Styringsstruktur i et aksjeselskap

Hvem: Aksjeeierne. Hver aksje gir som hovedregel én stemme, men vedtektene kan bestemme noe annet.

Når: Ordinær generalforsamling avholdes innen seks måneder etter regnskapsårets slutt. Ekstraordinær innkalles av styret, eller av aksjonærer som representerer minst 10 % av aksjekapitalen.

Bestemmer: Vedtektsendringer, valg av styre, godkjenning av årsregnskap, utbytte, kapitalendringer, fusjon, fisjon og oppløsning. Kan instruere styret og omgjøre styrets beslutninger.

Kan ikke: Gripe inn i den daglige driften, eller fatte vedtak som gir noen aksjeeier urimelig fordel på andres bekostning.

Hvem: Styremedlemmer valgt av generalforsamlingen. Styreleder har ofte dobbeltstemme ved stemmelikhet.

Hvordan: Beslutter samlet i styremøter med alminnelig flertall. Et enkelt styremedlem har ingen selvstendig beslutningsmyndighet uten konkret fullmakt.

Bestemmer: Strategi, budsjett, organisering. Ansetter og avsetter daglig leder. Avgjør saker av uvanlig art eller stor betydning — store investeringer, oppkjøp, vesentlige omorganiseringer.

Plikt: Føre tilsyn med daglig ledelse, holde seg orientert om økonomisk stilling, sørge for forsvarlig organisering av virksomheten (asl. § 6-12).

Hvem: Ansatt av styret. Rapporterer til styret og deltar normalt på styremøter (uten stemmerett, med mindre vedkommende også er styremedlem).

Myndighet: Har selvstendig myndighet etter aksjeloven § 6-14 til å stå for den daglige ledelse. Denne myndigheten kommer fra loven, ikke fra styret.

Bestemmer: Kundebehandling, ordinære innkjøp, personalsaker, oppfølging av drift — alt som hører til det daglige.

Kan ikke: Avgjøre saker av uvanlig art eller stor betydning alene. Slike saker må forelegges styret. Styret kan også gi skriftlig instruks med konkrete beløpsgrenser eller andre rammer.