← Lover

Lov om helligdager og helligdagsfred

Lov · Barne- og familiedepartementet · i kraft 1995-02-24

Innholdsfortegnelse — 7 paragrafer

Lov om helligdager og helligdagsfred

§ 1. Lovens formål

For å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet, skal det være helligdagsfred i samsvar med reglene i denne lov.

§ 2. Helligdager

Følgende dager er helligdag:
  1. vanlige søndager,
  2. nyttårsdag (1. januar),
  3. skjærtorsdag (siste torsdag før første påskedag),
  4. langfredag (siste fredag før første påskedag),
  5. første påskedag (første søndag etter første fullmåne som inntreffer på eller etter 21. mars),
  6. annen påskedag (første mandag etter første påskedag),
  7. Kristi Himmelfartsdag (sjette torsdag etter første påskedag),
  8. første pinsedag (sjuende søndag etter første påskedag),
  9. annen pinsedag (første mandag etter første pinsedag),
  10. første juledag (25. desember),
  11. annen juledag (26. desember).

§ 3. Helligdagsfred

På helligdag fra kl 00 til kl 24 samt påske-, pinse- og julaften etter kl 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm.
Ved kirke eller gudstjenestested er det mens helligdagsfreden varer ikke tillatt å forstyrre gudstjenesten med unødig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet.

§ 4. Offentlige arrangementer

På helligdag mellom kl 06 og kl 13 er det ikke tillatt å arrangere eller holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner.
Forbudet i første ledd skal ikke være til hinder for:
  1. Arrangementer i regi av tros- og livssynssamfunn.
  2. Utstillinger av kunstnerisk, vitenskapelig eller opplysende art.
  3. Sportsarrangementer som ikke er beregnet på å samle tilskuere eller som er så tidkrevende at det er nødvendig å starte før kl 13. Regelen her gjelder ikke motorrace på bane, flygestevner, travløp, galoppløp, veddeløp og profesjonelle sportskonkurranser og sportsstevner.
  4. Arrangementer på 1. og 17. mai.
Når særlige grunner foreligger, kan politimesteren for den enkelte anledning tillate arrangement som ellers ville være forbudt etter denne paragraf. Politimesterens vedtak kan påklages til departementet.

§ 5. Salg fra faste utsalgssteder

På helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. På jul-, påske- og pinseaften skal de stenge kl. 16.
Dette gjelder ikke for
  1. utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm
  2. bensinstasjoner med en samlet salgsflate som ikke overstiger 150 kvm
  3. utsalgssteder på campingplasser i campingsesongen
  4. utsalgssteder på områder som etter vedtak av statsforvalteren regnes som typiske turiststeder, se sjette ledd
  5. salg fra serveringssted
  6. salg ved auksjon
  7. salg av utstilte gjenstander fra kunstgallerier og lignende
  8. salg fra tidsbegrensede utstillinger og varemesser som finner sted i lokaler som normalt ikke blir brukt til salgsvirksomhet
  9. utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler
  10. utsalgssteder som i det vesentlige selger lokale husflids- og suvenirvarer
  11. utsalgssteder i bygninger for inn- og utsjekking av passasjerer på lufthavner som har tillatelse til avgiftsfritt salg
  12. salg av varer i tilknytning til produksjonssteder mv. som er tilrettelagt for turisme.
Faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20.
Med salgsflate, se annet ledd nr. 1 og 2, menes gulvflaten i den delen av et utsalgssteds lokale hvor varer beregnet for salg til publikum er synlig utstilt. Lagerrom og oppholdsrom for personale medregnes ikke.
Utsalgssteder som nevnt i annet ledd nr. 1 og 2, og som ikke åpenbart oppfyller kravet om salgsflate, skal ved takst eller på annen tilfredsstillende måte kunne dokumentere salgsflatens størrelse. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig ved utsalgsstedet. Mangelfull dokumentasjon medfører at et utsalgssted ikke anses unntatt fra bestemmelsen i første ledd første punktum.
Statsforvalteren kan etter søknad fra kommunen ved forskrift bestemme at et område skal regnes som typisk turiststed, se annet ledd nr. 4, for hele året eller deler av året. Som typisk turiststed kan bare regnes område der salget i de aktuelle periodene hovedsakelig skjer til turister.
Statsforvalteren kan etter søknad gi dispensasjon fra paragrafen her når det foreligger særlige grunner. Avgjørelsen kan påklages til departementet.
Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling av paragrafen her.

Oppgaver denne loven gir det offentlige

Oppgavene i oppgaveregisteret som bygger på denne loven, og hvem som har dem. Oppgavene loven er hovedgrunnlaget for, står først i hver gruppe.

Staten 1

Turiststedsstatus for søndagsåpne butikkerLovpålagtStatsforvalteren

Behandle søknader om at et område skal regnes som turiststed, slik at butikker kan holde søndagsåpent i sesongen.

Ansvarlig
Statsforvalteren
Statens form
statsforvalter
Departement
Barne- og familiedepartementet
Lovgrunnlag
helligdagsfredloven § 5 sjette ledd
Andre organer
Kommunen (søker)
Kilde
lovdata.no
Kontrollert mot kilden
30.10.2026
Område
Næring, handel, konkurranse og forbruker

Meld fra om feil i denne oppgaven

Loven over tid

Versjonen før 2001 er ikke fritt tilgjengelig — kun hos Lovdata Pro.

6 endringer kunngjort siden 2001

Kunngjøringshistorikken dekker Norsk Lovtidend fra 2001 (Lovdata, NLOD 2.0).

Kilde: Lovdata (NLOD 2.0). Server-rendret med Rust/Leptos.