Norsk Lovtidend · Opprinnelig kunngjøring Som kunngjort

Forskrift om rammer for vannforvaltningen.

Kunngjort 19.12.2006 · LTI/forskrift/2006-12-15-1446 · Miljøverndepartementet

Forskrift om rammer for vannforvaltningen.

§ 1. (formål)

Formålet med denne forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene.

Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene, og sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet.

§ 2. (vedlegg)

Vedleggene til forskriften gjelder som en del av forskriften.

§ 3. (definisjoner)

I denne forskrift menes med:

Vannforekomst: En avgrenset og betydelig mengde av overflatevann, som for eksempel innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller deler av disse, eller en avgrenset mengde grunnvann innenfor en eller flere akviferer.
Overflatevann: Kystvann, brakkvann og ferskvann, unntatt grunnvann.
Grunnvann: Vann under jordens overflate i den mettede sonen i grunnen.
Akvifer: En eller flere geologiske formasjoner med tilstrekkelig porøsitet og permeabilitet til at en betydelig mengde grunnvann kan strømme gjennom eller utvinnes.
Brakkvann: Vann i nærheten av elvemunninger der ferskvann og saltholdig sjøvann blandes slik at vannet blir noe saltholdig, men for øvrig bærer vesentlig preg av ferskvannstilførselen.
Kystvann: Saltvann fra grunnlinjen og inntil land eller ytre grense for brakkvann, likevel ut til den ytre grensen for territorialfarvannet med hensyn til kjemisk tilstand.
Sterkt modifisert vannforekomst: En forekomst av overflatevann som på grunn av fysiske endringer som følge av menneskelig virksomhet i vesentlig grad har endret karakter, og som er upekt som sterkt modifisert i medhold av § 5.
Kunstig vannforekomst: En forekomst av overflatevann som er skapt ved menneskelig virksomhet.
Drikkevann: Vann som er definert som drikkevann i forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften).
Økologisk tilstand: Uttrykk for tilstanden når det gjelder sammensetning og virkemåte for økosystemet i en forekomst av overflatevann, basert på klassifiseringen i vedlegg V.
Økologisk potensial: Uttrykk for mulig økologisk tilstand i en sterkt modifisert eller kunstig forekomst av overflatevann, basert på klassifiseringen i vedlegg V.
Kjemisk tilstand: Uttrykk for den kjemiske tilstanden i en forekomst av overflatevann eller grunnvann, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V og for forekomster av overflatevann også forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 17.
Kvantitativ tilstand: Uttrykk for i hvilken grad en forekomst av grunnvann er påvirket av direkte eller indirekte uttak.
Prioriterte stoffer: Stoffer som er identifisert som prioriterte stoffer på listen i vedlegg VIII.
Prioriterte farlige stoffer: Stoffer som er identifisert som prioriterte farlige stoffer på listen i vedlegg VIII.
Nedbørfelt: Landareal med avrenning til ett bestemt utløpspunkt i elv, innsjø, fjord eller i hav.
Vannregion: Ett eller flere tilstøtende nedbørfelt med tilhørende grunnvann og kystvann som til sammen utgjør en hensiktsmessig forvaltningsenhet slik det framgår av § 20.
Vannområde: Avgrenset del av en vannregion som består av ett enkelt, deler av eller flere nedbørfelt med tilhørende grunnvann og eventuelt kystvann.
Beskyttet område: Område som skal inngå i registeret som skal opprettes i henhold til § 16 og vedlegg IV.
Hydromorfologiske egenskaper: Vannmengde og variasjon i vannføring og vannstand, samt bunnforhold og vannforekomstens fysiske beskaffenhet.

§ 4. (miljømål for overflatevann)

Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemiske tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V, og når det gjelder kjemisk tilstand også oppfylle kravene i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 17.

§ 5. (miljømål for kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster)

Tilstanden i kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster skal beskyttes mot forringelse og forbedres med sikte på at vannforekomstene skal ha minst godt økologisk potensial og god kjemisk tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V.

En forekomst av overflatevann kan utpekes som kunstig eller sterkt modifisert dersom de endringer i vannforekomstens hydromorfologiske egenskaper som er nødvendige for å oppnå god økologisk tilstand, ville ha vesentlige negative innvirkninger på

miljøet generelt,
skipsfart, havneanlegg eller rekreasjon,
aktiviteter som krever magasinering, overføring og fraføring av vann, for eksempel drikkevannsforsyning, elektrisitetsproduksjon eller vanning,
flomvern, drenering, eller
annen tilsvarende viktig bærekraftig virksomhet, og

de samfunnsnyttige formålene den kunstige eller sterkt modifiserte vannforekomsten tjener, på grunn av manglende teknisk gjennomførbarhet eller uforholdsmessig store kostnader, ikke med rimelighet kan oppnås med andre midler som miljømessig er vesentlig bedre.

En slik utpeking, og begrunnelsen for den, skal nevnes spesielt i forvaltningsplanen for vannregionen som kreves i henhold til § 26 og revurderes hvert sjette år.

§ 6. (miljømål for grunnvann)

Tilstanden i grunnvann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes og balansen mellom uttak og nydannelse sikres med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god kjemisk og kvantitativ tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V.

§ 7. (miljømål for prioriterte stoffer)

Det skal gjennomføres nødvendige tiltak med sikte på gradvis reduksjon av forurensning fra prioriterte stoffer til vann. Det skal gjennomføres nødvendige tiltak med sikte på stans i utslippene av prioriterte farlige stoffer til vann.

§ 8. (frister for å nå miljømålene)

Miljømålene i § 4 – § 6 skal i utgangspunktet nås innen seks år etter at første forvaltningsplan har trådt i kraft.

Hvis vesentlige kostnader eller andre tungtveiende hensyn vanskeliggjør oppfyllelse av miljømålene innen fristen i første ledd, kan det for vannområder som tas med i første planperiode, jf. § 30, likevel besluttes at fristen for å nå målsettingene utsettes til neste planperiode.

Tiltak for å nå målene i § 7 skal iverksettes umiddelbart. Målsettingen i § 7 annet punktum skal nås senest innen utgangen av 2020.

§ 9. (utsatte frister for å nå miljømålene)

Fristene i § 8 første og annet ledd kan forlenges med inntil 12 år, forutsatt at det ikke forekommer ytterligere forringelse av tilstanden i den berørte vannforekomsten og minst ett av følgende forhold gjør seg gjeldende:

forbedringene kan av tekniske årsaker ikke gjennomføres innen fristen,
det ville være uforholdsmessig kostnadskrevende å gjennomføre forbedringen innen fristen, eller
det foreligger slike naturforhold at en forbedring av vannforekomsten innen fristen ikke lar seg gjennomføre.

Ytterligere fristforlengelse ut over det som følger av første ledd, kan bare gis dersom det foreligger slike naturforhold at miljømålene i § 4 – § 6 ikke kan oppfylles.

§ 10. (mindre strenge miljømål)

Når en vannforekomst er så påvirket av menneskelig virksomhet at det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målene i § 4 – § 6, kan det fastsettes mindre strenge miljømål dersom følgende vilkår er oppfylt:

de miljømessige og samfunnsøkonomiske behov som denne menneskelige virksomheten tjener, ikke uten uforholdsmessige kostnader kan oppfylles på andre måter som er miljømessig vesentlig gunstigere,
det sikres en høyest mulig tilstand for overflatevann og grunnvann gitt de store påvirkningene som er til stede, og
det ikke forekommer ytterligere forringelse av tilstanden i den berørte vannforekomsten.

§ 11. (midlertidige endringer)

Tilstanden i vannforekomstene kan midlertidig forringes på grunn av naturlige omstendigheter eller midlertidige endringer som ikke med rimelighet kunne forutses.

Alle praktisk gjennomførbare tiltak skal treffes for å forhindre ytterligere forringelse av tilstanden og for å unngå forringelse av tilstanden i andre vannforekomster som ikke er berørt av disse omstendighetene.

§ 12. (ny aktivitet eller nye inngrep)

Ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst kan gjennomføres selv om dette medfører at miljømålene i § 4 – § 6 ikke nås eller at tilstanden forringes, dersom dette skyldes

nye endringer i de fysiske egenskapene til en overflatevannforekomst eller endret nivå i en grunnvannsforekomst, eller
ny bærekraftig aktivitet som medfører forringelse i miljøtilstanden i en vannforekomst fra høy tilstand til god tilstand.

I tillegg må følgende vilkår være oppfylt:

alle praktisk gjennomførbare tiltak settes inn for å begrense negativ utvikling i vannforekomstens tilstand,
samfunnsnytten av de nye inngrepene eller aktivitetene skal være større enn tapet av miljøkvalitet, og
hensikten med de nye inngrepene eller aktivitetene kan på grunn av manglende teknisk gjennomførbarhet eller uforholdsmessig store kostnader, ikke med rimelighet oppnås med andre midler som miljømessig er vesentlig bedre.

§ 13. (forholdet til andre miljøbestemmelser)

Hvis det i eller i medhold av annet regelverk er fastsatt strengere krav, utslippsgrenser, utfasingsmål, mål for beskyttelse eller lignende, enn det som følger av denne forskriften, skal den strengeste bestemmelsen legges til grunn.

§ 14. (forholdet til forvaltningsplan)

Det skal tas inn en nærmere begrunnelse i forvaltningsplanen, jf. § 26, dersom det

bestemmes at en vannforekomst regnes som kunstig eller sterkt modifisert,
fastsettes utsatte frister,
fastsettes mindre strenge miljømål,
forekommer midlertidige endringer eller
det er planlagt ny aktivitet eller nye inngrep.

Dersom det fastsettes utsatte frister, skal forvaltningsplanen i tillegg angi den forventede tidsplanen for gjennomføring og en oppsummering av hvilke tiltak som er nødvendig for å nå miljømålene. Der ny aktivitet eller nye inngrep er gjennomført i planperioden, skal begrunnelsen for dette gjengis i neste forvaltningsplan.

§ 15. (karakterisering, vurdering av miljøpåvirkning og økonomisk analyse)

Innen utgangen av 2007 skal

vannforekomstene være identifisert, karakterisert og analysert i samsvar med vedlegg II,
betydningen av menneskeskapte påvirkninger av vannforekomstene være vurdert og
en økonomisk analyse være utarbeidet i samsvar med vedlegg III.

Analysene og vurderingene skal revurderes og om nødvendig oppdateres senest innen to år før nytt tiltaksprogram og ny forvaltningsplan skal tre i kraft.

§ 16. (register over beskyttede områder)

Det skal innen utgangen av 2009 opprettes et register over beskyttede områder.

Registeret over beskyttede områder skal fortløpende vurderes og oppdateres.

§ 17. (vann som brukes til uttak av drikkevann)

Alle vannforekomster innenfor vannregionen som brukes til uttak av drikkevann og hvor uttaket er mer enn 10 m³ vann per dag i gjennomsnitt eller forsyner flere enn 50 personer, skal registreres i samsvar med vedlegg IV. Dette gjelder også vannforekomster som er tiltenkt slik bruk i fremtiden.

Vannforekomster identifisert som drikkevannskilder etter denne bestemmelsen skal beskyttes mot forringelse av kvaliteten, slik at omfanget av rensing ved produksjon av drikkevann reduseres.

§ 18. (overvåkningsprogram)

Det skal innen utgangen av 2007 foreligge tilstrekkelige regionale programmer som gir en helhetlig overvåkning av tilstanden i vannforekomstene.

Programmene skal omfatte relevante økologiske, kjemiske, kvantitative og fysiske parametere i vannforekomstene, i samsvar med vedlegg II og V.

For områder avsatt til uttak av drikkevann og vernede naturtyper og arter som inngår i register for beskyttede områder etter § 16, kreves overvåkning basert på grunnlaget for beskyttelse.

§ 19. (utsatt gjennomføring i første planperiode)

For vannområder som det i henhold til § 30 ikke planlegges for i første planperiode, kan fristen for å gjennomføre oppgavene angitt i § 15 utsettes til senest utgangen av 2009 og oppgavene i § 18 til senest utgangen av 2011.

§ 20. (vannregioner og vannregionmyndigheter)

Landet er delt inn i følgende vannregioner, jf. nærmere angivelse i vedlegg I, med følgende vannregionmyndighet i den enkelte region:

Oslo og Glommaregionen: Fylkesmannen i Østfold
Buskerud, Vestfold og Telemarksregionen: Fylkesmannen i Buskerud
Agder og Rogalandsregionen: Fylkesmannen i Vest-Agder
Hordaland og Sogn og Fjordaneregionen: Fylkesmannen i Hordaland
Møre og Romsdalregionen: Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Trøndelagsregionen: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Nordlandsregionen: Fylkesmannen i Nordland
Tromsregionen: Fylkesmannen i Troms
Finnmarksregionen: Fylkesmannen i Finnmark.

§ 21. (vannregionmyndighetens ansvar)

Vannregionmyndigheten skal koordinere arbeidet med å gjennomføre oppgavene som følger av denne forskriften i henhold til tidsfristene som er angitt. Dette innebærer blant annet å legge til rette for arbeidet som skal utføres, følge opp myndigheter som har oppgaver i henhold til forskriften, gjennomføre egne oppgaver og samordne de ulike bidragene. Dette skal skje i nært samarbeid med vannregionutvalget.

§ 22. (vannregionutvalg)

Vannregionmyndigheten skal innenfor den enkelte vannregion opprette et vannregionutvalg under ledelse av vannregionmyndigheten. Vannregionutvalget skal være sammensatt av representanter for berørte sektormyndigheter, fylkesmannsembeter, fylkeskommuner og kommuner. Representanter for berørte rettighetshavere og private og allmenne brukerinteresser skal være nært knyttet til vannregionutvalget gjennom en referansegruppe.

Sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner har innenfor sine ansvarsområder ansvar for å utrede forslag til tiltak, samt å utrede premissene for fastsettelse av miljømål.

§ 23. (organisering av arbeidet i vannregionen)

Vannregionmyndigheten kan i samarbeid med vannregionutvalget der det er hensiktsmessig, dele hele eller deler av vannregionen i vannområder. Ved inndeling i vannområder skal det tas utgangspunkt i de naturgitte forhold, som hele eller deler av nedbørfelt, fjorder og kystområder. I tillegg skal det legges vekt på eksisterende samarbeidsformer mellom kommuner, regionale myndigheter og andre interesser, forventede utfordringer og allerede igangsatte tiltak.

Arbeidet som utføres i et vannområde fastsatt i henhold til første ledd, herunder bidrag til å karakterisere vannforekomster og vurdere tiltak, skal gjennomføres med sikte på å kunne inngå i arbeidet på vannregionnivå i henhold til denne forskriften.

Vannregionmyndigheten gir i nødvendig utstrekning rammer og veiledning for organisering og gjennomføring av arbeidet i vannområdet, og legger til rette for at dette skjer på en faglig forsvarlig måte og innenfor fastsatte frister.

Forslag til inndeling i vannområder skal inngå som en del av planprogrammet for utarbeidelse av forvaltningsplan.

§ 24. (miljømål)

Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget utarbeide miljømål for den enkelte vannforekomst.

Miljømålene skal utarbeides i samsvar med bestemmelsene i denne forskriften og i overensstemmelse med de føringer som er gitt på rikspolitisk nivå og gjennom rikspolitiske retningslinjer gitt i medhold av plan- og bygningslovens § 17-1. Utarbeidelsen skal ta utgangspunkt i gjennomførte karakteriseringer og analyser, jf. § 15 og tiltaksvurderinger, jf. § 25.

§ 25. (tiltaksprogram)

Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget utarbeide et tiltaksprogram for den enkelte vannregion. Tiltaksprogrammet skal være sektorovergripende og skal bygge på gjennomførte analyser og vurderinger. Tiltaksprogrammet skal være i overensstemmelse med de føringer som er gitt på rikspolitisk nivå og gjennom rikspolitiske retningslinjer gis medhold av plan- og bygningsloven § 17-1.

Tiltaksprogrammet skal oppsummere alle relevante tiltak som er fastsatt i eller i medhold av gjeldende lover og forskrifter, herunder regelverk angitt i vedlegg VI.

Tiltaksprogrammet skal dessuten omfatte alle relevante typer av tiltak som i tillegg foreslås for å oppfylle miljømålene.

Tiltaksprogrammet skal blant annet omfatte:

tiltak til beskyttelse og forbedring av tilstanden i vannforekomstene,
tiltak som skal bidra til en effektiv og bærekraftig vannforvaltning, der det tas hensyn til analysen som er gjennomført i samsvar med § 15,
tiltak for å ivareta behov for og krav til drikkevann og annen vannforsyning, beskytte drikkevannskilder og redusere behovet for vannbehandling til drikkevannsformål,
tiltak for å sikre gradvis reduksjon og om relevant opphør av utslipp og annen tilførsel av prioriterte stoffer,
kontroll med uttak av ferskvann og grunnvann og magasinering av overflatevann,
kontroll med, forebygging av, og om relevant, forbud mot utslipp fra punktkilder og diffuse kilder som kan forårsake forurensning i vann,
tiltak for å sikre at de hydromorfologiske forholdene oppfyller miljømålene.

Det skal foreligge overslag over kostnadene ved og angivelse av det rettslige grunnlaget for å gjennomføre de tiltak som inngår i tiltaksprogrammet.

Vedtak om gjennomføring av enkelttiltak som inngår i tiltaksprogrammet treffes av ansvarlig myndighet etter relevant lovgivning.

Dersom resultatet av overvåkning eller andre data indikerer at det fastsatte miljømål i en vannforekomst ikke vil bli oppnådd, skal årsaken til dette søkes klarlagt og nye tiltak vurderes.

Tiltaksprogrammet skal foreligge senest innen utgangen av 2009. Programmet skal revurderes og om nødvendig oppdateres hvert sjette år. Tiltakene skal være operative senest tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt.

§ 26. (forvaltningsplan)

Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget utarbeide utkast til forvaltningsplan for vannregionen.

Forvaltningsplanen skal utarbeides i samsvar med vedlegg VII og blant annet

angi miljømål for vannforekomstene,
sammenfatte karakteristika i vannregionen,
gi en analyse av menneskeskapte påvirkninger i vannregionen,
gi en oversikt over beskyttede områder,
gjøre rede for overvåkning og resultatene av denne,
sammenfatte tiltaksprogrammet.

Forvaltningsplanen kan suppleres med mer detaljerte programmer og planer for deler av vannregionen, sektorer, problemer eller typer vann.

Vannregionmyndigheten skal arbeide for at det oppnås enighet om utkast til forvaltningsplan i vannregionutvalget. Eventuell uenighet kan kreves gjengitt i planutkastet. Ved behov kan spørsmål også kreves avklart på sentralt nivå.

Departementet kan gi nærmere retningslinjer om utforming av forvaltningsplaner og om frist for å oversende planutkastet til berørte fylkesting.

§ 27. (offentlig deltakelse og informasjon)

Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget tilrettelegge for at alle interesserte gis anledning til å delta aktivt i gjennomføringen av denne forskriften og særlig ved utarbeidelse, revisjon og oppdatering av forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer. På forespørsel skal det i samsvar med miljøinformasjonsloven gis tilgang til bakgrunnsdokumenter og opplysninger som er brukt ved utarbeidelsen av forvaltningsplaner.

§ 28. (høring)

Vannregionmyndigheten skal sørge for at

framdriftsplan og arbeidsprogram (planprogram) for utarbeidelse av forvaltningsplan sendes på offentlig høring senest tre år før ny forvaltningsplan skal tre i kraft,
foreløpig oversikt over vesentlige spørsmål vedrørende vannforvaltningen i en vannregion sendes på offentlig høring senest to år før ny forvaltningsplan skal tre i kraft, og
utkast til forvaltningsplan sendes på offentlig høring senest ett år før ny forvaltningsplan skal tre i kraft.

Høringsfristen skal være minst 6 måneder.

§ 29. (vedtak av forvaltningsplaner)

Forvaltningsplanen skal vedtas som fylkesdelplan etter plan- og bygningsloven, jf. plan- og bygningsloven § 19-4.

Vannregionmyndigheten oversender utkastet til forvaltningsplan for vannregionen til berørte fylkeskommuner. Planen vedtas i de fylkesting hvis område blir berørt.

Forvaltningsplanen skal legges fram for Kongen til godkjenning. I oversendelsen til departementet skal det fremgå om det er gjort endringer i forhold til planutkastet og begrunnelsen for eventuelle endringer. I samband med godkjenning kan Kongen fastsette slike endringer i planen som finnes påkrevd ut fra hensynet til rikspolitiske interesser.

Forvaltningsplanen skal godkjennes første gang senest innen utgangen av 2009 og skal deretter revurderes og om nødvendig oppdateres hvert sjette år.

Godkjente forvaltningsplaner skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet og være retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen.

§ 30. (første planperiode)

For første planperiode, som løper fra første tiltaksprogram og forvaltningsplan trer i kraft innen utgangen av 2009 og fram til utgangen av 2015, kan vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget beslutte at tiltaksprogrammet og forvaltningsplanen bare skal omfatte utvalgte vannområder innenfor vannregionen. Første planperiode skal minst omfatte nedbørfelt som strekker seg inn på en annen EØS-stats territorium og som har betydelig utstrekning eller er betydelig påvirket i begge stater, og ellers utvalgte vannområder der en foreløpig vurdering tilsier at det foreligger betydelige miljøutfordringer eller brukerkonflikter. Første planperiode skal minimum omfatte ett vannområde i hver vannregion. Departementet kan gi nærmere retningslinjer om første planperiode.

§ 31. (internasjonale vannregioner innenfor EØS-området)

Når et nedbørfelt strekker seg inn på en annen EØS-stats territorium, skal den aktuelle vannregionen defineres som en internasjonal vannregion. Vannregionmyndigheten skal samarbeide med den ansvarlige myndigheten i den tilgrensende EØS-staten med sikte på å etablere felles løsninger, slik at ønsket miljøtilstand kan oppnås for hele nedbørfeltet.

Vannregionmyndigheten skal sørge for å utveksle relevant informasjon med den ansvarlige myndigheten i den tilgrensende EØS-staten. Tiltaksprogrammer og forvaltningsplaner for det berørte nedbørfeltet skal så vidt mulig være samsvarende i de tilgrensende EØS-statene.

Reglene om offentlig informasjon og høring gjelder i denne forbindelse tilsvarende overfor den ansvarlige myndigheten i den tilgrensende EØS-staten.

§ 32. (internasjonalt samarbeid utenfor EØS-området)

Når et nedbørfelt strekker seg utenfor EØS-området, skal det tas initiativ til internasjonalt samarbeid med sikte på å oppnå ønsket miljøtilstand for hele nedbørfeltet.

§ 33. (endring av forskriften)

Forskriften kan endres av Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet.

Vedlegg VIII kan endres av Statens forurensningstilsyn.

§ 34. (ikrafttredelse)

Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2007.

Vedlegg I. Vannregioner

Vannregionene omfatter 247 vannområder som drenerer til norsk hav og 15 vannområder som drenerer til Finland og Sverige. Vannregionene omfatter vassdragene med grunnvann og tilhørende kystområde som vist i tabell 1 nedenfor.

Inndelingen i vannregioner er også vist i figur 1. Vannregionene er i de marine områdene avgrenset til grunnlinjen og til riksgrensen mot våre naboland.

Tabell 1. Avgrensing og beskrivelse av vannregionene

Vannregion	Beskrivelse	Vannregion-myndighet
1. Glomma-regionen, inkludert Oslo-området	Hedmark, deler av Sør-Trøndelag, største delen av Oppland, Oslo og Akershus. Østfold – Haldenvassdraget, Glomma med Gudbrandsdalslågen, Vansjø/Hobøl, Østfoldkysten, «små»-vassdragene som drenerer til Indre Oslofjord og deler av Breiangen.	Fylkesmannen i Østfold
2. Buskerud/Vestfold/Telemark	Deler av Oppland, Buskerud, Vestfold og største delen av Telemark. Hele Drammensvassdraget med Etna/Dokka, Begna, Hallingdal og Eggedøla-Simoa, Drammensfjorden, Skiensvassdraget, Kragerøvassdraget, Vestfoldkysten og Telemarkskysten.	Fylkesmannen i Buskerud
3. Agderfylkene og Rogaland	Deler av Telemark, Aust- og Vest-Agder, og Rogaland med små justeringer. Fra Gjerstadelva til Sira og fra Bjerkreim til Karmøy. Sørlandskysten og Rogalandskysten.	Fylkesmannen i Vest-Agder
4. Hordaland og Sogn og Fjordane	Hordaland og Sogn og Fjordane med små justeringer. Fra Etnevassdraget til Masfjorden, og fra Sognesjøen til Sildegapet. Hordalandskysten og Sogn og Fjordanekysten.	Fylkesmannen i Hordaland
5. Møre og Romsdal	Møre og Romsdal med små justeringer. Fra Vannylven til Trondheimsleia, Møre og Romsdalskysten.	Fylkesmannen i Møre og Romsdal
6. Trøndelags-fylkene	Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag med små justeringer. Fra Hitra til Osen, fra Stjørdalsvassdraget til Vikna, Trøndelagskysten.	Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
7. Nordlands-regionen	Nordland med små justeringer. Fra Åbjøra til Andøya, Nordlandskysten	Fylkesmannen i Nordland
8. Troms-regionen	Troms med små justeringer. Fra Grytøya til Kvænangen, Tromskysten.	Fylkesmannen i Troms
9. Finnmarks-regionen	Finnmark med små justeringer. Fra Loppa til Grense Jakobselv, Finnmarkskysten.	Fylkesmannen i Finnmark

Figur 1.

Vedlegg II. Karakterisering

1. Overflatevann

1.1 Karakterisering av typer av forekomster av overflatevann

Beliggenheten og grensene til forekomster av overflatevann skal identifiseres og det skal foretas en første karakterisering av alle slike forekomster i samsvar med metodikken nedenfor. Forekomster av overflatevann kan grupperes sammen med henblikk på denne første karakteriseringen.

Forekomster av overflatevann innen vannregionen skal plasseres i en av følgende kategorier av overflatevann: Elv, innsjøer, brakkvann eller kystvann, eller som kunstige vannforekomster eller sterkt modifiserte vannforekomster.
For hver kategori av overflatevann skal de relevante forekomster av overflatevann innen vannregionen inndeles etter type.
Overflatevannforekomstene innen hver vannregion inndeles i typer ved hjelp av verdiene for de obligatoriske faktorene og for de valgfrie faktorer, eller kombinasjoner av faktorer, som kreves for å sikre at typespesifikke biologiske referanseforhold kan utledes med pålitelighet.
For kunstige og sterkt modifiserte forekomster av overflatevann skal inndelingen foretas i samsvar med faktorene til den kategorien av overflatevann som ligner mest på den aktuelle sterkt modifiserte eller kunstige vannforekomsten.
Det skal oversendes til sentrale myndigheter ett eller flere kart (i et GIS-format) over økoregioner og den geografiske fordelingen til vanntypene.

1.1.1 Elver

Karakterisering	Fysiske og kjemiske faktorer som bestemmer egenskapene til elva eller delen av elva og dermed biologisk populasjonsstruktur og -sammensetning
Obligatoriske faktorer	høyde
	breddegrad
	lengdegrad
	geologi
	størrelse
Valgfrie faktorer	oppstrømsareal
	strømningsenergi (funksjon av strømning og helning)
	gjennomsnittlig vannbredde
	gjennomsnittlig vanndybde
	gjennomsnittlig helningsgrad (fallhøyde)
	hovedelvebunnens form og profil
	middelvannføring
	dalform
	partikulær stofftransport
	syrenøytraliserende kapasitet (anc)
	gjennomsnittlig sammensetning av bunnsubstratet
	klorid
	vanntemperatur
	variasjon i lufttemperatur
	gjennomsnittlig lufttemperatur
	nedbør

1.1.2 Innsjøer

Karakterisering	Fysiske og kjemiske faktorer som bestemmer egenskapene til innsjøen og dermed biologisk populasjonsstruktur og -sammensetning
Obligatoriske faktorer	høyde
	breddegrad
	lengdegrad
	dybde
	geologi
	størrelse
Valgfrie faktorer	gjennomsnittlig vanndybde
	innsjøens form
	oppholdstid
	vanntemperatur (jf. elver)
	gjennomsnittlig lufttemperatur
	variasjon i lufttemperatur
	sirkulasjonsegenskaper (f.eks. monomiktisk, dimiktisk, polymiktisk)
	syrenøytraliserende kapasitet (ANC)
	bakgrunnstilstand for næringsstoffer (naturtilstand)
	gjennomsnittlig sammensetning av bunnsubstratet
	variasjon i vannstandsnivå

1.1.3 Brakkvann

Karakterisering	Fysiske og kjemiske faktorer som bestemmer egenskapene til brakkvann og dermed biologisk populasjonsstruktur og -sammensetning
Obligatoriske faktorer	breddegrad
	lengdegrad
	tidevannsforskjell
	saltholdighet
Valgfrie faktorer	dybde
	strømningshastighet
	bølgeeksponering
	oppholdstid
	gjennomsnittlig vanntemperatur
	blandingsegenskaper
	turbiditet
	gjennomsnittlig sammensetning av bunnsubstratet
	form
	variasjon i vanntemperatur

1.1.4 Kystvann

Karakterisering	Fysiske og kjemiske faktorer som bestemmer egenskapene til kystvannet og dermed biologisk populasjonsstruktur og -sammensetning
Obligatoriske faktorer	breddegrad
	lengdegrad
	tidevannsforskjell
	saltholdighet
Valgfrie faktorer	strømningshastighet
	bølgeeksponering
	gjennomsnittlig vanntemperatur
	sirkulasjonsegenskaper
	turbiditet
	oppholdstid (i innestengte bukter)
	gjennomsnittlig sammensetning av bunnsubstratet
	variasjon i vanntemperatur
	dyp

1.2 Fastsettelse av typespesifikke referanseforhold for typer av overflatevannforekomster

For hver type overflatevannforekomst som beskrives i samsvar med nr. 1.1, skal det fastsettes typespesifikke hydromorfologiske og fysisk-kjemiske vilkår som representerer verdiene for de hydromorfologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementene angitt i nr. 1.1 i vedlegg V for typen overflatevannforekomst ved svært god økologisk tilstand som definert i den relevante tabellen i nr. 1.2 i vedlegg V. Det fastsettes typespesifikke biologiske referanseforhold som representerer verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt i nr. 1.1 i vedlegg V for typen overflatevannforekomst med svært god økologisk tilstand som definert i den relevante tabellen i nr. 1.2 i vedlegg V.
Ved anvendelse av framgangsmåten fastsatt i dette nummer på sterkt modifiserte eller kunstige overflatevannforekomster skal henvisninger til svært god økologisk tilstand leses som henvisninger til maksimalt økologisk potensial som definert i tabell 1.2.5 i vedlegg V. Verdiene for maksimalt økologisk potensial for en vannforekomst skal revideres hvert sjette år.
Typespesifikke vilkår for formålene i nr. i) og ii) og typespesifikke biologiske referanseforhold kan bygge på målte verdier, eller på modellering, eller kan utledes ved en kombinasjon av disse metodene. Dersom det ikke er mulig å bruke disse metodene, kan landene utvise skjønn for å fastsette slike vilkår. Ved definisjon av svært god økologisk tilstand med hensyn til konsentrasjoner av bestemte syntetiske forurensende stoffer er deteksjonsgrensene de som kan oppnås ved hjelp av tilgjengelig teknikk på tidspunktet for fastsettelse av typespesifikke vilkår.
For typespesifikke biologiske referanseforhold som baserer seg på måleverdier, skal landene utvikle et referansenettverk for hver type overflatevannforekomst. Nettverket skal inneholde tilstrekkelig mange referansesteder med svært god tilstand til å gi tilstrekkelig høy grad av pålitelighet for verdiene for referanseforholdene, gitt variasjonen i verdiene til kvalitetselementene som tilsvarer svært god økologisk tilstand for typen overflatevannforekomst og modelleringsteknikkene som anvendes i henhold til nr. v).
Modellbaserte typespesifikke biologiske referanseforhold kan utledes ved hjelp av prognosemodeller eller metoder som baserer seg på historiske data. Metodene skal benytte historiske, paleontologiske og andre tilgjengelige data, og skal gi tilstrekkelig pålitelighet for verdiene for referanseforholdene til å sikre at referanseforholdene som utledes, er konsistente og gyldige for hver type overflatevannforekomst.
Dersom det ikke er mulig å fastsette pålitelige typespesifikke referanseforhold for et kvalitetselement i en type overflatevannforekomst på grunn av høy grad av naturlig variasjon i elementet, og dette ikke bare skyldes årstidsvariasjon, kan elementet utelates fra vurderingen av økologisk tilstand for typen overflatevannforekomst. Ved slike omstendigheter skal årsaken til utelatelsen angis i forvaltningsplanen for vannregionen.

1.3 Identifisere belastninger

Opplysninger om type og omfang av vesentlige menneskeskapte belastninger som forekomster av overflatevann i hver vannregion kan bli utsatt for skal samles inn og oppbevares. Dette gjelder særlig følgende opplysninger:

Vurdering og identifikasjon av betydelig punktkildeforurensning fra tettbebyggelse-, industri- og landbruksanlegg og andre anlegg og virksomheter, basert bl.a. på opplysninger innsamlet i henhold til

forskrift om begrensning av forurensning kapittel 15 B om rensing av avløpsvatn, vedlegget artikkel 15 og 17,
forskrift om begrensning av forurensning § 36-9 og § 36-13,

og for den første forvaltningsplanen for vannregionen:

forskrift om begrensning av forurensning kapittel 17, herunder vedlegg I artikkel 11.

Vurdering og identifikasjon av vesentlig forurensning fra diffuse kilder fra tettbebyggelse-, industri- og landbruksanlegg og andre anlegg og virksomheter, basert bl.a. på opplysninger innsamlet i henhold til

forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav del III,
forskrift om gjødselplanlegging
forskrift om plantevernmidler,
forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter,

og med henblikk på den første forvaltningsplanen for vannregionen:

forurensningsforskriften kapittel 17, herunder vedlegg I artikkel 11.

Vurdering og identifikasjon av betydelige uttak av vann til tettbebyggelse-, industri- og landbruksformål og andre formål, herunder årstidsvariasjoner og samlet årlig etterspørsel, og tap av vann i distribusjonssystemer.

Vurdering og identifikasjon av virkningen av betydelig regulering av vannføring, herunder overføring og omledning av vann, på strømningsforhold og vannbalanse.

Identifikasjon av betydelige morfologiske endringer i vannforekomster.

Vurdering og identifikasjon av andre vesentlige menneskeskapte påvirkninger på tilstanden for overflatevann.

Vurdering av arealbruksmønstre, herunder identifikasjon av viktigste tettbebyggelse-, industri- og landbruksarealer samt eventuelt fiskeri- og skogsområder.

1.4 Vurdering av miljøvirkninger

Det skal vurderes hvor påvirkelig overflatevannforekomstenes tilstand er for belastningene nevnt ovenfor.

Opplysningene innsamlet i tråd med beskrivelsen ovenfor og eventuelle andre opplysninger skal brukes, herunder eksisterende miljøovervåkningsdata, til å vurdere risikoen for at forekomster av overflatevann innen vannregionen ikke vil oppfylle miljømålene. Det kan brukes modelleringsteknikker til hjelp ved vurderingen.

Vannforekomster som anses å være i risikosonen for ikke å kunne nå miljømålene, skal eventuelt karakteriseres ytterligere for å optimalisere utformingen av overvåkningsprogram og tiltaksprogram.

2. Grunnvann

2.1 Første karakterisering

Det skal foretas en første karakterisering av alle grunnvannsforekomster for å vurdere bruken og i hvilken grad de er i risikosonen for ikke å kunne nå miljømålene for hver grunnvannsforekomst. Grunnvannsforekomster kan grupperes sammen med henblikk på den første karakteriseringen. I denne analysen kan det benyttes eksisterende hydrologiske, geologiske og pedologiske data samt data om arealbruk, utslipp, uttak m.m., men følgende skal identifiseres:

grunnvannsforekomsten(e)s beliggenhet og grenser,
belastningen som grunnvannsforekomsten(e) kan bli utsatt for, herunder
- diffuse forurensningskilder,
- punktkilder for forurensning,
- uttak,
- kunstig infiltrasjon,
karakteristikk av de overliggende lagene i nedbørfeltet som grunnvannet får vann fra,
grunnvannsforekomster som økosystemer i overflatevann, eller terrestriske økosystemer, er direkte avhengig av.

2.2 Ytterligere karakterisering

Etter denne første karakteriseringen skal det foretas en ytterligere karakterisering av grunnvannsforekomster eller grupper av grunnvannsforekomster som anses å være utsatt, slik at det kan foretas en mer presis vurdering av risikoens betydning og bestemmes hvilke tiltak som må tas med i tiltaksprogrammet. Denne beskrivelsen skal dermed omfatte relevante opplysninger om virkningen av menneskelig virksomhet og eventuelt opplysninger om

grunnvannsforekomstens geologiske egenskaper, herunder utbredelsen og typen av geologiske enheter,
grunnvannsforekomstens hydrogeologiske egenskaper, herunder hydraulisk ledningsevne, porøsitet og type av grunnvannsforekomst,
karakteristikk av overliggende avsetninger og jordsmonn i nedbørfeltet som grunnvannsforekomsten mates fra, herunder tykkelse, porøsitet, hydraulisk ledningsevne og absorberende egenskaper ved avsetninger og jordsmonn,
stratigrafisk karakteristikk (lagdelingsegenskaper) av grunnvannet i grunnvannsforekomsten,
en oversikt over tilknyttede overflatesystemer, herunder terrestriske økosystemer og forekomster av overflatevann som grunnvannsforekomsten er dynamisk forbundet med,
overslag over retninger og mengden av vannutveksling mellom grunnvannsforekomsten og tilknyttede overflatesystemer,
tilstrekkelige data til å beregne langsiktige gjennomsnittlig årlig nydannelse av grunnvann,
beskrivelse av grunnvannets kjemiske sammensetning, herunder angivelse av bidrag fra menneskelig virksomhet. Det kan brukes typologi for grunnvannskarakterisering når naturlig bakgrunnsnivå for disse grunnvannsforekomstene bestemmes.

2.3 Vurdering av virkningene av menneskelig virksomhet på grunnvannet

For grunnvannsforekomster som krysser grensen mellom to eller flere land, eller som på grunnlag av den første karakteriseringen i henhold til nr. 2.1 anses for å stå i fare for ikke å kunne nå miljømålene fastsatt for hver vannforekomst skal følgende opplysninger, der det er relevant, innsamles og oppbevares for hver grunnvannsforekomst:

beliggenheten til de steder i grunnvannsforekomsten som brukes til uttak av vann, unntatt
- steder for uttak av vann som gir under 10 m³ i gjennomsnitt per dag,
- steder for uttak av drikkevann som gir under 10 m³ i gjennomsnitt per dag eller forsyner færre enn 50 personer,
gjennomsnittlig uttak per år fra slike steder,
den kjemiske sammensetningen av vann som tas ut av grunnvannsforekomsten,
lokalisering av steder i grunnvannsforekomsten hvor det slippes ut vann,
utslippsmengden ved disse stedene,
den kjemiske sammensetningen i utslipp til grunnvannsforekomsten, og
arealbruk i nedbørfeltet eller -feltene som grunnvannsforekomsten mates fra, herunder forurensende stoffer og menneskeskapte endringer i selvmatingsegenskapene, slik som endring i tilførslene av regnvann og avrenning som følge av tette dekker, kunstig infiltrasjon, oppdemming eller drenering.

2.4 Vurdering av virkningene av endringer i grunnvannsstand

Det kan fastsettes lavere miljømål for enkelte grunnvannsforekomster ut fra en vurdering av vannforekomstens innvirkning på

overflatevann og tilhørende terrestriske økosystemer,
vannregulering, flomvern og drenering,
menneskeskapt utvikling.

2.5 Vurdering av virkningene av forurensning på grunnvannskvaliteten

Det kan for grunnvannsforekomster fastsettes mindre strenge miljømål, jf. § 10, dersom karakteriseringen viser at grunnvannet som følge av menneskelig virksomhet er så forurenset at det ikke er gjennomførbart eller uforholdsmessig dyrt å oppnå god kjemisk tilstand i grunnvannet.

Vedlegg III. Økonomisk analyse

Den økonomiske analysen skal inneholde tilstrekkelig detaljerte opplysninger (idet det tas hensyn til kostnadene forbundet med innsamling av relevante data) til at det kan foretas:

relevante beregninger som er nødvendige for å ta hensyn til prinsippet om kostnadsdekning for vanntjenester, idet det tas hensyn til langsiktige prognoser for tilbud og etterspørsel etter vann i vannregionen og, om nødvendig
- overslag over mengde, pris og kostnader forbundet med vanntjenester, og
- overslag over relevante investeringer, herunder prognoser over slike investeringer,
vurdering av den mest kostnadseffektive kombinasjonen av tiltak med hensyn til vannbruk som skal inngå i tiltaksprogrammet på grunnlag av overslag over potensielle kostnader ved slike tiltak.

Vedlegg IV. Beskyttede områder

Registeret over beskyttede områder som kreves i henhold til § 16, skal omfatte følgende typer beskyttede områder:
- områder utpekt eller tiltenkt for uttak av drikkevann i samsvar med § 17,
- områder utpekt for vern av økonomisk betydelige akvatiske arter,
- vannforekomster utpekt til rekreasjonsformål,
- områder følsomme for næringsstoffer, herunder områder utpekt som sårbare soner i henhold til forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav § 24 og områder utpekt som følsomme områder i henhold til forskrift om begrensning av forurensning kapittel 12 om rensing av avløpsvatn, og
- områder utpekt for beskyttelse av habitater eller arter der vedlikehold eller forbedring av vannets tilstand er en viktig grunn for vernet, herunder vernede vassdrag, nasjonale laksevassdrag og -fjorder, nasjonale marine verneområder, sjøfuglreservater, samt våtmarksområder og andre relevante terrestriske vernede områder der vann er viktig for områdets funksjon (også eventuelle Emerald Network områder, som ikke er omfattet av formelt vern).
Sammendraget av registeret, som kreves som en del av forvaltningsplanen for vannregionen, skal omfatte kart som viser beliggenheten til hvert beskyttet område og en beskrivelse av de bestemmelser eller vedtak som ligger til grunn for hvorfor området er beskyttet.

Vedlegg V. Klassifisering og overvåking

1. Overflatevann

1.1 Kvalitetselementer for klassifisering av økologisk tilstand

Kvalitets-elementer	Elver	Innsjøer	Brakkvann	Kystvann
Biologiske elementer	Sammensetning og mengde av vannplanter	Sammensetning, mengde og biomasse av planteplankton Sammensetning og mengde av andre vannplanter	Sammensetning, mengde og biomasse av planteplankton Sammensetning og mengde av andre vannplanter	Sammensetning, mengde og biomasse av planteplankton Sammensetning og mengde av andre vannplanter
	Sammensetning og mengde av bunnlevende virvelløse dyr	Sammensetning og mengde av bunnlevende virvelløse dyr	Sammensetning og mengde av bunnlevende virvelløse dyr	Sammensetning og mengde av bunnlevende virvelløse dyr
	Sammensetning, mengde og aldersstruktur for fiskefauna	Sammensetning, mengde og aldersstruktur for fiskefauna	Sammensetning, mengde og aldersstruktur for fiskefauna
Hydro-morfologiske elementer som støtter de biologiske elementene	Hydrologisk system – Vannføringens størrelse og variasjon – Forbindelse til grunnvannsforekomster	Hydrologisk system – Vannføringens størrelse og variasjon – Oppholdstid – Forbindelse til grunnvannsforekomster	Tidevannssystem – Tidevannsforskjell – Ferskvannsgjennom-strømming – Bølgeeksponering	Tidevannssystem – Tidevannsforskjell – Dominerende strømretning – Ferskvannsgjennom-strømming – Bølgeeksponering
	Elvas kontinuitet
	Morfologiske forhold – Variasjon i elvas dybde og bredde – Elvebunnens struktur og substrat – Elvebreddens struktur	Morfologiske forhold – Variasjon i innsjøens dybde – Mengde og struktur for innsjøbunnens substrat – Innsjøbreddens struktur	Morfologiske forhold: – Dybdevariasjon – Mengde og struktur for bunnens substrat – Tidevannssonens struktur	Morfologiske forhold: – Dybdevariasjon – Mengde og struktur for kystbunnens substrat – Tidevannssonens struktur
Kjemiske og fysisk-kjemiske elementer som støtter de biologiske elementene	Generelt – Temperaturforhold – Oksygenforhold – Ledningsevne – Forsuringstilstand – Næringsstofforhold	Generelt – Siktedyp – Temperaturforhold – Oksygenforhold – Ledningsevne – Forsuringstilstand – Næringsstofforhold	Generelt – Siktedyp – Temperaturforhold – Oksygenforhold – Saltholdighet – Næringsstofforhold	Generelt – Siktedyp – Temperaturforhold – Oksygenforhold – Saltholdighet – Næringsstofforhold
	Spesifikke forurensende stoffer – Forurensning fra alle prioriterte stoffer som er påvist i vannforekomsten – Forurensning fra andre stoffer som er påvist tilført vannforekomsten i betydelige mengder	Spesifikke forurensende stoffer – Forurensning fra alle prioriterte stoffer som er påvist tilført vannforekomsten – Forurensning fra andre stoffer som er påvist tilført vannforekomsten i betydelige mengder	Spesifikke forurensende stoffer – Forurensning fra alle prioriterte stoffer som er påvist tilført vannforekomsten – Forurensning fra andre stoffer som er påvist tilført vannforekomsten i betydelige mengder	Spesifikke forurensende stoffer – Forurensning fra alle prioriterte stoffer som er påvist tilført vannforekomsten – Forurensning fra andre stoffer som er påvist tilført vannforekomsten i betydelige mengder

Kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster: For kunstige og sterkt modifiserte forekomster av overflatevann anvendes de samme kvalitetselementene som for den av de fire naturlige kategorier av overflatevann som ligner mest på den aktuelle sterkt modifiserte eller kunstige vannforekomsten.

1.2 Normative definisjoner for klassifisering av økologisk tilstand

Tabell 1.2 Generell definisjon for elver, innsjøer, brakkvann og kystvann

I det følgende gis det en generell definisjon av økologisk kvalitet. For klassifiseringsformål er verdiene for kvalitetselementene for økologisk tilstand for hver kategori overflatevann angitt i tabell 1.2.1 til 1.2.4 nedenfor.

Element	Svært god tilstand	God tilstand	Moderat tilstand
Generelt	Det er ingen, eller bare ubetydelige, menneskeskapte endringer i verdiene for fysisk-kjemiske og hydromorfologiske kvalitetselementer for den aktuelle typen overflatevannforekomst i forhold til dem som normalt forbindes med denne typen under uberørte forhold. Verdiene for biologiske kvalitetselementer i overflatevannforekomsten tilsvarer dem som normalt forbindes med denne typen under uberørte forhold, og viser ingen, eller ubetydelige, tegn på endring. Det dreier seg om typespesifikke forhold og samfunn.	Verdiene for biologiske kvalitetselementer for den aktuelle typen overflatevannforekomst viser nivåer som er svakt endret som følge av menneskelig virksomhet, men avviker bare litt fra dem som normalt forbindes med denne typen overflatevannforekomst under uberørte forhold.	Verdiene for biologiske kvalitetselementer for den aktuelle typen overflatevannforekomst avviker moderat fra dem som normalt forbindes med denne typen overflatevannforekomst under uberørte forhold. Verdiene viser moderate tegn på endring som følge av menneskelig virksomhet og er vesentlig mer endret enn under forholdene for god tilstand.

Vann som har dårligere tilstand enn moderat, klassifiseres som dårlig eller svært dårlig.

Vann som viser tegn på omfattende endringer av verdiene for biologiske kvalitetselementer for den aktuelle typen overflatevannforekomst, og der relevante biologiske samfunn avviker vesentlig fra det som normalt forbindes med typen overflatevannforekomst under uberørte forhold, klassifiseres som dårlig.

Vann som viser tegn på alvorlige endringer av verdiene for biologiske kvalitetselementer for den aktuelle typen overflatevannforekomst, og der store deler av relevante biologiske samfunn som normalt forbindes med typen overflatevannforekomst under uberørte forhold, er fraværende, klassifiseres som svært dårlig.

1.2.1 Definisjoner for svært god, god og moderat økologisk tilstand i elver

Biologiske kvalitetselementer

Element	Svært god tilstand	God tilstand	Moderat tilstand
Makrofytter og bunnvegetasjon	Den taksonomiske sammensetningen tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold. Det er ingen påviselige endringer i gjennomsnittsmengden av makrofytter og bunnvegetasjon.	Det er små endringer i sammensetningen og mengde av makrofytter og bunnvegetasjon sammenlignet med typespesifikke samfunn. Disse endringene innebærer ikke økt vekst av bunnvegetasjon eller høyere former for planteliv som medfører uønskede forstyrrelser i balansen mellom organismene i vannforekomsten eller i den fysisk-kjemiske kvaliteten til vannet eller sedimentet. Bunnvegetasjonssamfunnet er ikke negativt påvirket av bakterieansamlinger og -belegg som følge av menneskelig virksomhet.	Sammensetningen av makrofytt- og bunnvegetasjonstaksa avviker moderat fra de typespesifikke samfunnene, og er vesentlig mer forstyrret enn for god tilstand. Moderate endringer i gjennomsnittsmengder for makrofytter og bunnvegetasjon er tydelige. Bunnvegetasjonssamfunnet kan være forstyrret og i enkelte områder fortrengt av bakterieansamlinger og -belegg som følge av menneskelig virksomhet.
Bunnlevende virvelløse dyr	Den taksonomiske sammensetningen og utbredelsen tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold. Forholdet mellom følsomme og tolerante taksa viser ingen tegn på endring sammenlignet med uberørte forhold. Mangfoldet av virvelløse taksa viser ingen tegn på endring i forhold til uberørte forhold.	Det er små endringer i sammensetningen og utbredelsen av virvelløse taksa sammenlignet med typespesifikke samfunn. Forholdet mellom følsomme og tolerante taksa viser små tegn på endring sammenlignet med uberørte forhold. Mangfoldet av virvelløse taksa viser små tegn på endring i forhold til typespesifikke nivåer.	Sammensetningen og utbredelsen av virvelløse taksa avviker moderat fra de typespesifikke samfunnene. Viktige taksonomiske grupper i det typespesifikke samfunnet er fraværende. Forholdet mellom følsomme og tolerante taksa, samt mangfoldet av virvelløse taksa, er vesentlig lavere enn de typespesifikke nivåene og vesentlig lavere enn for god tilstand.
Fiskefauna	Artssammensetningen og -mengdene tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold. Alle typespesifikke arter som er følsomme for forstyrrelser, er til stede. Fiskesamfunnenes aldersstruktur viser lite tegn til menneskeskapt forstyrrelse, og det er ingen tegn på svikt i forplantning eller utvikling hos noen arter.	Det er små endringer i artssammensetningen og -mengdene sammenlignet med typespesifikke samfunn som kan tilskrives menneskelig påvirkning på fysisk-kjemiske eller hydromorfologiske kvalitetselementer. Fiskesamfunnenes aldersstruktur viser tegn på forstyrrelser som kan tilskrives menneskelig påvirkning på fysisk-kjemiske eller hydromorfologiske kvalitetselementer, og som i noen få tilfeller er tegn på svikt i forplantning eller utvikling hos enkelte arter, i den grad at enkelte aldersgrupper kan mangle.	Sammensetningen og mengdene av fiskearter avviker moderat fra de typespesifikke samfunnene som følge av menneskelig påvirkning på fysisk-kjemiske eller hydromorfologiske kvalitetselementer. Fiskesamfunnenes aldersstruktur viser vesentlige tegn på menneskeskapt forstyrrelse, i den grad at en moderat andel av typespesifikke arter mangler eller forekommer i svært liten mengde.

Hydromorfologiske kvalitetselementer

Element	Svært god tilstand	God tilstand	Moderat tilstand
Hydrologisk system	Vannføringens størrelse og variasjon og den resulterende forbindelsen til grunnvann tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold	Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.	Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.
Elvas kontinuitet	Elvas kontinuitet forstyrres ikke av menneskelig virksomhet og muliggjør uforstyrret vandring av akvatiske organismer og sedimenttransport.	Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.	Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.
Morfologiske forhold	Kanalmønstre, bredde- og dybdevariasjoner, strømningshastigheter, substratforhold og breddesonens struktur og tilstand tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold.	Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.	Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.

Fysisk-kjemiske kvalitetselementer¹

Element	Svært god tilstand	God tilstand	Moderat tilstand
Generelle forhold	Verdiene for de fysisk-kjemiske elementene tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold Næringsstoffkonsentrasjonene er innenfor et område som normalt forbindes med uberørte forhold. Verdiene for saltholdighet, pH, oksygenbalanse, syrenøytraliserende kapasitet og temperatur viser ikke tegn på menneskeskapte forstyrrelser, og er innenfor området som normalt forbindes med uberørte forhold.	Verdiene for temperatur, oksygenbalanse, pH, syrenøytraliserende kapasitet og ledningsevne (ioneinnhold) når ikke nivåer som er utenfor intervallet som er fastsatt for å sikre at det typespesifikke økosystemet fungerer, og for at verdiene ovenfor for biologiske kvalitetselementer oppnås. Næringsstoffkonsentrasjonene overstiger ikke nivåene fastsatt for å sikre at økosystemet fungerer, og for at verdiene angitt ovenfor for biologiske kvalitetselementer oppnås.	Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.
Spesifikke syntetiske forurensende stoffer	Konsentrasjoner nær null og i det minste under påvisningsgrensene for de mest avanserte analyseteknikkene som er i alminnelig bruk.	Konsentrasjoner som ikke overstiger standardene fastsatt etter framgangsmåten i nr. 1.2.6, med forbehold for forskrift om plantevernmidler og forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter.	Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.
Spesifikke ikke-syntetiske forurensende stoffer	Konsentrasjoner innenfor området som normalt forbindes med uberørte forhold (bakgrunnsnivå = bgl).	Konsentrasjoner som ikke overstiger standardene fastsatt etter framgangsmåten i nr. 1.2.6,² med forbehold for forskrift om plantevernmidler og forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter.	Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.

1.2.2 Definisjoner for svært god, god og moderat økologisk tilstand i innsjøer

Biologiske kvalitetselementer

Element	Svært god tilstand	God tilstand	Moderat tilstand
Planteplankton	Den taksonomiske sammensetningen av planteplankton tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold. Gjennomsnittlig planteplanktonbiomasse er fullstendig i samsvar med de typespesifikke fysisk-kjemiske forhold og er ikke slik at den i vesentlig omfang kan endre de typespesifikke siktedypsforhold. Planktonoppblomstring forekommer med en frekvens og intensitet som tilsvarer de typespesifikke fysisk-kjemiske forhold.	Det er små endringer i sammensetningen og mengde av planteplankton-taksa sammenlignet med typespesifikke samfunn. Disse endringene innebærer ikke økt algevekst som medfører uønskede forstyrrelser i balansen mellom organismene i vannforekomsten eller i den fysisk-kjemiske kvaliteten til vannet eller sedimentet. En liten økning i frekvensen eller intensiteten til typespesifikke planktonoppblomstringer kan forekomme.	Sammensetningen og mengde av planktontaksa avviker moderat fra de typespesifikke samfunnene. Biomassen er moderat forstyrret og kan være slik at den framkaller vesentlige uønskede forstyrrelser i verdiene til andre biologiske kvalitetselementer og i den fysisk-kjemiske kvaliteten til vannet eller sedimentet. En moderat økning i frekvensen og intensiteten til planktonoppblomstringene kan forekomme. Vedvarende oppblomstringer kan forekomme i sommermånedene.
Makrofytter og bunnvegetasjon	Den taksonomiske sammensetningen tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold. Det er ingen påviselige endringer i gjennomsnittsmengder av makrofytter og bunnvegetasjon.	Det er små endringer i sammensetning og mengder av makrofytt- og bunnvegetasjonstaksa sammenlignet med typespesifikke samfunn. Disse endringene innebærer ikke økt vekst av bunnvegetasjon eller høyere former for planteliv som medfører uønskede forstyrrelser i balansen mellom organismene i vannforekomsten eller i den fysisk-kjemiske kvaliteten til vannet eller sedimentet. Bunnvegetasjonssamfunnet er ikke negativt påvirket av bakterieansamlinger og -belegg som følge av menneskelig virksomhet.	Sammensetningen av makrofytt- og bunnvegetasjonstaksa avviker moderat fra de typespesifikke samfunnene, og er vesentlig mer forstyrret enn for god tilstand. Moderate endringer i gjennomsnittsmengden til makrofytter og bunnvegetasjon er tydelige. Bunnvegetasjonssamfunnet kan være forstyrret og i enkelte områder fortrengt av bakterieansamlinger og -belegg som følge av menneskelig virksomhet.
Bunnlevende virvelløse dyr	Den taksonomiske sammensetning og mengder tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold. Forholdet mellom følsomme og tolerante taksa viser ingen tegn på endring sammenlignet med uberørte forhold. Mangfoldet av virvelløse taksa viser ingen tegn på endring i forhold til uberørte nivåer.	Det er små endringer i sammensetning og mengder av virvelløse taksa sammenlignet med typespesifikke samfunn. Forholdet mellom følsomme og tolerante taksa viser små tegn på endring sammenlignet med uberørte forhold. Mangfoldet av virvelløse taksa viser små tegn på endring i forhold til typespesifikke nivåer.	Sammensetning og mengder av virvelløse taksa avviker moderat fra de typespesifikke samfunnene. Viktige taksonomiske grupper i det typespesifikke samfunnet er fraværende. Forholdet mellom taksa som er følsomme for forstyrrelser, og taksa som ikke er det, samt mangfoldet, er vesentlig lavere enn de typespesifikke nivåene og betydelig lavere enn for god tilstand.
Fiskefauna	Artssammensetning og -mengder tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold. Alle typespesifikke arter som er følsomme for forstyrrelser, er til stede. Fiskesamfunnenes aldersstruktur viser knapt tegn på menneskeskapt forstyrrelse, og det er ingen tegn på svikt i forplantning eller utvikling hos noen arter.	Det er små endringer i artssammensetning og -mengder sammenlignet med typespesifikke samfunn som kan tilskrives menneskelig påvirkning på fysisk-kjemiske eller hydromorfologiske kvalitetselementer. Fiskesamfunnenes aldersstruktur viser tegn på forstyrrelser som kan tilskrives menneskelig påvirkning på fysisk-kjemiske eller hydromorfologiske kvalitetselementer, og som i noen få tilfeller er tegn på svikt i forplantning eller utvikling hos enkelte arter, i den grad at enkelte aldersgrupper kan mangle.	Sammensetning og mengder av fiskearter avviker moderat fra de typespesifikke samfunnene som følge av menneskelig påvirkning på fysisk-kjemiske eller hydromorfologiske kvalitetselementer. Fiskesamfunnenes aldersstruktur viser vesentlige tegn på forstyrrelse som følge av menneskelig påvirkning på fysisk-kjemiske eller hydromorfologiske kvalitetselementer, i den grad at en moderat andel av typespesifikke arter mangler eller forekommer i svært liten mengde.

Hydromorfologiske kvalitetselementer

Element	Svært god tilstand	God tilstand	Moderat tilstand
Hydrologisk system	Vannføringens størrelse og variasjon, vannstand, oppholdstid og den resulterende forbindelsen til grunnvann tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold	Forhold som sikrer at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor blir oppnådd	Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.
Morfologiske forhold	Variasjon i innsjødyp, mengde og struktur av substrat, samt breddesonens struktur og tilstand tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold.	Forhold som sikrer at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor blir oppnådd	Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.

Fysisk-kjemiske kvalitetselementer¹

Element	Svært god tilstand	God tilstand	Moderat tilstand
Generelle forhold	Verdiene for de fysisk-kjemiske elementene tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold Næringsstoffkonsentrasjonene er innenfor et område som normalt forbindes med uberørte forhold. Verdiene for saltholdighet, pH, oksygenforhold, syrenøytraliserende kapasitet og temperatur viser ikke tegn på menneskeskapte forstyrrelser, og er innenfor området som normalt forbindes med uberørte forhold.	Verdiene for temperatur, oksygenforhold, pH, syrenøytraliserende kapasitet, siktedyp og ledningsevne (ioneinnhold) når ikke nivåer som er utenfor intervallet som er fastsatt for å sikre at det typespesifikke økosystemet fungerer, og at verdiene ovenfor for biologiske kvalitetselementer oppnås. Næringsstoffkonsentrasjonene overstiger ikke nivåene fastsatt for å sikre at økosystemet fungerer, og at verdiene angitt ovenfor for biologiske kvalitetselementer oppnås.	Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.
Spesifikke syntetiske forurensende stoffer	Konsentrasjoner nær null og i det minste under påvisningsgrensene for de mest avanserte analyseteknikkene som er i alminnelig bruk.	Konsentrasjoner som ikke overstiger standardene fastsatt etter framgangsmåten i nr. 1.2.6, med forbehold for forskrift om plantevernmidler og forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter. (EQS)	Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.
Spesifikke ikke-syntetiske forurensende stoffer	Konsentrasjoner innenfor området som normalt forbindes med uberørte forhold (bakgrunnsnivå = bgl).	Konsentrasjoner som ikke overstiger standardene fastsatt etter framgangsmåten i nr. 1.2.6,² med forbehold for forskrift om plantevernmidler og forskrift om godkjenning av biocider og biocodprodukter. (EQS)	Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.

1.2.3 Definisjoner for svært god, god og moderat økologisk tilstand i brakkvann

Biologiske kvalitetselementer

Element	Svært god tilstand	God tilstand	Moderat tilstand
Planteplankton	Sammensetning og mengder av planteplankton-taksa tilsvarer uberørte forhold. Gjennomsnittlig planteplanktonbiomasse tilsvarer de typespesifikke fysisk-kjemiske forhold og er ikke slik at den i vesentlig omfang kan endre de typespesifikke siktedypsforhold. Planktonoppblomstring forekommer med en frekvens og intensitet som tilsvarer de typespesifikke fysisk-kjemiske forhold.	Sammensetning og mengder av planteplankton-taksa viser små tegn på forstyrrelse. Det er små endringer i biomasse sammenlignet med typespesifikke forhold. Disse endringene innebærer ikke økt algevekst som medfører uønskede forstyrrelser i balansen mellom organismene i vannforekomsten eller i vannkvaliteten. En liten økning i frekvensen eller intensiteten til typespesifikke planktonoppblomstringer kan forekomme.	Sammensetningen og mengder av planteplankton-taksa avviker moderat fra de typespesifikke samfunnene. Biomassen er moderat forstyrret og kan være slik at den framkaller vesentlige uønskede forstyrrelser i verdiene til andre biologiske kvalitetselementer og i den fysisk-kjemiske kvaliteten til vannet eller sedimentet. En moderat økning i frekvensen og intensiteten til planktonoppblomstringene kan forekomme. Vedvarende oppblomstringer kan forekomme i sommermånedene.
Makroalger	Sammensetningen av makroalgetaksa tilsvarer uberørte forhold. Det er ingen påviselige endringer i makroalgemengdene som følge av menneskelig virksomhet.	Det er små endringer i sammensetning og mengder av makroalgetaksa sammenlignet med typespesifikke samfunn. Disse endringene innebærer ikke økt vekst av bunnvegetasjon eller høyere former for planteliv som medfører uønskede forstyrrelser i balansen mellom organismene i vannforekomsten eller i den fysisk-kjemiske kvaliteten til vannet.	Sammensetningen av makroalgetaksa avviker moderat fra de typespesifikke samfunnene, og er vesentlig mer forstyrret enn for god tilstand. Moderate endringer i gjennomsnittsmengdene av makroalger er tydelige og kan føre til uønskede forstyrrelser i balansen mellom organismene i vannet.
Angiospermer	Den taksonomiske sammensetningen tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold. Det er ingen påviselige endringer i gjennomsnittsmengdene av angiospermer som følge av menneskelig virksomhet.	Det er små endringer i sammensetningen av angiospermtaksa sammenlignet med typespesifikke samfunn. Mengdene av angiospermer viser små tegn på forstyrrelse.	Sammensetningen av angiospermer avviker moderat fra de typespesifikke samfunnene, og er vesentlig mer forstyrret enn for god tilstand. Det er moderate endringer i mengdene av angiospermtaksa.
Bunnlevende virvelløse dyr	Mangfold og mengder for virvelløse taksa er innenfor det området som normalt forbindes med uberørte forhold. Alle taksa som er følsomme for forstyrrelser og forbindes med uberørte forhold, er til stede.	Mangfold og mengder for virvelløse taksa er like utenfor det området som normalt forbindes med typespesifikke forhold. De fleste følsomme taksa fra typespesifikke samfunn er til stede.	Mangfold og mengder for virvelløse taksa er moderat utenfor det området som normalt forbindes med typespesifikke forhold. Taksa som indikerer forurensning, er til stede. Mange av de følsomme artene fra typespesifikke samfunn er fraværende.
Fiskefauna	Artssammensetningen og -mengdene tilsvarer uberørte forhold.	Det er små endringer i sammensetningen og mengdene av arter som er følsomme for forstyrrelser, sammenlignet med typespesifikke forhold som kan tilskrives menneskelig påvirkning på fysisk-kjemiske eller hydromorfologiske kvalitetselementer.	En moderat andel av typespesifikke arter som er følsomme for forstyrrelser, er fraværende som følge av menneskelig påvirkning på fysisk-kjemiske eller hydromorfologiske kvalitetselementer.

Hydromorfologiske kvalitetselementer

Element	Svært god tilstand	God tilstand	Moderat tilstand
Tidevannssystem	Ferskvannsgjennomstrømningen tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold	Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås	Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.
Morfologiske forhold	Dybdevariasjoner, substratforhold og tidevannssonenes struktur og tilstand tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold.	Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås	Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.

Fysisk-kjemiske kvalitetselementer¹

Element	Svært god tilstand	God tilstand	Moderat tilstand
Generelle forhold	Verdiene for de fysisk-kjemiske elementene tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold. Næringsstoffkonsentrasjonene er innenfor et område som normalt forbindes med uberørte forhold. Temperatur, oksygenforhold og siktedyp viser ikke tegn på menneskeskapte forstyrrelser, og er innenfor området som normalt forbindes med uberørte forhold.	Verdiene for temperatur, oksygenforhold og siktedyp når ikke nivåer som er utenfor intervallet som er fastsatt for å sikre at det typespesifikke økosystemet fungerer, og sikrer at verdiene ovenfor for biologiske kvalitetselementer oppnås. Næringsstoffkonsentrasjonene overstiger ikke nivåene fastsatt for å sikre at økosystemet fungerer, og sikrer at verdiene angitt ovenfor for biologiske kvalitetselementer oppnås.	Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.
Spesifikke syntetiske forurensende stoffer	Konsentrasjoner nær null og i det minste under påvisningsgrensene for de mest avanserte analyseteknikkene som er i alminnelig bruk.	Konsentrasjoner som ikke overstiger standardene fastsatt etter framgangsmåten i nr. 1.2.6, med forbehold for forskrift om plantevernmidler og forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter. (EQS)	Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.
Spesifikke ikke-syntetiske forurensende stoffer	Konsentrasjoner innenfor området som normalt forbindes med uberørte forhold (bakgrunnsnivå = bgl).	Konsentrasjoner som ikke overstiger standardene fastsatt etter framgangsmåten i nr. 1.2.60² med forbehold for forskrift om plantevernmidler og forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter (EQS)	Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.

1.2.4 Definisjoner for svært god, god og moderat økologisk tilstand i kystvann

Biologiske kvalitetselementer

Element	Svært god tilstand	God tilstand	Moderat tilstand
Planteplankton	Den taksonomiske sammensetningen av planteplankton tilsvarer uberørte forhold. Gjennomsnittlig planteplanktonbiomasse er fullstendig i samsvar med de typespesifikke fysisk-kjemiske forhold og er ikke slik at den i betydelig omfang kan endre de typespesifikke siktedypsforhold. Planktonoppblomstring forekommer med en frekvens og intensitet som tilsvarer de typespesifikke fysisk-kjemiske forhold.	Det er små endringer i sammensetningen og mengdene av planteplanktontaksa sammenlignet med typespesifikke samfunn. Disse endringene innebærer ikke økt algevekst som medfører uønskede forstyrrelser i balansen mellom organismene i vannforekomsten eller i den fysisk-kjemiske kvaliteten til vannet eller sedimentet. En liten økning i frekvensen eller intensiteten til typespesifikke planktonoppblomstringer kan forekomme.	Sammensetningen og mengdene av planktontaksa viser tegn på moderat forstyrrelse. Algebiomassen er betydelig utenfor det området som forbindes med typespesifikke forhold og kan være slik at den påvirker andre biologiske kvalitetselementer. En moderat økning i frekvensen og intensiteten til planktonoppblomstringene kan forekomme i sommermånedene.
Makroalger og angiospermer	Alle makroalge- og angiospermtaksa som forbindes med uberørte forhold, er til stede. Makroalgenes dekningsgrad og angiospermenes mengder tilsvarer uberørte forhold.	De fleste makroalge- og angiospermtaksa som er følsomme for forstyrrelser og forbindes med uberørte forhold, er til stede.	Et moderat antall makroalge- og angiospermtaksa som er følsomme for forstyrrelser og forbindes med uberørte forhold, er fraværende. Makroalgenes dekningsgrad og angiospermenes mengder er moderat forstyrret og kan føre til uønskede forstyrrelser i balansen mellom organismene i vannforekomsten.
Bunnlevende virvelløse dyr	Mangfold og mengder for virvelløse taksa er innenfor det området som normalt forbindes med uberørte forhold. Alle taksa som er følsomme for forstyrrelser og forbindes med uberørte forhold, er til stede.	Mangfold og mengder for virvelløse taksa er like utenfor det området som normalt forbindes med typespesifikke forhold. De fleste følsomme taksa fra typespesifikke samfunn er til stede.	Mangfold og mengder for virvelløse taksa er moderat utenfor det området som normalt forbindes med typespesifikke forhold. Taksa som indikerer forurensning, er til stede. Mange av de følsomme artene fra typespesifikke samfunn er fraværende.

Hydromorfologiske kvalitetselementer

Element	Svært god tilstand	God tilstand	Moderat tilstand
Tidevannssystem	Ferskvannsgjennomstrømningen og de dominerende strømmenes retning og hastighet tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold	Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås	Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås
Morfologiske forhold	Dybdevariasjoner, substratforhold og tidevannssonenes struktur og tilstand tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold.	Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås	Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås

Fysisk-kjemiske kvalitetselementer¹

Element	Svært god tilstand	God tilstand	Moderat tilstand
Generelle forhold	Verdiene for de fysisk-kjemiske elementene tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold Næringsstoffkonsentrasjonene er innenfor et område som normalt forbindes med uberørte forhold. Temperatur, oksygenbalanse og siktedyp viser ikke tegn på menneskeskapte forstyrrelser, og er innenfor området som normalt forbindes med uberørte forhold.	Verdiene for temperatur, oksygenbalanse og siktedyp når ikke nivåer som er utenfor intervallet som er fastsatt for å sikre at det typespesifikke økosystemet fungerer, og betyr at verdiene ovenfor for biologiske kvalitetselementer kan oppnås. Næringsstoffkonsentrasjonene overstiger ikke nivåene fastsatt for å sikre at økosystemet fungerer, og betyr at verdiene angitt ovenfor for biologiske kvalitetselementer kan oppnås.	Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.
Spesifikke syntetiske forurensende stoffer	Konsentrasjoner nær null og i det minste under påvisningsgrensene for de mest avanserte analyseteknikkene som er i alminnelig bruk.	Konsentrasjoner som ikke overstiger standardene fastsatt etter framgangsmåten i nr. 1.2.6, med forbehold for forskrift om plantevernmidler og forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter. (EQS)	Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås
Spesifikke ikke-syntetiske forurensende 1stoffer	Konsentrasjoner innenfor området som normalt forbindes med uberørte forhold (bakgrunnsnivå = bgl).	Konsentrasjoner som ikke overstiger standardene fastsatt etter framgangsmåten i nr. 1.2.6,² med forbehold for forskrift om plantevernmidler og forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter. (EQS)	Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås

1.2.5 Definisjoner for maksimalt, godt og moderat økologisk potensial for sterkt modifiserte eller kunstige vannforekomster

Element	Svært god tilstand	God tilstand	Moderat tilstand
Biologiske kvalitets-elementer	Verdiene for de relevante biologiske kvalitetselementene gjenspeiler i størst mulig grad dem som forbindes med den nærmest sammenlignbare typen overflatevannforekomst, gitt de fysiske forholdene som følger av egenskapene til den aktuelle kunstige eller sterkt modifiserte vannforekomsten.	Det er små endringer i verdiene for relevante biologiske kvalitetselementer sammenlignet med verdiene funnet ved maksimalt økologisk potensial.	Det er moderate endringer i verdiene for relevante biologiske kvalitetselementer sammenlignet med verdiene funnet ved maksimalt økologisk potensial. Disse verdiene er vesentlig mer endret enn for god kvalitet.
Hydromorfo-logiske elementer	De hydromorfologiske forholdene er slik at de eneste virkningene på overflatevannforekomsten er de som følger av egenskapene til den kunstige eller sterkt modifiserte vannforekomsten etter at alle mottiltak er truffet for å sikre best mulig tilnærming til naturlige vandrings- og spredningsforhold (økologisk kontinuum), særlig med hensyn til vandring hos dyr og egnede gyte- og oppvekstområder.	Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.	Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås
Fysisk-kjemiske elementer
Generelle forhold	De fysisk-kjemiske elementene tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig de uberørte forhold som forbindes med den typen overflatevannforekomst som er mest sammenlignbar med den aktuelle kunstige eller sterkt modifiserte vannforekomsten. Næringsstoffkonsentrasjonene er innenfor et område som normalt forbindes med uberørte forhold. Temperatur, oksygenforhold og siktedyp viser ikke tegn på menneskeskapte forstyrrelser, og er innenfor området som normalt forbindes med uberørte forhold.	Verdiene for fysisk-kjemiske elementer er innenfor området fastsatt for å sikre at økosystemet fungerer, og betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås. Temperatur og pH når ikke nivåer som er utenfor intervallet som er fastsatt for å sikre at økosystemet fungerer, og betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås. Næringsstoffkonsentrasjonene overstiger ikke nivåene fastsatt for å sikre at økosystemet fungerer, og betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.	Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.
Spesifikke syntetiske forurensende stoffer	Konsentrasjoner nær null og i det minste under påvisningsgrensene for de mest avanserte analyseteknikkene som er i alminnelig bruk.	Konsentrasjoner som ikke overstiger standardene fastsatt etter framgangsmåten i nr. 1.2.6, med forbehold for forskrift om plantevernmidler og forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter. (EQS)	Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.
Spesifikke ikke-syntetiske forurensende stoffer	Konsentrasjoner innenfor området som normalt forbindes med uberørte forhold i den nærmeste sammenlignbare overflatevannforekomsten til den kunstige eller stekt modifiserte vannforekomsten (bakgrunnsnivå = bgl).	Konsentrasjoner som ikke overstiger standardene fastsatt etter framgangsmåten i nr. 1.2.6,¹ med forbehold for forskrift om plantevernmidler og forskrift om godkjenning av biocider og biocidforskrifter. (EQS)	Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.

1.2.6 Framgangsmåte for fastsettelse av kjemiske kvalitetsstandarder

Det vil bli fastsatt kvalitetsstandarder for forurensende stoffer for beskyttelse av akvatisk biologisk materiale. Det kan fastsettes standarder for vann, sedimenter eller biologisk materiale.

Om mulig skal både akutte og kroniske data innhentes for de taksa nevnt nedenfor som er relevante for den aktuelle typen vannforekomst, og for eventuelle andre akvatiske taksa som det finnes data for. «Grunnsettet» av taksa omfatter

alger og/eller makrofytter,
dafnier eller representative organismer for saltvann,
fisk.

1.3 Overvåkning av økologisk og kjemisk tilstand i overflatevann

Overvåkningsnettet for overflatevann skal opprettes i samsvar med kravene i § 18. Overvåkningsnettet skal utformes slik at det gir en sammenhengende og omfattende oversikt over den økologiske og kjemiske tilstanden i hver vannregion, og skal gjøre det mulig å klassifisere vannforekomster i fem klasser etter de normative definisjonene i nr. 1.2. Det skal utarbeides ett eller flere kart som viser overvåkningsnettet for overflatevann i forvaltningsplanen for vannregionen.

På grunnlag av karakteriseringen og vurderinger av miljøvirkninger utført i samsvar med § 15 og vedlegg II skal det for hvert tidsrom som forvaltningsplanen for vannregionen gjelder for, utarbeides et basisovervåkingsprogram og et tiltaksorientert overvåkingsprogram. Det kan i enkelte tilfeller også være behov for å utarbeide problemkartleggingsprogrammer.

Parametere som er betegnende for tilstanden for hvert relevant kvalitetselement skal overvåkes. Ved valg av parametere for biologiske kvalitetselementer skal man identifisere det hensiktsmessige taksonomiske nivå som er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig pålitelighet og presisjon i klassifiseringen av kvalitetselementene. Planen skal inneholde beregninger over pålitelighetsnivået og presisjonen til resultatene i overvåkningsprogrammet.

1.3.1 Utforming av basisovervåking

Mål

Det skal utarbeides basisovervåkingsprogrammer som skal gi opplysninger for å

supplere og validere framgangsmåten for vurderinger av miljøvirkninger beskrevet i vedlegg II,
effektivt og virkningsfullt utforme framtidige overvåkningsprogrammer,
vurdere langsiktige endringer i de naturlige forholdene,
vurdere langsiktige endringer som følge av omfattende menneskelig virksomhet

Resultatene av denne overvåkningen skal vurderes på nytt og brukes, sammen med framgangsmåten for virkningsvurdering beskrevet i vedlegg II, til å fastsette krav til overvåkningsprogrammene i eksisterende og framtidige forvaltningsplaner for vannregionen.

Valg av overvåkningssteder

Basisovervåkingen skal utføres på et tilstrekkelig antall forekomster av overflatevann til at det kan foretas en vurdering av overflatevannets samlede tilstand i hver vannregion. Ved valg av disse vannforekomstene skal det, om hensiktsmessig, sørges for at overvåkningen utføres på steder

der vannføringen er betydelig innen vannregionen som helhet, herunder punkter på store elver der vannregionen er over 2.500 km² ,
der vannvolumet er betydelig innen vannregionen, herunder store innsjøer og magasiner,
der betydelige vannforekomster krysser et lands grense, og

på andre steder der det er nødvendig for å vurdere belastningen fra forurensende stoffer som overføres over landenes grenser, og som overføres til det marine miljø.

Valg av kvalitetselementer

Basisovervåkingen skal utføres for hvert overvåkningssted i et tidsrom på ett år i løpet av forvaltningsplanens gyldighetsperiode for vannregionen for

parametere som er indikatorer for alle biologiske kvalitetselementer,
parametere som er indikatorer for alle hydromorfologiske kvalitetselementer,
parametere som er indikatorer for alle fysisk-kjemiske kvalitetselementer,
forurensende stoffer på listen over prioriterte stoffer som slippes ut i vannregionen eller vannområdet, og
andre forurensende stoffer som slippes ut i betydelige mengder i vannregionen eller vannområdet,

med mindre den tidligere basisovervåkingen har vist at den berørte vannforekomsten har nådd god tilstand, og undersøkelsen av virkninger av menneskelig virksomhet i henhold til vedlegg II ikke viser tegn på at vannforekomsten er endret. I slike tilfeller skal basisovervåkingen utføres én gang for hver tredje forvaltningsplan for vannregionen.

1.3.2 Utforming av tiltaksorientert overvåking

Tiltaksorientert overvåking skal utføres med sikte på å

fastslå tilstanden til vannforekomster som anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene, og
vurdere eventuelle endringer i tilstanden til slike vannforekomster som følge av tiltaksprogrammer.

Programmet kan endres i løpet av gyldighetstiden for en forvaltningsplan for vannregionen på grunnlag av opplysninger innsamlet i forbindelse med kravene i vedlegg II eller som en del av dette vedlegg, særlig for å muliggjøre en reduksjon i frekvensen dersom virkningen ikke er vesentlig eller den relevante belastningen er fjernet.

Valg av overvåkningslokaliteter

Tiltaksorientert overvåking skal utføres på alle vannforekomster som på grunnlag av virkningsvurderingen i henhold til vedlegg II eller basisovervåkingen anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene, og for vannforekomster som det slippes ut prioriterte stoffer i. Det skal velges overvåkningslokaliteter som angitt i regelverket som fastsetter den relevante miljøkvalitetsnorm. I alle andre tilfeller, herunder i forbindelse med prioriterte stoffer når det ikke er gitt spesifikk veiledning i regelverket, skal overvåkningsstedene velges som følger:

for vannforekomster som er i fare som følge av betydelige punktkildebelastninger, skal det være tilstrekkelig mange overvåkningspunkter innen hver vannforekomst til at omfang og konsekvenser av punktkildebelastningene kan vurderes. Dersom en vannforekomst er gjenstand for en rekke punktkildebelastninger, kan overvåkningspunktene velges slik at omfang og konsekvenser av belastningene kan vurderes i sin helhet,
for vannforekomster som er i fare som følge av betydelige diffuse kildebelastninger, skal det være tilstrekkelig mange overvåkningspunkter innen et utvalg av vannforekomstene til at omfang og konsekvenser av de diffuse kildebelastningene kan vurderes. Valget av vannforekomster skal være slik at de er representative for de relative risikoene for forekomster av diffuse kildebelastninger, og for de relative risikoene for at god tilstand ikke oppnås for overflatevann,
for vannforekomster som er i fare som følge av betydelige hydromorfologiske belastninger, skal det være tilstrekkelig mange overvåkningspunkter innen et utvalg av vannforekomstene til at omfang og konsekvenser av de hydromorfologiske kildebelastningene kan vurderes. Valget av vannforekomster skal være slik at de er karakteristiske for den samlede virkningen av hydromorfologiske belastninger som alle vannforekomstene er utsatt for.

Valg av kvalitetselementer

For å vurdere omfanget av belastningen som vannforekomstene er utsatt for, skal man overvåke kvalitetselementer som er karakteristiske for belastningene som vannforekomsten(e) er utsatt for. For å vurdere virkningene skal man etter relevans overvåke

parametere som er karakteristiske for det eller de biologiske kvalitetselementene som er mest følsomme for de belastningene vannforekomstene er utsatt for,
alle prioriterte stoffer som slippes ut, og alle andre forurensende stoffer som slippes ut i betydelige mengder,
parametere som er karakteristiske for det hydromorfologiske kvalitetselementet som er mest følsomt for den identifiserte belastningen.

1.3.3 Utforming av problemkartlegging

Mål

Problemkartleggingen skal utføres

dersom årsaken til eventuelle overskridelser er ukjent,
dersom basisovervåkingen tyder på at miljømålene som er fastsatt for en vannforekomst ikke vil bli oppfylt, og tiltaksorientert overvåking ikke allerede er etablert med sikte på å finne årsakene til at vannforekomsten(e) ikke oppfyller miljømålene, eller
for å fastslå omfanget og konsekvensene av forurensningsuhell,

og skal danne grunnlag for å utarbeide et tiltaksprogram med sikte på å nå miljømålene og for de spesifikke tiltak som er nødvendige for å avhjelpe virkningene av et forurensningsuhell.

1.3.4 Overvåkningsfrekvens

For tidsrommet for basisovervåking gjelder frekvensene for overvåkningsparametere som indikerer de fysisk-kjemiske kvalitetselementene angitt nedenfor, med mindre større intervaller er berettiget ut fra tekniske kunnskaper og ekspertvurderinger. For biologiske eller hydromorfologiske kvalitetselementer skal overvåkningen utføres minst én gang i løpet av basisovervåkingsperioden.

For tiltaksorientert overvåking skal overvåkningsfrekvensen som er nødvendig for hver parameter, fastsettes av landene på en slik måte at det framkommer tilstrekkelige data til en pålitelig vurdering av tilstanden til det relevante kvalitetselement. Som retningslinje bør overvåkningen finne sted med intervaller som ikke overstiger dem som er angitt i tabellen nedenfor, med mindre større intervaller er berettiget ut fra tekniske kunnskaper og ekspertvurderinger.

Frekvensene skal velges slik at det oppnås et akseptabelt pålitelighets- og presisjonsnivå. Forvaltningsplanen for vannregionen skal inneholde prognoser over pålitelighets- og presisjonsnivået som er oppnådd med overvåkningssystemet.

Ved valg av overvåkningsfrekvenser skal det tas hensyn til variasjonen i parametere som følger av både naturlige og menneskeskapte forhold. Tidspunktene for overvåkningen skal velges slik at årstidsvariasjonens virkninger på resultatene minimeres og det sikres at resultatene gjenspeiler endringer i vannforekomstene som følge av menneskeskapte belastninger. Ytterligere overvåkning til forskjellige årstider skal utføres ved behov for å nå dette målet.

Kvalitetselement	Elver	Innsjøer	Brakkvann	Kystvann
Biologisk
Planteplankton	6 måneder	6 måneder	6 måneder	6 måneder
Annen akvatisk flora	3 år	3 år	3 år	3 år
Makroinvertebrater	3 år	3 år	3 år	3 år
Fisk	3 år	3 år	3 år
Hydromorfologisk
Kontinuitet	6 år
Hydrologi	kontinuerlig	1 måned
Morfologi	6 år	6 år	6 år	6 år
Fysisk-kjemisk
Temperaturforhold	3 måneder	3 måneder	3 måneder	3 måneder
Oksygenforhold	3 måneder	3 måneder	3 måneder	3 måneder
Saltholdighet/ledningsevne	3 måneder	3 måneder	3 måneder
Næringsstofftilstand	3 måneder	3 måneder	3 måneder	3 måneder
Forsuringstilstand	3 måneder	3 måneder
Andre forurensende stoffer	3 måneder	3 måneder	3 måneder	3 måneder
Prioriterte stoffer	1 måned	1 måned	1 måned	1 måned

1.3.5 Ytterligere overvåkningskrav for beskyttede områder

Overvåkningsprogrammene som kreves ovenfor, suppleres for å oppfylle følgende krav:

Uttakssteder for drikkevann

Forekomster av overflatevann utpekt som drikkevannskilder jf. § 17, som gir mer enn 100 m³ per dag i gjennomsnitt, utpekes som overvåkningslokaliteter og underkastes den ytterligere overvåkning som er nødvendig for å oppfylle kravene i nevnte artikkel. Slike vannforekomster skal overvåkes for alle prioriterte stoffer som slippes ut, og alle andre stoffer som slippes ut i betydelige mengder, som kan påvirke vannforekomstens tilstand og kontrolleres i henhold til drikkevanndirektivet. Overvåkningen skal utføres etter følgende frekvenser:

Befolkning forsynt	Frekvens
< 10.000	4 per år
10.000 til 30.000	8 per år
> 30.000	12 per år

Habitat- og artsvernområder

Vannforekomster som utgjør slike områder, skal tas med i det tiltaksorienterte overvåkingsprogrammet nevnt ovenfor dersom de på grunnlag av virkningsvurderingen og basisovervåkingen anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene. Overvåkningen skal utføres for å vurdere omfang og virkninger av alle relevante belastninger på disse vannforekomstene og, om nødvendig, vurdere endringer i tilstanden til slike vannforekomster som følge av tiltaksprogrammene. Overvåkningen skal fortsette til områdene oppfyller vannrelaterte krav i regelverket som de er utpekt i henhold til, samt miljømålene for vannforekomsten.

1.3.6 Standarder for overvåkning av kvalitetselementer

Metodene som benyttes til overvåkning av typeparametere, skal være i samsvar med de til enhver tid gjeldene internasjonale standardene eller andre nasjonale standarder som vil sikre framskaffelse av data av tilsvarende vitenskapelig kvalitet og sammenlignbarhet.

Ved prøvetaking av fysisk-kjemisk, hydromorfologiske biologiske kvalitetselementer skal det brukes relevante CEN/ISO-standarder og NS-standarder.

1.4 Klassifisering og presentasjon av økologisk tilstand

1.4.1 Biologiske overvåkningsresultaters sammenlignbarhet

Det skal opprettes overvåkningssystemer med sikte på å vurdere verdiene for biologiske kvalitetselementer angitt for hver kategori av overflatevann eller for sterkt modifiserte og kunstige vannforekomster. Ved anvendelse av framgangsmåten beskrevet nedenfor for sterkt modifiserte eller kunstige vannforekomster skal henvisninger til økologisk tilstand leses som henvisninger til økologisk potensial. Disse systemene kan benytte særlige arter eller grupper av arter som er representative for kvalitetselementet som helhet.
For at overvåkningssystemene skal være sammenlignbare, skal resultatene av systemene som anvendes, uttrykkes som økologiske kvalitetskvotienter med henblikk på klassifisering av økologisk tilstand. Disse kvotientene representerer forholdet mellom verdiene for de biologiske parametrene observert for en gitt overflatevannforekomst og verdiene for disse parametrene under referanseforholdene som gjelder for vannforekomsten. Kvotienten uttrykkes som en tallverdi mellom null og én, idet svært god økologisk tilstand har verdier nær én og dårlig økologisk tilstand har verdier nær null.
For overvåkingssystemer for hver kategori av vannforekomster skal skalaen for økologisk kvalitetskvotient deles inn i fem klasser fra svært god til dårlig økologisk tilstand, som definert i nr. 1.2, idet det defineres tallverdier for hver grense mellom klassene. Verdien for grensen mellom svært god og god tilstand og verdien for grensen mellom god og moderat tilstand fastsettes etter en felles interkalibreringsmetode. Interkalibreringen skal sikre at disse klassegrensene fastsettes i samsvar med de normative definisjonene i nr 1.2 og er sammenlignbare mellom landene.

2. Grunnvann

2.1 Grunnvannets kvantitative tilstand

2.1.1 Parameter for klassifisering av kvantitativ tilstand

Grunnvannsstand

2.1.2 Definisjon av kvantitativ tilstand

Elementer	God tilstand
Grunnvannsstand	Grunnvannsstanden i grunnvannsforekomsten er slik at det langsiktig gjennomsnittlige uttaket ikke overstiger den tilgjengelige grunnvannsressursen Grunnvannsstanden er dermed ikke utsatt for menneskeskapte endringer som ville medføre – at miljømålene ikke nås for tilknyttede overflatevann, – vesentlig forringelse av vannets tilstand, – vesentlig skade på terrestriske systemer som er direkte avhengige av grunnvannsforekomsten, og endringer i strømningsretningen som følge av nivåendringer kan forekomme midlertidig, eller kontinuerlig i et romlig avgrenset område, men slike endringer medfører ikke at saltvann eller annet trenger inn, og er ikke tegn på vedvarende og klart identifisert menneskeskapt påvirkning som kan medføre slike inntrengninger.

Elementer

God tilstand

Grunnvannsstand

Grunnvannsstanden i grunnvannsforekomsten er slik at det langsiktig gjennomsnittlige uttaket ikke overstiger den tilgjengelige grunnvannsressursen

Grunnvannsstanden er dermed ikke utsatt for menneskeskapte endringer som ville medføre
– at miljømålene ikke nås for tilknyttede overflatevann,
– vesentlig forringelse av vannets tilstand,
– vesentlig skade på terrestriske systemer som er direkte avhengige av grunnvannsforekomsten,

og endringer i strømningsretningen som følge av nivåendringer kan forekomme midlertidig, eller kontinuerlig i et romlig avgrenset område, men slike endringer medfører ikke at saltvann eller annet trenger inn, og er ikke tegn på vedvarende og klart identifisert menneskeskapt påvirkning som kan medføre slike inntrengninger.

2.2 Overvåkning av grunnvannets kvantitative tilstand

2.2.1 Overvåkningsnett for grunnvannsstand

Grunnvannsovervåkningsnettet skal opprettes i samsvar med kravene i § 18. Overvåkningsnettet skal utformes slik at det gir pålitelig vurdering av alle grunnvannsforekomsters eller grupper av grunnvannsforekomsters kvantitative tilstand, herunder vurdering av tilgjengelige grunnvannsressurser. Det skal utarbeides et kart som viser grunnvannsovervåkningsnettet i forvaltningsplanen for vannregionen.

2.2.2. Overvåkningsstedenes tetthet

Nettet skal omfatte tilstrekkelig representative overvåkningslokaliteter til at grunnvannsstanden kan vurderes i hver grunnvannsforekomst eller gruppe av grunnvannsforekomster, idet det tas hensyn til kortsiktige og langsiktige variasjoner i nydannelse av grunnvann; det skal særlig sikres

for grunnvannsforekomster som anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene, at overvåkningsstedene ligger tilstrekkelig tett til at virkningene av uttak og utslipp på grunnvannsstanden kan vurderes,
for grunnvannsforekomster der grunnvann strømmer over en lands grenser, at det er tilstrekkelig mange overvåkningslokaliteter til at grunnvannets strømningsretning og vannføring over landets grense kan vurderes.

2.2.3 Overvåkningsfrekvens

Observasjonsfrekvensen skal være tilstrekkelig høy til å muliggjøre vurdering av hver grunnvannsforekomsts eller gruppe av grunnvannsforekomsters kvantitative tilstand, idet det tas hensyn til kortsiktige og langsiktige variasjoner i gjenoppbygging. Det skal særlig sikres

for grunnvannsforekomster som anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene, at det måles tilstrekkelig ofte til at virkningene av uttak og utslipp på grunnvannsstanden kan vurderes,
for grunnvannsforekomster der grunnvann strømmer over et lands grenser, at det måles tilstrekkelig ofte til at grunnvannets strømningsretning og vannføring over landets grense kan vurderes.

2.2.4 Tolkning og presentasjon av grunnvannets kvantitative tilstand

Resultatene fra overvåkningsnettet for en grunnvannsforekomst eller gruppe av grunnvannsforekomster skal brukes til å vurdere vannforekomsten(e)s kvantitative tilstand. Det skal utarbeides et kart over vurderingen av grunnvannets kvantitative tilstand etter følgende fargekoding:

God:	grønn
Dårlig:	rød

2.3 Grunnvannets kjemiske tilstand

2.3.1 Parametere for bestemmelse av grunnvannets kjemiske tilstand

Ledningsevne

Konsentrasjon av forurensende stoffer

2.3.2 Definisjon av god kjemisk tilstand for grunnvann

Elementer	God tilstand
Generelt	Den kjemiske sammensetningen til grunnvannsforekomsten er slik at konsentrasjonene av forurensende stoffer – som angitt nedenfor ikke viser påvirkninger av inntrengning av saltvann eller annet, – ikke overstiger kvalitetsstandarder som gjelder i henhold til annet relevant regelverk, – ikke vil medføre at miljømålene ikke nås for tilknyttede overflatevann, eller innebærer annen vesentlig forringelse av slike vannforekomsters økologiske eller kjemiske kvalitet eller vesentlig skade på terrestriske systemer som er direkte avhengige av grunnvannsforekomsten.
Ledningsevne	Endringer i ledningsevne er ikke tegn på at saltvann eller annet trenger inn i grunnvannsforekomsten

Elementer

God tilstand

Generelt

Den kjemiske sammensetningen til grunnvannsforekomsten er slik at konsentrasjonene av forurensende stoffer
– som angitt nedenfor ikke viser påvirkninger av inntrengning av saltvann eller annet,
– ikke overstiger kvalitetsstandarder som gjelder i henhold til annet relevant regelverk,
– ikke vil medføre at miljømålene ikke nås for tilknyttede overflatevann, eller innebærer annen vesentlig forringelse av slike vannforekomsters økologiske eller kjemiske kvalitet eller vesentlig skade på terrestriske systemer som er direkte avhengige av grunnvannsforekomsten.

Ledningsevne

Endringer i ledningsevne er ikke tegn på at saltvann eller annet trenger inn i grunnvannsforekomsten

2.4 Overvåkning av grunnvannets kjemiske tilstand

2.4.1 Grunnvannsovervåkningsnett

Grunnvannsovervåkningsnettet skal opprettes i samsvar med kravene i § 18. Overvåkningsnettet skal utformes slik at det gir en sammenhengende og omfattende oversikt over grunnvannets kjemiske tilstand innen hver vannregion, og slik at langsiktige og stigende trender når det gjelder forurensninger blir oppdaget.

På grunnlag av karakteriseringen og vurderinger av miljøvirkninger utført i samsvar med § 15 og vedlegg II skal det for hvert tidsrom som en forvaltningsplan for vannregionen gjelder for, utarbeides et basisovervåkingsprogram. Resultatene av dette programmet skal brukes til å utarbeide et tiltaksorientert overvåkingsprogram som anvendes for resten av planens periode.

Det skal angis prognoser over påliteligheten og presisjonen til resultatene av overvåkningsprogrammene i planen.

2.4.2 Basisovervåking

Mål

Basisovervåkingen skal utføres for å

supplere og validere fremgangsmåten for vurderinger av miljøvirkninger
gi informasjon til bruk i vurderingen av langsiktige trender som følge av endringer i naturlige forhold eller menneskelig virksomhet.

Valg av overvåkningslokaliteter

Det skal velges tilstrekkelig mange overvåkningslokaliteter for hver av følgende:

grunnvannsforekomster som på grunnlag av karakteriseringen foretatt i henhold til vedlegg II anses å være truet,
grunnvannsforekomster som krysser en EØS-stats grenser.

Valg av parametere

Følgende grunnleggende parametere skal overvåkes i alle valgte grunnvannsforekomster:

oksygeninnhold,
pH-verdi,
ledningsevne,
nitrat,
ammonium.

Grunnvannsforekomster som i henhold til vedlegg II anses å stå i fare for ikke å oppnå god tilstand, skal også overvåkes for de parametrene som viser tegn på de aktuelle belastningene.

Grunnvannsforekomster som krysser grenser, skal også overvåkes for parametere som er relevante for beskyttelse av alle bruksformål forbundet med grunnvannsstrømmen.

2.4.3 Tiltaksorientert overvåking

Mål

Tiltaksorientert overvåking skal utføres i periodene mellom basisovervåkingsprogrammene for å fastslå

den kjemiske tilstanden til alle grunnvannsforekomster eller grupper av grunnvannsforekomster som anses for å være truet,
tilstedeværelsen av en eventuell langsiktig menneskeskapt stigende trend i konsentrasjonen av et forurensende stoff.

Valg av overvåkningslokaliteter

Tiltaksorientert overvåking skal utføres for alle grunnvannsforekomster eller grupper av grunnvannsforekomster som på grunnlag av virkningsvurderingen utført i henhold til vedlegg II, og som ved basisovervåkingen anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene. Valget av overvåkningslokaliteter skal også gjenspeile en vurdering av hvor representative overvåkningsdataene fra stedet er for kvaliteten til den aktuelle grunnvannsforekomsten eller gruppen av grunnvannsforekomster.

Overvåkningsfrekvens

Tiltaksorientert overvåking skal utføres for tidsrommene mellom basisovervåkingsprogrammene med en frekvens som er tilstrekkelig til å oppdage virkningene av relevante belastninger, men minst én gang i året.

2.4.4 Identifikasjon av trender for forurensende stoffer

Det skal brukes data fra basis- og tiltaksorientert overvåking til å identifisere langsiktige menneskeskapte stigende trender i konsentrasjonen av forurensende stoffer, og til å snu slike trender. Det skal framgå hvilket utgangsår eller hvilken utgangsperiode trenden beregnes ut fra. Beregningen av trend skal utføres for en grunnvannsforekomst eller, ved relevans, grupper av grunnvannsforekomster. Det at trenden snus skal påvises statistisk og identifikasjonens pålitelighetsnivå angis.

2.4.5 Tolkning og presentasjon av grunnvannets kjemiske tilstand

Ved vurderingen av tilstand samles resultater fra individuelle overvåkningssteder innen en grunnvannsforekomst for grunnvannsforekomsten som helhet. God tilstand for en grunnvannsforekomst forutsetter følgende for kjemiske parametere som det er fastsatt miljøkvalitetsnormer for:

gjennomsnittsverdien av overvåkningsresultatene ved hvert punkt i grunnvannsforekomsten eller gruppen av grunnvannsforekomster skal beregnes, og
disse gjennomsnittsverdiene skal brukes til å påvise samsvar med god kjemisk tilstand for grunnvann.

Det skal utarbeides et kart som viser grunnvannets kjemiske tilstand med følgende fargekoder:

God:	grønn
Dårlig:	rød

Det skal dessuten angis med en svart prikk på kartet hvilke grunnvannsforekomster som har en vesentlig og vedvarende økende trend i konsentrasjonen av forurensende stoffer som følge av menneskelig virksomhet. Dersom trenden snus, markeres det med en blå prikk på kartet.

Kartene skal inngå i forvaltningsplanen for vannregionen.

Vedlegg VI. Liste over tiltak som skal tas med i tiltaksprogrammene

Følgende er en liste over regelverk som beskriver tiltak som skal tas med i tiltaksprogrammene i henhold til § 25:

forskrift om vannforsyning og drikkevann,
forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer,
forskrift om konsekvensutredninger,
forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav, herunder del III,
forskrift om begrensning av forurensning kapittel 12,
forskrift om plantevernmidler,
forskrift om begrensning av forurensning kapittel 36.

Vedlegg VII. Krav til forvaltningsplaner i vannregionene

A. Forvaltningsplanene for vannregionene skal omfatte følgende elementer:

En generell karakterisering av egenskapene til vannregionen som påkrevd i henhold til § 15 og vedlegg II. Denne skal omfatte

1.1

for overflatevann:

kartlegging av vannforekomstenes beliggenhet og grenser,
kartlegging av økoregioner og typer forekomster av overflatevann innen vannregionen,
identifikasjon av referanseforhold for de ulike vanntypene for overflatevann

1.2

for grunnvann:

kartlegging av grunnvannsforekomstenes beliggenhet og grenser,

et sammendrag av vesentlige belastninger og virkninger av menneskelig virksomhet på tilstand i overflatevann og grunnvann, herunder

vurdering av punktkildeforurensning,
vurdering av forurensning fra diffuse kilder, herunder et sammendrag av arealbruken,
vurdering av belastninger på vannets kvantitative tilstand, herunder uttak,
analyse av andre virkninger av menneskelig virksomhet på vannets tilstand,

identifikasjon og kartlegging av beskyttede områder som påkrevd i henhold til § 16 og vedlegg IV,

et kart over de overvåkningsnett som er opprettet for formålene i § 18 (og vedlegg V), og en presentasjon i kartform av resultatene av overvåkningsprogrammene utført i henhold til nevnte bestemmelser av tilstand i

4.1

overflatevann (økologisk og kjemisk),

4.2

grunnvann (kjemisk og kvantitativt),

4.3

beskyttede områder,

en liste over miljømål fastsatt for overflatevann, grunnvann og beskyttede områder, herunder særlig identifikasjon av tilfeller der § 9 – § 12 er anvendt, samt tilhørende opplysninger som påkrevd,

et sammendrag av den økonomiske analysen av vannbruken som påkrevd i henhold til § 15 og vedlegg III,

et sammendrag av tiltaksprogrammet eller -programmene vedtatt i henhold til § 25, herunder måten miljømålene i vannregionen er ment å skulle nås:

7.1

et sammendrag av tiltakene som kreves for å gjennomføre regelverket i EØS-området for beskyttelse av vann,

7.2

en rapport om praktiske skritt og tiltak truffet for å anvende prinsippet om dekning av kostnadene ved vannbruk

7.3

et sammendrag av tiltak truffet for å oppfylle kravene i § 17,

7.4

et sammendrag av kontrolltiltakene for uttak og magasinering av vann,

7.5

et sammendrag av kontrolltiltak vedtatt for punktkildeutslipp og annen virksomhet som påvirker vannets tilstand, i samsvar med § 25,

7.6

identifikasjon av tilfeller der det er gitt tillatelse til direkte utslipp til grunnvann,

7.7

et sammendrag av tiltak truffet med sikte på opphør av utslipp og utfasing av prioriterte stoffer,

7.8

et sammendrag av tiltak truffet for å forebygge eller redusere virkningen av forurensningsuhell,

7.9

et sammendrag av tiltak som er truffet dersom overvåking eller andre data tyder på at tiltaksprogrammet ikke er tilstrekkelig for å nå miljømålene i vannforekomsten,

7.10

nærmere opplysninger om supplerende tiltak som anses nødvendige for å nå de fastsatte miljømålene,

7.11

nærmere opplysninger om tiltak som er truffet for å unngå økning i forurensningen av marine farvann i samsvar med § 25,

et register over eventuelle mer detaljerte programmer og forvaltningsplaner for vannregionen som omhandler særskilte vannområder, sektorer, spørsmål eller vanntyper, sammen med sammendrag av deres innhold,

et sammendrag av offentlig informasjons- og høringstiltak som er truffet, resultatene av dem og endringer i planen som følge av dem,

10.

en liste over ansvarlige myndigheter i vannregionen,

11.

kontaktpunkter og framgangsmåter som gir adgang til bakgrunnsdokumentasjonen og -informasjonen omtalt i § 27 og § 28, og særlig nærmere opplysninger om kontrolltiltakene vedtatt i henhold til § 25 f) og g) og de faktiske overvåkningsdataene samlet inn i henhold til § 18 og vedlegg V.

B. Den første oppdatering av forvaltningsplanen for nedbørfelt samt alle senere oppdateringer skal dessuten også inneholde

et sammendrag av eventuelle endringer eller ajourføringer siden offentliggjøringen av forrige versjon av forvaltningsplanen, herunder et sammendrag av endringer av miljømål i samsvar med § 9 – § 12,

en vurdering av framgangen som er gjort i retning av å nå miljømålene, herunder presentasjon i kartform av overvåkningsresultatene som dekker perioden siden forrige plan og en forklaring på eventuelle miljømål som ikke er nådd,

et sammendrag av, og en forklaring på eventuelle tiltak i den tidligere versjonen av forvaltningsplanen som ikke er iverksatt,

et sammendrag av eventuelle ytterligere midlertidige tiltak som er truffet i henhold til § 25 sjuende ledd på grunn av vansker med å nå miljømålene etter offentliggjøringen av forrige versjon av forvaltningsplanen.

Vedlegg VIII. Prioriterte stoffer

Prioriterte farlige stoffer: 11 stoffer. Utslipp og annen tilførsel skal opphøre innen 2020.	A
Prioriterte stoffer: 22 stoffer	B

Stoffets navn	CAS-nummer	EU-nummer
1) Alaklor	15972-60-8	240-110-8	B
2) Antracen	120-12-7	204-371-1	B*
3) Atrazin	1912-24-9	217-617-8	B*
4) Benzen	71-43-2	200-753-7	B
5) Bromerte difenyletere (deca BDE, octa BDE, penta BDE)	Ikke relevant	Ikke relevant	A
6) Kadmium og kadmiumforbindelser	7440-43-9	231-152-8	A
7) Kortkjedete klorparafiner (C10-13)	85535-84-8	287-467-5	A
8) Klorfenvinfos	470-90-6	207-432-0	B
9) Klorpyrifos	2921-88-2	220-864-4	B*
10) 1,2-Dikloretan	107-06-2	203-458-1	B
11) Diklorometan	75-09-2	200-838-9	B
12) Bis((2-etylheksyl)ftalat (DEHP)	117-81-7	204-211-0	B*
13) Diuron	330-54-1	206-354-4	B*
14) Endosulfan	115-29-7	204-079-4	B*
(alfa endosulfan)	959-98-8	Ikke relevant
15) Fluoranten	206-44-0	205-912-4	B
16) Heksaklorbenzen	118-74-1	204-273-9	A
17) Heksaklorbutadien	87-68-3	201-765-5	A
18) Heksaklorcykloheksan (HCH)	608-73-1	210-401-2	A
(gamma-isomer, Lindane)	58-89-9	200-401-2
19) Isoproturon	34123-59-6	251-835-4	B*
20) Bly og blyforbindelser	7439-92-1	231-100-4	B*
21) Kvikksølv og kvikksølvforbindelser	7439-97-6	231-106-7	A
22) Naftalen	91-20-3	202-049-5	B*
23) Nikkel og nikkelforbindelser	7440-02-0	2311-111-4	B
24) Nonylfenoler	25154-52-3	246-672-0	A
( 4-(para)-nonylfenol)	104-40-5	203-199-4
25) Oktylfenoler	1806-26-4	217-302-5	B*
(para-tert-oktylfenol)	140-66-9	Ikke relevant
26) Pentaklorbenzen	608-93-5	210-172-5	A
27) Pentaklorfenol	87-86-5	201-778-6	B*
28) Polyaromatiske hydrokarboner (PAH)	Ikke relevant	Ikke relevant	A
Benzo(a)pyren	50-32-8	200-028-5
Benzo(b)fluoranten	205-99-2	205-911-9
Benzo(g,h,i)perylen	191-24-2	205-883-8
Benzo(k)fluoranten	207-08-9	205-916-6
Indeno(1,2,3-cd)pyren	193-39-5	205-893-2
29) Simazin	122-34-9	204-535-2	B*
30) Tributyltinn forbindelser	688-73-3	211-704-4	A
(Tributyltinn-kation)	36643-28-4	Ikke relevant
31) Triklorobenzener	12002-48-1	234-413-4	B*
(1,2,4-Triklorobenzen)	120-82-1	204-428-0
32) Triklormetan (Kloroform)	67-66-3	200-663-8	B
33) Trifluralin	1582-09-8	216-428-8	B*

Stoffer merket med * er til vurdering for å bli plassert i gruppen prioriterte farlige stoffer (A).

Teksten slik den opprinnelig ble kunngjort i Norsk Lovtidend — ikke gjeldende versjon. Kilde: Lovdata (NLOD 2.0).