← Lover

Norsk Lovtidend · Opprinnelig kunngjøring Som kunngjort

Forskrift om endring i forskrift om ordningen av påtalemyndigheten (Påtaleinstruksen)

Kunngjort 13.11.2007 · LTI/forskrift/2007-11-09-1235 · Justis- og politidepartementet

Forskrift om endring i forskrift om ordningen av påtalemyndigheten (Påtaleinstruksen)

I

I forskrift 28. juni 1985 nr. 1679 om ordningen av påtalemyndigheten (Påtaleinstruksen) gjøres følgende endringer:
Ny § 5-2A skal lyde:
§ 5-2A. Melding til tingretten om siktelse eller tiltale mot gjenlevende forelder
Dersom gjenlevende forelder siktes eller tiltales for forsettlig eller overlagt å ha voldt den annen forelders død, skal politiet straks varsle tingretten om dette, jf. barneloven § 38 og § 60a.
§ 5-10 bokstav B nr. 6 skal lyde:
  • Beslutning om utvandringsforbud, samt endring av slike beslutninger.
§ 6-2 første ledd skal lyde:
For anmodning om bistand fra politimyndighet i Danmark, Finland, Island eller Sverige gjelder avtale mellom de nordiske lands politimyndigheter om politisamarbeid av 2. september 2002.
§ 6-4 første ledd skal lyde:
For anmodning om bistand som kommer fra politimyndighet eller domstol i Danmark, Finland, Island eller Sverige gjelder avtale mellom de nordiske lands politimyndigheter om politisamarbeid av 2. september 2002.
§ 32-1 til og med § 32-9 oppheves.
§ 32-10 blir § 32-1 og siste ledd skal lyde:
Myndigheten etter første ledd ligger til Det nasjonale statsadvokatembetet.
Nytt kapittel 37 skal lyde:
Kap. 37. Saker som gjelder bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet.
§ 37-1. Den nasjonale enheten for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Kripos)
Den nasjonale enheten for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Kripos) har riksdekkende ansvar som etterforskings-, påtale- og bistandsenhet for visse saker om organisert og annen alvorlig kriminalitet.
Innen sitt område, jf. § 37-3 kan enheten foreta etterforsking av eget tiltak og overta en sak fra andre i samsvar med reglene i dette kapittelet.
Enheten skal gi bistand til politidistriktene og andre sentrale politiorgan etter nærmere retningslinjer av overordnet påtalemyndighet.
Ved etterforsking og øvrige påtalefunksjoner er enheten underlagt Det nasjonale statsadvokatembetet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet.
§ 37-2. Påtalekompetanse
Sjef og assisterende sjef ved enheten har påtalekompetanse som politimester forutsatt at de har juridisk embetseksamen, jf. straffeprosessloven § 55 første ledd nr. 3.
Politiinspektører, politiadvokater og politifullmektiger ved enheten har påtalekompetanse forutsatt at de har juridisk embetseksamen og gjør tjeneste i stilling som er tillagt påtalemyndighet, jf. straffeprosessloven § 55 første ledd nr. 3.
Påtalekompetansen gjelder for hele landet i enhetens egne saker.
§ 37-3. Saklig kompetanse i egne saker
Enheten kan etterforske saker om organisert og annen alvorlig kriminalitet. Ved avgjørelsen av om en slik sak skal etterforskes ved enheten skal det særlig legges vekt på om saken:
  • er av prinsipiell karakter,
  • omfatter personer eller miljøer hvor enheten har særlig erfaring eller kunnskap,
  • strekker seg over flere politidistrikter,
  • ikke naturlig hører under noe politidistrikt,
  • av sikkerhetshensyn bør etterforskes utenfor det distrikt den hører under, eller
  • vil kreve utstrakt internasjonalt samarbeid.
Det hører under enheten å etterforske følgende forbrytelser begått i utlandet av personer som befinner seg i Norge, unntatt forbrytelser begått av norsk militær personell:
  • Krigsforbrytelser, som definert i Roma-vedtektene av 1998 for Den internasjonale straffedomstol, samt andre krigsforbrytelser i henhold til konvensjoner som Norge har ratifisert.
  • Folkemord, som definert i Roma-vedtektene av 1998 for Den internasjonale straffedomstol.
  • Forbrytelser mot menneskeheten, som definert i Roma-vedtektene av 1998 for Den internasjonale straffedomstol.
Enheten kan etterforske følgende forbrytelser begått i utlandet av personer som befinner seg i Norge:
  • Handling straffbar etter lov 17. juli 1998 nr. 54 angående konvensjon om antipersonellminer § 5.
  • Åpen etterforsking av terrorhandlinger, jf. straffeloven § 147a og § 147b.
  • Tortur, jf. straffeloven § 117a.
  • Andre alvorlige forbrytelser, når de står i sammenheng med forbrytelser som er nevnt foran.
  • Etter særskilt beslutning av overordnet påtalemyndighet andre alvorlige forbrytelser begått av utlending i utlandet dersom mistenkte befinner seg i Norge.
Enheten kan etterforske alvorlig IKT-kriminalitet. Ved avgjørelse av om en slik sak skal etterforskes ved enheten skal det legges særlig vekt på om saken
  • er av prinsipiell karakter,
  • vil kreve utstrakt internasjonalt samarbeid,
  • ikke naturlig hører under noe politidistrikt, eller
  • er særlig kompetanse- eller teknologikrevende.
Avgjørelse av om enheten skal etterforske en sak som nevnt i første, annet og fjerde ledd treffes av sjef eller assisterende sjef. En statsadvokat ved Det nasjonale statsadvokatembetet treffer beslutning om inntak av saker som nevnt i tredje ledd etter samråd med sjef eller assisterende sjef ved enheten. Før statsadvokaten treffer beslutning om å ta inn en sak som nevnt i tredje ledd bokstav b) skal det innhentes uttalelse fra Sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste. Avgjørelse av om enheten skal sette i verk etterforsking treffes skriftlig.
Riksadvokaten kan gi nærmere regler om inntak av saker ved enheten, herunder beslutte at enheten skal etterforske andre sakstyper eller enkeltsaker riksadvokaten overlater til enheten, jf. straffeprosessloven § 59.
§ 37-4. Om overtakelse av saker og om underretning
Politimestrene, sjefene for politiets særorganer, statsadvokatene i regionene og Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet (ROK) kan anmode enheten om å overta en sak som nevnt under § 37-3. Avslås anmodningen, kan spørsmålet bringes inn for Det nasjonale statsadvokatembetet, eventuelt riksadvokaten til avgjørelse.
Enheten kan også selv anmode om å overta en sak som er under behandling i et eller flere politidistrikter eller ved et annet særorgan. Anmodningen rettes, via Det nasjonale statsadvokatembetet, til statsadvokaten i regionen. Statsadvokaten avgjør om saken skal overføres fra et politidistrikt til enheten etter å ha innhentet uttalelse fra politimesteren. Avslår den regionale statsadvokaten å overføre saken, kan spørsmålet bringes inn for riksadvokaten.
Enheten skal senest når den setter i verk etterforsking orientere berørte politimestre, statsadvokatembeter og Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet (ROK) om saken og senere om opplysninger som fremkommer under etterforskingen og som skjønnes å være av betydning for lokalt politi, statsadvokatembete eller rådet. Likeledes skal politimestrene orientere enheten på et tidlig stadium om større saker om organisert og annen alvorlig kriminalitet som etterforskes i distriktet, jf. § 5-10 C nr. 11.
§ 37-5. Felles etterforskingsgrupper
Enheten og det stedlige politi eller statsadvokat kan, hvor det er hensiktsmessig, avtale å opprette en etterforskingsgruppe bestående av personer fra berørte politidistrikter og enheten. Tilsvarende grupper kan opprettes i samråd med andre særorgan.
§ 37-6. Bistandssaker
Enheten kan på anmodning fra en politimester, sjef for et særorgan eller en statsadvokat yte bistand under etterforsking av saker om organisert og annen alvorlig kriminalitet.
§ 37-7. Utvidet saklig kompetanse
Dersom det i en sak enheten etterforsker, fremkommer opplysninger om straffbare forhold som ikke hører inn under enhetens arbeidsområde, kan disse etterforskes og iretteføres av enheten når det er mest hensiktsmessig. Avgjørelsen om dette treffes av en statsadvokat ved Det nasjonale statsadvokatembetet i samråd med sjef eller assisterende sjef ved enheten.
Enheten kan også behandle andre saker enn nevnt i § 37-3 etter riksadvokatens nærmere beslutning, jf. straffeprosessloven § 59.

II
Ikraftsetting

  • Endringene i forskriften kapittel 32 om opphevelse av § 32-1 til § 32-9, og endringen av § 32-10 til ny § 32-1, trer i kraft 1. juli 2008.
  • Endringene i forskriften § 5-2A, § 5-10, § 6-2, § 6-4, § 32-10 og nytt kapittel 37 trer i kraft straks.

Teksten slik den opprinnelig ble kunngjort i Norsk Lovtidend — ikke gjeldende versjon. Kilde: Lovdata (NLOD 2.0).