Norsk Lovtidend · Opprinnelig kunngjøring Som kunngjort

Forskrift om endring i forskrift om begrensning av forurensning og forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (gjennomføring av direktiv 2010/75/EU om utslipp fra industrien)

Kunngjort 02.08.2016 · LTI/forskrift/2016-07-26-950 · Klima- og miljødepartementet

Forskrift om endring i forskrift om begrensning av forurensning og forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (gjennomføring av direktiv 2010/75/EU om utslipp fra industrien)

I

I forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) gjøres følgende endringer:

Overskrift for kapittel 27 skal lyde:

Kapittel 27. Utslipp til luft fra forbrenningsanlegg med rene brensler

§ 27-1 første ledd skal lyde:

Dette kapittelet gjelder for forbrenningsanlegg/fyringsenheter basert på rene brensler med nominell tilført termisk effekt fra 1 og inntil 50 MW. Dette kapittelet gjelder ikke for anlegg som faller inn under forurensingsforskriftens kapittel 7 § 7-4 fjerde ledd.

§ 27-2 første ledd skal lyde:

Den som driver forbrenningsanlegg med nominell tilført termisk effekt fra og med 50 MW må ha særskilt tillatelse fra forurensningsmyndigheten etter forurensingslovens § 11 første ledd, jf. forurensingsforskriften kapittel 36 vedlegg I.

Tabellen i § 27-4 bokstav a) skal lyde:

Brensel	Enhetsstørrelse (innfyrt effekt)	Støv mg/Nm³ 12 timers middelverdi	NO_x mg/Nm³ timesmiddel	CO mg/Nm³ timesmiddel	vol % O₂
Animalske og vegetabilske oljer	1 < 5 MW 5 < 50 MW	50 50	– 300	80 80	3 vol % O₂
Lettolje/spesial-destillater	1–10 MW 10 < MW < 50	50 50	– 250	80 80	3 vol % O₂
Tungolje	1 < 5 MW 5 < 50 MW	100 100	– 600	200 200	3 vol % O₂
Fast biobrensel	1 < 10 MW 10 < 20 MW 20 < 50 MW	225 75 30	– 450 450	350 350 200	6 vol % O₂
Kull	5 < 50 MW	50	200	150	6 vol % O₂
Gass	5 < 50 MW	–	250	80	3 vol % O₂

Tabellen i § 27-5 bokstav b) skal lyde:

Brensel	Enhetsstørrelse (innfyrt effekt)	Støv mg/Nm³ 12 timers middelverdi	NO_x mg/Nm³ timesmiddel	CO mg/Nm³ timesmiddel	vol % O2
Animalske og vegetabilske oljer	1 < 5 MW 5 < 50 MW	30 30	– 300	80 80	3 vol % O₂ 3 vol % O₂
Lettolje/spesial-destillater	1–10 MW 10 < MW < 50	20 20	– 250	80 80	3 vol % O₂
Tungolje	5 < 20 MW	20	600	100	3 vol % O₂
Fast biobrensel	1 < 5 MW 5 < 20 MW 20 < 50 MW	225 75 30	– 300 300	200/300^* 200/300^* 150/300^*	6 vol % O₂
Kull	5 < 50 MW	50	200	150	6 vol % O₂
Gass	5 < 50 MW	–	170	80	3 vol % O₂

§ 27-6 bokstav a) skal lyde:

a) Fyringsenheter for oljer

Fyringsenhet 1–10 MW skal måle støv og CO én gang annet hvert år.
Fyringsenhet 10 < MW < 50 skal måle støv, NO_X og CO én gang hvert år.
Fyringsenheter for olje 20 < 50 MW skal ha oksygenstyrt forbrenning.
For støv skal det foretas tre støvmålinger gjennom en periode på seks timer. Snittet av disse tre målingene gjelder som tolvtimers middelverdi inklusive driftsvariasjoner.
For NO_x og CO skal kontrollmåling bestå av seks separate målinger à ½ time. Utslippsgrensene regnes som overholdt dersom 90 % av målingene er innenfor oppgitt timesmiddelgrense.

§ 27-6 bokstav b) skal lyde:

b) Fyringsenheter for fast biobrensel eller kull

Fyringsenhetene skal ha oksygenstyrt forbrenning.
Fyringsenheter 20 < 50 MW skal måle og registrere støvutslipp kontinuerlig.
Eksisterende fyringsenheter 10 < 50 MW og nye fyringsenheter 5 < 50 MW skal måle og registrere CO og NO_X kontinuerlig.
Kontinuerlige målinger og registreringer skal kvalitetssikres én gang hvert år.
For fyringsenheter der det ikke er krav om kontinuerlige målinger gjelder følgende:
- Fyringsenheter 1 < 5 MW skal annet hvert år foreta tre støvmålinger gjennom en sekstimers periode og seks separate målinger à ½ time av CO.
- Fyringsenheter 5 < 20 MW skal hvert år foreta tre støvmålinger gjennom en sekstimers periode. Snittet av disse tre målingene gjelder som tolvtimers middelverdi inklusive driftsvariasjoner.
- Fyringsenheter 5 ≤ 10 MW skal hvert år foreta seks separate målinger à ½ time av NO_X og CO. Utslippsgrensene for NO_x og CO regnes som overholdt dersom 90 % av målingene er innenfor oppgitt timesmiddelgrense.

§ 27-6 bokstav c) skal lyde:

c) Fyringsenheter for gass

Fyringsenheter 5 < 50 MW skal måle NO_X og CO en gang hvert år. Kontrollmåling av NO_X og CO skal bestå av ti separate målinger à ½ time. Utslippsgrensene regnes som overholdt dersom 90 % av målingene er innenfor det oppgitte ½ times middel.

Nytt kapittel 31 skal lyde:

Kapittel 31. Utslipp til luft fra forbrenningsanlegg med nominell tilført termisk effekt fra og med 50 MW

Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 9, § 11 og § 12, jf. EØS-avtalen vedlegg XX kap. I nr. 1f (direktiv 2010/75/EU).

§ 31-1. Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter utslipp til luft av visse forurensende stoffer fra forbrenningsanlegg med nominell tilført termisk effekt fra og med 50 MW ved forbrenning av faste, flytende og gassformige brensler.

Følgende anlegg omfattes ikke av dette kapitlet:

anlegg hvor forbrenningsproduktene benyttes til direkte oppvarming, tørking eller enhver annen behandling av gjenstander eller materialer, for eksempel oppvarmingsovner og ovner for varmebehandling,
etterforbrenningsanlegg, dvs. anlegg som er konstruert eller designet for å rense avgasser gjennom forbrenning og som ikke benyttes som et separat forbrenningsanlegg,
anlegg for regenerering av katalysatorer til katalytisk krakking,
anlegg for omdanning av hydrogensulfid til svovel,
reaktorer innenfor kjemisk industri,
koksovnsblokker,
cowpers,
tekniske innretninger som benyttes til framdrift av kjøretøyer, skip eller fly,
gassturbiner og gassmotorer som benyttes på offshoreplattformer,
anlegg som benytter enhver type fast eller flytende avfall som brensel bortsett fra avfall som beskrevet i § 31-2 bokstav f) nr. 2) til 5).

§ 31-2. Definisjoner

I dette kapitlet menes med:

Fyringsenhet: en teknisk innretning hvor brensel oksideres for at frigjort energi skal kunne utnyttes.
Forbrenningsanlegg: en eller flere fyringsenheter som har eller kan ha felles skorstein etter § 31-4.
Skorstein: en konstruksjon som inneholder en eller flere røykgasskanaler, og som leder røykgassene til luft.
Driftstimer: antall timer et forbrenningsanlegg er helt eller delvis i drift og forårsaker utslipp til luft, med unntak av oppstarts- og nedkjøringsperioder.
Oppstarts- og nedkjøringsperioder:
Oppstartsperiode er perioden fra oppstart av anlegget og fram til minimum oppstartlast for stabil produksjon er nådd;
- Minimum oppstartlast for stabil produksjon: minimumslast der det er stabil produksjon og drift etter oppstarten, og der anlegget leverer energi sikkert og pålitelig til et lokalt nettverk, strømnett, lager for akkumulering av varme eller til et industriområde.
Nedkjøringsperiode er perioden fra minimum last for stabil produksjon ved nedkjøring av anlegget og fram til anlegget er stanset;
- Minimum last for stabil produksjon ved nedkjøring av anlegget: minimumslast der anlegget ikke lenger kan levere energi sikkert og pålitelig til et lokalt nettverk, strømnett, lager for akkumulering av varme eller til et industriområde.
Biomasse:
- produkter bestående av vegetabilsk materiale fra jord- eller skogbruk som kan benyttes for å utnytte energiinnholdet,
- vegetabilsk avfall fra jord- og skogbruk,
- vegetabilsk avfall fra næringsmiddelindustrien forutsatt at generert termisk energi blir utnyttet,
- fiberholdig vegetabilsk avfall fra produksjon av masse fra jomfruelig trevirke og fra produksjon av papir fra masse, forutsatt at avfallet forbrennes i et samforbrenningsanlegg på produksjonsstedet og at generert termisk energi blir utnyttet,
- treavfall, herunder avfall av kork, med unntak av treavfall som kan inneholde halogenerte organiske forbindelser eller tungmetaller som følge av overflatebehandling eller behandling med impregneringsmidler, og som særlig omfatter denne type avfall fra bygge- og rivningsavfall.
Multibrenselsanlegg: et forbrenningsanlegg som kan fyres samtidig eller vekselsvis med to eller flere brenselstyper.

§ 31-3. Krav om tillatelse

Den som driver forbrenningsanlegg som er omfattet av dette kapitlet må ha særskilt tillatelse fra forurensningsmyndigheten etter forurensningsloven § 11 første ledd, jf. forurensningsforskriftens kapittel 36 vedlegg I.

Forurensningsmyndigheten kan fastsette tilleggsvilkår eller strengere vilkår enn i dette kapitlet begrunnet i lokale forhold eller egenskaper ved det aktuelle forbrenningsanlegget.

Krav i tillatelse fastsatt før dette kapitlet trer i kraft, og som er strengere enn krav fastsatt i dette kapitlet, gjelder inntil forurensningsmyndigheten opphever eller endrer tillatelsen ved enkeltvedtak.

§ 31-4. Bestemmelse av kapasitet

Om røykgass fra to eller flere separate fyringsenheter slippes ut gjennom en felles skorstein, anses kombinasjonen av enheter for å være ett enkelt forbrenningsanlegg. Fyringsenhetenes kapasiteter skal summeres ved beregningen av samlet nominell tilført termisk effekt.

To eller flere separate fyringsenheter kan anses som ett enkelt forbrenningsanlegg dersom avgassene når tekniske og økonomiske faktorer tas i betraktning, kunne ha vært ledet ut via samme skorstein. Fyringsenhetenes kapasiteter skal summeres ved beregningen av samlet nominell tilført termisk effekt for forbrenningsanlegget.

Fyringsenheter med nominell tilført termisk effekt på mindre enn 15 MW skal ikke tas med i beregningen etter første og andre ledd i paragrafen her.

§ 31-5. Utslippsgrenseverdier

Røykgasser fra forbrenningsanlegg skal slippes ut under kontrollerte forhold gjennom skorstein.

Utslippene fra forbrenningsanlegg skal overholde de utslippsgrenseverdiene som er angitt i vedlegg 1, del 1 og 2. Utslippsgrenseverdiene skal gjelde for utslipp gjennom felles skorstein og bestemmes for forbrenningsanleggets samlede nominelle tilførte termiske effekt. Skorsteinshøyden skal beregnes slik at miljø og menneskers helse beskyttes.

Forbrenningsanlegg med tillatelse gjort gjeldende før 7. januar 2013 skal overholde de utslippsgrenseverdier som er angitt i vedlegg 1, del 1. Utslippsgrenseverdiene skal også gjelde for anlegg der det ble levert en fullstendig søknad om tillatelse innen 7. januar 2013 og anlegget ble satt i drift senest 7. januar 2014.

Forbrenningsanlegg med tillatelse gjort gjeldende fra 7. januar 2013 eller senere, skal overholde de utslippsgrenseverdier som er angitt i vedlegg 1, del 2.

Når det i vedlegg 1 angis at utslippsgrenseverdiene kan benyttes for en del av et forbrenningsanlegg med et begrenset antall driftstimer, skal utslippsgrenseverdiene gjelde for utslipp fra den delen av anlegget. Utslippsgrenseverdien bestemmes ved å ta hensyn til samlet nominell tilført termisk effekt for hele forbrenningsanlegget.

§ 31-6. Utslippsmålinger

(1) I røykgass fra forbrenningsanlegg med samlet nominell tilført termisk effekt fra og med 100 MW skal konsentrasjoner av svoveldioksid (SO₂ ), nitrogenoksider (NO_x ) og støv måles kontinuerlig. Dersom anlegget fyres med gassformig brensel skal også konsentrasjonen av karbonmonoksid (CO) måles kontinuerlig. Dersom det fyres med fast biobrensel eller kull skal konsentrasjonen av støv, NO_x og CO måles og registreres kontinuerlig i fyringsenheter fra og med 50 MW.

(2) Kontinuerlige målinger som gjennomføres i samsvar med første ledd skal inkludere måling av røykgassens oksygeninnhold, temperatur, trykk og vanndampinnhold. Kontinuerlig måling av vanndampinnhold i røykgassen behøves ikke dersom innsamlet gassprøve tørkes før utslippene analyseres.

(3) Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra kravene i første ledd om kontinuerlig måling av SO_2, NO_x og støv i følgende tilfeller:

for forbrenningsanlegg med gjenstående levetid på mindre enn 10 000 timer,
for SO₂ og støv fra forbrenning av naturgass,
for SO₂ fra fyring av olje med kjent svovelinnhold dersom svovelrenseutstyr mangler,
for SO₂ fra forbrenning av biomasse, dersom virksomhetsansvarlig kan dokumentere at SO₂ -utslippene under ingen omstendighet kan overstige de foreskrevne utslippsgrenseverdier.

(4) Der det ikke kreves kontinuerlig måling skal utslippene måles minst én gang hver sjette måned for SO_2, NO_x og støv, og for gassfyrte anlegg dessuten for CO.

(5) For forbrenningsanlegg som fyres med stein- eller brunkull skal utslipp av totalkvikksølv måles minst én gang hvert år.

(6) Som et alternativ til målingene av SO₂ og NO_x som det refereres til i fjerde ledd, kan andre prosedyrer som verifiseres og godkjennes av forurensningsmyndigheten benyttes til å bestemme SO₂ – og NO_X – utslippene. Prosedyrene skal benytte relevante CEN-standarder eller, om CEN-standarder ikke foreligger, ISO-standarder eller nasjonale eller andre internasjonale standarder, for å sikre fremskaffelse av data av tilsvarende vitenskapelig kvalitet.

(7) Virksomhetsansvarlig har plikt til å informere forurensningsmyndigheten om endringer av betydning når det gjelder hvilken type brensel som benyttes eller i driften av anlegget.

(8) Følgende skal gjennomføres i samsvar med CEN-standarder:

prøvetakning og analyse av aktuelle forurensende stoffer
målinger av prosessparametre
kvalitetssikring av automatiske målesystem
referansemetode for å kalibrere automatiske målesystem.

Hvis CEN-standarder ikke er tilgjengelige, skal ISO-standarder, nasjonale eller andre internasjonale standarder som sikrer fremskaffelse av data med tilsvarende vitenskapelig kvalitet benyttes.

(9) Automatiske målesystemer skal minst én gang per år kontrolleres ved hjelp av parallellmålinger med referansemetoden. Virksomhetsansvarlig skal informere forurensningsmyndigheten om resultatet av kontrollene.

(10) Måleusikkerheten, uttrykt som et 95 % konfidensintervall for et enkelt måleresultat skal ikke overskride følgende prosentverdier ved utslippsgrenseverdiene:

	Maks. måleusikkerhet
Karbonmonoksid	10 %
Svoveldioksid	20 %
Nitrogenoksider	20 %
Støv	30 %

(11) Validering av måleresultater: De validerte gjennomsnittsverdiene per time og per dag skal bestemmes ut fra de målte gyldige gjennomsnittsverdiene per time etter fratrekk av verdien til konfidensintervallet som angitt i punkt (10). For å oppnå en gyldig døgnmiddelverdi kan ikke mer enn tre timesmiddelverdier per døgn forkastes på grunn av svikt ved eller vedlikehold av det kontinuerlige måleutstyret. Om mer enn ti døgn over ett år ikke valideres av slike årsaker, skal virksomhetsansvarlig iverksette tiltak for å forbedre det automatiske målesystemets pålitelighet.

(12) Alle måleresultater skal registreres, bearbeides og presenteres på en hensiktsmessig måte slik at forurensningsmyndigheten kan kontrollere at bestemmelsene i dette kapitlet overholdes. Virksomhetsansvarlig skal registrere og rapportere driftstid for anleggene. Måleresultater og driftslogg skal oppbevares i minst tre år.

§ 31-7. Overholdelse av utslippsgrenseverdier

Ved kontinuerlige målinger skal utslippsgrenseverdiene i vedlegg 1, del 1 og 2, anses overholdt, når måleresultatene innenfor den aktuelle driftstiden i et kalenderår viser at følgende betingelser er oppfylt:

Ingen av de validerte månedsmiddelverdier overskrider de relevante utslippsgrenseverdier i del 1 og 2.
Ingen av de validerte døgnmiddelverdier overskrider 110 % av de relevante utslippsgrenseverdier i del 1 og 2.
Minst 95 % av alle validerte timemiddelverdier i løpet av året overskrider ikke 200 % av de relevante utslippsgrenseverdiene i del 1 og 2.

Validerte middelverdier skal bestemmes som angitt i § 31-6 (11). Validering gir fratrekk for faktisk måleusikkerhet (95 % konfidensintervall) inntil en angitt maksimal usikkerhet (10). Ved beregning av validerte middelverdier for utslippene skal det ses bort fra de verdier som måles i de perioder som omfattes av § 31-11 første og annet ledd, av § 31-12, og under oppstart- og nedkjøringsperioder jf. vedlegg 3. Validerte månedsmiddelverdier kan ikke overskride de angitte utslippsgrenseverdier i vedlegg 1, del 1 og 2.

Om det ikke kreves kontinuerlige målinger anses utslippsgrenseverdiene i del 1 og 2 for å være oppfylt om resultatene fra hver serie av målinger eller andre definerte prosedyrer, ikke overskrider utslippsgrenseverdiene.

§ 31-8. Multibrenselsanlegg

I multibrenselsanlegg hvor to eller flere brenselstyper brukes samtidig, skal utslippsgrenseverdiene fastsettes gjennom følgende trinn:

for hver brenselstype og hvert forurensende stoff tas det utgangspunkt i den utslippsgrenseverdi i vedlegg 1, del 1 og 2, som tilsvarer hele anleggets samlede nominelle tilførte termiske effekt.
brenselsvektet utslippsgrenseverdi bestemmes ved å multiplisere de enkelte utslippsgrenseverdiene med tilført effekt for hvert brensel, og dividere produktet med summen av de tilførte effektene for samtlige brensler.
den samlede utslippsgrenseverdien beregnes ved å summere de brenselsvektede utslippsgrenseverdiene.

§ 31-9. Unntak for multibrenselsanlegg innenfor raffinerier

Multibrenselsanlegg som har tillatelse fra før 7. januar 2013 jf. § 31-5 tredje ledd, og benytter destillasjons- og omvandlingsrester fra råoljeraffinering til eget forbruk, separat eller sammen med andre brensler, kan følgende utslippsgrenseverdier gjelde i stedet for utslippsgrenseverdiene i § 31-8:

om bestemmende brenselstype tilfører 50 % eller mer til summen av tilførte effekter fra samtlige brensel, skal den utslippsgrenseverdi som er gitt i vedlegg 1, del 1 for bestemmende brenselstype benyttes.
om bestemmende brenselstype tilfører mindre enn 50 % til summen av tilført effekt fra samtlige brensel, skal utslippsgrenseverdien bestemmes i overensstemmelse med følgende trinn:
- benytt utslippsgrenseverdier i vedlegg 1, del 1, for hver av de brenselstyper som anvendes og som svarer til forbrenningsanleggets samlede nominelle tilførte termiske effekt
- deretter skal utslippsgrenseverdi for det bestemmende brensel beregnes. Dette gjøres ved å multiplisere den utslippsgrenseverdi som er bestemt for denne brenselstypen i trinn 1, med en faktor på to. Fra produktet subtraheres utslippsgrenseverdi for det anvendte brensel med lavest utslippsgrenseverdi i 1
- vektet utslippsgrenseverdi for hvert brensel bestemmes ved å multiplisere utslippsgrenseverdien for det enkelte brensel i trinn 1 med tilført effekt av den enkelte brenselstype, og utslippsgrenseverdi for bestemmende brensel i trinn 2 multipliseres med tilført effekt for bestemmende brensel. For hver brenselstype divideres med summen av tilført effekt fra samtlige brensel
- utslippsgrenseverdien bestemmes ved å summere de vektede utslippsgrenseverdiene bestemt i trinn 3.
Bestemmende brenselstype i et multibrenselsanlegg innenfor et raffineri som benytter destillasjons- og omvandlingsrester fra råoljeraffinering til eget forbruk, separat eller sammen med andre brenselstyper, er den brenselstype som har den høyeste utslippsgrenseverdi i vedlegg 1, del 1, eller der flere brensler har samme utslippsgrenseverdi, det brenslet som har høyest tilført termisk effekt.
For multibrenselsanlegg som benytter destillasjons- og omvandlingsrester fra råoljeraffinering til eget forbruk, separat eller sammen med annet brensel, kan gjennomsnittlige utslippsgrenseverdier for SO₂ fastsettes i samsvar med vedlegg 2.

§ 31-10. Unntak for visse forbrenningsanlegg

Utslippsgrenseverdier fastsatt i vedlegg 1, del 1 og 2, og § 31-6 tiende og ellevte ledd gjelder ikke for følgende forbrenningsanlegg:

Dieselmotorer
Gjenvinningskjeler innen anlegg for produksjon av cellulose.

§ 31-11. Unntak ved stans i levering av brensel

Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra plikten til å oppfylle fastsatte utslippsgrenseverdier i § 31-5 for svoveldioksid fra et forbrenningsanlegg som normalt benytter lavsvovlig brensel, dersom virksomhetsansvarlig ikke kan oppfylle utslippsgrenseverdiene på grunn av stans i leveranse som skyldes en alvorlig knapphet på det aktuelle brenselet. Unntak kan gjøres for høyst seks måneder. Forurensningsmyndigheten skal straks informere ESA (EU-kommisjonen) når det tas beslutning om unntak.

Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra plikten til å oppfylle fastsatte utslippsgrenseverdier i § 31-5 om et forbrenningsanlegg som kun benytter gassformig brensel på grunn av plutselig stans i levering av gass unntaksvis må benytte andre typer brensel, og ellers derfor skulle installere røykgassrenseanlegg. Unntak kan gjøres for høyst 10 dager, med mindre hensynet til opprettholdelse av energiforsyningen veier tyngre. Forurensningsmyndigheten skal informere ESA (EU) når det tas beslutning om unntak.

§ 31-12. Driftsforstyrrelse eller svikt i renseutstyr

Ved alvorlig svikt/havari i renseutstyr plikter virksomhetsansvarlig å redusere eller stanse driften dersom normal drift ikke kan oppnås innen 24 timer, eller drive anlegget med brensel som forurenser minst mulig.

Virksomhetsansvarlig skal varsle forurensningsmyndigheten innen 48 timer etter driftsforstyrrelser eller svikt/havari i renseanlegg.

Samlet driftstid uten rensing må ikke overstige 120 timer per 12-måneders periode.

Forurensningsmyndigheten kan dispensere fra tidsgrensene i første og tredje ledd, dersom det foreligger ett av følgende tilfeller:

hensynet til å opprettholde energiforsyningen veier tyngre
forbrenningsanlegget med havarert renseutstyr i en begrenset periode ellers må erstattes av ett annet anlegg som ville medføre økning i utslippene.

§ 31-13. Utvidelse av kapasitet og andre endringer i forbrenningsanlegg

Om kapasiteten til et forbrenningsanlegg skal utvides, skal utslippsgrenseverdiene i vedlegg 1, del 2 gjelde for den utvidete delen av anlegget, og bestemmes ved å legge til grunn hele forbrenningsanleggets sammenlagte nominelle tilførte termiske effekt.

Dersom et forbrenningsanlegg endres på en måte som kan ha konsekvenser for miljøet, og det påvirker en del av anlegget med en nominell tilført termisk effekt fra og med 50 MW, skal utslippsgrenseverdiene i vedlegg 1, del 2 gjelde for den endrede delen av forbrenningsanlegget, og bestemmes ved å legge til grunn den samlede nominell tilført termiske effekt for hele forbrenningsanlegget. Dette kommer ikke til anvendelse ved mindre oppgraderinger i anlegget med positiv miljøeffekt.

Vedlegg 1. Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg

Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg som omhandlet i § 31-5. For overholdelse av utslippsgrenseverdiene jf. § 31-7.

Alle utslippsgrenseverdier er uttrykt i mg/Nm³ og skal beregnes ved en temperatur på 273,15 K, et trykk på 101,3 kPa og korreksjon av vanndampinnhold i røykgassene ved et standardisert O₂ -innhold på 6 % for faste brensler, 3 % for flytende og gassformige brensler, med unntak for gassturbiner og gassmotorer der standardisert O₂ -innhold er 15 %.

Del 1:
Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg med tillatelse fra før 7. januar 2013 eller hvor virksomhetsansvarlig har levert en fullstendig søknad om tillatelse innen denne datoen, og anlegget ble satt i drift senest 7. januar 2014

1.1 Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg som benytter faste brensler, med unntak av hva som er angitt i 1.2:

Samlet nominell tilført termisk effekt (MW)	SO₂			NO_x		Støv
	andre faste brensel	bio-masse	torv	andre faste brensel	biomasse og torv	andre faste brensel	biomasse og torv
50 ≤ MW ≤ 100	400	200	300	300 450¹	300	30	30
100 < MW ≤ 300	250	200	300	200	250	25	20
MW > 300	200	200	200	200	200	20	20

1.2 Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg som benytter faste brensler og har tillatelse fra før 27. november 2002, eller der virksomhetsansvarlig leverte en fullstendig søknad om tillatelse innen denne datoen og forbrenningsanlegget ble satt i drift senest 27. november 2003, og ikke er i drift mer enn 1 500 timer per år som en rullerende middelverdi over en periode på fem år:

Samlet nominell tilført termisk effekt (MW)	SO₂	NO_x
		Tillatelse fra før 27.11.2002	Tillatelse fra før 1.7.1987
50 ≤ MW ≤ 300	800	450	450
300 < MW ≤ 500	800	450	450
MW > 500	800	200	450

Støv har samme grenseverdier som i tabell 1.1

Utslippsgrenseverdiene gjelder også for en del av et forbrenningsanlegg (en eller flere fyringsenheter), som faller inn under samme bestemmelse, og som slipper ut røykgassene gjennom en eller flere røykgasskanaler i en felles skorstein. Det forutsettes at utslippene måles separat i de aktuelle røykgasskanalene. Utslippsgrenseverdiene skal bestemmes ut fra hele forbrenningsanleggets sammenlagte nominelle tilførte termiske effekt.

1.3 Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg som benytter flytende brensler, med unntak av gassturbiner og gassmotorer og med unntak av hva som er angitt i 1.4:

Samlet nominell tilført termisk effekt (MW)	SO₂	NO_x		Støv
			særlige betingelser¹		særlige betingelser²
50 ≤ MW ≤ 100	350	450	450	30	50
100 < MW ≤ 300	250	200	450	25	50
MW > 300	200	150	450	20	50

1.4 Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg som benytter flytende brensler, med unntak av gassturbiner og gassmotorer, med tillatelse fra før 27. november 2002, eller der virksomhetsansvarlig har levert en fullstendig søknad om tillatelse innen samme dato forutsatt at forbrenningsanlegget ble satt i drift senest 27. november 2003, og ikke er i drift mer enn 1 500 timer per år som en rullerende middelverdi over en periode på fem år:

Samlet nominell tilført termisk effekt (MW)	SO₂	NO_x	Støv
MW ≤ 300	850	450	50
300 < MW ≤ 500	400	450	50
MW > 500	400	400	50

Utslippsgrenseverdiene gjelder også for en del av et forbrenningsanlegg (en eller flere fyringsenheter), som faller inn under samme bestemmelser, og som slipper ut røykgassene gjennom en eller flere røykgasskanaler i en felles skorstein. Det forutsettes at utslippene måles separat i de aktuelle røykgasskanalene. Utslippsgrenseverdiene som skal fastsettes bestemmes ut fra forbrenningsanleggets sammenlagte nominelle tilførte termiske effekt.

1.5 Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg som benytter gassformige brensler, med unntak av gassturbiner og gassmotorer:

Type brensel	SO₂
Generelt	35
Flytende gass	5
Gasser med lav brennverdi fra koksovn	400
Gasser med lav brennverdi fra masovn	200
Forbrenningsanlegg med tillatelse fra før 27. november 2002¹ og som benytter gasser med lav brennverdi fra forgassing av raffinerirestprodukter	800

1.6 Utslippsgrenseverdier for gassturbiner, inkludert combined cycle gassturbin (CCGT):

Type brensel	NO_x	CO
Lett og medium destillat som flytende brensel	90	100

Gassturbiner i reservedrift med driftstid mindre enn 500 driftstimer per år omfattes ikke av disse utslippsgrenseverdiene. I slike anlegg skal virksomhetsansvarlig registrere driftstiden.

1.7 Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg som benytter gassformige brensler med unntak av hva som er angitt i 1.8:

Type anlegg og brensel	NO_x	CO
Forbrenningsanlegg som fyres med naturgass, unntatt gassturbiner og gassmotorer	100	100
Forbrenningsanlegg som fyres med masovngass, gass fra koksovn eller gasser med lav brennverdi fra forgassing av raffinerirestprodukter, unntatt gassturbiner og gassmotorer	200 300⁴	–
Forbrenningsanlegg som fyres med andre gasser, unntatt gassturbiner og gassmotorer	200 300⁴	–
Gassturbiner (inkl. CCGT) som fyrer med naturgass¹,⁵	50 ²,³	100
Gassturbiner (inkl. CCGT) som fyrer med andre gasser⁵	120	–
Gassmotorer	100	100

1.8 Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg med gassturbiner (inkl. CCGT) med tillatelse fra før 27. november 2002, eller der virksomhetsansvarlig har levert en fullstendig søknad om tillatelse innen samme dato forutsatt at forbrenningsanlegget ble satt i drift senest 27. november 2003, og ikke er i drift mer enn 1500 timer per år som en rullerende middelverdi over en periode på fem år:

Brensel	NO_x
Naturgass	150
Andre gasser eller flytende brensel	200

Gassturbiner og gassmotorer i reservedrift med mindre enn 500 driftstimer per år omfattes ikke av utslippsgrenseverdiene i punktene 1.7 og 1.8.

1.9 Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg som benytter gassformige brensler, med unntak av gassturbiner og gassmotorer:

Type brensel	Støv
Generelt	5
Masovngass	10
Gasser fra stålindustrien som kan anvendes på et annet sted	30

Del 2:
Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg med tillatelse gitt første gang fra og med 7. januar 2013

Alle utslippsgrenseverdier er uttrykt i mg/Nm³ og skal beregnes ved en temperatur på 273,15 K, et trykk på 101,3 kPa og for korreksjon av vanndampinnhold i røykgassene ved et standardisert O₂ -innhold på 6 % for faste brensel, 3 % for flytende og gassformige brensler, unntatt for gassturbiner og gassmotorer hvor standardisert O₂ -innhold er 15 %.

2.1 Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg som benytter faste brensler unntatt biomasse og torv:

Samlet nominell tilført termisk effekt (MW)	SO₂		NO_x		Støv
		særlige forhold¹		særlige forhold²
50 ≤ MW ≤ 100	400	400	300	400	20
100 < MW ≤ 300	200	200	200	200	20
MW > 300	150	200	150	200	10

2.2 Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg som benytter biomasse og torv:

Samlet nominell tilført termisk effekt	SO₂			NO_x	Støv
	biomasse	torv
			særlige forhold¹
50 ≤ MW ≤ 100	200	300	300	250	20
100 < MW ≤ 300	200	300	250	200	20
MW > 300	150	150	200	150	20

2.3 Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg som benytter flytende brensler, med unntak av gassturbiner og gassmotorer:

Samlet nominell tilført termisk effekt (MW)	SO₂	NO_x	Støv
50 ≤ MW ≤ 100	350	300	20
100 < MW ≤ 300	200	150	20
MW >300	150	100	10

2.4 Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg som benytter gassformige brensler, med unntak for gassturbiner og gassmotorer:

Type brensel	SO₂
Generelt	35
Flytende gass	5
Gasser med lav brennverdi fra koksovn	400
Gasser med lav brennverdi fra masovn	200

2.5 Utslippsgrenseverdier for gassturbiner (inkludert combined cycle gassturbin (CCGT)):

Type brensel	NO_x	CO
Lett og medium destillat som flytende brensel	50	100

Gassturbiner i reservedrift med driftstid mindre enn 500 driftstimer per år omfattes ikke av disse utslippsgrenseverdiene. I slike anlegg skal virksomhetsansvarlig registrere driftstiden.

2.6 Utslippsgrenseverdier for gassfyrte forbrenningsanlegg:

Type forbrenningsanlegg	NO_x	CO
Andre forbrenningsanlegg enn gassturbiner og gassmotorer	100	100
Gassturbiner (inkl. CCGT)	50¹	100
Gassmotorer	75	100

For gassturbiner (inkl. CCGT) gjelder utslippsgrenseverdiene for NO_x og CO i tabellen bare for last over 70 %.

Gassturbiner og gassmotorer som kjøres i reservedrift med mindre enn 500 driftstimer per år omfattes ikke av disse utslippsgrenseverdiene. Virksomhetsansvarlig ved slike anlegg skal registrere driftstiden.

2.7 Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg som benytter gassformige brensler, med unntak av gassturbiner og gassmotorer, med tillatelse fra og med 7. januar 2013:

Type brensel	Støv
Generelt	5
Masovngass	10
Gasser fra stålindustrien som kan anvendes på et annet sted	30

Vedlegg 2
Gjennomsnittlige utslippsgrenseverdier for multibrenselsanlegg innenfor raffinerier jf. § 31-9, tredje ledd

Utslippsgrenseverdiene skal beregnes ved en temperatur på 273,15 K, et trykk på 101,3 kPa og korreksjon for vanndampinnhold i røykgassene ved et standardisert O₂ -innhold på 6 % for faste brensel, 3 % for flytende og gassformige brensler.

I multibrenselsanlegg som benytter destillasjons- og omvandlingsrester fra råoljeraffinering til eget forbruk, separat eller sammen med annet brensel, kan følgende gjennomsnittlige utslippsgrenseverdier for SO₂ benyttes, unntatt for gassturbiner og gassmotorer:

For forbrenningsanlegg som har tillatelse fra før 27. november 2002: 1 000 mg/Nm³
For andre forbrenningsanlegg: 600 mg/Nm³ .

Vedlegg 3
Bestemmelser om oppstarts- og nedkjøringsperioder for forbrenningsanlegg dekket av kapittel 31 i forurensingsforskriften

1. Generelle regler for å bestemme oppstarts- og nedkjøringsperioder

For å bestemme endepunkt for en oppstartsperiode og startpunkt for en nedkjøringsperiode skal følgende regler gjelde:

Kriterier eller parametre brukt for å bestemme oppstarts- og nedkjøringsperioder skal være klare og kontrollerbare;
Bestemmelse av oppstarts- og nedkjøringsperioder skal baseres på vilkår som tar hensyn til en stabil produksjonsprosess og ivaretar helse og sikkerhet;
Perioder etter oppstart der et forbrenningsanlegg er i stabil og sikker drift med brenselstilførsel, men uten eksport av varme, elektrisitet eller mekanisk energi, skal ikke inkluderes i oppstarts- eller nedkjøringsperioder.

2. Vilkår for oppstarts- og nedkjøringsperioder i tillatelser

I en tillatelse for en virksomhet som inkluderer et forbrenningsanlegg skal forholdsregler for unormale driftsforhold, slik som ved oppstarts- og nedkjøringsperioder, driftsforstyrrelser, og ikke planlagt driftsstans, jf. forurensningsforskriften § 36-11 nr. 10, inkludere:

minst en av følgende:
- endepunkt for en oppstartperiode og startpunkt for en nedkjøringsperiode uttrykt som en terskellast jf. punktene 4, 5 og 6, hvor minimum nedkjøringslast for stabil produksjon kan være lavere enn minimum oppstartlast for stabil produksjon. Dette fordi forbrenningsanlegget kan være i stand til å operere stabilt ved en lavere last etter å ha vært i drift i en periode;
- særskilte prosesser eller terskler for driftsparametre som kan benyttes til å bestemme endepunkt for oppstartsperiode og startpunkt for nedkjøringsperiode, som måles enkelt og er egnet for teknologien som benyttes, jf. punkt 8;
tiltak som sikrer at oppstarts- og nedkjøringsperioder minimeres så mye som det er gjennomførbart;
tiltak som sikrer at alt utslippsreduserende utstyr settes i drift så snart det er teknisk gjennomførbart.

I punktene a), b) og c) skal det tas hensyn til tekniske og driftsmessige karakteristikker ved forbrenningsanlegget, inkludert de enkelte enhetene og de tekniske betingelsene for å drifte utslippsreduserende utstyr som er installert.

Dersom forhold som påvirker oppstarts- og nedkjøringsperioder i forbrenningsanlegget endres, inkludert installert utstyr, brenselstype, anleggets rolle i systemet og installert utslippsreduserende utstyr, skal vilkår i tillatelsen vurderes på nytt og om nødvendig oppdateres.

3. Bestemmelse av oppstarts- og nedkjøringsperioder for forbrenningsanlegg som består av to eller flere fyringsenheter

Ved beregning av middelverdier for utslipp til å sammenlikne med overholdelse av utslippsgrenseverdier, jf. § 31-7, skal følgende regler gjelde for å bestemme oppstarts- og nedkjøringsperioder i forbrenningsanlegg som består av to eller flere fyringsenheter:
- verdier målt under oppstartsperioden for den første fyringsenheten som startes opp og under nedkjøringsperioden for den siste forbrenningsenheten som stenger ned, skal ses bort fra.
- verdier bestemt under oppstarts- og nedkjøringsperioder for andre fyringsenheter skal ses bort i fra bare dersom de er målt, eller i de tilfeller der målinger ikke er teknisk eller økonomisk gjennomførbare, beregnes separat for hver enhet det angår.
For å beregne driftstid iht. § 31-2 i et forbrenningsanlegg som består av to eller flere fyringsenheter, skal oppstartperiode kun bestå av første forbrenningsenhet som starter opp, og nedkjøringsperiode kun bestå av den siste fyringsenheten som stenges ned.
For en del av et forbrenningsanlegg som slipper ut røykgassene gjennom en eller flere røykgasskanaler i en felles skorstein og som omfattes av bestemmelsene i vedlegg 1, punktene 1.2, 1.4 og 1.8, kan oppstarts- og nedkjøringsperioder bestemmes separat for den aktuelle delen av forbrenningsanlegget. Oppstarts- og nedkjøringsperioder skal da bestå av oppstartsperioden for den første fyringsenheten som startes opp og nedkjøringsperioden for den siste fyringsenheten som stenges ned, innenfor den aktuelle delen av anlegget.

4. Bestemmelse av oppstarts- og nedkjøringsperioder for forbrenningsanlegg som produserer elektrisitet eller leverer kraft til mekanisk drift, og benytter terskellast

For forbrenningsanlegg som produserer elektrisitet eller mekanisk effekt skal endepunkt for oppstartsperioden være når anlegget har nådd minimum oppstartlast for stabil produksjon.
Nedkjøringsperioden starter etter å ha nådd minimum nedkjøringslast for stabil produksjon av elektrisitet eller mekanisk kraft, og initieres ved påbegynt avslutning på tilførsel av brensel. Produsert elektrisitet er da ikke lenger tilgjengelig for nettet og produsert mekanisk kraft ikke lenger nyttig for mekanisk last.
Terskellastene som skal benyttes for å bestemme endepunkt for oppstartsperiode og startpunkt for nedkjøringsperiode i anlegg som produserer elektrisitet, skal inkluderes i tillatelsen for anlegget, og være en fast prosent av forbrenningsanleggets nominelle elektriske avgitte effekt.
Terskellastene som skal benyttes for å bestemme endepunkt for oppstartsperiode og startpunkt for nedkjøringsperiode i forbrenningsanlegg som benyttes til mekanisk drift, skal inkluderes i tillatelsen for anlegget, og være en fast prosent av nominell avgitt effekt til mekanisk drift.

5. Bestemmelse av oppstarts- og nedkjøringsperioder i forbrenningsanlegg som produserer varme og benytter terskellast

For forbrenningsanlegg som produserer varme skal endepunkt for oppstartsperiode være når anlegget har nådd minimum oppstartlast for stabil produksjon.
Nedkjøringsperioden starter etter å ha nådd minimum nedkjøringslast for stabil produksjon, og varme ikke lenger kan leveres sikkert og pålitelig til et nettverk eller brukes direkte på et lokalt industriområde.
Terskellastene som skal benyttes for å bestemme endepunktet for oppstartsperiode og startpunkt for nedkjøringsperiode i forbrenningsanlegg som produserer varme, skal inkluderes i tillatelsen for anlegget, og være en fast prosent av forbrenningsanleggets nominelle termiske avgitte effekt.
Perioder hvor det varmeproduserende anlegget lagrer eller akkumulerer varme uten å eksportere, skal betraktes som driftstid og ikke oppstarts- eller nedkjøringsperioder.

6. Bestemmelse av oppstarts- og nedkjøringsperioder for forbrenningsanlegg som produserer varme og elektrisitet og benytter terskellast

I forbrenningsanlegg som produserer elektrisitet og varme skal oppstarts- og nedkjøringsperioder bestemmes som fastsatt i punktene 4 og 5 og ta hensyn til både elektrisitet og varme som produseres.

7. Bestemmelse av oppstarts- og nedkjøringsperioder ved å benytte driftsparametre eller særskilte prosesser

For å bestemme minimum oppstartlast og minimum nedkjøringslast for stabil produksjon skal minst tre kriterier defineres, der endepunkt for oppstarts- eller startpunkt for nedkjøringsperiode kan fylle to av kriteriene.

Kriteriene skal velges fra følgende:

særskilte prosesser fastsatt i punkt 8 eller tilsvarende prosesser som passer de tekniske karakteristikkene til anlegget;
terskler for driftsparametre fastsatt i punkt 8 eller tilsvarende driftsparametre, som passer de tekniske karakteristikkene til anlegget.

8. Særskilte prosesser og driftsparametre som kan benyttes til å bestemme oppstarts- og nedkjøringsperioder

særskilte prosesser som kan benyttes til å bestemme minimum oppstartlast for stabil produksjon
- Kjeler som fyres med fast brensel: Ved overgang fra bruk av reservebrennere/ekstrabrennere til kun å operere med normal brensel.
- Kjeler som fyres med flytende brensel: Der tilførselspumpe for hovedbrensel startes og brenneroljetrykk stabiliseres, og gjennomstrømning av brensel kan benyttes som en indikator.
- Gassturbiner: Der det nås stabil forbrenningstilstand, eller tomgangshastighet.
Driftsparametre
- Oksygeninnhold i røykgassen
- Røykgasstemperatur
- Damptrykk
- For anlegg som produserer varme: Entalpi og massestrøm for energibærer
- For anlegg som fyres med flytende eller gassformig brensel: Massestrøm for brensel
- For dampkjeler: Utgående temperatur på damp fra kjel.

Nytt kapittel 32 skal lyde:

Kapittel 32. Forurensning fra virksomheter som produserer titandioksid

Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 9, § 11 og § 12, jf. EØS-avtalen vedlegg XX kap. I nr. 1f (direktiv 2010/75/EU).

§ 32-1. Virkeområde

Kapitlet gjelder virksomheter som produserer titandioksid.

§ 32-2. Krav om tillatelse

Den som driver virksomhet som er omfattet av dette kapitlet må ha særskilt tillatelse fra forurensningsmyndigheten etter forurensningsloven § 11 første ledd, jf. forurensningsforskriften kapittel 36 vedlegg I.

§ 32-3. Forbud mot utslipp av avfall til vann

Det kan ikke i medhold av forurensningsloven tillates å slippe ut følgende avfall til vann fra virksomheter omfattet av dette kapittel:

Fast avfall
Moderlut, som oppstår i filtreringsfasen etter hydrolyse av titanylsulfatoppløsningen, fra virksomheter som bruker sulfatprosessen. Det samme gjelder syreholdig avfall i forbindelse med slik moderlut med et samlet innhold på mer enn 0,5 % fri svovelsyre og forskjellige tungmetaller, og med et innhold av moderlut som har blitt fortynnet til det inneholder 0,5 % fri svovelsyre eller mindre
Avfall fra virksomheter som bruker kloridprosessen som inneholder mer enn 0,5 % fri saltsyre og forskjellige tungmetaller, inklusive slikt avfall som har blitt fortynnet til det inneholder 0,5 % fri saltsyre eller mindre
Filtrersalter, slam og flytende avfall, som oppstår ved behandling (oppkonsentrering eller nøytralisering) av avfall nevnt i bokstav b) og c), og som inneholder forskjellige tungmetaller. Dette gjelder likevel ikke nøytraliserte og filtrerte eller dekanterte restprodukter som kun inneholder spor av tungmetaller, og som før fortynning har en pH-verdi på over 5,5.

§ 32-4. Kontroll av utslipp til vann

I tillatelser etter forurensningsloven til virksomheter omfattet av dette kapitlet kan det ikke settes grenser for utslipp til vann som er lempeligere enn følgende:

Virksomheter som bruker sulfatprosessen (årsgjennomsnitt):
- 550 kg sulfat per tonn produsert titandioksid
Virksomheter som bruker kloridprosessen (årsgjennomsnitt):
- 130 kg klorid per tonn produsert titandioksid, når det brukes naturlig rutil
- 228 kg klorid per tonn produsert titandioksid, når det brukes syntetisk rutil
- 330 kg klorid per tonn produsert titandioksid, når det brukes slagg. For virksomheter som slipper ut til saltvann (brakkvannsområder, kystfarvann, havvann) kan det settes en utslippsgrense på 450 kg klorid per tonn produsert titandioksid når det brukes slagg.

For virksomheter som bruker kloridprosessen og mere enn én type malm, gjelder utslippsgrensene i bokstav b) i forhold til mengden av de anvendte malmtyper.

§ 32-5. Forebygging og kontroll av utslipp til luft

I tillatelser etter forurensningsloven til virksomheter omfattet av dette kapitlet skal forurensningsmyndigheten vurdere å sette vilkår om tiltak for å forebygge utslipp av syredråper.

I tillatelser etter forurensningsloven til virksomheter omfattet av dette kapitlet skal det settes grenser for utslipp til luft uttrykt som konsentrasjoner i masse per kubikkmeter (Nm³ ), beregnet ved en temperatur på 273,15 K, og et trykk på 101,3 kPa. Det kan ikke settes grenser for utslipp til luft som er lempeligere enn følgende:

For støv: 50 mg/Nm³ som timesgjennomsnitt fra større kilder og 150 mg/Nm³ som timesgjennomsnitt fra andre kilder
For utslipp av gassformig svoveldioksid og svoveltrioksid fra oppslutning og kalsinering, inklusive syredråper, beregnet som SO₂ -ekvivalenter:
- 6 kg per tonn produsert titandioksid som årsgjennomsnitt
- 500 mg/Nm³ som timesgjennomsnitt i anlegg for konsentrasjon av avfallssyrer
For utslipp av klor i anlegg som bruker kloridprosessen:
- 5 mg/Nm³ som dagsgjennomsnitt
- 40 mg/Nm³ til enhver tid.

§ 32-6. Utslippskontroll

I tillatelser etter forurensningsloven til virksomhet omfattet av dette kapitlet skal det stilles krav om kontroll av virksomhetens utslipp til luft og vann.

Kontrollen av utslipp til luft skal omfatte kontinuerlig måling av:

Utslipp av gassformig svoveldioksid og svoveltrioksid fra oppslutning og kalsinering i anlegg for konsentrering av avfallssyrer,
Utslipp av klor fra større kilder i anlegg som benytter kloridprosessen,
Støv fra større støvkilder.

Målingene skal utføres i henhold til CEN-standarder hvis det finnes, og ellers etter ISO-standarder, nasjonale eller internasjonale standarder som sikrer at opplysningene er av tilsvarende vitenskapelig kvalitet.

Kapittel 36 skal lyde:

Kapittel 36. Behandling av tillatelser etter forurensningsloven

Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 9, § 11, § 12 og § 85, jf. EØS-avtalen vedlegg XX kap. I nr. 1f (direktiv 2010/75/EU).

I. Innledende bestemmelser

§ 36-1. Virkeområde

Kapitlet gjelder behandling av saker som omfattes av forurensningsloven § 11, § 18 og § 29.

Bestemmelsene i § 36-10, § 36-11, § 36-12, § 36-13, § 36-14, § 36-15, § 36-17 andre ledd, § 36-19 andre til fjerde ledd, § 36-20, § 36-21, § 36-22 og § 36-23 gjelder bare for de typer virksomhet som er oppført i vedlegg I til dette kapitlet.

II. Søknaden

§ 36-2. Innhold i søknad om tillatelse

Søknad om tillatelse i medhold av forurensningsloven § 11 og § 29 skal i den utstrekning det er relevant inneholde

søkerens navn og adresse,
entydig angivelse av den eller de eiendommer hvor virksomheten foregår,
redegjørelse for forholdet til eventuelle oversikts- og reguleringsplaner,
beskrivelse av anlegget, arten og omfanget av virksomheten og den teknologi som er valgt,
oversikt over råstoffer og hjelpestoffer,
beskrivelse av energikilder, forbruk av energi og energi som genereres av virksomheten,
beskrivelse av kildene til utslipp fra anlegget,
beskrivelse av alle utslipp til luft, vann og grunn som virksomheten kan forårsake og hvordan disse utslippene vil påvirke miljøet,
redegjørelse for miljøtilstanden i området der virksomheten ligger,
oversikt over interesser som antas å bli berørt av virksomheten, herunder en oversikt over hvem som bør varsles, jf. § 36-6 og § 36-7,
beskrivelse av tiltak for å forebygge og begrense generering av avfall, herunder muligheter for å forberede til gjenbruk, gjenvinning og utnyttelse av avfall som produseres som følge av virksomheten,
beskrivelse av teknikker som kan forebygge eller begrense forurensning og skadevirkningene av denne,
forslag til måleprogram for utslipp til det ytre miljø,
henvisning til vedtak eller uttalelser fra offentlige organer som saken har vært forelagt,
et sammendrag av konsekvensutredning der det skal være gjennomført, herunder oversikt over de vesentligste alternativer som søkeren har utredet, herunder alternative teknologiske løsninger.

Ved søknad om endring av tillatelse er det tilstrekkelig at søknaden inneholder opplysninger på de punkter hvor det er endringer i forhold til de faktiske forhold som ble lagt til grunn da gjeldende tillatelse ble utstedt.

Søknaden skal inneholde et sammendrag av de ovennevnte opplysningene.

Forurensningsmyndigheten kan gi utfyllende bestemmelser om søknadens form og innhold, og dersom det er nødvendig for behandlingen av saken, kreve ytterligere opplysninger enn de som er listet i punktene 1 til 15 ovenfor.

§ 36-3. Innhold i søknad om tillatelse for virksomhet i vedlegg I

Søknad om tillatelse for virksomhet omfattet av vedlegg I, skal i tillegg til det som kreves i § 36-2 inneholde

beskrivelse av tiltak for å ivareta prinsippene fastlagt i § 36-10,
tilstandsrapport der det kreves etter § 36-21.

§ 36-4. Innhold i søknad om tillatelse til forbrenningsanlegg over 300 MW

Søknad om tillatelse til virksomhet som omfatter forbrenningsanlegg med en nominell tilført termisk effekt fra og med 300 MW, skal i tillegg til det som kreves i § 36-2 inneholde

en redegjørelse for at det eksisterer passende lagringslokalitet for geologisk lagring av CO₂ ,
en redegjørelse for om det er teknisk og økonomisk mulig å anlegge transportnett i forbindelse med CO₂ -lagring,
en redegjørelse for at det er teknisk og økonomisk mulig å montere utstyr til CO₂ -oppsamling.

III. Forhåndsvarsling

§ 36-5. Plikt til å varsle og rett til å avgi uttalelse før vedtak treffes

Forurensningsmyndigheten skal sørge for at det gis anledning til å avgi uttalelse i henhold til § 36-6 til § 36-9. Disse bestemmelser innskrenker ikke rettigheter og plikter etter forvaltningsloven og offentlighetsloven.

Varslet skal gjøre greie for hva saken gjelder og ellers inneholde det som anses påkrevd for at den som får varslet skal kunne uttale seg om saken.

§ 36-6. Forhåndsvarsel til sakens parter

Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist, i henhold til forvaltningsloven § 16 og § 17.

Søkeren skal forelegges uttalelser som måtte være innkommet fra andre etter § 36-7 og § 36-8 og gis anledning til merknader innen en kort frist.

§ 36-7. Forhåndsvarsel til andre enn sakens parter

Berørte offentlige organer og myndigheter, organisasjoner som ivaretar allmenne interesser som vedtaket angår, eller andre som kan bli særlig berørt, skal forhåndsvarsles direkte før vedtak treffes og gis anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist.

Dersom en stor krets av personer har krav på direkte varsel, eller det viser seg uforholdsmessig byrdefullt å finne fram til enhver som har krav på varsel etter første ledd, kan forurensningsmyndigheten i det enkelte tilfelle isteden høre saken i henhold til § 36-8. Direkte varsel gis i slike tilfelle likevel til representanter for berørte interesser i henhold til første ledd i den utstrekning disse er kjent for forurensningsmyndigheten.

§ 36-8. Forhåndsvarsel til allmennheten («høring»)

I saker som gjelder virksomheter som omfattes av vedlegg I til dette kapitlet og i andre saker som kan ha vesentlig betydning for en ubestemt krets av personer, skal forurensningsmyndigheten før vedtak treffes gi allmennheten anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist, som ikke skal være kortere enn 4 uker. Dersom det av hensyn til miljøet, behov for løsning på et akutt problem eller tungtveiende samfunnsinteresser haster med å gi tillatelse, kan fristen settes kortere.

Varsel til allmennheten skal kunngjøres på måter som er egnet til å gjøre allmennheten oppmerksom på saken. Tilhørende dokumenter skal gjøres tilgjengelige på måter som er egnet til å gi allmennheten mulighet til gjennomsyn. Utgiftene til slik kunngjøring betales av søker eller innehaver av tillatelse.

§ 36-9. Unntak fra forhåndsvarsel

Forhåndsvarsel etter § 36-6 og § 36-7 kan unnlates dersom

varsling ikke er praktisk mulig eller vil medføre fare for at vedtaket ikke kan gjennomføres,
vedkommende ikke har kjent adresse og ettersporing av ham vil kreve mer tid eller arbeid enn rimelig i forhold til vedkommendes interesser og til betydningen av varslet,
vedkommende allerede på annen måte har fått kjennskap til at vedtak skal treffes og har hatt rimelig foranledning og tid til å uttale seg, eller varsel av andre grunner må anses åpenbart unødvendig.

Forhåndsvarsel etter § 36-7 og § 36-8 kan unnlates dersom

det av hensyn til miljøet, behov for løsning på et akutt problem eller tungtveiende samfunnsinteresser haster med å gi tillatelse, eller
vedtaket, herunder vedtak om omgjøring av eksisterende tillatelse, vil være av mindre miljømessig betydning. Omgjøring som innebærer betydelig forlengelse av frist for å sette i verk utslippsreduserende eller avbøtende tiltak, eller som tillater en ikke ubetydelig økning i forurensning eller fare for forurensning, skal ikke anses å være av mindre miljømessig betydning.

IV. Tillatelse til virksomhet i vedlegg I

§ 36-10. Grunnleggende prinsipper ved behandling av søknad om tillatelser

Når forurensningsmyndigheten avgjør om tillatelse skal gis og ved fastsettelse av vilkår, jf. § 36-11, skal forurensningsmyndigheten legge til grunn følgende prinsipper:

Alle hensiktsmessige forebyggende tiltak mot forurensning skal treffes, særlig ved å ta i bruk de beste tilgjengelige teknikker, jf. vedlegg II til dette kapitlet.
Det skal ikke forårsakes vesentlig forurensningsskade.
Utslipp av prioriterte helse- og miljøfarlige kjemikalier skal reduseres eller opphøre helt så langt det er teknisk og økonomisk mulig.
Avfallsproduksjon skal i størst mulig utstrekning unngås. Dersom avfall produseres, skal det gjenvinnes, og dersom gjenvinning ikke er teknisk og økonomisk mulig, skal avfallet disponeres på en slik måte at miljøskade unngås eller begrenses.
Energien skal utnyttes effektivt.
Det skal treffes nødvendige tiltak for å forebygge uhell og begrense følgene av dem.
Det skal treffes nødvendige tiltak ved opphør av virksomheten for å unngå enhver forurensningsrisiko og for å sette driftsstedet i tilfredsstillende stand igjen.
Informasjon om virksomhetens utslippsforhold og miljøvirkninger av utslipp skal være tilgjengelig for allmennheten.
BAT-konklusjoner som beskrevet i vedlegg II skal legges til grunn for fastsettelse av vilkår i tillatelsen.

§ 36-11. Vilkår i tillatelse

For å bidra til at den konsesjonspliktige overholder prinsippene i § 36-10 og i forurensningsloven, og iverksetter de tiltak som er nødvendige for å sikre et høyt vernenivå for miljøet som helhet, skal tillatelsen inneholde nødvendige vilkår, herunder

utslippsgrenseverdier for forurensende stoffer, særlig stoffer listet i vedlegg III til dette kapitlet, der hvor virksomheten har utslipp av disse stoffene av betydning. Utslippsgrenseverdier og tilsvarende parametere og tekniske tiltak skal fastsettes i tråd med § 36-15. Fastsettelse av grenseverdier skal ta hensyn til at forurensningen kan spres i miljøet til både luft, jord og vann. Hvis det er hensiktsmessig kan utslippsgrenseverdier erstattes med likeverdige parametre eller krav om tekniske tiltak, som sikrer en tilsvarende beskyttelse av miljøet som utslippsgrenseverdier. Utslippsgrenseverdier, parametere og krav om tekniske tiltak skal bygge på hva de beste tilgjengelige teknikker kan yte, men uten at en særskilt teknikk eller teknologi pålegges tatt i bruk,
vilkår om reduksjon og, så langt det er teknisk og økonomisk mulig, eliminering av utslipp av det som til enhver tid er prioriterte helse- og miljøfarlige kjemikalier,
vilkår som skal sikre at grunn og grunnvann beskyttes i tilstrekkelig grad mot forurensning, herunder krav om regelmessig vedlikehold og overvåking av tiltak som skal forhindre utslipp til grunn og grunnvann, og krav som sikrer at § 36-22 gjennomføres ved endelig opphør av driften,
vilkår om periodisk overvåking i grunn og grunnvann av relevante farlige stoffer og stoffblandinger i henhold til forskrift om klassifisering mv av stoffer (CLP), som kan tenkes å forekomme på området der virksomheten pågår. Overvåkingen skal skje minst en gang hvert femte år for grunnvann og en gang hvert tiende år for grunn, med mindre overvåkningen baseres på en systematisk vurdering av forurensningsrisiko,
vilkår om minimering av langtransportert eller grensekryssende forurensning,
vilkår om årlig rapportering til forurensningsmyndigheten,
vilkår om utarbeidelse av program for utslippsmålinger som inkluderer angivelse av målemetode, målingenes hyppighet og prosedyre for evaluering av resultatene,
når § 36-15 bokstav b er anvendt skal det stilles krav om at resultatet av utslippskontrollen er tilgjengelig for de samme perioder og med de samme referansevilkår som beskrevet i BAT-konklusjonene jf. § 36-15 bokstav a, slik at det blir mulig å sammenligne med utslippsnivåer forbundet med beste tilgjengelige teknikker,
vilkår om å gi forurensningsmyndigheten de opplysninger som er nødvendige for å kontrollere at vilkårene i tillatelsen overholdes,
vilkår om forebygging av forurensning ved annet enn normale driftsforhold, slik som perioder med driftsstans og oppstart, eller ved opphør av driften,
vilkår om overvåking av miljøtilstanden,
vilkår om håndtering av avfall fra virksomheten.

§ 36-12. Geologisk lagring av karbondioksid

For alle forbrenningsanlegg med installert elektrisk effekt fra og med 300 MW og hvor første byggetillatelse eller første driftstillatelse er gitt etter ikrafttredelse av forurensningsforskriften kapittel 35 om lagring av CO₂ i geologiske formasjoner, avgjør forurensningsmyndigheten om det er teknisk og økonomisk mulig å gjennomføre fangst og komprimering av karbondioksid med grunnlag i redegjørelser i søknaden som kreves etter § 36-4 og annen tilgjengelig informasjon.

Dersom forurensningsmyndigheten kommer til at fangst og komprimering av karbondioksid er mulig, skal det i tillatelsen stilles vilkår som sikrer at det avsettes tilstrekkelig plass på anlegget til nødvendig ettermontering av utstyr for dette.

§ 36-13. Miljøstandarder

Dersom en miljøstandard fastsatt i henhold til relevant EU-lovgivning gjør det nødvendig med strengere vilkår enn det som følger av § 36-11 og § 36-15, skal det fastsettes utfyllende vilkår i tillatelsen i tråd med miljøstandarden.

§ 36-14. Dispensasjon for utprøving av ny teknikk

Forurensningsmyndigheten kan sette vilkår i tillatelsen som avviker fra § 36-11 for utprøving av ny teknikk i inntil ni måneder, og under forutsetning av at bruken av den nye teknikken ved utløpet av dispensasjonsperioden enten opphører eller fører til utslippsnivåer som minst svarer til utslippsnivåene som oppnås ved bruk av den beste tilgjengelige teknikk.

§ 36-15. Utslippsgrenseverdier og tilsvarende vilkår, herunder tekniske tiltak

Utslippsgrenseverdier i tillatelsen skal fastsettes slik at utslippene under normale driftsforhold ikke ligger over de nivåer som er forbundet med de beste tilgjengelige teknikker og som er fastlagt i BAT-konklusjonene som beskrevet i vedlegg II. Dette kan gjøres på en av følgende måter:

fastsettelse av utslippsgrenser, som ikke ligger over de nivåer som er forbundet med de beste tilgjengelige teknikker. Disse grenseverdiene fastsettes med samme eller kortere midlingstid og med samme referansevilkår som de nivåer som er forbundet med de beste tilgjengelige teknikker, eller
fastsettelse av andre utslippsgrenser enn de som er omhandlet i bokstav a) med hensyn til utslippsgrenseverdi, midlingstid og referansebetingelser.

Dersom forurensningsmyndigheten har benyttet alternativet i første ledd bokstav b), skal den minst én gang årlig vurdere resultatene av utslippskontrollen for å sikre at utslippene under normale driftsforhold ikke overstiger de nivåer som ville fulgt av utslippsgrenser fastlagt i henhold til første ledd bokstav a).

Der vilkår fastsettes på grunnlag av beste tilgjengelige teknikk og den aktuelle teknikken ikke er beskrevet i de relevante BAT-konklusjonene, skal teknikken være i tråd med retningslinjene/prinsippene for beste tilgjengelige teknikker i vedlegg II.

I særlige tilfeller, og med forbehold om at det ikke foreligger en miljøstandard fastsatt i henhold til relevant EU-lovgivning som gjør det nødvendig med strengere vilkår jf. § 36-13, kan det gjøres unntak fra første ledd i paragrafen her og fastsettes mindre strenge utslippsgrenseverdier. Unntak kan bare gjøres der utslippsgrenser fastsatt i henhold til første ledd i paragrafen her ville medføre uforholdsmessig store omkostninger sammenlignet med miljøfordelene på grunn av:

anleggets geografiske plassering eller de lokale miljøforhold, eller
tekniske forhold ved anlegget.

Utslippsgrenseverdiene kan under ingen omstendighet settes høyere enn utslippsgrenseverdier fastsatt i forskrift.

Bruk av unntaksadgangen kan bare skje ved enkeltvedtak.

Der unntak er innvilget skal det, hver gang tillatelsen tas opp til ny vurdering etter § 36-19, foretas en revurdering av anvendelsen av unntaksadgangen.

V. Om vedtaket

§ 36-16. Saksbehandlingstid

For søknad om tillatelse etter forurensningsloven for virksomhet omfattet av tjenesteloven, skal det forhåndsfastsettes og offentliggjøres en saksbehandlingsfrist som nevnt i tjenesteloven § 11 første ledd første punktum. Tjenesteloven § 11 annet ledd om at tillatelse skal anses gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt, gjelder ikke. Paragrafen her gjelder ikke for kapitlene 12, 13 og 15.

§ 36-17. Vedtaket

Vedtaket skal være begrunnet. Av begrunnelsen skal det framgå

hvilke regler vedtaket bygger på,
de viktigste faktiske forhold vedtaket bygger på,
de hovedhensyn som har vært avgjørende for vedtaket,
hvordan innkomne uttalelser har vært vurdert og hvilken betydning de er tillagt ved vedtaket.

I vedtak om tillatelse til virksomhet i vedlegg I skal i tillegg framgå hvilke BAT-referansedokumenter som er relevante for anlegget eller virksomheten, og hvordan vilkårene, herunder utslippsgrenseverdiene, er fastsatt i forhold til beste tilgjengelige teknikker.

§ 36-18. Underretning om vedtaket

Forurensningsmyndigheten skal sørge for at parter og andre som er varslet etter § 36-7, eller som har uttalt seg, skal gis underretning om vedtaket. Når flere har avgitt felles uttalelse, er det tilstrekkelig at underretning gis til en representant for disse.

Allmennheten skal gis underretning om vedtak som er forhåndsvarslet etter § 36-8. Underretning skal kunngjøres på måter som er egnet til å gjøre allmennheten kjent med vedtaket. Utgiftene betales av innehaver av tillatelsen.

Underretningen skal opplyse om vedtakets resultat og begrunnelse.

Tillatelsen skal gjøres allment tilgjengelig.

§ 36-19. Periodisk vurdering av tillatelsen

Forurensningsmyndigheten skal på eget initiativ periodisk ta tillatelsen opp til ny vurdering, blant annet i lys av utviklingen av beste tilgjengelige teknikker. Om nødvendig kan forurensningsmyndigheten endre tillatelsen i samsvar med bestemmelser om omgjøring av tillatelser etter forurensningsloven § 18.

Senest fire år etter offentliggjøring av avgjørelser om BAT-konklusjoner som er relevante for en virksomhet som er omfattet av vedlegg I, skal forurensningsmyndigheten sikre at vilkårene for den berørte virksomheten revurderes og om nødvendig endres slik at de er i overensstemmelse med § 36-15 og at anlegget overholder disse vilkårene.

Når forurensningsmyndigheten revurderer tillatelsen skal den ta hensyn til alle de nye eller ajourførte BAT-konklusjonene som er relevante for virksomheten og som er vedtatt etter at tillatelsen ble gitt eller senest ble endret.

Hvis en virksomhet ikke er omfattet av noen av BAT-konklusjonene, skal vilkårene revurderes og om nødvendig endres dersom den beste tilgjengelige teknikk utvikler seg på en slik måte at det blir mulig å senke utslippene vesentlig.

Forurensningsmyndigheten kan i tillatelsen fastsette at tillatelsen bortfaller dersom den ikke er tatt i bruk innen et nærmere fastsatt tidspunkt.

VI. Utslippsdata

§ 36-20. Informasjon om utslippsdata

Forurensningsmyndigheten skal sørge for at rapporterte data om årlige utslipp og genererte avfallsmengder fra virksomheter som omfattes av vedlegg I til dette kapitlet, føres inn i et utslippsregister. Informasjonen i registeret skal være allment tilgjengelig.

VII. Tilstand i grunn og grunnvann

§ 36-21. Tilstandsrapport

For en virksomhet som er omfattet av vedlegg I og der virksomheten innebærer at det brukes, fremstilles eller slippes ut farlige stoffer og stoffblandinger i henhold til forskrift om klassifisering mv. av stoffer (CLP), skal den ansvarlige for virksomheten utarbeide en tilstandsrapport om mulig forurensning av grunn og grunnvann. Rapporten skal sendes forurensningsmyndigheten før oppstart av en ny virksomhet og for eksisterende virksomhet skal rapport sendes til forurensningsmyndigheten ved første revisjon av virksomhetens tillatelse etter 1. august 2016.

Tilstandsrapporten skal inneholde informasjon som gjør det mulig å bestemme grunnen og grunnvannets forurensningstilstand slik at det kan gjøres en kvantifiserbar sammenligning med tilstanden ved endelig nedleggelse eller stans av virksomheten, jf. § 36-22.

Tilstandsrapporten skal som et minimum inneholde følgende:

Informasjon om nåværende og tidligere bruk av virksomhetens område.
Eksisterende eller ny informasjon om resultater fra undersøkelser av grunnen og grunnvannet på området der virksomheten pågår.

§ 36-22. Tiltak ved nedleggelse eller stans av virksomheten

Ved endelig nedleggelse av virksomheten, skal den ansvarlige vurdere forurensningstilstand i grunn og grunnvann med hensyn til mulig forurensning av relevante farlige stoffer som er brukt, fremstilt eller frigitt ved anlegget. Hvis virksomheten har ført til betydelig forurensning av grunnen eller grunnvannet sammenliknet med tilstandsrapporten, jf. § 36-21, skal den ansvarlige treffe tiltak som er nødvendige for at området som er forurenset av virksomheten føres tilbake til nivåene i tilstandsrapporten. Det kan tas hensyn til tiltakenes tekniske gjennomførbarhet. Opplysninger om de tiltak den ansvarlige har truffet for å føre området tilbake til nivåene i tilstandsrapporten skal gjøres tilgjengelig for allmennheten.

Bestemmelsen i første ledd utelukker ikke at forurensningsmyndigheten kan stille ytterligere krav med hjemmel i forurensningsloven § 7 og § 20.

VIII. Tilsyn

§ 36-23. Planer, programmer og gjennomføring

Forurensningsmyndigheten skal sørge for at alle virksomheter dekkes av en tilsynsplan på statlig eller regionalt nivå. Forurensningsmyndigheten skal rutinemessig gjennomgå og ved behov endre planen. Planen skal inneholde informasjon om hvilket geografiske område og hvilke virksomheter den dekker. Den skal også inneholde en vurdering av relevante miljøforhold. Det skal beskrives rutiner for ikke-planlagt tilsyn. Planen skal også beskrive rutiner for å lage årlige tilsynsprogrammer.

Forurensningsmyndigheten skal lage et tilsynsprogram der frekvens for tilsynsbesøk skal beskrives. Frekvensen skal være risikobasert. Frekvens kan variere fra årlig på virksomheter med høy miljørisiko til hvert tredje år for virksomheter med lav miljørisiko. Risikovurderingen skal være en totalvurdering som bl.a. kan vektlegge potensialet for utslipp, resipientens sårbarhet, risiko for uhell, og virksomhetens tilsynshistorikk. Der tilsyn har avdekket alvorlige avvik skal det gjennomføres oppfølgende tilsynsbesøk innen seks måneder.

Forurensningsmyndigheten skal følge opp hendelser og ulykker med alvorlige miljøkonsekvenser. Alvorlige miljøklager skal følges opp.

Etter hvert tilsynsbesøk skal forurensningsmyndigheten skrive en rapport som beskriver påviste mangler i etterlevelse av miljøkravene. Det skal også beskrives om videre oppfølging er påkrevet. Forurensningsmyndigheten skal forsikre seg om at den ansvarlige for virksomheten gjennomfører nødvendige tiltak for å rette opp manglene.

Vedlegg I. Typer virksomhet som bestemmelsene i § 36-1 andre ledd gjelder for

Anlegg eller deler av anlegg som brukes til forskning, utvikling og prøving av nye produkter og prosesser, omfattes ikke av dette vedlegget.

Terskelverdiene nevnt nedenfor har i alminnelighet referanse til en produksjonskapasitet eller ytelse. Dersom en virksomhetsansvarlig i samme anlegg eller på samme sted har flere typer virksomhet som hører inn under samme hovedkategori, skal samlet kapasitet for denne virksomheten legges sammen.

1.Energi-industri

1.1.

Forbrenning av brensel i anlegg med nominell tilført termisk effekt fra og med 50 MW

1.2.

Raffinering av mineralolje- og gass

1.3.

Produksjon av koks

1.4.

Prosessering av

kull
andre brensel i anlegg med samlet nominell tilført termisk effekt fra og med 20 MW til gass- eller væskeform.

2.Produksjon og bearbeiding av metaller

2.1.

Røsting og sintring av malm, herunder svovelholdig malm

2.2.

Produksjon av råjern eller stål (første- eller andregangs smelting) med tilhørende utstyr for kontinuerlig støping med en kapasitet på over 2,5 tonn per time

2.3.

Bearbeiding av ferrometaller ved hjelp av

varmevalsing med en kapasitet på over 20 tonn råstål per time,
smiing med hammere med en slagenergi på over 50 kilojoule per hammer når den anvendte varmeytelse er på over 20 MW,
påføring av beskyttelseslag av smeltet metall med en behandlingskapasitet på over 2 tonn råstål per time

2.4.

Drift av Jern- og stålstøperier med en produksjonskapasitet på over 20 tonn per dag

2.5.

Bearbeiding av ikke-jernholdige metaller

produksjon av ikke-jern-metaller fra malm, konsentrater eller sekundærråstoffer ved hjelp av metallurgiske, kjemiske eller elektrolytiske prosesser,
smelting, inklusive framstilling av legeringsmetaller, av ikke-jernmetaller, herunder gjenvinningsprodukter og drift av støperier for ikke-jernholdige metaller med en smeltekapasitet på over 4 tonn per dag for bly og kadmium eller 20 tonn per dag for alle andre metaller

2.6.

Overflatebehandling av metaller og plast ved hjelp av en elektrolytisk eller kjemisk prosess når behandlingsbadene har et volum på over 30 m³ .

3.Mineralindustri

3.1.

Produksjon av sement, kalk og magnesiumoksid

produksjon av sementklinker i roterovner med en produksjonskapasitet på over 500 tonn per dag eller andre ovner med produksjonskapasitet på over 50 tonn per dag,
produksjon av kalk i ovner med en produksjonskapasitet på over 50 tonn per dag
produksjon av magnesiumoksid i ovner med en produksjonskapasitet på over 50 tonn per dag

3.2.

produksjon av asbest eller framstilling av asbestbaserte produkter

3.3.

produksjon av glass, medregnet glassfibrer, med en smeltekapasitet på over 20 tonn per dag

3.4.

smelting av mineralske stoffer, medregnet produksjon av mineralfibrer, med en smeltekapasitet på over 20 tonn per dag

3.5.

produksjon av keramiske produkter ved brenning, særlig takstein, murstein, ildfast stein, fliser, steintøy eller porselen, med en produksjonskapasitet på over 75 tonn per dag og/eller en ovnskapasitet på over 4m³ og en innsettingstetthet på over 300 kg/m³ i hver ovn.

4.Kjemisk industri

Med produksjon i forbindelse med kategoriene av virksomhet i dette avsnitt menes produksjon i industriell målestokk ved kjemiske eller biologiske reaksjoner av stoffene eller gruppene av stoffer oppført i nr. 4.1 til 4.6.

4.1.

Produksjon av organiske kjemikalier som

hydrokarboner (lineære eller sykliske, mettede eller umettede, alifatiske eller aromatiske),
oksygenholdige hydrokarboner som alkoholer, aldehyder, ketoner, karboksylsyrer, estere, acetater, etere, peroksider, epoksymateriale,
svovelholdige hydrokarboner,
nitrogenholdige hydrokarboner som aminer, amider, nitrøse forbindelser, nitro- eller nitratforbindelser, nitriler, cyanater, isocyanater,
fosforholdige hydrokarboner,
halogenerte hydrokarboner,
metallorganiske forbindelser,
plastmaterialer (polymerer, syntetfibrer, cellulosebaserte fibrer),
syntetisk gummi,
fargestoffer og pigmenter,
overflateaktive stoffer og tensider

4.2.

Produksjon av uorganiske kjemikalier som

gasser som ammoniakk, klor eller hydrogenklorid, fluor eller hydrogenfluorid, karbonoksider, svovelforbindelser, nitrogenoksider, hydrogen, svoveldioksid, karbonylklorid,
syrer som kromsyre, flussyre, fosforsyre, salpetersyre, saltsyre, svovelsyre, oleum, svovelsyrling,
baser som ammoniumhydroksid, kaliumhydroksid, natriumhydroksid,
salter som ammoniumklorid, kaliumklorat, kaliumkarbonat, natriumkarbonat, perborat, sølvnitrat,
ikke-metaller, metalloksider eller andre uorganiske forbindelser som kalsiumkarbid, silisium, silisiumkarbid

4.3.

Produksjon av fosfor-, nitrogen- eller kaliumbasert gjødsel (ren eller sammensatt gjødsel)

4.4.

Produksjon av plantevernmidler eller biocider

4.5.

Produksjon av farmasøytiske produkter inkludert mellomprodukter

4.6.

Produksjon av sprengstoff.

5.Avfallshåndtering

5.1.

Sluttbehandling eller gjenvinning av farlig avfall med en kapasitet på mer enn 10 tonn per dag som omfatter en eller flere av de følgende aktiviteter:

Biologisk behandling
Fysiokjemisk behandling
Blanding utført forut for noen av aktivitetene i punkt 5.1 og 5.2
Ompakking utført forut for noen av aktivitetene i punkt 5.1 og 5.2
Regenerering av løsemidler
Materialgjenvinning av uorganisk materiale med unntak av metaller og metallforbindelser
Regenerering av syrer og baser
Gjenvinning av komponenter brukt til reduksjon av forurensninger
Gjenvinning av materiale fra katalysatorer
Regenerering eller annen gjenbruk av olje
Behandling, lagring eller sluttbehandling av flytende materiale i bassenger

5.2.

Sluttbehandling eller gjenvinning av avfall i avfallsforbrenningsanlegg eller samforbrenningsanlegg:

for ordinært avfall med en kapasitet på mer enn 3 tonn per time
for farlig avfall med en kapasitet på mer enn 10 tonn per dag

5.3.

Sluttbehandling av ordinært avfall med en kapasitet på mer enn 50 tonn per dag som omfatter en eller flere av følgende aktiviteter, unntatt aktiviteter dekket av kapittel 15B om rensing av avløpsvann:
- Biologisk behandling
- Fysiokjemisk behandling
- Forbehandling før forbrenning eller samforbrenning
- Behandling av slagg og bunnaske
- Behandling av metallavfall i shredderanlegg, herunder metallavfall fra elektrisk og elektronisk avfall og kasserte kjøretøy med tilhørende komponenter
Gjenvinning, eller en blanding av gjenvinning og sluttbehandling, av ordinært avfall med en kapasitet på mer enn 75 tonn per dag som omfatter en eller flere av følgende aktiviteter, unntatt aktiviteter dekket av kapittel 15B om rensing av avløpsvann:
- Biologisk behandling
- Forbehandling før forbrenning eller samforbrenning
- Behandling av slagg og bunnaske
- Behandling av metallavfall i shredderanlegg, herunder metallavfall fra elektrisk og elektronisk avfall og kasserte kjøretøy med tilhørende komponenter

Når den eneste avfallshåndteringsaktiviteten som utføres er anaerob utråtning, skal kapasitetsgrensen for denne aktiviteten være 100 tonn per dag.

5.4.

Deponier, som definert i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) § 9-3 bokstav h, som mottar mer enn 10 tonn avfall per dag eller med en total kapasitet på mer enn 25 000 tonn, med unntak av deponier for inert avfall

5.5.

Midlertidig lagring av farlig avfall som ikke dekkes av punkt 5.4, i påvente av noen av aktivitetene i punkt 5.1, 5.2, 5.4 og 5.6 med en total kapasitet på mer enn 50 tonn, med unntak av midlertidig lagring i påvente av innsamling på stedet der avfallet oppstår.

5.6.

Underjordisk lagring av farlig avfall med en total kapasitet på mer enn 50 tonn.

6.Annen virksomhet

6.1.

Produksjon i industrianlegg av

papirmasse fra tre eller andre fibermaterialer,
papir eller papp hvor produksjonskapasiteten er på over 20 tonn per dag
en eller flere av følgende trebaserte plater: OSB-plater (finer), sponplater eller fiberplater hvor produksjonskapasiteten er større enn 600 m³ /dag

6.2.

Forbehandling (vasking, bleking, mercerisering) eller farging av fibrer eller tekstiler, med en behandlingskapasitet på over 10 tonn per dag

6.3.

Garving av huder og skinn, hvor behandlingskapasiteten er på over 12 tonn ferdige produkter per dag

6.4.

Drift av slakterier med en produksjonskapasitet på over 50 tonn skrotter/dag.
Behandling og bearbeiding, med mindre det kun består av emballering, av følgende råstoffer, enten bearbeidet eller ubearbeidet, med sikte på fremstilling av næringsmidler eller fôr fra:
- bare animalske råstoffer (bortsett fra kun melk) med en kapasitet til produksjon av ferdige produkter på over 75 tonn per dag
- bare vegetabilske råstoffer med en kapasitet til produksjon av ferdige produkter på over 300 tonn per dag, eller 600 tonn per dag hvor anlegget er i drift høyst 90 sammenhengende dager i et år
- animalske og vegetabilske råstoffer både i sammensatte og usammensatte produkter med en kapasitet til produksjon av ferdige produkter målt i tonn per dag større enn:
  75, hvis A er lik 10 eller mer, eller
  [300- (22,5 × A)] i alle andre tilfeller
  hvor «A» er andelen av animalsk materiale (i prosent av vekten) av ferdigproduktproduksjonskapasiteten. Emballasje inngår ikke i produktets sluttvekt. Dette underpunktet brukes ikke hvis råstoffet er kun melk.
Behandling og bearbeiding av kun melk, når den mottatte melkemengde er på over 200 tonn per dag (årsgjennomsnitt).

6.5.

Disponering eller gjenvinning av skrotter og animalsk avfall med en behandlingskapasitet på over 10 tonn per dag.

6.6.

Intensiv fjørfeavl eller svineavl med mer enn

40 000 plasser til fjørfe,
2 000 plasser til produksjonssvin (over 30 kg), eller
750 plasser til purker.

6.7.

Overflatebehandling av stoffer, gjenstander eller produkter ved bruk av organiske løsemidler, særlig appretur, trykking, belegging, avfetting, isolering, liming, maling, rengjøring eller impregnering, med en forbrukskapasitet på over 150 kg per time eller over 200 tonn per år

6.8.

Produksjon av karbon (hardbrent kull) eller grafittelektroder ved forbrenning eller grafittisering

6.9.

Fangst av CO₂ -strømmer fra anlegg som dekkes av dette kapittel med formål om geologisk lagring i samsvar med direktiv 2009/31/EF

6.10.

Beskyttelse av tre og treprodukter med kjemikalier hvor produksjonskapasiteten er større enn 75 m³ /dag, unntatt behandling utelukkende mot blåvedsopp

6.11.

Uavhengig driftet behandling av avløpsvann som ikke dekkes av direktiv 91/271/EØF med utslipp fra et anlegg dekket av kapittel II.

Vedlegg II. Beste tilgjengelige teknikker

Med beste tilgjengelige teknikker menes det mest effektive og avanserte trinn i utviklingen av virksomhetsformer og deres driftsmetoder, som er uttrykk for om en teknikk i prinsippet er praktisk egnet som grunnlag for utslippsgrenseverdier og andre vilkår i tillatelsen, med sikte på å forebygge og, dersom det ikke er mulig, generelt begrense utslippene og innvirkningen på miljøet som helhet. I denne sammenheng betyr

teknikker: både den anvendte teknologi og måten anlegg konstrueres, bygges, vedlikeholdes, drives og avvikles på,
tilgjengelige: de teknikker som er utviklet i en slik målestokk at de kan anvendes i den aktuelle industrielle sektor på økonomisk og teknisk mulige vilkår, idet det tas hensyn til kostnader og fordeler, uansett om teknikkene anvendes eller produseres i Norge eller ikke, så lenge virksomheten har tilgang til teknikkene på rimelige vilkår,
beste: de teknikker som er mest effektive for å oppnå et høyt allment vernenivå for miljøet som helhet.

Forhold som skal tas i betraktning ved fastsettelse av de beste tilgjengelige teknikker som definert ovenfor, idet det tas hensyn til et tiltaks kostnader og fordeler:

Bruk av teknologi som gir lite avfall.
Bruk av mindre farlige stoffer.
At man søker å fremme teknikker for gjenvinning og resirkulering av stoffer som produseres og benyttes i prosessen, og eventuelt av avfall.
Prosesser, utstyr eller driftsmetoder som kan sammenlignes, og som er utprøvd med godt resultat i industriell målestokk.
Den tekniske utvikling og ny vitenskapelig kunnskap.
De aktuelle utslippenes art, virkninger og omfang.
Datoene for når nye eller eksisterende anlegg tas i bruk.
Det tidsrom som er nødvendig for å innføre de beste tilgjengelige teknikker.
Forbruket og arten av råstoffer (inklusive vann) som benyttes i prosessen, og energieffektiviteten.
Behovet for å forebygge eller minimere den samlede miljøpåvirkning som utslippene forårsaker og risikoen for miljøet.
Behovet for å forebygge ulykker og begrense deres miljøkonsekvenser.
Informasjon som offentliggjøres av offentlige internasjonale organisasjoner

BAT-referansedokument utarbeidet med hjemmel i artikkel 13 i direktiv 2010/75/EU (IE-direktivet) skal benyttes som en hjelp til å fastsette beste tilgjengelige teknikker i den enkelte utslippstillatelse.

Med BAT-referansedokument (BREF) menes et dokument som er resultatet av informasjonsutveksling i henhold til IE-direktivet – artikkel 13, utarbeidet for definerte typer virksomhet og som beskriver anvendte teknikker, gjeldende utslipps- og forbruksnivåer, teknikker som vurderes med formål om å fastlegge den beste tilgjengelige teknikk, samt BAT-konklusjoner og informasjon om nye teknikker under utvikling, idet det legges særlig vekt på de kriterier som er angitt i vedlegg III.

Med BAT-konklusjon menes et dokument som vedtas av EU med hjemmel i IE-direktivet artikkel 13 og innlemmes i EØS-avtalen ved EØS-komitébeslutning. Dokumentet inneholder de delene av et BAT-referansedokument som fastsetter konklusjoner om beste tilgjengelige teknikker, beskrivelse av teknikkene, informasjon knyttet til vurdering av teknikkenes anvendelighet, de utslippsnivåer som er forbundet med de beste tilgjengelige teknikker, tilknyttet utslippsovervåkning, tilknyttete forbruksnivåer og om nødvendig, relevante tiltak for å begrense forurensningsskader på området hvor virksomheten pågår.

Med utslippsgrensenivåer forbundet med beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL) menes rekken av utslippsnivåer, som oppnås under normale driftsvilkår ved bruk av en av de beste tilgjengelige teknikker eller en kombinasjon av de beste tilgjengelige teknikker som beskrives i BAT-konklusjonene, uttrykt som et gjennomsnitt over et gitt tidsintervall på nærmere angitte referansevilkår.

Vedlegg III. De viktigste forurensende stoffene som det skal tas hensyn til ved fastsettelse av utslippsgrenseverdier

Luft

Svoveldioksid og andre svovelforbindelser
Nitrogenoksider og andre nitrogenforbindelser
Karbonmonoksid
Flyktige organiske forbindelser
Metaller og deres forbindelser
Støv inklusive finpartikler
Asbest (svevestøv og fibrer)
Klor og klorforbindelser
Fluor og fluorforbindelser
Arsen og arsenforbindelser
Cyanider
Stoffer og stoffblandinger med påviste kreftframkallende, mutagene eller eventuelt reproduksjonsskadelige egenskaper som kan overføres gjennom luft
Polyklorerte dibenzodioksiner og polyklorerte dibenzofuraner.

Vann

Organiske halogenforbindelser og stoffer som kan danne slike forbindelser i akvatisk miljø
Organiske fosforforbindelser
Organiske tinnforbindelser
Stoffer og stoffblandinger med påviste kreftframkallende, mutagene eller eventuelt reproduksjonsskadelige egenskaper som kan overføres i eller gjennom vann
Persistente hydrokarboner, og persistente og bioakkumulerbare giftige organiske stoffer
Cyanider
Metaller og metallforbindelser
Arsen og arsenforbindelser
Biocider og plantevernmidler
Suspenderte faste stoffer
Stoffer som bidrar til eutrofiering (særlig nitrater og fosfater)
Stoffer som har negativ innvirkning på oksygenbalansen (og som kan måles med parametere som BOF, KOF osv.)
Stoffer oppført på bilag X til direktiv 2000/60/EF (Vanndirektivet).

II

I forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 10 gjøres følgende endringer:

I § 10-2 annet ledd gjøres følgende endringer:

Ny bokstav b) skal lyde:

vegetabilsk avfall fra næringsmiddelindustrien, forutsatt at generert termisk energi blir utnyttet,

Nåværende bokstav b) til f) blir til bokstav c) til g).

Den nye bokstav d) skal lyde:

treavfall, herunder avfall av kork, med unntak av treavfall som kan inneholde halogenerte organiske forbindelser eller tungmetaller som følge av overflatebehandling eller behandling med impregneringsmidler, og som særlig omfatter denne type treavfall fra bygge- og rivningsavfall,

§ 10-2 femte ledd oppheves.

I § 10-3 gjøres følgende endringer:

Ny bokstav d) skal lyde:

blandet, kommunalt avfall: husholdningsavfall og avfall fra handel, industri og institusjoner som i sin art og sammensetning ligner husholdningsavfall, med unntak av avfallsfraksjoner oppført i kapittel 11 om farlig avfall vedlegg 1 underkapittel 20-01 dersom disse samles inn separat fra avfallsbesitter, og med unntak av avfallsfraksjoner oppført i underkapittel 20-02,

Nåværende bokstav d) til o) blir til bokstav e) til p).

Bokstav e) skal lyde:

forbrenning: prosess der det produseres termisk energi ved at karbon eller karbonholdig materiale oksiderer og danner CO₂ og vann. Andre termiske behandlingsprosesser slik som pyrolyse, gassifisering eller plasmaprosesser regnes også som forbrenning dersom røykgassen som dannes ved behandlingen deretter oksideres, med unntak av prosesser der denne røykgassen renses før oksidering slik at den ikke kan forårsake høyere utslipp enn ved forbrenning av naturgass,

Bokstav g) skal lyde:

samforbrenningsanlegg: enhver teknisk enhet samt utstyr som har til hovedformål å produsere energi eller å framstille eller bearbeide produkter, og som i tillegg forbrenner avfall. Dersom anlegget forbrenner ubehandlet, blandet kommunalt avfall, skal det betraktes som et avfallsforbrenningsanlegg,

Bokstav j) skal lyde:

eksisterende avfallsforbrenningsanlegg: anlegg som har utslippstillatelse til å forbrenne avfall og settes i ordinær drift innen 1. januar 2003 samt anlegg som har utslippstillatelse til å forbrenne avfall som er utstedt før 1. januar 2003 og settes i ordinær drift innen 1. januar 2004,

§ 10-6 skal lyde:

§ 10-6. Unntak for industrianlegg

Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra kravene i § 10-5 for anlegg som er del av en virksomhet som er oppført i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven vedlegg I, dersom anlegget kun forbrenner avfall fra egen virksomhet på stedet der avfallet oppstår, og øvrige krav etter bestemmelsene i dette kapitlet er oppfylt.

§ 10-8 tredje ledd skal lyde:

For samforbrenningsanlegg kan unntak etter første ledd kun gjøres dersom driftsansvarlig kan dokumentere at utslippsgrensene for TOC og CO i vedlegg V til dette kapitlet vil bli oppfylt. For samforbrenningsanlegg i masse- og papirindustrien, som har utslippstillatelse til å forbrenne avfall og settes i ordinær drift innen 1. januar 2003, og der industriens eget avfall forbrennes i barkkjeler på produksjonsstedet, kan unntak etter første ledd gjøres dersom driftsansvarlig kan dokumentere at utslippsgrensene for TOC i vedlegg V til dette kapitlet vil bli oppfylt.

I § 10-21 gjøres følgende endringer:

Andre ledd skal lyde:

Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra kravet om kontinuerlige målinger av HCl, HF og SO₂ i første ledd bokstav a og bestemme at det skal foretas periodiske målinger av disse parametrene som angitt i første ledd bokstav b, eller at målinger kan utelates dersom driftsansvarlig kan dokumentere at utslippene av HCl, HF og SO₂ ikke kan overskride utslippsgrensene fastsatt i § 10-15.

Nytt tredje ledd skal lyde:

Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra kravet om kontinuerlige målinger av NO_x i første ledd bokstav a for eksisterende avfallsforbrenningsanlegg med en nominell kapasitet på mindre enn 6 tonn per time og bestemme at det skal foretas periodiske målinger som angitt i første ledd bokstav b dersom driftsansvarlig kan dokumentere, basert på opplysninger om kvaliteten på avfallet, på den anvendte teknologien og på utslippsmålinger, at utslippene av NO_x ikke kan overskride utslippsgrensen fastsatt i § 10-15.

Nåværende tredje ledd blir til fjerde ledd og skal lyde:

Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra kravet om periodiske målinger av tungmetaller og dioksiner i første ledd bokstav b forutsatt at det settes krav om minst én måling hver 24. måned for tungmetaller og minst én måling hver 12. måned for dioksiner, og at betingelsene i vedlegg XI til dette kapitlet er oppfylt.

Avsnitt X. Avsluttende bestemmelser oppheves.

I Vedlegg II gjøres følgende endringer:

Punkt 1.1 skal lyde:

1.1. Totale utslippsgrenser

Utslippsparameter	C	Enhet
Totalt støv	30	mg/Nm³
TOC	10	mg/Nm³
HCl	10	mg/Nm³
HF	1	mg/Nm³
SO₂	50	mg/Nm³
NO_x	500	mg/Nm³

Middelverdier over en prøvetakingsperiode på minimum 4 timer og maksimum 8 timer:

Utslippsparameter	C	Enhet
Cd+Tl	0,05	mg/Nm³
Hg	0,05	mg/Nm³
Sb+As+Pb+Cr+Co+Cu+Mn+Ni+V	0,5	mg/Nm³

Middelverdier over en prøvetakingsperiode på minimum 6 timer og maksimum 8 timer:

Utslippsparameter	C	Enhet
Dioksiner, definert i henhold til vedlegg I til dette kapitlet	0,1	ng/Nm³

Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra utslippskravene til TOC og SO₂ for tilfeller der utslippene av disse parametrene ikke stammer fra forbrenning av avfall.

Punkt 2 skal lyde:

2. Spesielle bestemmelser for fyringsanlegg med unntak av gassturbiner og gassmotorer

2.1. C_prosess

Følgende utslippsgrenser er oppgitt som døgnmiddelverdier og uttrykt i mg/Nm³ . Røykgassvolumet V_prosess skal standardiseres til et oksygeninnhold som angitt over hver tabell. Samlet nominell tilført termisk effekt, som angitt i tabellene, skal beregnes i henhold til bestemmelsene i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 31-4.

2.1.1. Eksisterende fyringsanlegg

Følgende utslippsgrenser gjelder for fyringsanlegg som har tillatelse fra før 7. januar 2013 og fyringsanlegg der driftsansvarlig har levert en fullstendig søknad om tillatelse innen 7. januar 2013, forutsatt at fyringsanlegget settes i drift senest 7. januar 2014.

Forbrenning av fast brensel, med unntak av biomasse (oksygeninnhold 6 %):

Utslippsparameter	< 50 MWt	50–100 MWt	100–300 MWt	> 300 MWt
SO₂		400 for torv: 300	200	200
NO_x		300 for pulverisert brunkull: 400	200	200
Totalt støv	50	30	25 for torv: 20	20

Forbrenning av biomasse (oksygeninnhold 6 %):

Utslippsparameter	< 50 MWt	50–100 MWt	100–300 MWt	> 300 MWt
SO₂		200	200	200
NO_x		300	250	200
Totalt støv	50	30	20	20

Forbrenning av flytende brensel (oksygeninnhold 3 %):

Utslippsparameter	< 50 MWt	50–100 MWt	100–300 MWt	> 300 MWt
SO₂		350	250	200
NO_x		400	200	150
Totalt støv	50	30	25	20

2.1.2. Nye fyringsanlegg

Følgende utslippsgrenser gjelder for alle andre fyringsanlegg enn anleggene angitt i punkt 2.1.1.

Forbrenning av fast brensel, med unntak av biomasse (oksygeninnhold 6 %):

Utslippsparameter	< 50 MWt	50–100 MWt	100–300 MWt	> 300 MWt
SO₂		400 for torv: 300	200 for torv: 300, unntatt for fluidized bed forbrenning: 250	150 for sirkulerende eller trykksatt fluidized bed forbrenning eller, ved fyring med torv, alle typer fluidized bed forbrenning: 200
NO_x		300 for torv: 250	200	150 for pulverisert brunkull: 200
Totalt støv	50	20	20	10 for torv: 20

Forbrenning av biomasse (oksygeninnhold 6 %):

Utslippsparameter	< 50 MWt	50–100 MWt	100–300 MWt	> 300 MWt
SO₂		200	200	150
NO_x		250	200	150
Totalt støv	50	20	20	20

Forbrenning av flytende brensel (oksygeninnhold 3 %):

Utslippsparameter	< 50 MWt	50–100 MWt	100–300 MWt	> 300 MWt
SO₂		350	200	150
NO_x		300	150	100
Totalt støv	50	20	20	10

2.2. Totale utslippsgrenser

Resultatene av utslippsmålinger skal standardiseres til 6 % oksygen for fast brensel og 3 % oksygen for flytende brensel. Middelverdier over en prøvetakingsperiode på minimum 6 timer og maksimum 8 timer:

Utslippsparameter	C	Enhet
Cd+Tl	0,05	mg/Nm³
Hg	0,03	mg/Nm³
Sb+As+Pb+Cr+Co+Cu+Mn+Ni+V	0,5	mg/Nm³
Dioksiner, definert i henhold til vedlegg I til dette kapitlet	0,1	ng/Nm³

I vedlegg III gjøres følgende endringer:

Punkt 4 skal lyde:

Måleutstyr for kontinuerlig måling av utslipp til luft og vann skal kontrolleres minst hver tolvte måned ved hjelp av parallellmålinger.

I vedlegg IV gjøres følgende endring:

Fotnote 1 til tabellen skal lyde:

Som definert i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning kapittel 15B om rensing av avløpsvann.

Vedlegg V skal lyde:

Vedlegg V. Grenseverdier for utslipp til luft fra avfallsforbrenningsanlegg

Resultatene av utslippsmålinger skal standardiseres til 11 % oksygen med unntak av resultater fra forbrenning av spillolje som standardiseres til 3 % oksygen.

a) Døgnmiddelverdier

Utslippsparameter	Utslippsgrenser	Enhet
Totalt støv	10	mg/Nm³
Gass- og dampformige organiske forbindelser, uttrykt som totalt organisk karbon (TOC)	10	mg/Nm³
Hydrogenklorid (HCl)	10	mg/Nm³
Hydrogenfluorid (HF)	1	mg/Nm³
Svoveldioksid (SO₂ )	50	mg/Nm³
Nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO₂ ), uttrykt som nitrogendioksid	200	mg/Nm³

b) Halvtimesmiddelverdier

Utslippsparameter	Utslippsgrenser		Enhet
	A (100 %)¹	B (97 %)²
Totalt støv	30	10	mg/Nm³
Gass- og dampformige organiske forbindelser, uttrykt som totalt organisk karbon (TOC)	20	10	mg/Nm³
Hydrogenklorid (HCl)	60	10	mg/Nm³
Hydrogenfluorid (HF)	4	2	mg/Nm³
Svoveldioksid (SO₂ )	200	50	mg/Nm³
Nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO₂ ), uttrykt som nitrogendioksid	400	200	mg/Nm³

c) Middelverdier over en prøvetakingsperiode på minimum 6 timer og maksimum 8 timer

Utslippsparameter	Utslippsgrenser	Enhet
Kadmium og kadmiumforbindelser, uttrykt som kadmium (Cd) Thallium og thalliumforbindelser, uttrykt som thallium (Tl)	totalt 0,05	mg/Nm³
Kvikksølv og kvikksølvforbindelser, uttrykt som kvikksølv (Hg)	0,03	mg/Nm³
Antimon og antimonforbindelser, uttrykt som antimon (Sb) Arsen og arsenforbindelser, uttrykt som arsen (As) Bly og blyforbindelser, uttrykt som bly (Pb) Krom og kromforbindelser, uttrykt som krom (Cr) Kobolt og koboltforbindelser, uttrykt som kobolt (Co) Kobber og kobberforbindelser, uttrykt som kobber (Cu) Mangan og manganforbindelser, uttrykt som mangan (Mn) Nikkel og nikkelforbindelser, uttrykt som nikkel (Ni) Vanadium og vanadiumforbindelser, uttrykt som vanadium (V)	totalt 0,5	mg/Nm³
Dioksiner, definert i henhold til vedlegg I til dette kapitlet	0,1	ng/Nm³

Middelverdiene ovenfor omfatter totalutslipp i gass- og partikkelfase av de relevante tungmetallene samt forbindelser hvor disse inngår.

d) Middelverdier for karbonmonoksid (CO)

50 mg/Nm³ som døgnmiddelverdi
100 mg/Nm³ som halvtimesmiddelverdi,¹ 150 mg/Nm³ som timinuttersmiddelverdi.²

Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra utslippskravene til CO for anlegg som er utstyrt med fluidized bed teknologi forutsatt at det fastsettes en utslippsgrense på maksimalt 100 mg/Nm³ som timesmiddelverdi.

I vedlegg VI gjøres følgende endring:

Første ledd første punktum skal lyde:

U_S = [(21 – O_S )/(21 – O_M )] x U_M

I vedlegg VIII gjøres følgende endringer:

Andre ledd skal lyde:

Dersom forbrenningsanlegget skal behandle farlig og/eller smittefarlig avfall, skal utslippstillatelsen i tillegg til punktene ovenfor minst

inneholde en liste over mengdene av de forskjellige typene farlig og smittefarlig avfall som kan behandles, og
angi minimum og maksimum avfallsmengde per time for dette avfallet, dets øvre og nedre grense for effektiv (våt) brennverdi og dets maksimale innhold av PCB, PCP, klor, fluor, svovel, tungmetaller og andre forurensninger.

Vedlegg IX punkt 3 skal lyde:

3. Innmating av avfall

Forbrenningsanlegg skal ha et system som forhindrer innmating av avfall

når temperaturen i forbrenningsgassene, etter siste innblåsing av forbrenningsluft, synker under 850 °C eller 1100 °C,
ved oppkjøring av anlegget, før temperaturen har nådd 850 °C eller 1100 °C, og
når de kontinuerlige målingene som utføres ved anlegget viser at de fastsatte utslippsgrensene overskrides som følge av forstyrrelser eller svikt i renseanlegget.

I vedlegg X gjøres følgende endring:

Punkt 1 første ledd skal lyde:

Resultatene av målinger som foretas ved et forbrenningsanlegg skal standardiseres til følgende referansebetingelser: temperatur 273,15 K, trykk 101,3 kPa og tørr gass.

Vedlegg XI skal lyde:

Vedlegg XI. Betingelser for unntak fra målekravene til tungmetaller og dioksiner

Unntak fra kravet om periodiske målinger av tungmetaller og dioksiner i § 10-21 kan gjøres forutsatt at

forbrenningsanlegget kun behandler avfall som
- består av sorterte, brennbare avfallsfraksjoner,
- har visse karakteristiske egenskaper,
- er nærmere spesifisert på grunnlag av vurderinger angitt i bokstav b,
- ikke egner seg for materialgjenvinning,
- ikke er farlig eller smittefarlig avfall, og
driftsansvarlig kan dokumentere, basert på opplysninger om kvaliteten på avfallet og på utslippsmålinger, at utslippene av tungmetaller og dioksiner ligger vesentlig under utslippsgrensene fastsatt i vedlegg V eller vedlegg II til dette kapitlet.

Vedlegg XII oppheves.

III

Forskriften trer ikraft 1. august 2016.

Teksten slik den opprinnelig ble kunngjort i Norsk Lovtidend — ikke gjeldende versjon. Kilde: Lovdata (NLOD 2.0).