Norsk Lovtidend · Opprinnelig kunngjøring Som kunngjort

Forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen

Kunngjort 03.01.2019 · LTI/forskrift/2018-12-20-2231 · Klima- og miljødepartementetOlje- og energidepartementet

Forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen

I

I forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen skal følgende bestemmelser lyde:

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1. Formål

Formålet med denne forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene.

Forskriften skal sikre at godkjente vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer revurderes og oppdateres hvert sjette år.

§ 2. Vedlegg

Vedleggene til forskriften gjelder som en del av forskriften.

§ 3. Definisjoner

I denne forskrift menes med

Vannforekomst: En avgrenset og betydelig mengde av overflatevann, som for eksempel innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller deler av disse, eller en avgrenset mengde grunnvann innenfor en eller flere akviferer.
Overflatevann: Kystvann, brakkvann og ferskvann, unntatt grunnvann.
Grunnvann: Vann under jordens overflate i den mettede sonen i grunnen.
Akvifer: En eller flere geologiske formasjoner med tilstrekkelig porøsitet og permeabilitet til at en betydelig mengde grunnvann kan strømme gjennom eller utvinnes.
Brakkvann: Vann i nærheten av elvemunninger der ferskvann og saltholdig sjøvann blandes slik at vannet blir noe saltholdig, men for øvrig bærer vesentlig preg av ferskvannstilførselen.
Kystvann: Saltvann fra en nautisk mil utenfor grunnlinjen og inntil land eller ytre grense for brakkvann, samt ut til den ytre grensen for territorialfarvannet med hensyn til kjemisk tilstand.
Sterkt modifisert vannforekomst: En forekomst av overflatevann som på grunn av fysiske endringer som følge av menneskelig virksomhet i vesentlig grad har endret karakter, og som er utpekt som sterkt modifisert i medhold av § 5.
Kunstig vannforekomst: En forekomst av overflatevann som er skapt ved menneskelig virksomhet.
Drikkevann: Vann som er definert som drikkevann i forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften).
Økologisk tilstand: Uttrykk for tilstanden når det gjelder sammensetning og virkemåte for økosystemet i en forekomst av overflatevann, basert på klassifiseringen i vedlegg V.
Økologisk potensial: Uttrykk for mulig økologisk tilstand i en sterkt modifisert eller kunstig forekomst av overflatevann, basert på klassifiseringen i vedlegg V.
Kjemisk tilstand: Uttrykk for den kjemiske tilstanden i en forekomst av overflatevann eller grunnvann, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V og med miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII A og B.
Kvantitativ tilstand: Uttrykk for i hvilken grad en forekomst av grunnvann er påvirket av direkte eller indirekte uttak.
Prioriterte stoffer: Miljøgifter som er identifisert som prioriterte av EU på listen i vedlegg VIII A.
Prioriterte farlige stoffer: Miljøgifter som er identifisert som prioriterte farlige av EU på listen i vedlegg VIII A.
Nedbørfelt: Landareal med avrenning til ett bestemt utløpspunkt i elv, innsjø, fjord eller i hav.
Vannregion: Ett eller flere tilstøtende nedbørfelt med tilhørende grunnvann og kystvann som til sammen utgjør en hensiktsmessig forvaltningsenhet slik det framgår av § 20.
Vannområde: Avgrenset del av en vannregion som består av ett enkelt, deler av eller flere nedbørfelt med tilhørende grunnvann og eventuelt kystvann, jf. § 23.
Beskyttet område: Områder som er angitt som beskyttet i samsvar med § 16 og vedlegg IV og som inngår i registeret opprettet i henhold til § 16.
Hydromorfologiske egenskaper: Vannmengde og variasjon i vannføring og vannstand, samt bunnforhold og vannforekomstens fysiske beskaffenhet.
Vannregionmyndighet: Koordinerende myndighet utpekt som ansvarlig for en eller flere vannregioner slik det fremgår av § 20.
Terskelverdi: En på forhånd fastsatt verdi for konsentrasjon i grunnvannsforekomster av stoffer angitt i vedlegg IX som ved målt overskridelse innebærer at grunnvannsforekomsten ikke har god kjemisk tilstand, jf. vedlegg V 2.3.2.
Vendepunktverdi: En på forhånd fastsatt verdi for konsentrasjon i grunnvannsforekomster av stoffer angitt i vedlegg IX som ved målt overskridelse innebærer at det skal vurderes om grunnvannsforekomsten står i fare for å miste god kjemisk tilstand, jf. vedlegg V 2.4.4.
Matriks: Ferskvann, kystvann, sediment eller organismer.
Planperiode: Periode på seks år som vannforvaltningsplan gjelder for. Første planperiode er 1. januar 2016–31. desember 2021, andre planperiode er 1. januar 2022–31. desember 2027, tredje planperiode er 1. januar 2028–31. desember 2033. Planperiodene fortsetter deretter på samme vis hvert sjette år.
Vann-Nett: Database som inneholder informasjon om vannforekomstene.
Vannregionspesifikke stoffer: stoffer, utover de prioriterte stoffer, som er påvist tilført vannforekomstene i betydelige mengder.

Kapittel 2. Miljømål

§ 4. Miljømål for overflatevann

Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V og miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII. Stoff nr. 34 til og med stoff nr. 45 i vedlegg VIII del A inngår i vurdering av kjemisk tilstand fra og med 22. desember 2018.

Miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at overskridelser av miljøkvalitetsstandardene skyldes langtransporterte forurensninger.

§ 5. Miljømål for kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster

Tilstanden i kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster skal beskyttes mot forringelse og forbedres med sikte på at vannforekomstene skal ha minst godt økologisk potensial og god kjemisk tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V og miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII. Stoff nr. 34 til og med stoff nr. 45 i vedlegg VIII del A inngår i vurdering av kjemisk tilstand fra og med 22. desember 2018.

Miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at overskridelser av miljøkvalitetsstandardene skyldes langtransporterte forurensninger.

En forekomst av overflatevann kan utpekes som kunstig eller sterkt modifisert dersom de endringer i vannforekomstens hydromorfologiske egenskaper som er nødvendige for å oppnå god økologisk tilstand, ville ha vesentlige negative innvirkninger på

miljøet generelt,
skipsfart, havneanlegg eller rekreasjon,
aktiviteter som krever magasinering, overføring og fraføring av vann, for eksempel drikkevannsforsyning, elektrisitetsproduksjon eller vanning,
flomvern, drenering, eller
annen tilsvarende viktig bærekraftig virksomhet, og
samfunnsnyttige formålene den kunstige eller sterkt modifiserte vannforekomsten tjener, på grunn av manglende teknisk gjennomførbarhet eller uforholdsmessig store kostnader, ikke med rimelighet kan oppnås med andre midler som miljømessig er vesentlig bedre.

En slik utpeking, og begrunnelsen for den, skal fremgå av vannforvaltningsplanen, og revurderes hvert sjette år.

§ 6. Miljømål for grunnvann

Tilstanden i grunnvann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes og balansen mellom uttak og nydannelse sikres med sikte på at vannforekomstene minst skal ha god kjemisk og kvantitativ tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V, jf. terskel- og vendepunktverdiene gitt i vedlegg IX.

§ 7. Miljømål for beskyttede områder

Beskyttede områder som inngår i registeret i henhold til § 16 skal oppfylle miljømålene i § 4–§ 6 og eventuelle miljømål som følger av grunnlaget for beskyttelse.

§ 8. Frister for å nå miljømålene

Miljømålene i § 4–§ 7 skal i utgangspunktet nås innen utgangen av den til enhver tid gjeldende planperiode.

Hvis vesentlige kostnader eller andre tungtveiende hensyn vanskeliggjør oppfyllelse av miljømålene innen fristen i første ledd, kan det besluttes at fristen for å nå miljømålene utsettes til neste planperiode.

God kjemisk tilstand for stoff nr. 2, 5, 15, 20, 22, 23 og 28 i vedlegg VIII del A skal oppnås innen 22. desember 2021. Stoff nr. 34 til og med stoff nr. 45 i vedlegg VIII del A inngår i vurdering av kjemisk tilstand fra og med 22. desember 2018, og god kjemisk tilstand for disse stoffene skal oppnås innen 22. desember 2027.

§ 9. Utsatte frister for å nå miljømålene

Fristene i § 8 første og annet ledd kan forlenges med inntil 6 år for å sikre en gradvis måloppnåelse, forutsatt at det ikke forekommer ytterligere forringelse av tilstanden i den berørte vannforekomsten og minst ett av følgende forhold gjør seg gjeldende:

forbedringene kan av tekniske årsaker ikke gjennomføres innen fristen,
det ville være uforholdsmessig kostnadskrevende å gjennomføre forbedringen innen fristen, eller
det foreligger slike naturforhold at en forbedring av vannforekomsten innen fristen ikke lar seg gjennomføre.

Ytterligere fristforlengelse ut over det som følger av første ledd, kan bare gis dersom det foreligger slike naturforhold at miljømålene i § 4–§ 7 ikke kan oppfylles innenfor denne perioden.

Fastsettelsen av utsatte frister og begrunnelsen for det, samt et sammendrag av tiltak som er nødvendig for å gradvis bringe miljøtilstanden i overensstemmelse med miljømålet innen den forlengede fristen, årsaken til at tiltakene er vesentlig forsinket, og en forventet tidsplan for gjennomføring av tiltak, skal fremgå av vannforvaltningsplanen. Ved oppdateringen av vannforvaltningsplanen skal en revurdering av gjennomføringen av tiltakene og en oppsummering av eventuelle nye tiltak inkluderes i planen.

§ 10. Mindre strenge miljømål

Når en vannforekomst er så påvirket av menneskelig virksomhet at det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målene i § 4–§ 7, kan det fastsettes mindre strenge miljømål dersom følgende vilkår er oppfylt:

de miljømessige og samfunnsøkonomiske behov som denne menneskelige virksomheten tjener, ikke uten uforholdsmessige kostnader kan oppfylles på andre måter som er miljømessig vesentlig gunstigere,
det sikres en best mulig økologisk og kjemisk tilstand for overflatevann og minst mulig avvik fra god kvantitativ tilstand for grunnvann gitt påvirkningene som er til stede, og som ikke med rimelighet kan unngås sett hen til typen av menneskelig virksomhet eller forurensning, og
det ikke forekommer ytterligere forringelse av tilstanden i den berørte vannforekomsten.

Fastsettelsen av mindre strenge miljømål og begrunnelsen for den skal fremgå av vannforvaltningsplanen, og skal revurderes hvert sjette år.

§ 11. Midlertidig forringelse som følge av uforutsette omstendigheter

Midlertidig forringelse av tilstanden i en vannforekomst er ikke i strid med miljømålene i § 4–§ 7, dersom forringelsen skyldes ekstraordinære eller uforutsette naturlige omstendigheter, slik som ekstrem flom og langvarig tørke, eller ulykke som ikke med rimelighet kunne forutses, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:

alle praktisk gjennomførbare tiltak treffes for å forhindre ytterligere forringelse av tilstanden og for å unngå forringelse av tilstanden i andre vannforekomster enn de som er berørt,
vannforvaltningsplanen må redegjøre for de forhold som gjør at omstendighetene er ekstraordinære eller at de ikke med rimelighet kunne forutses,
tiltakene som skal treffes i slike tilfeller skal inngå i tiltaksprogrammet, og skal ikke begrense mulighetene for å gjenopprette tilstanden så snart den uforutsette situasjonen er over, og
tilstanden i vannforekomsten vurderes årlig med sikte på å vurdere alle praktisk gjennomførbare tiltak for å gjenopprette tilstanden i vannforekomsten så raskt som mulig.

Ved oppdatering av vannforvaltningsplanen skal det tas inn en beskrivelse av virkningene av de uforutsette omstendighetene på vannforekomsten og de tiltak som er gjennomført eller planlagt gjennomført.

§ 12. Ny aktivitet eller nye inngrep

Ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst kan gjennomføres selv om dette medfører at miljømålene i § 4–§ 7 ikke nås eller at tilstanden forringes, dersom dette skyldes:

nye endringer i de fysiske egenskapene til en overflatevannforekomst eller endret nivå i en grunnvannsforekomst, eller
ny bærekraftig aktivitet som medfører forringelse i miljøtilstanden i en vannforekomst fra svært god tilstand til god tilstand.

I tillegg må følgende vilkår være oppfylt:

alle praktisk gjennomførbare tiltak settes inn for å begrense negativ utvikling i vannforekomstens tilstand,
samfunnsnytten av de nye inngrepene eller aktivitetene skal være større enn tapet av miljøkvalitet, og
hensikten med de nye inngrepene eller aktivitetene kan på grunn av manglende teknisk gjennomførbarhet eller uforholdsmessig store kostnader, ikke med rimelighet oppnås med andre midler som miljømessig er vesentlig bedre.

Der ny aktivitet eller nye inngrep er gjennomført i planperioden, skal begrunnelsen for dette gjengis i oppdatert vannforvaltningsplan. Dersom det er gitt tillatelse til nye aktiviteter eller nye inngrep, skal dette også fremgå av vannforvaltningsplanen.

§ 13. Forholdet til andre miljøbestemmelser

Hvis det i eller i medhold av annet regelverk er fastsatt strengere krav, utslippsgrenser, utfasingsmål, mål for beskyttelse eller lignende, enn det som følger av denne forskriften, skal den strengeste bestemmelsen legges til grunn.

§ 14. Vann-Nett

Miljømålene i gjeldende plan, i tillegg til andre relevante data om vannforekomstene, skal fremgå av Vann-Nett. Vann-Nett skal understøtte deltakelse og informasjon til offentligheten. Miljødirektoratet har ansvaret for Vann-Nett.

Kapittel 3. Kunnskapsgrunnlaget

§ 15. Karakterisering, vurdering av miljøpåvirkning og økonomisk analyse

Følgende analyse og vurdering skal revurderes og om nødvendig oppdateres hvert sjette år, og foreligge senest to år før påfølgende planperiode:

vannforekomstenes egenskaper skal være beskrevet i samsvar med vedlegg II,
miljøeffekten av menneskeskapt påvirkning for vannforekomstene skal være vurdert, og
en økonomisk analyse av vannbruk skal være utarbeidet i samsvar med vedlegg III.

Fylkesmannen som miljøfaglig ansvarlig og rådgiver har ansvaret for å oppdatere kunnskapsgrunnlaget i Vann-Nett, i samråd med berørte sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner.

§ 16. Register over beskyttede områder

Miljødirektoratet skal sørge for løpende oppdatering av registeret over beskyttede områder i Vann-Nett, i samsvar med vedlegg IV. Registeret skal inneholde alle overflatevannforekomster og grunnvannsforekomster som har status som beskyttet etter sektorlovverk.

Ansvarlig sektormyndighet skal angi områdene som skal inn i registeret.

§ 17. Vann som brukes til uttak av drikkevann

Alle vannforekomster som brukes til uttak av drikkevann og hvor uttaket er mer enn 10 m³ vann per dag i gjennomsnitt eller forsyner flere enn 50 personer, skal identifiseres og registreres i samsvar med vedlegg IV. Dette gjelder også vannforekomster som er planlagt for slik bruk i fremtiden.

Forekomster av overflatevann utpekt som drikkevannskilder og som gir mer enn 100 m³ per dag i gjennomsnitt, skal overvåkes i samsvar med vedlegg V.

Vannforekomster identifisert som drikkevannskilder etter denne bestemmelsen skal oppfylle miljømålene i § 4–§ 7 og kravene til råvann for drikkevann i annet regelverk, slik at omfanget av rensing ved produksjon av drikkevann reduseres.

§ 18. Overvåkningsprogram

Det skal være etablert tilstrekkelige regionale programmer for å sikre en helhetlig overvåkning av tilstanden i vannregionene. Disse skal revurderes og om nødvendig oppdateres hvert sjette år, i samsvar med kravene i vedlegg V. Overvåkningsprogrammene skal:

For overflatevann omfatte økologisk og kjemisk tilstand og økologisk potensial, og i tillegg vannføring og/eller vannstand, i den grad det er relevant for økologisk og kjemisk tilstand og økologisk potensial.
For grunnvann omfatte kjemisk og kvantitativ tilstand.
For beskyttede områder suppleres med krav fra regelverket som hvert enkelt område er opprettet i henhold til.

Fylkesmannen som miljøfaglig ansvarlig og rådgiver har ansvaret for å koordinere overvåkning og for registrering av overvåkingsdata i Vann-Nett, i samråd med berørte sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner.

Kapittel 4. Organisering av arbeidet

§ 19. (Opphevet 1 jan 2010 ved forskrift 23 des 2009 nr. 1814.)

§ 20. Vannregioner og vannregionmyndigheter

Landet er delt inn i vannregioner med avrenning til norsk kyst eller med avrenning til Sverige eller Finland, jf. nærmere angivelse i vedlegg I.

Landets vannregioner administreres av de fylkeskommuner som er utpekt som vannregionmyndigheter med ansvar for de vannregioner eller deler av internasjonale vannregioner som ligger i Norge, jf. nærmere angivelse i vedlegg I.

§ 21. Vannregionmyndighetens ansvar

Vannregionmyndigheten skal koordinere arbeidet med å revurdere og om nødvendig oppdatere gjeldende vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram i samsvar med nasjonale føringer. Vannregionmyndigheten skal gjennomføre oppgavene som følger av denne forskriften i henhold til tidsfristene som er angitt. Dette innebærer blant annet å legge til rette for arbeidet som skal utføres, følge opp myndigheter som har oppgaver i henhold til forskriften, gjennomføre egne oppgaver og samordne de ulike bidragene. Dette skal skje i nært samarbeid med vannregionutvalget.

§ 22. Vannregionutvalg og statlige myndigheter

Vannregionmyndigheten skal innenfor den enkelte vannregion opprette et vannregionutvalg under ledelse av vannregionmyndigheten. Vannregionutvalget skal være sammensatt av representanter for vannregionmyndigheten og øvrige fylkeskommuner, fylkesmannsembeter, samt andre berørte sektormyndigheter og kommuner. Representanter for berørte rettighetshavere og private og allmenne brukerinteresser skal være nært knyttet til vannregionutvalget gjennom en referansegruppe.

Statlige organer og kommuner har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres ansvarsområde, jf. plan- og bygningsloven § 8-3. Statlige myndigheter har et særlig ansvar for å påse at oppdatering som angår eget ansvarsområde ligger innenfor nasjonale føringer før og etter høring. Uenigheter kan gjengis i utkast til oppdatert plan og avklares eventuelt med endelig virkning i forbindelse med departementets godkjenning etter § 29.

§ 23. Organisering av arbeidet i vannregionen

Vannregionmyndigheten kan i samarbeid med vannregionutvalget der det er hensiktsmessig, dele hele eller deler av vannregionen i vannområder. Ved inndeling i vannområder skal det tas utgangspunkt i de naturgitte forhold, som hele eller deler av nedbørfelt, fjorder og kystområder. I tillegg skal det legges vekt på eksisterende samarbeidsformer mellom kommuner, regionale myndigheter og andre interesser, forventede utfordringer og allerede igangsatte tiltak.

Arbeidet som utføres i et vannområde fastsatt i henhold til første ledd, herunder bidrag til å karakterisere vannforekomster og vurdere tiltak, skal gjennomføres med sikte på å kunne inngå i arbeidet på vannregionnivå i henhold til denne forskriften.

Vannregionmyndigheten gir i nødvendig utstrekning rammer og veiledning for organisering og gjennomføring av arbeidet i vannområdet, og legger til rette for at dette skjer på en faglig forsvarlig måte og innenfor fastsatte frister.

Forslag til inndeling i vannområder skal inngå som en del av planprogrammet for oppdateringen av vannforvaltningsplanen.

§ 24. Miljømålsfastsettelse

Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget revurdere og om nødvendig oppdatere miljømålene for den enkelte vannforekomst.

Miljømålene skal være i samsvar med bestemmelsene i denne forskriften og i overensstemmelse med nasjonale føringer og statlige planretningslinjer gitt i medhold av plan- og bygningslovens § 6-2. Oppdateringen skal ta utgangspunkt i gjeldende vannforvaltningsplan og oppdaterte karakteriseringer og analyser, jf. § 15 og tiltaksvurderinger, jf. § 25.

Kapittel 5. Innholdet i vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram

§ 25. Tiltaksprogram

Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget revurdere og om nødvendig oppdatere tiltaksprogrammet for den enkelte vannregion hvert sjette år. Tiltaksprogrammet skal være sektorovergripende og skal bygge på gjennomførte analyser og vurderinger. Tiltaksprogrammet skal være i overensstemmelse med nasjonale føringer og statlige planretningslinjer gitt i medhold av plan- og bygningsloven § 6-2.

Tiltaksprogrammet skal oppsummere alle relevante tiltak som er fastsatt i eller i medhold av gjeldende lover og forskrifter, herunder regelverk angitt i vedlegg VI.

Tiltaksprogrammet skal dessuten omfatte alle relevante typer av tiltak som i tillegg foreslås for å oppfylle miljømålene.

Tiltaksprogrammet skal blant annet omfatte:

tiltak til beskyttelse og forbedring av tilstanden i vannforekomstene,
tiltak som skal bidra til en effektiv og bærekraftig vannforvaltning, der det tas hensyn til analysen som er gjennomført i samsvar med § 15,
tiltak for å ivareta behov for og krav til drikkevann og annen vannforsyning, beskytte drikkevannskilder og redusere behovet for vannbehandling til drikkevannsformål,
tiltak for å sikre gradvis reduksjon og om relevant opphør av utslipp og annen tilførsel av prioriterte stoffer,
kontroll med uttak av ferskvann og grunnvann og magasinering av overflatevann,
kontroll med, forebygging av, og om relevant, forbud mot utslipp fra punktkilder og diffuse kilder som kan forårsake forurensning i vann,
tiltak for å sikre at de hydromorfologiske forholdene oppfyller miljømålene,
tiltak for å sikre at terskelverdier for grunnvannsforekomster ikke er overskredet, samt forebyggende tiltak for å snu vesentlige og vedvarende økende trender ved en eventuell overskredet vendepunktverdi, jf. vedlegg V 2.4.4. Naturlig forekommende høye konsentrasjoner eller midlertidige endringer i konsentrasjoner medfører ikke krav til særskilte tiltak.

Det skal foreligge overslag over kostnadene ved og angivelse av det rettslige grunnlaget for å gjennomføre de tiltak som inngår i tiltaksprogrammet.

Vedtak om gjennomføring av enkelttiltak som inngår i tiltaksprogrammet treffes av ansvarlig myndighet etter relevant lovgivning.

Dersom resultatet av overvåkning eller andre data indikerer at det fastsatte miljømål i en vannforekomst ikke vil bli oppnådd, skal årsaken til dette søkes klarlagt og nye tiltak vurderes.

Tiltakene skal være operative senest tre år etter at tiltaksprogrammet er fastsatt.

§ 26. Vannforvaltningsplan

Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget utarbeide utkast til oppdatert vannforvaltningsplan for den enkelte vannregion.

Vannforvaltningsplanen skal revurderes og om nødvendig oppdateres hvert sjette år i samsvar med vedlegg VII og skal blant annet:

angi miljømål for vannforekomstene,
sammenfatte karakteristika i vannregionen,
gi en analyse av menneskeskapte påvirkninger i vannregionen,
gi en oversikt over beskyttede områder,
gjøre rede for overvåkning og resultatene av denne,
sammenfatte tiltaksprogrammet.

Vannforvaltningsplanen kan suppleres med mer detaljerte planer utarbeidet for deler av vannregionen, sektorer, påvirkningstyper, vanntyper eller vannforekomster.

Vannregionmyndigheten skal arbeide for at det oppnås enighet om utkast til vannforvaltningsplan i vannregionutvalget. Vannregionmyndigheten eller medlemmene i vannregionutvalget kan kreve at eventuell uenighet blir gjengitt i planen. Ved behov kan spørsmål også kreves avklart på sentralt nivå.

Departementene kan gi nærmere retningslinjer, herunder nasjonale føringer, om utforming av vannforvaltningsplaner.

§ 27. Offentlig deltakelse og informasjon

Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget tilrettelegge for at alle interesserte gis anledning til å delta aktivt i gjennomføringen av denne forskriften og særlig ved oppdatering av vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer. På forespørsel skal det i samsvar med miljøinformasjonsloven gis tilgang til bakgrunnsdokumenter og opplysninger som er brukt ved utarbeidelsen av vannforvaltningsplaner.

§ 28. Høring

Vannregionmyndigheten skal sørge for at:

planprogram for utarbeidelse av vannforvaltningsplan og foreløpig oversikt over hovedutfordringer i vannregionen sendes på offentlig høring senest tre år før ny planperiode begynner.
utkast til oppdatert vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram sendes på offentlig høring senest 15 måneder før ny planperiode begynner.

Høringsperiodene skal være minst tre måneder.

§ 29. Vedtak og godkjenning av oppdaterte vannforvaltningsplaner

Oppdatert vannforvaltningsplan skal vedtas som regional plan etter plan- og bygningsloven § 8-4.

Vannregionyndigheten oversender utkastet til oppdatert vannforvaltningsplan for vannregionen til berørte fylkeskommuner. Planen vedtas i fylkestingene i de berørte områder senest seks måneder før påfølgende planperiode begynner.

Vedtatt oppdatert vannforvaltningsplan oversendes til Miljødirektoratet. Miljødirektoratet skal i samråd med NVE og andre berørte direktorater sikre at nasjonale føringer innenfor det enkelte direktorats ansvarsområde er fulgt opp, og at forskriftens krav er fulgt.

Miljødirektoratet skal sende sin tilråding til oppdatert plan til Klima- og miljødepartementet senest tre måneder før påfølgende planperiode begynner. Eventuell uenighet mellom direktoratene skal gjengis i tilrådingen, og vil bli avklart i forbindelse med departementets godkjenning.

Oppdatert vannforvaltningsplan skal legges fram for Klima- og miljødepartementet som godkjenner planen i samråd med Olje- og energidepartementet, jf. plan- og bygningsloven § 8-1 andre ledd. I forbindelse med godkjenningen kan Klima- og miljødepartementet fastsette slike endringer i planen som finnes påkrevd ut fra hensynet til rikspolitiske interesser.

Godkjente vannforvaltningsplaner skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen, jf. plan- og bygningslovens § 8-2.

Kapittel 6. Internasjonale vannregioner

§ 30. Internasjonale vannregioner innenfor EØS-området

Når et nedbørfelt strekker seg inn på en annen EØS-stats territorium, skal den aktuelle vannregionen defineres som en internasjonal vannregion. Vannregionmyndigheten skal samarbeide med den ansvarlige myndigheten i den tilgrensende EØS-staten med sikte på å etablere felles løsninger, slik at ønsket miljøtilstand kan oppnås for hele nedbørfeltet.

Vannregionmyndigheten skal sørge for å utveksle relevant informasjon med den ansvarlige myndigheten i den tilgrensende EØS-staten. Tiltaksprogrammer og vannforvaltningsplaner for det berørte nedbørfeltet skal være koordinert med de tilgrensende EØS-statene.

Reglene om offentlig informasjon og høring gjelder i denne forbindelse tilsvarende overfor den ansvarlige myndigheten i den tilgrensende EØS-staten.

§ 31. Internasjonalt samarbeid utenfor EØS-området

Når et nedbørfelt strekker seg utenfor EØS-området, skal det tas initiativ til internasjonalt samarbeid med sikte på å oppnå ønsket miljøtilstand for hele nedbørfeltet.

Kapittel 7. Avsluttende bestemmelser

§ 32. Rapportering

Klima- og miljødepartementet kan pålegge vannregionmyndigheten å fremskaffe de opplysninger som departementet trenger for å oppfylle rapporteringsforpliktelser i henhold til direktiv 2000/60/EF.

Sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner skal fremskaffe informasjon som er nødvendig for vannregionmyndighetens rapportering til Klima- og miljødepartementet etter første ledd

§ 33. Endring av forskriften

Forskriften kan endres av Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet.

Vedlegg Va og VIII kan endres av Miljødirektoratet.

§ 34. Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2007.

Vedlegg I i vannforskriften skal lyde som følger:

Vedlegg I. Vannregioner og vannregionmyndigheter

Tabell 1. Vannregionmyndigheter og avgrensing og beskrivelse av vannregionene

	Vannregionmyndighet	Vannregioner	Beskrivelse
1	Østfold fylkeskommune	Glomma	Glomma er en internasjonal vannregion som omfatter: Østfold, Hedmark, deler av Trøndelag, største delen av Oppland, Oslo og Akershus. Østfold – Haldenvassdraget, Glomma med Gudbrandsdalslågen, Vansjø/Hobølvassdraget, Enningdalsvassdraget, Østfoldkysten, «små»-vassdragene som drenerer til Indre Oslofjord og deler av Breiangen. Mindre deler av vannregionen ligger i Sverige, og er underlagt svensk myndighet.
		Västerhavet (norsk del)	Västerhavet er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter Trysilelva med Femunden, og ellers mindre områder som drenerer til Sverige.
		Bottenhavet (norsk del)	Bottenhavet er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter Lierne, og ellers mindre områder som drenerer til Sverige.
2	Buskerud fylkeskommune	Vest-Viken	Vest-Viken omfatter: Deler av Akershus, Oppland, Buskerud, Vestfold og største delen av Telemark. Hele Drammensvassdraget med Etna/Dokka, Begna, Hallingdal og Eggedøla-Simoa, Drammensfjorden, Skiensvassdraget, Kragerøvassdraget, Vestfoldkysten og Telemarkskysten.
3	Vest-Agder fylkeskommune	Agder	Agder omfatter: Deler av Telemark, Aust- og Vest-Agder med små justeringer. Fra Gjerstadelva til Sira. Sørlandskysten.
4	Rogaland fylkeskommune	Rogaland	Rogaland omfatter: Rogaland med små justeringer. Fra Bjerkreim til Karmøy. Rogalandskysten.
5	Hordaland fylkeskommune	Hordaland	Hordaland omfatter: Hordaland med små justeringer. Fra Etnevassdraget til Masfjorden.
6	Sogn og Fjordane fylkeskommune	Sogn og Fjordane	Sogn og Fjordane omfatter: Sogn og Fjordane med små justeringer. Fra Sognesjøen til Sildegapet. Sogn og Fjordanekysten.
7	Møre og Romsdal fylkeskommune	Møre og Romsdal	Møre og Romsdal omfatter: Møre og Romsdal med små justeringer. Fra Vannylven til Trondheimsleia, Møre og Romsdalskysten.
8	Trøndelag fylkeskommune	Trøndelag	Trøndelag er en internasjonal vannregion som omfatter: Trøndelag med små justeringer. Fra Hitra til Osen, fra Stjørdalsvassdraget til Vikna, Trøndelagskysten. Mindre deler av vannregionen ligger i Sverige, og er underlagt svensk myndighet.
		Bottenhavet (norsk del)	Bottenhavet er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter Lierne, og ellers mindre områder som drenerer til Sverige.
9	Nordland fylkeskommune	Nordland og Jan Mayen	Nordland er en internasjonal vannregion som omfatter: Nordland med små justeringer. Fra Åbjøra til Andøya, Nordlandskysten. Mindre deler av vannregionen ligger i Sverige, og er underlagt svensk myndighet.
		Tornionjoki (Torneälv) (norsk del)	Tornionjoki (Torneälv) er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter mindre områder som drenerer til Sverige.
		Bottenviken (norsk del)	Bottenviken er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter mindre områder som drenerer til Sverige.
		Bottenhavet (norsk del)	Bottenhavet er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter mindre områder som drenerer til Sverige.
10	Troms fylkeskommune	Troms	Troms er en internasjonal vannregion som omfatter: Troms med små justeringer. Fra grensa Nordland–Troms til grensa Troms–Finnmark, Tromsøkysten. Mindre deler av vannregionen ligger i Sverige og Finland, og er underlagt svensk og finsk myndighet.
		Tornionjoki (Torneälv) (norsk del)	Tornionjoki (Torneälv) er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter mindre områder som drenerer til Finland og Sverige.
11	Finnmark fylkeskommune	Finnmark	Finnmark er en internasjonal vannregion som omfatter: Med små justeringer grensen Troms–Finnmark til vestre grense av Norsk-Finsk vannregion. Områdene nord-øst for Norsk-Finsk vannregion, bl.a. deler av Varangerhalvøya og Varangerfjorden. Mindre deler av vannregionen ligger i Finland, og er underlagt finsk myndighet.
		Norsk-Finsk vannregion (norsk del)	Norske deler av vassdragene Tana, Neiden med Munkelva og Pasvik, med tilhørende kystområde. Finske deler av vassdragene Tana, Neiden med Munkelva og Pasvik, som er underlagt finsk myndighet. Deler av Pasvikvassdraget ligger i Russland, og er underlagt russisk myndighet.
		Tornionjoki (Torneälv) (norsk del)	Tornionjoki (Torneälv) er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter mindre områder som drenerer til Finland.
		Kemijoki (norsk del)	Kemijoki er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter mindre områder som drenerer til Finland.

Figur 1

Figur 2

I vedlegg II i vannforskriften skal det gjøres følgende endringer:

Overskriften i vedlegg II skal lyde:

Vedlegg II. Karakterisering, identifisering av påvirkninger og vurdering av miljøvirkninger

Punkt 1.1 Karakterisering av typer av forekomster av overflatevann nr. v) skal lyde:

Økoregioner og den geografiske fordelingen til vanntypene skal foreligge i Vann-Nett som kart (i et GIS-format).

Punkt 1.2 Fastsettelse av typespesifikke referanseforhold for typer av overflatevannforekomster nr. iii) og iv) skal lyde:

Typespesifikke vilkår for formålene i nr. i) og ii) og typespesifikke biologiske referanseforhold kan bygge på målte verdier, eller på modellering, eller kan utledes ved en kombinasjon av disse metodene. Dersom det ikke er mulig å bruke disse metodene, kan det utvises skjønn for å fastsette slike vilkår. Ved definisjon av svært god økologisk tilstand med hensyn til konsentrasjoner av bestemte syntetiske forurensende stoffer er deteksjonsgrensene de som kan oppnås ved hjelp av tilgjengelig teknikk på tidspunktet for fastsettelse av typespesifikke vilkår.
For typespesifikke biologiske referanseforhold som baserer seg på måleverdier, skal det utvikles et referansenettverk for hver type overflatevannforekomst. Nettverket skal inneholde tilstrekkelig mange referansesteder med svært god tilstand til å gi tilstrekkelig høy grad av pålitelighet for verdiene for referanseforholdene, gitt variasjonen i verdiene til kvalitetselementene som tilsvarer svært god økologisk tilstand for typen overflatevannforekomst og modelleringsteknikkene som anvendes i henhold til nr. v).

Punkt 1.3 Identifisere belastninger, første avsnitt, skal lyde:

Opplysninger om type og omfang av vesentlige menneskeskapte belastninger som forekomster av overflatevann i hver vannregion kan bli utsatt for skal samles inn og registreres og oppbevares i Vann-Nett. Dette gjelder særlig følgende opplysninger:

Punkt 1.4 Vurdering av miljøvirkninger skal lyde:

1.4. Vurdering av miljøeffekten av påvirkninger

Det skal vurderes hvor påvirkelig overflatevannforekomstenes tilstand er for belastningene nevnt ovenfor.

Opplysningene innsamlet i tråd med beskrivelsen ovenfor og eventuelle andre opplysninger skal brukes, herunder eksisterende miljøovervåkningsdata, til å vurdere sannsynligheten for at forekomster av overflatevann innen vannregionen ikke vil oppfylle miljømålene. Det kan brukes modelleringsteknikker til hjelp ved vurderingen.

Vannforekomster som vurderes til ikke å kunne nå miljømålene, skal eventuelt karakteriseres ytterligere for å optimalisere utformingen av overvåkningsprogram og tiltaksprogram.

Vedlegg III i vannforskriften skal lyde som følger:

Vedlegg III. Økonomisk analyse

Den økonomiske analysen skal bygge på solid dokumentasjon med nødvendige opplysninger. Hensyn skal tas til kostnadene forbundet med innsamling av relevante data slik at det kan foretas:

relevante beregninger som er nødvendige for å ta hensyn til prinsippet om kostnadsdekning for vanntjenester, idet det tas hensyn til langsiktige prognoser for tilbud og etterspørsel etter vann i vannregionen og, om nødvendig
- overslag over mengde, pris og kostnader forbundet med vanntjenester, og
- overslag over relevante investeringer fremover,
vurdering av den mest kostnadseffektive kombinasjonen av tiltak med hensyn til vannbruk som skal inngå i tiltaksprogrammet på grunnlag av overslag over potensielle kostnader ved slike tiltak.

Vedlegg IV i vannforskriften skal lyde som følger:

Vedlegg IV. Beskyttede områder

1. Registeret over beskyttede områder som kreves i henhold til § 16, skal omfatte følgende typer områder som har status som beskyttet etter sektorlovverk:

områder utpekt eller tiltenkt for uttak av drikkevann i samsvar med § 17,
områder utpekt til beskyttelse av økonomisk betydelige akvatiske arter,
vannforekomster utpekt til rekreasjonsformål,
områder følsomme for næringsstoffer, herunder områder utpekt som sårbare soner i henhold til forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav § 24 og områder utpekt som følsomme områder i henhold til forskrift om begrensning av forurensning kapittel 11 om generelle bestemmelser om avløp, og
områder utpekt til beskyttelse av naturtyper som består av eller er i vann eller arter som lever i vann, der opprettholdelse eller forbedring av vannets tilstand er viktig for å beskytte habitatet eller arten.

2. Sammendraget av registeret, som kreves som en del av vannforvaltningsplanen for vannregionen, skal omfatte kart som viser beliggenheten til hvert beskyttet område og en beskrivelse av de bestemmelser eller vedtak som ligger til grunn for beskyttelsen av området.

I vedlegg V i vannforskriften gjøres følgende endringer:

I punkt 1. Overflatevann, 1.1 Kvalitetselementer for klassifisering av økologisk tilstand, oppheves tredje strekpunkt («Ferskvannsgjennomstrømming») i fjerde kolonne under Kystvann.

Punkt 1. Overflatevann, 1.1 Kvalitetselementer for klassifisering av økologisk tilstand, første strekpunkt i siste kolonne under Elver, skal lyde:

Forurensning fra alle prioriterte stoffer som er påvist tilført i vannforekomsten

Punkt 1. Overflatevann, 1.2.1 Definisjoner for svært god, god og moderat økologisk tilstand i elver, første avsnitt i tredje kolonne under Moderat tilstand i tabellen om biologiske kvalitetselementer, skal lyde:

Sammensetning og mengde av fiskearter avviker moderat fra de typespesifikke samfunnene som følge av menneskelig påvirkning på fysisk-kjemiske eller hydromorfologiske kvalitetselementer.

Punkt 1. Overflatevann, 1.2.1 Definisjoner for svært god, god og moderat økologisk tilstand i elver, første avsnitt i første kolonne under God tilstand i tabellen om fysisk-kjemiske kvalitetselementer, skal lyde:

Temperatur, oksygenkonsentrasjon, pH, syrenøytraliserende kapasitet og ledningsevne (ioneinnhold) når ikke nivåer som er utenfor intervallet som er fastsatt for å sikre at det typespesifikke økosystemet fungerer, og for at verdiene ovenfor for biologiske kvalitetselementer oppnås.

Punkt 1. Overflatevann, 1.2.2 Definisjoner for svært god, god og moderat økologisk tilstand i innsjøer, første avsnitt i andre kolonne under God tilstand i tabellen om biologiske kvalitetselementer, skal lyde:

Det er små endringer i sammensetning og mengder av makrofytt- og bunnvegetasjonstaksa sammenlignet med typespesifikke samfunn. Disse endringene innebærer ikke økt vekst av bunnvegetasjon eller høyere former for planteliv som medfører uønskede forstyrrelser i balansen mellom organismene i vannforekomsten eller i den fysisk-kjemiske kvaliteten til vannet.

Punkt 1. Overflatevann, 1.2.2 Definisjoner for svært god, god og moderat økologisk tilstand i innsjøer, andre avsnitt i første kolonne under God tilstand i tabellen om fysisk-kjemiske kvalitetselementer, skal lyde:

Konsentrasjonene av næringsstoffer overstiger ikke nivåene fastsatt for å sikre at økosystemet fungerer, og at verdiene angitt ovenfor for biologiske kvalitetselementer oppnås.

Punkt 1. Overflatevann, 1.2.3 Definisjoner for svært god, god og moderat økologisk tilstand i brakkvann, andre avsnitt i første kolonne under God tilstand i tabellen med biologiske kvalitetselementer, skal lyde:

Det er små endringer i biomasse sammenlignet med typespesifikke forhold. Disse endringene innebærer ikke økt algevekst som medfører uønskede forstyrrelser i balansen mellom organismene i vannforekomsten eller i den fysisk-kjemiske kvaliteten til vannet.

Punkt 1. Overflatevann, 1.2.4 Definisjoner for svært god, god og moderat økologisk tilstand i kystvann, første avsnitt i første kolonne under Svært god tilstand i tabellen om biologiske kvalitetselementer, skal lyde:

Sammensetningen av planteplanktontaksa tilsvarer uberørte forhold.

Punkt 1. Overflatevann, 1.2.4 Definisjoner for svært god, god og moderat økologisk tilstand i kystvann, første, andre og tredje avsnitt i første kolonne under God tilstand i tabellen om biologiske kvalitetselementer, skal lyde:

Sammensetning og mengde av planteplanktontaksa viser små tegn på forstyrrelser.

Disse endringene indikerer ikke akselerert algevekst som medfører uønskede forstyrrelser i balansen mellom organismene i vannforekomsten eller vannkvaliteten.

En liten økning i frekvensen og intensiteten til typespesifikke planktonoppblomstringer kan forekomme.

Punkt 1. Overflatevann, 1.2.4 Definisjoner for svært god, god og moderat økologisk tilstand i kystvann, nytt andre avsnitt i andre kolonne under God tilstand i tabellen om biologiske kvalitetselementer, skal lyde:

Dekningsgraden for makroalger og mengden av angiospermer viser små tegn til forstyrrelser.

Punkt 1. Overflatevann, 1.2.4 Definisjoner for svært god, god og moderat økologisk tilstand i kystvann, andre og tredje avsnitt i første kolonne under Svært god tilstand i tabellen om fysisk-kjemiske kvalitetselementer, skal lyde:

Konsentrasjonen av næringsstoff er innenfor et område som normalt forbindes med uberørte forhold.

Temperatur, oksygenkonsentrasjon og siktedyp viser ikke tegn på menneskeskapte forstyrrelser, og er innenfor området som normalt forbindes med uberørte forhold.

Punkt 1. Overflatevann, 1.2.4 Definisjoner for svært god, god og moderat økologisk tilstand i kystvann, første kolonne under God tilstand i tabellen om fysisk-kjemiske kvalitetselementer, skal lyde:

Temperatur, oksygenkonsentrasjon og siktedyp når ikke nivåer som er utenfor intervallet som er fastsatt for å sikre at det typespesifikke økosystemet fungerer, og betyr at verdiene ovenfor for biologiske kvalitetselementer kan oppnås.

Konsentrasjonen av næringsstoff overstiger ikke nivåene fastsatt for å sikre at økosystemet fungerer, og betyr at verdiene angitt ovenfor for biologiske kvalitetselementer kan oppnås.

Punkt 1. Overflatevann, 1.3 Overvåkning av økologisk og kjemisk tilstand i overflatevann, første og andre avsnitt, skal lyde:

Overvåkingsnettverket for overflatevann skal opprettes i samsvar med kravene i § 18. Overvåkingsnettverket skal utformes slik at det gir en sammenhengende og omfattende oversikt over den økologiske og kjemiske tilstanden i hver vannregion, og skal gjøre det mulig å klassifisere vannforekomster i fem klasser etter de normative definisjonene i nr. 1.2. Det skal utarbeides ett eller flere kart som viser overvåkningsnettverket for overflatevann i vannforvaltningsplanen for vannregionen.

På grunnlag av karakteriseringen og vurderinger av miljøvirkninger utført i samsvar med § 15 og vedlegg II skal det i hver planperiode som vannforvaltningsplanen for vannregionen gjelder for, utarbeides et program for basisovervåkning og et program for tiltaksorientert overvåking. Det kan i enkelte tilfeller også være behov for å utarbeide problemkartleggingsprogrammer.

Punkt 1. Overflatevann, 1.3.1 Utforming av basisovervåking, andre avsnitt under første overskrift Mål, skal lyde:

Resultatene av denne overvåkningen skal sammen med vurdering av påvirkninger som beskrevet i vedlegg II, brukes til å fastsette krav til overvåkningsprogrammene i eksisterende og framtidige vannforvaltningsplaner for vannregionen.

Punkt 1. Overflatevann, 1.3.1 Utforming av basisovervåking, andre overskrift, skal lyde:

Valg av overvåkningslokaliteter

Punkt 1. Overflatevann, 1.3.1 Utforming av basisovervåking, første avsnitt under overskriften Valg av kvalitetselementer (før strekpunktene), skal lyde:

Basisovervåkingen skal utføres for hver overvåkningslokalitet i et tidsrom på ett år i løpet av vannforvaltningsplanens gyldighetsperiode for vannregionen for

Punkt 1. Overflatevann, 1.3.2 Utforming av tiltaksorientert overvåking, andre avsnitt, skal lyde:

Programmet kan endres i løpet av gyldighetstiden for en vannforvaltningsplan for vannregionen på grunnlag av opplysninger innsamlet i henhold til kravene i vedlegg II eller dette vedlegg, særlig for å muliggjøre en reduksjon i frekvensen dersom virkningen ikke er vesentlig eller den relevante belastningen er fjernet.

Punkt 1. Overflatevann, 1.3.2 Utforming av tiltaksorientert overvåking, avsnittet før strekpunktene under overskriften Valg av overvåkningslokaliteter, skal lyde:

Tiltaksorientert overvåking skal utføres på alle vannforekomster som på grunnlag av virkningsvurderingen i henhold til vedlegg II eller basisovervåkingen anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene, og for vannforekomster som det slippes ut prioriterte stoffer i. Det skal velges overvåkningslokaliteter som angitt i regelverket som fastsetter den relevante miljøkvalitetsnorm. I alle andre tilfeller, herunder i forbindelse med prioriterte stoffer når det ikke er gitt spesifikk veiledning i regelverket, skal overvåkningslokalitetene velges som følger:

Punkt 1. Overflatevann, 1.3.2 Utforming av tiltaksorientert overvåking, første strekpunkt under overskriften Valg av overvåkningslokaliteter, skal lyde:

for vannforekomster som er i fare som følge av betydelige punktkildebelastninger, skal det være tilstrekkelig mange overvåkningspunkter innen hver vannforekomst til at omfang og konsekvenser av punktkildebelastningene kan vurderes. Dersom en vannforekomst er utsatt for en rekke punktkildebelastninger, kan overvåkningspunktene velges slik at omfang og konsekvenser av belastningene kan vurderes i sin helhet,

Punkt 1. Overflatevann, 1.3.4 Overvåkningsfrekvens, tredje avsnitt, skal lyde:

For tiltaksorientert overvåking skal overvåkningsfrekvensen som er nødvendig for hver parameter, fastsettes på en slik måte at det framkommer tilstrekkelige data til en pålitelig vurdering av tilstanden til det relevante kvalitetselement. Som retningslinje bør overvåkningen finne sted med intervaller som ikke overstiger dem som er angitt i tabellen nedenfor, med mindre større intervaller er berettiget ut fra tekniske kunnskaper og ekspertvurderinger.

Punkt 1. Overflatevann, 1.3.5 Ytterligere overvåkningskrav for beskyttede områder, første setning i første avsnitt under overskriften Uttakssteder for drikkevann, skal lyde:

Forekomster av overflatevann utpekt som drikkevannskilder jf. § 17, som gir mer enn 100 m³ per dag i gjennomsnitt, utpekes som overvåkningslokaliteter og underkastes den ytterligere overvåkning som er nødvendig for å oppfylle kravene i § 17.

Punkt 1. Overflatevann, 1.3.5 Ytterligere overvåkningskrav for beskyttede områder, første punktum under overskriften Habitat- og artsvernområder, skal lyde:

Vannforekomster som utgjør slike områder, skal tas med i programmet for tiltaksovervåking nevnt ovenfor dersom de på grunnlag av virkningsvurderingen og basisovervåkingen anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene.

I punkt 1. Overflatevann, 1.4.1 Biologiske overvåkningsresultaters sammenlignbarhet nr. i), ii) og iii), skal «overvåkningssystemer» endres til «klassifiseringssystemer».

I punkt 1. Overflatevann, 1.4.2 Presentasjon av overvåkingsresultater og klassifisering av økologisk tilstand og økologisk potensial nr. i) og ii), og i punkt 1.4.3. Presentasjon av overvåkingsresultater og klassifisering av kjemisk tilstand andre avsnitt, skal «hvert nedbørfeltdistrikt» endres til «hver vannregion».

Punkt 2. Grunnvann, 2.2.1 Overvåkningsnett for grunnvannsstand, skal lyde:

2.2.1 Overvåkningsnettverk for grunnvannsstand

Et overvåkingsnettverk for grunnvann skal opprettes i samsvar med kravene i § 18. Overvåkningsnettverket skal utformes slik at det gir pålitelig vurdering av alle grunnvannsforekomsters eller grupper av grunnvannsforekomsters kvantitative tilstand, herunder vurdering av tilgjengelige grunnvannsressurser. Det skal utarbeides et kart som viser grunnvannsovervåkningsnettverket i vannforvaltningsplanen for vannregionen.

Punkt 2. Grunnvann, 2.2.2 Overvåkningsstedenes tetthet, skal lyde:

2.2.2. Overvåkningslokalitetenes tetthet

Nettverket skal omfatte tilstrekkelig representative overvåkningslokaliteter til at grunnvannsstanden kan vurderes i hver grunnvannsforekomst eller gruppe av grunnvannsforekomster, idet det tas hensyn til kortsiktige og langsiktige variasjoner i nydannelse av grunnvann; det skal særlig sikres

for grunnvannsforekomster som anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene, at overvåkningslokalitetene ligger tilstrekkelig tett til at virkningene av uttak og utslipp på grunnvannsstanden kan vurderes,
for grunnvannsforekomster der grunnvann strømmer over en lands grenser, at det er tilstrekkelig mange overvåkningslokaliteter til at grunnvannets strømningsretning og vannføring over landets grense kan vurderes.

Punkt 2. Grunnvann, 2.2.4 Tolkning og presentasjon av grunnvannets kvantitative tilstand, første setning, skal lyde:

Resultatene fra overvåkningsnettverket for en grunnvannsforekomst eller gruppe av grunnvannsforekomster skal brukes til å vurdere vannforekomsten(e)s kvantitative tilstand.

Overskriften i punkt 2.4.1 Grunnvannsovervåkingsnett, skal lyde:

2.4.1. Overvåkingsnettverk for grunnvann

Punkt 2. Grunnvann, 2.4.1 Overvåkning av grunnvannets kjemiske tilstand, første avsnitt, skal lyde:

Et overvåkingsnettverk for grunnvann skal opprettes i samsvar med kravene i § 18. Overvåkningsnettverket skal utformes slik at det gir en sammenhengende og omfattende oversikt over grunnvannets kjemiske tilstand innen hver vannregion, og slik at vesentlige og vedvarende økende trender når det gjelder forurensninger blir oppdaget.

Overskriften i punkt 2.4.3 Tiltaksorientert overvåking, skal lyde:

2.4.3 Tiltaksovervåking

Punkt 2. Grunnvann, 2.4.3 Tiltaksorientert overvåking, avsnittet under overskriften Mål og før punktlisten, skal lyde:

Tiltaksovervåking skal utføres i periodene mellom basisovervåkingsprogrammene for å fastslå

Punkt 2. Grunnvann, 2.4.3 Tiltaksorientert overvåking, første setning i avsnittet under overskriften Valg av overvåkningslokaliteter, skal lyde:

Tiltaksovervåking skal utføres for alle grunnvannsforekomster eller grupper av grunnvannsforekomster som på grunnlag av en vurdering av effekten av påvirkninger utført i henhold til vedlegg II, og som ved basisovervåkingen anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene.

Punkt 2. Grunnvann, 2.4.3 Tiltaksorientert overvåking, avsnittet under overskriften Overvåkningsfrekvens, skal lyde:

Tiltaksovervåking skal utføres for tidsrommene mellom basisovervåkingsprogrammene med en frekvens som er tilstrekkelig til å oppdage virkningene av relevante belastninger, men minst én gang i året.

Punkt 2. Grunnvann, 2.4.4 Identifikasjon av trender for konsentrasjoner av forurensende stoffer, tredje setning, skal lyde:

Det skal brukes data fra basis- og tiltaksovervåking til å identifisere vesentlige og vedvarende økende trender i konsentrasjoner av forurensende stoffer, og til å snu slike trender.

Punkt 2. Grunnvann, 2.4.5 Tolkning og presentasjon av grunnvannets kjemiske tilstand, første setning, skal lyde:

Ved vurderingen av tilstand samles resultater fra individuelle overvåkningslokaliteter innen en grunnvannsforekomst for grunnvannsforekomsten som helhet.

I vedlegg VII i vannforskriften skal det gjøres følgende endringer:

Vedlegg VII overskriften skal lyde:

Vedlegg VII. Krav til vannforvaltningsplaner

Vedlegg VII del A nr. 5, 7, 7.3, 7.4, 7.5, 7.7, 7.9, 7.11, 11 og 12 skal lyde:

en liste over miljømål fastsatt for overflatevann, grunnvann og beskyttede områder, herunder særlig identifikasjon av tilfeller der § 9–§ 12 er anvendt, samt tilhørende opplysninger som påkrevd i disse bestemmelsene,

et sammendrag av tiltaksprogrammet eller -programmene utarbeidet i henhold til § 25, herunder måten miljømålene fastsatt i henhold til § 4 er ment å skulle nås:

7.3

et sammendrag av tiltak truffet for å oppfylle kravene til drikkevann i § 17,

7.4

et sammendrag av kontrolltiltakene for uttak og magasinering av vann, jf. § 25 bokstav e),

7.5

et sammendrag av kontrolltiltak vedtatt for punktkildeutslipp og annen virksomhet som påvirker vannets tilstand, i samsvar med § 25 bokstav f),

7.7

et sammendrag av tiltak truffet med sikte på opphør av utslipp og utfasing av prioriterte stoffer, jf. § 25 bokstav d),

7.9

et sammendrag av tiltak som er truffet dersom overvåking eller andre data tyder på at tiltaksprogrammet ikke er tilstrekkelig for å nå miljømålene i vannforekomsten, jf. § 25,

7.11

nærmere opplysninger om tiltak som er truffet for å unngå økning i forurensningen av marine farvann i samsvar med § 25,

11.

kontaktpunkter og framgangsmåter som gir adgang til bakgrunnsdokumentasjonen og -informasjonen omtalt i § 27 og § 28, og særlig nærmere opplysninger om kontrolltiltakene vedtatt i henhold til § 25 bokstav f) og g) og de faktiske overvåkningsdataene samlet inn i henhold til § 18 og vedlegg V.

12.

For alle typer register- og kartdata som kreves i vannforvaltningsplanen kan det vises til Vann-Nett.

Vedlegg VII del B overskriften skal lyde:

B. En oppdatering av vannforvaltningsplanen skal i tillegg inneholde

Vedlegg VII del B nr. 4 skal lyde:

et sammendrag av eventuelle ytterligere midlertidige tiltak som er truffet i henhold til § 25 på grunn av vansker med å nå miljømålene etter offentliggjøringen av forrige versjon av vannforvaltningsplanen.

Vedlegg VII del B nr. 5 skal strykes.

II

Forskriften trer i kraft 1. januar 2019.

Rettelser

Det som er rettet er satt i kursiv.

§ 29 annet ledd første punktum skal lyde:

Vannregionmyndigheten oversender utkastet til oppdatert vannforvaltningsplan for vannregionen til berørte fylkeskommuner.

Teksten slik den opprinnelig ble kunngjort i Norsk Lovtidend — ikke gjeldende versjon. Kilde: Lovdata (NLOD 2.0).