🔍
← Lover

Norsk Lovtidend · Opprinnelig kunngjøring Som kunngjort

Lov om retting av feil m.m. i lovverket.

Kunngjort 20.06.2003 · LTI/lov/2003-06-20-45 · Justis- og politidepartementet

Lov om retting av feil m.m. i lovverket.

Følgjande lov opphevast:
  • Lov 9. mars 1917 om ophævelse av magistratsembederne m.v.
Endringar i følgjande lover:
  • Lov av 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven).
  • Lov av 22. mai 1902 nr. 13 Militær Straffelov.
  • Lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven).
  • Lov av 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven).
  • Lov av 17. mars 1916 om straffebestemmelser for utenlandske militærpersoner som er internert her i riket under krig mellem fremmede magter.
  • Lov av 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v.
  • Lov av 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer.
  • Lov av 31. mai 1918 nr. 4 om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer.
  • Lov av 14. august 1918 nr. 3 om frivillige auksjoner.
  • Lov av 13. juni 1924 nr. 4 om adgang for staten til utferdigelse av premieobligasjonslån.
  • Lov av 25. juni 1926 nr. 2 om forandring i lovgivningen om Høiesterett.
  • Lov av 22. april 1927 nr. 3 om vergemål for umyndige.
  • Lov av 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister.
  • Lov av 1. juli 1927 nr. 1 om registrering av elektriske kraftledninger.
  • Lov av 1. juli 1927 nr. 3 om veddemål ved totalisator.
  • Lov av 12. juni 1931 nr. 1 i henhold til konvensjonen mellem Norge og Sverige om visse spørsmål vedrørende vassdragsretten av 11 mai 1929.
  • Lov av 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vinmonopolet.
  • Lov av 5. februar 1932 nr. 1 om straff for handlinger som påtales ved riksrett.
  • Lov av 5. februar 1932 nr. 2 om rettergangsmåten i riksrettssaker.
  • Lov av 27. mai 1932 nr. 2 om veksler.
  • Lov av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter.
  • Lov av 16. juli 1936 nr. 2 om pliktmessig avhold for personer i visse stillinger fra nytelse av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel.
  • Lov av 9. juni 1939 nr. 17 om husbruksskog.
  • Lov av 7. mars 1940 nr. 1 om adgangen til visse områder.
  • Lov av 13. desember 1946 nr. 14 om straff for utlendske krigsbrotsmenn.
  • Lov av 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner.
  • Lov av 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting.
  • Lov av 13. desember 1948 nr. 5 om Riksteatret.
  • Lov av 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse.
  • Lov av 8. desember 1950 nr. 3 om norsk riksborgarrett.
  • Lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt.
  • Lov av 21. november 1952 nr. 3 om tjenesteplikt i politiet.
  • Lov av 29. mai 1953 nr. 3 om hittegods.
  • Lov av 3. juli 1953 nr. 2 om sjøtrygdelag.
  • Lov av 17. juli 1953 nr. 2 om erstatning for krigsskade på eiendom og interesse.
  • Lov av 17. juli 1953 nr. 9 om sivilforsvaret.
  • Lov av 26. november 1954 nr. 3 om stønad ved krigsskade på person.
  • Lov av 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v.
  • Lov av 14. desember 1956 nr. 7 om forsynings- og beredskapstiltak.
  • Lov av 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet.
  • Lov av 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd.
  • Lov av 28. mai 1959 nr. 12 om kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer o.a.
  • Lov av 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom.
  • Lov av 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker.
  • Veglov av 21. juni 1963 nr. 23.
  • Lov av 15. november 1963 om fullbyrding av nordiske dommer på straff m.v.
  • Lov av 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver.
  • Lov av 4. desember 1964 nr. 1 om fristar og betalingsutsetjing og ymist anna i serlege tilhøve.
  • Lov av 21. mai 1965 om skogbruk og skogvern.
  • Vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4.
  • Lov av 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven).
  • Lov av 17. juni 1966 nr. 19 om Norges fiskerigrense og om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. innenfor fiskerigrensen.
  • Lov av 7. juli 1967 nr. 13 om husleieregulering m.v. for boliger.
  • Lov av 15. desember 1967 nr. 9 om patenter.
  • Lov av 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning.
  • Lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.
  • Lov av 6. mars 1970 nr. 5 om avgrensing i retten til å sleppa hingstar, oksar, verar og geitebukkar på beite.
  • Lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern.
  • Lov av 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen (offentlighetsloven).
  • Lov av 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk.
  • Lov av 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering.
  • Lov av 9. juni 1972 nr. 31 om reinbeiting i henhold til konvensjon av 9 februar 1972 mellom Norge og Sverige om reinbeite.
  • Lov av 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår (markedsføringsloven).
  • Lov av 31. mai 1974 nr. 19 om konsesjon ved erverv av fast eiendom.
  • Lov av 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer.
  • Lov av 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten.
  • Lov av 21. mars 1975 nr. 9 om nordisk vitneplikt.
  • Lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane.
  • Lov av 28. mai 1976 nr. 35 om voksenopplæring.
  • Lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.
  • Lov av 29. april 1977 nr. 34 om kommunal forkjøpsrett til leiegårder.
  • Lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag.
  • Lov av 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene.
  • Lov av 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift.
  • Lov av 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. (jordskifteloven).
  • Lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltningen (ligningsloven).
  • Lov av 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp.
  • Lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven).
  • Lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven).
  • Lov av 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter.
  • Lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene.
  • Lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v.
  • Lov av 8. juni 1984 nr. 55 om linjekonferanser m.v.
  • Lov av 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven).
  • Lov av 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven).
  • Lov av 14. juni 1985 nr. 73 om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring (privatskulelova).
  • Lov av 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak.
  • Lov av 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (Selskapsloven).
  • Lov av 25. april 1986 nr. 11 om tilskudd til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen.
  • Lov av 20. juni 1986 nr. 35 om mesterbrev i håndverk og annen næring.
  • Lov av 11. juli 1986 nr. 52 om endring i lov av 13. mars 1936 nr. 3 om politiet og i lov av 16. juni 1961 nr. 7 om lensmenn.
  • Lov av 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven).
  • Lov av 18. desember 1987 nr. 97 om endring i rettergangslovgivningen m.m.
  • Lov av 29. april 1988 nr. 21 om ferie.
  • Lov av 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling.
  • Lov av 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikkloven).
  • Lov av 16. juni 1989 nr. 64 om endringer i straffeloven og straffeprosessloven m.m. (nådesøknad, herreds-/byrettens kompetanse i straffesaker, påtaleunnlatelse, foreldelse av straffansvaret for foretak, fengsling på lørdager m.m.).
  • Lov av 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring.
  • Lov av 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven).
  • Lov av 7. juni 1991 nr. 24 om godkjenning og drift av innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker.
  • Lov av 20. juli 1991 nr. 67 om overføring av domfelte.
  • Lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v.
  • Lov av 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger.
  • Lov av 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven).
  • Lov av 3. juli 1992 nr. 93 om avhending av fast eigedom (avhendingsloven).
  • Lov av 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven).
  • Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven).
  • Lov av 27. november 1992 nr. 113 om endringer i enkelte lover som følge av EØS-avtalen.
  • Lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven).
  • Lov av 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven).
  • Lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer.
  • Lov av 3. februar 1995 nr. 7 om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste.
  • Lov av 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager (barnehageloven).
  • Lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler.
  • Lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven).
  • Lov av 19. juni 1997 nr. 82 om pass (passloven).
  • Lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven).
  • Lov av 30. april 1999 nr. 22 om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover (klagenemnd for utlendingssaker m.v.).
  • Lov av 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven).
  • Lov av 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven).
  • Lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v (helsepersonelloven).
  • Lov av 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen informasjonssystem (SIS).
  • Lov av 15. juni 2001 nr. 37 om endringer i barnelova, forskotteringsloven og i enkelte andre lover (nye regler for beregning av barnebidrag m.m.).
  • Lov av 3. mai 2002 nr. 13 om utenrikstjenesten.
  • Lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven).
  • Lov av 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova).

I

1. I lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) blir desse endringane gjort:
I § 12 nr. 3 bokstav a blir §§ 147 a, 147 b føydd til i opplistinga.
§ 39 g tredje ledd andre punktum skal lyde:
Den løslatte kan begjære at tingretten treffer kjennelse om at vilkår som nevnt i første ledd tredje punktum skal oppheves eller endres, jf. straffeloven § 54 nr. 1.
§ 53 nr. 3 bokstav h skal lyde:
  • at den domfelte møter til megling i konfliktrådet og oppfyller eventuelle avtaler som inngås i meglingsmøte, forutsatt at både fornærmede og domfelte har samtykket til megling i konfliktrådet.
§ 147 a første ledd andre punktum skal lyde:
Straffen kan ikke settes under minstestraffen som er bestemt i straffebudene som er nevnt i første punktum.
§ 147 a noverande tredje og fjerde ledd blir andre og tredje ledd.
2. I lov 22. mai 1902 nr. 13 Militær Straffelov blir desse endringane gjort:
§ 12 nr. 2 bokstav f skal lyde:
  • Kunngjøring av dommen, hvorved den alminnelige straffelovs § 173 og lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning § 3-6 jfr. nærværende lov §§ 40, 41, 59 og 60, får tilsvarende anvendelse;
§ 104 skal lyde:
Den, som forøver en etter den alminnelige straffelovs kapitler 24 eller 25 eller §§ 275, 291, 292, 317, 391 tredje ledd og 393 straffbar handling med hensyn til noen krigsvesenets øyemed tjenende gjenstand, straffes med de i nevnte lov bestemte straffer, dog så at arrest trer istedenfor bøter, og at straffen innen de for vedkommende straffart fastsatte grenser kan forhøyes med inntil en halvdel.
3. I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene blir desse endringane gjort:
§ 106 nr. 4 skal lyde:
  • når han er verge eller hjelpeverge for noen, som står i slikt forhold til saken som nevnt under nr. 1, eller har vært verge eller hjelpeverge for en part, etter at saken begynte;
§ 130 første ledd andre til fjerde punktum skal lyde:
Forbudet gjelder til retten beslutter at det skal oppheves. Forbud etter bokstav a gjelder ikke en domsslutning så langt den kan gjengis uten å røpe noens identitet. Enhver kan påkjære et forbud eller en nektelse av å oppheve et forbud etter leddet her.
§ 130 noverande tredje og fjerde ledd blir andre og tredje ledd.
§ 181 andre ledd andre punktum skal lyde:
Videre skal skriftet helt eller i utdrag rykkes inn i Norsk lysingsblad og i et eller flere blad på hans siste kjente bosted eller oppholdssted her eller i utlandet.
4. I lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål skal § 375 første ledd lyde:
Ved forberedelse av ankeforhandling i lagmannsretten skal rettens formann eller den forberedende dommer, så snart vedkommende mener at forberedelsen er ferdig, meddele partene at ankeforhandling vil bli berammet eller frist satt for levering av det første innlegg i skriftlige saker, dersom partene ikke innen en fastsatt frist har mer å anføre.
5. I lov 17. mars 1916 om straffebestemmelser for utenlandske militærpersoner som er internert her i riket under krig mellem fremmede magter skal § 3 andre ledd lyde:
De kan straffes disiplinært med refselse i samsvar med reglene i lov 20. mai 1988 nr. 32 om militær disiplinærmyndighet.
6. Lov 9. mars 1917 om ophævelse av magistratsembederne m.v. skal opphevast.
7. I lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. skal § 4 første ledd andre og tredje punktum lyde:
Det samme gjelder aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, andelslag og andre sammenslutninger hvor minst 2/3 av kapitalen og stemmene eies av foretak organisert etter lov om statsforetak, en eller flere kommuner eller fylkeskommuner, såfremt utbyggingen av vedkommende vannfall hovedsakelig skal utnyttes til alminnelig kraftforsyning. Staten har forkjøpsrett til aksjer eller parter etter denne bestemmelse dersom 2/3 av kapitalen og stemmene i aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, andelslag og andre sammenslutninger ikke lenger eies av en eller flere kommuner eller fylkeskommuner.
8. I lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer blir desse endringane gjort:
§ 4 nr. 1 første ledd skal lyde:
Den, som vil utføre et reguleringsforetagende, kan forlange erklæring fra vedkommende departement om, hvorvidt han må ha konsesjon etter denne lov, når han forelegger for departementet en plan for de påtenkte arbeider og de opplysninger, som trengs etter § 5.
§ 5 innledningen skal lyde:
Søknad om konsesjon til å utføre et reguleringsforetagende i henhold til denne lov skal sendes til vedkommende departement og i alminnelighet være ledsaget av:
§ 6 nr. 1 fjerde og femte ledd skal lyde:
Utgifter til nødvendig juridisk og annen sakkyndig hjelp som er påløpt etter at melding er lagt ut til offentlig ettersyn som bestemt i lov 14. juni 1985 nr. 77 § 33-3 annet ledd erstattes grunneiere, rettighetshavere, kommuner og andre interesserte av søkeren i den utstrekning det finnes rimelig. Avgjørelsen treffes av departementet. Departementet kan i spesielle tilfelle gi forhåndstilsagn om dekning av utgifter inntil et bestemt beløp.
Nødvendige utgifter til kommunal planlegger kan kreves erstattet av søkeren fra det tidspunkt meldingen er sendt til kommunen, jfr. lov av 14. juni 1985 nr. 77 § 33-3 annet ledd. Avgjørelsen treffes av departementet.
§ 10 nr. 2 første ledd skal lyde:
Når en regulering hovedsakelig skal utnyttes til alminnelig kraftforsyning og hensynet til andre almene interesser ikke taler mot det, kan reguleringskonsesjon gis på ubegrenset tid for vassdrag hvor vannkraften skal utnyttes av foretak organisert etter lov om statsforetak, en norsk kommune eller flere norske kommuner eller fylkeskommuner i fellesskap eller av aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, andelslag eller andre sammenslutninger hvor minst 2/3 av kapitalen og stemmene eies av foretak organisert etter lov om statsforetak, en eller flere kommuner eller fylkeskommuner.
§ 11 nr. 4 første punktum skal lyde:
Nærmere bestemmelser om avgiftens erleggelse og om kontroll med vannforbruket blir, forsåvidt de ikke er fastsatt av Kongen, med bindende virkning for hvert enkelt tilfelle å avgi av vedkommende departement.
§ 12 nr. 21 tredje ledd andre punktum skal lyde:
Mot en innløsningssum beregnet på tilsvarende måte som etter bestemmelsene i § 10 nr. 5, kan i så fall staten kreve avstått reguleringsanlegget med tilliggende grunn og rettigheter og med de bygninger og andre innretninger som er oppført av hensyn til reguleringen.
§ 15 nr. 3 skal lyde:
  • Avgifter som pålegges for benyttelse av innvunnet driftsvann etter nr. 1 og 2, forrentes fra forfall med rente som fastsatt i medhold av lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3 første ledd og er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 16 nr. 5 niande ledd første punktum skal lyde:
Når konsesjon er gitt på begrenset tid og med bestemmelse om hjemfall til staten, skal konsesjonæren stille slik sikkerhet som departementet godkjenner, for at det ved konsesjonstidens utløp, eller ved frafallelse av konsesjon etter § 10 nr. 3 første ledd eller ved innløsning etter § 12 nr. 21 tredje ledd stilles til statens disposisjon et beløp som tilsvarer det 15-dobbelte av de da gjeldende erstatninger.
9. I lov 31. mai 1918 nr. 4 om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer blir § 14 siste ledd oppheva.
10. I lov 14. august 1918 nr. 3 om frivillige auksjoner skal § 2 lyde:
Med de begrensninger som følger av brukthandellova, kan enhver selv eller ved andre holde offentlig auksjon over gods som tilhører ham, og som han har rett til å selge.
11. I lov 13. juni 1924 nr. 4 om adgang for staten til utferdigelse av premieobligasjonslån skal § 1 lyde:
Lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier skal ikke være til hinder for, at lån, som opptas for statskassens regning, emitteres som premieobligasjonslån ved utstedelse og utbydelse til salg av ihendehaverobligasjoner med premier.
12. I lov 25. juni 1926 nr. 2 om forandring i lovgivningen om Høiesterett skal § 4 andre ledd lyde:
Er det etter beskaffenheten av en sak grunn til å tro at et sådant tilfelle vil inntreffe som nevnt i §§ 1, 2 eller 3, skal Høyesteretts kjæremålsutvalg gjøre oppmerksom på det, når det henviser saken.
13. I lov 22. april 1927 nr. 3 om vergemål for umyndige skal § 3 første ledd andre punktum lyde:
Er en av dem forsvunnet eller umyndig, eller er det oppnevnt hjelpeverge for ham eller henne etter § 90 a, er den annen verge alene.
14. I lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister blir desse endringane gjort:
§ 25 nr. 2 første ledd første punktum skal lyde:
Skrivefeil, regnefeil, utelatelser og andre åpenbare feil kan formannen rette av eget tiltak.
§ 28 nr. 2 tredje ledd andre punktum skal lyde:
Er vedkommende tilknyttet Landsorganisasjonen i Norge, Næringslivets Hovedorganisasjon eller andre organisasjoner som i § 11 nevnt, sendes meldingene gjennom disse organisasjoners styre til riksmeglingsmannen.
§ 34 andre punktum skal lyde:
Men praktiserende advokater må ikke brukes som fullmektig uten samtykke av meglingsmannen.
§ 46 nr. 3 første punktum skal lyde:
Under reiser har medlemmer av Arbeidsretten og meglingsmennene krav på skyss og kostpenger etter bestemmelser fastsatt av departementet.
15. I lov 1. juli 1927 nr. 1 om registrering av elektriske kraftledninger blir desse endringane gjort:
§ 5 andre ledd første punktum skal lyde:
Enn videre skal registerføreren besørge innrykket i Norsk lysingsblad, samt i et eller flere blad som er alminnelig lest i distriktet, en meddelelse om at ledningen er registrert.
§ 10 skal lyde:
Er der før ledningen ble registrert, rettsgyldig pådratt ledningen heftelser, som etter denne lov krever registrering, beholder de sin fortrinsrett såfremt de blir registrert innen 2 år etter at den i § 5 omhandlede meddelelse har vært innrykket i Norsk lysingsblad.
16. I lov 1. juli 1927 nr. 3 om veddemål ved totalisator blir § 5 ny § 4.
17. I lov 12. juni 1931 nr. 1 i henhold til konvensjonen mellem Norge og Sverige om visse spørsmål vedrørende vassdragsretten av 11 mai 1929 skal § 27 fjerde punktum lyde:
Departementet skal bekjentgjøre fullmektigens navn og adresse i Norsk lysingsblad.
18. I lov 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vinmonopolet skal § 4 tredje ledd lyde:
Staten skal etter 30 juni 1932 ha rett til når som helst å innløse aksjene etter minst 3 måneders varsel, bekjentgjort 2 ganger i Norsk lysingsblad, mot at aksjonærene får tilbakebetalt aksjeinnskuddet med det bestemte utbytte til den fastsatte innløsningsdag.
19. I lov 5. februar 1932 nr. 1 om straff for handlinger som påtales ved riksrett skal § 4 lyde:
Bestemmelsene i denne lovs 2net og 3dje kapittel kommer også til anvendelse på den handling som er forøvet av uaktsomhet, såfremt det ikke uttrykkelig er bestemt at bare den forsettlige handling er straffbar.
20. I lov 5. februar 1932 nr. 2 om rettergangsmåten i riksrettssaker skal § 19 første punktum lyde:
Er det i én sak flere anklagede, utøver de utskytningsretten i fellesskap.
21. I lov 27. mai 1932 nr. 2 om veksler skal § 43 andre ledd nr. 3 lyde:
  • hvis trassenten i tilfelle hvor han har forbudt vekslens forevisning til aksept, er kommet under konkurs eller har åpnet gjeldsforhandling etter loven.
22. I lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter skal § 7 lyde:
De myndigheter som er tillagt funksjoner etter lov om pristiltak, plikter på forlangende og uten hinder av den taushetsplikt som ellers påhviler dem, å gi fylkesskattekontorene og Skattedirektoratet opplysninger om tilskudd som de har latt utbetale av offentlige midler eller av særskilte prisreguleringsfond.
23. I lov 16. juli 1936 nr. 2 om pliktmessig avhold for personer i visse stillinger fra nytelse av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel skal § 7 tredje ledd lyde:
Bestemmelsene i vegtrafikkloven § 31 om straff for den som har kjørt motorvogn påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel, får tilsvarende anvendelse på de i § 1 litra b og e nevnte personer.
24. I lov 9. juni 1939 nr. 17 om husbruksskog blir § 19 andre ledd oppheva.
25. I lov 7. mars 1940 nr. 1 om adgang til visse områder skal § 2 tredje ledd lyde:
Utlending som handler mot disse bestemmelser, kan utvises av riket i overensstemmelse med utlendingsloven kapittel 5.
26. I lov 13. desember 1946 nr. 14 om straff for utlendske krigsbrottsmenn skal § 2 lyde:
Eigedomsinndraging, ulovleg rekvisisjon eller kontribusjon, ulovleg pengestraffing og all onnor ulovleg økonomisk vinning, gjennomførd med makt eller med trugsmål om makt, skal reknast for brot på straffeloven § 267, jfr. § 268.
27. I lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner skal § 1 andre ledd første punktum lyde:
Som militærperson anses enhver som deltar i krigen (krigsdeltaker) etter bestemmelsene i lov 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikt eller som frivillig.
28. I lov 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting skal § 14 lyde:
Arbeidsgiver som vurderer å treffe vedtak om omlegging eller innskrenking av virksomheten som vil føre til at han i løpet av 30 dager må si opp minst 10 arbeidstakere, skal straks gi melding til Aetat. Det samme gjelder dersom arbeidstakerne vil bli permittert uten lønn, eller i mer enn 4 uker vil få sin ukentlige arbeidstid innskrenket til under 30 timer. Meldinga skal gis seinest to måneder før omlegginga eller innskrenkinga blir satt i verk med mindre den ikke kunne forutsees så tidlig. Meldinga gis til Aetat i det distrikt der virksomheten ligger, på skjema fastsatt av Aetat Arbeidsdirektoratet. Meldinga etter første punktum skal inneholde de samme opplysningene som arbeidsgiver plikter å gi arbeidstakernes tillitsvalgte etter arbeidsmiljøloven § 56 A nr. 3.
Føresegnene i denne paragraf gjelder ikke virksomheter i jordbruk, skogbruk, fangst og fiskeri og opplegg av skip i utlandet. Heller ikke gjelder føresegnene for oppsiing i hensikt å sette i verk lockout, jfr. lov om arbeidstvister av 5 mai 1927 § 1, punkt 6, eller når driftsstansen eller driftsinnskrenkinga skyldes forhold som gir arbeidsgiveren rett til å si opp arbeidstakere med nedsatt oppsiingsfrist etter § 59 i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø mv. Aetat Arbeidsdirektoratet kan fastsette andre innskrenkinger i meldeplikten.
Melding etter denne paragraf fritar ikke arbeidsgiveren for å gi arbeidstakeren varsel som fastsatt i lov, arbeidsavtale eller arbeidsreglement.
29. I lov 13. desember 1948 nr. 5 om Riksteatret skal § 1 andre ledd bokstav b lyde:
  • å stø godtekne spelferder som går ut frå andre faste teater enn dei som er nemnde under bokstav a eller som med eller utan tilskunning frå Riksteatret kjem i stand etter opptak frå einskildpersonar, institusjonar eller grupper av skodespelarar, og som desse sjølve har det økonomiske ansvaret for,
30. I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse skal § 32 andre ledd lyde:
Hvis et medlem er forsvunnet, og det av denne grunn er avsagt dom eller kjennelse for at vedkommende formodes å være død, anses den annen ektefelle som gjenlevende ektefelle. Inntil dom eller kjennelse foreligger, kan Pensjonskassens styre gi ektefellen hel eller delvis pensjon i disse tilfellene.
31. I lov 8. desember 1950 nr. 3 om norsk riksborgarrett skal § 16 andre ledd lyde:
Melding etter § 3 (jfr. § 12), § 4, § 9 a, § 10 bokstav B og C og § 14 kan verja ikkje gjeva inn.
32. I lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt skal § 2 bokstav a lyde:
  • Innenlandske aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og dermed likestilte selskaper (skatteloven § 10-1 første ledd), samt slike selskaper hjemmehørende i utlandet.
33. I lov 21. november 1952 nr. 3 om tjenesteplikt i politiet skal § 6 lyde:
Lov 20. mai 1988 nr. 32 om militær disiplinærmyndighet med tilhørende disiplinærreglement får anvendelse med de avvikelser som etter Kongens bestemmelse anses påkrevd av hensyn til tjenesten i politiet.
34. I lov 29. mai 1953 nr. 3 om hittegods blir desse endringane gjort:
Før § 1 skal «I» fjernast.
§ 7 skal lyde:
Vert ikkje hittegodset gjeve attende til eigaren innan 3 månader etter at politiet tok vare på det eller samtykte i at finnaren tok vare på det, skal det seljast gjennom namsmyndigheitene etter reglane om tvangssal så langt dei høver. Reglane i tvangsfullbyrdelsesloven § 8-16 fyrste ledd gjelder ikkje i dette høvet. Gods som truleg ikkje kan vendast i pengar, skal gjevast til finnaren eller andre om vedkommande ynskjer det, eller det skal handsamast som avfall etter reglane i forurensningsloven.
Melder eigaren seg og provar retten sin før salet, skal salsinnkoma gjevast til han etter at finnarløn og annan kostnad er frådregne. I andre høve skal finnaren ha ein tredjepart av salsinnkoma, når kostnaden er dregen frå, og to tredjepartar skal gå til statskassa. Det som finnaren eller eigaren skal ha, fell til statskassa når han ikkje melder seg og krev pengane innan 3 månader etter han er varsla.
Har nokon krav på vederlag for di han har ført eller teke vare på gods som er nemnt i § 3, eller har han andre krav som han kunne gjort gjeldande med å halda godset tilbake, skal han ha vederlag av salsinnkoma før noko går til eigaren eller til statskassa.
§ 8 skal lyde:
Hittegods som ikkje toler å liggja eller ikkje kan liggja lenge utan monaleg kostnad eller verdmink, skal politiet få selt underhand eller gjennom namsmyndigheitene etter reglane om tvangssal så langt dei høver, så snart det er tenleg å gjera det, endå om tremånadsfristen ikkje er ute. Reglane i tvangsfullbyrdelsesloven § 8-16 fyrste leden gjelder ikkje i dette høvet. Melder eigaren seg og provar retten sin før fristen er ute, skal han få salsinnkoma etter at finnarlønn og annan kostnad er dregen frå. Elles gjeld reglane i § 7 andre ledd andre og tredje punktum og tredje ledd.
Avsnitt III blir ny § 13.
35. I lov 3. juli 1953 nr. 2 om sjøtrygdelag skal § 2 andre ledd lyde:
Kongen kan fastsetja at eit ymsesidig sjøtrygdelag skal gå inn under lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet, når det trengst etter den verksemd laget driv. Eit slikt lag står då ikkje lenger under denne lova her.
36. I lov 17. juli 1953 nr. 2 om erstatning for krigsskade på eiendom og interesse blir desse endringane gjort:
§ 25 første ledd andre punktum skal lyde:
Om og på hvilke betingelser den tvungne trygd skal gjelde bygninger som er brannforsikret i utenlandsk forsikringsinnretning som ikke har rett til å drive forsikringsvirksomhet her i riket etter lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet, bestemmes i vedtektene.
§ 30 første ledd andre punktum skal lyde:
Om og på hvilke betingelser den tvungne trygd skal gjelde løsøre som er brannforsikret i utenlandsk forsikringsinnretning som ikke har rett til å drive forsikringsvirksomhet her i riket etter lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet, bestemmes i vedtektene.
37. I lov 17. juli 1953 nr. 9 om sivilforsvaret blir desse endringane gjort:
§ 23 tredje ledd skal lyde:
Personer mellom 16 og 18 år og over 65 år kan etter eget ønske antas til tjeneste. I så fall kommer §§ 25, 27 og 29 til anvendelse, dog slik at legeundersøkelse alltid skal foretas.
§ 41 a første ledd skal lyde:
Departementet kan bestemme at eier og bruker av elektrisitetsverk og damanlegg av enhver art skal treffe særlige reserve- og sikringstiltak, for så vidt anleggene ikke går inn under lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. kapittel 6. Det samme gjelder gassverker.
§ 63 tredje ledd skal lyde:
Sak om refselse behandles etter lov 20. mai 1988 nr. 32 om militær disiplinærmyndighet og de utfyllende forskrifter som fastsettes av Kongen. Kongen bestemmer hvem som skal ha myndighet til å ilegge refselse.
38. I lov 26. november 1954 nr. 3 om stønad ved krigsskade på person blir desse endringane gjort:
§ 12 nr. 1 skal lyde:
  • Den som har hustru eller barn under 18 år å forsørge, har rett til forsørgingstillegg for dem, hvis han har tapt minst 25 pst. av ervervsevnen.
    Som barn anses eget barn som er født i ekteskap eller som er født utenfor ekteskap når barnet er avlet før skaden eller sykdommen inntraff og farskapet er fastslått etter lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre, samt adoptivbarn og pleiebarn som uten vederlag er overtatt til oppfostring før det nevnte tidspunkt. For adoptivbarn og pleiebarn ytes ikke barnetillegg til de virkelige foreldre.
§ 31 første ledd skal lyde:
Rikstrygdeverket kan helt eller delvis inndra stønad for den som soner frihetsstraff eller lignende i mer enn 30 dager.
I kapittel 8 skal ny § 39 a lyde:
Folketrygdloven kapitlene 5, 8, 12 og 13 får ikke anvendelse på sykdom eller skade som kommer inn under denne lov.
§ 41 nr. 2 blir oppheva.
39. I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. blir desse endringane gjort:
§ 7 første ledd fjerde punktum skal lyde:
Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at Kredittilsynet gir opplysninger til børs med tillatelse etter lov 17. november 2000 nr. 80 om børsvirksomhet m.m. § 2-1, verdipapirregister med tillatelse etter lov 5. juli 2002 nr. 64 om registrering av finansielle instrumenter § 3-1 eller oppgjørssentral med tillatelse etter lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 6-1, om forhold som er nødvendig for utførelsen av disse institusjonenes lovbestemte oppgaver.
§ 9 femte ledd skal lyde:
De bekjentgjørelser som Kredittilsynet innsender til Norsk Lysingsblad i medhold av lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet, betales av vedkommende forsikringsselskap.
40. I lov 14. desember 1956 nr. 7 om forsynings- og beredskapstiltak skal § 31 lyde:
Reglene i §§ 13, 14 og 17 gjelder tilsvarende så langt de passer.
41. I lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet blir desse endringane gjort:
§ 3 andre ledd skal lyde:
Eier eller bruker kan – uansett inngjerding – forby ferdsel over hage, plantefelt, høstsådd åker og gjenlegg (attlegg) også når marken er frosset eller snølagt, såfremt ferdselen er egnet til å volde nevneverdig skade.
§ 6 andre ledd skal lyde:
Om ferdsel på innsjøer og elver (åpent eller islagt vassdrag) gjelder reglene i lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann og lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag.
42. I lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd skal § 1 nr. 2 første ledd første punktum lyde:
Kongen kan bestemme at personer som er innsatt i kriminalomsorgens anstalter skal omfattes av trygden med rett til stønad etter nærmere fastsatte regler.
43. I lov 28. mai 1959 nr. 12 om kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer o.a. skal § 10 lyde:
Denne loven skal ikkje vere til hinder for at det vert gjeve føresegner om fisk og fiskevarer med heimel i lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer eller lov 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler m.v. Føresegner med heimel i desse lovane gjeld likevel berre så langt dei ikkje er i strid med føresegner etter denne loven.
44. I lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom blir desse endringane gjort:
§ 17 andre ledd skal lyde:
Føresegnene i fyrste leden gjeld på tilsvarande måte når skjønet i samhøve med § 5 tredje leden tek avgjerd om kva inngrepet skal gå ut på, eller kva omfang det skal ha.
§ 30 skal lyde:
Så framt føresegnene i lova her ikkje med reine ord er avgrensa til å gjelda inngrep i samhøve med § 2, gjeld dei òg, sålangt dei høver og ikkje strider mot serføresegner om tilhøvet, når nokon vil gjera eller det vert gjort oreigningsinngrep med heimel i ei eller fleire av desse lovene:
  • Lov 14 juni 1912 nr. 1 om anlæg av taugbaner og løipestrenger
  • Lov 14 desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer
  • Lov 9 juli 1923 nr. 1 om anbringelse av signaler og merker for målearbeider
  • Lov 17 juli 1925 nr. 11 om Svalbard
  • Lov 14 juli 1950 nr. 2 om forskjellige tiltak til gjennomføring av oppmerking og overvåking av riksgrensen
  • Lov 15 desember 1950 nr. 7 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold
  • Lov 29 juni 1951 nr. 19 om militære rekvisisjoner
  • Lov 21 mars 1952 nr. 1 om avståing av grunn m.v. til drift av ikke mutbare mineralske forekomster
  • Lov 17 juli 1953 nr. 9 om sivilforsvaret
  • Lov 2 desember 1955 nr. 2 om helsemessig beredskap
  • Lov 14 desember 1956 nr. 7 om forsynings- og beredskapstiltak
  • Lov 28 juni 1957 nr. 16 om friluftslivet
  • Lov 16 juni 1961 nr. 12 om ymse beitespørsmål
  • Lov 8 juni 1962 nr. 4 om tiltak mot dyresjukdommer (husdyrloven)
  • Veglov 21 juni 1963 nr. 23
  • Lov 9 juni 1972 nr. 31 om reinbeiting i henhold til konvensjon av 9 februar 1972 mellom Norge og Sverige om reinbeite
  • Lov 30 juni 1972 nr. 70 om bergverk
  • Lov 6 juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane (fjellova)
  • Lov 9 juni 1978 nr. 49 om reindrift
  • Lov 9 juni 1978 nr. 50 om kulturminner
  • Lov 21 desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a.
  • Lov 29 mai 1981 nr. 38 om viltet
  • Lov 21 desember 1984 nr. 101 om reindrift i kommunene Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rindal, Sunndal og Surnadal
  • Plan- og bygningsloven av 14 juni 1985 nr. 77.
  • Lov av 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi (energiloven)
  • Lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart
  • Lov 25 mars 1994 nr. 7 om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven)
  • Lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord
  • Lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven)
  • Lov ??? DDMM 2003 nr. XX om elektronisk kommunikasjon
45. I lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker skal § 20 andre ledd første punktum lyde:
Forstanderskapet kan dog med minst to tredjedeler av de avgitte stemmer tillate et styremedlem som ikke deltar i den daglige ledelse og som driver næring som mellommann, å opptre som mellommann overfor banken mot vanlig mellommannsgodtgjørelse for så vidt angår forretninger av bestemt betegnet art.
46. I lov 21. juni 1963 nr. 23 Veglov blir desse endringane gjort:
§ 1 første ledd skal lyde:
Offentlig veg er veg eller gate som er open for allmenn ferdsel og som blir halden ved like av stat, fylkeskommune eller kommune etter reglane i kap. IV. Alle andre vegar eller gater blir i denne lova å rekne for private.
§ 6 skal lyde:
Vedtak om bygging av offentlig veg gjer Stortinget for riksveg, vedkomande fylkeskommune for fylkesveg og vedkomande kommune for kommunal veg.
§ 40 andre ledd skal lyde:
Ligg det ikkje føre nokon reguleringsplan som nemnd, eller planen ikkje omfattar avkjørsle må avkjørsle frå riksveg eller fylkesveg ikkje byggast eller nyttast utan løyve frå regionvegkontoret og avkjørsle frå kommunal veg ikkje byggast eller nyttast utan løyve frå kommunen. Fylkesmannen er klageinstans i avkjørslesaker for riksvegar.
47. I lov 15. november 1963 om fullbyrding av nordiske dommer på straff m.v. blir desse endringane gjort:
§ 13 første ledd skal lyde:
Når det er satt i verk tilsyn i medhold av § 12, får de bestemmelser om prøvetid og tilsynstid som gjelder etter reglene i det annet land, virkning her i riket. Ellers gjelder de regler om prøveløslatte som er gitt i eller i medhold av straffegjennomføringsloven.
§ 14 skal lyde:
Når en person som i Danmark, Finland, Island eller Sverige er blitt løslatt på prøve, her i riket blir kjent skyldig i en straffbar handling, kan reststraffen fullbyrdes i samsvar med reglene i straffegjennomføringsloven, selv om det ikke her er satt i verk tilsyn etter § 12.
§ 15 andre ledd skal lyde:
Er tilsynet med en prøveløslatt i medhold av første ledd overført til myndighetene i Danmark, Finland, Island eller Sverige, gjelder bestemmelsene i straffegjennomføringsloven § 44 bare dersom vedkommende her i riket finnes skyldig i en straffbar handling eller myndighetene i tilsynslandet overlater til departementet å treffe avgjørelse angående andre overtredelser av vilkårene.
§ 24 andre ledd skal lyde:
Det kan overlates til Kriminalomsorgens sentrale forvaltning eller påtalemyndigheten å sette fram begjæring eller gjøre vedtak som etter denne lov er lagt til departementet.
48. I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver skal § 4 tredje ledd lyde:
Fritatt for avgiftsplikt er rett til pensjon som tilkommer en arving på grunn av avdødes tjenestestilling eller individuell pensjonsavtale for så vidt den tilfredsstiller kravene i skatteloven § 6-47 første ledd bokstav c og ytelsen ikke er garantert å komme til utbetaling. Garanterte ytelser er likevel fritatt for avgift ved utbetaling til barn inntil fylte 21 år og til ervervsuføre barn. Det samme gjelder etterlønn og etterpensjon i den utstrekning beløpene regnes som skattepliktig inntekt for arvinger eller dødsboet. Engangsbeløp som en arving mottar etter dødsfall, og som skriver seg fra en individuell pensjonssparing på avdødes hånd, fritas for avgiftsplikt dersom arvingen innen tre måneder fra utbetalingsdagen innbetaler beløpet til individuell pensjonsavtale som nevnt i skatteloven § 6-47 første ledd bokstav c. Det samme gjelder for engangsutbetaling etter innskuddspensjonsloven.
49. I lov 4. desember 1964 nr. 1 om fristar og betalingsutsetjing og ymist anna i serlege tilhøve skal § 2 lyde:
Utan Kongen så fastset gjeld vedtaket ikkje
  • frist for å yta etter ein avtale,
  • frist etter lov 20. mai 1988 nr. 32 om militær disiplinærmyndighet og
  • serleg frist for krigstid etter lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker kapittel 33 til 36.
50. I lov 21. mai 1965 om skogbruk og skogvern blir desse endringane gjort:
§ 39 skal lyde:
§ 39. Husbruksskog
Departementet kan gjøre unntak fra bestemmelsene i denne lov for husbruksskog opprettet i medhold av lov 9. juni 1939 om husbruksskog.
§ 49 femte ledd skal lyde:
De skogeiere som vil nytte adgangen etter første ledd, må sende søknad til kommunen innen 1. oktober etter driftsårets avslutning.
51. Lov 18. juni 1965 nr. 4 Vegtrafikklov § 33 nr. 4 skal lyde:
4. Dersom innehaveren tidligere i de siste 5 år er ilagt straff eller domfelt for overtredelse av bestemmelsene i § 22, eller dersom hans førerkort har vært inndratt etter nr. 3 foran, skal førerkortet med mindre annet følger av annet til fjerde punktum inndras for alltid
  • dersom innehaveren i dette tidsrommet overtrer bestemmelsene i § 22, og han seinere blir ilagt straff eller domfelt for dette forholdet, eller
  • dersom innehaveren nekter å medvirke til at det blir tatt utåndingsprøve, blodprøve eller foretatt klinisk legeundersøkelse som nevnt i § 22 a tredje ledd.

Gjelder den nye overtredelsen et forhold som nevnt i § 31 annet ledd bokstav a, skal førerkortet inndras for minst 6 måneder. Gjelder den første overtredelsen et slikt forhold og siste overtredelse et forhold som nevnt i § 31 annet ledd bokstav b – d, skal førerkortet inndras for minst 1 år. Gjelder den foregående overtredelsen et forhold som nevnt i § 31 annet ledd bokstav a og innehaveren innen fristen som nevnt i første punktum nekter å medvirke til at det blir tatt utåndingsprøve, blodprøve eller klinisk legeundersøkelse som nevnt i § 22 a tredje ledd, skal førerkortet inndras for minst 2 år. Bestemmelsene om inndragning av førerkort i første til fjerde punktum gjelder tilsvarende så langt de passer for mopedførerbevis.

Førerkortet skal likeledes inndras for alltid dersom innehaveren ved bruk av motorvogn har voldt eller medvirket til trafikkuhell og han blir ilagt straff eller domfelt for å ha unnlatt å yte hjelp (jfr. § 12) til noen som kom til skade ved uhellet.
52. I lov 10. juni 1966 nr. 5 om toll skal § 77 andre ledd lyde:
Norske tjenestemenn som utfører annen stats tolltjeneste i samsvar med overenskomst om tollsamarbeid med annet stat, er også under slik tjeneste å anse som offentlige tjenestemenn i forhold til den alminnelige borgerlige straffelovs kapitler 11 og 33 og likeså i forhold til lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m.
53. I lov 17. juni 1966 nr. 19 om Norges fiskerigrense og om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. innenfor fiskerigrensen skal § 2 første ledd nr. 2 lyde:
  • aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og andre selskaper med begrenset ansvar når selskapets hovedkontor og styrets sete er i Norge og styrets flertall, herunder styrelederen, består av norske statsborgere som er bosatt i Norge og har bodd her i de to siste år, og norske statsborgere eier aksjer eller andeler svarende til minst 6/10 av selskapets kapital og kan utøve stemmerett i selskapet med minst 6/10 av stemmene.
54. I lov 7. juli 1967 nr. 13 om husleieregulering m.v. for boliger blir desse endringane gjort:
§ 2 andre ledd skal lyde:
Loven gjelder ikke for utleie som ledd i drift av hotell, pensjonat eller annet herberge og med unntak av kapittel III heller ikke ved utleie fra stat, fylkeskommune eller kommune.
§ 23 tredje ledd blir oppheva.
55. I lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter blir desse endringane gjort:
§ 53 andre ledd skal lyde:
Søksmålsfristene i § 52 fjerde ledd, jf. femte ledd, kommer tilsvarende til anvendelse på søksmål som her omhandlet.
§ 68 første ledd tredje punktum skal lyde:
Ved endring av årsavgiftene kan han bestemme at de nye avgifter også skal gjelde for tidligere meddelte patenter.
56. I lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning skal § 2-1 nr. 3 andre punktum lyde:
Like med arbeidstaker regnes ombud i offentlig virksomhet, befal og menige under militærtjeneste og andre under pålagt tjenestegjøring for det offentlige, samt innsatte, pasienter e.l. som deltar i arbeidsvirksomhet i kriminalomsorgens anstalter, i helseinstitusjoner e.l.
57. I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift skal § 64 første punktum lyde:
Avgiften skal betales av den som etter lov 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven) er vareeier.
58. I lov 6. mars 1970 nr. 5 om avgrensing i retten til å sleppa hingstar, oksar, verar og geitebukkar på beite skal § 2 lyde:
Der er forbode å la hingst som er 2 år eller eldre, gå på sambeite der det går hopper som den ikkje kan brukast som alshingst til etter føresegnene i forskrift gitt i medhald av lov 4. desember 1992 nr. 130 om husdyravl § 5.
59. I lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern blir desse endringane gjort:
§ 19 første ledd skal lyde:
Vedtak i medhold av kap. II og III og § 18 nr. 4 skal kunngjøres i Norsk Lovtidend og i en eller flere aviser i distriktet.
§ 20 b første punktum skal lyde:
Økonomisk tap som følge av vedtak etter §§ 3, 5 og 18 nr. 4 i denne lov kan i samsvar med alminnelige rettsgrunnsetninger kreves erstattet av staten.
60. I lov 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen skal § 3 første ledd andre punktum lyde:
Som dokument regnes en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, fremvisning eller overføring.
61. I lov 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk skal § 43 andre ledd lyde:
Nærmere forskrifter om avgifter etter første ledd fastsettes av Kongen.
62. I lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering skal § 6 første ledd nr. 10 lyde:
  • Dom på overføring til tvungent helsevern dersom den dømte er overført til anstalt under kriminalomsorgen etter lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern § 5-6, såfremt det er gått mer enn 10 år siden reaksjonen opphørte.
63. I lov 9. juni 1972 nr. 31 om reinbeiting i henhold til konvensjon av 9 februar 1972 mellom Norge og Sverige om reinbeite skal § 54 første ledd nr. 7 andre punktum bli nytt andre ledd.
64. I lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår skal § 13 sjuande ledd lyde:
Markedsrådet kan unnlate å behandle en sak fremlagt etter sjette ledd dersom Markedsrådet finner at saken ikke er tilstrekkelig opplyst til at vedtak kan fattes.
65. I lov 31. mai 1974 nr. 19 om konsesjon ved erverv av fast eiendom blir desse endringane gjort:
§ 2 skal lyde:
§ 2. (virkemidler).
Med de unntak som følger av denne lov, kan fast eiendom ikke erverves uten tillatelse av Kongen (konsesjon). Kongens myndighet kan overlates til kommunen.
Loven omfatter ikke erverv som er konsesjonspliktige etter:
  • lov 3. juli 1914 nr. 5 om erverv av kalkstensforekomster,
  • lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. kapittel I eller II,
  • lov 17. juni 1949 nr. 3 om erverv av kvartsforekomster.
Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra konsesjonsplikten utover det som følger av §§ 5 og 6. Når særlige hensyn foreligger, kan Kongen også i det enkelte tilfelle gjøre unntak fra konsesjonsplikt.
§ 5 første ledd nr. 1 skal lyde:
  • en enkelt boligtomt eller tomt for fritidshus, dersom tomten ikke er større enn 2 dekar og er godkjent fradelt etter 1. januar 1977 etter plan- og bygningsloven og jordloven eller tomten ligger i området som i kommuneplan, reguleringsplan eller bebyggelsesplan etter plan- og bygningsloven er utlagt til byggeområde, og hvor tomtedeling er foretatt eller godkjent av bygningsmyndighetene.
    Forutsetningen er at erververen eller hans ektefelle eller barn under 18 år ikke eier eller fester annen tomt til bolig- eller fritidshus i kommunen. Hvis erververen selv er under 18 år, er forutsetningen at ikke hans foreldre eller søsken under 18 år eier eller fester slik eiendom i kommunen,
66. I lov 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer blir desse endringane gjort:
§ 10 andre ledd skal lyde:
Den som lovlig innehar eksplosiv vare, kan uten hinder av reglene i første ledd overlate slik vare til andre til bruk på hans vegne i samsvar med forskrifter etter § 35 eller etter lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.
§ 18 andre ledd første punktum skal lyde:
I laboratorium på universitet, høgskole, vidaregåande skole som nevnt i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa og på forskningsanstalt som tilhører staten eller som har statsstøtte, kan tilvirkes eksplosiv vare, derunder eksplosiv vare som ikke er godkjent etter § 3, i den utstrekning som trenges til laboratoriemessige forsøk hvis tilvirkingen kan skje på betryggende måte.
67. I lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten skal § 50 tredje punktum lyde:
Avtale om forpakting for lengre tid enn 5 år, og avtale om leige av husrom, kan løysingsmannen seie opp etter reglane i lov 25. juni 1965 nr. 1 om forpakting § 8 og lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler § 9-6, endå om avtala ikkje gjev høve til slik oppseiing.
68. I lov 21. mars 1975 nr. 9 om nordisk vitneplikt skal § 3 lyde:
Ingen må påleggast å gje vitneforklaring i strid med reglane i straffeprosessloven §§ 117 til 125 eller tvistemålsloven §§ 204 til 209 a (jf likevel barnelova § 21), eller med lovgjevinga i det landet der vitnet er busett.
69. I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane skal § 7 bokstav c tredje punktum lyde:
Formannskapet eller det utvalet som er nemnt i kommuneloven § 10, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak.
70. I lov 28. mai 1976 nr. 35 om voksenopplæring blir desse endringane gjort:
§ 8 tredje ledd første punktum skal lyde:
Når den normale arbeidsdeling fravikes, skal tilskott til organisasjonene gis etter de finansieringsordninger som gjelder for voksenopplæring i det offentlige utdanningssystem.
§ 9 tredje ledd skal lyde:
Spørsmål om godkjenning av lærere i førstegangsutdanning og etterutdanning for voksne avgjøres av vedkommende ansvarlig myndighet etter §§ 4, 5 og 15.
§ 20 tredje ledd skal lyde:
Slik opplæring forutsetter vedtak i et organ i bedriften med lik representasjon fra arbeidsgiveren og arbeidstakeren. Prinsippet i § 10 sjette ledd om deltakernes innflytelse på innhold og opplegg, skal også gjelde for opplæring organisert etter denne paragraf.
71. I lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. blir desse endringane gjort:
§ 3 nr. 2 bokstav d skal lyde:
  • innsatte i kriminalomsorgens anstalter,
§ 42 andre ledd bokstav j skal lyde:
  • arbeid av politi, brannvesen, tollvesen, kriminalomsorg, kirkelig betjening, arbeid ved redningssentraler og drift av kringkasting, aviser, telegram- og nyhetsbyråer.
§ 44 andre ledd bokstav i skal lyde:
  • arbeid av politi, brannvesen, tollvesen, kriminalomsorg, kirkelig betjening, arbeid ved redningssentraler og drift av kringkasting, aviser, telegram- og nyhetsbyråer.
§ 61 nr. 1 skal lyde:
  • I søksmål om et arbeidsforhold består eller om erstatning i forbindelse med opphør av et arbeidsforhold, gjelder lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene og lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål, men med de særregler som går fram av paragrafen her og §§ 61 A, 61 B og 61 C. I søksmålet kan det også tas med krav som står i sammenheng med eller kommer i stedet for de krav som kan reises etter første punktum.
72. I lov 29. april 1977 nr. 34 om kommunal forkjøpsrett til leiegårder skal § 7 fjerde ledd lyde:
Panthaver som har kjøpt leiegården på tvangssalg eller salg etter dekningsloven § 8-15 for å redde sin fordring, kan kreve at kommunen betaler også den udekte del av fordringen så langt pantets verdi rekker.
73. I lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag blir desse endringane gjort:
§ 2 andre ledd skal lyde:
Med utmark menes udyrket mark som etter lov om friluftslivet § 1 a første ledd ikke regnes som innmark eller like med innmark. Setervoll, hustomt, engslått, kulturbeite og skogplantefelt som ligger i utmark, regnes i denne lov like med utmark.
§ 2 femte ledd skal lyde:
Loven gjelder ikke landingsplass for luftfartøy når det er gitt konsesjon etter lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart § 7-5.
74. I lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene blir desse endringane gjort:
§ 10 andre ledd andre punktum skal lyde:
To av medlemmene med stedfortredere oppnevnes etter innstilling fra henholdsvis Landsorganisasjonen i Norge og Næringslivets Hovedorganisasjon.
§ 11 første ledd tredje punktum skal lyde:
Dersom frivillig ordning ikke oppnås, kan Ombudet forelegge saken for Nemnda til behandling etter § 13.
§ 18 tredje ledd skal lyde:
Forsettlig eller uaktsom overtredelse av pålegg gitt med hjemmel i § 15 straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder eller begge deler.
75. I lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift skal § 5 fjerde ledd lyde:
Dersom eiere og brukere som rår over den største del av et fjellområde som er høvelig til tamreindrift, ønsker området disponert til slik virksomhet, men hindres i dette av enkelte grunneiere som ikke vil være med, kan bestemmelsen om sams tiltak i lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte § 34 a brukes tilsvarende.
76. I lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. skal § 56 andre ledd lyde:
I samband med jordskifte kan jordskifteretten endre brukstilhøva etter lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord § 10.
77. I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltningen blir desse endringane gjort:
§ 6-16 bokstav c skal lyde:
  • i forskrift bestemme at de i denne paragraf spesifiserte oppgavene; lønnsoppgaver mv. etter § 6-2, saldo- og renteoppgaver ved årsskifte eller ved oppgjør av konti i løpet av det siste inntektsår etter § 6-4 og § 6-13 nr. 2 d, kontrolloppgaver etter § 6-3 nr. 5, kontrolloppgaver fra verdipapirregistre etter § 6-5, livsforsikringspremie, pensjonsforsikringspremie, innskudd etter innskuddspensjonsloven og innskudd i individuell pensjonsavtale (IPA) mv., spare- og fondsinnskudd, tilskudd til forskningsinstitutter mv. og betaling for pass og stell av barn mv. og gaver til selskaper, stiftelser eller sammenslutninger etter § 6-6, utbetalinger mv. fra forsikringsselskaper, banker og forvaltningsselskaper for verdipapirfond etter § 6-7, aksjonæroppgaver etter § 6-11, oppgaver fra Trygdeetatens Innkrevingssentral og Statens Innkrevingssentral etter § 6-13 nr. 4, fordelingsoppgaver over inntekter, utgifter og formue i boligselskap etter skatteloven § 7-12 første til fjerde ledd og i boligsameier etter forskrift gitt i medhold av skatteloven § 7-21, skal overleveres i maskinlesbar form.
§ 8-3 nr. 4 skal lyde:
  • Blir varslingsplikten etter nr. 1, jfr. nr. 2 ikke overholdt, skal klagefristen beregnes etter § 9-2 nr. 4 tredje punktum.
§ 10-1 nr. 2 skal lyde:
  • Avgiften skal ikke settes lavere enn kr 200 og skal når forsinkelsen ikke er over en måned, begrenses oppad til kr 10.000.
78. I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp skal § 22 tredje ledd nr. 4 lyde:
  • saker som skal behandles etter kapittel 5 i lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer.
79. I lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall blir desse endringane gjort:
§ 25 tredje punktum skal lyde:
Kommunen kan uten hinder av annet punktum kreve refusjon etter plan- og bygningsloven kap. IX.
§ 33 femte ledd tredje punktum skal lyde:
Partene kan kreve vederlagsspørsmålet avgjort ved voldgift etter lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål.
80. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker blir desse endringane gjort:
§ 109 første ledd skal lyde:
Plikt til å møte som vitne ved tingrett og lagmannsrett har enhver. Retten kan frita et vitne som har mer enn 800 km reise med rutegående befordringsmiddel eller 125 km på annen måte, eller en tilsvarende strekning dels på den ene, dels på den annen måte, for møteplikt dersom fremmøte vil medføre uforholdsmessige ulemper eller kostnader sammenlignet med vitnets betydning for sakens opplysning.
§ 187 andre ledd tredje punktum skal lyde:
Det samme gjelder når han får betinget dom eller bare blir ilagt straff av bot, samfunnsstraff eller fengsel som er avsonet ved varetektsfengsel.
§ 222 b fjerde ledd skal lyde:
Påtalemyndigheten må snarest råd og så vidt mulig innen fem dager etter beslutningen bringe saken inn for tingretten, som avgjør spørsmålet ved kjennelse. §§ 175 første ledd, 177, 181 annet og tredje ledd, 184 og 187 a gjelder tilsvarende så langt de passer.
§ 242 første ledd tredje punktum skal lyde:
Offentlig forsvarer kan ikke nektes adgang til dokumenter som fremlegges eller har vært fremlagt i rettsmøte, unntatt rettsmøte som holdes for å avsi kjennelse etter tredje ledd.
81. I lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter skal § 6 første ledd lyde:
For rett til etterlattepensjon, barnepensjon og barnetillegg etter denne lov, og for behandling av saker om uførepensjoner, gjelder bestemmelsene i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse kap. 6 og 7 §§ 27 til 38 og § 44 syvende ledd på tilsvarende måte.
82. I lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene blir desse endringane gjort:
§ 1-3 første ledd nr. 1 bokstav e skal lyde:
  • helsetjenester for innsatte i de kommuner der det ligger anstalter under kriminalomsorgen.
§ 3-5 skal lyde:
§ 3-5. (Medisinsk-faglig rådgivning)
Kommunen ansetter en eller flere kommuneleger som skal utføre de oppgaver kommunelegen er tillagt i lov eller instruks. Kommunelege plikter på anmodning av departementet å delta i lokal redningssentral.
Kommunelegen skal være medisinsk-faglig rådgiver for helsetjenesten.
Kommunelegens tilråding og begrunnelse skal alltid følge saken når kommunen behandler saker om miljørettet helsevern, smittsomme sykdommer og helsemessig beredskap.
Kommunelegen skal videresende dødsmeldinger mottatt fra leger i kommunen etter lov om helsepersonell § 36 til Dødsårsaksregisteret.
§ 3-6 skal lyde:
§ 3-6. (Tjenesteplikt ved ulykker og andre akutte situasjoner)
Ved ulykker og andre akutte situasjoner som forårsaker ekstraordinær pågang av pasienter, kan kommunen pålegge helsepersonell som tjenestegjør i kommunen, å utføre nærmere tilvist arbeid.
§ 6-2 a ny overskrift skal lyde:
(Individuell plan)
§ 6-6 ny overskrift skal lyde:
(Taushetsplikt)
83. I lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. skal § 28 første ledd bokstav a og b lyde:
  • utfører eller lar utføre arbeid eller handling uten nødvendig tillatelse etter §§ 6, 7 annet og tredje ledd, 8 annet og tredje ledd eller 18 annet ledd eller unnlater å oppfylle vilkår etter § 9,
  • overtrer særskilt pålegg av offentlig myndighet etter § 18 tredje ledd, dersom han skriftlig gjøres oppmerksom på at straffansvar kan inntre om han ikke etterkommer pålegget,
84. I lov 8. juni 1984 nr. 55 om linjekonferanser m.v. skal overskrifta til § 10 lyde:
Forholdet til konkurranseloven m.m.
85. I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs blir desse endringane gjort:
§ 84 andre ledd første punktum skal lyde:
Når det i medhold av §§ 77 eller 83 er besluttet at det skal oppnevnes et kreditorutvalg, skal retten etter krav fra et flertall av de ansatte i skyldnerens næringsvirksomhet oppnevne en representant for de ansatte som medlem av kreditorutvalget.
§ 110 tredje ledd skal lyde:
Bostyreren skal ikke innstille fordringer som åpenbart ikke vil oppnå dekning eller eventuell minimumsdekning fastsatt etter § 128 tredje ledd selv om anmeldelsen legges til grunn. Fordringshavere som etter dette ikke får innstilt sine fordringer, skal underrettes om at deres fordringer ikke vil bli innstilt og prøvd.
86. I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett blir desse endringane gjort:
§ 1-3 andre ledd andre punktum skal lyde:
Fristdagen ved avvikling etter konkurslovens og dekningslovens regler av aksjeselskaper i medhold av aksjeloven § 16-14, jf § 16-18, og av allmennaksjeselskaper etter allmennaksjeloven § 16-14, jf § 16-18, er dagen da tingretten traff kjennelse om å overta ansvaret for avviklingen.
§ 7-10 første ledd tredje punktum skal lyde:
For øvrig gjelder § 7-6 første ledd annet punktum tilsvarende.
§ 7-10 andre ledd tredje punktum skal lyde:
For øvrig gjelder § 7-6 annet ledd tilsvarende.
87. I lov 14. juni 1985 nr. 73 om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring blir desse endringane gjort:
§ 17 andre ledd første punktum skal lyde:
Ved handsaminga av saker der teiingsplikta gjeld, kan styret avgjera at personar med møterett som er under aldersgrensa for å vera myndige, må forlata møtet.
§ 22 tredje ledd andre punktum skal lyde:
Slikt samarbeidsutval skal setjast saman etter lov 17. juni 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa § 11-1 fjerde ledd.
§ 26 Tilskotsregel nr. 1 bokstav c skal lyde:
  • Utgifter til elevreiser vert dekte etter gjeldande reglar i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa.
88. I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak blir desse endringane gjort:
§ 3-7 første ledd nr. 4 blir oppheva. Nr. 3 skal lyde:
  • Dersom det oppnevnes bostyrer i foretaket etter konkursloven §§ 77 og 83, dennes navn, fødselsnummer og forretningsadresse.
§ 3-8 første ledd nr. 9 skal lyde:
  • Om personer som nevnt i nr. 8 har rett til å forplikte hovedforetaket ved signatur eller prokura. § 3-7 tredje ledd gjelder tilsvarende.
§ 4-4 bokstav a skal lyde:
  • Bekreftet gjenpart av stiftelsesdokument og bekreftet utskrift av protokollen fra generalforsamlinger som viser meldte opplysninger i aksjeselskap, allmennaksjeselskap, annet selskap med begrenset ansvar, forening og annen innretning; selskapsavtalen for ansvarlig selskap, kommandittselskap og europeisk økonomisk foretaksgruppe, selskapsavtalen for interkommunalt selskap, for stiftelser den disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen og bekreftet gjenpart av vedtak om opprettelse av regionalt helseforetak og helseforetak.
§ 4-4 bokstav e andre punktum skal lyde:
I tilfelle også dokumenter som nevnt i aksjeloven § 2-4 annet ledd, § 2-5 annet ledd, § 2-6, § 2-8, § 10-2, § 13-10, § 14-4 tredje ledd, jf § 13-10, og § 15-1 annet ledd annet punktum og allmennaksjeloven § 2-4 annet ledd, § 2-5 annet ledd, § 2-6, § 2-8, § 10-2, § 13-10 og § 14-4 tredje ledd, jf § 13-10 samt erklæring som nevnt i selskapsloven § 3-3 tredje ledd tredje punktum og stiftelsesloven § 26 annet ledd første punktum.
89. I lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og komandittselskaper skal § 3-13 femte ledd lyde:
Bestemmelse som nevnt i første ledds tredje punktum, annet ledds annet punktum og fjerde ledds annet alternativ, kan bare gjøres gjeldende overfor tredjemann når den er registrert i Foretaksregisteret, med mindre tredjemann kjente eller burde kjenne bestemmelsen.
90. I lov 25. april 1986 nr. 11 om tilskudd til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen skal § 2 første ledd andre punktum lyde:
Skatt som nevnt i skatteloven § 10-13, eller tilsvarende skatt beregnet på grunnlag av utbytte som det er gitt fradrag for ved skattleggingen i Norge, tas ikke i betraktning ved beregningen etter første punktum.
91. I lov 20. juni 1986 nr. 35 om mesterbrev i håndverk og annen næring skal § 6 andre ledd lyde:
Mesterbrevnemnda skal bestå av 5 medlemmer, herav oppnevnes 1 medlem etter forslag fra Næringslivets Hovedorganisasjon, 1 medlem etter forslag fra Landsorganisasjonen i Norge, 2 medlemmer etter forslag fra Rådet for fagopplæring i arbeidslivet og 1 medlem etter forslag fra vedkommende departement.
92. I lov 11. juli 1986 nr. 52 om endring i lov av 13. mars 1936 nr. 3 om politiet og i lov av 16. juni 1961 nr. 7 om lensmenn blir endringane i lov 16. juni 1961 nr. 7 om lensmenn oppheva.
93. I lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold skal § 3-4 tredje ledd lyde:
For kriminalomsorgens anstalter i Troms og Finnmark gjelder i tillegg følgende regler om bruk av samisk:
  • § 3-5 gjelder tilsvarende for innsatte.
  • Innsatte har rett til å bruke samisk overfor hverandre og overfor sine pårørende.
  • Innsatte har rett til å bruke samisk ved muntlig rettsmiddelerklæring til fengselsmyndigheten.
94. I lov 18. desember 1987 nr. 97 om endringer i rettergangslovgivningen m.m. blir endringane i § 456 første ledd første til sjette punktum i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker oppheva.
95. I lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie blir § 10 nr. 4 tredje ledd oppheva.
96. I lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling skal § 5-2 første punktum lyde:
Forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av § 1-2, § 2-2 annet ledd, § 2-3 fjerde ledd, § 2-4, § 2-6, § 2-7, § 4-1 tredje ledd eller § 5-1, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år, eller inntil 6 år ved særlig skjerpende omstendigheter.
97. I lov 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå skal § 2-6 lyde:
Opplysninger hentet inn etter fastsatt opplysningsplikt, eller som er gitt frivillig, skal ikke i noe fall offentliggjøres slik at de kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar enkeltperson til skade for denne, eller til urimelig skade når det gjelder selskaper med begrenset ansvar, kommandittselskaper og andre sammenslutninger, stiftelser og offentlige organer og virksomheter.
98. I lov 16. juni 1989 nr. 64 om endringer i straffeloven og straffeprosessloven m.m. (nådesøknad, herreds-/byrettens kompetanse i straffesaker, påtaleunnlatelse, foreldelse av straffansvaret for foretak, fengsling på lørdager m.m.) blir endringa i § 147 i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker oppheva.
99. I lov 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring skal § 2 første ledd bokstav b lyde:
  • arbeidstaker: enhver som gjør arbeid eller utfører verv i arbeidsgiverens tjeneste, herunder ombudsmann i offentlig virksomhet, befal og menige under militærtjeneste og andre under pålagt tjenestegjøring for det offentlige, samt innsatte, pasienter e.l. som deltar i arbeidsvirksomhet i kriminalomsorgens anstalter, i helseinstitusjoner e.l.
100. I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. skal § 7-4 andre ledd lyde:
Endringer i vilkårene kan også foretas etter søknad fra konsesjonæren. Bestemmelsene i § 2-1 får anvendelse så langt de passer.
101. I lov 7. juni 1991 nr. 24 om godkjenning og drift av innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker skal § 6 andre ledd lyde:
Når sikkerhetsmessige hensyn krever det, eller når eier ikke dekker gebyr for søknadsbehandling eller kontroll, eller når gyldig godkjenning eller forsikring ikke foreligger, kan det gis pålegg om å stanse driften straks eller innen bestemt frist. Pålegg er tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Om nødvendig kan det kreves hjelp av politiet til gjennomføring av pålegg.
102. I lov 20. juli 1991 nr. 67 om overføring av domfelte skal § 12 fjerde ledd andre punktum lyde:
Fullbyrding av frihetsstraff skjer i samsvar med reglene gitt i eller i medhold av straffegjennomføringsloven.
103. I lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. skal § 42 fjerde ledd lyde:
Fiskeforvaltningen kan utenom statsallmenning tilsette oppsyn. Oppsynet bør gis politimyndighet etter lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet § 20.
104. I lov 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger blir desse endringane gjort:
§ 8-4 skal lyde:
§ 8-4. (felles fiskeområde)
Når det anses formålstjenlig for utnyttelsen av fisket i allmenningen kan allmenningsstyret bestemme at bygdeallmenning eller del av bygdeallmenning skal inngå i et større fiskeområde med felles kortsalg og felles oppsynsordning. Før avgjørelse treffes skal saken forelegges kommunen til uttalelse.
§ 8-6 fjerde ledd skal lyde:
Før avtale etter denne paragraf inngås, skal et utkast ha vært forelagt kommunen til uttalelse.
§ 8-7 skal lyde:
§ 8-7. (nærmere regler om forvaltning m.v.)
Nærmere regler om forvaltningen av fiske i bygdeallmenning fastsettes i bruksregler for den enkelte allmenning, jfr. § 3-7. I reglene kan det fastsettes begrensninger med hensyn til tiden, området eller måten for utøvelsen av fiske – eventuelt gis retningslinjer for allmenningsstyrets regulering av utøvelsen.
Utkast til slike regler skal, før det legges ut til gjennomsyn for de bruksberettigede etter § 3-8, ha vært forelagt kommunen til uttalelse. Det samme gjelder begrensninger i utøvelsen av fiske som allmenningsstyret beslutter å gjennomføre.
105. I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring blir desse endringane gjort:
§ 11-50 tredje ledd andre punktum skal lyde:
Underretning om at sikkerhet er stillet, må i tilfelle være kommet inn til tingretten innen en måned etter auksjonsdagen.
§ 15-13 andre ledd første punktum skal lyde:
For midlertidige forføyninger etter paragrafen her gjelder i tillegg til loven her reglene i tolloven § 39.
106. I lov 3. juli 1992 nr. 93 om avhending av fast eigedom skal § 2-9 første ledd andre punktum lyde:
Med omsyn til rettsvern og tinglysing gjeld pantelova § 6-1 fjerde ledd.
107. I lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner blir desse endringane gjort:
§ 2-5 andre ledd skal lyde:
Dersom namsmannen finner det nødvendig for å sikre at gjeldsforhandlingen kan gjennomføres på fire måneder, skal namsmannen før gjeldsforhandling åpnes sørge for verdsetting av eiendeler etter § 4-7.
§ 3-3 første ledd andre punktum skal lyde:
Sikringen skjer etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-20, og har for skyldnerens adgang til å disponere over eiendelene og i forhold til tredjepersoner samme virkning som utlegg.
§ 6-5 tredje punktum skal lyde:
Begjæring om tilsidesettelse av en gjeldsordning etter § 6-2 fjerde ledd må fremsettes innen ett år etter at toårsperioden i bestemmelsen er utløpt.
108. I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner blir desse endringane gjort:
§ 24 nr. 1 skal lyde:
1. Kommunestyret og fylkestinget kan tildele formannskapet eller fylkesutvalget, kommunerådet eller fylkesrådet, utvalg, styre for institusjon eller administrasjonssjefen myndighet til å opprette og nedlegge stillinger og til å treffe avgjørelser i personalsaker.
§ 29 skal lyde:
§ 29. Bestemmelsenes anvendelsesområde
1. Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for kommunestyre, fylkesting, formannskap, fylkesutvalg, faste utvalg, kommunedelsutvalg, kommuneråd og fylkesråd samt kommunale eller fylkeskommunale nemnder opprettet i medhold av andre lover.
2. Bestemmelsene gjelder også for andre folkevalgte organer, så langt kommunestyret, fylkestinget eller oppnevningsorganet ikke bestemmer noe annet. Det kan likevel ikke gjøres unntak fra §§ 36 til 38.
3. Bestemmelsene gjelder ikke for kommunale eller fylkeskommunale foretak jf kapittel 11. Bestemmelsene i §§ 36 til 38 kommer likevel til anvendelse.
4. Bestemmelsene gjelder ikke for virksomhet etablert i medhold av lov om interkommunale selskaper.
109. I lov 27. november 1992 nr. 113 om endringer i enkelte lover som følge av EØS-avtalen skal II nr. 2 tredje ledd lyde:
Femårsfristen i lov 3 mars 1961 nr 4 om varemerker § 25 a, jf lov 3 mars 1961 nr 5 om fellesmerker § 2, løper tidligst fra den tid EØS-avtalen trer i kraft for Norge.
110. I lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart blir desse endringane gjort:
§ 3-24 tredje ledd skal lyde:
Dokument utstedt av tingretten mens offentlig skifte av hjemmelshaverens bo pågår, kan registreres når det senest samtidig registreres melding om at tingretten har overtatt boet som dødsbo eller til skifte av felleseie eller har åpnet konkurs.
§ 3-34 andre ledd skal lyde:
For panterett stiftet ved utleggsforretning faller virkningen av registreringen bort 5 år etter at dokumentet ble dagbokført. For arrestforretning og annen midlertidig forføyning under tvangsfullbyrdelse er fristen 2 år.
111. I lov 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot og erstatning for naturskader skal § 21 første ledd lyde:
Kommunen kan kreve avstått fast eiendom eller rett over fast eiendom, derunder rett til å forby hogst eller annen særlig utnyttelse, når det er nødvendig for å gjennomføre tiltak til sikring mot naturskade utenfor de tilfelle som er omhandlet i lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom § 2 nr. 53.
112. I lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer skal § 7-6 tredje ledd lyde:
Smittevernnemndas medlemmer og sekretariat har taushetsplikt i samsvar med bestemmelsene i helsepersonelloven kapittel 5.
113. I lov 3. februar 1995 nr. 7 om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste skal § 10 andre ledd lyde:
Lovens regler gjelder tilsvarende for bistandspersoner. Bistandspersoner skal likevel bare autoriseres for slik beskyttelsesgrad som oppdraget krever.
114. I lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager skal § 19 første ledd lyde:
Barnehagens eier må ikke i utlysingen etter nye arbeidstakere eller på annen måte kreve at søkerne skal gi opplysninger om hvordan de stiller seg til politiske, religiøse eller kulturelle spørsmål, eller om de er medlemmer av lønnstakerorganisasjoner. Eier må heller ikke iverksette tiltak for å innhente slike opplysninger på annen måte.
115. I lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler blir desse endringane gjort:
§ 50 nr. 4 skal lyde:
  • Sensuren skal foreligge innen tre uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener og kan i midlertidig forskrift etter nr. 7 fastsette en lengre frist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på tre uker. Styret selv kan i forskrift etter nr. 7 fastsette lengre frist for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeider.
§ 57 nr. 3 skal lyde:
  • Departementet kan gi institusjoner som driver høgre utdanning og forskning/kunstnerisk utviklingsarbeid, løyve til å bruke tittel som er vernet etter nr. 1 og 2. Ikke-statlig institusjon som er godkjent etter reglene i lov 11. juni 1986 nr. 53 om private høyskoler kan bruke tittel som er vernet etter nr. 1. Bedømmelsen av kvalifikasjonene skal i det vesentlige være den samme som ved institusjon som går inn under denne lov.
116. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd blir desse endringane gjort:
I innhaldslista i kapittel 4 skal tiande strekpunkt lyde:
  • dagpengegrunnlag og dagpengenes størrelse står i §§ 4-11 til 4-13
I innhaldslista i kapittel 5 skal niande strekpunkt lyde:
  • dekning av driftsutgifter ved opptreningsinstitusjoner og helsesportssentra m.m. står i § 5-20
§ 8-54 andre ledd første punktum skal lyde:
Det ytes likevel sykepenger etter bestemmelsene i dette kapitlet hvis vedkommende arbeider for en arbeidsgiver utenfor anstalten i medhold av straffegjennomføringsloven § 20.
§ 10-15 andre punktum skal lyde:
Det ytes likevel rehabiliteringspenger etter de vanlige bestemmelsene i dette kapitlet hvis vedkommende arbeider for en arbeidsgiver utenfor anstalten i medhold av straffegjennomføringsloven § 20.
I innhaldslista i kapittel 14 skal sjuande strekpunkt lyde:
  • adopsjonspenger står i §§ 14-14 til 14-19
I innhaldslista i kapittel 22 skal nytt attande og nittande strekpunkt lyde:
  • utbetalingsmåten for ytelser m.m. står i § 22-18
  • utbetaling av små beløp står i § 22-19.
I innhaldslista i kapittel 25 skal femtande og nytt sekstande strekpunkt lyde:
  • forskrifter står i § 25-15,
  • trygdeetatens beredskap ved krise i freds- og krigstid står i § 25-16 til § 25-19.
117. I lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass skal § 5 andre ledd bokstav b lyde:
  • innskrenkninger pålagt i henhold til straffeloven §§ 28 a, 28 b, 28 c, 39 (jf. lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern § 5-3), 39 g, 53 eller 54, straffegjennomføringsloven § 43 eller straffeprosessloven § 69 tredje ledd.
118. I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt skal § 9-2 første ledd bokstav b lyde:
  • tvangsavståelse ved blant annet ekspropriasjon, odelsløsning og tvangssalg
119. I lov 30. april 1999 nr. 22 om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover blir desse endringane gjort:
I avsnitt I skal andre ledd i endringa av § 37 d i lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her lyde:
Utlendingsinternatet er ikke underlagt kriminalomsorgen, men administreres av politiet.
Avsnitt II blir oppheva.
120. I lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag blir § 1 andre ledd bokstav g oppheva. Bokstav f skal lyde:
  • institusjon som loven gjelder for etter forskrift med hjemmel i fjerde ledd bokstav a.
121. Til lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern blir desse endringane gjort:
§ 1-3 fjerde ledd skal lyde:
Med offentlig myndighet forstås i loven her kommunelegen eller dennes stedfortreder, sosialtjenesten, politiet eller kriminalomsorgen.
§ 3-11 første ledd bokstav b skal lyde:
  • innsatte i kriminalomsorgens anstalter.
§ 3-11 tredje ledd første punktum skal lyde:
Klageretten til Sosial- og helsedirektoratet i saker som er nevnt i første ledd, utøves av pasienten eller vedkommende faglig ansvarlige, eller av den innsatte eller ansvarlig myndighet innen kriminalomsorgen.
§ 5-7 skal lyde:
§ 5-7. Opphør av reaksjonen og prøveløslatelse der domfelte er overført til anstalt under kriminalomsorgen
Er den domfelte overført til anstalt under kriminalomsorgen i medhold av § 5-6, gjelder reglene i straffeloven § 39 b om opphør av reaksjonen så langt de passer. I stedet for opphør kan retten i slike tilfeller beslutte prøveløslatelse etter reglene i straffeloven §§ 39 f og 39 g.
§ 5-8 skal lyde:
§ 5-8. Tilbakeføring til tvungent psykisk helsevern fra anstalt under kriminalomsorgen
Dersom den domfeltes sinnstilstand etter overføring til kriminalomsorgen igjen blir som beskrevet i straffeloven § 44 første ledd, skal den domfelte tilbakeføres til tvungent psykisk helsevern.
Ved uenighet om vilkåret for tilbakeføring er oppfylt, bringes saken inn for Sosial- og helsedirektoratet for avgjørelse.
122. I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. blir desse endringane gjort:
§ 12 andre ledd andre punktum skal lyde:
Videre skal lege etter anmodning fra kriminalomsorgen foreta kroppslig undersøkelse av en innsatt i fengselsanstalt når slik undersøkelse er besluttet etter reglene i straffegjennomføringsloven § 29.
Overskrifta til kapittel 12 skal lyde:
Statens helsepersonellnemnd og Apotekklagenemnda
§ 68 overskrifta og første ledd skal lyde:
§ 68. Statens helsepersonellnemnd og Apotekklagenemnda
Det opprettes en Statens helsepersonellnemnd (HPN). I saker etter apotekloven skal nemnda kalle seg Apotekklagenemnda (AKN).
123. I lov 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen informasjonssystem (SIS) skal § 11 første ledd lyde:
Overføring av supplerende opplysninger som ikke formidles via SIS og som hentes fra andre politiregistre, reguleres av lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering og lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger.
124. I lov 15. juni 2001 nr. 37 om endringer i barnelova, forskotteringsloven og i enkelte andre lover (nye regler for beregning av barnebidrag m.m.) skal andre punktum i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre § 58 nytt andre ledd i I lyde:
Dette gjeld i alle typer saker der det kjem minst eitt krav om førstegangsfastsetjing, klage eller endring eller der tilskotsfuten av eige tiltak kan ta opp eit krav.
125. I lov 3. mai 2002 nr. 13 om utenrikstjenesten skal § 17 andre ledd lyde:
Om virkningen av at vigsel er utført i strid med bestemmelsene i denne paragraf og om godkjenning av ugyldige vigsler, gjelder det som er bestemt i lov 30. juni 1955 nr. 20 om når norsk tenestemakt kan halda brudvigjing i utlandet og utenlandsk tenestemakt i Noreg § 11 tilsvarende.
126. I lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver skal § 44 lyde:
§ 44. Overgangsbestemmelser
Forskrifter, vedtekter og andre bestemmelser gitt i medhold av lov 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk, lov 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer og lov 5. juni 1987 nr. 26 om brannvern m.v. gjelder inntil videre i den utstrekning de ikke strider mot loven her eller bestemmelser gitt i medhold av den. Det samme gjelder tillatelser, godkjenninger, samtykker m.m. så langt tilsynsmyndigheten aksepterer dette.
127. I lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy skal § 17 lyde:
§ 17. Transport av post
Posten Norge AS treng ikkje løyve for transport av postsendingar som ligg innanfor samfunnspålagte oppgåver og som følgjer av selskapet sin konsesjon etter lov 29. november 1996 nr. 73 om formidling av landsdekkende postsendinger (postloven). Unnatak frå løyveplikta gjeld berre transporter som Posten Norge AS utfører med motorvogner selskapet eig eller har bruksretten til etter leasing- eller leigekontrakt som skal visast fram ved kontroll.

II

Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.
Dei ulike endringane kan setjast i kraft til ulik tid.

Teksten slik den opprinnelig ble kunngjort i Norsk Lovtidend — ikke gjeldende versjon. Kilde: Lovdata (NLOD 2.0).