Lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (kredittilsynsloven). Lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker. Lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond. Lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven). Lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven). Lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel. Lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven).
Norsk Lovtidend · Opprinnelig kunngjøring Som kunngjort
Lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) og enkelte andre lover (gjennomføring av EØS-regler om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder m.m.).
Kunngjort 10.12.2004 · LTI/lov/2004-12-10-81 · Finansdepartementet
Lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) og enkelte andre lover (gjennomføring av EØS-regler om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder m.m.).
I
regnskapspliktige hvis aksjer, andeler, grunnfondsbevis eller obligasjoner noteres på børs, autorisert markedsplass eller tilsvarende regulert marked i utlandet, eller
salgsinntekt: 60 millioner kroner, balansesum: 30 millioner kroner, gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.
Dersom forutsetning om fortsatt drift legges til grunn for årsregnskapet, skal det bekreftes at forutsetningen er til stede. Dersom det er tvil om den regnskapspliktige kan fortsette virksomheten, skal det redegjøres for usikkerheten. Dersom styrets handleplikt ved tap av egenkapital har inntrådt i henhold til aksjeloven eller allmennaksjeloven § 3-5, skal det opplyses om det er besluttet eller satt i verk tiltak for å sikre selskapets drift, eventuelt å oppløse selskapet. Dersom det er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, skal det redegjøres for hvordan virkelig verdi ved avvikling er beregnet dersom dette ikke framgår i note til årsregnskapet.
Dersom forutsetning om fortsatt drift legges til grunn for årsregnskapet, skal det bekreftes at forutsetningen er til stede. Dersom det er tvil om den regnskapspliktige kan fortsette virksomheten, skal det redegjøres for usikkerheten. Dersom styrets handleplikt ved tap av egenkapital har inntrådt i henhold til aksjeloven eller allmennaksjeloven § 3-5, skal det opplyses om det er besluttet eller satt i verk tiltak for å sikre selskapets drift, eventuelt å oppløse selskapet. Dersom det er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, skal det redegjøres for hvordan virkelig verdi ved avvikling er beregnet dersom dette ikke framgår i note til årsregnskapet.
II
revisorer og revisjonsselskaper som er godkjent etter revisorloven.
III
IV
10 prosent av fondets eiendeler dersom den samlede verdi av plasseringer som nevnt i dette punktum ikke overstiger 40 prosent av fondets eiendeler, 35 prosent av fondets eiendeler dersom de omsettelige verdipapirene eller pengemarkedsinstrumentene er utstedt eller garantert av en stat som er part i EØS-avtalen, dennes lokale offentlige myndigheter eller av internasjonale statlige organisasjoner der en eller flere av statene som er part i EØS-avtalen deltar, eller 25 prosent av fondets eiendeler dersom verdipapirene er obligasjonslån med pantesikkerhet i utlånsportefølje utstedt av foretak hjemmehørende i en EØS-stat etter bestemmelsene i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 del IV.
V
VI
VII
VIII
IX
EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1606/2002 av 19. juli 2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder
Under sitt møte i Lisboa 23. og 24. mars 2000 understreket Det europeiske råd behovet for å påskynde gjennomføringen av det indre marked for finansielle tjenester, fastsatte 2005 som frist for gjennomføringen av Kommisjonens handlingsplan for finansielle tjenester og framholdt at det bør iverksettes tiltak for å gjøre det lettere å sammenligne finansregnskap som utarbeides av selskaper med offentlig omsatte verdipapirer. Med henblikk på å bedre det indre markeds virkemåte bør selskaper med offentlig omsatte verdipapirer være forpliktet til å anvende felles internasjonale regnskapsstandarder av høy kvalitet når de utarbeider sitt konsernregnskap. Det er dessuten viktig at de standarder for finansiell rapportering som anvendes av selskaper i Fellesskapet som deltar i finansmarkeder, er internasjonalt aksepterte og virkelig er felles for hele verden. Dette forutsetter en stadig større samordning av de regnskapsstandarder som for tiden brukes internasjonalt, der det endelige målet er ett enkelt sett med regnskapsstandarder for hele verden. Rådsdirektiv 78/660/EØF av 25. juli 1978 om årsregnskapene for visse selskapsformer,4 rådsdirektiv 83/349/EØF av 13. juni 1983 om konsoliderte regnskaper,5 rådsdirektiv 86/635/EØF av 8. desember 1986 om bankers og andre finansinstitusjoners årsregnskaper og konsoliderte regnskaper6 og rådsdirektiv 91/674/EØF av 19. desember 1991 om forsikringsforetaks årsregnskaper og konsoliderte regnskaper7 er også rettet mot selskaper i Fellesskapet med offentlig omsatte verdipapirer. Rapporteringskravene i disse direktivene kan ikke sikre den høye graden av innsyn og sammenlignbarhet med hensyn til finansiell rapportering for alle selskaper i Fellesskapet med offentlig omsatte verdipapirer som er et nødvendig vilkår for å kunne bygge et integrert kapitalmarked som fungerer effektivt, smidig og rasjonelt. Det er derfor nødvendig å utfylle den rettslige rammen som gjelder for selskaper med offentlig omsatte verdipapirer. Denne forordning har som mål å bidra til en rasjonell og kostnadseffektiv virkemåte for kapitalmarkedet. Vern av investorer og opprettholdelse av tillit til finansmarkedene er også et viktig aspekt ved fullføringen av det indre marked på dette område. Forordningen styrker den frie bevegelighet for kapital i det indre marked og bidrar til at selskaper i Fellesskapet kan konkurrere på like vilkår om tilgjengelige finansielle midler i Fellesskapets kapitalmarkeder samt i verdenskapitalmarkedene. Det er viktig for konkurranseevnen til Fellesskapets kapitalmarkeder å oppnå tilnærming av standardene som brukes i Europa ved utarbeidingen av finansregnskap, til internasjonale regnskapsstandarder som kan brukes over hele verden, for transaksjoner over landegrenser eller for børsnotering hvor som helst i verden. 13. juni 2000 offentliggjorde Kommisjonen meldingen «Den europeiske unions strategi for finansiell rapportering: veien framover» der den foreslo at alle selskaper i Fellesskapet med offentlig omsatte verdipapirer innen 2005 skal utarbeide sitt konsernregnskap i henhold til ett enkelt sett med regnskapsstandarder, nemlig de internasjonale regnskapsstandardene IAS («International Accounting Standards»). De internasjonale regnskapsstandardene «International Accounting Standards» (IAS) utarbeides av International Accounting Standards Committee (IASC), hvis mål er å utarbeide ett enkelt sett med regnskapsstandarder for hele verden. I forbindelse med omorganiseringen av IASC vedtok det nye styret 1. april 2001, som en av sine første beslutninger, å endre navnet på IASC til International Accounting Standards Board (IASB), og når det gjelder framtidige internasjonale regnskapsstandarder, å endre navnet på IAS til «International Financial Reporting Standards» (IFRS). Dersom det er mulig, og under forutsetning av at det sikrer en høy grad av innsyn og sammenlignbarhet med hensyn til finansiell rapportering i Fellesskapet, bør disse standardene gjøres obligatoriske for alle selskaper i Fellesskapet med offentlig omsatte verdipapirer. De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av denne forordning, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen8 og med behørig hensyn til Kommisjonens erklæring i Europaparlamentet 5. februar 2002 om gjennomføring av regelverket om finansielle tjenester. For å kunne vedta at en internasjonal regnskapsstandard skal anvendes i Fellesskapet, er det for det første nødvendig at den oppfyller det grunnleggende krav i ovennevnte rådsdirektiver, det vil si at dens anvendelse resulterer i et rettvisende bilde av et foretaks økonomiske stilling og resultat, idet dette prinsippet ses i lys av ovennevnte rådsdirektiver uten at det krever nøyaktig samsvar med alle bestemmelsene i direktivene. For det andre er det nødvendig at den, i samsvar med Rådets konklusjoner av 17. juli 2000, fremmer den europeiske offentlighetens interesse, og endelig at den oppfyller grunnleggende kriterier når det gjelder kvaliteten på informasjonen som kreves for at finansregnskaper skal være til nytte for brukerne. En regnskapsfaglig komité vil bistå Kommisjonen med støtte og sakkunnskap ved vurderingen av internasjonale regnskapsstandarder. Godkjenningsordningen for internasjonale regnskapsstandarder bør sikre rask behandling av forslag til internasjonale standarder, og bør også være et hjelpemiddel for de viktigste berørte parter til å drøfte, overveie og utveksle opplysninger om internasjonale regnskapsstandarder, særlig for nasjonale organer som fastsetter regnskapsstandarder, tilsynsmyndigheter innenfor områdene verdipapirer, bankvirksomhet og forsikring, sentralbanker, herunder Den europeiske sentralbank, regnskapsbransjen samt de som bruker og utarbeider regnskap. Ordningen bør være et hjelpemiddel til å frambringe en felles forståelse av vedtatte internasjonale regnskapsstandarder i Fellesskapet. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet er de tiltak som fastsettes i denne forordning, som krever at ett enkelt sett internasjonale regnskapsstandarder pålegges selskaper med offentlig omsatte verdipapirer, nødvendige for å nå målet om å bidra til at kapitalmarkeder i Fellesskapet fungerer rasjonelt og kostnadseffektivt, og dermed til gjennomføringen av det indre marked. I samsvar med samme prinsipp er det med hensyn til årsregnskap nødvendig å la medlemsstatene velge om de vil tillate eller kreve av selskaper med offentlig omsatte verdipapirer å utarbeide dette i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder vedtatt etter framgangsmåten fastsatt i denne forordning. Medlemsstatene kan videre beslutte å utvide denne tillatelsen eller dette kravet til andre selskaper med hensyn til utarbeidingen av deres konsernregnskap og/eller årsregnskap. For å fremme utveksling av synspunkter og gjøre det mulig for medlemsstatene å samordne sine standpunkter bør Kommisjonen jevnlig underrette komiteen for regnskapsregulering om igangsatte prosjekter, diskusjonsnotater, rapporter og høringsutkast som er utferdiget av IASB, og om det etterfølgende arbeidet til den regnskapsfaglige komiteen. Det er også viktig at komiteen for regnskapsregulering blir underrettet på et tidlig tidspunkt dersom Kommisjonen akter å foreslå at en internasjonal regnskapsstandard ikke skal vedtas. I forbindelse med at Kommisjonen overveier og tar stilling til dokumenter og forslag som IASB har utferdiget i forbindelse med utarbeidingen av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS og SIC/IFRIC), bør Kommisjonen ta hensyn til betydningen av å unngå konkurransemessige ulemper for europeiske selskaper som driver virksomhet på verdensmarkedet, samt i størst mulig grad til synspunktene som delegasjonene i komiteen for regnskapsregulering har framsatt. Kommisjonen vil være representert i IASBs organer. En egnet og streng håndhevingsordning er avgjørende for å sikre investorenes tillit til finansmarkedene. Medlemsstatene er i samsvar med traktatens artikkel 10 forpliktet til å treffe tiltak som er egnet til å sikre at internasjonale regnskapsstandarder overholdes. Kommisjonen akter å samarbeide med medlemsstatene, særlig gjennom Den europeiske komiteen for verdipapirtilsyn (CESR), for å utarbeide en felles tilnærming til håndheving. Det er dessuten nødvendig å gi medlemsstatene adgang til å utsette anvendelsen av visse bestemmelser til 2007 for selskaper hvis verdipapirer omsettes offentlig både i Fellesskapet og i et regulert marked i en tredjestat, og som allerede anvender et annet sett med internasjonalt aksepterte standarder som grunnlag for sitt konsernregnskap samt for selskaper som bare har offentlig omsatte gjeldsinstrumenter. Det er likevel svært viktig at ett enkelt sett med verdensomspennende internasjonale regnskapsstandarder, IAS, innen 2007 får anvendelse på alle selskaper i Fellesskapet hvis verdipapirer blir offentlig omsatt i et regulert marked i Fellesskapet. For at medlemsstatene og selskapene skal kunne gjennomføre de tilpasninger som er nødvendige for å kunne anvende internasjonale regnskapsstandarder, kan visse bestemmelser ikke anvendes før i 2005. Det bør utarbeides egnede bestemmelser om hvordan selskapene skal anvende IAS første gang etter denne forordnings ikrafttredelse. Bestemmelsene bør utformes på internasjonalt plan for å sikre internasjonal anerkjennelse av de løsninger som vedtas –
Artikkel 1
Mål
Artikkel 2
Definisjoner
Artikkel 3
Vedtakelse og anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder
de ikke strider mot prinsippet fastsatt i artikkel 2 nr. 3 i direktiv 78/660/EØF og artikkel 16 nr. 3 i direktiv 83/349/EØF og dersom de er i den europeiske offentlighetens interesse, de oppfyller kriteriene med hensyn til lettfattelighet, relevans, pålitelighet og sammenlignbarhet for den finansielle informasjon som er nødvendig for å treffe økonomiske beslutninger og vurdere selskapsledelsens arbeid.
Artikkel 4
Konsernregnskap for selskaper med offentlig omsatte verdipapirer
Artikkel 5
Valgmuligheter med hensyn til årsregnskap og selskaper hvis verdipapirer ikke omsettes offentlig
selskapene omhandlet i artikkel 4 utarbeider sitt årsregnskap, selskaper som ikke er omhandlet i artikkel 4, utarbeider sitt konsernregnskap og/eller årsregnskap,
i samsvar med de internasjonale regnskapsstandarder som er vedtatt etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 6 nr. 2.
Artikkel 6
Framgangsmåte med komité
Artikkel 7
Rapportering og samordning
Artikkel 8
Underretning
Artikkel 9
Overgangsbestemmelser
hvis gjeldsinstrumenter bare er tatt opp til notering i et regulert marked i en medlemsstat i henhold til artikkel 1 nr. 13 i direktiv 93/22/EØF, eller hvis verdipapirer er tatt opp til notering for offentlig handel i en tredjestat og som for det formål har anvendt internasjonalt aksepterte standarder fra og med et regnskapsår som startet før denne forordning ble kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende.
Artikkel 10
Opplysninger og gjennomgåelse
Artikkel 11
Ikrafttredelse
Teksten slik den opprinnelig ble kunngjort i Norsk Lovtidend — ikke gjeldende versjon. Kilde: Lovdata (NLOD 2.0).