Lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten i tvistemål (tvistemålsloven). Lov 25. juni 1926 nr. 2 om forandring i lovgivningen om Høiesterett.
Norsk Lovtidend · Opprinnelig kunngjøring Som kunngjort
Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven).
Kunngjort 17.06.2005 · LTI/lov/2005-06-17-90 · Justis- og politidepartementet
Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven).
Lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven). Lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). Lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning. Lov 28. april 1978 nr. 18 om behandling av forbrukertvister. Lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven). Lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp. Lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr. Lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap. Lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven). Lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven). Lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester. Lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer. Lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven). Lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven).
Hvordan tvisteloven er bygd opp
Kapittel 1. Lovens formål og anvendelse Kapittel 2. Parter, prosessdyktighet og stedfortredere Kapittel 3. Prosessfullmektiger og rettslige medhjelpere Kapittel 4. Saklig og stedlig domsmyndighet I Saklig domsmyndighet II Stedlig domsmyndighet (verneting)
Kapittel 5. Plikter før sak reises Kapittel 6. Behandlingen i forliksrådet Kapittel 7. Utenrettslig mekling Kapittel 8. Mekling og rettsmekling i de alminnelige domstoler I Minnelig løsning og mekling II Rettsmekling
Kapittel 9. Allmennprosess I Allment II Saksforberedelsen III Hovedforhandlingen
Kapittel 10. Småkravprosess
Kapittel 11. Grunnlaget for rettens avgjørelser, veiledning og saksstyring Kapittel 12. Prosesskriv Kapittel 13. Rettsmøter og rettsbøker I Rettsmøter II Rettsbøker
Kapittel 14. Offentlighet og innsynsrett Kapittel 15. Forening av krav og søksmål. Partshjelp Kapittel 16. Styring av sakens framdrift. Spesielle virkemidler I Oppdeling II Omberammelse og utsettelse III Forsømmelser og fraværsdom IV Stansing
Kapittel 17. Verdifastsetting Kapittel 18. Virkninger av søksmål mv. Kapittel 19. Rettslige avgjørelser og rettsforlik I Form og framgangsmåte II Avgjørelsens innhold III Retting, tilleggsdom og omgjøring IV Rettsforlik V Tvangskraft og rettskraft
Kapittel 20. Sakskostnader
Kapittel 21. Alminnelige regler om bevis Kapittel 22. Bevisforbud og bevisfritak Kapittel 23. Parters møte- og forklaringsplikt Kapittel 24. Vitnebevis Kapittel 25. Sakkyndigbevis Kapittel 26. Realbevis Kapittel 27. Bevisopptak i rettssak Kapittel 28. Bevissikring utenfor rettssak
Kapittel 29. Anke til lagmannsrett Kapittel 30. Anke til Høyesterett Kapittel 31. Gjenåpning
Kapittel 32. Alminnelige bestemmelser Kapittel 33. Arrest Kapittel 34. Midlertidig forføyning
Kapittel 35. Gruppesøksmål Kapittel 36. Saker om administrative tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren
Kapittel 37. Ikraftsetting og endringer i andre lover
Første del – Lovens formål. Grunnleggende forutsetninger for behandling av sivile saker
Kapittel 1. Lovens formål og anvendelse
§ 1-1. Lovens formål
partene få argumentere for sin sak og føre bevis, partene få innsyn i og mulighet for å imøtegå motpartens argumentasjon og bevis, partene på ett trinn av saken kunne redegjøre muntlig for den og føre sine bevis umiddelbart for retten, saksbehandlingen og kostnadene stå i et rimelig forhold til sakens betydning, ulikheter i ressurser hos partene ikke være avgjørende for sakens utfall, viktige avgjørelser begrunnes, og avgjørelser av vesentlig betydning kunne overprøves.
§ 1-2. Folkerettens betydning for anvendelsen av loven
§ 1-3. Søksmålsgjenstand, partstilknytning og søksmålssituasjon
§ 1-4. Søksmålsadgang for organisasjoner mv.
§ 1-5. Hvem søksmål om gyldigheten av offentlige vedtak skal rettes mot
Kapittel 2. Parter, prosessdyktighet og stedfortredere
§ 2-1. Partsevne
enhver fysisk person, stat, kommuner og fylkeskommuner, selskaper, herunder aksjeselskaper, ansvarlige selskaper og kommandittselskaper, samvirkelag, sparebanker og stiftelser, konkursboer og dødsboer under offentlig skifte, andre sammenslutninger og selvstendige offentlige virksomheter, når det er særlig bestemt i lov.
om sammenslutningen har en fast organisasjonsform, om det er et styre eller annet organ som representerer sammenslutningen utad, om sammenslutningen har en formalisert medlemskapsordning, om sammenslutningen har egne midler, og sammenslutningens formål og hva søksmålet gjelder.
§ 2-2. Prosessdyktighet
§ 2-3. Stedfortreder
§ 2-4. Stedfortreder for umyndige
§ 2-5. Stedfortreder for upersonlige rettssubjekter
Kapittel 3. Prosessfullmektiger og rettslige medhjelpere
§ 3-1. Rett til å bruke prosessfullmektig
§ 3-2. Plikt til å bruke prosessfullmektig
§ 3-3. Hvem som kan være prosessfullmektig
§ 3-4. Prosessfullmakt
§ 3-5. Forholdet mellom partens og prosessfullmektigens handlinger
§ 3-6. Opphør av prosessfullmakt
§ 3-7. Rettslig medhjelper
§ 3-8. Rettens fastsetting av prosessfullmektigens godtgjøring
Kapittel 4. Saklig og stedlig domsmyndighet
I Saklig domsmyndighet
§ 4-1. Saklig domsmyndighet
§ 4-2. Overføring av sak fra tingrett til forliksråd
II Stedlig domsmyndighet (verneting)
§ 4-3. Internasjonalt verneting
§ 4-4. Alminnelig verneting
§ 4-5. Verneting som kan velges av saksøkeren
§ 4-6. Avtalt verneting
§ 4-7. Behandling av vernetingsspørsmålet. Overføring
Annen del – Mekling og avklaring
Kapittel 5. Plikter før sak reises
§ 5-1. Virkeområde
§ 5-2. Varsel om krav og grunnlag for kravet
§ 5-3. Plikt til å opplyse om viktige bevis
§ 5-4. Forsøk på minnelig løsning
Kapittel 6. Behandlingen i forliksrådet
§ 6-1. Prinsipper for forliksrådets virksomhet
§ 6-2. Saker som behandles av forliksrådet
familiesaker, unntatt saker som bare gjelder det økonomiske oppgjøret ved samlivsbrudd, saker mot offentlig myndighet, institusjon eller tjenestemann om forhold som ikke er av utelukkende privatrettslig art, saker om gyldigheten av en voldgiftsdom eller et rettsforlik, saker avgjort av en nemnd når det er bestemt ved lov at nemndas vedtak er bindende for partene hvis saken ikke bringes inn for domstolene, eller andre saker hvor det er bestemt i lov at mekling i forliksrådet ikke finner sted.
tvistesummen er minst kr 125 000, og begge parter har vært bistått av advokat, utenrettslig mekling etter kapittel 7 er gjennomført, tvisten er blitt realitetsbehandlet i klage- eller reklamasjonsnemnd etter samtykke fra den annen part eller i en slik nemnd som er offentlig godkjent etter særskilt lovbestemmelse, eller det etter reglene i §§ 15-1 til 15-3 bringes inn et nytt krav eller en ny part etter at stevning i saken er forkynt.
§ 6-3. Forliksklage
forliksrådet, navn og adresse på parter, eventuelle stedfortredere etter §§ 2-3 til 2-5 og prosessfullmektiger, det krav som gjøres gjeldende, og en påstand som bestemt angir det resultat klageren i tilfelle krever ved dom, og en begrunnelse som alltid må angi en konsentrert beskrivelse av de faktiske forhold kravet direkte bygger på.
§ 6-4. Tilsvar
§ 6-5. Innkalling til møte
§ 6-6. Partenes møteplikt
§ 6-7. Prosessfullmektiger og medhjelpere
advokat og autorisert advokatfullmektig, rettshjelper etter domstolloven § 218 annet ledd nr. 1 til 3, inkassobevillingshaver med inkassooppdrag for saken, ektefelle eller samboer, slektning i rett opp- eller nedstigende linje eller søsken, ansatt eller annen person med tilknytning til næringsvirksomhet saken gjelder, eller en skikket myndig person etter tillatelse fra forliksrådet i den enkelte sak.
myndig person som er ansatt hos og står under faglig ledelse av en prosessfullmektig etter første ledd bokstav a til c, eller medlem av utvalget av faste møtefullmektiger etter sjette ledd.
utfører arbeid eller verv for forliksrådet, eller driver ervervsmessig eller stadig rettshjelpsvirksomhet uten å være omfattet av første eller annet ledd.
§ 6-8. Sakens behandling i møte
§ 6-9. Offentlighet, innsynsrett og rettsbok
§ 6-10. Forliksrådets adgang til å avsi dom
vilkårene for fraværsdom er oppfylt, eller klagemotparten i sak om pengekrav ikke gjør gjeldende annet enn manglende betalingsevne eller andre åpenbart uholdbare innsigelser.
§ 6-11. Innstilling av saken
når det er gått ett år, hvis motparten på forhånd har samtykket, eller hvis nemndbehandling som nevnt i annet ledd er avsluttet.
§ 6-12. Forliksrådets avgjørelser
§ 6-13. Sakskostnader
rettsgebyret, reiseutgifter for parter med personlig møteplikt, et beløp inntil halvt rettsgebyr for utgifter til møte for parter uten personlig møteplikt, et beløp inntil fire ganger rettsgebyret for rettshjelp ved forliksklage eller tilsvar og saksforberedelse ellers, men inntil rettsgebyret dersom klageren i tillegg krever erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving etter tredje ledd, og et tillegg til beløpene i bokstav c og d for den generelle satsen for merverdiavgift når ikke sakens rettsforhold hovedsakelig skriver seg fra virksomhet hos parten som er merverdiavgiftspliktig.
§ 6-14. Rettsmidler mot forliksrådets avgjørelser
sakskostnader, rettsgebyr eller salærfastsettelse, eller endring av en dom i videre utstrekning enn § 19-8 eller § 19-9 tillater.
Kapittel 7. Utenrettslig mekling
§ 7-1. Avtale om utenrettslig mekling
§ 7-2. Mekleren
§ 7-3. Gjennomføringen av meklingen
§ 7-4. Meklerens godtgjøring
Kapittel 8. Mekling og rettsmekling i de alminnelige domstoler
I Minnelig løsning og mekling
§ 8-1. Minnelig løsning av tvister for domstolene
§ 8-2. Mekling
II Rettsmekling
§ 8-3. Rettsmekling
§ 8-4. Rettsmekleren
§ 8-5. Saksbehandlingen og innholdet i rettsmekling
§ 8-6. Bevisforbud og taushetsplikt
§ 8-7. Videre saksbehandling hvis enighet ikke oppnås
Tredje del – Behandlingen i første instans
Kapittel 9 Allmennprosess
I Allment
§ 9-1. Virkeområde
II Saksforberedelsen
§ 9-2. Sak reises. Stevningen
domstolen, navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger, det krav som gjøres gjeldende, og en påstand som angir det domsresultat saksøkeren krever, den faktiske og rettslige begrunnelse for kravet, de bevis som vil bli ført, grunnlaget for at retten kan behandle saken dersom det kan være tvil om dette, og saksøkerens syn på den videre behandling av saken, herunder avtaler som kan få betydning for behandlingen.
§ 9-3. Skriftlig tilsvar
saksøktes påstand, som angir det domsresultat saksøkte krever, den faktiske og rettslige begrunnelse for påstanden, de bevis som vil bli ført, og saksøktes syn på den videre behandling av saken.
§ 9-4. Saksstyring. Plan for den videre behandling
om det bør gjennomføres rettsmekling eller mekling i rettsmøte, om saken bør behandles etter særlige regler, om rettsmøter skal holdes under saksforberedelsen, og om det kan være hensiktsmessig å avgjøre saken etter et slikt rettsmøte, om det skal inngis skriftlige innlegg som en del av avgjørelsesgrunnlaget, om behandlingen av saken bør deles opp, gjennomgåelse av bevisføringen – herunder om det kreves befaring eller tilgang til eller framleggelse av bevis, om bevis skal sikres, og om det bør oppnevnes sakkyndig, om sluttinnlegg skal inngis, berammelse av hovedforhandling, som bare hvis særlige grunner gjør det nødvendig kan settes til et tidspunkt senere enn seks måneder etter at stevning ble inngitt i saken, om det skal være fagkyndige eller alminnelige meddommere, og andre forhold av betydning for saksforberedelsen.
§ 9-5. Rettsmøter under saksforberedelsen
§ 9-6. Uttalelser, innsigelser og avgjørelser om saksbehandlingen
§ 9-7. Avgjørelse ved enighet mellom partene
§ 9-8. Forenklet domsbehandling
§ 9-9. Behandlingsform og avgjørelsesgrunnlag
§ 9-10. Avsluttet saksforberedelse. Sluttinnlegg
§ 9-11. Forberedelse av hovedforhandlingen
III Hovedforhandlingen
§ 9-12. Rettens sammensetning under hovedforhandlingen
saken reiser særlig kompliserte faktiske eller rettslige spørsmål, eller andre forhold tilsier det, eller partene har avtalt en slik behandling og etter avtalen har frafalt retten til anke og sakens tvistegjenstand ligger over grensen for anke til lagmannsrett etter § 29-13.
§ 9-13. Styringen av hovedforhandlingen
§ 9-14. Muntlig hovedforhandling
§ 9-15. De enkelte ledd i hovedforhandlingen
§ 9-16. Endring i krav, påstand, påstandsgrunnlag og bevis
parten ikke kan bebreides at endringen ikke er foretatt tidligere, og det vil være urimelig å nekte endringen, motparten har tilstrekkelig grunnlag for, uten utsettelse, å ivareta sine interesser etter endringen, eller nektelse vil kunne påføre parten et urimelig tap.
§ 9-17. Saken tas opp til doms. Fortsatte forhandlinger
Kapittel 10. Småkravprosess
§ 10-1. Hovedregel og virkeområde
alle saker hvor tvistesummen er under kr 125 000, saker med tvistesum på kr 125 000 eller mer dersom partene samtykker i behandling etter småkravprosess, og retten beslutter dette, og saker som ikke gjelder formuesverdier dersom retten finner at småkravprosessen vil være forsvarlig og hensiktsmessig, og ikke begge parter motsetter seg slik behandling.
gruppesøksmål etter kapittel 35, saker etter spesialprosess med mindre det er bestemt i vedkommende lov, søksmål om rettsforhold hvor partenes rådighet er begrenset, jf. § 11-4, eller saker etter annet ledd bokstav a hvor saken for en part har vesentlig betydning ut over den konkrete tvist, eller hensynet til forsvarlig behandling nødvendiggjør behandling ved allmennprosess.
§ 10-2. Saksforberedelsen
§ 10-3. Muntlig sluttbehandling
§ 10-4. Dommen
§ 10-5. Sakskostnader
partens reise til rettsmøte, rettsgebyr, bevisføring som ikke anses unødvendig eller uforholdsmessig, og rettshjelp og fagkyndige meddommere.
§ 10-6. Anke
Fjerde del – Generelle bestemmelser
Kapittel 11. Grunnlaget for rettens avgjørelser, veiledning og saksstyring
§ 11-1. Grunnlaget for rettens avgjørelser
§ 11-2. Rettens forhold til partenes prosesshandlinger
§ 11-3. Rettens ansvar for rettsanvendelsen
§ 11-4. Unntak hvor partenes rådighet er begrenset
§ 11-5. Rettens veiledningsplikt
§ 11-6. Rettens plikt til aktiv saksstyring
§ 11-7. Reaksjon ved manglende saksstyring
Kapittel 12. Prosesskriv
§ 12-1. Generelt om prosesskriv
§ 12-2. Utforming av prosesskriv
domstolen, sakens nummer, partene, prosessfullmektigene og bilag som følger med, og om de kreves unntatt fra innsynsrett etter § 14-4.
§ 12-3. Innsending av prosesskriv
§ 12-4. Forkynnelse av prosesskriv
Kapittel 13. Rettsmøter og rettsbøker
I Rettsmøter
§ 13-1. Rettsmøter og fjernmøter
det er særskilt bestemt, eller partene samtykker i at rettsmøtet holdes som fjernmøte.
§ 13-2. Innkalling av parter til rettsmøte
§ 13-3. Innkalling av vitner og sakkyndige til rettsmøte
§ 13-4. Gyldig fravær
II Rettsbøker
§ 13-5. Føring av rettsbok
§ 13-6. Rettsbokens innhold
domstolen, tiden og stedet for møtet, dommernes og partenes navn, sakens nummer og møtets tema, om partene møter personlig, hvem som møter for dem, og navnene på vitner og sakkyndige, partenes påstander, de bevis som er gjennomgått, begjæringer og innsigelser om saksbehandlingen, og rettslige avgjørelser og pålegg dersom disse ikke utferdiges som selvstendige dokumenter.
§ 13-7. Opptak av parts- og vitneforklaringer under hovedforhandling
saken behandles etter reglene i kapittel 10, retten ikke har tilgjengelig nødvendig utstyr for opptak, eller forklaringene innføres i rettsboken, jf. § 13-8.
§ 13-8. Innføring i rettsboken av forklaringer under hovedforhandling
§ 13-9. Parts- og vitneforklaringer utenfor hovedforhandling
Kapittel 14. Offentlighet og innsynsrett
§ 14-1. Partenes innsynsrett
§ 14-2. Allmennhetens innsynsrett
sluttinnlegg etter § 9-10, innlegg etter § 9-9 annet til fjerde ledd, § 15-8 annet ledd, § 29-16 tredje til femte ledd, § 30-10 annet og fjerde ledd og § 30-13 annet ledd, bevis som er påberopt under muntlige forhandlinger eller i innlegg som nevnt i bokstav b, hjelpedokumenter etter § 9-14 annet ledd.
§ 14-3. Unntak fra allmennhetens innsynsrett i rettsbøker og rettsavgjørelser
§ 14-4. Unntak fra allmennhetens innsynsrett i andre saksdokumenter
saker etter ekteskapsloven, saker etter barneloven, saker mellom personer som er eller har vært samboere, om fordeling eller tildeling av formuen, og saker etter denne lov kapittel 36.
Retten kan ved særlige grunner beslutte at innsyn helt eller delvis skal gis.
hensynet til statens forhold til en fremmed stat krever det, hensynet til privatlivets fred eller strengt personlige forhold krever det, særlige forhold gir grunn til frykt for at offentlighet vil vanskeliggjøre sakens opplysning, og det derfor er påkrevd å nekte innsyn, eller i krigstid hensynet til militære operasjoner eller militære avdelingers sikkerhet eller andre særlige grunner krever det.
Dersom det likevel gis innsyn, kan retten ved kjennelse helt eller delvis forby offentlig gjengivelse.
drifts- eller forretningshemmeligheter, opplysninger av betydning for rikets sikkerhet eller forholdet til fremmed stat, forhold undergitt lovbestemt taushetsplikt, rettsforhandlinger hvor det er gitt pålegg om hemmelighold, eller betroelser til særlige yrkesutøvere.
§ 14-5. Tidspunktet for allmennhetens innsynsrett
§ 14-6. Saksbehandling ved tvist om innsyn
når en part motsetter seg innsyn, når det av hensyn til andre enn sakens parter kan gjelde regler om taushetsplikt eller taushetsrett.
§ 14-7. Forskrift om innsyn
Kapittel 15. Forening av krav og søksmål. Partshjelp
§ 15-1. Flere krav
kravene hører under norsk domsmyndighet, domstolen er rett verneting for ett av kravene, og kravene kan behandles av retten med samme sammensetning og hovedsakelig etter de samme saksbehandlingsregler. Det er ikke til hinder for at flere krav settes fram i saken, at retten på grunn av behandlingen av ett av kravene skal settes med meddommere eller flere fagdommere. Hvis saken da deles etter § 16-1, settes retten bare med meddommere eller flere fagdommere for de krav hvor dette er særskilt begrunnet.
§ 15-2. Flere parter som saksøkere eller saksøkte
vilkårene i § 15-1 første ledd bokstav a til c er oppfylt, og ingen parter har innsigelser, eller det er så nær sammenheng mellom kravene at de bør behandles i samme sak.
§ 15-3. Tredjeperson trer inn som part
vilkårene i § 15-1 første ledd bokstav a og c er oppfylt, og tredjeperson vil nedlegge selvstendig påstand om det som er tvistegjenstand i saken, eller vil fremme et krav som har så nær sammenheng med det opprinnelige kravet at det bør behandles i saken.
§ 15-4. Framgangsmåte ved inndragning av nye krav og endringer i partsforhold
§ 15-5. Forholdet mellom flere parter på samme side
§ 15-6. Forening av saker til felles behandling
§ 15-7. Partshjelp
den som har reelt behov begrunnet i egen rettsstilling for at den ene parten vinner, og foreninger og stiftelser, samt offentlige organer med oppgave å fremme særskilte interesser, i sak som ligger innenfor deres formål og naturlige virkeområde etter § 1-4.
§ 15-8. Skriftlig innlegg til belysning av allmenne interesser
foreninger og stiftelser innenfor rammen av deres formål og naturlige virkeområde, eller et offentlig organ innenfor sitt ansvarsområde.
§ 15-9. Prosessvarsel
Kapittel 16. Styring av sakens framdrift. Spesielle virkemidler
I Oppdeling
§ 16-1. Oppdeling av forhandlinger og pådømmelse
påstandsgrunnlag som ikke leder til avgjørelse av et krav, hvilket lands rett et krav skal bedømmes etter.
II Omberammelse og utsettelse
§ 16-2. Omberammelse eller utsettelse av rettsmøter ved fravær
§ 16-3. Omberammelse i andre tilfeller
§ 16-4. Utsettelse under hovedforhandlingen
III Forsømmelser og fraværsdom
§ 16-5. Mangelfull prosesshandling
§ 16-6. Unnlatt prosesshandling
§ 16-7. Fristoversitting og fristforelegg
betaling av rettsgebyr og nødvendige sideutgifter etter rettsgebyrloven, sikkerhetsstillelse etter § 20-11, skriftlig tilsvar i søksmål etter § 9-3, anke eller andre rettsmidler, eller første innlegg i skriftlig ankesak etter § 29-16 femte ledd og § 30-10 fjerde ledd.
§ 16-8. Møtefravær
rettsmøter for sluttbehandling av saken, eller rettsmøte for muntlig tilsvar etter § 9-5 første ledd.
forlater møtet uten rettens tillatelse, nekter å forhandle om det som er tema for møtet, fratas ordet eller vises ut etter domstolloven § 133, eller i strid med pålegg etter § 3-2 ikke møter med prosessfullmektig.
§ 16-9. Avvisning ved fravær
§ 16-10. Fraværsdom
§ 16-11. Rettsmidler mot avgjørelser etter § 16-9 og § 16-10
§ 16-12. Vilkårene for oppfriskning
§ 16-13. Fristen for å begjære oppfriskning
§ 16-14. Behandlingen av begjæring om oppfriskning
IV Stansing
§ 16-15. Virkning av stansing
§ 16-16. Stansing etter loven
domstolens virksomhet avbrytes av krigstilstand eller av andre grunner, en part eller stedfortreder dør, eller saksøkerens bo blir tatt under konkursbehandling, dersom tvistegjenstanden inngår i bomassen.
§ 16-17. Avtalt stansing
§ 16-18. Stansing i andre tilfeller
§ 16-19. Heving av stanset sak
Kapittel 17. Verdifastsetting
§ 17-1. For hvilke saker verdien skal fastsettes
§ 17-2. Grunnlaget for verdifastsettingen
§ 17-3. Hva verdifastsettingen omfatter
§ 17-4. Særlige beregningsregler
§ 17-5. Tilsidesetting av verdifastsettingen
Kapittel 18. Virkninger av søksmål mv.
§ 18-1. Saksanlegg som hinder for ny sak (litispendens)
§ 18-2. Når hinder for ny sak inntrer og opphører
§ 18-3. Når andre virkninger av saksanlegg inntrer og opphører
§ 18-4. Frafall av søksmål
samtykker i dette, ikke har inngitt tilsvar, eller har påstått behandlingen av kravet avvist.
Kapittel 19. Rettslige avgjørelser og rettsforlik
I Form og framgangsmåte
§ 19-1. Dommer, kjennelser og beslutninger
krav som er tvistegjenstand i søksmål, tvist som nevnt i § 16-1 annet ledd tredje punktum, eller anke over dom.
som avviser en sak fordi vilkår for å ta den under behandling ikke er oppfylt, eller som fremmer saken etter særskilt behandling av en påstand om avvisning, når saken av andre grunner enn nevnt i bokstav a blir avsluttet uten realitetsavgjørelse, av anke over kjennelse eller beslutning, ved tvist om bevis, eller som etter loven skal treffes i denne form.
saksbehandlingen som ikke etter loven krever kjennelse, eller å samtykke til eller nekte anke.
§ 19-2. Rettens sammensetning. Forberedende dommers kompetanse
avvise anken, eller fremme anken der det er tvist om dette, heve anken eller saken der det er tvist om dette, oppheve den påankede avgjørelsen, eller samtykke til eller nekte anke.
§ 19-3. Rådslagning og avstemning
§ 19-4. Avsigelse
§ 19-5. Underretning om avgjørelsen
II Avgjørelsens innhold
§ 19-6. Utforming og begrunnelse
framstilling av saken, partenes påstander med påstandsgrunnlag, og rettens vurdering.
§ 19-7. Oppfyllingsfrist
III Retting, tilleggsdom og omgjøring
§ 19-8. Retting av feil
§ 19-9. Tilleggsavgjørelse
§ 19-10. Omgjøring
IV Rettsforlik
§ 19-11. Inngåelse av rettsforlik
§ 19-12. Virkninger av rettsforlik. Adgang til å sette rettsforlik til side
V Tvangskraft og rettskraft
§ 19-13. Fullbyrdelse
§ 19-14. Når en avgjørelse er rettskraftig
§ 19-15. Hva rettskraft innebærer
§ 19-16. Rettskraft for utenlandske avgjørelser
Kapittel 20. Sakskostnader
§ 20-1. Virkeområde
§ 20-2. Sakskostnader til en part som har vunnet
om det var god grunn til å få saken prøvd fordi den var tvilsom eller først ble bevismessig avklart etter saksanlegget, om den vinnende part kan bebreides at det kom til sak eller har avslått et rimelig forlikstilbud, eller om saken er av velferdsmessig betydning og styrkeforholdet partene imellom tilsier slikt fritak.
§ 20-3. Sakskostnader til en part som har fått medhold av betydning
§ 20-4. Sakskostnader uavhengig av utfallet
når saken er reist uten fyllestgjørende grunn, og parten snarest godtar kravet, når saken heves på grunn av forhold utenfor partens kontroll, og det er klart at parten ellers hadde vunnet saken, eller i den utstrekning kostnadene skyldes motpartens forsømmelser.
§ 20-5. Utmåling av erstatning for sakskostnader
fram til det blir inngitt stevning eller tilsvar, eventuelt anke eller anketilsvar, fram til hovedforhandling eller muntlig sluttbehandling, eventuelt ankeforhandling, tar til, og fram til sakens avslutning for instansen.
§ 20-6. Saker med flere parter på samme side
§ 20-7. Kostnadsansvaret for partenes representanter
§ 20-8. Alminnelige regler for sakskostnadsavgjørelser
§ 20-9. Overprøving av sakskostnadsavgjørelser
§ 20-10. Prosessfullmektigens fortrinnsrett til tilkjente sakskostnader
§ 20-11. Sikkerhetsstillelse for sakskostnadsansvar
§ 20-12. Statens ansvar for partenes sakskostnader
ubetinget skal tillegges virkning etter § 29-21 annet ledd bokstav b eller etter bokstav d fordi parten ikke var lovlig innkalt, eller skyldes at retten er vesentlig å bebreide.
Femte del – Bevis
Kapittel 21. Alminnelige regler om bevis
§ 21-1. Virkeområdet for bevisreglene
§ 21-2. Bevisvurderingen
§ 21-3. Rett og plikt til bevisføring
§ 21-4. Partenes sannhets- og opplysningsplikt
§ 21-5. Allmenn forklarings- og bevisplikt
§ 21-6. Bevistilbud
§ 21-7. Alminnelige begrensninger i retten til å føre bevis
ikke er klarlagt som bestemt i § 21-6 annet ledd, ikke er egnet til å styrke avgjørelsesgrunnlaget nevneverdig, eller retten finner det nødvendig å føre på annen måte.
§ 21-8. Begrensning ut fra proporsjonalitet
§ 21-9. Bevisføringen hvor saken behandles muntlig
§ 21-10. Fjernavhør
§ 21-11. Bevisopptak
det må antas at beviset vil bli sikrere enn om det skal føres for den dømmende rett, og det ikke vil påløpe uforholdsmessige merkostnader, det er en nærliggende risiko for at beviset ikke vil kunne føres for den dømmende rett, eller føring av beviset for den dømmende rett vil medføre kostnader eller ulemper som ikke står i et rimelig forhold til bevisets eller sakens betydning.
§ 21-12. Skriftlige forklaringer som bevis
§ 21-13. Bevisføringen i saker som behandles skriftlig
Kapittel 22. Bevisforbud og bevisfritak
§ 22-1. Bevisforbud om opplysninger av betydning for rikets sikkerhet eller forhold til fremmed stat
§ 22-2. Bevisforbud om drøftelser i regjeringskonferanser
§ 22-3. Bevisforbud om opplysninger undergitt lovbestemt taushetsplikt
§ 22-4. Bevisforbud om rettsforhandlinger og rettsavgjørelser
§ 22-5. Bevisforbud og bevisfritak for betroelser til særlige yrkesutøvere
§ 22-6. Bevisforbud om vandel og troverdighet
§ 22-7. Forbud mot bevis framskaffet på utilbørlig måte
§ 22-8. Bevisfritak for nærstående for opplysninger meddelt av parten
§ 22-9. Bevisfritak for belastende personopplysninger
vedkommende selv, slektning nevnt i § 22-8 første ledd og dennes ektefelle eller samboer, nåværende og tidligere ektefelle eller samboer og dennes slektninger i rett opp- og nedstigende linje samt søsken, eller person som er gift eller samboer med noen som er omfattet av bokstav c.
§ 22-10. Bevisfritak for drifts- eller forretningshemmeligheter
§ 22-11. Bevisfritak for massemedia – kildevern
andre som har fått kjennskap til forfatteren eller kilden gjennom sitt arbeid for vedkommende forlag, redaksjon, pressebyrå eller trykkeri, og medarbeidere i kringkasting eller annen medievirksomhet som i hovedtrekk har samme formål som aviser og kringkasting.
§ 22-12. Taushetsplikt og lukkede dører
Kapittel 23. Parters møte- og forklaringsplikt
§ 23-1. Parters møteplikt
§ 23-2. Partsavhør
Kapittel 24. Vitnebevis
§ 24-1. Vitneplikt
§ 24-2. Møteplikt for vitner som er berøvet friheten
§ 24-3. Møteplikt for vitner ved bevisforbud og bevisfritak
§ 24-4. Plikt til å forberede forklaringen og ta med bevis
§ 24-5. Vitner som uteblir eller møter beruset
§ 24-6. Enkeltvis avhør – retten til å følge forhandlingene
§ 24-7. Påbud om å forlate rettssalen under vitneforklaring
§ 24-8. Innledning til vitneavhør
§ 24-9. Gjennomføring av vitneavhør
§ 24-10. Barn som vitner
§ 24-11. Alvorlig sinnslidende og psykisk utviklingshemmede som vitner
Kapittel 25. Sakkyndigbevis
§ 25-1. Hva sakkyndigbevis er
§ 25-2. Vilkårene for å oppnevne sakkyndig
§ 25-3. Antall sakkyndige. Valget av sakkyndig. Sakkyndige utvalg
§ 25-4. Mandat. Instrukser
§ 25-5. Sakkyndigerklæringen. Muntlig forklaring
§ 25-6. Sakkyndige vitner
Kapittel 26. Realbevis
§ 26-1. Realbevis
§ 26-2. Føring av dokumentbevis
§ 26-3. Føring av andre realbevis
§ 26-4. Personer som bevis
§ 26-5. Gjenstander som bevis
§ 26-6. Utformingen av begjæring om bevistilgang
§ 26-7. Tvist om bevistilgang
§ 26-8. Tvangsfullbyrdelse
Kapittel 27. Bevisopptak i rettssak
§ 27-1. Vilkår for bevisopptak
§ 27-2. Begjæring om bevisopptak. Rettens avgjørelse
§ 27-3. Gjennomføringen av bevisopptak
§ 27-4. Direkte avhør og fjernavhør
§ 27-5. Utføring av bevisundersøkelse
§ 27-6. Redegjørelse for undersøkelsen
§ 27-7. Bevisopptak utenfor domstolene
Kapittel 28. Bevissikring utenfor rettssak
§ 28-1. Bevissikring
§ 28-2. Vilkårene for bevissikring
§ 28-3. Begjæring om bevissikring. Rettens avgjørelse
§ 28-4. Gjennomføringen av bevissikring
§ 28-5. Kostnader ved bevissikring
Sjette del – Rettsmidler
Kapittel 29. Anke til lagmannsrett
§ 29-1. Lagmannsretten som ankeinstans
§ 29-2. Avgjørelser som kan ankes mv.
§ 29-3. Ankegrunnene
§ 29-4. De krav som kan behandles i ankesaken
krav som er knyttet til krav etter første ledd, og som ikke kan fremmes i egen sak, krav som har sammenheng med krav etter første ledd når endringen er knyttet til forhold som er inntruffet så sent, eller blitt kjent så sent, at kravet ikke kunne ha vært trukket inn i saken tidligere, krav som har sammenheng med krav etter første ledd når motparten ikke motsetter seg utvidelsen og retten ikke finner at vesentlige hensyn taler mot utvidelsen, krav ellers som har sammenheng med krav etter første ledd når retten finner at det nye kravet kan behandles forsvarlig i ankesaken, og tungtveiende hensyn tilsier at det bør tillates behandlet, nye krav som settes fram som motregningsinnsigelse når innsigelsen ikke kunne vært fremmet tidligere, eller motparten samtykker.
§ 29-5. Ankefrister
avgjørelser som pålegger eller nekter tilgang til bevis eller spørsmål om bevis, avgjørelser som gir pålegg om å avgi forsikring, og avgjørelser om å oppnevne eller ikke oppnevne sakkyndige.
§ 29-6. Frafall av rett til anke
§ 29-7. Avledet anke
§ 29-8. Partsstilling
§ 29-9. Anke uttas. Ankeerklæringen
ankedomstolen, navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger, den avgjørelse som ankes, om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare bestemte deler av den, det krav ankesaken gjelder, og en påstand som angir det resultat den ankende part krever, de feil som gjøres gjeldende ved den avgjørelse som ankes, den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil, de bevis som vil bli ført, grunnlaget for at retten kan behandle anken dersom det kan være tvil om dette, og den ankende parts syn på den videre behandling av anken.
§ 29-10. Foreløpig behandling av ankesaken ved den domstol som mottar anken
§ 29-11. Anketilsvaret
§ 29-12. Avvisning og opphevelse under saksforberedelsen
avvise en anke hvor det foreligger feil som må lede til avvisning, heve en sak eller en del av den fordi den ikke hører under domstolene eller er rettskraftig avgjort, og oppheve en avgjørelse som er anket hvor det foreligger feil som ubetinget skal tillegges virkning, jf. § 29-21 annet ledd.
§ 29-13. Krav til samtykke. Nektelse
§ 29-14. Videre saksforberedelse
§ 29-15. Behandlingsform og avgjørelsesgrunnlag ved anke over kjennelser og beslutninger
§ 29-16. Behandlingsform og avgjørelsesgrunnlag ved anke over dommer
§ 29-17. Meddommere
§ 29-18. Muntlig ankeforhandling
§ 29-19. Frafall av erklært anke
§ 29-20. Rettens prøving av anken
§ 29-21. Saksbehandlingsfeil
at tvingende vilkår for å fremme saken eller avgjøre kravet var tilsidesatt, at retten ikke var lovlig sammensatt, at det er mangler ved avgjørelsen som ikke kan rettes etter §§ 19-8 og 19-9, og som hindrer prøving av anken, eller at avgjørelse er avsagt mot en part som ikke har møtt og som ikke har vært lovlig innkalt eller som har hatt gyldig fravær.
§ 29-22. Særskilt behandling og avgjørelse av anke over saksbehandlingen
lagmannsretten er rett domstol ved overprøving av det krav ankesaken gjelder, tingretten har avgjort kravet i realiteten, og hensynet til partene ikke tilsier at kravet bør prøves på nytt der.
§ 29-23. Lagmannsrettens avgjørelser av ankesaken
§ 29-24. Videre behandling etter opphevelse
Kapittel 30. Anke til Høyesterett
§ 30-1. Høyesterett som ankeinstans
§ 30-2. Direkte anke til Høyesterett
§ 30-3. Tilsvarende anvendelse av reglene for anker til lagmannsrett
§ 30-4. Samtykke til fremme av anke over dommer
§ 30-5. Nektelse av anke over kjennelser og beslutninger
§ 30-6. Særlige begrensninger i retten til videre anke over kjennelser
den avviser en sak fra tingretten fordi saken ikke hører under domstolene, eller fordi den er rettskraftig avgjort, anken gjelder saksbehandlingen ved lagmannsretten, anken gjelder den generelle rettslige forståelse av en skreven rettsregel, eller anken gjelder en avgjørelse om tilgang til bevis etter § 22-11.
§ 30-7. Nye krav, utvidet påstand, nytt faktisk grunnlag og nye bevis
§ 30-8. Videre saksforberedelse
§ 30-9. Behandlingsform og avgjørelsesgrunnlag ved anke over kjennelser og beslutninger
§ 30-10. Behandlingsform og avgjørelsesgrunnlag ved anke over dommer
§ 30-11. Muntlig ankeforhandling
§ 30-12. Behandlingen av saker som skal avgjøres av mer enn fem dommere
§ 30-13. Statens rett til å opptre i saker om Grunnloven eller internasjonale forpliktelser
§ 30-14. Opphevelse og fortsatt behandling ved lavere rett ved manglende avgjørelsesgrunnlag mv.
§ 30-15. Opphevelse også av avgjørelsen i tingretten
Kapittel 31. Gjenåpning
§ 31-1. Virkeområde. Gjenåpningsdomstol
§ 31-2. Avgjørelser som kan gjenåpnes
§ 31-3. Gjenåpning på grunn av feil ved rettergangen
hvis en dommer som etter loven ikke kunne gjøre tjeneste, har deltatt i behandlingen av saken, hvis en dommer, noen som har utført arbeid eller oppdrag for domstolen, motparten eller noen som har handlet i saken for motparten, med skjellig grunn kan mistenkes for en straffbar handling i forbindelse med behandling av saken, hvis et vitne med skjellig grunn mistenkes for falsk forklaring, hvis det i klagesak mot Norge i samme saksforhold er fastslått at saksbehandlingen har krenket en konvensjon som etter menneskerettsloven gjelder som norsk lov, eller når parten ikke møtte ved behandlingen av saken fordi parten ikke var lovlig innkalt eller hadde gyldig fravær.
§ 31-4. Gjenåpning på grunn av feil ved avgjørelsen
hvis opplysninger om faktiske forhold som var ukjent da saken ble avgjort, tilsier at avgjørelsen høyst sannsynlig ville blitt en annen, eller hvis en bindende avgjørelse av en internasjonal domstol eller en uttalelse fra FNs menneskerettskomité i samme saksforhold tilsier at avgjørelsen var basert på uriktig anvendelse av folkeretten.
§ 31-5. Alminnelige begrensninger i retten til gjenåpning
§ 31-6. Fristene for gjenåpning
§ 31-7. Begjæringen om gjenåpning
domstolen, navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger, den avgjørelse som kreves gjenåpnet, om begjæringen gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den, grunnlaget for gjenåpning etter §§ 31-3 og 31-4, en faktisk og rettslig begrunnelse for at grunnlaget gir rett til gjenåpning, de bevis som vil bli ført for retten til gjenåpning, det krav som vil bli gjort gjeldende i gjenåpningssaken, og en påstand som angir det resultat saksøkeren krever for begjæringen og for gjenåpningssaken, de bevis som vil bli ført i gjenåpningssaken, grunnlaget for at retten kan behandle begjæringen dersom det kan være tvil om dette, og saksøkerens syn på den videre behandling av saken.
§ 31-8. Rettens behandling av begjæringen
§ 31-9. Forenklet avgjørelse av begjæringen
Sjuende del – Midlertidig sikring
Kapittel 32. Alminnelige bestemmelser
§ 32-1. Innledning
§ 32-2. Forholdet til lovens alminnelige regler m.m.
§ 32-3. Norske og utenlandske skip og utenlandske statlige luftfartøyer
§ 32-4. Kompetent domstol
§ 32-5. Begjæringen
§ 32-6. Foreløpig prøving
§ 32-7. Rettens forhandlinger
§ 32-8. Etterfølgende muntlig forhandling
§ 32-9. Samtidig pådømmelse av hovedkravet
forsvarlig kan avgjøres samtidig med begjæringen om midlertidig sikring, ikke vil forsinke avgjørelsen av den midlertidige sikringen og det ikke nødvendiggjør annen saksforberedelse.
§ 32-10. Kostnadsansvaret ved midlertidig sikring
§ 32-11. Erstatning ved midlertidig sikring
§ 32-12. Sikkerhetsstillelse
§ 32-13. Bortfall av stilt sikkerhet
Kapittel 33. Arrest
§ 33-1. Innledning
§ 33-2. Sikringsgrunn for arrest i formuesgoder
§ 33-3. Sannsynliggjøring av krav og sikringsgrunn
§ 33-4. Avgjørelsen om arrest
§ 33-5. Gjennomføring av arrest
§ 33-6. Valget av formuesgode
§ 33-7. Virkningen av arresten, rettsvern m.m.
§ 33-8. Særregler om arrest i luftfartøy
§ 33-9. Opphevelse av arrest m.m.
§ 33-10. Bortfall av arrest og forlengelse av frister
når det blir tatt utlegg for saksøkerens krav i det arresterte formuesgode, når saksøkeren er gitt en frist for å stille sikkerhet eller for å reise søksmål om eller begjære tvangsfullbyrdelse av kravet, og fristen oversittes, når det ikke er satt frist for søksmål eller begjæring om tvangsfullbyrdelse, og søksmål ikke er reist eller tvangsfullbyrdelse begjært ett år etter avsigelsen av arrestkjennelsen, når saksøkte oppfyller pengekravet, eller det faller bort på annen måte, eller saksøkte rettskraftig er frifunnet for kravet, når saksøkeren gir avkall på sin rett etter arresten, eller når saksøkeren har fått fullbyrdelsesdom for kravet og utlegg ikke blir begjært innen en måned etter at dommen ble rettskraftig.
§ 33-11. Sikringsgrunn for utreiseforbud
§ 33-12. Rettens avgjørelse, etterfølgende muntlig forhandling
§ 33-13. Forretning for gjennomføring av utreiseforbud
§ 33-14. Bortfall av utreiseforbud
Kapittel 34. Midlertidig forføyning
§ 34-1. Sikringsgrunn
når saksøktes adferd gjør det nødvendig med en midlertidig sikring av kravet fordi forfølgningen eller gjennomføringen av kravet ellers vil bli vesentlig vanskeliggjort, eller når det finnes nødvendig for å få en midlertidig ordning i et omtvistet rettsforhold for å avverge en vesentlig skade eller ulempe, eller for å hindre voldsomheter som saksøktes adferd gir grunn til å frykte for.
§ 34-2. Sannsynliggjøring av krav og sikringsgrunn
§ 34-3. Avgjørelse om midlertidig forføyning
§ 34-4. Gjennomføring av midlertidig forføyning
§ 34-5. Opphevelse av midlertidig forføyning m.m.
§ 34-6. Bortfall av midlertidig forføyning og forlengelse av frister
når en fastsatt tid for forføyningen er løpt ut, når saksøkeren er gitt en frist for å stille sikkerhet eller for å reise søksmål om kravet, og fristen oversittes, når kravet er avgjort ved rettskraftig dom, når saksøkte oppfyller kravet, eller det faller bort på annen måte, eller når saksøkeren gir avkall på sin rett etter forføyningen.
§ 34-7. Særregler om midlertidige forføyninger til sikring av immaterialrettigheter
Åttende del – Særlige prosessformer
Kapittel 35. Gruppesøksmål
§ 35-1. Virkeområde. Definisjoner
§ 35-2. Vilkår for gruppesøksmål
flere rettssubjekter har krav eller forpliktelser på samme eller vesentlig likt faktisk og rettslig grunnlag, kravene ellers kan behandles av retten med samme sammensetning og hovedsakelig etter de samme saksbehandlingsregler, gruppeprosess er den beste behandlingsmåten, og det er grunnlag for å utpeke grupperepresentant etter § 35-9.
§ 35-3. Saken reises
enhver som fyller vilkårene for å være gruppemedlem hvis søksmålet fremmes, eller foreninger og stiftelser, samt offentlige organer med oppgave å fremme særskilte interesser, når søksmålet ligger innenfor deres formål og naturlige virkeområde etter § 1-4.
§ 35-4. Godkjenning av gruppesøksmål
beskrive rammen for krav som kan omfattes av gruppesøksmålet, avgjøre om gruppesøksmålet skal fremmes etter § 35-6 eller § 35-7, i gruppesøksmål etter § 35-6 fastsette en frist for registrering i grupperegisteret, fastsette et eventuelt maksimalt ansvar og eventuell forskuddsbetaling etter § 35-6 tredje ledd, og utpeke grupperepresentant.
§ 35-5. Varsel om godkjent gruppesøksmål
§ 35-6. Gruppesøksmål som krever registrering av gruppemedlemmer
§ 35-7. Gruppesøksmål som ikke krever registrering av gruppemedlemmer
enkeltvis gjelder så små verdier eller interesser at et betydelig flertall av dem ikke kan forventes fremmet ved individuelle søksmål, og ikke antas å reise spørsmål som krever individuell behandling.
§ 35-8. Uttreden som gruppemedlem
§ 35-9. Ivaretaking av rettigheter og plikter i gruppesøksmålet. Representasjon
§ 35-10. Tvistepunkter som kun gjelder én eller få gruppemedlemmer. Undergrupper
§ 35-11. Avgjørelse av gruppesøksmålet. Forlik
§ 35-12. Sakskostnader
§ 35-13. Godtgjøring
§ 35-14. Gruppemedlemmers økonomiske ansvar mv.
§ 35-15. Gruppe på saksøktesiden
Kapittel 36. Saker om administrative tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren
§ 36-1. Virkeområde
§ 36-2. Hvordan og hvor søksmål reises. Virkningene av søksmål
§ 36-3. Partsforhold og prosessdyktighet
§ 36-4. Tingrettens sammensetning. Fagkyndige utvalg
§ 36-5. Rettens behandling og prøving
§ 36-6. Partsrettigheter mv. for den private part
§ 36-7. Offentlighet og dokumentinnsyn
§ 36-8. Kostnadene ved saken
§ 36-9. Foregrepet virkning mv.
§ 36-10. Anke
anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, det er grunn til å behandle saken på ny fordi det er framkommet nye opplysninger, det er vesentlige svakheter ved tingrettens avgjørelse eller saksbehandling, eller dommer går ut på tvang som ikke er vedtatt av fylkesnemnda.
Niende del – Ikraftsetting og endringer i andre lover
Kapittel 37. Ikraftsetting og endringer i andre lover
§ 37-1. Ikraftsetting
§ 37-2. Overgangsregler
§ 37-3. Endringer i andre lover
Høyesterett lagmannsrettene tingrettene
avgjørelsen er opphevet eller forandret, avgjørelsen er bortfalt med den virkning at rettidig anke mot den ikke kunne tas under behandling eller avgjøres, eller tjenestemannen ved dom er kjent skyldig i straffbart forhold ved avgjørelsen.
når fornærmede fremmer krav til pådømmelse i straffesak etter straffeprosessloven § 428.
Ved stevning i gruppesøksmål avbrytes foreldelsen for de krav som faller innenfor rammen av søksmålet. Godkjennes ikke gruppesøksmålet, får avbrytelsen bare virkning for krav hvor det innen én måned etter at avvisningskjennelsen er endelig, er tatt nytt skritt til avbrytelse av foreldelsesfristen. Ved godkjenning av gruppesøksmål avbrytes foreldelsen for krav som omfattes av godkjenningen, om avbrytelse ikke allerede har skjedd etter første ledd. I gruppesøksmål etter tvisteloven § 35-6 blir avbrytelsen bare virksom dersom fordringshaveren registreres som gruppemedlem. For den som trer ut som gruppemedlem, fortsetter foreldelsesfristen å løpe fra det tidspunkt retten mottar melding om uttreden.
om separasjon og skilsmisse som reises for fylkesmannen, eller om et ekteskap består eller ikke består, om oppløsning av ekteskap og om separasjon som reises for domstolene (ekteskapssak).
når saksøkte har bopel i riket, eller når saksøkeren har bopel i riket og enten har bodd her de siste to år eller tidligere har hatt bopel her, eller når saksøkeren er norsk statsborger og det godtgjøres at hun eller han på grunn av sitt statsborgerskap ikke vil kunne reise sak i det land hvor vedkommende har bopel, eller når begge ektefeller er norske statsborgere og saksøkte ikke motsetter seg at saken reises for norsk domstol, eller når det blir søkt om skilsmisse på grunnlag av separasjon som er meddelt her i riket, i løpet av de fem foregående år.
spørsmål om bidrag, spørsmål etter barneloven om felles barn, spørsmål etter ekteskapslovens øvrige bestemmelser med mindre det er begjært offentlig skifte, og krav som er en følge av søksmålet.
dom eller kjennelse av en norsk domstol, og andre avgjørelser av en norsk domstol som har virkning som dom eller kjennelse eller som avgjør krav om erstatning for sakskostnader.
Teksten slik den opprinnelig ble kunngjort i Norsk Lovtidend — ikke gjeldende versjon. Kilde: Lovdata (NLOD 2.0).