← Lover

Norsk Lovtidend · Opprinnelig kunngjøring Som kunngjort

Lov om endringar i domstolloven mv. (sidegjeremål for dommarar m.m.)

Kunngjort 15.01.2010 · LTI/lov/2010-01-15-2 · Justis- og politidepartementet

Lov om endringar i domstolloven mv. (sidegjeremål for dommarar m.m.)

Endringar i følgjande lover:
  • Lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven).
  • Lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp.
  • Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven).
  • Lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven).
  • Lov 19. september 2008 nr. 77 om pågripelse og overlevering mellom de nordiske stater på grunn av straffbare forhold (lov om nordisk arrestordre).

I

I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene blir det gjort følgjande endringar:
§ 54 skal lyde:
Høyesterettsdommere, førstelagmenn og lagmenn må ha fylt 30 år og ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap.
Lagdommere og tingrettsdommere må ha fylt 25 år og ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap.
Dommerfuldmægtiger maa ha fyldt 21 aar og ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap.
§ 121 c første ledd skal lyde:
En dommer i Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene, jordskifteoverrettene og jordskifterettene må søke om godkjenning for sidegjøremål
  • som kan medføre at dommeren mer enn leilighetsvis kan bli inhabil
  • som kan medføre at arbeidet i dommerstillingen hemmes eller sinkes
  • i kollegiale forvaltningsorganer hvor det er sannsynlig at avgjørelsen kan bli brakt inn for domstolene til overprøving
  • i privat eller offentlig næringsvirksomhet
  • om gransking
  • i private tvisteløsningsnemnder og
  • som medlem i voldgiftsrett
§ 121 d skal lyde:
Godkjenning av dommeres sidegjøremål gis av domstoladministrasjonen. Domstoladministrasjonen kan delegere til domstollederen å treffe vedtak i saker om godkjenning. For dommere i Høyesterett godkjennes sidegjøremål av justitiarius.
For saker om godkjenning gjelder forvaltningslovens regler om enkeltvedtak, likevel slik at vedtak av domstoladministrasjonen og vedtak av justitiarius i Høyesterett ikke kan påklages.
§ 218 andre ledd nr. 1 skal lyde:
  • Den som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, men ikke har advokatbevilling, kan yte rettshjelp.
§ 219 tredje ledd skal lyde:
Advokatbevillingsnemnden kan nedlegge forbud mot at en person som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, yter rettshjelp etter § 218 annet ledd nr. 1, og kan tilbakekalle tillatelser gitt i medhold av § 218 annet ledd nr. 3 og 4, dersom vedkommende har gjort eller gjør seg skyldig i forhold som gjør vedkommende uskikket eller uverdig til å yte rettshjelp eller vedkommende overtrer bestemmelser gitt i medhold av første eller annet ledd eller vilkår eller begrensninger som nevnt i første ledd fjerde punktum.
§ 220 andre ledd nr. 1 og 2 skal lyde:
  • at vedkommende har bestått juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, og
  • at vedkommende i til sammen minst to år etter embetseksamen eller mastergrad har vært i virksomhet
    • som autorisert fullmektig hos en advokat som selv utøver advokatvirksomhet,
    • som dommer eller dommerfullmektig,
    • i en stilling ved påtalemyndigheten der behandling av rettssaker inngår som en vesentlig del, eller
    • som universitetslærer i rettsvitenskap.
§ 223 andre ledd andre punktum skal lyde:
Fullmektigen må ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, og det må godtgjøres ved politiattest at vedkommende har ført en hederlig vandel.
§ 241 første ledd skal lyde:
Når denne eller annen lov krever juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap for utnevning til embete eller tilsetting i stilling, kan vedkommende styresmakt i særlige tilfelle godta tilsvarende juridisk eksamen i utlandet, såfremt det godtgjøres at vedkommende har tilstrekkelige kunnskaper i norsk rett. Avgjørelsen tas etter en samlet vurdering av den avlagte eksamen og vedkommendes virksomhet, særlig her i landet, eventuelt supplert med en prøve.

II

I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp blir det gjort følgjande endringar:
§ 11 andre ledd nr. 5 skal lyde:
  • for arbeidstaker i sak etter arbeidsmiljøloven om et arbeidsforhold består eller om erstatning i forbindelse med opphør av et arbeidsforhold.
§ 27 andre ledd skal lyde:
For anke etter første ledd gjelder reglene i tvisteloven og domstolloven dersom ikke annet følger av paragrafen her.

III

I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker blir det gjort følgjande endringar:
§ 55 første ledd nr. 3 skal lyde:
  • politimestrene, visepolitimestrene, sjefen og den assisterende sjefen for Politiets Sikkerhetstjeneste, sjefen og den assisterende sjefen for Nye Kripos, politiinspektørene, politiadvokatene, og politifullmektigene for så vidt de har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap og gjør tjeneste i embete eller stilling som er tillagt påtalemyndighet,
§ 55 andre ledd skal lyde:
Kongen kan bestemme at en politiembets- eller tjenestemann som nevnt i første ledd nr. 3 skal tilhøre påtalemyndigheten selv om han ikke har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap. Det samme gjelder for tjenestemenn ved Statens Innkrevingssentral.
§ 56 første ledd skal lyde:
Riksadvokaten er embetsmann. Han må ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap. I forhold til regelen i Grunnloven § 22 betraktes han som overøvrighet. Domstolsloven § 235 gjelder tilsvarende.
§ 57 første ledd andre punktum skal lyde:
De må ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap.
§ 67 tredje ledd andre punktum skal lyde:
Etter generelle retningslinjer gitt av riksadvokaten kan politimesteren med skriftlig samtykke fra førstestatsadvokaten beslutte at også andre tjenestemenn med juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap innen påtalemyndigheten i politiet skal ha slik myndighet.
§ 67 sjette ledd tredje punktum skal lyde:
Lederen eller en annen i organet med juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap som lederen gir fullmakt i henhold til generelle retningslinjer gitt av riksadvokaten, avgjør spørsmålet om tiltale når påtalespørsmålet ikke hører under Kongen i statsråd eller riksadvokaten.
§ 68 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Politimesteren kan, med skriftlig samtykke fra førstestatsadvokaten, bestemme at også andre tjenestemenn med juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap i ledende stillinger innen påtalemyndigheten i politiet skal ha samme ankekompetanse som politimesterens faste stedfortreder.
§ 76 andre ledd andre punktum skal lyde:
Når særlige grunner foreligger, kan riksadvokaten overdra til en polititjenestemann som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, men som ikke hører til påtalemyndigheten, å føre saker ved lagmannsrett eller ved tingrett.
§ 395 første ledd andre punktum skal lyde:
Kommisjonens leder, nestleder, ett annet fast medlem og to av varamedlemmene skal ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap.
§ 399 andre punktum skal lyde:
Fem medlemmer hvorav tre med juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap avgjør om begjæringen skal tas til følge.

IV

Lov 19. september 2008 nr. 77 om pågripelse og overlevering mellom de nordiske stater på grunn av straffbare forhold (nordisk arrestordre) § 24 nr. 3 opphevast kva gjeld endring i lov 13. juni 1975 nr. 39 om utlevering av lovbrytere m.v. (utleveringsloven) § 24 nytt fjerde ledd.

V

I lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) skal § 30 tredje ledd bokstav e lyde:
  • valuteringsdatoen, jf. § 27 annet ledd.

VI

  • Del I-III trer i kraft frå den tid Kongen bestemmer. Dei ulike føresegnene kan settast i kraft til ulik tid.
  • Del IV og V i lova trer i kraft straks.

Teksten slik den opprinnelig ble kunngjort i Norsk Lovtidend — ikke gjeldende versjon. Kilde: Lovdata (NLOD 2.0).