🔍
← Lover

Norsk Lovtidend · Opprinnelig kunngjøring Som kunngjort

Lov om endringer i utlendingsloven (gjennomføring av Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen i norsk rett)

Kunngjort 12.06.2026 · LTI/lov/2026-06-12-29 · Justis- og beredskapsdepartementet

Lov om endringer i utlendingsloven (gjennomføring av Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen i norsk rett)

Endringer i følgende lover:
  • Lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven).
  • Lov 21. juni 2024 nr. 47 om endringer i grenseloven og utlendingsloven mv. (interoperabilitet og visuminformasjonssystemet mv.).

I

I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her gjøres følgende endringer:
§ 32 første ledd bokstav b skal lyde:
  • kan kreves mottatt av et annet land i henhold til forordning (EU) 2024/1351 om asyl- og migrasjonshåndtering, jf. fjerde ledd,
  • § 32 fjerde ledd skal lyde:
    Forordning (EU) 2024/1351 om asyl- og migrasjonshåndtering del III, V og VII og forordning (EU) 2024/1359 om håndtering av krise- og force majeure-situasjoner innenfor asyl- og migrasjonsområdet artikkel 12 og 13, samt artikkel 1 til 6 i den utstrekning de gjelder for artikkel 12 og 13, gjelder som lov. Kongen kan i forskrift gi regler om definisjoner og gjennomføring av bestemmelsen.
    § 91 niende ledd skal lyde:
    Bestemmelsen gjelder ikke for utlendinger som overføres fra Norge til et annet land i henhold til forordning (EU) 2024/1351 om asyl- og migrasjonshåndtering, jf. § 32 fjerde ledd.
    § 93 tredje ledd første punktum skal lyde:
    Den som registrerer søknaden, tar bilde og fingeravtrykk av utlendingen, jf. § 100 første ledd bokstav b og § 101.
    § 98 annet ledd første punktum skal lyde:
    I den utstrekning Norge er forpliktet til det i henhold til avtale 18. mai 1999 mellom Rådet for Den europeiske union og Island og Norge om de sistnevnte statenes tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket (Schengen-avtalen), og avtale av 19. januar 2001 mellom Norge, Island og EU om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat (Dublin-avtalen), kan utlendingsmyndighetene uten hinder av taushetsplikt oversende opplysninger om enkeltpersoner til myndighetene i land som deltar i samarbeidet i henhold til avtalene, som ledd i eller til bruk ved behandlingen av saker om grensekontroll, visum, bortvisning, utvisning, beskyttelse etter reglene i kapittel 4, vern mot utsendelse etter kapittel 9, oppholdstillatelse eller til rettshåndhevelsesformål etter forordning (EU) 2024/1358 artikkel 1 nr. 1 bokstav e, jf. § 101 første ledd.
    § 101 skal lyde:
    § 101. Systemet Eurodac
    Forordning (EU) 2024/1358 (Eurodac-forordningen) gjelder som lov, med unntak av artikkel 8 til 11 og kapittel VII og VIII, og gjelder med de begrensninger som følger av Norges tilknytningsavtale til Dublin-samarbeidet.
    Kongen kan gi forskrift om behandling av opplysninger i Eurodac, herunder om behandlingsansvar, klageadgang og fremgangsmåte for klagebehandling.
    Bestemmelsen i § 100 sjette ledd om opptak av fingeravtrykk og ansiktsbilde med tvang gjelder tilsvarende.
    § 102 a første ledd bokstav f skal lyde:
  • lette anvendelsen av forordning (EU) 2024/1351 om asyl- og migrasjonshåndtering, jf. § 32 fjerde ledd, og
  • § 106 første ledd bokstav b og c skal lyde:
  • det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen vil unndra seg iverksettingen av et vedtak som pålegger en utreiseplikt, jf. § 90. Pågripelse og internering kan også skje under behandlingen av en sak som kan føre til vedtak som nevnt i første punktum,
  • det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen vil unndra seg overføringsprosedyre i henhold til forordning (EU) 2024/1351 om asyl- og migrasjonshåndtering, jf. § 32 fjerde ledd, eller det av hensyn til nasjonal sikkerhet eller offentlig orden er nødvendig for å sikre gjennomføringen av en slik prosedyre. Pågripelse og internering kan også skje i situasjoner som nevnt i første punktum under behandlingen av en sak som kan føre til vedtak som innebærer en slik overføringsprosedyre,
  • Gjeldende første ledd bokstav c til i blir bokstav d til ny j.
    § 106 tredje ledd skal lyde:
    Pågripelse og internering etter første ledd bokstav a kan bare besluttes når det treffes tiltak med sikte på å avklare identitet. Pågripelse og internering etter første ledd bokstav b, c, d og e kan bare besluttes når det treffes tiltak med sikte på utsendelse.
    § 106 b tredje ledd fjerde, femte og sjette punktum og fjerde ledd skal lyde:
    Pågripelse og internering etter § 106 første ledd bokstav h kan ikke overstige 7 dager. Pågripelse og internering etter § 106 første ledd bokstav i kan ikke overstige 72 timer. Pågripelse og internering etter § 106 første ledd bokstav j kan ikke overstige 24 timer.
    Når en utlending er internert etter § 106 første ledd bokstav c, gjelder særskilte frister for internering og gjennomføring av prosedyrene i henhold til forordning (EU) 2024/1351 om asyl- og migrasjonshåndtering artikkel 45, jf. § 32 fjerde ledd.
    § 106 c første ledd første punktum skal lyde:
    En mindreårig utlending kan bare pågripes hvis det er særlig påkrevd, og kan bare interneres i medhold av § 106 første ledd bokstav a i ekstraordinære situasjoner hvor tiltaket er helt nødvendig som en siste utvei for å sikre identitetskontroll, eller i medhold av § 106 første ledd bokstav b eller c dersom det er helt avgjørende som en siste utvei for å gjennomføre utsendelsen.

    II

    I lov 21. juni 2024 nr. 47 om endringer i grenseloven og utlendingsloven mv. (interoperabilitet og visuminformasjonssystemet mv.) gjøres følgende endring:
    I del III om endringer i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her oppheves endringen i § 101 første ledd første punktum.

    III

    • Endringene i del I gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
    • Endringen i del II trer i kraft straks.
    • Kongen kan gi overgangsregler.

    Teksten slik den opprinnelig ble kunngjort i Norsk Lovtidend — ikke gjeldende versjon. Kilde: Lovdata (NLOD 2.0).