Rettskilder · Forklart
Forstå rettssystemet
Hvordan en lov blir til, hvordan rettskildene henger sammen, og hvorfor en tema-side følger akkurat rekkefølgen Grunnlov → lov → forskrift → forarbeid → dom.
Tre statsmakter som holder hverandre i sjakk
Det norske rettssystemet hviler på maktfordeling — ingen makt skal stå alene:
Stortinget
Lovgivende makt. Vedtar lovene.
Regjeringen og forvaltningen
Utøvende makt. Setter lovene ut i livet og gir forskrifter.
Domstolene
Dømmende makt. Avgjør tvister og tolker loven.
Rettskildene i trinnhøyde
Når regler står mot hverandre, gjelder et hierarki. Høyere rang går foran lavere:
Tre tolkningsprinsipper løser motstrid:
Hvordan en lov blir til
- Behov. Et samfunnsproblem skal løses.
- Utredning. Et utvalg leverer en NOU (Norges offentlige utredninger), eller departementet utreder selv.
- Høring. Forslaget sendes til berørte instanser for innspill.
- Proposisjon. Regjeringen fremmer en lovproposisjon (Prop. L) for Stortinget.
- Komité. En fagkomité avgir innstilling (Innst. L).
- To behandlinger i Stortinget i plenum (Odelsting/Lagting-ordningen ble avviklet i 2009).
- Sanksjon. Kongen i statsråd sanksjonerer loven.
- Kunngjøring i Norsk Lovtidend.
- Ikrafttredelse — straks, eller fra et senere tidspunkt.
Å endre selve Grunnloven krever mer: et forslag fremsettes i én stortingsperiode og voteres i den neste, med to tredjedels flertall (§ 121). Regjeringen kan ikke stoppe en grunnlovsendring.
Forskrifter
Stortinget kan ikke regulere alt i detalj, så det delegerer til forvaltningen å gi forskrifter. En forskrift må alltid ha hjemmel i en lov. Dette følger av legalitetsprinsippet:
Forarbeidene
NOU-ene, proposisjonene og komitéinnstillingene kalles forarbeider. Når en lovtekst er uklar, ser jurister på forarbeidene for å forstå hva lovgiver mente. Det er en tung rettskilde i norsk juridisk metode — derfor har forarbeidene en egen plass på tema-sidene.
Domstolene og rettspraksis
De alminnelige domstolene har tre nivåer: tingretten (første instans), lagmannsretten (anke) og Høyesterett (siste instans, § 88). Høyesterett er en prejudikatdomstol: avgjørelsene veileder hvordan loven skal forstås i framtidige saker. Derfor er en dom en rettskilde — ikke bare en avgjørelse i én sak.
Domstolene har også en kontrollfunksjon overfor lovgiver. Etter § 89 har de «rett og plikt til å prøve om det strider mot Grunnloven å anvende en lovbestemmelse» — altså å sette en grunnlovsstridig lov til side.
De «myke» rettskildene
I tillegg kommer forvaltningspraksis, sedvane, reelle hensyn (rimelighet og formål) og juridisk teori. De veier mindre enn lov og høyesterettspraksis, men brukes når de harde kildene ikke gir svar.
Internasjonal rett og EØS
Norge er dualistisk — folkeretten gjelder ikke internt før den er gjennomført i norsk rett. To viktige unntak er gjennomført med forrang ved motstrid: EØS-avtalen (gjennom EØS-loven), som styrer mye av markeds- og energiretten, og Den europeiske menneskerettskonvensjonen med flere (gjennom menneskerettsloven).
Rettskildene på en tema-side
En tema-side hos Avdekk er ikke en tilfeldig liste. Den følger rettskildelæren steg for steg: Grunnlov → lov → forskrift → forarbeid → dom. Det er den veien en jurist faktisk navigerer et rettsområde — og det er det som gjør rettskildesamlingen til mer enn en database.
← Tilbake til Lover og rettskilder
Forenklet oversikt — ikke juridisk rådgivning. Grunnlovssitatene er hentet fra Lovdata (NLOD 2.0). For autoritative og fullstendige kilder, se lovdata.no.