Lov · Utenriksdepartementet · i kraft 2015-03-01
Oppgavene i oppgaveregisteret som bygger på denne loven, og hvem som har dem. Oppgavene loven er hovedgrunnlaget for, står først i hver gruppe.
Utenriksstasjonene kan besøke norske borgere som er arrestert eller fengslet i utlandet og hjelpe dem å skaffe juridisk bistand. De kan ikke blande seg inn i rettssaken eller betale forsvarer.
Utenriksstasjonene hjelper pårørende når en norsk borger dør i utlandet.
Utstedelse av diplomat-, spesial- og tjenestepass til personer i offisielt oppdrag.
Innkreving av gebyr for tjenester ved utenriksstasjonene etter forskrift fra departementet.
Diplomatisk representasjon, politisk dialog og interessevern overfor andre stater og internasjonale organisasjoner.
Råd og bistand til norske statsborgere i utlandet ved straffeforfølgning, ulykker, sykdom og dødsfall, også overfor utenlandske myndigheter.
UDs operative senter i Oslo er døgnåpent kontaktpunkt for nordmenn i nød i utlandet. Ved større kriser som kan ramme mange nordmenn, har utenrikstjenesten egne rutiner for krisehåndtering.
Representasjon i FN, NATO, OSSE, Europarådet, WTO og andre organisasjoner.
Bekreftelse av underskrifter, kopier og erklæringer for norske borgere eller saker med norsk tilknytning.
Departementet utnevner og kan avskjedige honorære konsuler; fagstasjoner fører overoppsyn med honorære stasjoner i distriktet.
Forvaltning av flytteplikt, hjemkalling og ansettelse av lokalt ansatte ved utenriksstasjonene.
Utenrikstjenesten gir norske statsborgere og virksomheter råd og hjelp i møte med utenlandske myndigheter.
Utsendte og honorære representanter må ha departementets samtykke for å ta imot offisielle verv fra annen stat eller organisasjon.
Bemyndigede utsendte kan foreta borgerlig vigsel i utlandet når norsk rett og vertslandet tillater det.
Opprinnelig kunngjortSom kunngjort 13.02.2015 →
Kunngjøringshistorikken dekker Norsk Lovtidend fra 2001 (Lovdata, NLOD 2.0).
Kilde: Lovdata (NLOD 2.0). Server-rendret med Rust/Leptos.