← Nyheter

Handlekurven: prisene opp 3,2 % på ett år — dette ble dyrere

30.06.2026 · Norge

Konsumprisene var +3,2 % høyere i desember 2025 enn ett år tidligere. Størst økning hadde «Matvarer og alkoholfrie drikkevarer» (+5,2 %); mest ned gikk «Klær og skotøy» (−1,2 %). Her er hva som faktisk ble dyrere i kurven din — og hva som ble billigere. Og målt mot lønna: i 2025 vokste kjøpekraften +1,4 %.

Statistisk sentralbyrås konsumprisindeks (KPI) for desember 2025 viser at prisene samlet var +3,2 % høyere enn for ett år siden.1 Fra måneden før endret de seg +0,1 %. Men snittet skjuler store forskjeller mellom varegruppene — noe stiger mye, noe faller.

Hva er KPI? Konsumprisindeksen måler hva et representativt utvalg varer og tjenester koster. «12-måneders endring» er prisveksten det siste året — det folk flest kjenner som «inflasjon». Tallene under er endringen for hver gruppe; et plusstall betyr dyrere, et minustall billigere.

Konkrete varer i kurven

Hovedgruppene over er snitt av mange varer. Her er noen hverdagsvarer hver for seg — slik prisen deres har endret seg det siste året:

VareSiste årSiste måned
Kaffe+23,1 %−5,2 %
Egg+7,6 %−0,1 %
Elektrisitet inkludert nettleie+6,0 %−0,1 %
Syrnet melk og andre melkedrikker+4,9 %−0,7 %
Kjøtt- og karbonadekaker+4,7 %−1,1 %
Ost og osteprodukter+4,0 %−2,4 %
Betalt husleie+3,4 %+0,2 %
Smør+2,2 %−11,1 %
Brød−0,3 %−3,0 %
Diesel−0,9 %+0,6 %
Bensin, 95 oktan, blyfri−5,4 %+0,4 %

Hele kurven — gruppe for gruppe

VaregruppeSiste årSiste måned
Matvarer og alkoholfrie drikkevarer+5,2 %−1,7 %
Hotell- og restauranttjenester+5,1 %+0,3 %
Bolig, lys og brensel+3,9 %+0,2 %
Post- og teletjenester+3,8 %+1,3 %
Alkoholholdige drikkevarer og tobakk+3,3 %−0,1 %
Kultur og fritid+3,1 %+0,0 %
Helsepleie+3,0 %+0,4 %
Transport+2,7 %+0,6 %
Utdanning+2,5 %+0,0 %
Andre varer og tjenester+1,6 %+0,2 %
Møbler, husholdningsartikler og vedlikehold av innbo+0,3 %+2,0 %
Klær og skotøy−1,2 %−0,3 %

Størst prisvekst det siste året hadde matvarer og alkoholfrie drikkevarer (+5,2 %), mens klær og skotøy falt mest (−1,2 %). Til sammenligning lå totalindeksen på +3,2 %.

Prisveksten over tid

-2 %0 %2 %4 %6 %20042007201020132016201920222025topp 7,5 %nå 3,2 %
Tolvmånedersvekst i konsumprisindeksen, månedlig. Kilde: SSB (tabell 03013).

Grafen viser tolvmånedersveksten helt tilbake til 2003. Toppen var +7,5 % i oktober 2022 — den høyeste på en generasjon — mens den i desember 2025 er nede på +3,2 %.

Men har lønna holdt tritt med prisene?

Prosentene over er endring fra år til år. Men hvor mye har hopet seg opp? Siden 2015 har prisene samlet steget 37,7 %, mens gjennomsnittlig månedslønn har steget 45,8 %.2 Avstanden mellom linjene er reallønnsveksten: kjøpekraften har økt +5,9 % fra 2015 til 2025.

0 %10 %20 %30 %40 %20162018202020222024Lønn +46 %Priser +38 %MånedslønnPriser (KPI)
Kumulativ vekst siden 2015 (0 % = 2015). Avstanden mellom linjene er reallønnsveksten. Lønn = gjennomsnittlig månedslønn. Kilde: SSB (KPI tabell 03014, lønn tabell 12852).

Hva «å holde tritt med prisene» er i kroner

Prosenter villeder. I kroner: en gjennomsnittslønn var 42 580 kr i måneden i 2015. For å kjøpe nøyaktig det samme i 2025 trengs 58 633 kr — prisene har lagt på 16 053 kr. Faktisk snittlønn er 62 070 kr, altså +3 437 kr mer enn prisene krever.2

kr/mnd
Snittlønn 201542 580 kr
Prisvekst (+37,7 %) har lagt på+16 053 kr
«Prisnøytral» lønn 2025 — holder akkurat tritt58 633 kr
Faktisk snittlønn 202562 070 kr
Reell gevinst+3 437 kr

Nederst forsvinner seieren i kroner

I prosent slo alle disse yrkene prisveksten. Men i kroner spiste prisene nesten hele lønnsøkningen — «prisene spiste» er lønna i basisåret ganget med prisveksten, altså kronene som trengs bare for å stå på stedet hvil:

YrkeLønna stegPrisene spisteReelt igjen/mnd/år
Helsefagarbeidere14 06013 768+292 kr+3 504 kr
Pleiemedarbeidere13 94013 105+835 kr+10 026 kr
Grunnskole- og førskole-/barnehagelærere16 19015 189+1 001 kr+12 008 kr
Butikkmedarbeidere12 30011 035+1 265 kr+15 183 kr
Kjøkkenassistenter11 70010 115+1 585 kr+19 021 kr
Renholdere, hjelpearbeidere mv.13 39011 427+1 963 kr+23 558 kr
Servitører og bartendere12 5809 749+2 831 kr+33 969 kr
4

Hvor mange tjener under det prisnøytrale nivået?

Den prisnøytrale lønna (58 633 kr) blir en terskel. Den ligger på persentil 56 i lønnsfordelingen for 2025:4 ~56 % (rundt 1,7 millioner jobber) tjener mindre, ~44 % (~1,4 mill) tjener mer.

PersentilMånedslønn
P4051 760 kr
P50 (median)55 800 kr
P6060 310 kr
P7066 020 kr

Viktig: at flertallet ligger under terskelen betyr ikke at de har tapt kjøpekraft. Terskelen er bygd på snittlønna, som ligger over medianen i en skjev fordeling. Lønna ved hver persentil har faktisk steget mer enn prisene siden 2015 — se neste avsnitt. Det betyr at 56 % av jobbene betaler mindre enn det snittlønna fra 2015 krever, ikke at like mange har blitt fattigere.

Året kjøpekraften forsvant

Tapet var ikke fordelt på inntekt, men på tid. Slik var reallønna år for år (lønnsvekst minus prisvekst):2 Det eneste året nesten alle tapte kjøpekraft var 2022 — da løp prisene fra lønna.

ÅrLønnPriserReelt
2020+2,2 %+1,3 %+0,9 pp
2021+4,2 %+3,5 %+0,7 pp
2022+4,6 %+5,8 %−1,2 pp
2023+6,0 %+5,5 %+0,5 pp
2024+5,3 %+3,1 %+2,2 pp
2025+4,5 %+3,1 %+1,4 pp

Hva livet faktisk koster — SIFO

Hvor mye trengs for et nøkternt, men akseptabelt liv? SIFOs referansebudsjett (2025) regner det ut — og dette er før husleie og strøm, som SIFO holder utenfor:3

HusholdningUten bilMed bil
Enslig (1 voksen)12 830 kr16 130 kr
Par (2 voksne)21 190 kr24 490 kr
Familie (2 voksne + 2 barn)37 930 kr

Tallene dekker mat, klær, hygiene, transport, møbler og fritid — ikke bolig, strøm, ferie eller helse. Og maten steg 30,0 % på fire år (SIFO), mens konsumprisene generelt steg 19,2 % og matvarer 25,4 % (SSB) i samme vindu — det de lavtlønte bruker mest på, steg raskest.

Enslig og par er Avdekks sammenstilling av SIFOs komponenttabeller (voksne 31–60, uten barn); familie er SIFOs eget eksempel (2 voksne + barn 5 og 11 år, med bil og barnehage).

Lønnstallene er gjennomsnittlig månedslønn (SSB). SSBs offisielle påløpte årslønnsvekst er litt høyere fordi den fanger lønnsglidning over hele året; reallønns-poenget er det samme.

  1. Statistisk sentralbyrå, konsumprisindeksen (tabell 03013) — ssb.no
  2. Statistisk sentralbyrå, lønn (tabell 12852) og KPI årsendring (tabell 03014) — ssb.no
  3. SIFOs referansebudsjett for forbruksutgifter 2025, Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet — oslomet.no
  4. Statistisk sentralbyrå, yrkesfordelt månedslønn (tabell 11418) og desil-/persentilfordelt månedslønn (tabell 12521) — ssb.no

Server-rendret fra PostgreSQL via Rust/Leptos.

Les også