Hvem er hvem på Stortinget og i regjeringen – og hvem stemmer egentlig?

Stortinget og regjeringen er fulle av titler, og det er lett å gå seg vill. Men bak alle vervene ligger en enkel logikk: noen er valgt av folket, noen er utnevnt av regjeringen, og noen er fast ansatte fagfolk. Hvilken «inngang» du har, avgjør også det viktigste spørsmålet av alle – om du får være med å stemme når en sak skal avgjøres.

La oss gå gjennom hele apparatet, rolle for rolle.

Del 1: Stortinget – den lovgivende makten

Stortinget vedtar lovene og bevilger pengene. Det består av 169 folkevalgte representanter, valgt direkte av folket hvert fjerde år. De 169 fordeler en rekke verv mellom seg:

Presidentskapet

Øverst sitter stortingspresidenten – det høyeste offentlige vervet i Norge etter Kongen.² Sammen med fem visepresidenter utgjør presidenten presidentskapet, som planlegger og styrer arbeidet i salen. De seks veksler om å lede forhandlingene.² Grunnloven bruker faktisk ordet «utnevner»: Stortinget utnevner en president, fem visepresidenter og to sekretærer (en sekretær og en visesekretær) – noe som i praksis skjer ved valg blant representantene når et nytt storting åpner. Sekretærene bistår blant annet under voteringene.¹

Her er en viktig presisering: at Grunnloven sier «utnevner», betyr ikke at disse vervene er som en ministerpost. Det avgjørende er ikke ordet, men hvem som velges – nemlig de 169 folkevalgte selv. President, visepresidenter og sekretærer er folkevalgte representanter først, og får lederrollen i tillegg. Derfor stemmer de som alle andre representanter. Det er nettopp dette som skiller dem fra statsrådene, som hentes utenfra og ikke stemmer.

Komiteene

Det meste av arbeidet skjer ikke i salen, men i de 12 faste fagkomiteene – for eksempel finanskomiteen, helse- og omsorgskomiteen og kontroll- og konstitusjonskomiteen.³ Hver komité gransker sakene på sitt felt før de kommer til avstemning, velger sin egen komitéleder og nestledere, og utpeker en saksordfører for hver sak – representanten med hovedansvar for å lede komiteens behandling.³ (På Avdekk kan du se hvilke saker hver representant har vært saksordfører for, rett på profilsiden deres.)

Partigruppene

Representantene fra samme parti danner en partigruppe, ledet av en parlamentarisk leder. Det er her mye av den daglige politiske samordningen skjer.

Stortingets administrasjon

Bak politikerne står et stort, partipolitisk nøytralt apparat. Stortingets administrasjon ledes av Stortingets direktør og er organisert i sju avdelinger og 34 seksjoner.⁴ Her jobber blant annet komitésekretærene – fast ansatte fagfolk som hjelper komiteene med utredning og saksbehandling. De er ansatte, ikke valgt, og deltar ikke i avstemninger.

Del 2: Regjeringen – den utøvende makten

Mens Stortinget lager lovene, er det regjeringen som styrer landet etter dem. Her er ingen valgt til vervet sitt – alle er utnevnt.

Statsministeren og statsrådene

Statsministeren leder regjeringen og setter sammen sitt eget lag av statsråder (ministre), som hver leder et departement. Alle utnevnes formelt av Kongen i statsråd.⁵ Det eneste kravet Grunnloven stiller, er at de er norske statsborgere med stemmerett – ikke at de er valgt til noe.⁵ En statsråd kan til og med hentes helt utenfra Stortinget; slik ble Jens Stoltenberg finansminister i 2025, uten å være valgt inn.¹¹

Statssekretærer og politiske rådgivere

Hver statsråd har med seg en politisk stab. Statssekretæren – innført i 1947 og i praksis en «visestatsråd» – utnevnes også av Kongen i statsråd og kan handle på statsrådens vegne, men er ikke medlem av regjeringen og møter ikke i statsråd.⁸ Politiske rådgivere engasjeres av Statsministerens kontor.⁹ Sammen med statsråden utgjør de den politiske ledelsen i departementet. Ingen av dem er valgt, og ingen av dem kan møte som representant på Stortinget.⁶

Departementsråden og embetsverket

Under den politiske ledelsen ligger embetsverket – de fast ansatte tjenestemennene. Øverst der sitter departementsråden, departementets høyeste faglige leder. I motsetning til statsråden er departementsråden partipolitisk nøytral og blir vanligvis sittende på tvers av regjeringsskifter.⁹ Det er dette skillet – politisk ledelse oppå, nøytralt fagapparat under – som gjør at staten fortsetter å fungere selv når regjeringen byttes ut.

Så – hvem stemmer egentlig?

Her er kjernen, og den er enklere enn titlene gir inntrykk av: bare de 169 folkevalgte stemmer i stortingssalen.

• Stortingspresident, visepresidenter, sekretærer og komitéledere er alle folkevalgte – så de stemmer som vanlig.
• Statsråder (og statsministeren) har rett til å møte og tale i Stortinget, men «uten å avgi stemme» – en regel fra 1884.⁷ Statssekretærer har ikke engang denne møteretten; de kan verken møte som representant (§ 62) eller stemme.
• Embetsverket er ikke i salen i det hele tatt.

Blir en folkevalgt utnevnt til statsråd, må han eller hun tre ut av setet, og en vararepresentant overtar både plassen og stemmen. Det er derfor en statsråd som tidligere var folkevalgt, dukker opp i Avdekks representantoversikt med svært lav stemmeaktivitet – det er vara som trykker på knappen.

Den store oversikten

* Var statsråden valgt til Stortinget, beholdes setet av en vararepresentant som stemmer i hans eller hennes sted.

Hvordan henger det sammen?

Hvis regjeringen verken er valgt eller stemmer, hvordan kan den styre på folkets vegne? Svaret er parlamentarisme: regjeringen må til enhver tid ha Stortingets tillit.¹⁰ Mister den et mistillitsforslag – et flertall som sier «vi har ikke lenger tillit» – må den gå av. Kjeden blir: velgerne velger Stortinget → Stortinget tolererer regjeringen → regjeringen utnevner og styrer. Slik henger den valgte og den utnevnte makten sammen.

Kort oppsummert

• Stortinget = lovgivende makt, 169 valgte. Alle vervene der (president, visepresidenter, sekretærer, komitéledere) fylles av folkevalgte – så de stemmer.
• Regjeringen = utøvende makt, alle utnevnt. De kan møte og tale i Stortinget, men ikke stemme.
• Embetsverket = fast ansatt, nøytralt, blir sittende på tvers av regjeringer.
• Bindeleddet er parlamentarismen: regjeringen må ha Stortingets tillit.

1. Grunnloven § 73 – «Stortinget utnevner ein president, fem visepresidentar og to sekretærar» (i praksis ved valg blant representantene) – lovdata.no
2. Stortingets presidentskap – ansvar og oppgaver (presidenten er nr. 2 etter Kongen; de seks veksler om å lede forhandlingene) – stortinget.no
3. Stortingets fagkomiteer (12 faste komiteer, leder og saksordfører) – stortinget.no
4. Stortingets administrasjon – direktør, sju avdelinger og 34 seksjoner – stortinget.no
5. Grunnloven § 12 – utnevnelse av statsrådet (Kongen velger et råd av stemmeberettigede norske borgere) – lovdata.no
6. Grunnloven § 62 – statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere kan ikke møte som representanter på Stortinget – lovdata.no
7. Grunnloven § 74 – statsrådenes rett til å møte og delta i forhandlingene «uten å avgi stemme» (fra 1884) – lovdata.no
8. Statssekretær – Store norske leksikon (innført 1947; i praksis visestatsråd) – snl.no
9. Om forholdet mellom politisk ledelse og embetsverk – regjeringen.no
10. Grunnloven og parlamentarismen (regjeringen må ha Stortingets tillit; mistillit) – lovdata.no
11. Jens Stoltenberg – finansminister fra 2025 – snl.no