Refsen: staten mangler grunner til å spare, slår Riksrevisjonen fast — kritikken oversatt

Riksrevisjonen er Stortingets vaktbikkje: de kontrollerer at staten bruker pengene slik folkevalgte har bestemt, og at forvaltningen gjør jobben sin. I rapporten «Myndighetenes arbeid med å sikre effektiv ressursbruk i offentlig sektor» (Dokument 3:15 (2025–2026), lagt fram 10. juni 2026) har de undersøkt om staten bruker skattebetalernes penger effektivt — og om systemet i det hele tatt belønner dem som vil kutte og spare.¹

Konklusjonen er at forholdene er «ikke tilfredsstillende» — Riksrevisjonens egen merkelapp på kritikken (se forklaring nederst). Her er de viktigste funnene, med Riksrevisjonens egne ord — og hva de betyr i praksis:

Funn 1

«Nesten to tredjedeler av statlige virksomheter oppgir at de i liten grad har insentiver til å fremme innsparings- og kuttforslag i budsjettprosessen»
— Riksrevisjonen, Dokument 3:15 (2025–2026)

Oversatt: Sagt enklere: de aller fleste statlige etatene opplever at de ikke har noe å tjene på å være sparsommelige. Foreslår de å kutte, risikerer de bare å få mindre penger neste år — så hvorfor gjøre det?

Funn 2

«Halvparten av virksomhetene oppgir at det ikke er lagt godt til rette for å benchmarke seg mot andre virksomheter»
— Riksrevisjonen, Dokument 3:15 (2025–2026)

Oversatt: «Benchmarking» betyr å sammenligne seg med andre for å se hvem som gjør jobben billigst og best. Halvparten av etatene sier de ikke har mulighet til det — så ingen vet egentlig hvem som sløser og hvem som er effektive.

Funn 3

«En tredjedel av virksomhetene har latt være å gjennomføre effektiviseringstiltak fordi de manglet kortsiktig økonomisk handlingsrom»
— Riksrevisjonen, Dokument 3:15 (2025–2026)

Oversatt: Mange tiltak som ville spart penger på sikt, blir lagt i skuffen fordi etaten ikke har råd til å betale for dem her og nå. Man sparer seg altså til fant.

Hva mener Riksrevisjonen bør gjøres?

Riksrevisjonen anbefaler blant annet at Finansdepartementet legger bedre til rette for tidlige prioriteringer i budsjettarbeidet, og at staten styrker samordningen på tvers av sektorer, slik at det faktisk lønner seg å bruke fellesskapets penger effektivt.

Og hva skjer nå?

Rapporten er overlevert Stortinget, der kontroll- og konstitusjonskomiteen behandler den. Det er her oppfølgingen avgjøres: komiteen kan kalle statsråden inn til høring og be om at forholdene rettes opp. Refsen følger med på hva som faktisk skjer videre.

Hva er Riksrevisjonen — og hvor alvorlig er «ikke tilfredsstillende»? Riksrevisjonen reviderer staten på vegne av Stortinget og er uavhengig av regjeringen. Når de kritiserer, graderer de alvoret i en fast skala, fra mildest til sterkest: «ikke tilfredsstillende» → «kritikkverdig» → «alvorlig» → «svært alvorlig». «ikke tilfredsstillende» er det mildeste nivået — en tydelig, men ikke den aller hardeste, refsen. Kritikken er rettet mot systemet og departementene, ikke mot enkeltpersoner.

1. Riksrevisjonen, «Myndighetenes arbeid med å sikre effektiv ressursbruk i offentlig sektor» (Dokument 3:15 (2025–2026)) — riksrevisjonen.no