Innen 2027 skal hele staten vise hva tingene koster, ikke bare hva som er betalt

Når staten kjøper forsvarsmateriell, står hele summen i regnskapet det året regningen betales. Men materiellet skal brukes i mange år. Det er eksempelet Riksrevisjonen selv bruker for å forklare hvorfor staten nå legger om regnskapet sitt.⁴

Hva endres

Mange statlige virksomheter fører i dag regnskap etter kontantprinsippet: en utgift føres når pengene betales, en inntekt når pengene kommer inn. De statlige regnskapsstandardene (SRS) bygger i stedet på periodisering, slik bedrifter gjør. Det betyr at en kostnad føres når den oppstår, og at en investering fordeles over de årene den brukes (avskrives). Regnskapet viser også hva virksomheten eier og skylder.³⁴ Det finnes elleve slike standarder, og det er Finansdepartementet som fastsetter dem.¹

Kontantregnskapet forsvinner ikke. Virksomhetene skal fortsatt rapportere til statsregnskapet etter kontantprinsippet, fordelt på kapittel og post slik Stortinget vedtar budsjettet. SRS-regnskapet kommer i tillegg.¹³

Frivillig i over ti år

SRS ble anbefalt for statlige virksomheter fra 2010, men var frivillig. Fra 2016 ble standardene påbudt for de nettobudsjetterte virksomhetene, som får bevilget ett nettobeløp i statsbudsjettet i stedet for egne poster for utgifter og inntekter.I 2021 brukte om lag 35 prosent av de statlige virksomhetene SRS.³

Finansdepartementet skrev da at det var vanskelig å få fram like nøkkeltall når hver virksomhet kunne velge metode, og at staten særlig manglet en samlet oversikt over hva den eier.³ Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) anbefalte i 2019 å gjøre SRS obligatorisk. Begrunnelsen var at et slikt regnskap «gir best grunnlag for å vurdere om ressursbruken er effektiv».¹

Finansdepartementet fastsatte endringen i økonomiregelverket 31. august 2021,² og Stortinget sluttet seg til den i budsjettvedtaket 2. desember 2021.⁴ Virksomhetene fikk fem år på seg fra 1. januar 2022.¹

Slik går innføringen

Ved utgangen av 2023 la 84 av 235 statlige virksomhetsregnskap fram regnskapet etter SRS, ifølge Riksrevisjonen.⁴

DFØ fører virksomhetene over i puljer. 59 virksomheter byttet i de tre første puljene, med oppstart i 2023, 2024 og 2025. Fra 1. januar 2026 tok 31 til i bruk SRS. Den siste puljen har 29 virksomheter, som skal bytte fra regnskapsåret 2027. Hver virksomhet begynner forberedelsene ti måneder før overgangen.¹

DFØs puljer og Riksrevisjonens telling måler ikke det samme, så tallene kan ikke legges sammen.

Riksrevisjonen: tallene må brukes

Overgangen krever at hver virksomhet setter opp en åpningsbalanse, altså en første oversikt over hva den eier og skylder, og bygger opp nye rutiner og kontroller.⁴

Riksrevisjonen, som reviderer alle statlige virksomheter, har fulgt dem som har gått over. Den skriver at de fleste som har tatt i bruk SRS, fortsatt styrer etter kontantprinsippet. Hvis alle rapporterer etter SRS uten at departementene og virksomhetene bruker tallene til bedre styring, er det ifølge Riksrevisjonen en risiko for at staten «bruker mye ressurser på en reform som ikke gir ønskede gevinster». Samtidig mener den at det er et stort potensial for bedre styring med det nye regnskapet.⁴

Hva det betyr for innbyggerne

Når alle bruker samme standarder, skal det bli lettere å sammenligne regnskapene på tvers av staten, ifølge DFØ.¹ Avdekk viser allerede utgiftene og inntektene til hver statlig virksomhet slik de står i statsregnskapet, på avdekk.no/statsregnskap.

1. DFØ, «Innføring av obligatorisk SRS» (oppdatert 1. juli 2026): dfo.no
2. DFØ, «Regelverksendringer fastsatt august 2021: statlige regnskapsstandarder gjøres obligatoriske»: dfo.no
3. Prop. 1 S (2021–2022) Gul bok, punkt 8.5 «Innføring av felles regnskapsstandarder i statlige virksomheter», s. 94–95: regjeringen.no
4. Riksrevisjonen, Dokument 1 (2024–2025), s. 41 og 46–47: stortinget.no