Alf Erik Andersen

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 14.08.2026

Jeg er ikke enig i premisset for representantens spørsmål. Som jeg tidligere har redegjort for i mitt svar fra 18. juni 2026 på skriftlig spørsmål nr. 3106, kan jeg ikke se at regelverket innebærer en usaklig forskjellsbehandling av fagforeninger eller er i strid med organisasjonsfriheten. Arbeidstakere i Norge står fritt til å organisere seg i den fagforeningen de ønsker.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 25.06.2026

Folketrygdens finansiering av medisinsk forbruksmateriell ved iktyose ble overført fra bidragsordningen til blåreseptordningen med virkning fra 1. januar 2026. Omleggingen ble gjort for å tydeliggjøre at prioriteringskriteriene også gjelder på dette området, i tråd med prioriteringsmeldingene fra 2021 og 2025, jf. Meld. St. 38 (2020–2021) og Meld. St. 21 (2024–2025). Endringen innebærer en vesentlig forenkling for brukerne, som ikke lenger behøver å legge ut for kjøp, ta vare på kvitteringer og sende refusjonskrav til Helfo. Den gir også reduserte utgifter, ettersom produktene nå dekkes gjennom blåreseptordningen og inngår i opptjeningen til frikort for helsetjenester.

Helsedirektoratet har vært i dialog med det kliniske fagmiljøet ved Seksjon for hudsykdommer ved Oslo universitetssykehus og har kommet frem til at enkelte brukere med de mest alvorlige formene for iktyose har behov for behandling med spesifikke apotekfremstilte (magistrelle) kremer. Det arbeides derfor med å få slike produkter oppført på Helfos produkt- og prisliste for medisinsk forbruksmateriell ved iktyose. I mellomtiden er det åpnet for dekning av nærmere angitte magistrelle produkter i henhold til rundskriv til folketrygdloven § 5-14 – medisinsk forbruksmateriell.

Når det gjelder AD-vitaminkrem spesifikt, er denne etter faglig vurdering ikke ansett som nødvendig i behandlingen av iktyose. Det finnes heller ingen vitenskapelig dokumentasjon som understøtter et slikt behov. Helsedirektoratet og Helfo har tett dialog med det kliniske fagmiljøet, og produkt- og prislisten vil bli oppdatert fortløpende i tråd med faglige vurderinger av hvilke produkter som er nødvendige for å sikre god og likeverdig behandling av pasienter med iktyose.

Samlet sett mener jeg at overføringen fra bidragsordningen til blåreseptordningen er et viktig tiltak for å forenkle ordningen og skjerme brukerne mot betydelige utgifter.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 24.06.2026

En utvidelse av tilbudet om kontinuerlig glukosemåling (CGM) og flash glukosemåling til pasienter med insulinbehandlet diabetes type 2 vil kunne ha betydelige budsjettmessige, organisatoriske og personellmessige konsekvenser for spesialisthelsetjenesten. Det har derfor vært nødvendig å foreta grundige vurderinger av de samlede konsekvensene av en eventuell utvidelse.

Saken reiser også prinsipielle spørsmål knyttet til prioritering, innretning av tjenestetilbudet og ressursbruk, og har derfor krevd bred vurdering og forsvarlig forankring i departementet. Dette har bidratt til at departementets oppfølging av saken har tatt tid. Jeg har samtidig forståelse for at dette kan skape usikkerhet for pasienter, tjenesten og berørte leverandører.

Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har gjennomført en metodevurdering som også belyser de økonomiske og organisatoriske konsekvensene av en eventuell utvidelse av tilbudet. Denne vurderingen utgjør en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for departementets videre behandling av saken.

Departementet vil komme tilbake til de regionale helseforetakene gjennom en skriftlig tilbakemelding.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 18.06.2026

Det vil ikke være riktig av meg å uttale meg om en enkeltsak i forbindelse med årets tilskuddsforvaltning, men besvarer representantens spørsmål på et generelt grunnlag.

Det er et offentlig ansvar å yte nødvendige helse- og omsorgstjenester. Tjenester kan tilbys i egenregi eller anskaffes av private tjenesteytere. Statlige tilskudd til ideelle aktører skal som hovedregel ikke dekke det offentlige sørge for ansvaret, men komme i tillegg til de offentlige tilbudene. Det er kommunen og det lokale helseforetaket som har ansvaret for å yte nødvendige helsetjenester til innbyggerne i kommunen og helseforetakets opptaksområde, uavhengig om det finnes tilskuddsfinansierte ideelle tilbud lokalisert i kommunen/regionen eller ikke.

Fordeling av tilskuddsmidler må knyttes opp til i hvilken grad en søknad oppfyller formålet og kriteriene for en tilskuddsordning samt søknadens kvalitet vurdert opp mot andre søknader.

Det er betydelig oversøking på tilskuddordningene innen psykisk helse og rusmiddelfeltet over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. På ordningen Samtale- og mestringstilbud innen psykisk helse-, rusmiddel- og voldsfeltet var det f.eks. søknader for nesten 119 mill. kroner, mens bevilgningen var 51 mill. kroner.

Det tilsier en streng prioritering mellom søknader og betyr at det må være et et regelverk som sikreren best mulig fordeling av tilskuddsmidler. Det er altså ikke tilstrekkelig at omsøkt aktivitet er i samsvar med ordningens formål, søknaden må nå opp på flere av ordningens kriterier i konkurranse med andre søknader.

Helsedirektoratet er delegert myndighet til å forvalte de fleste av ordningene over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Departementet er klageorgan, og vil forholde seg til klager fra søkere som enten får avslag eller utmåling som er lavere enn omsøkt. Hver klage bil bli vurdert i henhold til alminnelig forvaltningspraksis.

Jeg vil samtidig opplyse om at Stortinget har besluttet at alle søkbare ordninger skal gjennomgår til statsbudsjettet for 2028, noe jeg selvsagt vil følge opp.

Svar fra samferdselsministeren · 17.06.2026

Staten stiller krav til sosiale rabatter i offentlig kjøpt kollektivtransport. I 2026 ble det gjennomført flere endringer, blant annet å fjerne ektefellerabatten for honnørreisende. Ektefellerabatten fremsto som et lite målrettet og treffsikkert tiltak, som stammer fra en tid med flere én-inntektshusholdninger. For å kompensere fjerningen av ektefellerabatten ble det innført en mer målrettet ordning: Ledsagere til reisende med dokumentert ledsagerbehov (ledsagerbevis) kan nå reise gratis.

De landsdekkende sosiale rabattene er minimumskrav, og de enkelte fylkeskommuner og transportselskap står fritt til å ha egne rabatter ut over disse.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 16.06.2026

Norge er et langstrakt land, og lang reisevei er en utfordring for rask slagbehandling i distriktene. Samtidig er norsk slagbehandling av svært høy kvalitet. Ifølge State of Health in the EU (2025) har Norge den laveste mortalitetsraten for hjerneslag i EU. Tall fra Norsk hjerneslagregister (2024) viser også at pasientenes egenrapporterte livskvalitet og funksjonsnivå etter hjerneslag er tilnærmet lik uavhengig av hvilken helseregion man tilhører. Også overlevelsen etter hjerneinfarkt, som utgjør det store flertallet av hjerneslag, er jevnt høy i hele landet.

For å redusere tiden fra symptom til behandling for pasienter med lang reisevei, må vi bruke teknologi for å flytte diagnostikken nærmere pasienten. Jeg er svært positiv til de innovative løsningene vi allerede ser flere steder, for eksempel ved Hallingdal sjukestugu og i Alta. Her brukes desentraliserte CT-maskiner og videoveiledning fra sykehusspesialister, slik at pasienten kan få livreddende behandling lokalt.

Min samlede vurdering er at norsk slagbehandling holder et svært høyt internasjonalt nivå med i stor grad likeverdige resultater for pasientene. Likevel må vi kontinuerlig jobbe for å redusere tidsbruken. I stortingsmeldingen om framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus (Meld. St. 23) er regjeringen tydelig på at den lokale akuttberedskapen må styrkes. Ute på sykehusene pågår det flere systematiske kvalitetsforbedringsarbeid for å fjerne tidstyver i akuttfasen og forbedre slagbehandlingen, samtidig som nye utviklingsplaner for sykehusene er under utarbeidelse. Om kort tid vil regjeringen legge fram en ny hjernehelsestrategi som skal vise retning for en bedre hjernehelse i årene fremover, og den kommende helsereformen vil se på hvordan sammenhengen i helse- og omsorgstjenesten kan styrkes ytterligere.

Jeg har innhentet følgende informasjon fra de regionale helseforetakene om lokaliseringen:

• Helse Nord RHF: Finnmarkssykehuset HF (Kirkenes sykehus, Klinikk Alta, Hammerfest sykehus). Universitetssykehuset Nord-Norge HF (Tromsø, Harstad, Narvik, Distriktsmedisinsk senter Midt-Troms på Finnsnes). Nordlandssykehuset HF (Lofoten/Gravdal, Vesterålen/Stokmarknes, Bodø). Helgelandssykehuset HF (Sandnessjøen, Mo i Rana, Mosjøen, samt Distriktsmedisinsk senter Sør-Helgeland i Brønnøysund).

• Helse Midt-Norge RHF: St. Olavs hospital (Trondheim og Orkanger), Helse Nord-Trøndelag (Levanger og Namsos), og Helse Møre og Romsdal (Hjelset, Ålesund og Volda).

• Helse Vest RHF: Nordfjord, Lærdal, Førde, Voss, Haraldsplass, Haukeland, Odda, Stord, Haugesund og Stavanger.

• Helse Sør-Øst RHF: Akershus universitetssykehus (Kongsvinger, Gardermoen, Ski, Nordbyhagen), Oslo universitetssykehus (Ullevål, Rikshospitalet, Radiumhospitalet, Aker), Sykehuset i Vestfold (Tønsberg), Sykehuset Innlandet (Gjøvik, Lillehammer, Tynset, Elverum, Hamar), Sykehuset Telemark (Skien, Notodden), Sykehuset Østfold (Kalnes), Sørlandet sykehus (Flekkefjord, Kristiansand, Arendal), Vestre Viken (Bærum, Drammen, Ringerike, Kongsberg, Hallingdal sjukestugu på Ål), samt Diakonhjemmet sykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 10.06.2026

Lov om kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerar fastsetter nærmere regler om vilkårene for å få kompensasjon og saksbehandlingen i Oljepionernemnda. Utgangspunktet er at det er den enkelte søker som selv må dokumentere at vilkårene for å få økonomisk kompensasjon er oppfylt. Det er nærmere regulert i loven hva slags dokumentasjon søkeren må legge frem, se § 7. Selv om dette ansvaret i utgangspunktet påhviler søkeren, har Oljepionernemnda også blitt gitt en vid adgang til å innhente opplysninger når det er nødvendig for å behandle innkomne søknader. Dette er blitt konkretisert i loven § 14 som lyder:

Nemnda kan, utan hinder av lovbestemt teieplikt, hente inn dei opplysningane som er nødvendige for å behandle søknader etter denne lova, for å kontrollere om vilkåra for kompensasjon er oppfylte, og for å vurdere eventuelt krav om tilbakebetaling etter § 15. Opplysningar kan hentast inn frå offentlege myndigheiter, tidlegare arbeidsgivarar og forsikringsselskap.

Bestemmelsen gir nemnda hjemmel til å innhente opplysninger som er nødvendige for saksbehandlingen, blant annet fra tidligere arbeidsgiver.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har vært i kontakt med Oljepionernemnda i forbindelse med dette spørsmålet. Nemnda opplyser blant annet om at dersom de mottar søknader som ikke er komplette så blir søker orientert om at de kan kontakte sekretariatet for å få hjelp til å innhente opplysninger. Det er også informasjon om dette på nemndas nettside, se www.nav.no/oljepionerene hvor det blant annet fremgår:

I noen tilfeller kan det være vanskelig, særlig for etterlatte, å innhente opplysninger fra arbeidsgiver og lignende tilbake i tid. Hvis det ikke er mulig å skaffe relevant informasjon, kan nemnda være behjelpelige med å innhente dette.

Videre opplyser nemnda at de som den klare hovedregel får den dokumentasjon de etterspør, såfremt dokumentasjonen finnes.

Basert på opplysningene fra Oljepionernemnda kan jeg ikke se at det er et utbredt problem at de som søker ordningen, ikke får tilgang til nødvendig dokumentasjon. Min oppfordring er derfor at oljepionerer eller etterlatte som mener at de oppfyller kriteriene for kompensasjon så raskt som mulig sender inn søknad via søknadsportalen, og at de tar kontakt med Oljepionernemnda slik at de får så god hjelp som mulig til søknadsprosessen, og om nødvendig til å innhente relevant dokumentasjon.

Svar fra energiministeren · 03.06.2026

Selskapet United Minerals AS har fått tildelt undersøkelsesrett etter gjeldende minerallov. Det er mange andre tillatelser som må på plass før en tiltakshaver faktisk kan starte opp utvinning og ta mineralene opp fra bakken. Dette redegjør jeg grundig for i mitt svar på spørsmål nr. 2776 til skriftlig besvarelse om oversikt over reelt eierskap bak norske minerallisenser og vurdering av strengere krav ved tildeling av undersøkelsesretter. Kort oppsummert innebærer en undersøkelsesrett etter mineralloven kun en tillatelse til undersøkelser av hvilke mineraler som finnes i grunnen. En undersøkelsesrett vil ikke i seg selv nødvendigvis innebærer aktivitet. For å utføre undersøkelsesarbeid må rettighetshaver varsle både grunneier, bruker av grunnen og forvaltningen. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) videreformidler slikt varsel til kommune, fylkeskommune og statsforvalter. Det er ikke varslet om undersøkelsesarbeider tilbake i tid innen de aktuelle rettighetene som i dag eies av United Minerals AS, og dette kan være grunnen til at lokale myndigheter enda ikke er informert.

Det er også mange andre forhold som må på plass før faktisk undersøkelsesaktivitet kan foregå, og hvor lokale myndigheter vil involveres. Ofte vil for eksempel rettighetshaver trenge tillatelse fra kommunen til motorferdsel i utmark for å komme til undersøkelsesområdet og en avtale med grunneier for tilgang til grunn og vei. Det kan også være nødvendig med avklaring etter plan- og bygningsloven, kartlegging av kulturminner m.m.

Jeg vil også fremheve at undersøkelsesbransjen er en internasjonal næring hvor utenlandsk eierskap på ingen måte er uvanlig, verken i Norge eller andre land. Selskapene er ofte små, gjerne bare et fåtall ansatte, og ofte børsnotert i land som Canada og Australia. Det er et marked for kjøp og salg av slike rettigheter mellom selskapene, noe som bidrar til at selskap ikke blir sittende med prosjekter de ikke lenger har interesse for eller kapasitet til å følge opp. Trolig er det slike internasjonale undersøkelsesselskap som er den viktigste kilden til kapital for mineralundersøkelser i Norge.

Regjeringen ønsker mer aktivitet i norsk mineralnæring. Da må vi ikke lage rammevilkår som i praksis hemmer viljen til å etablere ny virksomhet. Samtidig er vi opptatt av å styrke Norges økonomiske sikkerhet. Og vi skal forvalte de norske mineralressursene på en forsvarlig måte. Her jobber regjeringen langs flere spor som redegjøres grundig for i mitt svar på spørsmål nr. 2776.

En ny lov om investeringskontroll skal bidra til en bredere og mer forutsigbar kontroll av utenlandske investeringer. Planen er å sende lovforslaget på høring over sommeren. Videre skjerper vi reglene for tildeling av undersøkelsesretter i den nye mineralloven som trer i kraft 1. juli. I den nye mineralloven har vi også laget en egen hjemmel som skal ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser knyttet til mineralvirksomhet. Med den har vi sikret oss en bred mulighet til å forskriftsfeste tiltak som er nødvendige for å ivareta nasjonale sikkerhetshensyn. Arbeidet med en slik forskrift pågår, og vi planlegger å sende et utkast på høring i løpet av høsten.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 29.05.2026

Varig tilrettelagt arbeid er et arbeidsmarkedstiltak rettet mot personer som mottar uføretrygd og som har behov for tett oppfølging og spesiell tilrettelegging. Tiltaket er uten tidsbegrensning og deltakerne er fast ansatt i virksomhetene. Formålet med tiltaket er gi tiltaksdeltakeren arbeid som bidrar til å utvikle ressurser hos tiltaksdeltakeren gjennom kvalifisering og tilrettelagte arbeidsoppgaver (tiltaksforskriften § 14-1). Forskrift om arbeidsmarkedstiltak stiller ikke krav om at deltakerne skal motta lønn, men det har utviklet seg en praksis der mange av deltakerne mottar en liten lønn. Mange av arbeidsgiverne er dekket av tariffavtale om lønn til VTA-deltakerne.

Det er få VTA-deltakere som har krav på sykepenger, da dette forutsetter en lønnsinntekt som minst tilsvarer 0,5G. Men VTA-deltakere må likevel dokumentere fravær overfor arbeidsgiver, bl.a. i form av sykemelding.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har over noe tid vært i dialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet om muligheten for å gi elektronisk sykemelding til personer i VTA.

En forutsetning for å bruke digital sykemelding er at man er registrert som arbeidstaker i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret). Aa-registeret forvaltes av Arbeids- og velferdsetaten, men brukes også av andre statlige myndigheter. Per i dag blir VTA-deltakere normalt ikke registrert i Aa-registeret.

Jeg er generelt opptatt av at deltakerne i VTA skal ha gode arbeidsforhold og ønsker å videreføre dialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet om bl.a. elektronisk sykemelding. Fordi det også pågår annet regelverksarbeid knyttet til VTA, har det foreløpig ikke vært rom for å prioritere arbeidet med adgang til elektronisk sykmelding.

Svar fra samferdselsministeren · 01.06.2026

Som redegjort for i Prop. 96 S (2025 – 2026) s. 156 viser evalueringer av strekningen Kristiansand vest–Mandal at økonomien i prosjektet er sårbar, og at eventuelle tiltak derfor må vurderes i lys av prosjektets totale risiko. Det er beregnet at prosjektet vil ha en betydelig restgjeld ved endt innkrevingstid samtidig som trafikken er vesentlig lavere enn forutsatt. Jeg mener dette tilsier at det er behov for å vurdere alle sider av saken på nytt.

Ansvaret for en eventuell restgjeld ligger hos Agder fylkeskommune som garantist for bompengelånet. Et grunnleggende prinsipp for bompengefinansiering av offentlig vei er lokalpolitisk tilslutning. Endringer av vedtatt bompengeopplegg vil derfor også kreve at lokale myndigheter slutter seg til endringene. Som redegjort for i svar på spørsmål 2727 har Samferdselsdepartementet oversendt forslag om videre prosess, og forslag til tiltak for å løse utfordringer i prosjektet, til Agder fylkeskommune.

Som beskrevet i svar på spørsmål 2727 kom Agder fylkeskommune med sin tilbakemelding på forslaget 6. mai. I sitt svar avviser fylkeskommunen Statens vegvesens forslag til løsning, og slår fast at de ikke ønsker at det utredes en løsning med bom på sideveiene. Dette til tross for at løsningen med sideveisinnkreving med bruk av omvendt timesregel kan skjerme lokaltrafikken og øke inntektene i prosjektet. Agder fylkeskommune har, som eier av bompengeselskapet og garantist for bompengelånet, ansvaret for gjelden i prosjektet og derfor ansvar for å bidra til å løse situasjonen. Det gjelder både trafikksituasjonen på sideveiene og løsning på den økonomiske situasjonen i bompengeprosjektet.

Som vist til i Prop. 96 S (2025 – 2026) s. 156 vil departementet vi komme tilbake til saken på egnet måte.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 28.05.2026

Regjeringen har som mål at det skal legges til rette for grønn omstilling, bærekraftig verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser i hele landet. I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging har vi sagt at vi forventer at det legges til rette for tilstrekkelige næringsarealer med minst mulig negative konsekvenser for klima, miljø og samfunn. Videre at næringsarealer planlegges med et regionalt perspektiv, og energibruk, krafttilgang, gjenbruk og mer effektiv utnyttelse av eksisterende næringsarealer og infrastruktur inngår i planvurderingene.

Kommunal- og distriktsdepartementet er godt kjent med den planlagte industrisatsingen og naturrestaureringen på Lista gjennom befaring og møter med Farsund kommune. Jeg kan forsikre at hensynet til verdiskaping og næringsutvikling er viktig når jeg vurderer statsforvalterens innsigelse til reguleringsplan for Lista Renewable Energy Park.

Svar fra samferdselsministeren · 21.05.2026

Ny E39 mellom Kristiansand og Mandal er en del av Nye Veier AS sin utbygging av prosjektet E39 Kristiansand vest – Lyngdal vest i Agder.

Stortinget har behandlet prosjektet E39 Kristiansand vest – Lyngdal vest i to omganger i hhv. Prop. 135 S (2016–2017) og Prop. 89 S (2022–2023). Begge stortingsbehandlingene var basert på lokalpolitiske vedtak og Agder fylkeskommune har sluttet seg til utbyggings- og bompengeopplegget, inkludert fastsatt gjennomsnittstakst i prosjektet. Agder fylkeskommune har fattet vedtak om å stille garanti for 10,691 mrd. kroner. I Prop. 89 S (2022–2023) går det frem at Agder fylkeskommune gir sin tilslutning til det endrede innkrevingsopplegget og at fylkeskommunen står ved sitt ansvar som garantist.

Bompengeinnkrevingen så langt viser vesentlige lavere inntekter enn forutsatt. Foreløpige beregninger utført av bompengeselskapet for strekningen Kristiansand vest–Mandal viser at innkrevingen så langt kan medføre en restgjeld på 2,3 mrd. kr etter at vedtatt innkrevingsperiode er avsluttet.

For å øke inntjeningen i prosjektet, og redusere den økonomiske risikoen, har Statens Vegvesen i sin vurdering av 19. desember 2025 foreslått følgende tiltak, med formål å fremme en revidert bompengeproposisjon for Stortinget:

• Utredning av løsning for sideveisinnkreving med bruk av omvendt timesregel på strekningen Grautheller-Monan (Storemyr), og

• forlenging av innkrevingen i eksisterende bomstasjoner til 19 år (med mulighet for å forlenge med ytterligere 5 år).

Samferdselsdepartementet ba etter dette om Agder fylkeskommunes tilbakemelding på Statens vegvesens forslag om å sette i gang et revidert bompengeopplegg med formål å fremme ny bompengeproposisjon for Stortinget for hele prosjektet E39 Kristiansand vest–Lyngdal vest.

Agder fylkeskommune kom med sin tilbakemelding 6. mai. I sitt svar avviser fylkeskommunen Statens vegvesens forslag til løsning, og slår fast at de ikke ønsker at det utredes en løsning med bom på sideveiene. Dette til tross for at løsningen med sideveisinnkreving med bruk av omvendt timesregel kan skjerme lokaltrafikken og øke inntektene i prosjektet.

Agder fylkeskommune har som eier av bompengeselskapet og garantist for bompengelånet en betydelig økonomisk risiko i prosjektet, og har et ansvar for å bidra til at situasjonen blir løst, både når det gjelder trafikksituasjonen så sidevei og slik at den økonomiske situasjonen i bompengeprosjektet ikke forverres.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 20.05.2026

La meg aller først slå fast at bruk av ulovlige rusmidler er, og skal være, straffbart. Det ble ettertrykkelig understreket i forbindelse med framlegging av del II av regjeringens forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet for et år siden.

La det heller ikke være tvil om at bruk av ulovlige, og lovlige, rusmidler medfører risiko og at vårt mål er at så få som mulig skal bruke rusmidler for å forebygge helse og sosialrelaterte problemer for seg selv, deres pårørende og for samfunnet.

La meg i tillegg bekrefte at vi er klar over og bekymret over at det har vært en viss økning i bruk av enkelt ulovlige rusmidler den senere tid. Det tar vi på største alvor. Like viktig er det for meg også å understreke at heldigvis så bruker ikke det store flertallet av norske ungdommer ulovlige rusmidler.

Som representanten Andersen skriver så hører vi tidvis fortellinger om at ungdom tror at bruk av blant annet cannabis ikke lenger er ulovlig. Det er i tilfelle uheldig, og er en oppfatning som må korrigeres. Forskning underbygger at dette er en misoppfatning. Folkehelseinstituttets undersøkelser blant 16–19-åringer Cann2021 og Cann2025 (ikke publisert), viser at 5,1 prosent i 2021 og 6,7 prosent i 2025 mente at cannabis er lovlig. Tilsvarende mente 3,9 prosent i 2021 og 7,5 prosent i 2025 at politiet «ville latt en gå» ved bruk eller besittelse av små mengder cannabis. Helsedirektoratets innsiktsarbeid (2024–2025) peker på tendenser til normalisering, samtidig som flertallet er klar over at bruk er ulovlig. For 18-29-åringer viser Helsedirektoratets befolkningsundersøkelse at andelen som mener cannabis bør tillates, gikk ned fra 40 prosent i 2021 til 34 prosent i 2025. Dette viser at det store flertallet ikke oppfatter at bruk har blitt lovlig og kun et mindretall ønsker at cannabis bør tillates.

FHI-rapporten for 1995–2024 viser stabilt cannabisbruk blant 16–30-åringer de siste årene, men økning i bruk av andre illegale rusmidler, særlig kokain og MDMA. Opplevd tilgjengelighet har økt. Ungdata 2025 viser en viss økning i cannabisbruk over ti år, men liten endring de siste 6–7 årene. 10 prosent av elever i ungdomsskole og videregående skole rapporterer bruk siste år, de fleste få ganger, og 4 prosent mer enn fem ganger. Flere oppgir å ha blitt tilbudt cannabis enn de som rapporterer å ha brukt det, noe som kan tyde på restriktive holdninger. Det er ingen tydelig trend til at ungdom oppfatter illegale stoffer som mindre farlige ifølge Helsedirektoratet.

Når det gjelder tilgjengelighet, oppga 36,4 prosent i 2021 og 33,6 prosent i 2025 at de lett kan skaffe cannabis. Ifølge den europeiske narkotikarapporten for 2025 er kokain etter cannabis det mest brukte illegale rusmiddelet i Europa. Selv om prevalensnivåer og bruksmønstre varierer betydelig mellom land, blir dette stoffet stadig mer tilgjengelig. Å redusere tilgjengelighet er en viktig komponent i rusmiddelforebygging, men det må jeg overlate til justismyndighetene å svare for.

Jeg er uansett særlig bekymret over utviklingen i tilgjengelighet av og bruk av kokain, ofte i kombinasjon med bruk av alkohol. Dette må vi må ha særlig oppmerksomhet på.

Samtidig er det viktig å understreke at heldigvis er det et stort flertall som ikke har brukt. Det er viktig å formidle dette for å motvirke den såkalte flertallsmisforståelsen – en feiloppfatning av at bruk er mer utbredt enn det faktisk er. Om denne misoppfatningen blir dominerende kan de som velger ikke å bruke rusmidler tro at det er unormalt og føle seg utenfor.

Heldigvis vet også det store flertallet av norske ungdommer at bruk av ulovlige rusmidler er ulovlig og det er viktig å få formidlet dette slik at det ikke blir en allmenn oppfatning om at det er lovlig å bruke disse rusmidlene. Budskapet mitt vil derfor være å gjenta og slå fast at det er ulovlig. Og ikke så tvil og formidle det motsatte.

Helsedirektoratet har et særlig ansvar for det rusmiddelforebyggende arbeidet, og de jobber bl.a. med å:

• Opprettholde strukturelle virkemidler som regulering av tilgjengelighet, pris og markedsføring, som forskning viser er effektive.

• Videreføre støtte til skolens rusforebyggende arbeid, særlig innenfor fagområdet «Folkehelse og livsmestring».

• Gjennomføre Nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge for å styrke kunnskapsbasert forebygging og tilgang på informasjon for ungdom og foreldre.

• Videreføre Helsedirektoratets kampanjer, blant annet «Ren fakta» og informasjon på ung.no, inkludert egne temasider om rusmidler.

• Gjennomføre målrettede kommunikasjonsløp mot foreldre og ungdom, samt informasjonskampanjer om cannabis og hjernens utvikling.

• Samarbeid mellom Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet om kampanjer som motvirker flertallsmisforståelser, blant annet via ung.no («Slik sier du nei til dop»).

Svar fra samferdselsministeren · 12.05.2026

Statens vegvesen opplyser følgende om strekningen på drøyt 1 km ved Hamresanden:

• Trafikkmengden er 12100 kjøretøy i døgnet/ÅDT.

• Fartsgrensen er 50 km/t, med 70 km/t i begge ender.

• Det er etablert to gangfelt og ett tilrettelagt krysningspunkt.

• Det er etablert fire fartshumper.

• Det er etablert gang- og sykkelveg på strekningen. Siste del av gang- og sykkelvegen forbi Hamresanden ble ferdigstilt i 2024.

• Det er få trafikkulykker på strekningen, og ingen alvorlige personskader de siste 10 årene.

Statens vegvesen har mottatt flere henvendelser både fra vellaget og enkeltpersoner de siste årene. Henvendelsene har omhandlet fartsgrense, gangfelt, krysningspunkt og utforming av fartshumpene.

Statens vegvesen har kontrollert utformingen av fartshumpene. De gir tilbakemelding om at de skal gjennomføre tellinger av antall kryssende trafikanter (før skoleferien) og målefartsnivået på strekningen. På bakgrunn av disse resultatene vil Statens vegvesen vurdere om det er behov for endringer på strekningen.

Svar fra samferdselsministeren · 08.05.2026

Som jeg tidligere har skrevet til Stortinget i svar på spørsmål nr. 2416, nr. 2569, nr. 2233, nr. 2182, nr. 2140, nr. 2107, nr. 1996, nr. 1782, nr. 1457 og nr. 1112 om Sørlandsbanen, holder ikke fjerntogene på Sørlandbanen kvaliteten som er avtalt og tilbudet til de reisende er derfor ikke godt nok.

Som redegjort for i tidligere svar har Go-Ahead Norge (GAN) utarbeidet og iverksatt en tiltaksplan med avbøtende tiltak som har hatt effekt. Brannen mellom Nordagutu og Kongsberg onsdag 29. april til 2. mai, førte igjen til mange innstillinger, samt skader som bidrar til lav tilgjengelighet på togsett.

Situasjonen er krevende og det jobbes hardt med å få flere tog i trafikk.