Alf Erik Andersen

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 28.09.2026

Helsedirektoratet har et lovfestet mandat til å utvikle nasjonale faglige retningslinjer. Men som for de fleste andre fagområder innen spesialisthelsetjenesten har Helsedirektoratet ikke utarbeidet en egen faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av nakkeslengassosierte skader. På områder der Helsedirektoratet ikke utarbeider nasjonale faglige retningslinjer, oppfordrer direktoratet generelt de relevante fagmiljøene til å lage kunnskapsbaserte prosedyrer for oppfølging og behandling ved spesifikke diagnoser.

De regionale helseforetakene har det helhetlige og overordnete ansvaret for å tilby nødvendige spesialisthelsetjenester til befolkningen i sin helseregion. Dette ansvaret inkluderer at sykehusene har kunnskapsbaserte prosedyrer for akutt utredning og behandling ved spesifikke skader. Slike prosedyrer er ofte samlet i metodebok.no. I metodebok.no er det for eksempel beskrevet en metode for behandling av nakkedistorsjon og spinaltraume.

Ifølge Helsedirektoratet vil de fleste pasienter som får plager i forbindelse med nakkesleng bli gradvis bedre i løpet av dager, uker eller måneder. Men en mindre gruppe opplever at plagene varer lenger. Det vil da være aktuelt at fastlegen henviser til spesialist i fysikalsk medisin eller tverrfaglig utredning ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering på et sykehus. Fagmiljøet innenfor fysikalsk medisin har utviklet en veileder for mange områder innenfor fysikalsk medisin og rehabilitering som finnes på helsebiblioteket.no. Veilederen blir kontinuerlig oppdatert med ny forskningskunnskap.

Helsedirektoratets vurdering er at forskningen viser at langvarige plager med smerter i nakken ofte har sammensatte årsaker, og at utredning og behandling derfor må tilpasses hver enkelt pasients plager og behov. Standardiserte behandlingsforløp vil derfor ofte ikke være det som er mest egnet. Direktoratet opplyser at de ikke har planer om å utarbeide nasjonale faglige retningslinjer om nakkeslengassosierte skader.

Svar fra samferdselsministeren · 24.09.2026

Statens vegvesen har i supplerende tildelingsbrev nr. 12 – revidert nasjonalbudsjett fått i oppdrag å følge opp anmodningsvedtak nr. 1154, 19. juni 2026. Statens vegvesen leverte 1. september 2026 foreløpig tilbakemelding etter kontakt med lokale myndigheter, samt skisse til fremdrift for arbeidet.

Statens vegvesen har opplyst at arbeidet med en helhetlig gjennomgang av bompengeprosjektet E39 Kristiansand–Lyngdal er igangsatt. Gjennomgangen skjer i dialog med Nye Veier AS, Agder fylkeskommune og bompengeselskapet, med sikte på å etablere et omforent grunnlag for den videre oppfølgingen av saken. Rapporten skal leveres innen utgangen av september 2026.

Jeg ser frem til å motta rapporten, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 25.09.2026

Målet med EUs reviderte avløpsdirektiv er å beskytte mennesker og natur mot utslipp fra avløpsvann gjennom strengere rensekrav. Direktivet innfører blant annet krav om kvartærrensing for å fjerne mikroforurensning, som rester av legemidler og kosmetikk. Dette vil gjelde for avløpsanlegg over 150 000 personekvivalenter (pe), samt for anlegg over 10 000 pe der kartlegging viser behov.

Oppgradering til kvartærrensing skal etter direktivet finansieres gjennom en produsentansvarsordning hvor minst 80% av kostnadene dekkes av legemiddel- og kosmetikkindustrien. Produsentansvaret vil påhvile aktørene som omsetter produktene på det norske markedet, det vil si både produsenter og importører. Vi legger opp til å følge de samme retningslinjer for beregning av kostnader for å finansiere dette som for bl.a. våre naboland.

Hva de faktiske kostnadene blir, kan først beregnes når nytt tilleggsregelverk er utviklet som skal bidra til å klargjøre rammene for kvartærrensing. Siden kostnadene til kvartærrensing fremdeles er uklare, er det også uklart hvilke konsekvenser en produsentansvarsordning vil kunne ha på prisen og tilgang på legemidler. Vi vurderer handlingsrommet i direktivet og regjeringen jobber for at norske interesser ivaretas på en så god måte som mulig innenfor de rammene som EØS-avtalen setter. For regjeringen er det viktig at kravene i direktivet ikke utilsiktet går ut over tilgangen til viktige legemidler for norske pasienter. Regjeringen ønsker å lytte til industrien, og å involvere industrien og relevante aktører i arbeidet på avløpsfeltet.

Vi følger derfor den rettslige og politiske utviklingen i EU tett. Forslag til endringer i norsk regelverk vil bli sendt på høring for innspill fra relevante aktører og regjeringen vil legge frem en samtykkeproposisjon for Stortinget.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 27.08.2026

Når pasienter uteblir fra avtalt time uten varsel, fører det til dårlig ressursutnyttelse og lengre ventetider for andre pasienter, uavhengig av om undersøkelsen skjer i et offentlig sykehus eller hos en privat avtaleleverandør. Formålet med fraværsgebyret er å gi et incitament for pasienten til å overholde avtalt time eller gi beskjed i tide, slik at timen kan tilbys en annen pasient.

Forskjellen i gebyrnivå skyldes at fraværsgebyret ved offentlige sykehus og private røntgenvirksomheter med avtale er regulert i ulike forskrifter, som har hatt ulik utvikling i takst- og pasientbetalingsbestemmelsene over tid. For offentlige sykehus følger fraværsgebyret på 1 993 kroner av forskrift om betaling frå pasientar for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetenesta § 7. For private røntgenvirksomheter er det maksimale gebyret på 1 125 kroner fastsatt i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i private medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter § 10.

Bakgrunnen for at fraværsgebyr ble innført for private røntgenvirksomheter med avtale, var nettopp å gi disse aktørene en tilsvarende adgang til å kreve gebyr ved manglende oppmøte som de offentlige sykehusene. Satsen for de private virksomhetene ble den gang fastsatt på et nivå som harmonerte med gebyret i sykehusene. Forskjellen som foreligger i dag, skyldes at fraværsgebyret for i offentlige sykehus i ettertid har blitt økt i flere omganger gjennom statsbudsjettet, uten at det er gjennomført tilsvarende endringer i forskriften for private laboratorie- og røntgenvirksomheter.

Helse- og omsorgsdepartementet har nylig evaluert ordningen med fraværsgebyr. Evalueringen viser at andelen pasienter som ikke møter, har holdt seg stabil over tid, og at det er usikkert i hvilken grad gebyrets størrelse alene påvirker oppmøtet.

Jeg er opptatt av gode og likeverdige rammevilkår for private som utfører tjenester på vegne av det offentlige. I den videre oppfølgingen av evalueringen vil departementet vurdere hvordan gebyrordningene og regelverket mest hensiktsmessig bør innrettes fremover.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 14.08.2026

Jeg er ikke enig i premisset for representantens spørsmål. Som jeg tidligere har redegjort for i mitt svar fra 18. juni 2026 på skriftlig spørsmål nr. 3106, kan jeg ikke se at regelverket innebærer en usaklig forskjellsbehandling av fagforeninger eller er i strid med organisasjonsfriheten. Arbeidstakere i Norge står fritt til å organisere seg i den fagforeningen de ønsker.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 17.08.2026

Som representanten også peker på, er helsestasjon- og skolehelsetjenesten en lovpålagt oppgave. Lovpålagte oppgaver finansieres i hovedsak gjennom kommunens frie inntekter. Tilskudd skal ikke være en varig finansiering av sørge-for ansvaret, men komme i tillegg til. Kommunene må selv sørge for å prioritere ressurser til sine lovpålagte oppgaver.

Formålet med den øremerkede tilskuddsordningen var å styrke og utvikle helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Blant annet ble det prioritert systematisk og målrettet arbeid med foreldrestøttendetiltak, særlig gjennom hjemmebesøk til førstegangsforeldre.

Over tid er kommunenes frie inntekter betydelig styrket, begrunnet med helsestasjon og skolehelsetjenesten. I 2026 kom også kommunene svært godt ut av budsjettforliket med 3 milliarder i økte frie inntekter, og om lag 600 millioner ble endret fra fra tilskudd til frie inntekter.

Vi følger utviklingen i årsverk i helsestasjon og skolehelsetjenesten gjennom KOSTRA rapporteringen. I tillegg skal forebyggingsprogrammet evalueres og vi vil i den sammenheng også følge med på utviklingen i ressurser til helsestasjon- og skolehelsetjenesten i kommunene.

Regjeringen vil gi familier i Norge et helhetlig og godt tilbud fra de første 1000 dagene, gjennom barndom og ungdomstid, og inn i voksenlivet. Mange barn og unge, og deres familier har behov for hjelp fra flere tjenester og sektorer. Derfor samlet regjeringen flere øremerkede tilskudd til én overordnet tilskuddsordning. Målet med den nye ordningen er å legge til rette for gode oppvekstvilkår og forebygge at barn og unge faller utenfor, gjennom å styrke kommunenes mulighet til å se ressurser og behov i sammenheng.

Overgangen fra enkeltstående tilskudd til en samlet tilskuddsordning innebærer endringer i hvordan midlene er fordelt mellom kommunene. Jeg er kjent med at en konsekvens av ny ordning er at flere kommuner får mindre i tilskudd over denne ordningen enn det de fikk over tilskuddsordningen Styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten over HODs budsjett i 2025.

Betydningen av å gi kommunene større mulighet til å se ressurser og behov i sammenheng på tvers av sektorer er likevel en nødvendig og riktig utvikling av tilskuddsordninger.

Ordningen ligger på Barne- og familiedepartementets budsjett og de har opplyst at 99,2 prosent av alle søknadsberettigede har søkt og fått innvilget tilskudd gjennom Forebyggingsprogrammet i 2026. Dette tyder på at den nye ordningen er relevant og treffer behovene i kommunene, men innebærer samtidig at midlene fordeles på flere kommuner enn tidligere.

Totalt var det i 520 mill. kroner til fordeling i Forebyggingsprogrammet i 2026 og regjeringen har varslet at vi vil utvide og styrke ordningen i 2027 og 2028, gjennom å innlemme flere tilskuddsordninger i programmet.

Jeg understreker at vi ikke bygger ned helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Kommunene kan fremdeles søke om tilskudd til årsverk og andre tiltak med utgangspunkt i helsestasjons- og skolehelsetjenesten og ordningen legger til rette for større tverrfaglighet og innovasjon i disse tjenestene.

Samtidig har vi også etablert en ny ordning til lønnstilskudd for sykepleiere som tar helsesykepleierutdanning for å utdanne flere helsesykepleiere. Det ble i 2026 bevilget 20 mill. kroner til formålet. Ordningen treffer godt. Tall fra Helsedirektoratet viser at det ble søkt om mer enn dobbelt så mye midler som tilgjengelig på ordningen og direktoratet opplyser at det ble innvilget tilskudd til 144 sykepleiere i 61 kommuner.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 25.06.2026

Folketrygdens finansiering av medisinsk forbruksmateriell ved iktyose ble overført fra bidragsordningen til blåreseptordningen med virkning fra 1. januar 2026. Omleggingen ble gjort for å tydeliggjøre at prioriteringskriteriene også gjelder på dette området, i tråd med prioriteringsmeldingene fra 2021 og 2025, jf. Meld. St. 38 (2020–2021) og Meld. St. 21 (2024–2025). Endringen innebærer en vesentlig forenkling for brukerne, som ikke lenger behøver å legge ut for kjøp, ta vare på kvitteringer og sende refusjonskrav til Helfo. Den gir også reduserte utgifter, ettersom produktene nå dekkes gjennom blåreseptordningen og inngår i opptjeningen til frikort for helsetjenester.

Helsedirektoratet har vært i dialog med det kliniske fagmiljøet ved Seksjon for hudsykdommer ved Oslo universitetssykehus og har kommet frem til at enkelte brukere med de mest alvorlige formene for iktyose har behov for behandling med spesifikke apotekfremstilte (magistrelle) kremer. Det arbeides derfor med å få slike produkter oppført på Helfos produkt- og prisliste for medisinsk forbruksmateriell ved iktyose. I mellomtiden er det åpnet for dekning av nærmere angitte magistrelle produkter i henhold til rundskriv til folketrygdloven § 5-14 – medisinsk forbruksmateriell.

Når det gjelder AD-vitaminkrem spesifikt, er denne etter faglig vurdering ikke ansett som nødvendig i behandlingen av iktyose. Det finnes heller ingen vitenskapelig dokumentasjon som understøtter et slikt behov. Helsedirektoratet og Helfo har tett dialog med det kliniske fagmiljøet, og produkt- og prislisten vil bli oppdatert fortløpende i tråd med faglige vurderinger av hvilke produkter som er nødvendige for å sikre god og likeverdig behandling av pasienter med iktyose.

Samlet sett mener jeg at overføringen fra bidragsordningen til blåreseptordningen er et viktig tiltak for å forenkle ordningen og skjerme brukerne mot betydelige utgifter.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 24.06.2026

En utvidelse av tilbudet om kontinuerlig glukosemåling (CGM) og flash glukosemåling til pasienter med insulinbehandlet diabetes type 2 vil kunne ha betydelige budsjettmessige, organisatoriske og personellmessige konsekvenser for spesialisthelsetjenesten. Det har derfor vært nødvendig å foreta grundige vurderinger av de samlede konsekvensene av en eventuell utvidelse.

Saken reiser også prinsipielle spørsmål knyttet til prioritering, innretning av tjenestetilbudet og ressursbruk, og har derfor krevd bred vurdering og forsvarlig forankring i departementet. Dette har bidratt til at departementets oppfølging av saken har tatt tid. Jeg har samtidig forståelse for at dette kan skape usikkerhet for pasienter, tjenesten og berørte leverandører.

Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har gjennomført en metodevurdering som også belyser de økonomiske og organisatoriske konsekvensene av en eventuell utvidelse av tilbudet. Denne vurderingen utgjør en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for departementets videre behandling av saken.

Departementet vil komme tilbake til de regionale helseforetakene gjennom en skriftlig tilbakemelding.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 18.06.2026

Det vil ikke være riktig av meg å uttale meg om en enkeltsak i forbindelse med årets tilskuddsforvaltning, men besvarer representantens spørsmål på et generelt grunnlag.

Det er et offentlig ansvar å yte nødvendige helse- og omsorgstjenester. Tjenester kan tilbys i egenregi eller anskaffes av private tjenesteytere. Statlige tilskudd til ideelle aktører skal som hovedregel ikke dekke det offentlige sørge for ansvaret, men komme i tillegg til de offentlige tilbudene. Det er kommunen og det lokale helseforetaket som har ansvaret for å yte nødvendige helsetjenester til innbyggerne i kommunen og helseforetakets opptaksområde, uavhengig om det finnes tilskuddsfinansierte ideelle tilbud lokalisert i kommunen/regionen eller ikke.

Fordeling av tilskuddsmidler må knyttes opp til i hvilken grad en søknad oppfyller formålet og kriteriene for en tilskuddsordning samt søknadens kvalitet vurdert opp mot andre søknader.

Det er betydelig oversøking på tilskuddordningene innen psykisk helse og rusmiddelfeltet over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. På ordningen Samtale- og mestringstilbud innen psykisk helse-, rusmiddel- og voldsfeltet var det f.eks. søknader for nesten 119 mill. kroner, mens bevilgningen var 51 mill. kroner.

Det tilsier en streng prioritering mellom søknader og betyr at det må være et et regelverk som sikreren best mulig fordeling av tilskuddsmidler. Det er altså ikke tilstrekkelig at omsøkt aktivitet er i samsvar med ordningens formål, søknaden må nå opp på flere av ordningens kriterier i konkurranse med andre søknader.

Helsedirektoratet er delegert myndighet til å forvalte de fleste av ordningene over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Departementet er klageorgan, og vil forholde seg til klager fra søkere som enten får avslag eller utmåling som er lavere enn omsøkt. Hver klage bil bli vurdert i henhold til alminnelig forvaltningspraksis.

Jeg vil samtidig opplyse om at Stortinget har besluttet at alle søkbare ordninger skal gjennomgår til statsbudsjettet for 2028, noe jeg selvsagt vil følge opp.

Svar fra samferdselsministeren · 17.06.2026

Staten stiller krav til sosiale rabatter i offentlig kjøpt kollektivtransport. I 2026 ble det gjennomført flere endringer, blant annet å fjerne ektefellerabatten for honnørreisende. Ektefellerabatten fremsto som et lite målrettet og treffsikkert tiltak, som stammer fra en tid med flere én-inntektshusholdninger. For å kompensere fjerningen av ektefellerabatten ble det innført en mer målrettet ordning: Ledsagere til reisende med dokumentert ledsagerbehov (ledsagerbevis) kan nå reise gratis.

De landsdekkende sosiale rabattene er minimumskrav, og de enkelte fylkeskommuner og transportselskap står fritt til å ha egne rabatter ut over disse.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 16.06.2026

Norge er et langstrakt land, og lang reisevei er en utfordring for rask slagbehandling i distriktene. Samtidig er norsk slagbehandling av svært høy kvalitet. Ifølge State of Health in the EU (2025) har Norge den laveste mortalitetsraten for hjerneslag i EU. Tall fra Norsk hjerneslagregister (2024) viser også at pasientenes egenrapporterte livskvalitet og funksjonsnivå etter hjerneslag er tilnærmet lik uavhengig av hvilken helseregion man tilhører. Også overlevelsen etter hjerneinfarkt, som utgjør det store flertallet av hjerneslag, er jevnt høy i hele landet.

For å redusere tiden fra symptom til behandling for pasienter med lang reisevei, må vi bruke teknologi for å flytte diagnostikken nærmere pasienten. Jeg er svært positiv til de innovative løsningene vi allerede ser flere steder, for eksempel ved Hallingdal sjukestugu og i Alta. Her brukes desentraliserte CT-maskiner og videoveiledning fra sykehusspesialister, slik at pasienten kan få livreddende behandling lokalt.

Min samlede vurdering er at norsk slagbehandling holder et svært høyt internasjonalt nivå med i stor grad likeverdige resultater for pasientene. Likevel må vi kontinuerlig jobbe for å redusere tidsbruken. I stortingsmeldingen om framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus (Meld. St. 23) er regjeringen tydelig på at den lokale akuttberedskapen må styrkes. Ute på sykehusene pågår det flere systematiske kvalitetsforbedringsarbeid for å fjerne tidstyver i akuttfasen og forbedre slagbehandlingen, samtidig som nye utviklingsplaner for sykehusene er under utarbeidelse. Om kort tid vil regjeringen legge fram en ny hjernehelsestrategi som skal vise retning for en bedre hjernehelse i årene fremover, og den kommende helsereformen vil se på hvordan sammenhengen i helse- og omsorgstjenesten kan styrkes ytterligere.

Jeg har innhentet følgende informasjon fra de regionale helseforetakene om lokaliseringen:

• Helse Nord RHF: Finnmarkssykehuset HF (Kirkenes sykehus, Klinikk Alta, Hammerfest sykehus). Universitetssykehuset Nord-Norge HF (Tromsø, Harstad, Narvik, Distriktsmedisinsk senter Midt-Troms på Finnsnes). Nordlandssykehuset HF (Lofoten/Gravdal, Vesterålen/Stokmarknes, Bodø). Helgelandssykehuset HF (Sandnessjøen, Mo i Rana, Mosjøen, samt Distriktsmedisinsk senter Sør-Helgeland i Brønnøysund).

• Helse Midt-Norge RHF: St. Olavs hospital (Trondheim og Orkanger), Helse Nord-Trøndelag (Levanger og Namsos), og Helse Møre og Romsdal (Hjelset, Ålesund og Volda).

• Helse Vest RHF: Nordfjord, Lærdal, Førde, Voss, Haraldsplass, Haukeland, Odda, Stord, Haugesund og Stavanger.

• Helse Sør-Øst RHF: Akershus universitetssykehus (Kongsvinger, Gardermoen, Ski, Nordbyhagen), Oslo universitetssykehus (Ullevål, Rikshospitalet, Radiumhospitalet, Aker), Sykehuset i Vestfold (Tønsberg), Sykehuset Innlandet (Gjøvik, Lillehammer, Tynset, Elverum, Hamar), Sykehuset Telemark (Skien, Notodden), Sykehuset Østfold (Kalnes), Sørlandet sykehus (Flekkefjord, Kristiansand, Arendal), Vestre Viken (Bærum, Drammen, Ringerike, Kongsberg, Hallingdal sjukestugu på Ål), samt Diakonhjemmet sykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 10.06.2026

Lov om kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerar fastsetter nærmere regler om vilkårene for å få kompensasjon og saksbehandlingen i Oljepionernemnda. Utgangspunktet er at det er den enkelte søker som selv må dokumentere at vilkårene for å få økonomisk kompensasjon er oppfylt. Det er nærmere regulert i loven hva slags dokumentasjon søkeren må legge frem, se § 7. Selv om dette ansvaret i utgangspunktet påhviler søkeren, har Oljepionernemnda også blitt gitt en vid adgang til å innhente opplysninger når det er nødvendig for å behandle innkomne søknader. Dette er blitt konkretisert i loven § 14 som lyder:

Nemnda kan, utan hinder av lovbestemt teieplikt, hente inn dei opplysningane som er nødvendige for å behandle søknader etter denne lova, for å kontrollere om vilkåra for kompensasjon er oppfylte, og for å vurdere eventuelt krav om tilbakebetaling etter § 15. Opplysningar kan hentast inn frå offentlege myndigheiter, tidlegare arbeidsgivarar og forsikringsselskap.

Bestemmelsen gir nemnda hjemmel til å innhente opplysninger som er nødvendige for saksbehandlingen, blant annet fra tidligere arbeidsgiver.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har vært i kontakt med Oljepionernemnda i forbindelse med dette spørsmålet. Nemnda opplyser blant annet om at dersom de mottar søknader som ikke er komplette så blir søker orientert om at de kan kontakte sekretariatet for å få hjelp til å innhente opplysninger. Det er også informasjon om dette på nemndas nettside, se www.nav.no/oljepionerene hvor det blant annet fremgår:

I noen tilfeller kan det være vanskelig, særlig for etterlatte, å innhente opplysninger fra arbeidsgiver og lignende tilbake i tid. Hvis det ikke er mulig å skaffe relevant informasjon, kan nemnda være behjelpelige med å innhente dette.

Videre opplyser nemnda at de som den klare hovedregel får den dokumentasjon de etterspør, såfremt dokumentasjonen finnes.

Basert på opplysningene fra Oljepionernemnda kan jeg ikke se at det er et utbredt problem at de som søker ordningen, ikke får tilgang til nødvendig dokumentasjon. Min oppfordring er derfor at oljepionerer eller etterlatte som mener at de oppfyller kriteriene for kompensasjon så raskt som mulig sender inn søknad via søknadsportalen, og at de tar kontakt med Oljepionernemnda slik at de får så god hjelp som mulig til søknadsprosessen, og om nødvendig til å innhente relevant dokumentasjon.

Svar fra energiministeren · 03.06.2026

Selskapet United Minerals AS har fått tildelt undersøkelsesrett etter gjeldende minerallov. Det er mange andre tillatelser som må på plass før en tiltakshaver faktisk kan starte opp utvinning og ta mineralene opp fra bakken. Dette redegjør jeg grundig for i mitt svar på spørsmål nr. 2776 til skriftlig besvarelse om oversikt over reelt eierskap bak norske minerallisenser og vurdering av strengere krav ved tildeling av undersøkelsesretter. Kort oppsummert innebærer en undersøkelsesrett etter mineralloven kun en tillatelse til undersøkelser av hvilke mineraler som finnes i grunnen. En undersøkelsesrett vil ikke i seg selv nødvendigvis innebærer aktivitet. For å utføre undersøkelsesarbeid må rettighetshaver varsle både grunneier, bruker av grunnen og forvaltningen. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) videreformidler slikt varsel til kommune, fylkeskommune og statsforvalter. Det er ikke varslet om undersøkelsesarbeider tilbake i tid innen de aktuelle rettighetene som i dag eies av United Minerals AS, og dette kan være grunnen til at lokale myndigheter enda ikke er informert.

Det er også mange andre forhold som må på plass før faktisk undersøkelsesaktivitet kan foregå, og hvor lokale myndigheter vil involveres. Ofte vil for eksempel rettighetshaver trenge tillatelse fra kommunen til motorferdsel i utmark for å komme til undersøkelsesområdet og en avtale med grunneier for tilgang til grunn og vei. Det kan også være nødvendig med avklaring etter plan- og bygningsloven, kartlegging av kulturminner m.m.

Jeg vil også fremheve at undersøkelsesbransjen er en internasjonal næring hvor utenlandsk eierskap på ingen måte er uvanlig, verken i Norge eller andre land. Selskapene er ofte små, gjerne bare et fåtall ansatte, og ofte børsnotert i land som Canada og Australia. Det er et marked for kjøp og salg av slike rettigheter mellom selskapene, noe som bidrar til at selskap ikke blir sittende med prosjekter de ikke lenger har interesse for eller kapasitet til å følge opp. Trolig er det slike internasjonale undersøkelsesselskap som er den viktigste kilden til kapital for mineralundersøkelser i Norge.

Regjeringen ønsker mer aktivitet i norsk mineralnæring. Da må vi ikke lage rammevilkår som i praksis hemmer viljen til å etablere ny virksomhet. Samtidig er vi opptatt av å styrke Norges økonomiske sikkerhet. Og vi skal forvalte de norske mineralressursene på en forsvarlig måte. Her jobber regjeringen langs flere spor som redegjøres grundig for i mitt svar på spørsmål nr. 2776.

En ny lov om investeringskontroll skal bidra til en bredere og mer forutsigbar kontroll av utenlandske investeringer. Planen er å sende lovforslaget på høring over sommeren. Videre skjerper vi reglene for tildeling av undersøkelsesretter i den nye mineralloven som trer i kraft 1. juli. I den nye mineralloven har vi også laget en egen hjemmel som skal ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser knyttet til mineralvirksomhet. Med den har vi sikret oss en bred mulighet til å forskriftsfeste tiltak som er nødvendige for å ivareta nasjonale sikkerhetshensyn. Arbeidet med en slik forskrift pågår, og vi planlegger å sende et utkast på høring i løpet av høsten.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 29.05.2026

Varig tilrettelagt arbeid er et arbeidsmarkedstiltak rettet mot personer som mottar uføretrygd og som har behov for tett oppfølging og spesiell tilrettelegging. Tiltaket er uten tidsbegrensning og deltakerne er fast ansatt i virksomhetene. Formålet med tiltaket er gi tiltaksdeltakeren arbeid som bidrar til å utvikle ressurser hos tiltaksdeltakeren gjennom kvalifisering og tilrettelagte arbeidsoppgaver (tiltaksforskriften § 14-1). Forskrift om arbeidsmarkedstiltak stiller ikke krav om at deltakerne skal motta lønn, men det har utviklet seg en praksis der mange av deltakerne mottar en liten lønn. Mange av arbeidsgiverne er dekket av tariffavtale om lønn til VTA-deltakerne.

Det er få VTA-deltakere som har krav på sykepenger, da dette forutsetter en lønnsinntekt som minst tilsvarer 0,5G. Men VTA-deltakere må likevel dokumentere fravær overfor arbeidsgiver, bl.a. i form av sykemelding.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har over noe tid vært i dialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet om muligheten for å gi elektronisk sykemelding til personer i VTA.

En forutsetning for å bruke digital sykemelding er at man er registrert som arbeidstaker i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret). Aa-registeret forvaltes av Arbeids- og velferdsetaten, men brukes også av andre statlige myndigheter. Per i dag blir VTA-deltakere normalt ikke registrert i Aa-registeret.

Jeg er generelt opptatt av at deltakerne i VTA skal ha gode arbeidsforhold og ønsker å videreføre dialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet om bl.a. elektronisk sykemelding. Fordi det også pågår annet regelverksarbeid knyttet til VTA, har det foreløpig ikke vært rom for å prioritere arbeidet med adgang til elektronisk sykmelding.

Svar fra samferdselsministeren · 01.06.2026

Som redegjort for i Prop. 96 S (2025 – 2026) s. 156 viser evalueringer av strekningen Kristiansand vest–Mandal at økonomien i prosjektet er sårbar, og at eventuelle tiltak derfor må vurderes i lys av prosjektets totale risiko. Det er beregnet at prosjektet vil ha en betydelig restgjeld ved endt innkrevingstid samtidig som trafikken er vesentlig lavere enn forutsatt. Jeg mener dette tilsier at det er behov for å vurdere alle sider av saken på nytt.

Ansvaret for en eventuell restgjeld ligger hos Agder fylkeskommune som garantist for bompengelånet. Et grunnleggende prinsipp for bompengefinansiering av offentlig vei er lokalpolitisk tilslutning. Endringer av vedtatt bompengeopplegg vil derfor også kreve at lokale myndigheter slutter seg til endringene. Som redegjort for i svar på spørsmål 2727 har Samferdselsdepartementet oversendt forslag om videre prosess, og forslag til tiltak for å løse utfordringer i prosjektet, til Agder fylkeskommune.

Som beskrevet i svar på spørsmål 2727 kom Agder fylkeskommune med sin tilbakemelding på forslaget 6. mai. I sitt svar avviser fylkeskommunen Statens vegvesens forslag til løsning, og slår fast at de ikke ønsker at det utredes en løsning med bom på sideveiene. Dette til tross for at løsningen med sideveisinnkreving med bruk av omvendt timesregel kan skjerme lokaltrafikken og øke inntektene i prosjektet. Agder fylkeskommune har, som eier av bompengeselskapet og garantist for bompengelånet, ansvaret for gjelden i prosjektet og derfor ansvar for å bidra til å løse situasjonen. Det gjelder både trafikksituasjonen på sideveiene og løsning på den økonomiske situasjonen i bompengeprosjektet.

Som vist til i Prop. 96 S (2025 – 2026) s. 156 vil departementet vi komme tilbake til saken på egnet måte.