Alfred Jens Bjørlo

Svar fra samferdselsministeren · 03.10.2025

Oversikten i tabellen under viser utgifter/løyvingar til investeringar i statleg infrastruktur innanfor høvesvis veg-, jernbane- og sjøtransport (hamner og farleier og navigasjonsinfrastruktur) siste 10-årsperiode (2016–2025) og siste 4-årsperiode (2022–2025), i faste 2025-prisar, sett opp mot delen av samla transportarbeid for person- og godstransport for dei tre transportformene:

Investeringar i statleg infrastruktur i mrd. 2025-kr Prosentdel av samla transportarbeid, perioden 2016–2024*

2016–2025 2022–2025 Godstransport (tonnkm) Persontransport (personkm)

Vegtransport 240,7 91,5 52,3 % 86,3 %

Jernbanetransport 168,8 75,9 5,1 % 4,3 %

Sjøtransport 5,5 2,2 42,6 % 1,5 %

* Kjelde for «Del av samla transportarbeid, perioden 2016–2024»: SSB, innanlandsk transport, tabell 03982 for persontransport og tabell 11403 for godstransport, jf.

https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/landtransport/statistikk/innenlandsk-transport.

Internasjonal transport er ikkje medrekna. Del av transportarbeidet er rekna for sum av transportarbeid i perioden 2016–2024.

For persontransport utgjer forstadsbanar og sporvegar, og lufttransport høvesvis 1,1 pst. og 6,8 pst. av persontransportarbeidet, men inngår ikkje i tabellen over.

For godstransport er det rekna transportarbeid inkludert kabotasje og del av «fastlandstransport i alt», dvs. transport frå norsk kontinentalsokkel, er ikkje rekna med. Under «fastlandstransport i alt» utgjorde lufttransport om lag 0,02 pst. av godstransportarbeidet i perioden 2016–2024.

Beløpa for investeringar i statleg infrastruktur er samansette tall, og oversikten viser overordna kategoriar for investeringar. Over ein periode på 10 år gjer ulike tekniske budsjettjusteringar det noko krevjande å samanlikne statlege utgifter/løyvingar innan og mellom sektorane, mellom anna grunna endringar i poststruktur og oppretting av nye verksemder. I statsbudsjettet blir meirverdiavgift handtert ulikt mellom sektorane, og det er ikkje korrigert for dette.

Fornying av jernbaneinfrastruktur har i perioden i ulik grad vore budsjettert som mindre investeringar og som vedlikehald. Det er ikkje korrigert for endra budsjettering av fornyingstiltak.

For vegtransport viser tabellen utgifter/løyvingar til riksveginvesteringar på kap. 1320 Statens vegvesen og løyvingar til kap. 1321 Nye Veier AS. Løyvingane til Nye Veier AS omfattar òg utgifter til drift og vedlikehald av dei vegane som selskapet har ansvaret for. Det er det ikkje korrigert for i tabellen over. Tilsvarande inngår det òg i løyvingane til Statens vegvesen nokre utgifter til drift og vedlikehald av strekningar som blir drivne gjennom avtaler om offentleg-privat samarbeid (OPS), noko som det heller ikkje er korrigert for i tabellen. I 2022 blei det under Nye Veier AS løyvd 0,5 mrd. kr (om lag 0,6 mrd. 2025-kr) til planlegging av fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 Skaret–Høgkastet–Hønefoss. I tabellen over er fellesprosjektet rekna som investeringar til vegtransport.

I 2016 og 2017 blei delar av løyvinga til investeringar under Nye Veier AS gitt som tilskot til eigenkapital. Delar av løyvinga til investeringar under Bane NOR SF blei òg gitt som kapitalinnskot i føretaket i 2017. Tilskot til eigenkapital og kapitalinnskot er ikkje rekna med i tabellen over.

Svar fra næringsministeren · 30.09.2025

Eg viser til spørsmål frå representanten Alfred Jens Bjørlo til næringsministeren som ho har bede meg svare på sidan saka gjeld saksfelt som høyrer til mitt ansvar.

Europakommisjonen starta vernetiltaksundersøkingar på silisium og ferrolegeringar i desember 2024. Regjeringa har sidan aktivt arbeidd for å hindre at Noreg og dei andre EØS/Efta-statane blir ramma av moglege vernetiltak. Regjeringa har arbeidd på alle nivå, inkludert høgt politisk nivå og embetsnivå, formelt og uformelt, med Europakommisjonen og EUs medlemsstatar. Ambassadane har hatt ei viktig rolle i å fremje norsk syn for relevante styresmakter i hovudstadane i EU. Heile tida har Noregs hovudbodskap vore tydeleg: EØS/Efta-landa bør ikkje omfattast av slike vernetiltak. Vi er ein integrert del av den indre marknaden gjennom EØS, og norske produkt bidreg til verdiskaping og arbeidsplassar i Europa. Dette er samarbeid som tener både Noreg og EU.

Då EØS-avtalen blei inngått var det semje om at ho ikkje omfattar handelspolitikken og handelssambanda med land utanfor EØS. Noreg og EU har ikkje same tollsatsar på importvarer frå land utanfor EØS. EU er åleine blant EØS-partane om å nytte handelspolitiske verkemiddel som vernetiltak, antidumpings- eller utjamningstiltak.

Det har skjedd mykje på det handelspolitiske området dei siste åra. For oss som EØS-part inneber det først og fremst at det blir stadig viktigare med samarbeid med EU om handelspolitiske spørsmål. Regjeringa er open for ein utdjupa dialog med EU, slik at Noreg og EU kan drøfte aktuelle handelspolitiske spørsmål i dagens geoøkonomiske situasjon, noko som vil opne for styrkt samarbeid om felles handelspolitiske utfordringar.

Svar fra statsministeren · 26.09.2025

I etterkant av pandemien og Russlands invasjon av Ukraina steg prisveksten til de høyeste nivåene på flere tiår. Verdens sentralbanker møtte dette med de kraftigste renteøkningene vi har sett på mange tiår.

Vi har en klar arbeidsdeling i den økonomiske politikken, der Norges Bank har ansvar for å sette renten. Regjeringens mål i møte med økt usikkerhet og økt prisvekst har vært å bidra til prisveksten kan komme ned og til at sysselsettingen holder seg oppe. Sammenliknet med de fleste andre land har den økonomiske utviklingen i Norge vært god. De siste årene har prisveksten kommet ned fra de høyeste nivåene, folk har fått den høyeste reallønnsveksten på over ti år og Norges Bank har ved to anledninger kuttet renten. For regjeringen er det viktig å føre en ansvarlig økonomisk politikk som kan legge til rette for at den positive utviklingen kan fortsette. Vi merker oss også at både SSB og Norges Bank anslår fortsatt reallønnsvekst og videre nedgang i rentenivået i årene som kommer.

Svar fra energiministeren · 24.09.2025

Dokumentene som ble journalført 16. juli, 24. juli og 18. august, er e-postkorrespondanse med advokatfirmaet Wiersholm i forbindelse med det juridiske oppdraget de ble tildelt om utredningen av Norgespris.

Etter en intern gjennomgang ble det oppdaget at denne e-postkorrespondansen ikke var blitt journalført, noe som skyldes høy arbeidsbelastning på det tidspunkt e-postutvekslingen fant sted. Disse dokumentene har derfor blitt arkivert på et senere tidspunkt enn de juridiske vurderingene som departementet mottok fra Wiersholm.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 19.09.2025

Jeg har bedt Helse Vest RHF om en oppdatering om saken og de har innhentet opplysninger fra Helse Førde HF. Av deres innspill fremgår det at saken til styret i Helse Førde HF, som det blir vist til i representantens spørsmål, er en sak som vil bli drøftet i kommende styremøte i helseforetaket den 25. september i år. Saken har sin bakgrunn i at Helse Førde HF er i en krevende økonomisk situasjon og ser derfor behov for å gjennomgå både tjenestetilbudet og organiseringen av tjenestene i hele helseforetaket. Den økonomiske utviklingen viser et underskudd på 103 millioner kroner etter de åtte første månedene i år, noe som er 70 millioner kroner bak budsjett og en klar forverring av resultatet siste måneder. For å få en mer bærekraftig økonomi ser administrerende direktør behov for å foreslå for sitt styre en nærmere utredning av flere ulike tiltak. Vurderingene er i en tidlig fase og de bygger både på faglige forhold og konsekvenser, rekruttering og økonomi. Som det fremgår har styret i helseforetaket foreløpig ikke drøftet sakene – og ingen beslutning er fattet.

Spesialisthelsetjenesten er i stadig utvikling og et helseforetak må ha muligheten til å gjøre vurderinger og avveininger av ulike elementer i tjenestetilbudet, og sikre at ivaretakelse av driften kan skje innenfor de tildelte økonomiske rammer.

Svar fra landbruks- og matministeren · 17.09.2025

Prisutjevningsordningen for melk har som formål å regulere prisdifferensieringen av melk som råvare til ulike anvendelser, og samtidig gi melkeprodusenter muligheter for å oppnå lik pris for melken uavhengig av melkeanvendelse og lokalisering av produksjonen.

Inntektene i prisutjevningsordningen, i form av avgifter på produkter med lav priselastisitet som drikkemelk og fløte, finansierer tilskudd til produkter med høyere priselastisitet som ost og tørrmelk. Lavere avgifter på melk anvendt til industri er med på ivareta konkurransekraften til norsk melk som råvare benyttet i næringsmiddelindustrien, der importkonkurransen er sterk. Prisutjevningsordningen bidrar til at melkesektoren kan oppnå høyere priser og inntekter enn uten prisdifferensiering av melk som råvare. Ordningen er selvfinansierende, det vil si at avgiftene som innbetales til ordningen finansierer tilskuddene.

Utjevningen mellom ulike anvendelser av melk skjer ved at Landbruksdirektoratet innplasserer melkeanvendelser i ulike prisgrupper, som deles inn etter hvilken type produkt og hvilket marked det omsettes i ( dagligvare og industri).

I forskrift om prisutjevningsordningen for melk, omfatter dagligvare «Marked for innenlands og utenlands salg av melkeprodukter til detaljister, grossister, storhusholdningskunder, skoler, institusjoner og lignende». Industri omfatter «Marked for innenlands og utenlands salg av melkeprodukter til foredlingsindustri for bruk til fremstilling av annen videreforedlet vare».

Definisjonen på industrimarkedet er utdypet i veileder til forskriften, utarbeidet av Landbruksdirektoratet. Vanlig restaurant- og kafédrift faller her inn under dagligvare, sammen med andre storhusholdningskunder. Det gjelder også «små handverksbakeri». Av hensyn til målsettingene i landbrukspolitikken om å benytte mest mulig norsk melk, er det klokt å videreføre definisjonene av markeder i prisutjevningsordningen.

Svar fra forsvarsministeren · 09.09.2025

Eg kan forsikre stortingsrepresentant Bjørlo om at regjeringa har høg merksemd på dette viktige bidraget. Forsvarsdepartementet har ansvar for anskaffing og vidareføring av flykapasiteten, medan Helse- og omsorgsdepartementet følgjer opp dei helsefaglege sidene og mottakskapasiteten i Noreg og elles i Europa.

Det er signert ein ny avtale med SAS som skal ivareta leveransane vidare, ettersom dagens SAS-maskin, som rett peikt på, er i prosess med å bli utfasa. Dei nye SAS-maskinane vil vere klare for levering når det medisinske materiellet er skaffa.

Regjeringa legg til grunn at medisinsk evakuering av pasientar frå Ukraina skal kunne førast vidare utan avbrot. Det blir arbeidd med nødvendige tiltak for å sikre både kontinuitet og beredskap dersom det skulle oppstå forseinkingar.

Svar fra næringsministeren · 10.09.2025

Konkurransetilsynet har eit viktig samfunnsoppdrag: Fremje konkurranse til fordel for forbrukarane og næringslivet. I dag pregar raske endringar og nye utfordringar samfunnsutviklinga. Det stiller høge krav til konkurransepolitikken og Konkurransetilsynet.

Med omfattande erfaring som advokat innan konkurranserett, og med erfaring frå EFTA-domstolen og som juridisk direktør i Konkurransetilsynet, har Magnussen solid konkurransefagleg kompetanse. Magnussen har i tillegg lang erfaring som dommar. I den perioden var han også settekonkurransedirektør. Med si erfaring frå både privat og offentleg sektor, er Mads Magnussen svært godt kvalifisert til å leie Konkurransetilsynet framover.

Magnussen har teieplikt om klientforhold etter reglane om teieplikt for advokatar, og kan derfor ikkje uttale seg om slike forhold. Det er likevel kjent at Magnussen har hatt oppdrag for NorgesGruppen. Frå og med utnemninga vil ikkje Magnussen jobbe med saker som har med Konkurransetilsynet å gjere, og han sluttar i Wikborg Rein Advokatfirma før han tiltrer som konkurransedirektør.

Det er den enkelte tilsette i offentleg sektor som har ansvar for å vurdere habiliteten sin. Det at Magnussen har hatt NorgesGruppen som ein av sine klientar gjer han ikkje automatisk inhabil i alle saker som gjeld NorgesGruppen. Habilitet skal vurderast konkret i kvar einskild sak. Spørsmål om habilitet oppstår i saker som Magnussen har vore involvert i som advokat. Magnussen har erfaring med å gjere slike vurderingar, blant anna som dommar.

Konkurransetilsynet har gode rutinar for å handtere spørsmål om habilitet. For pågåande saker hos Konkurransetilsynet som Magnussen har vore involvert i som advokat, vil det oppnemnes settekonkurransedirektør. Dette er i tråd med gjeldande rutinar, og er også gjort ved andre anledningar, der tidlegare konkurransedirektørar har vore inhabile. Eg har derfor full tillit til at Konkurransetilsynet også framover vil behandle saker med same profesjonalitet og høge faglege standard som i dag.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 05.09.2025

Anbodsprosessen for Stad skipstunnel er lagt opp som ein konkurranse med forhandlingar. Ved frist 10. juni, vart det levert inn tre tilbod, og desse tilboda er no til vurdering.

Av konkurransemessige omsyn har ikkje Kystverket oppgitt detaljerte opplysningar om innkomne tilbod, men det har vorte kjent at innkomne tilbod ligg over kostnadsramma som Stortinget har vedteke.

Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om oppfølginga av prosjektet Stad skipstunnel i samband med framlegginga av forslag til statsbudsjett for 2026.

Svar fra energiministeren · 28.08.2025

Jeg er kjent med at det i en periode, av operasjonelle årsaker, har vært opphold i helikoptertrafikk fra Florø. Jeg er også kjent med at det aktuelle helikopteret er tilbake i drift slik at flyvningene fra Florø er gjenopptatt.

Det er rettighetshaverne som er ansvarlig for den operasjonelle aktiviteten i petroleumsnæringen, og at den skjer trygt og sikkert og innenfor regelverket. Dette gjelder også for helikoptertrafikken. Jeg kan ikke se at det er en sak å rydde opp i her.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 28.08.2025

Det er eit stort vedlikehaldsetterslep i kriminalomsorga, med fleire gamle fengsel som er lite eigna for ei forsvarleg kriminalomsorg. Det er behov for å betre kapasiteten, også når det gjeld tilstanden i enkelte fengsel. I tillegg vil behovet for fengselskapasitet auke på sikt.

Det er allereie fleire pågåande fengselsprosjekt, og på grunn av ressurssituasjonen i kriminalomsorga er det avgrensa kor mange fengselsprosjekt som kan setjast i gang samstundes. Arbeidarpartiregjeringa har bestemt å setje i gang ei utgreiing av eit nytt fengsel i 2025, som erstatning for fengselet i Ålesund.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 26.08.2025

Anbodsprosessen for Stad skipstunnel er lagt opp som ein konkurranse med forhandlingar. Ved frist 10. juni, vart det levert inn tre tilbod, og desse tilboda er no til vurdering.

Av konkurransemessige omsyn har ikkje Kystverket oppgitt detaljerte opplysningar om innkomne tilbod, men det har vorte kjent at innkomne tilbod ligg over kostnadsramma som Stortinget har vedteke.

Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om oppfølginga av prosjektet Stad skipstunnel i samband med framlegginga av forslag til statsbudsjett for 2026.

Svar fra finansministeren · 18.08.2025

Etter Stortingets avgiftsvedtak skal det betales avgift ved innførsel og innenlandsk produksjon av sukker. Det gis fritak for avgift på sukker som brukes som råstoff til ervervsmessig fremstilling av varer. Dagens avgift omfatter i hovedsak sukker til husholdningsformål.

Fritaket er nærmere regulert i særavgiftsforskriften § 3-16-3. Fritaket omfatter ikke sukker til i) institusjoner, ii) hoteller, restauranter, kafeer, kantiner, serverings- og cateringvirksomheter o.l. og iii) kjøtt-, fiske-, delikatesseforretninger o.l.

Avgrensningen av fritaket har vært fastsatt i særavgiftsforskriften siden sukkeravgiften ble innført i 1981. I forarbeidene til sukkeravgiften er det lagt til grunn at fritaket ikke er ment å omfatte «virksomheter med beskjedent sukkerforbruk». I særavgiftsforskriften er det derfor vilkår om at emballasjen til levert mengde sukker til produksjonen er av en viss størrelse.

Fritaket skiller ikke mellom virksomhetenes størrelse eller organisering. Store industribakerier har som regel egne fabrikker/produksjonslokaler hvor de produserer varene som senere blir levert til utsalgsstedene. Mindre håndverksbakerier og liknende har som regel produksjonssted og utsalg- eller serveringssted i samme lokale. Jeg ser ingen gode grunner for å skille avgiftsmessig mellom disse to tilfellene. Finansdepartementet har derfor bedt Skatteetaten om å klargjøre rettstilstanden, eventuelt fremme forslag til regelendringer som ivaretar hensynet til likebehandling.

Svar fra landbruks- og matministeren · 12.08.2025

Spørsmålet er overført fra landbruks- og matministeren til meg som ansvarlig for regelverket for merking av bakervarer.

Regelverket om merking av mat er regulert i matinformasjonsforskriften som gjennomfører matinformasjonsforordningen i norsk rett. Regelverket skal sikre forbruker god informasjon om matvarer. Dette innebærer at regelverket i hovedsak er felles med EU på dette området gjennom EØS-avtalen.

Det stilles blant annet krav i matinformasjonsregelverket om at ikke-ferdigpakkede matvarer, som bakervarer, skal merkes skriftlig med tydelig varebetegnelse. Det skal også gis skriftlig informasjon dersom bakervarene inneholder et eller flere av 14 allergener som listes i forordningen, slik det også er krav om for ferdigpakkede matvarer. Informasjon om allergener kan gis på et skilt plassert ved bakervarene i disken eller på hyllen. Denne informasjonen skal være lett tilgjengelig. Dersom informasjonen ikke står rett ved den aktuelle matvaren, skal det på annen måte være enkelt for forbrukeren å finne og lese den.

Det er ikke krav i regelverket om ingrediensliste for ikke-ferdigpakkede matvarer, slik det er krav om for ferdig-pakkede matvarer. Men bakeriutsalgene kan oppgi disse opplysningene frivillig, så lenge de oppgir korrekte opplysninger og de ikke er villedende.

Etter min oppfatning vil det være i næringens egen interesse å ivareta kundene ved å kunne besvare eventuelle spørsmål både om ingredienser og eventuelle andre spørsmål de har om varene. Jeg oppfatter det også slik at flere aktører har slik informasjon tilgjengelig i bakeriutsalgene og/eller på sine nettsider.

Svar fra digitaliserings- og forvaltningsministeren · 11.08.2025

På oppdrag fra KDD har Arbeidsforskingsinstituttet ved Oslo Met og Proba Samfunnsanalyse gjennomført en omfattende kartlegging av desentralisert arbeid i staten. Studien kartlegger omfang, intensjoner, begrunnelser, forutsetninger og erfaringer med desentralisert arbeid i statlige virksomheter. Datagrunnlaget består av 180 årsrapporter fra statlige virksomheter i 2023, spørreundersøkelse til 82 virksomheter og seks casestudier fra statlige virksomheter (Lånekassen, Sikt, NGU, NVE, Skatteetaten og Statsforvalteren i Innlandet).

For 2023 viser studien at 58 prosent av virksomhetene har erfaring med desentralisert arbeid. Studien viser samtidig at det er relativt få ansatte som jobber desentralisert i de virksomhetene som har erfaring med desentralisert arbeid. Rapporten viser også at 36 prosent av virksomhetene uttrykker intensjoner om å benytte seg av desentralisert arbeid. Dette er mest utbredt blant virksomheter som allerede har erfaring med desentralisert arbeid, og det er mer utbredt i store enn i små virksomheter. Videre framkommer det av studien at totalt 42 virksomheter har lyst ut desentraliserte stillinger. Det utgjør 27 prosent av virksomhetene i det samlede materialet fra studien. Bruken er mest utbredt i store virksomheter og virksomheter med flere kontorsteder.

Departementet fører ikke oversikt hvor mange stillinger som blir lyst ut som desentraliserte stillinger i statlige virksomheter.

Statlige virksomheter kan i dag lyse ut stillinger og tilrettelegge for desentralt arbeid, dersom de ser seg tjent med det. Tilrettelegging for desentralisert arbeid er et arbeidsgiveransvar og håndteres av den enkelte virksomhet.

Avslutningsvis viser jeg til tidligere svar til Stortinget fra i fjor høst, på spørsmål nr. 235, om samme tema.