Åslaug Sem-Jacobsen

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 08.10.2025

Innledningsvis vil jeg minne om at det er Stortinget som vedtar de økonomiske rammene for spesialisthelsetjenesten, og at sykehusene må organisere sin virksomhet på en faglig og forsvarlig måte innenfor disse bevilgede rammene. Sykehuset i Telemark er i en krevende økonomisk situasjon, og da styret behandlet sykehusets økonomisk langtidsplan 2026-2029 i mai i år, så så man behov for omstilling i hele organisasjonen.

I forbindelse med dette konkrete spørsmålet har Helse- og omsorgsdepartementet bedt om opplysninger fra Helse Sør-Øst RHF, som igjen har innhentet opplysninger fra Sykehuset Telemark HF. Sykehuset Telemark HF opplyser at de gjennom mesteparten av fjoråret, og nå i år fra juni til oktober, har arbeidet aktivt med rekruttering av en fast ansatt overlege til døgnposten ved DPS Seljord. Det har blitt annonsert og søkt etter fagfolk i snart halvannet år i hele Norden, uten at de har klart å tilsette tilstrekkelig personell. Sykehuset lyktes med en rekruttering i fjor, men psykiaterstillingen måtte dessverre bli lyst ut på nytt i juni i år etter en oppsigelse i virksomheten. I første omgang ble søknadsfristen satt til 31. juli 2025. Fristen ble senere utvidet til 1. oktober 2025, med en anbefaling om at rekrutteringsprosessen avsluttes på dette tidspunktet. Dette siste av hensyn til å sikre tilstrekkelig tid til å kunne igangsette nødvendig omstilling hvis rekrutteringen av ny overlege ikke lyktes.

Sykehuset Telemark HF opplyser at det per i dag ikke har fått søkere som oppfyller kvalifikasjonskravene som følger stillingen. Det har vært to søkere til stillingen i denne omgang, hvorav den ene valgte å trekke søknaden, mens den andre ikke anses å oppfylle kvalifikasjonskravene som følger stillingen.

Jeg oppfatter på tilbakemeldingen til departementet at sykehuset primært har gjort klare bestrebelser for å rekruttere nødvendig kompetanse, men at man parallelt også måttet søke å sikre et fremtidig godt tjenestetilbud til befolkningen i Telemark innenfor psykisk helsevern, uavhengig av dette.

Jeg vil avslutningsvis få bekrefte at psykisk helsevern er et prioritert fagområde for regjeringen, men denne saken må finne sin praktiske løsning lokalt, og saken illustrerer vel dessverre også noe av de utfordringer vi ser på dette fagområdet i forhold til å rekruttere og beholde faglig kvalifisert helsepersonell.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 08.10.2025

Helse Sør-Øst RHF fordeler de økonomiske rammene fra staten ut til sykehusene etter en egenutviklet inntektsmodell som oppdateres årlig. Formålet med inntektsmodellen er å fordele inntektene til sykehusområder og helseforetak etter kriterier som er dokumentert til å forklare forskjeller i behov og kostnadsforhold. Dette skal sette helseforetakene i økonomisk stand til å kunne levere likeverdige helsetjenester. Modellen bygger på prinsippene i inntektsmodellen fra staten til helseregionene, tilpasset egen organisering og lokale forhold. Sykehuset Telemark HF har en forventet befolkningsutvikling som tilsier at behovet for helsetjenester blir noe lavere i årene framover sammenlignet med andre helseforetak i regionen. Dette medfører isolert sett til en reduksjon i inntektsrammen før forventet budsjettvekst legges til.

Helse Sør-Øst RHF opplyser at de har reservert ekstraordinær inntektsstøtte til Sykehuset Telemark HF i 2026 og 2027 for å få bedre tid til å omstille driften til nytt inntektsnivå. Nytt sengebygg i Skien er tredje trinn i investeringsprosjektet i Skien og er fortsatt i planleggingsfasen. De to øvrige byggetrinnene, nytt akuttsenter og et strålesenter, er i henholdsvis gjennomførings- og forprosjektfase. Avskrivninger og renter vil på vanlig måte bli synliggjort som økte kostnader i regnskapet når de ferdige bygningene tas i bruk.

Sykehuset Telemark HF har i dag ikke noen planer om endringer i antall sykehus med akuttfunksjoner, men helseforetaket må i likhet med alle andre helseforetak i landet løpende vurdere hvordan helsetjenestene i opptaksområdet best kan leveres innenfor tilgjengelige økonomiske rammer. Sykehuset Telemark HF har utfordringer med å opprettholde akuttfunksjonen innen ortopedi på Notodden. Det kan derfor være aktuelt å se på enkelte akutte forløp. I dag drives det ortopedisk virksomhet på fire steder i Telemark (Notodden, Skien, Porsgrunn og Betanien Hospital). Det er en krevende driftsmodell og helseforetaket har jevnlig hatt utfordringer med legebemanning på Notodden som i mange år delvis vært basert på blant annet bruk av leger fra Sverige.

Det er forståelig at finansieringsmodellen oppleves krevende når store investeringer skal gjennomføres og kostnadene i form av avskrivninger og renter skal fordeles over de årene nye bygninger skal brukes. Dette er kostnader som var kjente da nye investeringer ble vurdert og det ble besluttet å søke om lån til prosjektet. Denne regjeringen har sørget for flere viktige endringer i finansieringsmodellen og låneordningen. Vi har også sørget for realvekst i sykehusbudsjettene, langt bedre enn det Solberg-regjeringen fikk til. Endringer i finansieringsordninger inngår også som en del av mandatet til det nylig oppnevnte helsereformutvalget.

De samlede sykehusbevilgningene framover vil avhenge av de årlige statsbudsjettene. Regjeringen er opptatt av å sørge for gode sykehusbudsjetter som tar høyde for både drift og investeringer. Det er enda ikke gjort noen beslutning knyttet til de omstillingsgrepene som nå diskuteres. Det er Sykehuset Telemark HF sammen med Helse Sør-Øst RHF som må vurdere hvordan den økonomiske situasjonen i helseforetaket best skal håndteres, men det er viktig at det gjennomføres gode prosesser med kommunene lokalt og med tillitsvalgte.

Svar fra energiministeren · 05.09.2025

Nettselskapene er ansvarlige for å registrere sine kunder i riktig sluttbrukergruppe, og dermed avgjøre om kunden skal motta strømstønad. Det er forbruket bak målepunktet som har betydning for hvilken sluttbrukergruppe kunden skal registreres som. Dersom det er flere typer forbruk bak kundens målepunkt, skal det dominerende forbruket avgjøre hvilken sluttbrukergruppe som skal benyttes.

Etter strømstønadsloven § 4 første ledd har nettkunde med egen strømmåler og som er rettmessig registrert som husholdningskunde hos nettselskapet, rett til strømstønad. Med rettmessig registrert som husholdningskunde menes at hoveddelen av forbruket bak strømmåleren går til husholdningsformål. Da vil kunden ha rett til strømstønad for de første 5 000 kWh per strømmåler per måned, jf. strømstønadsloven § 5 femte ledd.

Etter midlertidig forskrift om strømstønad § 4 første ledd har boligselskap hvor strømforbruk for husholdninger måles og avregnes i et felles målepunkt, rett til strømstønad. For å ha rett til stønad må kunden være organisert som et boligselskap. Begrepet er definert i forskriftens § 3 første avsnitt som «eierseksjonssameier, borettslag, boligaksjeselskaper og ikke-seksjonerte boligsameier».

Dersom studentboligene er organisert som boligselskap, har de rett på strømstønad for inntil 5 000 kWh per måned, multiplisert med antall boenheter. Dersom studentboligene er registrert med husholdningsforbruk, og ikke er organisert som et boligselskap, har de rett på strømstønad for inntil 5 000 kWh per måned. Ved uenighet om rett til strømstønad, kan saken bringes inn for Reguleringsmyndigheten for energi (RME).

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 01.09.2025

Regjeringen ønsker å utvikle et sammenhengende tilbud innen svangerskap, føde og barsel. Det er bevilget penger til dette og andre formål gjennom rekrutterings- og samhandlingstilskuddet, som representanten Sem-Jacobsen viser til i spørsmålet. Rekrutterings- og samhandlingstilskuddet skal understøtte gode pasientforløp, effektiv ressursbruk og tjenesteutvikling mellom nivåene. I budsjettet for 2025 ble det bevilget til sammen 286 mill. kroner i tilskuddsmidler til helseregionene. Jeg vil understreke at tilskuddet skal brukes etter enighet mellom aktuelle kommuner og helseforetak, og dette er en forutsetning for å motta tilskuddsmidler. Videre har jeg sagt at svangerskap, fødsel og barsel er blant de prioriterte tjenestene innenfor tilskuddsordningen. Her kan det være muligheter framover, hvis Tinn kommune og sykehuset vil utforske nye måter å organisere tjenestene på til det beste for innbyggerne.

Det er helseforetaket som har ansvaret for følgetjenesten, og Sykehuset Telemark HF vurderer at tilbudet er forsvarlig også etter omorganiseringen. I en tid med stor mangel på jordmødre er det også viktig å prioritere ressursene godt. Det blir viktig å følge med på hvordan denne løsningen fungerer.

Svar fra forsknings- og høyere utdanningsministeren · 25.08.2025

Norge har en godt utviklet og mangfoldig universitets- og høyskolesektor med 21 statlige universiteter og høyskoler og mange studiesteder over hele landet. Institusjonene har ulik faglig profil, og det er en stor bredde i undervisningstilbudet. Universitets- og høyskolestrukturen vi har i dag har vokst frem over tid og vil også i fremtiden måtte utvikle seg for å møte nye utfordringer i samfunnet. I kunnskapsintensive samfunn som det norske, er det nødvendig med et godt utdannings- og forskningssystem og et mangfold av institusjoner for å møte disse utfordringene. Jeg kan garantere at denne regjeringen også fremover vil satse bredt på kunnskap og kompetanse. Vi skal sikre en universitets- og høyskolesektor med høy kvalitet på utdanning og forskning som gjør at samfunnet og arbeidslivet over hele landet har tilgang på relevant kompetanse.

I denne perioden har regjeringen satset tydelig på tilgjengelig utdanning i hele landet, og finansieringen av fleksible og desentraliserte tilbud er styrket. I fordelingen av midler er det tatt særskilt hensyn til flercampusinstitusjonene for å styrke de med campus i regioner med dårligere tilgang til høyere utdanning. I 2024 vedtok Stortinget en ny universitets- og høgskolelov. Lovendringen som innebærer at beslutninger om nedlegging av studiesteder skal tas av Kongen i statsråd og ikke av institusjonene selv, gir en tydelig politisk forankring av eventuelle vesentlige endringer i strukturen i høyere utdanning. Jeg tror likevel ikke at det er klokt å gi garantier om at alt skal være slik det er nå i all fremtid. Det vesentlige for meg er at vi kan gi gode tilbud til folk over hele landet og i ulike livsfaser og -situasjoner, slik at næringsliv og velferdsstaten i hele Norge får den kompetansen som det er behov for.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 20.08.2025

Forordning om digitale tjenester (Digital Services Act – DSA) definerer ikke hva som er ulovlig innhold på nett. Dette vil fortsatt følge av nasjonal rett, som norsk straffelov og åndsverklov. Grensene for hva som kan anses som ulovlige ytringer, vil fortsatt følge av Grunnloven § 100, og rekkevidden av dette grunnlovsvernet kan bare fastsettes av norske domstoler.

DSA skal sikre et tryggere internett for brukerne og beskytte grunnleggende rettigheter som ytrings- og mediefrihet, personvern og mindreåriges rettigheter. Formålet er blant annet å forebygge ulovlige og skadelige aktiviteter på internett, og spredning av desinformasjon.

Gjennom DSA videreføres dagens regler i ehandelsdirektivet, som er gjennomført i norsk rett gjennom e-handelsloven, om at plattformene ikke er pålagt å overvåke innhold i tjenestene sine for å avdekke ulovlig innhold. Hvis de derimot blir varslet eller blir klar over innhold som er ulovlig, og ikke handler, kan de holdes ansvarlige.

Sammenliknet med dagens situasjon vil DSA bidra til å gjøre det lettere å melde fra om ulovlig innhold på nettbaserte plattformer. Det oppstilles krav til tilbyderne om å ha løsninger for å motta varsler om ulovlig innhold og egne «hurtigprosedyrer» for behandling av varsler fra såkalte betrodde varslere. I tillegg stilles det krav til prosedyrer for behandling av pålegg om fjerning av ulovlig innhold som mottas fra nasjonale myndigheter.

Stortingsrepresentant Sem-Jacobsen synes å være bekymret for at DSA vil begrense ytringsfriheten i Norge. Jeg mener tvert imot at DSA vil bidra til å styrke rammebetingelsene for ytringsfriheten i Norge. I dag er det noen få globale tek-giganter som i praksis bestemmer hvilke ytringer som spres på internett gjennom å fjerne lovlige ytringer eller fremheve enkelte ytringer på bekostning av andre. Med DSA styrkes brukernes rettigheter ved at de har krav på begrunnelse dersom innhold endres eller fjernes, og får rett til å klage. Brukere generelt, og forskere spesielt, gis rett til innsyn i hvordan innhold velges bort og fjernes. Alle tilbydere pålegges å ivareta grunnleggende rettigheter som ytringsfrihet og mediefrihet i sine brukervilkår.

Også hensynet til en åpen og opplyst offentlig samtale vil kunne styrkes gjennom DSA ved at det blir det tryggere å ytre seg på nett. Ulovlige hatefulle ytringer kan for eksempel støte ut enkelte stemmer og perspektiver fra samfunnsdebatten.

Jeg mener at DSA på en god måte balanserer hensynene til å beskytte ytringsfrihet og å etablere regler for å beskytte innbyggerne mot ulovlig innhold på nett. Jeg mener videre at norske brukere og norsk næringsliv bør ha den samme beskyttelsen på internett som brukere og næringsliv i EU. Derfor sendte jeg tidlig i juli i år et forslag til lov om digitale tjenester (digitaltjenesteloven), som gjennomfører DSA i norsk rett, på høring.

Forordning om digitale tjenester regulerer viktige deler av EUs indre markeder, er EØS-relevant og er aktuell for innlemming i EØS-avtalen. Departementet er i dialog med Island, Liechtenstein og EFTA-sekretariatet samt Europakommisjonen om utformingen av tilpasningsteksten. Forhandlingene med EU-siden pågår fortsatt og jeg kan derfor ikke gå inn i de kontrete tilpasningene som diskuteres, men jeg kan forsikre stortingsrepresentant Sem-Jacobsen om at vi vil ivareta Grunnlovens krav i disse forhandlingene. Som vanlig i slike saker vil det bli tatt forbehold om Stortingets samtykke ved eventuell innlemming av forordningen i EØS-avtalen.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 08.08.2025

For å besvare spørsmålet har departementet innhentet informasjon fra Helsedirektoratet.

Direktoratet viser til at lokal akuttmedisinsk beredskap er basert på kommunens fastleger, kommunal legevakt og lokal ambulansetjeneste. Fastlegenes øyeblikkelig hjelp-plikt følger av fastlegeforskriften som fastslår at fastlegene skal innrette sin praksis slik at listeinnbyggere som trenger øyeblikkelig hjelp, kan mottas og vurderes i åpningstiden. Plikten til å sørge for at alle som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 første ledd. Plikten til å tilby legevakt og heldøgns, medisinsk akuttberedskap følger av lovens § 3-2, og er nærmere utdypet i akuttmedisinforskriften § 6 som lyder:

Kommunen skal tilby legevaktordning som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp, og må sørge for at minst en lege er tilgjengelig for legevakt hele døgnet. Legevaktordningen skal blant annet

a) vurdere, gi råd og veilede ved henvendelser om øyeblikkelig hjelp

b) diagnostisere og behandle akutte medisinske tilstander ved legekonsultasjoner og sykebesøk og ved behov henvise til andre tjenester i kommunen, blant annet fastlege, og eventuelt spesialisthelsetjeneste og

c) yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, blant annet rykke ut umiddelbart når det er nødvendig.

Helsedirektoratet understreker at innholdet i disse bestemmelsene gjelder uavhengig av direktoratets definisjoner av "grisgrendte" og "tettbebyggede" områder, og gjelder alle som oppholder seg i kommunen. De regionale helseforetakenes plikt til å sørge for at både personer med fast bopel og oppholdssted i helseregionen tilbys ambulansetjenester følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a pkt. 4. Helseforetakets ansvar for ambulansetjenester er nærmere utdypet i akuttmedisinforskriften § 10 og omfatter både ambulansetjenester med bil,- båt og luftambulanse. Også disse bestemmelsene gjelder uavhengig av Helsedirektoratets definisjoner av "grisgrendte" og "tettbebyggede" områder, og gjelder alle som oppholder seg i helseregionen.

Når det gjelder den konkrete akuttmedisinske beredskapen i Kragerø kommune viser direktoratet til at Kragerø legevakt er bemannet hele døgnet og nås via det landsdekkende telefonnummeret 116117. Informasjon om legevakten er tilgjengelig på kommunens hjemmesider. Med hensyn til ambulanseberedskapen i Kragerø har Helsedirektoratet vært i kontakt med ambulansesjefen ved Sykehuset Telemark HF for oppdaterte opplysninger om ambulanseberedskapen under sommermånedene. Han opplyser at man på bakgrunn av tidligere erfaringer har styrket ambulanseberedskapen for Bamble og Kragerø med en ambulansebil i 3 av 4 helger i juli. Videre er det inngått avtale med Redningsselskapet om døgnkontinuerlig beredskap med båtambulanse med tilstedevakt i juni, juli og august. Ved alvorlig og tidskritisk sykdom eller skade vil også legebemannet ambulansehelikopter eller redningshelikopter være tilgjengelig fra basene i Lørenskog, Arendal og Rygge.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 02.07.2025

Jeg viser til mitt tidligere svar til representanten Sem-Jacobsen om følgetjenesten for gravide og fødende i Tinn. Jeg viser også til mitt svar til representanten Bård Hoksrud om samme sak (dokument nr. 15:2227 (2023–2024)), og hvor det framgår at det har vært en krevende rekrutteringssituasjon ved føde- og barselavdelingen ved Sykehuset Telemark HF. Sykehuset har derfor ikke har hatt mulighet for å rullere jordmor-ressurser til Tinn kommune.

Representanten Sem-Jacobsen spør om jeg vil sørge for et langt bedre tilbud til fødende i Tinn enn det helseforetaket har insistert på. Jeg viser til Helsedirektoratets retningslinje for fødselsomsorgen, som beskriver ulike måter å organisere følgetjenesten på. Ifølge retningslinjen kan helseforetaket samarbeide med en eller flere kommuner om døgnkontinuerlig følgetjeneste og vaktberedskap, og tjenesten kan i praksis koordineres og tilrettelegges på flere måter. Distrikter og områder med få gravide per år kan tilrettelegge for behovsutløst døgnkontinuerlig vaktberedskap og følgetjeneste. For eksempel kan ordningen avtales personlig med den gravide det gjelder. Interkommunalt samarbeid kan også etableres. I tillegg kan helseforetak tilby gravide alternative løsninger som opphold på hotell eller lignende den siste tiden før termin. Når det gjelder følgetjenesten for gravide og fødende i Tinn kommune, har jeg i de ovennevnte svarene redegjort for de ulike løsningene som er prøvd ut, sett i lys av at tilgang til jordmødre er en utfordring.

Helsedirektoratet trekker ellers fram modellen i Vest-Telemark, som Tinn kommune blir en del av gjennom den nye organiseringen, som et godt eksempel på en modell som bidrar til attraktivt arbeidsmiljø. Et større fagmiljø forankret i samarbeidet i Vest-Telemark kan være mer rekrutterende istedenfor at hver enkelt kommune skal ansette egne jordmødre til svangerskapsoppfølgingen. Det gir også bedre muligheter for god faglig oppdatering.

Representanten Sem-Jacobsen spør om det er riktig av Sykehuset Telemark HF å presse Tinn kommune inn i et samarbeid med kommunene i Vest-Telemark, som de folkevalgte ikke ønsker. Sykehuset Telemark HF og Tinn kommunes pleie- og omsorgsavdeling har i lengre tid samarbeidet for å finne gode løsninger for den kommunale svangerskaps- og barselomsorgen som Tinn kommune har ansvar for, og for følgetjenesten for gravide og beredskap for denne tjenesten i forbindelse med revidering av samarbeidsavtalen for tjenesten. Slik jeg forstår det, handler de folkevalgtes bekymring om hvorvidt ny organisering innebærer økt risiko og et forringet tilbud. Som jeg har redegjort for i mitt tidligere svar til representanten Sem-Jacobsen, er det gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse og det ble funnet forsvarlig å innlemme Tinn kommune i samarbeidet med kommunene i Vest-Telemark. Det blir viktig nå å følge med på hvordan en slik løsning fungerer, for å sikre at forsvarligheten er ivaretatt.

Det er videre slik at gravide med risikosvangerskap følges opp i spesialisthelsetjenesten. Der legges det ofte plan for forløsning og tidspunkt for forløsning. En god del av disse kvinnene blir satt i gang i fødsel til et planlagt tidspunkt i henhold til nasjonale retningslinjer for fødselsomsorgen. Ved behov for og/eller ønske om det har kvinner med lang reisevei fått tilbud om å bli lagt inn på fødeavdelingen nær termin, i påvente av fødsel, jf. Helsedirektoratets retningslinje. Samlet sett vurderer Sykehuset Telemark HF at det etter omleggingen fortsatt vil være et trygt og godt fødetilbud til befolkningen i Tinn kommune.

Svar fra energiministeren · 04.07.2025

Skagerak 1 og 2 er de eldste av kablene mellom Norge og Danmark, og nærmer seg slutten av sin levetid. Det er derfor naturlig at Statnett nå utreder hva som skal skje med disse kablene. I den forbindelse merker jeg meg at Statnett vektlegger at en eventuell reinvestering av kablene skal være til gjensidig nytte for Norge og Danmark, og at Statnett også skal vurdere et alternativ der kablene ikke erstattes.

For å bygge, eie og drive kraftledninger, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven. Statnett har ikke søkt konsesjon for å fornye kablene, men har meldt tiltaket til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), i tråd med vanlig prosess for slike tiltak. NVE behandler denne meldingen i henhold til de alminnelige regler for saksbehandling slik det følger av energiloven og forvaltningsloven.

I meldingen om reinvestering av Skagerak 1 og 2 anslår Statnett investeringskostnaden for hele prosjektet, med både dansk og norsk andel, til 10-16 mrd. kroner. Dette er et tidlig anslag forbundet med stor usikkerhet, som heller ikke tar høyde for blant annet lønns- og prisstigning, valutaavsetninger og finanskostnader. Et mer nøyaktig kostnadsestimat vil bli utarbeidet forut for en eventuell konsesjonssøknad. Jeg legger til grunn at utrednings-kostnadene er marginale i forhold til eventuelle investeringskostnader og øvrige samfunnsvirkninger av denne typen tiltak.

Neste steg i behandlingsprosessen er at Statnett dersom foretaket velger å gå videre med saken, sender en konsesjonssøknad med gjennomførte konsekvensutredninger til NVE. NVE vil i så fall behandle søknaden i tråd med gjeldende regelverk, og utarbeide en innstilling til Energidepartementet, som deretter fatter endelig vedtak. Jeg vil vurdere alle relevante sider av saken dersom den oversendes som en innstilling til mitt departement.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 03.06.2025

Spørsmålet gjelder økning av TONOs tariffer overfor konsertarrangører. Jeg registrerer også bekymring om økonomien til enkelte arrangører.

Fastsettelse av slike tariffer er blant annet regulert i lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. Formålet med denne loven er å bidra til at kollektiv forvaltning av rettigheter håndteres på en ansvarlig, effektiv og åpen måte overfor både rettighetshavere og brukere av åndsverk. I loven stilles det blant annet krav til lisensvilkår og tariffer, og det gis regler for hvordan uenighet om dette skal håndteres. Patentstyret fører tilsyn med at lovens bestemmelser overholdes.

Lovens krav til lisensvilkår og tariffer fremgår av § 28. Det fastsettes her at lisensvilkårene skal baseres på kriterier som er objektive og ikke-diskriminerende, og vederlaget for tillatt bruk skal være rimelig. Bestemmelsen gir ikke uttrykk for hva vederlaget skal være, men angir de ytre rammene for vederlaget. Selve grunnlaget for vederlaget følger av åndsverkloven, som blant annet har som formål å ivareta en rimelig balanse mellom rettighetshavernes interesser på den ene siden og brukernes og allmenhetens interesser på den andre siden.

Det følger av loven om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. at når partene er uenige, så kan spørsmålet om et forslag til lisensvilkår er i samsvar med § 28, forelegges domstolene. Brukerens rett til å kreve dette fremgår av loven § 53. Å reise sak for domstolene kan imidlertid være en høy barriere. I et forslag som Kultur- og likestillingsdepartementet har hatt på høring, er det også lagt opp til at partene kan få meklingsbistand ved forhandlinger om lisensvilkår etter § 28.

Det finnes dermed mekanismer i både eksisterende og foreslått regelverk som skal bidra til å sikre at vederlagsfastsettelsen er i tråd med loven.

Verken jeg eller mitt departement har noen rolle i disse mekanismene. Det er derfor ikke naturlig at jeg skal ha en oppfatning om TONOs tariffer og hvorvidt økningen i disse er rimelige og i samsvar med loven.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 27.05.2025

En god følgetjeneste kan gi trygghet for gravide og fødende med lang reisevei til fødested. Kravene til følgetjenesten er angitt i nasjonal faglig retningslinje for fødselsomsorgen. Følgetjeneste omfatter døgnkontinuerlig vaktberedskap av jordmor eller lege og følge til fødeinstitusjon. Det utføres en kvalifisert faglig vurdering av om den gravide er i aktiv fødsel eller av andre årsaker har behov for følge. Det er lagt til grunn et behov for en døgn-kontinuerlig vaktberedskap og følgetjeneste der det er 90 minutters reisevei til fødestedet. Grensen baseres på reell reisetid og er avhengig av reiseavstand, kommunikasjonsforhold, vær og føreforhold, samt hvor langt fødselen er kommet.

Helse- og omsorgsdepartementet har innhentet innspill fra Helse Sør-Øst RHF som jeg gjengir i sin helhet:

«Sykehuset Telemark HF og Tinn kommunes pleie- og omsorgsavdeling har i lengre tid samarbeidet for å finne gode løsninger for den kommunale svangerskaps- og barselomsorgen som Tinn kommune har ansvar for, og for følgetjenesten for gravide og beredskap for denne tjenesten i forbindelse med revidering av samarbeidsavtalen for tjenesten. Det er gjennomført en ROS-analyse, og det ble funnet forsvarlig å innlemme Tinn kommune i samarbeidet med Vest-Telemark kommunene.

Med god støtte fra “Vest-Telemarksmodellen”, med vertskommunen Vinje som arbeidsgiver, legevakt og ambulanse, mener Sykehuset Telemark HF at dette er et forsvarlig tilbud ut fra «Nasjonal faglig retningslinje for fødselsomsorgen», utgitt av Helsedirektoratet 24. mars 2024. Følgetjeneste og døgnkontinuerlig beredskap - Helsedirektoratet. Med denne modellen mener Sykehuset Telemark HF at sikkerheten for fødende og barna er godt ivaretatt. I den tverrfaglig ROS-analysen er både faglig forsvarlighet, demografi og robusthet knyttet til rekruttering av kompetent helsepersonell, og dekning av personell både til de kommunale oppgavene knyttet til svangerskaps- og barselomsorgen samt jordmor i vakt, vurdert å være en framtidsrettet og bærekraftig modell.

I Vest-Telemark har det vært et interkommunalt samarbeid om vaktberedskapen og følgetjenesten siden 2010, da helseforetakene fikk ansvar for organisering av følgetjenesten i samarbeid med kommunene der det er mer enn 1,5 timers reisevei til nærmeste fødeinstitusjon. Tjenesten beskrives i samarbeidsavtaler med den enkelte kommune og helseforetaket. Etter hvert ble denne tjenesten organisert inn under vertskommunemodellen, med Vinje kommune som arbeidsgiver for tjenesten. Det er gode tilbakemeldinger fra brukere av tjenesten, og i de årene tjenesten har fungert ringer gravide til jordmor på vakt for råd og veiledning ved spørsmål om fødsel og behov for følgetjeneste med ambulansetransport og jordmor til stede i ambulansen.

Det er også lange avstander i Vest-Telemark til jordmor på vakt. Det betyr at jordmor ikke rykker ut eller hjem til kvinner for vurdering om hun er i fødsel. Denne vurderingen gjøres som hovedregel på telefon. Jordmødrene har god erfaring i å vurdere behovet for jordmorfølge og ambulansetransport. Denne organiseringen av helsetilbudet til gravide, fødende og barselkvinner er nasjonalt fremhevet som en god modell.

Ved å innlemme Tinn kommune i samarbeidet vil de gravide og fødende i Tinn kommune få det samme tilbudet. Jordmor vil vurdere ut fra situasjonen om det er behov for å rekvirere ambulansetransport. Jordmor på vakt vil i de tilfellene der det er behov for følge av jordmor, kjøre i møte og gå over i ambulansen som kjører den gravide/fødende.

Når det gjelder samtidighetskonflikter for jordmor har det ikke vært innmeldt hendelser som har medført risiko for den fødende og/eller barnet. Ved eventuell samtidighetskonflikt må jordmor vurdere situasjonen og prioritere å bistå i ambulansetransport der det forventes å være mest aktuelt. Ved akutt hendelse i Tinn kommune kan det være behov for at legevaktslege vurderer situasjonen og konferer med fødeavdeling for videre behandling og transport. Det vil da også være mulighet for jordmor på fødeavdelingen å komme i møte med ambulanse.

Ambulansepersonell i Tinn og Vest-Telemark har tilbud om teoretisk undervisning og praktiske ferdighetstrening i håndtering av de mest akutte fødselsrelaterte hendelsene som kan oppstå i ambulansetransport der fødsel går raskt fremover. Jordmor vil da komme i møte og gå over i kvinnens ambulanse for å bistå videre.

Mødre med risikosvangerskap følges opp i spesialisthelsetjenesten. Der legges det ofte plan for forløsning og tidspunkt for forløsning. En god del av disse kvinnene blir satt i gang i fødsel til et planlagt tidspunkt i henhold til nasjonale retningslinjer for fødselsomsorgen. Ved behov og/eller ønske om det har kvinner med lang reisevei fått tilbud om å legges inn på fødeavdelingen nær termin i påvente av fødsel.

Samlet sett vurderer Sykehuset Telemark HF at det etter omleggingen fortsatt vil være et trygt og godt fødetilbud til befolkningen i Tinn kommune.»

Svar fra barne- og familieministeren · 20.05.2025

Innledningsvis vil jeg uttrykke forståelse for den vanskelige situasjonen som adoptivsøkere står i, når saksbehandlingen trekker ut i tid.

Jeg viser til at departementet ikke går inn i enkeltsaker, og jeg kan derfor ikke kommentere nærmere på behandlingen av saker som er i prosess i direktoratet.

Departementet styrer Bufdir overordnet, og setter føringer for Bufdirs arbeid gjennom Prop. 1 S og tildelingsbrev med instruks for økonomi- og virksomhetsstyring i Bufdir, samt ved bestillinger til direktoratet. Det skal etter tildelingsbrevet være «Kvalitet og kontroll i adopsjonsprosessene», og resultatkravet er «Trygge, forsvarlige og ivaretakende adopsjonsprosesser».

På generelt grunnlag viser jeg til at det følger av adopsjonsloven § 4 og barnekonvensjonen artikkel 21 at barnets beste skal være det overordnede hensynet ved adopsjon. Videre bygger prinsippene i Haagkonvensjonen 1993 på at medlemsstatene må treffe «tiltak for å sikre at internasjonale adopsjoner finner sted til barnets beste med respekt for hans eller hennes grunnleggende rettigheter». Det innebærer at statene må sørge for at de grunnleggende vilkårene for adopsjon er til stede i hver enkelt sak, blant annet at det foreligger informerte samtykker og at man har forsøkt å finne omsorgsmuligheter for barnet i opprinnelseslandet. Disse vilkårene skal nettopp ivareta barnets beste og barnets rettssikkerhet, og forebygge uetisk praksis.

Dersom direktoratet eller adopsjonsorganisasjonen mener det mangler dokumentasjon i en enkeltsak, har de anledning til å etterspørre ytterligere opplysninger fra opprinnelseslandet. Hva som eventuelt er nødvendig å innhente og fremgangsmåten for dette, vil variere fra sak til sak.

Jeg viser ellers til mitt forrige svar til representanten 11. april 2025. Jeg viser også til at jeg har fått spørsmål fra kontroll- og konstitusjonskomiteen 13. mai 2025 vedrørende sakskomplekset, som jeg har besvart 20. mai 2025.

Svar fra klima- og miljøministeren · 14.05.2025

Jernbanefergene M/S Storegut og D/F Ammonia er en sentral del av verdensarvområdet Rjukan-Notodden Industriarv, og det er viktig at disse tas vare på som en del av det helhetlige kulturmiljøet. Jeg er kjent med at det er behov knyttet til restaurering og istandsetting av fergene.

Å ta vare på verdensarven innebærer at vi sikrer verdens viktigste kultur- og naturarv for morgendagens generasjoner. Norge har ambisiøse mål for verdensarven som jeg mener vi er kommet langt i å realisere. Det er utfordringer knyttet til vedlikehold og istandsetting ved flere av de norske verdensarvområdene. Det gjelder særlig for store og komplekse kulturmiljø, som industriarven Rjukan-Notodden. Samlet sett bevilges det årlig betydelige midler til å ta vare på verdensarven, både til istandsetting, vedlikehold og formidling.

Erfaringen viser at de statlige tilskuddsordningene har god effekt når områdene får tilskudd over flere år. Jeg er opptatt av at istandsettingsprosjekter som dette skjer i samarbeid mellom staten og lokalt næringsliv, private eiere og frivillig sektor, og jeg vil ha oppmerksomhet på utviklingen framover.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 02.05.2025

Som det vises til i spørsmålets begrunnelse er det ansvarlighet som ligger til grunn for spillpolitikken i Norge. Det er bakgrunnen for innføring av tapsgrenser på elektronisk bingospill i bingohaller, som trer i kraft 1. september i år. Tapsgrenser er det viktigste ansvarlighetstiltaket i pengespillpolitikken, og bingospill har hatt overrepresentasjon av problemspillere gjennom alle befolkningsundersøkelsene Universitetet i Bergen har gjennomført om pengespill siden 2013.

Jeg er innforstått med at innføring av tapsgrenser vil føre til et visst inntektsbortfall for bingobransjen og følgelig også reduserte overføringer til formålsmottakerne. Dette inntektsbortfallet skyldes imidlertid at enkeltpersoner ikke lengre kan tape mer enn 4 400 kr per måned. For mange spillere er 4 400 kr i seg selv et betydelig beløp, og jeg mener det vil være uansvarlig å åpne for at de skal kunne tape enda mere enn dette. Tapsgrensene trer som nevnt først i kraft 1. september i år, og det er derfor uansett ikke aktuelt å gjøre noen ny vurdering av disse nå.

Svar fra barne- og familieministeren · 11.04.2025

Innledningsvis ønsker jeg å understreke at jeg har forståelse for den krevende og ofte langvarige situasjonen adopsjonssøkere står i.

Bufdir er adopsjonsmyndighet i Norge og har et overordnet ansvar for å sikre at internasjonale adopsjoner skjer i samsvar med norsk rett, FNs barnekonvensjon og Haagkonvensjonen 1993 om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner. Jeg forventer at Bufdir sørger for en forsvarlig og systematisk saksbehandling for å sikre trygge adopsjoner, og videre at prosessene ikke trekker unødig ut i tid. Departementet har tidligere bedt Bufdir om å sørge for god informasjon og forutsigbarhet for de involverte på feltet, og at adopsjonsprosessene skal være trygge, forsvarlige og ivaretakende. Departementet vil fortsatt vektlegge dette i kontakten med Bufdir.

Bufdir gjorde en revurdering av formidlingstillatelsen til Colombia i fjor, på oppdrag fra departementet, og kom til at denne kunne opprettholdes. Jeg viser også til at granskingsutvalget for utenlandsadopsjoner, etter mandatet skal melde fra dersom de vurderer at adopsjoner fra visse land bør stoppes. Utvalget skriver i sin delrapport fra januar 2025 at de ikke har «avdekket noe som har gitt grunn til noen slik melding til departementet» angående Colombia.

Norske adopsjonsmyndigheter og adopsjonsorganisasjonene må sørge for at nødvendig dokumentasjon foreligger i hver enkelt sak for å ivareta barnets rettssikkerhet. Bufdir har utarbeidet retningslinjer for dokumentasjon i adopsjonssaker, som organisasjonene fikk oversendt i januar 2024. Direktoratet har opplyst meg om at de forut for dette har hatt dialog med adopsjonsorganisasjonene om dokumentasjonskrav, og videre at dette ikke er nye krav. Hva som eventuelt er nødvendig å innhente av ytterligere dokumentasjon og fremgangsmåten for innhenting, vil variere fra sak til sak ut ifra faktum og dokumentasjonen som foreligger. Disse retningslinjene er utarbeidet nettopp for å ivareta rettssikkerheten til barna. Jeg legger til grunn at det er samsvar mellom Bufdirs retningslinjer og praksis, og at Bufdir oppdaterer disse ved behov og holder organisasjonene orientert.