Beathe Beckstrøm Holte

Svar fra Jan Christian Vestre · 15.06.2026

Som det fremgår av regjeringens plan for Norge (2025-2029) som vi lanserte 15. desember 2025, er regjeringens mål å skape et tryggere samfunn gjennom å styrke beredskapen mot alvorlige sikkerhetstruende hendelser. Sikring av kritisk infrastruktur, i dette tilfellet vannforsyning, er en del av dette.

Det er kommunene som vannverkseiere som har det primære ansvaret for å sikre at vannforsyningssystemene er dimensjonert for og har driftsplaner og beredskapsplaner for å kunne levere tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann til enhver tid. For å sikre dette er det behov for å ha egne reserveløsninger, eventuelt avtaler om leveranse av vann fra andre vannforsyninger eller andre egnede løsninger. Leveranser fra skip som har utstyr for å produsere drikkevann av sjøvann, kan inngå som en del av dette. For at det skal kunne fungere, må det aktuelle vannforsyningssystemet på land være utstyrt for å kunne ta imot vann på den måten.

Kommunene har også ansvar for å være utrustet for å kunne distribuere nødvann dersom det skulle oppstå en situasjon der distribusjonssystemet for drikkevann ikke lenger kan benyttes for leveranse av drikkevann. Også i et slikt tilfelle kan leveranse fra skip med egnet vannbehandlingsanlegg kunne være aktuelt. Det er den enkelte kommune som i tilfelle må inngå avtaler om dette og ha egnet utstyr for å kunne ta imot og distribuere vannet.

I tråd med Meld. St.5 (2023-2024) helseberedskapsmeldingen, har jeg tatt initiativ til å få kartlagt situasjonen angående nødvannforsyning i kommunene. Arbeidet pågår og inngår i arbeidet med å styrke beredskapen slik jeg innledet med. Det er et mål for regjeringen å styrke offentlig-privat beredskapssamarbeid. Det vil derfor bli vurdert om, og i tilfelle i hvilken grad, skip som har utstyr for å produsere drikkevann av sjøvann vil kunne inngå i en eventuell nasjonal beredskap. Det foreligger ingen nasjonale eller regionale beredskapsavtaler med norsk sjøfart om slik bruk i dag.

Svar fra Jan Christian Vestre · 12.06.2026

Jeg er opptatt av å ivareta helsen til alle innbyggere, inkludert å sikre at personer med funksjonsnedsettelser får gode og likeverdige tjenester. For personer med synsnedsettelser er tilgang til riktig informasjon og rehabilitering avgjørende, ikke bare for helse, men også for muligheten til å delta i arbeidsliv, familieliv og samfunnsliv. God oppfølging ved synstap er derfor et viktig virkemiddel for å fremme selvstendighet og livskvalitet.

For å gi en bedre oversikt på nasjonalt nivå over tilbudet til personer med alvorlig øyesykdom ble det i februar 2024 publisert informasjon om diagnoser, tilbud og rettigheter til synshemmede på Helsenorge. Her er det også lenket til Norges Blindeforbunds tilbud om gratis rehabiliteringskurs, hvor en kan få utredet behov for og hjelp til å søke om hjelpemidler.

Det er usikkerhet rundt tallene, men det anslås at rundt 100 personer årlig får alvorlig synstap eller blir blinde. Om lag 9300 personer lever med blindhet eller praktisk blindhet i Norge. Personer med synstap etter hjerneslag er inkludert i dette.

Rehabiliteringstilbudet til personer med alvorlige øyesykdommer kan ses i sammenheng med nasjonal faglig retningslinje og pakkeforløp for hjerneslag. Helsedirektoratet har utarbeidet både nasjonal faglig retningslinje for hjerneslag med anbefaling om rehabiliteringstilbud til personer med alvorlig øyesykdom som følge av hjerneslag, og pakkeforløp for hjerneslag. For å sikre implementering av pakkeforløp for hjerneslag i tjenestene har direktoratet utarbeidet en nasjonal plan for implementering. Når det gjelder øvrige pasientgrupper med alvorlig øyesykdom som nyblindhet, progredierende øyesykdom og øyeskader, vises det til nasjonal veileder for rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator. Det er her ikke spesifikke anbefalinger som er avgrenset til øyesykdom eller andre tilstander. Veilederen legger imidlertid vekt på at behov for rehabilitering alltid skal skje gjennom en helhetlig og tverrfaglig utredning og kartlegging av behov.

Helsedirektoratet fikk i 2023 i oppdrag å revidere nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag og anbefalingene om synsvansker. Helsedirektoratet ble bedt om å vurdere forbedringsområder i oppfølgingen av synsvansker, inkludert vurdering av validerte kartleggingsskjemaer som kan legges inn som støtte for en forsvarlig synskartlegging.

Ifølge Helsedirektoratet vil de publisere to nye anbefalinger ila juli:

• Pasienter med akutt hjerneslag bør få vurdert sin synsfunksjon før utskrivelse fra slagenhet

• For pasienter med hjerneslag med redusert synsfunksjon, foreslås det kompensatoriske og/eller substituerende tiltak

Informasjon om eksisterende rehabiliteringstilbud og henvisning til nødvendig rehabilitering for personer med svekket syn og alvorlig øyesykdom inngår i vurderingene som gjøres i Helsedirektoratets arbeidet med arenafleksible tilbud ved synstap. Helsedirektoratet leverer svar til departementet på dette oppdraget før sommeren.