Bjørn-Kristian Svendsrud

Svar fra Kjersti Stenseng · 28.10.2026

Økokrims trusselvurdering 2026 viser samme utviklingstrekk som det som over lengre tid er blitt rapportert om fra det tverretatlige samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet: Kriminelle aktører og nettverk benytter arbeidslivet som arena for å få egne økonomiske gevinster. Deres aktiviteter innebærer i mange tilfeller å utnytte arbeidstakere, fortrenge andre virksomheter som ønsker å drive i samsvar med regelverket og drive svindel mot det offentlige. Når aktørene og nettverkene skjule seg bak virksomhet som tilsynelatende er lovlig, til dels med hjelp fra profesjonelle tilretteleggere, blir det mer krevende å avdekke og bekjempe denne kriminaliteten.

Jeg er enig med representanten i at det er et særskilt ansvar å beskytte sårbare arbeidstakere mot å bli utnyttet gjennom arbeidslivskriminalitet og andre former for økonomisk kriminalitet. Tiltak for å styrke arbeidstakeres rettigheter og hindre utnyttelse står helt sentralt i de to handlingsplanene mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet som regjeringen har lagt fram.

Trygge og stabile arbeidsforhold gir arbeidstakere best beskyttelse. Derfor er det høyt prioritert for regjeringen å fremme bruken av faste og direkte ansettelser i de virksomhetene hvor arbeidet utføres. Organiserte arbeidstakere og arbeidsgivere, som bidrar til at flest mulig arbeidstakere omfattes av tariffavtaler, er en annen avgjørende faktor. Vi vet at det er best grobunn for kriminalitet og utnyttelse av arbeidstakere i de deler av arbeidslivet hvor den norske arbeidslivsmodellen står svakest.

I Økokrims trusselvurdering nevnes blant annet drosjenæringen, app-baserte plattformselskaper og privatdrevne velferdsforetak som eksempler på arenaer i arbeidslivet hvor kriminelle aktører og nettverk vinner innpass. Et fellestrekk for disse delene av arbeidslivet er at selvstendige oppdragstakere ofte benyttes i stedet for ordinære ansettelser av arbeidstakere, og det er fravær av tariffavtaler og de samarbeids- og medbestemmelsesordninger som ellers finnes i virksomhetene. Økokrims rapport, og andre rapporter kontrolletater og politiet har lagt fram tidligere, peker på økt sårbarhet for lovbrudd og sosial dumping i deler av arbeidslivet hvor det er lett å etablere virksomhet og hvor det gjelder få reguleringer og formelle krav til kompetanse. Et eksempel på dette er deler av reiselivsnæringen, hvor a-krimsamarbeidet i Nord-Norge har avdekket og slått ned på organiserte og sammensatte lovbrudd fra blant annet utenlandske aktører.

Det er helt nødvendig med bredt samarbeid for å forebygge og bekjempe kriminelle nettverk som opererer i vårt arbeidsliv. Ingen enkeltaktør kan håndtere disse utfordringene alene. Regjeringen har styrket politiet og Arbeidstilsynet. Ulike offentlige myndigheter samarbeider tettere enn tidligere og det er på trappene flere regelverksendringer som vil gi økte muligheter for deling av informasjon mellom offentlige etater i innsatsen mot økonomisk kriminalitet. For å stanse de kriminelle aktørene og beskytte de sårbare arbeidstakerne er det også viktig å fortsette å arbeide nært sammen med partene i arbeidslivet og private virksomheter.

Svar fra Kjersti Stenseng · 23.10.2026

Representanten viser til at bedrifter har behov for forutsigbare kontantstrømmer og at lange saksbehandlingstider i Arbeids- og velferdsetaten (Nav) kan gi likviditetsmessige utfordringer for mindre bedrifter.

I likhet med representanten er jeg opptatt av å gi forutsigbarhet til arbeidsgivere og at saksbehandlingstiden for sykepengerefusjonene blir redusert. Regjeringen økte driftsbevilgningen med 20 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026, og vi foreslår igjen en varig styrking av Navs driftsbudsjett på 50 mill. kroner i 2027, blant annet for å redusere saksbehandlingstidene på sykepenger.

Jeg har tidligere i år redegjort for Stortinget for hvilke forhold som kan bidra til lange saksbehandlingstider på sykepenger. I mitt svar på Representantforslag 285 S (2025-2026) har jeg vist til at de fleste søknadene om sykepenger behandles raskt og automatisk. For eksempel er det per 31. august 2026 fattet 2 millioner automatiske vedtak om sykepenger hittil i år. Saksbehandlingstidene er lengre i sakene som må vurderes av en saksbehandler. Saker med lang saksbehandlingstid er ofte de mest komplekse og usikre, og krever innhenting av tilleggsopplysninger og generell lengre vurdering av saksbehandler. Eksempelvis kan en sykmeldt ha fått ny inntekt i et annet arbeidsforhold enn det de er sykmeldt fra, det er mangler i sykmeldingene fra leger, det kan være sykmeldinger fra utenlandske leger eller Nav har vurdert at aktivitetsplikten eller medvirkningsplikten ikke er oppfylt.

Arbeids- og velferdsdirektoratet rapportert at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for sykepengerefusjoner til arbeidsgivere hittil i år, er på 21 dager basert på informasjon fra det nye fagsystemet for sykepenger (omfatter både saker som behandles manuelt og automatisk). Nav vil på sikt få alle sakene ut av det gamle fagsystemet. Ved utgangen av august 2026 ble 75 prosent av alle søknader om sykepenger behandlet i nytt system. Dette tallet gir derfor ikke et representativt bilde av helheten på området.

Regjeringen prioriterer å redusere saksbehandlingstidene for sykepenger, og det gjøres flere tiltak i etaten for å redusere saksbehandlingstidene. I juni 2026 startet omtrent 50 nye medarbeidere i etaten som skal bidra til å ta ned restansene på sykepengeområdet. Et annet tiltak er at medarbeidere som vanligvis jobber i Nav Kontaktsenter har bidratt i et restanseprosjekt for å behandle refusjonskrav fra arbeidsgivere. Dette har bidratt til reduserte restanser hos Nav.

Svar fra Kjersti Stenseng · 19.10.2026

Regjeringens arbeidslivspolitikk har et overordnet mål om et trygt og rettferdig arbeidsliv for alle, uansett hvem du er og hvor du jobber. Derfor la vi fram en ny handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i august i fjor. Jeg mener det er viktig med en vedvarende innsats på dette området, både fordi det er svært alvorlig for den enkelte å bli utnyttet av sin arbeidsgiver, men også fordi det kan føre til urettferdige konkurransevilkår, slik også representanten selv påpeker.

Arbeidstilsynet spiller en sentral rolle i forebygging, avdekking og bekjempelse av arbeidslivskriminalitet. Regjeringen har derfor styrket Arbeidstilsynet betydelig de siste årene, og særlig knyttet til innsatsen mot useriøsitet og arbeidslivskriminalitet.

Det er kjent at det i transportsektoren har vært avdekket alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven. Samtidig er volum fra godstransport på vei jevnt økende. Arbeidstilsynet har derfor denne bransjen som et av sine prioriterte innsatsområder.

Arbeidstilsynet opplyser at de så langt i år har gjennomført tilsyn med totalt 468 transportvirksomheter med fokus på lønns- og arbeidsvilkår. Allmenngjort lønn vil være en del av dette, der det er relevant. Det er dessverre ikke mulig å hente ut nøyaktige tall på antall tilsyn med yrkessjåfører innen utenlandske virksomheter. Arbeidstilsynets erfaringer tilsier imidlertid at det er flest utenlandske virksomheter innen segmentet turbuss og godstransport over 3,5 tonn. Med utgangspunkt i dette og i tilsynspraksis, estimerer Arbeidstilsynet at de så langt i 2026 har møtt utenlandske transportvirksomheter i om lag 13 prosent av sine tilsyn.

Arbeidstilsynet gjennomfører flere tilsyn i samarbeid med Statens vegvesen. Erfaringer fra tilsyn og veiledning viser blant annet at dette samarbeidet er viktig for å nå fram til arbeidstakere i veikontroller.

Arbeidstilsynet vil videreføre sin innsats mot transportbransjen i 2027, der utenlandske arbeidstakere og utenlandske virksomheter vil være en viktig gruppe å føre tilsyn med.

Svar fra Kjersti Stenseng · 08.10.2026

Ifølge Folketrygdloven § 6-1, er formålet med grunnstønad og hjelpestønad å gi økonomisk kompensasjon til medlemmer av folketrygden for visse ekstrautgifter og for særskilt tilsyn og pleie, dersom ekstrautgiftene og behovet for tilsyn og pleie skyldes varig sykdom, skade eller lyte.

Grunnstønaden er innrettet slik at den dekker nødvendige ekstrautgifter knyttet til drift av tekniske hjelpemidler, transport, førerhund, servicehund, nødvendig spesialdiett eller som følge av slitasje på klær og sengetøy. Med ekstrautgifter menes utgifter man har utover de utgifter som de som ikke har sykdommen eller funksjonsnedsettelsen har, og at utgiftene er løpende. Hjelpestønaden kan gis dersom man får pleie og/eller tilsyn gjennom en privat relasjon som f.eks. foreldre, ektefelle, barn eller naboer. Hjelpen som gis må være nødvendig utover det som dekkes av offentlige hjelpeordninger, og behovet for hjelp må også ha en varighet på minst 2 år.

Grunnstønad og hjelpestønad gis etter satser som fastsettes av Stortinget. Det finnes seks ulike satser for grunnstønad, og for å få innvilget grunnstønad må ens utgifter minst tilsvare den laveste satsen. For 2026 er laveste sats for grunnstønad kr. 752 per måned og høyeste sats er kr. 3744 per måned. For å ha rett til hjelpestønad, må behovet for tilsyn eller pleie være stort nok til at det tilsvarer et vederlag på minst kr. 1346 per måned. Dersom personen som har behov for tilsyn og pleie er under 18 år og dersom behovet er vesentlig større enn det som blir dekket av den ordinære hjelpestønaden, kan vedkommende ha rett til forhøyet hjelpestønad. Forhøyet hjelpestønad gis etter tre satser, som utgjør 2, 4 eller 6 ganger ordinær hjelpestønad.

Dagens satser for begge stønadene ble fastsatt 1.1.2024, og de ble da regulert i tråd med prisveksten. De har også blitt regulert flere ganger de siste tolv årene. Oversikter over utviklingen av satsene de siste tiårene finnes i vedlegg 1 til folketrygdloven § 6-3 Vedlegg 1 til ftrl § 6-3: Grunnstønad etter lov om folketrygd, jf. - Lovdata og vedlegg 2 til folketrygdloven § 6-4 Vedlegg 2 til ftrl § 6-4: Hjelpestønad etter lov om folketrygd, jf. - Lovdata.

Etter 1.1.2024 har satsene blitt nominelt videreført, altså ikke justert med hensyn til prisveksten. Nominell videreføring kan gi en innsparing og mulighet til å prioritere andre områder ved behov. Det er imidlertid ikke gitt at nominell videreføring slår negativt ut for den enkelte stønadsmottaker. Ved prisvekst kan det da hende at nivået på dokumenterte ekstrautgifter kan komme opp på nivået for en sats for grunnstønad som man ikke hadde nådd opp til hvis det ikke hadde vært for at satsene «sto stille», og slik sett vil man få kompensasjon for et høyere beløp enn dersom satsene var justert i tråd med prisveksten.

Jeg mener at dagens beløp for grunnstønad og hjelpestønad dekker de økonomiske merutgiftene som stønadene er ment å dekke, nemlig økonomisk kompensasjon til medlemmer av folketrygden for visse ekstrautgifter og for særskilt tilsyn og pleie på grunn av sykdom, skade eller lyte.

Innretningen av disse stønadene har endret seg historisk for å nå formålet, i tråd med utviklingstrekk i samfunnet, utviklingen i andre ordninger i velferdsstaten og politiske prioriteringer. Det er viktig å fortsatt følge med på om stønadene er innrettet så godt som mulig og at de henger godt sammen med det vi har av kunnskap og med måten andre ordninger fungerer. For eksempel kan familier med pleietrengende barn i dag få hjelpestønad i tillegg til pleiepenger og kommunal omsorgsstønad. Departementet har på denne bakgrunn satt ut en ekstern utredning for å få bedre kunnskap om hvordan disse ordningene med til dels overlappende formål virker sammen, og for å finne ut hvordan man kan unngå at samme pleiebehov dekkes av flere ulike ordninger samtidig. Utredningen gjennomføres av Proba Samfunnsanalyse og skal etter planen leveres i februar 2027.

Svar fra Kjersti Stenseng · 02.10.2026

Varig tilrettelagt arbeid i ordinært arbeidsliv (VTA-O) er et arbeidsmarkedstiltak rettet mot personer som mottar eller i nær fremtid ventes å få innvilget uføretrygd etter folketrygdloven, og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Tiltaket er lagt om fra 1. september. Etter gammel ordning blir tilskuddet fra Arbeids- og velferdsetaten tildelt arbeidsgiver, som har eneansvar for oppfølgingen av VTA-deltakeren. Den nye ordningen innebærer at tilskuddet bortfaller og erstattes av en tjeneste. Deltaker gis varig oppfølging på arbeidsplassen fra en forhåndsgodkjent virksomhet eller fra Arbeids- og velferdsetaten.

De nødvendige endringene i forskrift om arbeidsmarkedstiltak ble tilføyd forskriften 18. desember 2025 og trådte i kraft 1. september 2026. Denne perioden har vært brukt av Arbeids- og velferdsetaten bl.a. til å utforme kravspesifikasjon og utfyllende regler for tiltaket. Dette har skjedd i samarbeid med Arbeids- og velferdsetatens fylkesledd og bransjeorganisasjonene for tiltaksorganisasjonene. Arbeids- og velferdsdirektoratet har vært opptatt av å sikre god involvering i prosessen.

Arbeids- og velferdsdirektoratet oppgir at de ikke kjenner til systematiske utfordringer med å etablere den nye ordningen, ut over at det er et nytt tiltak med en ny oppfølgingsmetodikk som skal iverksettes.

Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser at det vil bli etablert plasser med ny VTA-O i inneværende år, men ikke ved alle Nav-kontor og ikke med alle forhåndsgodkjente virksomheter.

Den nye formen for VTA-O gjelder i utgangspunktet bare for nye deltakere, noe som begrenser tilfanget av aktuelle brukere. Avtaler som er inngått mellom bedriftene og Arbeids- og velferdsetaten før 1. september i år, vil normalt videreføres. Det betyr at det vil skje en gradvis utrulling av den nye ordningen.

Oppfølgingen i den nye varianten av VTA-O kan enten gjøres av ansatte i Nav eller etter avtale med forhåndsgodkjente virksomheter. Myndigheten til å inngå avtaler med forhåndsgodkjente virksomheter er delegert til Arbeids- og velferdsetaten på fylkesnivå. Det er viktig at de nye plassene innen VTA-O tilbys med kvalitet og i tråd med regelverket. Arbeids- og velferdsdirektoratet melder at det er innhentet løsningsbeskrivelser fra tiltaksarrangørene og at interessen for å levere på oppdraget har vært stor.

Svar fra Kjersti Stenseng · 06.10.2026

Formålet med sosialtjenesteloven er blant annet å bedre levekårene for vanskeligstilte og å bidra til sosial og økonomisk trygghet. Den som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad etter § 18. Kommunene behandler søknader om økonomisk stønad innenfor rammen av loven.

Hva personen har krav på, må vurderes individuelt og konkret i hver sak ut fra personens behov på søknadstidspunktet. Loven gir veiledning om stønadsnivået i formålsbestemmelsen og i kravet om at alle skal sikres et forsvarlig livsopphold, men det er ikke nærmere presisert i loven hvilke utgifter som skal dekkes av stønaden til livsopphold. Stønadsnivået skal fastsettes med bakgrunn i den konkrete og individuelle behovsprøvingen som kommunen har foretatt, sett i sammenheng med at stønaden bør bidra til at den enkelte blir uavhengig av økonomisk stønad.

Kommunen skal begrunne vedtaket sitt skriftlig. Dette gjelder både innvilgelser og avslag. Dette er for å sikre at det fattes en riktig avgjørelse som er forståelig for søker, og for at saken kan overprøves.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har fått delegert ansvaret for å tolke regelverket og veilede i dette. Tolkingen skjer i hovedsak i direktoratets rundskriv til loven. I tillegg kommer tolkings-uttalelser direktoratet avgir på forespørsel fra statsforvalterembeter og andre. Så vidt jeg kjenner til, ga direktoratet en tolkingsuttalelse om såkalte «inntil-vedtak» etter henvendelse fra et statsforvalterembete.

Jeg vil vise til at Arbeids- og velferdsdirektoratet ivaretar sitt tolkingsansvar gjennom revideringer i de tilfellene det er grunnlag for det, på lik linje med de andre rundskrivene direktoratet har ansvaret for. Når det gjelder «inntil-vedtakene», er jeg kjent med at direktoratet arbeider med en ny vurdering av denne tolkingsuttalelsen.

Svar fra Lene Vågslid · 31.08.2026

Foreldrepenger beregnes ut fra inntekt som mottaker har hatt i 6 av de 10 siste månedene før foreldrepengeperioden starter. Svangerskapspenger, som ytes dersom arbeid kan utgjøre en risiko for skade på det ufødte barnet, skal på lik linje med annen inntekt inngå i beregningsgrunnlaget for foreldrepenger. Det medfører vanligvis at foreldrepenger også beregnes på av mottak av svangerskapspenger, på samme måte som om mottaker hadde vært i arbeid. Jeg kjenner ikke til detaljene i enkeltsaken som det siktes til i spørsmålet, men har forståelse for at familien ble stående i en vanskelig og uavklart situasjon. Jeg følger med på feltet, og vil fortsette arbeidet med å legge til rette for god kvalitet og produktivitet for ordningene under Barne- og familiedepartementet. Feltet følges opp gjennom styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet.

I tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet gir Arbeids- og inkluderingsdepartementet føringer om at Nav skal sørge for at brukerne får utbetalt riktig ytelse til riktig tid. Videre skal Arbeids- og velferdsdirektoratet videreføre det systematiske utviklings- og forbedringsarbeidet i ytelsesforvaltningen, herunder arbeidet med å forbedre kvaliteten i saksbehandlingen.

Som oppfølging av NOU 2023:11 Raskt og riktig ble det iverksatt en rekke tiltak for å bedre saksbehandlingen i ytelsesforvaltningen gjennom økt kvalitet og produktivitet, samt forbedringer i klage- og ankebehandlingen. Målet er at dette bidrar til riktige førstegangsvedtak og færre unødvendige klager, samt at klager og anker på vedtak behandles innen forsvarlig tid og med høy kvalitet. Rapportering fra Arbeids- og velferdsdirektoratet tilsier at kvaliteten i saksbehandlingen har blitt bedre, og at de iverksatte tiltakene har hatt effekt.

På foreldrepengeområdet, som omfatter svangerskapspenger, arbeider Nav konkret med å utbedre opplæringsmateriell, sikre lik praksis på tvers av enheter, raskere oppfølginger av praksisavvik og for å utbedre rundskriv som ligger til grunn for saksbehandlingen. Arbeids- og velferdsdirektoratet viser i sin rapportering til at omgjøringsprosenten i klageinstansen har gått ned til 9 prosent i 2025 fra 14 prosent i 2024 på foreldrepengeområdet. Den lavere omgjøringsprosenten kan gjenspeile økt kvalitet i førstegangsbehandlingen.

Samtidig er det fortsatt behov for forbedringer, både når det gjelder produktivitet, kvalitet og brukeropplevelser i ytelsesforvaltningen. Status og utvikling i ytelsesforvaltningen er derfor et område som følges opp i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Svar fra Kjersti Stenseng · 21.10.2025

I Prop. 1 S (2024-2025) fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet i forbindelse med oppfølging av Vedtak 930, 18. mai 2021, konkluderte departementet slik:

«Spørsmålet om innføring av eit NAV-ombod for arbeids- og velferdsforvaltninga bør sjåast i ein brei ressursmessig, forvaltningsmessig og rettstryggingsmessig samanheng. I oppfølginga av NOU 2023: 11 Raskt og riktig er det igangsett eit breitt utviklingsarbeid for å betre kvaliteten i saksbehandlinga. Strategien til Regjeringa er å styrke rettstryggleiken til brukarane gjennom den foreslåtte budsjettmessige styrkinga av Arbeids- og velferdsetaten og utviklingsarbeidet som er sett i gang etter Raskt og riktig. Rettstryggleiken til brukarane blir best vareteken gjennom dei etablerte kanalane og ordningane, som rettleiing frå tilsette i arbeids- og velferdsforvaltninga, NAV Serviceklager, klage- og ankebehandlinga i Arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten, Helsetilsynets tilsynsmyndigheit for dei sosiale tenestene i arbeids- og velferdsforvaltninga og Sivilombodet si rolle som ombod på velferdsområdet.

Sjå nærmare omtale av NOU-en i del II, programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken.

Med dette ser departementet oppfølginga av oppmodingsvedtaket som avslutta.»

Jeg viser videre til Innst. 15 S (2024-2025), Meld. St. 4 (2024-2025) og Innst. 216 (2024-2025) der flertallet slutter seg til at anmodningsvedtaket fra 2021 ikke følges opp videre.