Bjørnar Moxnes

Svar fra forsvarsministeren · 17.09.2026

Norge og øvrige NATO-allierte mottok i august en henvendelse fra amerikanske myndigheter med anmodning om å besvare et sett spørsmål. Spørsmålene hadde sin bakgrunn i den pågående vurderingen av amerikanske styrke- og basedisponeringer i Europa. Denne styrkegjennomgangen ble annonsert av USA under NATOs forsvarsministermøte i juni.

Norges besvarelse ble oversendt amerikanske myndigheter i slutten av august. Det amerikanske revisjonsarbeidet er forventet ferdigstilt tidlig i desember 2026.

Det er naturlig at USA utfører en helhetlig gjennomgang av sitt nærvær i Europa, sett i lys av prioriteringene som redegjøres for i deres nasjonale sikkerhetsstrategi (National Security Strategy) og nasjonale forsvarsstrategi (National Defense Strategy). Det er positivt at allierte konsulteres og gis anledning til å gi innspill. Norske og amerikanske myndigheter har en godt utviklet dialog om forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål.

USA er godt kjent med og respekterer våre grunnleggende utenriks-, sikkerhets-, og forsvarspolitiske prioriteringer og interesser. USA ba ikke om, og har heller ikke mottatt, noen form for lojalitetserklæring til deres utenrikspolitikk.

Forsvarssamarbeidet med USA, både i rammen av NATO og bilateralt, er viktig for norsk sikkerhet. Samarbeidet mellom Norge og USA har utviklet seg i hele etterkrigstiden i en periode på mer en 75 år. I 2022 samtykket Stortinget til inngåelsen av Tilleggsavtale om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA. Spørsmålene fra Pentagon endrer ikke innholdet i avtalen som Stortinget har samtykket til.

Når det gjelder spørsmålet om forsvarsindustri, er det slik at Norge har kjøpt og benytter en betydelig mengde forsvarsmateriell fra USA og flere andre allierte. Norsk og amerikansk forsvarsindustri har et velutviklet samarbeid. Det foreligger ingen lovnader om økt kjøp av amerikansk materiell som følge av denne henvendelsen.

Svar fra utenriksministeren · 31.08.2026

Flere israelske politikere har i det siste tatt til orde for handlinger som, om de blir gjennomført, vil være klart folkerettsstridige. Alvorlighetsgraden i disse utspillene og oppfordringen til vold som begås, øker stadig. De seneste uttalelsene til forsvarsminister Israel Katz samt øverstkommanderende for Israels forsvarsstyrker på Vestbredden, generalmajor Avi Bluth som representanten viser til, er ekstreme og helt uakseptable.

Norge er en tydelig forsvarer av folkeretten og en av Palestinas sterkeste støttespillere. Vi har i tre omganger sluttet oss til EUs listeføringer av voldelige bosettere og bosetterorganisasjoner under sanksjonsregimet mot alvorlige menneskerettsbrudd. Norge har også innført innreiseforbud i henhold til utlendingsloven mot over 20 voldelige bosettere og to av Israels regjeringsmedlemmer (finansminister Bezalel Smotrich og sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir) som har oppfordret til vold og fordrivelse av den palestinske befolkningen. Regjeringen har også sendt på høring et lovforslag om handelsforbud med varer som produseres i og eksporteres til israelske bosetninger i Palestina.

Det er ikke i samsvar med norsk sanksjonspolitikk å iverksette sanksjoner alene, og sanksjonsloven gir heller ikke hjemmel til dette. Etter norsk syn er det multilaterale, globale og tvingende sanksjoner vedtatt av FNs sikkerhetsråd eller andre tiltak med bred internasjonal oppslutning som har størst legitimitet og effekt for å påvirke en stat til å endre adferd. Derfor vil vi ta innspillet fra Combatants for Peace med oss videre i våre diskusjoner om andre potensielle tiltak med likesinnede land.

Svar fra energiministeren · 11.09.2026

I forbindelse med besvarelsen av anmodningsvedtak nr. 1092 (2024-2025) har det blitt gjennomført en innledende vurdering av en mulig slik ordning, og det har blitt identifisert flere EØS-rettsregler som kan være relevante.

Blant annet kan statsstøttereglene være relevante. EØS-avtalen artikkel 61 regulerer adgangen til å tildele statsstøtte. Dersom en eventuell ordning oppfyller alle vilkårene i EØS-avtalen artikkel 61 første ledd, vil den innebære statsstøtte i EØS-rettslig forstand. Et av vilkårene er at tiltaket er selektivt. En eventuell ordning som, for eksempel, er utformet på en ikke-selektiv måte, vil således falle utenfor bestemmelsen.

Støttetiltak som omfattes av EØS-avtalen artikkel 61 kan likevel iverksettes dersom ordningen kan hjemles i et av unntakene fra støtteforbudet. Her kan blant annet rammeverket «Clean Industrial Deal State Aid Framework (CISAF)» være et grunnlag som kan vurderes.

Under det gjeldende CISAF-rammeverket, som blant annet er grunnlaget for en ordning innført i Tyskland, er det imidlertid strenge vilkår for å gi støtte. Støtten må blant annet være tidsbegrenset, det er kun bedrifter i enkelte forhåndsdefinerte sektorer som kan motta støtte og bedrifter som mottar støtte må forplikte seg til å investere i miljøvennlig teknologi.

EØS-avtalen setter begrensninger for hvor mye statsstøtte en bedrift kan motta, samlet fra ulike kilder, for å dekke de samme kostnadene. Dersom bedrifter mottar annen statsstøtte for å dekke strømkostnader, for eksempel gjennom CO2-kompensasjonsordningen for industrien, kan dette derfor begrense adgangen til å motta strømstøtte gjennom en Norgespris-ordning for bedrifter. I tillegg til statsstøttereglene bør det også undersøkes om EØS-energirettslige bestemmelser kan komme til anvendelse på en eventuell strømstøtteordning for bedrifter.

Samlet er min vurdering at det EØS-rettslige handlingsrommet for å innføre en strømstøtteordning for bedrifter bør utredes grundig før en slik ordning eventuelt innføres. En innledende vurdering av dette gjør jeg i oppfølgingen av det nevnte anmodningsvedtaket nr. 1092, som jeg snart kommer tilbake til Stortinget om. Avhengig av konklusjonen av en grundig utredning av det EØS-rettslige handlingsrommet kan det dessuten bli nødvendig å gjennomføre en prosess med EFTAs overvåkningsorgan, ESA, før en eventuell ordning kan tre i kraft.

Svar fra forsvarsministeren · 06.07.2026

For å lykkes med Forsvarsløftet trenger vi levende lokalsamfunn og et lønnsomt næringsliv som skaper lokale arbeidsplasser. Forsvaret skal bidra til det gjennom tett samarbeid med vertskommunene og gjennom å handle mer lokalt. Dette gjelder særlig i Nord-Norge, hvor næringslivets lokale aktivitet er avgjørende for beredskap.

Derfor har Forsvarsdepartementet gitt Forsvaret, Forsvarsmateriell (FMA) og Forsvarsbygg føringer relatert til bruk av små og mellomstore bedrifter i anskaffelser. Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg har i sine tildelingsbrev for 2025 og 2026 fått slike føringer. Forsvarsbygg har en balansert tilnærming til å legge til rette for både lokale entreprenører og de store landsomfattende virksomhetene. Det har resultert i at flere oppdrag har gått til lokale leverandører. FMA er tilsvarende i gang med å dele opp egnede materiellanskaffelser slik at mindre regionale leverandører har mulighet til å delta i konkurranser. Dette er et pågående arbeid som bidrar til at Stortingets signaler på dette området fra Innst. 440 S (2025-2026) kan ivaretas.

Forsvarssektorens anskaffelser må følge relevante lover og forskrifter. Når det gjelder spørsmålet om oppdeling av anskaffelser i relasjon til terskelverdier for kunngjøring og hvilke øvrige anskaffelsesprosedyrer som må følges, er det verdt å nevne at Klageorganet for offentlige anskaffelser nylig behandlet en sak om anskaffelse i Forvaret som berørte dette temaet. Klageorganet presiserte da at anskaffelsesbehov må ses samlet for separate driftsenheter. For Forsvarets del er det tretten separate driftsenheter, eksempelvis Cyberforsvaret, Heimevernet, Hæren, Luftforsvaret, og Sjøforsvaret.

Bruk av unntaksbestemmelser, som EØS-avtalens artikkel 123, er kun aktuelt dersom det foreligger behov eller krav som ikke kan ivaretas innenfor de alminnelige anskaffelses-regelverkene. Slike unntak må vurderes fra sak til sak.

Jeg følger opp arbeidet videre gjennom etatenes rapportering på omfanget av lokale og regionale innkjøp og jeg vil vurdere om det er aktuelt med flere tiltak. Enkelte tiltak kan kreve ytterligere utredning og klargjøring av hensiktsmessighet og hvordan det eventuelt kan innrettes, slik at det ikke går på bekostning at Forsvarets kjerneoppgaver.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 29.06.2026

Domstolkommisjonens andre delutredning, NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt. Domstolene i endring, herunder punkt 12.7 om dommerfullmektigordningen, er til oppfølging i departementet. Rapporten Fremtidens dommerfullmektigordning, som bygger videre på kommisjonens forslag, inngår som en del av grunnlaget for det pågående arbeidet.

Domstolkommisjonens utredning er omfattende og har en bred tematikk. Oppfølgingen er godt i gang, men tidspunktet for når en proposisjon vil være ferdigstilt er ikke avklart.

Svar fra energiministeren · 18.06.2026

Hålogaland lagmannsrett har i kjennelse av 5. juni 2026 nektet skjønnet for Øyfjellet vindkraftverk fremmet. Den aktuelle saken er et ekspropriasjonsskjønn, hvor staten ikke er eller har vært part. Jeg konstaterer at lagmannsretten har kommet til at konsesjons- og ekspropriasjonsvedtaket ikke krenker SP art. 27, men at skjønnet er nektet fremmet på grunnlag av saksbehandlingsfeil. Jeg nevner også at lagmannsretten har presisert at avgjørelsen ikke innebærer at vindkraftverket må stanses eller rives.

Mitt departement går nå grundig gjennom kjennelsen og de premissene saken hviler på. Det er for tidlig å si noe om hvilken saksbehandling i forvaltningen som rettsprosessen kan lede til. Avgjørelsen er ikke rettskraftig, og staten er som nevnt heller ikke part i saken. Det blir opp til partene å vurdere en eventuell anke.

Adgangen til å samtykke til forhåndstiltredelse følger av oreigningslova, og hører under Justis- og beredskapsdepartementet. Jeg viser til justis- og beredskapsministerens svar av 20. november 2025 på skriftlig spørsmål nr. 451 (2025-2026). Ytterligere spørsmål om endringer i oreigningslova må rettes til justis- og beredskapsministeren.

Jeg viser til at regjeringen i fjor satte ned et utvalg som skal utrede tidligere rettslig avklaring av ugyldighetsanførsler i ekspropriasjonssaker. Utvalget skal utrede og foreslå endringer i prosessreglene med mål om at gyldighetsprøving av ekspropriasjonsvedtak kan skje så tidlig som mulig med bindende virkning for partene, og med en hensiktsmessig sammensetning av retten.

Jeg viser også til at Stortinget flere ganger tidligere har behandlet representantforslag om å avvikle adgangen til forhåndstiltredelse. Jeg viser blant annet til forslaget om avvikling av adgangen til forhåndstiltredelse i saker som berører samisk kultur og næringsutøvelse, jf. Innst. 231 S (2025-2026) forslag nr. 5, som ikke fikk flertall i Stortinget.

Jeg er for øvrig ikke enig i representantens uttalelser om at konsesjonær, Øyfjellet Wind AS, har fått «spesielt god behandling av staten», og «enorm velvilje stikk i strid med lover og regler for konsesjonsbehandling». Øyfjellet Wind AS har blitt behandlet på lik linje med enhver konsesjonær som har fått konsesjon til å bygge, eie og drive et kraftproduksjonsanlegg.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 18.06.2026

Den konkrete saken som representanten viser til, gjaldt en sak mellom Nordea Bank og Skattedirektoratet om foreldelse av krav på fradrag for inngående merverdiavgift. Nordea Bank anførte i anken prinsipalt at staten gjennom tidligere praksis hadde bundet seg til å ikke gjøre foreldelse gjeldende, og subsidiært at staten var erstatningsansvarlig for å ha opptrådt uaktsomt i forbindelse med at kravet ikke ble fremmet før utløpet av foreldelsesfristen. Anken førte ikke fram.

Jeg kan ikke se hvilken betydning denne dommen, heller ikke det aktuelle avsnittet, kan ha for behandling av krav om kompensasjonen etter forsvarsloven § 55 (erstatningsansvar ved personskade) eller forskrift 22. desember 2009 nr. 1768 om særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner (kompensasjonsforskriften).

Forvaltningsloven gir blant annet regler om saksbehandling i offentlig forvaltning, hvilke forvaltningsorgan som kan treffe avgjørelser og hva slags avgjørelser som kan treffes. Loven gir generelle regler om behandlingsmåten i offentlig forvaltningen. Statens pensjonskasse sin saksbehandling under kompensasjonsordningen er underlagt forvaltningslovens regler.

Det er kompensasjonsregelverket som regulerer hvilke krav som stilles til vurdering av årsakssammenheng og bevis, men det inneholder også enkelte saksbehandlingsregler. Det følger av kompensasjonsregelverket at erstatningsrettslige grunnprinsipper for vurdering av årsakssammenheng og bevis skal legges til grunn ved behandling av krav om kompensasjon, dog med en lempeligere bevisvurdering etter kompensasjonsforskriftens del I når det gjelder årsakssammenheng mellom tjenesten og den psykiske belastningslidelsen.

I begrunnelsen for spørsmålet skriver representanten: «Gjennomgang av et større antall saker indikerer at SPK i praksis foretar selvstendige årsaks- og bevisvurderinger løsrevet fra NAVs yrkesskadevedtak, anvender forsikringsrettslig partslogikk, og bruker sensitive helseopplysninger til å bestride tjenestesammenheng.»

Jeg viser her til at når Arbeids- og velferdsetaten behandler yrkesskadesaker etter folketrygdloven, følger etaten denne lovens krav til årsakssammenheng, som har et annet årsakskrav enn det som følger av kompensasjonsregelverket. I trygdesaker der skaden ble påvist etter tjenesten, har søker bevisbyrden, og beviskravet er alminnelig sannsynlighetsovervekt. Statens pensjonskasse må forholde seg til vilkårene som følger av det regelverket som de er satt til å behandle, og dermed foreta sine vurderinger uavhengig av folketrygdloven. I disse saker er det helt nødvendig med medisinske opplysninger. Det er søkeren som må sannsynliggjøre overfor Statens pensjonskasse at han eller hun er påført en psykisk belastningsskade som skyldes tjenesten, og at denne skaden er årsak til uførheten. Beviskravet er alminnelig sannsynlighetsovervekt, hvor det mest sannsynlige faktum skal legges til grunn.

Statens pensjonskasse må følge bestemmelsene i forvaltningsloven når de behandler saker under kompensasjonsordningen. Loven har blant annet bestemmelser om veiledningsplikt, saksbehandlingstid, taushetsplikt, krav til å gi en begrunnelse i vedtak mv. Når det gjelder hvilke krav som stilles til årsakssammenheng, vurdering av medisinske opplysninger osv. i veteransaker, følger ikke dette av forvaltningsloven, men av kompensasjonsregelverket.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 08.06.2026

Politiets uavhengige varslingsombud ble etablert 1. juli 2024, og politiets varslingsrutiner ble endret i 2025. Dette er tiltak som må få noe tid til å virke, og som skal bidra til at ansatte og tillitsvalgte i politiet opplever at det er trygt å varsle.

Jeg har tillit til at politietaten behandler saker som har tilknytning til avskjed, sikkerhetsvurderinger mv. i tråd med gjeldende regelverk, og kan ikke se at det er grunnlag for et slikt initiativ som stortingsrepresentanten etterspør.

Stortingsrepresentanten henviser i spørsmålets begrunnelse også til den allmenne tilliten til politiet. Jeg tilføyer derfor at politiets innbyggerundersøkelse fra 2025 viser at tilliten til politiet fortsatt ligger på et høyt nivå i 2025. 73 prosent av voksne har høy eller svært høy tillit til politiet, en økning på tre prosentpoeng fra året før.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 01.06.2026

Gebyrmodellen er utarbeidet av Politidirektoratet på bestilling fra Justis- og beredskapsdepartementet. Modellen er basert på selvkostprinsippet. Satsene i modellen inkluderer en snittberegning for livsløpskostnader i forvaltningen. Konseptet livsløpskostnader innebærer forventede kostnader som oppstår i løpet av den tiden fra anskaffelsen av våpenet til det leveres inn. Beregningene er basert på antall årsverk og tidsbruk på de ulike oppgavene på tvers av de ulike politidistriktene. Utgangspunktet er estimater for tidsbruk knyttet til den enkelte typen arbeidsoppgaver og det forventede volum av saker innenfor denne typen oppgaver. Hver sakskategori tilordnes dermed en spesifikk kostnad som gebyret dekker ut fra estimert tidsbruk. Den samlede arbeidsbelastningen innenfor ett år består dermed av søknadsbehandlingen av de søknader som er fremmet samme år, samt løpende kontrolloppgaver og tilbakekall av tillatelser fra tidligere års søknader. På denne måten er det mulig å dekke politiets kostnader også for de arbeidsoppgavene som i tid oppstår etter søknaden.

Den nye gebyrmodellen for våpenforvaltningen tar også høyde for å følge opp kontrolloppgavene på en bedre måte enn før. Innsparinger i forbindelse med nytt saksbehandlingssystem (digitalisering og automatisering) er allerede lagt inn i grunnlagstallene for modellen, og har bidratt til at satsene som foreslås er lavere enn de ellers ville vært. En ytterligere reduksjon av antall årsverk som følge av digitalisering kan derfor bidra til lavere gebyrer. Dette vil vurderes gjennom regelmessige gjennomganger av ressursbruken i våpenforvaltningen.

Det sentrale grepet med den nye gebyrmodellen er at selvkosttilnærmingen dekker samtlige kostnader politiet har som ansvarlig for våpenforvaltningen, ikke bare de direkte saksbehandlingskostnadene knyttet til søknadene. Dette innebærer at det i tillegg til lønnskostnadene for rundt 130 ansatte også inkluderes kostnader for lokaler, datasystem, kjøp av relevante tjenester av Brønnøysundregistrene og Statens innkrevingssentral, destruksjon og håndtering av beslaglagte våpen, samt klagebehandling og overheadkostnader for våpenforvaltningen. Det er nødvendig å inkludere disse kostnadene i gebyrgrunnlaget for å unngå at politiet i realiteten må dekke våpenforvaltningskostnader med øvrige politibudsjettmidler.

Svar fra utenriksministeren · 28.05.2026

Regjeringen er lettet over at de fire norske statsborgerne, som nylig deltok i flotiljen på vei til Gaza og ble fengslet i Israel, er kommet hjem. Jeg vil igjen understreke at behandlingen av flotiljedeltakerne var fullstendig uakseptabel. Dette har vi formidlet tydelig til Israel. Flotiljedeltakernes beskrivelser gjør meg også svært urolig for situasjonen til palestinere som holdes i israelske fengsler, mange av dem uten dom.

Norge har over flere år kritisert Israel for deres brudd på folkeretten overfor palestinerne, inkludert måten blokaden av Gaza gjennomføres på. Israel har en folkerettslig plikt til å sikre trygg, rask og uhindret tilgang for humanitær bistand til befolkningen i Gaza.

Fra norsk side har vi gjentatte ganger gjort det klart at Israels blokade av Gaza, slik den praktiseres, er i strid med folkeretten, ettersom Israel ikke i tilstrekkelig grad etterlever sin forpliktelse til å sikre humanitær hjelp til befolkningen. Vi har vært og vil fortsette å være svært tydelige i vår kritikk av at Israel hindrer humanitære varer og personell å nå befolkningen i Gaza og at humanitære organisasjoner nektes tilgang.

Norge arbeider sammen med en rekke andre land for å få slutt på den ulovlige israelske okkupasjonen og støtte palestinsk selvbestemmelse innenfor en tostatsløsning. Vi bruker aktivt våre lederroller i Giverlandsgruppen for Palestina (AHLC) og Den globale alliansen for implementering av tostatsløsningen i dette arbeidet. Den norske støtten til palestinske myndigheter bidrar til å bygge et institusjonelt og økonomisk fundament for den palestinske staten og driften av palestinske skoler og sykehus.

Senest 22. mai kritiserte statsministeren sammen med ledere fra en rekke likesinnede land Israels folkerettsbrudd på Vestbredden. Norge tok også initiativ til at Den internasjonale domstolen (ICJ) i oktober 2025 kom med en rådgivende uttalelse som bekrefter at Israel har en folkerettslig plikt til å tilrettelegge for at FN, internasjonale hjelpeorganisasjoner og stater kan bidra med nødhjelp og annen livreddende innsats i Palestina.

Som følge av Israels tilrettelegging for videre utbygging av israelske bosettinger og næringsvirksomhet på okkupert palestinsk territorium, og etter den rådgivende uttalelsen fra Den internasjonale domstolen (ICJ), datert 19. juli 2024, skjerpet Regjeringen advarselen til norske bedrifter mot å bidra til å opprettholde den ulovlige israelske tilstedeværelsen der. Regjeringen jobber med oppfølgingen av anmodningsvedtakene relatert til konflikten mellom Israel og Palestina som ble fattet av Stortinget i fjor.

Når det gjelder sanksjoner, er vår holdning at slike tiltak er mest effektive når de har bred internasjonal støtte. Norge har sluttet opp om alle EUs listeføringer av voldelige israelske bosettere, og vi har i likhet med flere andre land også besluttet innreisenekt for de israelske ministrene Bezalel Smotrich og Itamar Ben-Gvir. Vi ønsker velkommen den viktige politiske enigheten i EU om å innføre sanksjoner mot flere voldelige israelske bosettere og bosetterorganisasjoner. Norge tar sikte på å slutte opp om også disse sanksjonene når de er blitt endelig vedtatt.

Svar fra utenriksministeren · 06.05.2026

Norske myndigheter har gitt tilbud om assistert utreise fra Gaza til norske borgere og utenlandske borgere som er bosatt i Norge, samt til nære familiemedlemmer av disse som har gyldig opphold i Norge og reiser sammen med dem. Vi har bistått over 300 personer med utreise.

For å kunne bistå denne gruppen personer med assistert utreise fra Gaza, har man i praksis også måttet sørge for videre transport ut av regionen og til Norge. Norske myndigheter har måttet yte en betydelig grad av praktisk bistand i disse sakene, både når det gjelder selve grensekryssingen og med etterfølgende hjelp til videre reise.

I sakene som representantens spørsmål gjelder, har deler av familien blitt hentet til Norge gjennom Medevac-ordningen, mens andre familiemedlemmer er i Gaza. Medisinsk evakuering fra Gaza ble etablert for å hjelpe og tilby behandling til flest mulig pasienter innenfor en kvote på 100 for å avlaste helsesystemet i Gaza. Valg av pasienter og deres oppførte følgepersoner baserer seg på lister fra Verdens helseorganisasjon. Dessverre er det slik at familier kan bli splittet i forbindelse med at pasienter får tilbud om medisinsk behandling i Norge eller andre land gjennom Medevac-ordningen.

I disse sakene dreier det seg om å bistå utenlandske borgere som nylig har fått oppholdstillatelse i Norge, men som ikke er bosatt i Norge, med både grensekryssing og videre hjelp. Norske myndigheter kan dessverre ikke påta seg å yte samme type bistand til denne gruppen som til norske borgere. En innvilget oppholdstillatelse i Norge gir en rett til innreise i riket, men norske myndigheter kan ikke påta seg å sørge for at alle som har fått en tillatelse, kan komme seg hit og ta i bruk tillatelsen. Det gjelder både personer som oppholder seg på Gaza og andre steder det kan være vanskelig å reise til Norge fra.

Jeg har tidligere svart på flere spørsmål om bistand til utreise fra Gaza for personer i en liknende situasjon som dem denne saken gjelder. Jeg viser her til mine tidligere svar til representanten Ingrid Fiskaa 13.05.2025 og 12.01.2026, samt til mitt svar til representanten Hege Bae Nyholt 26.11.2025.

Svar fra forsvarsministeren · 08.05.2026

Statens pensjonskasse (SPK) behandler krav om erstatning/kompensasjon som følge av personskader pådratt i arbeid. Det er flere regelsett og avtaleverk som regulerer statsansattes rettsstilling ved personskader oppstått i arbeid. Disse ligger under ansvarsområder til flere departementer, blant annet Forsvars-departementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Da etatsstyringsansvaret for SPK ligger til Arbeids- og inkluderings-departementet, svarer jeg på dette spørsmålet på vegne av regjeringen.

SPK behandler krav om/etter

1) yrkesskadeforsikringsloven med forskrifter,

2) bilansvar,

3) kompensasjonsordning I og II,

4) billighetserstatning,

5) forsvarsloven § 55,

6) særavtalene om tjenestereise innland, og tjenestereise og stasjonering i utlandet (Statens reiseregulativer),

7) INTOPS-avtalen (særavtalen om tjenestegjøring i internasjonale operasjoner),

8) toktavtalen,

9) vernepliktsforskriften,

10) hovedtariffavtalen i staten (HTA) og

11) Statens personalhåndbok.

De enkelte ordninger regulerer vilkårene for erstatning. De enkelte ordningene har også saksbehandlingsregler, og regulerer i hvilke tilfeller SPK opptrer som et forvaltningsorgan, er underlagt privatrettslige regler eller tariffsystemet i staten.

Når kravet springer ut av yrkesskadeforsikringsloven (eller bilansvarsloven) vil SPKs behandling reguleres av privatrettslige regler på erstatningsrettens område. Behandlingen skal ikke skille seg fra behandlingen av tilsvarende krav forsikret i de ordinære forsikringsselskap. Det gir seg bl.a. utslag i at Finansklagenemnda er klageorgan for disse sakene. Arbeids- og velferdsetaten behandler krav om yrkesskade og yrkessykdom etter folketrygdlovens bestemmelser, som har klare likhetstrekk, men er ikke identiske med bestemmelsene i yrkesskadeforsikrings-loven. Behandlingen under de to regelverkene skjer uavhengig av hverandre og uten gjensidig binding.

Når kravet springer ut av spesialreglene for forsvarsansatte som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, opptrer SPK som forvaltningsorgan og er bundet av forvaltningsloven. Det følger av kompensasjonsforskriftens saksbehandlings-regler.

Krav under HTA § 23 og 24, samt reiseregulativet i Statens personalhåndbok, omfattes av tariffsystemet i staten.

Oppsummert er det den enkelte erstatnings- og kompensasjonsordning som er styrende for når SPK skal opptre som offentlig myndighet eller som «forsikringsselskap».

Svar fra forsvarsministeren · 16.04.2026

Forsvaret arbeider med å modernisere deler av Halkávárri/Porsangmoen skyte- og øvingsfelt. Siden området er en del av sommerbeitet til Reinbeitedistrikt 14A Spierttagáissá, har reindriften vært involvert gjennom hele prosessen.

Det har over tid vært dialog mellom Forsvarsbygg, kommunen, statsforvalteren, Sametinget og reinbeitedistriktet om hvordan Forsvarets behov kan balanseres mot hensynet til reindriften. Reinbeitedistrikt 14A har også mottatt kompensasjon for tap og driftsulemper som følger av Forsvarets aktivitet i området.

Arbeidet med en områdereguleringsplan for hele feltet pågår. Formålet er å skape større forutsigbarhet for både Forsvarets virksomhet og reindriften. Det er utarbeidet konsekvensutredninger for reindriften, og det er gjennomført konsultasjoner og dialog med berørte parter.

Forsvarsbygg har justert planarbeidet etter innspill fra blant annet statsforvalteren og reindriften, blant annet ved å redusere og tydeliggjøre hvilke områder som kan være aktuelle for fremtidige tiltak. Moderniseringen av kavaleribanen inngår nå for eksempel som del av det videre planarbeidet for hele feltet. Videre prosess er at Forsvarsbygg og kommunen utarbeider et nytt planforslag, med sikte på å imøtekomme bl.a. innsigelser fra Statsforvalteren.

Regjeringen legger vekt på at reindriften skal være reelt involvert i prosessen, og at hensynet til både nasjonale forsvarsbehov og samiske næringsinteresser blir ivaretatt.

Svar fra finansministeren · 08.04.2026

Stortinget fattet 4. november 2025 følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Statens pensjonsfond utland fortsatt skal være et bredt diversifisert, globalt fond. Formålet skal fortsatt være å oppnå høyest mulig avkastning til akseptabel risiko, for å legge til rette for at formuen vokser og varer, Stortinget ber regjeringen gjennomgå det etiske rammeverket og andre deler av den ansvarlige forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Etikkrådet stiller i bero tilrådinger om observasjon og utelukkelse, og at Norges Bank ikke tar beslutninger etter "retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland", inntil et nytt etisk rammeverk er besluttet. Oppfølging av selskaper vil skje gjennom Norges Banks ordinære eierskapsutøvelse, innenfor mandatet fra Finansdepartementet. I påvente av nytt rammeverk bes regjeringen sørge for styrket aktsomhet og raskere reaksjon i situasjoner der forutsetningene for fondets investeringer i et land endres vesentlig i løpet av kort tid, for eksempel som følge av krig.

Stortinget ber regjeringen fortsatt sikre at Norge gjennom investeringene i Statens pensjonsfond utland ikke bryter med sine folkerettslige forpliktelser.»

Regjeringen fulgte opp Stortingets vedtak den 7. november 2025 ved å sette ned et utvalg som skal gjennomgå det etiske rammeverket for pensjonsfondet. Det ble videre fastsatt midlertidige etiske retningslinjer som skal gjelde inntil et nytt etisk rammeverk er på plass.

Etter Finansdepartementets vurdering, er det midlertidige etiske rammeverket i tråd med anerkjente prinsipper og standarder for næringsliv og menneskerettigheter, slik som FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. I perioden frem til nytt etisk rammeverk er på plass, skal Etikkrådet fortsatt identifisere selskaper som bidrar til eller er ansvarlige for produksjon eller atferd som er i strid med kriteriene som er fastsatt i retningslinjene. Etikkrådet skal informere Norges Bank om selskaper som identifiseres, og Norges Bank skal følge opp selskapene i henhold til forvaltningsmandatet. Det omfatter blant annet å ha dialog med selskapene, stemme på generalforsamlinger eller eventuelle nedsalg. UNGP, OECDs retningslinjer og andre anerkjente standarder for ansvarlig næringsliv utgjør et sentralt grunnlag for både Etikkrådets og Norges Banks arbeid.

Norge skal etterleve sine folkerettslige forpliktelser. Risikoen for at fondets investeringer medfører brudd på folkeretten, er lav. Norges Bank skal likevel forsikre seg om at investeringene i pensjonsfondet ikke bryter med Norges folkerettslige forpliktelser. Dersom banken er i tvil, skal den innhente råd og veiledning og ved behov selge seg ut. Om nødvendig må referanseindeksen justeres. Det er etablert dialog mellom Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Norges Bank og Etikkrådet for dette formålet. Banken skal utøve skjerpet aktsomhet dersom forutsetningene for fondets investeringer i et land endres vesentlig på kort tid, for eksempel i situasjoner med krig og konflikt.

Norges Bank har styrket prosesser og styringsdokumenter med ytterligere krav til forvaltningen i situasjoner med krig og konflikt. Oppfølgingen av interne og eksterne forvaltere er ifølge banken styrket, og dialogen med Etikkrådet er tettere. Krig og konflikt er et prioritert område også for Etikkrådet.

Utvalget som skal vurdere det etiske rammeverket for fondet, er bedt om å se på om organisering, retningslinjer eller mandat bør endres slik at det kan handles raskere i situasjoner der omstendighetene endres raskt. Internasjonale standarder, slik som UNGP og OECDs retningslinjer, er viktige for utvalgets pågående arbeid. Utvalget vil levere sin rapport innen 15. oktober 2026 og vil deretter bli sendt på bred høring. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.