Dag-Inge Ulstein

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 05.09.2025

Oppslaget i Jerusalem Post, som representanten viser til, synes å være basert på en misforståelse.

Over tilskuddsordningen til nasjonale minoriteter – statsbudsjettets kap. 567 post 70 – blir det gitt driftstilskudd til nasjonale minoriteters organisasjoner og prosjekttilskudd til tiltak for nasjonale minoriteter. Tilskuddsordningen ble etablert i 1999, og den blir i dag forvaltet av Kulturdirektoratet. Reglene for ordningen ble tidligere fastsatt i rundskriv fra departementet, og fra 2017 ble regler for ordningen med driftsstøtte fastsatt i forskrift. En ny og justert forskrift ble fastsatt i 2022.

I forskriften fra 2017 stod følgende: «Personer som har flyttet til Norge i nyere tid, og deres etterkommere, regnes som hovedregel ikke å høre til en nasjonal minoritet». For å klargjøre hva «i nyere tid» betyr ble dette endret i ny forskrift i 2022, slik: «Personer som har flyttet til Norge etter 1950, eller deres etterkommere, regnes ikke som å tilhøre eller utgjøre en nasjonal minoritet». Endringen i 2022 var ikke ment å utgjøre noen realitetsendring.

Jeg ser imidlertid at formuleringen med et konkret årstall har vist seg å være uheldig. Blant annet bør forskriften formuleres slik at jødiske flyktninger som kom til Norge etter andre verdenskrig, helt fram til slutten av 60-tallet, og som deretter har blitt integrert i den jødiske minoriteten, blir inkludert. Det samme kan gjelde enkeltpersoner som har flyttet til Norge og blitt integrert i en nasjonal minoritet, f.eks. gjennom familieetablering.

Samtidig er det viktig å holde fast ved at nasjonale minoriteter er minoriteter «med lang tilknytning til Norge», og at personer som har flyttet til Norge i nyere tid i utgangspunktet ikke er å regne som å høre til en nasjonal minoritet.

Jeg viser i denne sammenheng til måten avgrensningen av begrepet «nasjonal minoritet» er redegjort for i Meld. St. 12 Nasjonale minoriteter i Norge, kapittel 2.1.2.1 og i St.prp. nr. 80 (1997-1998) Om samtykke til ratifikasjon av Europarådets rammekonvensjon av 1. februar 1995 om beskyttelse av nasjonale minoriteter.

Jeg vil understreke at det ikke er meningen at organisasjonene skal dokumentere bakgrunnen til hvert enkelt medlem. Ordningen er tillitsbasert, og i tvilstilfeller må det gjøres en skjønnsmessig vurdering av organisasjonen som helhet. Det vil i denne sammenhengen også være naturlig å vurdere om organisasjonens formål og aktivitet oppfyller kravene i forskriften (§ 2 punkt b).

Departementet tar sikte på å sende forslag til justert forskrift på offentlig høring i løpet av september og deretter å fastsette justeringer i forskriften slik at de kan gjelde ved behandlingen av tilskudd for 2026.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 13.08.2025

I dette spørsmålet henviser Ulstein til juryens begrunnelse for valg av prisvinnere. Juryen gjør sine vurderinger, og skriver sin begrunnelse, uavhengig av kultur- og likestillingsdepartementet. Dette er et viktig premiss for den årlige utdelingen av Kim Frieles minnepris.

La meg for ordens skyld understreke at prisen er tildelt to som deltar i debatten, opplyser debatten og kjemper for et liberalt samfunn der vi, uavhengig av identitet har en plass.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 02.07.2025

Barn, unge og deres foresatte skal være trygge på at utredning og behandling for kjønnsinkongruens er i tråd med lovverk og faglige anbefalinger, og at nødvendig kompetanse er på plass i alle deler av forløpet. Derfor ga departementet i juni 2023 oppdrag til de regionale helseforetakene om å følge opp rapporten fra Undersøkelseskommisjonen for helse- og omsorgstjenesten (Ukom), herunder vurdere hvordan anbefalingen om å definere medisinsk behandling av barn og unge som utprøvende kan følges opp gjennom systemet som er etablert for dette. Oslo universitetssykehus HF fikk på den bakgrunn i oppdrag fra de regionale helseforetakene å utrede hvordan utprøvende medikamentell behandling av kjønnsinkongruens hos barn og unge kan gjennomføres som en klinisk behandlingsstudie.

Den nasjonale behandlingstjenesten for kjønnsinkongruens jobber fremdeles med å etablere de forskningsbaserte rammene for utprøvende behandling. Målet med omleggingen er å få bedre dokumentasjon på effekt og sikkerhet av behandlinger som pubertetsblokkere, testosteron og østrogen. Parallelt med oppfølgingen i spesialisthelsetjenesten startet Helsedirektoratet dialog med Ukom, helseforetakene, noen av de større kommunene og brukerorganisasjonene for å avklare hva som trengs for å utvikle det samlede behandlingstilbudet i ønsket retning.

Representanten Ulstein viser til at Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus i samarbeid med Helsetilsynet har gjennomført tilsyn ved Helsestasjon for kjønn og seksualitet i Oslo kommune (HKS). I forbindelse med tilsynet har det blitt avdekket «flere avvik fra god praksis», ifølge omtale av saken på statsforvalterens egne nettsider – herunder utilstrekkelig samhandling med spesialisthelsetjenesten, som også representanten Ulstein viser til.

Jeg er opptatt av at alle helseaktører i Norge slutter opp om vedtatte, nasjonale faglige føringer for utredning og behandling av ulike tilstander og sykdommer. Dette er grunnleggende for ivaretakelse av den enkelte persons lovfestede rett til kvalitet og pasientsikkerhet i møte med helsetjenesten, som også gjelder på små fagområder hvor det er kunnskapsmangel og ulike syn på behandling. Dette er ikke unikt for området kjønnsinkongruens, men et gjennomgående prinsipp for all helsehjelp i det offentlige.

Jeg merker meg at statsforvalteren har gitt HKS pålegg om å rette seg etter den nasjonale faglige retningslinjen for kjønnsinkongruens, som innebærer at oppstart av behandling med pubertetsutsettende hormoner og potensielt irreversibel hormonbehandling til personer under 18 år skal gis ved nasjonal behandlingstjeneste ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Videre noterer jeg at HKS i sin tilbakemelding til Statsforvalteren opplyser at helsestasjonen fremover ikke vil starte opp slik behandling, og bekrefter at dette hører til spesialisthelsetjenestens ansvar – med henvisning til den nasjonale retningslinjen.

Jeg legger til grunn at tjenesteyterne samler seg om det som er gjeldende faglige anbefalinger for helsehjelp til personer med kjønnsinkongruens i Norge. Ved uenighet om konkrete faglige føringer for behandling må dette tas opp med Helsedirektoratet som har ansvar for den nasjonale faglige retningslinjen for kjønnsinkongruens.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 23.06.2025

Som representanten viser til så publiserte Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) i 2023 en rapport om pasientsikkerheten for barn og unge med kjønnsinkongruens.

Kommunene i Norge har stor grad av selvstendighet når det gjelder hvordan de organiserer helse- og omsorgstjenestene sine. Innenfor rammen av lover og forskrifter står kommunene fritt til å bestemme sitt tjenestetilbud. Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS) er en del av helse- og omsorgstjenestene i Oslo kommune. Jeg legger til grunn at Oslo kommune, i likhet med alle andre kommuner, utformer sitt tjenestetilbud i tråd med lov og forskrift. Det er tilsynsmyndighetene som fører tilsyn med om helse- og omsorgstjenesten er i samsvar med gjeldende lover og forskrifter.

Svar fra utviklingsministeren · 18.06.2025

Norges hovedmål under den fjerde finansiering for utviklingskonferansen (FfD4) i Sevilla (30. juni–3. Juli 2025) er å bidra til gode løsninger for å finansiere bærekraftig utvikling. Det innebærer ikke minst å fullføre oppdraget som tilrettelegger for slutterklæringen på en best mulig måte. Det siste året har Norge, sammen med Nepal, Zambia og Mexico jobbet for å sikre et sluttdokument som blir ambisiøst, balansert og handlingsorientert. Det er viktig at vi lykkes med det. Verden er på etterskudd med å nå bærekraftsmålene, og det haster å komme opp med gode løsninger for finansiering, fra flere kilder.

Det er vanskelige kår for multilateralisme om dagen, og det kan bli utfordrende å nå konsensus i en krevende forhandlingssammenheng. Vi vil allikevel legge frem et tekstforslag som vi mener er ambisiøst og balansert og ivaretar perspektiver fra både det globale sør og nord.

I tillegg til å ha innehatt et tilretteleggerverv, har Norge også fremmet nasjonale prioriteringer, posisjoner og interesser. Vi har særlig vært opptatt av å sikre at forutsigbar bistand, økt nasjonal ressursmobilisering, antikorrupsjon, likestilling og gjelds- og skattesamarbeid blir tydelig reflektert. Norge arbeider aktivt for en inkluderende og tillitsskapende prosess, noe som støttes av våre koordinerende roller i FN- og multilaterale fora.

Vi vil bruke FfD4 som plattform til å fremme sterke bidrag fra både tradisjonelle givere og fremvoksende økonomier, progresjon i skattesamarbeid og kampen mot ulovlig kapitalflukt, antikorrupsjon og finansiell integritet, kvinners økonomiske deltakelse, samt støtte til sivilt samfunn og næringsliv. Norge fremmer også større åpenhet om statsgjeld og ansvarlig låntaking og långivning. Vi støtter reform av FN (blant annet FN80-initiativet) og multilaterale utviklingsbanker for økt innflytelse for lavinntektsland. Gjennom strategisk koalisjonsbygging vil Norge jobbe for å forankre disse prioriteringene i sluttdokumentet og sikre dets oppfølging i etterkant.

Som del av FfD4-konferansen skal ATI-initiativet og forpliktelsen fornyes med Seville Declaration on Domestic Revenue Mobilisation, og det ble nylig besluttet at Norge blir et ledende land i erklæringen. Dette innebærer en fornyet forpliktelse til målene våre fra 2015, samt at vi skal støtte rettferdige og bærekraftige skattesystemer, støtte landledede skattereformer, bedre samordning i kampen mot ulovlige pengestrømmer, og styrket deltakelse fra aktører i utviklingsland.

Regjeringen vektlegger bygging av internasjonale koalisjoner for at ovennevnte norske prioriteringer får gjennomslag og blir fulgt opp effektivt. Med vårt sterke omdømme, eierskap til finansiering for utviklingsagendaen, og troverdighet som konsistent partner som opprettholder 1 % av BNI til bistand, er Norge svært godt posisjonert til å inneha en pådriverrolle også i årene fremover.

Jeg skal lede den norske delegasjonen i Sevilla. Vi vil arbeide for å sikre støtte til oppfølgingen i tråd med norske prioriteringer. Regjeringen ser frem mot tett dialog med Stortinget i det videre arbeidet og i oppfølgingen av FfD4-konferansens sluttdokument.

Svar fra statsministeren · 18.06.2025

Nordområdene og Finnmark er viktige satsingsområder for regjeringen, også i beredskapssammenheng. I Helseberedskapsmeldingen (Meld. St. 5 (2023-2024)) er det lagt til grunn at helse- og omsorgstjenesten er kjernen i en motstandsdyktig helseberedskap. En velfungerende helseberedskap forutsetter tilgang til tilstrekkelig personell med riktig kompetanse, organisatorisk fleksibilitet, evne til omstilling, god samhandling på tvers av tjenestenivåer og mulighet for å mobilisere reservepersonell. Dette er også beskrevet i Nasjonal Helseberedskapsplan, som nylig er revidert og ble publisert i mai i år. I statsbudsjettet for 2025 er det bevilget om lag 42 mill. kroner ekstra for å styrke Klinikk Alta og 36 mill. kroner for å styrke beredskapen ved Kirkenes sykehus. Samlet er det bevilget nesten 575 millioner ekstra til Helse Nord i 2025, utover det som følger av den ordinære inntektsfordelingen til helseforetakene. Det er også blitt gjennomført milliardinvesteringer i nye sykehus i Kirkenes og Hammerfest.

De regionale helseforetakene, herunder Helse Nord RHF, har beredskapsplaner som dekker ulike scenarioer og som oppdateres regelmessig. Beredskapsplanene inkluderer systemer for fleksibilitet for ulike scenarioer, blant annet behov for omdisponering og økning av antall senger, personell, utstyr og arealer. Dette omfatter også planer for overføring av pasienter mellom sykehus. De regionale helseforetakene samarbeider også med Forsvaret om operative beredskapsplaner og beredskapsøvelser. Samarbeidet omfatter avstemming av forventninger og planforutsetninger, disponering av personell, analyser og identifisering av forbedringsbehov som virksomhetene kan bruke i sitt arbeid med å styrke beredskapen. Dette startet med et pilotprosjekt i Helse Nord RHF i 2021 og er senere utvidet til alle helseregionene.

Den viktigste innsatsfaktoren som avgjør hvilken kapasitet og beredskap vi har, er personell og kompetanse. Både Finnmarkssykehuset HF og Helse Nord RHF arbeider intensivt med tiltak for å rekruttere og beholde viktig nøkkelpersonell for forsvarlig drift av sykehusene. Det pågår også et større endringsprosjekt i Finnmarkssykehuset for å sikre at sykehusene er riktig organisert og dimensjonert. God helseberedskap i Finnmark forutsetter at sykehusene er robuste. Finnmark har en befolkning på 75 000 og to akuttsykehus. Dette er sårbart. Regjeringen vil videreutvikle Klinikk Alta, men et tredje akuttsykehus i Finnmark lar seg ikke faglig forsvare. Spesialisert helsepersonell trenger å møte og behandle nok pasienter for å opprettholde og utvikle sin kompetanse og sikre trygg og god pasientbehandling. Det vil heller ikke være mulig å rekruttere tilstrekkelig personell.

Svar fra utviklingsministeren · 12.06.2025

Jeg deler representantens bekymring over presset mot sivilt samfunn. Det er en foruroligende utvikling vi har sett over tid. Informasjonsstøtteordningen er sentral for å øke kunnskap, engasjement og debatt omkring globale miljø- og utviklingsspørsmål i den norske befolkningen. Den er derfor sentral for norsk utviklingspolitikk. Informasjonsstøtteordningen vil bli utlyst før sommeren. Programperioden vil være 2026-2030.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 04.06.2025

Kriminalomsorgen skal ivareta og sikre likebehandling av alle innsatte. Dette gjelder også for transpersoner. Kriminalomsorgsdirektoratet har retningslinjer for transpersoner i varetekt eller under straffegjennomføring. Formålet med retningslinjene er å ivareta og sikre likebehandling av transpersoner som er i fengsel.

Hovedregelen er at innkalling til og innsettelse i fengsel skjer på bakgrunn av personnummer, dvs. juridisk kjønn. I de tilfeller hvor siktede/domfelte har endret juridisk kjønn, kan det gjøres unntak fra hovedregelen, dersom det kan være fare for dennes eller øvrige innsattes sikkerhet, eller en slik plassering fremstår som åpenbart uheldig. Unntaksbestemmelsene er ment å fungere som en sikkerhetsventil for å unngå plasseringer som kan medføre sikkerhetsmessige utfordringer, samt å ha mulighet for å avverge plasseringer som oppleves som utrygt, ubehagelig eller krenkende for andre innsatte, og for å avverge forsøk på misbruk av regelverket i strid med dets formål.

Det er med andre ord ingen automatikk i at varetektsfengslede/domfelte transmenn skal plasseres i mannsfengsel eller at transkvinner skal plasseres i kvinnefengsel/avdeling.

Når problemstillingen med plassering av transpersoner oppstår, vil den aktuelle regionadministrasjonen i kriminalomsorgen gjøre en konkret vurdering av situasjonen, hvor blant annet lovbruddskategori og sikkerheten til både domfelte og dennes medinnsatte vil bli tillagt stor vekt.

Dersom det å plassere en transkvinne i et kvinnefengsel vil være sikkerhetsmessig uforsvarlig med tanke på dennes eller øvrige innsattes sikkerhet, eller det fremstår som åpenbart uheldig, vil det ikke innvilges.

Jeg har tiltro til at kriminalomsorgen i tilfellet som representant Ulstein refererer til, vil gjøre en grundig, faglig og riktig vurdering.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 07.05.2025

Når en enkeltperson eller familie kommer til Norge og søker om beskyttelse (asyl), er det Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som behandler og avgjør saken. Verken jeg som statsråd eller Justis- og beredskapsdepartementet kan gripe inn i eller påvirke utfallet av en konkret sak, med unntak av saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Som utgangspunkt har vi heller ikke kjennskap til de enkelte sakene som blir behandlet i utlendingsforvaltningen. Jeg kan derfor ikke kommentere den konkrete saken som representanten viser til.

Asylsøknader som faller innunder ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse for personer fordrevet fra Ukraina etter utlendingsforskriften § 7-5 a behandles etter en forenklet prosedyre, uten at det foretas en individuell vurdering av den enkeltes beskyttelsesbehov. Det har resultert i forholdsvis korte saksbehandlingstider og en rask avklaring for de involverte.

Det er imidlertid et vilkår for tillatelse etter ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse at søkeren var bosatt i Ukraina per 24. februar 2022. Det samme vilkåret gjelder for EUs ordning (Temporary Protection Directive). Ukrainere som var bosatt utenfor Ukraina på dette tidspunktet fyller derfor ikke vilkårene for midlertidig kollektiv beskyttelse verken i Norge eller i EU. Asylsøknaden vil da bli behandlet i det alminnelige asylsakssporet, der den vil bli individuelt behandlet på lik linje med asylsaker generelt.

Jeg vil understreke at jeg har tillit til UDIs behandling av saker om midlertidig kollektiv beskyttelse og av asylsaker for øvrig.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 29.04.2025

Jeg har besluttet ikke å gå videre med dette forslaget nå. Forslaget vil derfor ikke bli fremmet for Stortinget i inneværende stortingsperiode.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 24.04.2025

Vi må legge til rette for at pasienter med nyresvikt får god oppfølging og behandling. Selv om dialyse er krevende og tar mye tid, kan pasientene leve aktive liv hvis de får god behandling.

Det er ikke politiske initiativ som ligger bak eventuelle endringer i dialysetilbudet i Østfold. I planene for nytt stråle- og somatikkbygg ved Sykehuset Østfold HF, vurderer sykehuset å samle all sykehus-dialyse på Kalnes fra 2030. Tjenesten ytes i dag både i Askim og i Moss. Ifølge Helse Sør-Øst RHF er bakgrunnen effektiv ressursbruk knyttet til færre helsepersonell og flere pasienter som trenger dialyse i årene som kommer. Sykehuset Østfold HF opplyser at effektiv bruk av personellet i denne sammenhengen gjelder både hvordan og hvor medarbeiderne arbeider, og hvilke rom som er tilgjengelige ved de ulike lokalisasjonene.

Ifølge de som er ansvarlige for dialysetilbudet, er det først og fremst best mulig utnyttelse av tilgjengelige personellressurser som er bakgrunnen for at det nå blir vurdert endringer i dialysetilbudet fra 2030. Sykehuset Østfold HF opplyser dessuten at det er medisinske grunner til å samle sykehusdialyse på Kalnes. Det vil blant annet være mulig å gi bedre faglige vurderinger, fordi nyrelege får hyppigere mulighet til å se til pasientene.

Jeg er enig med representanten Ulstein i at det er krevende for pasienter med nyresvikt som trenger behandling med dialyse å måtte reise til sykehus flere ganger i uken. For mange pasienter vil det være mulig å tilby hjemmedialyse. De regionale helseforetakene har fått et mål om at 30 % av pasientene får dialyse hjemme. Samtidig må hjemmedialyse være pasientens eget valg. Mange sykehus har oppnådd målet, og noen sykehus har en andel på over 40% av nyresviktpasientene som får hjemmedialyse.

Tilgangen på personell gjør at det i årene framover vil være svært viktig at sykehusene organiserer behandlingstilbud på en hensiktsmessig måte. For mange pasienter er hjemmedialyse et godt alternativ, og Sykehuset Østfold HF opplyser at de fremover vil øke andelen pasienter som kan få hjemmedialyse. Pasienter som er i hjemmedialyse følges regelmessig av dialysesykepleier og nyrelege.

Svar fra utviklingsministeren · 03.04.2025

Takk til representanten for et viktig og aktuelt spørsmål. Frys og sannsynligvis dramatisk bortfall av amerikansk bistand, utmelding av Verdens helseorganisasjon, og mulig kutt i bistanden til vaksinealliansen Gavi, gir store konsekvenser for helsesamarbeid, normativt arbeid og operativ innsats i utviklingsland. Som jeg redegjorde for i svaret mitt til representantens spørsmål nr.1743 (2024-2025), arbeider regjeringen med å tilpasse norsk bistand til den endrede situasjonen og med å vurdere hvordan vi, sammen med andre, best kan påvirke og bidra til den globale innsatsen og organisering fremover. Vi må se på reformer i den globale helsearkitekturen, og vektlegge økt effektivitet og tettere dialog med både givere og mottakere om prioriteringer. Som representanten påpeker, gir investeringer gjennom Gavi gode resultater. Norge har gjennom skiftende regjeringer vært blant de største bidragsyterne til Gavi.

I tillegg til Gavis påfyllingskonferanse i 2025, vil Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria og Den globale finansieringsfasiliteten for kvinners, barns, og ungdoms helse, arrangere påfyllinger den kommende tiden. Regjeringen vil vurdere Norges bidrag til de kommende påfyllingene og andre globale helseinnsatser i sammenheng.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 31.03.2025

Regjeringens kreftstrategi Felles innsats mot kreft inneholder 17 tiårsmål som er særlig viktige for å bringe kreftområdet framover, bidra til at færre får kreft og at mennesker med kreft vil overleve og leve lenger med best mulig livskvalitet. Strategien omhandler ikke spesifikke krefttyper, men setter søkelys på nye initiativer som skal tas de neste ti årene. Det foregår mye viktig arbeid innen kreftområdet, som fortsatt skal videreutvikles selv om det ikke er spesifikt omtalt i strategien.

Pakkeforløp for kreft er nasjonale standardiserte pasientforløp, der målet primært er å bidra til rask utredning og behandlingsstart uten unødvendig ventetid. Et pakkeforløp beskriver hva som skal skje fra mistanke om kreft oppstår, frem til eventuell behandling starter og pasienten er utskrevet fra sykehus. Formålet med pakkeforløpene er at kreftpasienter skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp. Det legges stor vekt på å gi pasientene god informasjon og mulighet til brukermedvirkning. Et punkt i pakkeforløpet er at det i forbindelse med utskriving fra sykehuset skal gjennomføres en utskrivningssamtale der pasient og eventuelt pårørende skal informeres om fysiske og eventuelt psykiske reaksjoner som kan oppstå etter kreftbehandling og hvor pasient og pårørende kan henvende seg med problemer. Fastlegen har en koordinerende og sentral rolle etter at pasienten er skrevet ut fra sykehus og mellom sykehusopphold.

Å få en kreftdiagnose og gå gjennom en kreftbehandling kan være en stor belastning og påvirke både fysisk og psykisk helse. Mange vil ha behov for å mestre de psykososiale utfordringene ved kreftsykdom, og bedre livskvalitet for pasienter med kreft og deres pårørende er et av de fem målområdene i kreftstrategien. Et tiårsmål i strategien er helhetlig støtte til pårørende som en del av kreftomsorgen.

Pårørende er en stor ressurs for pasienten, og det er viktig at helsetjenesten tar hensyn til at langvarige sykdomsforløp også krever involvering av pårørende. Derfor er det et mål i kreftstrategien at helse- og omsorgstjenesten involverer og gir støtte til pårørende til personer med kreft. For pårørende innebærer dette å være verdsatt, ivaretatt, bli lyttet til og involvert, så langt pasienten selv ønsker og aksepterer det. Helsedirektoratets pårørendeveileder handler om involvering og støtte til pårørende og den gir anbefalinger om god praksis. Veilederen beskriver også pårørendes rettigheter og helse- og omsorgs-tjenestens plikter.

I Kreftstrategien er det satt et mål om at antallet kreftpasienter som deltar i kliniske studier skal dobles i løpet av strategiperioden, så jeg er som representanten også opptatt av en økning i kliniske utprøvinger. Helse- og omsorgsdepartementet øremerker hvert år midler over statsbudsjettet til forskning gjennom Norges forskningsråd og til de regionale helseforetakene. Det legges imidlertid ikke føringer for disse midlene når det gjelder hvilke sykdommer eller kreftformer, behandlingsmetoder og legemidler det skal forskes på, eller innen hvilke fagområder det skal gjennomføres kliniske studier. Når midlene tildeles på denne måten blir de konkurranseutsatt gjennom nasjonale og regionale utlysninger, og det vil være de forskningsprosjektene/kliniske studiene som vurderes å ha høyest kvalitet og som er mest relevante som får finansiering. Samtidig sikrer vi forskningens uavhengighet.

Det er viktig at forskere benytter muligheten til å søke om forskningsmidler innenfor den aktuelle tematikken når det er utlysninger. I tillegg til nasjonale og regionale utlysninger kan norske forskere også søke om midler gjennom EUs kreftinitiativ Cancer Mission, der norske forskere for øvrig gjør det bra.

Svar fra utviklingsministeren · 28.03.2025

Takk til representanten for særdeles viktige og aktuelle spørsmål. Når det blåser rundt oss, skal norsk utviklingspolitikk fortsatt gjenspeile norske verdier og interesser og, ikke minst rette seg inn der hvor Norge kan utgjøre en forskjell. Det er naturlig at vi på tvers av ulike politiske partier har ulike prioriteringer, men jeg opplever også at vi i utviklingspolitikken kan finne felles grunn, som gjør at vi står støtt i stormen.

Internasjonalt samarbeid- i en tid hvor selv våre nærmeste allierte vakler - er ikke bare et moralsk imperativ, men også en investering i en mer stabil verdensorden og vår egen sikkerhet. Dette gjenspeiler den høye støtten til denne innsatsen i befolkningen.

Som representanten viser til sto USA i 2023 for 29 prosent av all offisiell utviklingsbistand. Til sammenlikning utgjorde Norges bistand 2,5 prosent. Ingen kan erstatte et eventuelt bortfall av USAs økonomiske, normative og operative innsats, verken på kort eller lang sikt.

Vi vet ennå ikke hvordan det endelige utfallet vil bli, men allerede har USAs bistandsfrys dramatiske konsekvenser. Vi ser umiddelbare effekter innenfor blant annet fattigdomsbekjempelse, humanitært arbeid, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, smittsomme sykdommer og i støtten til menneskerettighetsforkjempere.

Også andre land har redusert sin bistand de siste årene, eller planlegger å gjøre det. Situasjonen i våre nærområder, med krig i Ukraina, har dessuten tvunget fram nye prioriteringer. Regjeringen arbeider derfor med å tilpasse norsk bistand til den endrede situasjonen og med å vurdere hvordan vi, sammen med andre, best kan påvirke og bidra til den globale innsatsen og organisering fremover.

Utenriksdepartementet, Norad og utestasjonene følger utviklingen nøye, både i samarbeidsland, gjennom samarbeidsorganisasjoner og sammen med andre givere. I første rekke legges det opp til å sikre våre partnere fleksibilitet i oppfølgingen av våre avtaler. På lengre sikt vil det bli nødvendig å gjøre noen omlegginger av norsk bistand i lys av USAs kutt og andre giverlands endringer. Det tas derfor også initiativ til informasjonsdeling og koordinering mellom gamle og nye givere. Gitt at norsk bistand fremdeles er på et høyt nivå med mål om å nå 1 prosent av BNI, vil det ikke være unaturlig at Norge tar en lederrolle i de endringene som skjer i den internasjonale bistandsfinanseringen, i arbeidet med FN-reform og at vi fortsatt utviser lederskap i arbeidet med global helse.

Men vi må tilpasse politikken en ny tid og vi må prioritere hardere. Da må vi være strategiske med tanke på hvor Norge kan utgjøre en forskjell og hvor vi har et spesielt fortrinn. Ett slikt område er vår internasjonale innsats for kvinners rettigheter og kjønnslikestilling.

I en tid hvor dette feltet internasjonalt opplever politisk motstand og finansiell nedprioritering skal gjennomføringen av «Handlingsplanen for kvinners rettigheter og kjønnslikestilling i Norges utenriks- og utviklingspolitikken 2023-2030» prioriteres. Innsatsen for kvinners rett til å bestemme over egen kropp står sentralt. Det må også jobbes systematisk og langsiktig for å fremme og beskytte kvinners politiske og økonomiske rettigheter og deltagelse i samfunnslivet. Et annet område er god skattepolitikk og arbeidet med nasjonal ressursmobilisering.

Det som er sikkert, er at situasjonen vi står i fordrer tøffe prioriteringer og at vi ser innsatsen vår i sammenheng. Jeg kommer gjerne til Stortinget for å diskutere utviklingspolitikken, og vil komme tilbake til innretningen av bistanden i kommende budsjetter.