Else Marie Rødby

Spørsmålet

Vil statsråden fortsatt sitte passivt å se på en nedleggelse av Silva Green Fuel på Tofte, eller aktivt finne virkemidler eller løsninger som sikrer videre drift?

Begrunnelse

Viser til tidligere spørsmål, Dokument nr. 15:3033 (2024-2025), om Silva Green Fuel på Tofte. Svaret kan ikke forstås på annen måte enn at statsråden ikke vil gripe inn for å hindre nedleggelse av Silva Green Fuel og at statsråden ikke arbeider med noen løsninger som innebærer å ta ansvar for utviklingen av bærekraftig biodrivstoff på Tofte, til tross for tydelige stortingsvedtak. Samtidig kom det nylig frem at det statlige selskapet SIVA, som er heleid av Nærings- og fiskeridepartementet, går inn og investerer i biokarbonproduksjon ved Treklyngen på Hønefoss. Statsråden er sitert på følgende i forbindelse med dette:

«Sivas investering bidrar til å blåse nytt liv i et gammelt industriområde, og er viktig for oppbyggingen av ny grønn industri».

Silva Green Fuel på Tofte holder også til på et gammelt industriområde og er viktig for oppbyggingen av ny grønn industri. Teknologiutviklingen er nå i en fase hvor det gjenstår om lag to år med testing og verifisering før den kan gi grunnlag for en investeringsbeslutning om et kommersielt anlegg. Arbeidet med å finne både nye investorer og eiere har pågått i lang tid, for å hindre nedleggelse av prosjektet.

Sitatet fra statsråden og investeringsviljen fra SIVA, viser at det jo nettopp finnes muligheter i det statlige virkemiddelapparatet. Direktøren i SIVA er sitert på følgende i nettsak på SIVAs hjemmeside:

«Vi har hatt en utløsende og kapitalavlastende rolle i prosjektet, og dette har gitt oss verdifulle erfaringer med nye samarbeidsmodeller. Disse kan vi bruke videre for å bidra til realisering av fremtidens grønne industriprosjekter.»

Kompetansen og medarbeiderne som skal til for å lykkes finnes nå hos Silva Green Fuel på Tofte, men står i fare for å forsvinne om veldig kort tid. Det er brukt nærmere 1,5 milliarder kroner på prosjektet siden 2017. Nedleggelsen som statsråden nå i praksis aksepterer er igangsatt og alvorlig sløsing med statlige penger, kompetanse og folk.

Spørsmålet

Regjeringen har tidligere i sommer besluttet å omorganisere de regionale statsadvokatembetene fra ti til fire store regioner. Etter hva vi erfarer skal de ti kontorsteder opprettholdes med lokal leder, samtidig som tiltaket innebærer ansettelse av fire nye regionale embetsledere som skal samordne innsatsen på tvers av geografiske grenser.

Hvilke nye ledelsesnivåer og hvor mange nye lederstillinger vil omorganiseringen innebære, og hvilke funksjoner og stillinger vil eventuelt fjernes fra de nåværende ti kontorstedene?

Spørsmålet

Vil statsråden, som ansvarlig eier av Statkraft, umiddelbart gripe inn og stanse nedleggelsen av Silva Green Fuel på Tofte?

Begrunnelse

Silva Green Fuel ble etablert i 2015 som et samarbeid mellom Statkraft og Södra, og har i dag 24 ansatte. I 2017 startet prosjekteringen av et demonstrasjonsanlegg for HTL-teknologien (en metode for å lage fornybar råolje av trevirke og avfall), som stod ferdig i november 2021. Siden oppstarten har anlegget vært i drift i 1 700 timer og produsert om lag 130 000 liter bioråolje.

I oktober 2023 trakk Södra seg ut av samarbeidet. Jakten på en ny medeier eller investor har vist seg krevende. Flere selskaper – bare ett av dem norsk – har vurdert å gå inn, men ingen har så langt valgt å bli med på eiersiden.

Stortinget fattet i 2023 to vedtak om produksjon av bærekraftig drivstoff:

Vedtak 632:

Regjeringen bes legge frem en plan for hvordan Norge kan få en ledende posisjon i produksjon av bærekraftig drivstoff, slik at landet er godt posisjonert når EU innfører innblandingskrav.

Vedtak 633:

Regjeringen bes raskt legge frem en plan for å øke produksjonen av avansert biodrivstoff i Norge.

Ifølge Meld. St. 4 (2024–2025) har begge vedtak status:

«Vedtaket er under oppfølging. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Siden demonstrasjonsanlegget på Tofte stod ferdig i 2021, har teknologien blitt videreutviklet betydelig – i tråd med nasjonale og internasjonale mål for bærekraftig drivstoff. Dette er en teknologi som vil være etterspurt langt ut over Norges grenser. Det gjenstår om lag to år med testing og verifisering før den kan gi grunnlag for en investeringsbeslutning om et kommersielt anlegg.

Kompetansen og medarbeiderne som skal til for å lykkes finnes allerede hos Silva Green Fuel på Tofte, og det er investert nærmere 1,5 milliarder kroner i prosjektet siden 2017. Å legge ned nå vil være en historisk sløsing med både kapital, kompetanse og menneskelige ressurser, og vil i praksis gjøre det umulig å følge opp Stortingets egne vedtak om norsk produksjon av bærekraftig drivstoff.

Spørsmålet

Kan statsråden gi et konkret svar på hvor mye areal som vil bli inngjerdet og utilgjengelig for allmennheten i forbindelse med dette prosjektet, og hvor mye av dette arealet som allerede er utbygd eller bearbeidet slik det refereres til når det gjelder tomtesøk i mulighetsstudien?

Begrunnelse

Statsråden meldte forrige uke at:

«Staten og Chemring Nobel går videre i neste fase av vurderinger om å etablere et nytt produksjonsanlegg. Hurum peker seg ut som det mest aktuelle alternativet.»

Debatten om sprengstoffabrikk går nasjonalt – men også lokalt. Fordi tilgangen til svar på konkrete spørsmål er liten av flere årsaker, blir mange spørsmål til enhver tid stående ubesvarte. Mulighetsstudien som nå ligger tilgjengelig på regjeringens nettsider i form av tilgang til de delene av mulighetsstudien som er ugradert og vurdert å ha offentlig interesse.

Av de delene av mulighetsstudien som nå er offentliggjort fremgår det at tiltaket «består av forholdsvis små produksjonsenheter som må ligge med stor avstand fra hverandre», og at «selv om bare en liten andel faktisk blir bebygget, utløser tiltaket likevel et stort, eksklusivt arealbehov. Dette skyldes at store deler av produksjonsområdet må gjerdes inn.»

Spørsmålet om hvor mye som blir inngjerdet er mye omdiskutert og viktig å få svar på, blant annet fordi noen hevder at en del av arealet som er pekt på allerede er bygd ned.

I rapporten om lokaliseringsvurdering går det frem at det «(…) vil være en fordel om produksjonsanlegget kan lokaliseres på eksisterende utbygde eller bearbeidede arealer slik at innslaget av nyanlegg begrenses. Tomtesøket har derfor også omfattet eksisterende industriområde, grustak, steintipp og skytebane.»

Spørsmålet

Alt tyder på at den nye sprengstoffabrikken som planlegges etablert i Hurummarka vil føre til økte utslipp i Oslofjorden. Ut fra klimaministerens tidligere uttalelser må man forstå det som at Oslofjorden ikke tåler økte utslipp.

Hvis man legger til grunn at utslippene i sum ikke skal øke med den nye sprengstoffabrikken, kan statsråden bekrefte at kommunene rundt Oslofjorden, landbruket og andre sektorer må kompensere for økte utslipp fra en ny sprengstoffabrikk for å oppnå at utslippene ikke øker totalt?

Begrunnelse

Inn mot sommeren er det slått alarm i flere medier om tilstanden i Oslofjorden. Senest i helgen under overskriften «Roper varsko: På randen av kollaps» melder forskere til Dagbladet om såkalt «skrekkoppdagelse» i fjorden og torskebestanden. Konklusjon, det står mye verre til enn antatt.

To dager før klimaministeren og fiskeriministeren var avbildet i Dagbladet i dykkerutstyr på bryggekanten i Oslo (13. april i år), under overskriften «Fjorden er syk» og varslet sitat «strenge tiltak for å redde fjorden» meldte Budstikka om nytt utslipp fra sprengstoffabrikken på Sætre i Hurum. Av artikkelen fra 11. april i år går det frem at «Sprengstoffabrikken på Hurum melder fredag om en ny lekkasje av et stoff ut i Oslofjorden.» Begrepet «ny lekkasje» er brukt fordi det i fjor høst som kjent lekket 9000 liter eddiksyre fra samme fabrikk.

Klimaministeren har selv senest denne måneden gjennom presseinvitasjon på regjeringens nettside uttrykt at sitat «situasjonen for økosystema i Oslofjorden er alvorleg. Vi ser nedgang i mange viktige artar, og særleg alvorleg er det for torsken.».

Av rapporten «Potensielle miljøeffekter av økte utslipp til Oslofjorden fra ny sprengstoffabrikk» står det følgende:

«Oslofjorden er allerede under sterkt press, og høye nitrogentilførsler er en av hovedårsakene til at miljøtilstanden i fjorden ikke er god. Å redusere nitrogentilførselen til Oslofjorden er i tråd med regjeringens helhetlige tiltaksplan for Oslofjorden, og omfattende tiltak er helt nødvendig for å bedre den økologiske tilstanden i fjorden. Det økte utslippet bør derfor kompenseres med desto større reduksjoner i andre sektorer for å nå regjeringens mål i sin helhetlige plan for Oslofjorden.»

Spørsmålet

Mitt spørsmål går til justisministeren. Jeg vil gjerne spørre litt om trygge skolemiljøer og narkotika. Da vår partileder, Trygve Slagsvold Vedum, var på besøk på Haugaland videregående skole for noen dager siden, sa elevrådsleder ved skolen, Lars Kristian Oa, til NRK Rogaland at rus har blitt altfor normalisert, at politikerne har snakket så mye om legalisering og hva som er lov og ikke lov, at det har forvirret mange ungdommer. Han ønsker seg at skolen setter tydelige rammer igjen.

Det er slik som statsråden akkurat sa: De aller fleste ungdommer bruker ikke narkotika, og de aller fleste ungdommer verken kjøper eller selger narkotika på skolen. Jeg regner med at statsråden er enig i at de ungdommene har rett på et trygt og rusfritt skolemiljø – men det er det mange ungdommer som ikke opplever å ha i dag. Det er fordi det oppleves som at forbudet mot narkotika ikke håndheves. Det foregår kjøp, salg og oppbevaring av narkotika på skolene våre, og mange ungdommer som ikke vil ha noe med narkotika gjøre, og som har tatt et klart standpunkt mot narkotika, opplever likevel å måtte forholde seg til det på daglig basis på skolen. Mange oppfatter det derfor som at det å ha befatning med narkotika på skolen ikke får konsekvenser.

Statistikken når det gjelder bruk av narkotika, går feil vei, og mange ungdommer, foreldre og lærere er bekymret for at skolen har blitt et slags fristed hvor ingen griper inn i. Senterpartiet mener at det er en helt uholdbar situasjon og vil ha flere virkemidler for at flere elever skal få et trygt og rusfritt skolemiljø. Jeg lurer derfor på hvilke konkrete tiltak justisministeren mener at skole og politi må ha for å gjøre skolemiljøet trygt og narkotikafritt?

Spørsmålet

Chemring Nobel er et britisk selskap, og det er de som skal bygge den planlagte sprengstoff-fabrikken i Hurummarka i Asker. De leverer sine produkter til både sivile og militære formål over hele verden.

Hvilke garantier vil Forsvarsdepartementet og regjeringen kreve av Chemring for at det som produseres ved den nye fabrikken i Hurummarka faktisk går til de formål som man bruker som begrunnelse for å bygge dette anlegget?

Begrunnelse

Når det gjelder Chemring Nobels planer om en sprengstoffabrikk i Hurummarka pekes det i forbindelse med mulighetsstudien som er gjennomført på et stort behov både knyttet til Norges og Ukrainas behov for forsvarsmateriell, og at dette haster.

Dette har ført til at spørsmålet om beredskap nasjonalt og i Europa på mange måter veies opp mot andre viktige verdier og målsetninger.

Hensynet til lokalbefolkningens trygghet, miljø og helse står i fare for å måtte vike for beredskap og nasjonalt forsvar. Lokaldemokratiet settes delvis til side dersom staten skal stå for et reguleringsarbeid som det er gitt uttrykk for at haster. Regjeringens egen målsetning uttalt i Naturmeldingen om behovet for et «gjennomgående prinsipp» om at «utbygging bør skje gjennom fortetting og transformasjon av allerede grå arealer.»

For at disse avveiningene og disse inngrepene skal kunne forsvares må vi være helt sikre på at de produktene som skal produseres ved det nye sprengstoffanlegget faktisk går til forsvarsmateriell til bruk av Norge eller Ukraina.

Spørsmålet

Tidligere justis- og beredskapsminister Emilie Mehl varslet at det ville bli lagt frem et lovforslag før sommeren i år som lovfestet rettsstedene i Norge. Dette har vært varslet lenge, og det er en forventning om at regjeringen nå skal bidra til å legge lokaliseringsspørsmål i domstolene under folkevalgt styring.

Når vil statsråden legge dette lovforslaget frem for Stortinget, slik tidligere justis- og beredskapsminister Mehl lovet?

Spørsmålet

Lokalbefolkningen på Hurum i Asker har de siste ukene blitt presentert for Forsvarsdepartementets plan om en omfattende sprengstoffabrikk plassert midt i Hurummarka, med en samlet arealbruk tilsvarende 600 fotballbaner. Sammen med den britisk-eide produsenten Chemring Nobel, som etter planen skal drive produksjon av sprengstoff her, sier departementet at dette LNF-området er det beste alternativet. Det må bety at det er vurdert andre alternativer.

Kan statsråden bekrefte at andre alternativer er vurdert, og vise til hvilke det konkret er?

Spørsmålet

I Akershus er en høy andel av innbyggerne pendlere, og mange har relativt lang reisevei til og fra jobb. For disse utgjør reiseutgiftene i forbindelse med arbeidsreisen en betydelig utgift. I inneværende periode er reisefradraget økt i flere omganger.

Hva er den årlige skattelettelsen i 2025 for innbyggere bosatt i hhv. Sætre (Asker), Hemnes (Aurskog-Høland), Roa (Lunner) og Eidsvoll som dagpendler til Oslo sentrum sammenlignet med reglene for skatteåret 2021?