Erlend Svardal Bøe

Svar fra Jan Christian Vestre · 05.11.2026

Ledelse og planlegging av tjenestene har stor betydning for god ressursutnyttelse, arbeidsmiljø, turnover og sykefravær, samt for kvalitet, pasientsikkerhet og HMS. Ledelse er også avgjørende for å motivere ansatte til å fortsette i arbeid, utvikle sin kompetanse og håndtere endringer.

Det er foreslått i Prop. 1 S (2026-2027) å omdisponere bevilgningen til lederutdanninger på kap. 760 til et kommunalt omstillingstilskudd. Omstillingstilskuddet til kommunene skal bidra til å understøtte og styrke omstillingsarbeidet i kommunene og til å øke omstillingstakten for å møte utfordringene i tjenestene. En omdisponering av midler til lederutdanningene til omstil-lingstilskuddet betyr at kommunen står friere til å benytte hele bredden av utdanningstilbud for å øke kompetansen hos sine ansatte og ledere. God ledelse er viktig for å beholde ansatte, og tilskuddet skal kunne brukes til tiltak for lederutvikling dersom kommunene ønsker å satse på dette.

Regjeringen vil etablere en nasjonal plan for rekruttering og opplæring av ledere i helse- og omsorgstjenestene basert på en kartlegging av eksisterende lokale, regionale og nasjonale tiltak for lederrekruttering og programmer for ledere i helse- og omsorgstjenesten som går på tvers av sykehus og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Svar fra Jan Christian Vestre · 26.10.2026

Det er i spørsmål nr. 202 til skriftlig besvarelse stilt spørsmål om det samme sakskomplekset. Selv om spørsmålene er litt ulike, finner jeg det formålstjenlig å svare likt til begge representantene.

Det er dypt tragisk at barn dør. Det er en ekstra belastning når man ikke finner en klar dødsårsak eller, som det i denne saken, det er mistanke om at det foreligger et straffbart forhold.

Når et barn dør og politiet mener dødsfallet ikke er naturlig, skal det gjøres en rettsmedisinsk obduksjon. Det ble gjort i denne saken uten at legene fant en klar dødsårsak.

Kort om saken:

Saken handler om en 15 måneder gammel gutt som ble funnet død i hjemmet sitt i Vanvikan i Trøndelag i 2013. Straffesaken ble henlagt to ganger og dødsårsaken har ikke kunnet fastslås. Barnet ble rettsmedisinsk obdusert. Det biologiske materialet fra den rettsmedisinske obduksjonen ble destruert etter tre år, men noe av materialet inngikk i et forskningsprosjekt og er nå lagret i en forskningsbiobank ved NTNU. Det biologiske materialet var lovlig innsamlet i forskningsbiobanken etter godkjenning fra Regional etisk komité for medisinsk og hesefaglig forskningsetikk.

Juridisk handler saken om forbud mot utlevering av biologisk materiale fra en forskningsbiobank. Siden det biologiske materialet fra den rettsmedisinske obduksjonen var destruert, begjærte påtalemyndigheten at materialet skulle utleveres fra forskningsbiobanken. Med henvisning til helseforskningsloven § 27, som eksplisitt regulerer at biologisk materiale i en forskningsbiobank ikke kan utleveres til påtalemyndigheten, avslo NTNU begjæringen.

Helseforskningsloven § 27 lyder:

§ 27.Krav til oppbevaring og behandling

Materiale i forskningsbiobanker skal oppbevares og behandles forsvarlig. Oppbevaring og behandling skal skje med respekt for giveren av materialet.

Humant biologisk materiale fra forskningsbiobanker kan ikke utleveres i forsikringsøyemed, til arbeidsgiver, til påtalemyndighet eller til domstol, selv om den materialet stammer fra samtykker til det.

Kongen kan i forskrift bestemme at utlevering av humant biologisk materiale til påtalemyndighet eller domstol helt unntaksvis kan skje dersom svært tungtveiende private eller offentlige interesser gjør dette rettmessig.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hvordan humant biologisk materiale i en forskningsbiobank skal oppbevares og behandles.

Bakgrunnen for forbudet mot å utlevere biologisk materiale fra forskning til politiet/påtalemyndigheten, er å sikre folks tillit til forskningen.

Når en person samtykker til å avgi biologisk materiale til bruk i slik forskning, skjer dette i forskningens interesse og uten egennytte. En risiko for at materialet kan bli utlevert til bruk som ikke er i forskningsdeltakerens interesse, eller at avgiveren kan bli utsatt for press for å samtykke til slik utlevering, kan svekke folks villighet til å delta i medisinske forskningsprosjekter.

Spørsmålet om utlevering av det biologiske materialet fra forskningsbiobanken ved NTNU ble behandlet i Høyesterett (HR-2020-1776-A) som, i likhet med tidligere rettsinstanser, kom til at helseforskningsloven § 27 var til hinder for utlevering. Bestemmelsen oppstiller etter ordlyden et absolutt forbud mot utlevering av slikt materiale. Høyesterett påpekte at selv om det var gode grunner for å akseptere utlevering, var det også tungtveiende hensyn som talte mot en slik innskrenkende fortolkning av loven. Høyesterett uttalte at: «For det første har lovens ordlyd betydelig vekt, og særlig når loven er utformet som en absolutt regel med tydelig angivelse av hvordan unntak eventuelt kan besluttes. For det andre kan utlevering i enkelttilfeller uten klar forankring i helseforskningsloven § 27 åpne for formålsutglidning og en generell svekkelse av tilliten til medisinsk- og helsefaglig forskning og forskningsbiobanker.» Høyesteretts avsluttende konklusjon er: «Slik § 27 er formulert, må eventuelle unntak fra utleveringsforbudet som er begrunnet i å oppklare barnedødsfall, avverge uriktige domfellelser, eller for å ivareta andre tungtveiende samfunnsmessige hensyn, reguleres i loven eller i forskrift etter § 27 tredje ledd.»

Hvorfor forskriftshjemmelen i helseforskningsloven § 27 tredje ledd ikke kan brukes:

Min vurdering er at forskriftshjemmelen ikke kan brukes i dette konkrete tilfellet.

Det følger av lovens ordlyd at utlevering til påtalemyndigheten bare «helt unntaksvis kan skje dersom svært tungtveiende private eller offentlige interesser gjør dette rettmessig». Det fremgår av forarbeidene at dette sikter til trusler mot demokratiet, alvorlig fare for liv og helse ol. Forarbeidene viser at forskriftshjemmelen er tenkt til helt andre formål: «Det kan forekomme at man i helt spesielle, unntaksvise situasjoner hvor vesentlige samfunnsinteresser står på spill, vil si at hensynet til den enkelte må vike, og at biologisk materiale likevel må kunne tillates utlevert. Det kan tenkes situasjoner der utlevering anses nødvendig for å forhindre alvorlig skade på liv, helse eller eiendom. Dette kan gjelde situasjoner som oppleves som en trussel mot demokratiet, for eksempel at man er blitt kjent med at det er planlagt et omfattende terroristangrep for å ramme styresmaktene i landet.» (Ot. prop nr. 74 (2006-2007) punkt 15.4.4).

Saken som her vurderes, kan ikke begrunnes med det formålet.

Eventuell lovendring:

Et viktig hensyn med dagens helseforskningslov er å sikre folks tillit til og villighet til å delta i medisinske forskningsprosjekter. Derfor mener jeg at en lovendring i helseforskningsloven, eller i særlov som kan åpne for utlevering av biologisk materiale fra forskningsbiobanken ved NTNU, må vurderes grundig også opp mot risikoen for å svekke tilliten til medisinsk og helsefaglig forskning. En slik lovendring vil også kunne skape presedens for andre saker, som igjen kan risikere en ytterligere svekkelse av befolkningens tillit til medisinsk og helsefaglig forskning.

Rettsmedisinske obduksjoner er en del av justissektoren og under justis- og beredskapsministerens konstitusjonelle ansvar.

Jeg har fått bekreftet at justis- og beredskapsministeren vil vurdere juridiske og andre tiltak knyttet til innsamling og bruk av biologisk materiale i rettsmedisinen, og som skal bidra til å sikre at det ikke oppstår tilsvarende saker som denne i framtiden.

Svar fra Jan Christian Vestre · 15.10.2026

Jeg har bedt om informasjon fra Helse Sør-Øst RHF som grunnlag for å svare på spørsmålet. Helse Sør-Øst RHF har videre innhentet følgende informasjon fra Vestre Viken HF:

«Vestre Viken HF har lagt til rette for at Den Ukrainske Forening i Norge har hatt mulighet til å uthente medisinsk utstyr og inventar fra gamle Drammen sykehus. Helseforetaket ved forvaltningsavdelingen etablerte et eget prosjekt for å sikre god tilrettelegging, tett samarbeid med de frivillige og en effektiv og koordinert uthenting. Driftsavdelingen har bistått ved hver dugnad og sørget for praktisk bistand, tilgang til byggene og driftssikkerhet knyttet til tekniske installasjoner. Bistanden fra driftsavdelingen har vært åpning av bygningsmassen, sikring av at alle er ute av bygningsmassen når bygningen låses av for kvelden og at alarm settes på, kontroll av heiser underveis og tilgang til strøm ved demontering av medisinskteknisk utstyr mm. Det har ikke vært stilt krav om vakthold under arbeidet.

Fremdriftsplanen for uthenting av gjenstander har blitt tilpasset de frivilliges transportmuligheter og mulighet til å stille med ressurser. Da streik i Europa gjorde det vanskelig å skaffe trailere, ble perioden for uthenting forlenget. Planlagt ferdigstillelse av arbeidet var 31.12.2025, men Vestre Viken HF har bistått med uthenting av utstyr helt frem til ultimo august for at Den Ukrainske Foreningen skal kunne fylle opp trailere og transportere utstyr.

Kjøperen av det gamle sykehuset, Stor-Oslo Eiendom, overtar formelt eiendommen fra Vestre Viken HF 1. oktober i 2027. I perioden frem til formell overtagelse om ett år, så vil Stor-Oslo Eiendom overta driften av bygningsmassen og eierskapet til inventaret. Denne overtagelsen er planlagt gjennomført i november 2026.

Helseforetakets tilrettelegging har medført kostnader utover avsatt budsjettramme. Merkostnadene er dekket av helseforetaket og skyldes blant annet at det ved enkelte dugnader ikke har vært tilstrekkelig antall trailere tilgjengelig. Utstyr har derfor blitt stående igjen, og det har vært nødvendig å gjennomføre nye uthentingshelger.

Ifølge Den Ukrainske Forening i Norge gjenstår det nå kun utstyr tilsvarende om lag fire semitrailere. Vestre Viken HF vil sammen med ny kjøper legge til rette for uthenting av resterende gjenstander.

Oppsummert følger oversikt over utstyr og sykehusinventar fra gamle Drammen sykehus levert til Den Ukrainske Forening i Norge:

- 31 trailere med medisinsk utstyr og sykehusinventar

- 30 helseinstitusjoner har mottatt utstyr og sykehusinventar til 13 regioner i Ukraina

- 20 lørdager med arbeid på gamle Drammen sykehus

- 40 til 70 frivillige har deltatt på hver dugnad»

Som svaret fra Helse Sør-Øst RHF og Vestre Viken HF viser, så vil alt brukbart utstyr fra det gamle sykehuset i Drammen bli tilgjengelig for donasjon til Ukraina.

Norsk helsetjeneste støtter for øvrig Ukraina med donasjoner av store mengder utstyr, blant annet ambulanser, legemidler, vaksiner og annet medisinsk utstyr. Jeg er, slik som representanten Svardal Bøe, opptatt av at Norges bidrag til Ukraina fortsetter også framover.

Svar fra Jan Christian Vestre · 13.10.2026

Ambulansetjenesten er en sentral del av den akuttmedisinske kjeden og skal sikre befolkningen forsvarlig hjelp i hele landet. De regionale helseforetakene har ansvar for å organisere og dimensjonere tjenesten ut fra blant annet geografi, bosetting, oppdragsmengde og risiko.

For å besvare spørsmålet har jeg innhentet opplysninger fra de regionale helseforetakene som gjengis i sin helhet nedenfor:

Helse Sør-Øst RHF

«Helse Sør-Øst RHF har innhentet følgende informasjon fra helseforetakene:

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF har ansvar for bilambulansetjenesten i Oslo, størstedelen av Akershus og Kongsvingerregionen i Innlandet. Ambulansetjenesten er organisert med 19 ambulansestasjoner i dette området. Helseforetaket vurderer kontinuerlig ambulansens beredskap og befolkningens forventede behov for ambulansetjenester for å sikre best mulig bruk av de samlede ressursene.

Siste fem år er det gjennomført en reduksjon tilsvarende to ambulanser i Oslo. Reduksjonene gjelder dermed tettbygd strøk. Det er ikke gjennomført tilsvarende reduksjoner i ambulansetilbudet i spredtbygde deler av Oslo universitetssykehus HFs opptaksområde.

Helseforetaket har i tillegg innført dynamisk beredskapsplanlegging. Dette innebærer at antallet ambulanser tilpasses forventet aktivitet. I perioder med lavere forventet aktivitet, blant annet enkelte ferieperioder, kan beredskapen reduseres med inntil fem ambulanser. I perioder med forventet høy aktivitet, som nyttårsaften og ved større arrangementer, settes det inn ekstra ressurser. Dette er en løpende tilpasning av beredskapen og ikke permanente endringer i ambulansetilbudet.

Det er per nå ikke vedtatt framtidige endringer i ambulansetilbudet. Budsjettprosessen for 2027 er ikke avsluttet, og eventuelle framtidige endringer er derfor ikke besluttet. Tilgjengeligheten i ambulansetjenesten følges løpende for å sikre et godt tilbud til befolkningen innenfor vedtatte økonomiske rammer.

Sykehuset Østfold HF

Sykehuset Østfold HF har ansvar for ambulansetjenesten i Østfold. Ambulansetjenesten er organisert med 5 ambulansestasjoner i dette området. Sykehuset Østfold HF har de siste årene styrket ambulansetjenesten i vårt dekningsområde (spesielt i forbindelse med budsjett 2024 og 2025), og har ikke foretatt kutt i ambulansetilbudet.

Det er per nå ikke vedtatt framtidige endringer i ambulansetjenesten. Budsjettprosessen for 2027 er ikke avsluttet, og eventuelle framtidige endringer er derfor ikke besluttet.

Vestre Viken HF

Vestre Viken HF har over tid styrket ambulansetilbudet i sitt dekningsområde, og har ikke foretatt kutt i ambulansetilbudet. Det har vært noe beredskapsreduksjon og omrokkering av ambulanser i forbindelse med sommerferieavvikling, når det er naturlig lavere aktivitet enn resten av året.

Vestre Viken HF har også hatt en sporadisk beredskapsreduksjon i form av en enkelt ambulanse ved akutt sykefravær i Drammensregionen på natt, når det er naturlig svært lav aktivitet. Begge tiltakene er ROS-analysert i samarbeid med fagorganisasjoner og vernetjeneste og drøftet med fagorganisasjonene og vernetjenesten.

Vestre Viken HF styrket ambulansetilbudet senest i 2024, da med å utvide tilbudet fra ansestesilegebemannet legebil til også å gjelde en egen intensiv ambulanse for intensivoppdrag som da er bemannet med samme personell som er fra legebilen. Driften er 24 timer i døgnet, hele året.

Sykehuset i Vestfold HF

Det er ikke gjort kutt eller omstruktureringer i ambulansetjenesten siste 5 år i Vestfold grunnet økonomi.

Sykehuset Telemark HF

Sykehuset Telemark HF har ikke foretatt kutt eller strukturelle endringer i ambulansetilbudet i denne fem-års perioden.

Sørlandet sykehus HF

Sørlandet Sykehus HF ikke foretatt kutt i ambulansetilbudet og har over tid styrket ambulansetilbudet i sitt dekningsområde. Særskilt har syketransport blitt styrket med ekstra bil i Kristiansand, Arendal og Flekkefjord i hhv. 2022, 2023 og 2024. Selv om dette i seg selv avlaster ambulansetjenesten, har denne blitt ytterligere styrket i Kristiansandsområdet med ekstra ambulanse på ettermiddag/kveldstid i 2024. I 2025 ble tilbudet utvidet med anestesilegebemannet legebil til intensivoppdrag, med deldøgnsbemanning.

Sykehuset Innlandet HF

Det er ikke gjennomført reduksjoner i antall ambulansestasjoner eller akuttambulanser i Sykehuset Innlandet i perioden 2021–2026. Det er 26 ambulansestasjoner Sykehuset Innlandet HFs opptaksområde med 44 operative ambulanseressurser, av disse er det 37 døgnbiler. I tillegg har Sykehuset Innlandet HF en legebemannet akuttbil, som er en akuttmedisinsk ressurs, men organisatorisk tilhører luftambulanseavdelingen og ikke ambulanseavdelingen. Foretaket styrker beredskapen i påske og høytider og bruker ambulanseberedskapen dynamisk utfra aktivitet/behov.

Endringer gjennomført i perioden 2021 til i dag;

I 2021 ble én ambulanseressurs flyttet fra ambulansestasjonen på Vinstra til ambulansestasjonen på Otta. Den ble samtidig utvidet fra en dagambulanse til døgnambulanse. Bakgrunnen var behov for økt kapasitet i regionen, og spesielt lengst nord i Gudbrandsdalen.

I 2022 ble det omdisponert personell/ressurs til samarbeidsprosjektet mellom ambulansestasjon Hamar og Hedmarken interkommunale legevakt, med bemanning av legevaktbil. Dette for å styrke den akuttmedisinske kjede og øke frekvensen på sykebesøk i hjemmet og kommunale intuisjoner for å minske presset på ambulansetjenesten.

Senere er ambulanseberedskapen i Trysil/Engerdal styrket ved at en ambulanse, bemannet kun på dagtid i Engerdal, ble omgjort til en døgnbemannet akuttbil stasjonert i Trysil.

I 2024 ble det etablert en egen seksjon for planlagt tilrettelagt transport, med mål om bedre ressursutnyttelse, avlastning av akuttambulanser og bedre tilpasset transport for pasientene.»

Helse Vest RHF

«Helse Vest RHF har henvendt seg til helseforetakene i regionen for informasjon i saken.

Helse Bergen

Helse Bergen HF og akuttmedisinsk avdeling har gjennomgått utviklingen i ambulanseberedskapen de siste fem årene med særlig vekt på endringer som har vært begrunnet i økonomiske og budsjettmessige forhold.

I perioden er det gjennomført enkelte mindre justeringer i ambulanseberedskapen. Reduksjonene som er gjennomført har vært knyttet til en nattambulanse på Sotra og en i Knarvik og har hatt bakgrunn i økonomiske og budsjettmessige tiltak. Samtidig er beredskapen styrket gjennom opprettelse av en dagambulanse i Åsane i 2022, utvidelse til døgnberedskap for en ambulanse i Bergen sentrum i 2026, samt utvidet driftstid for ambulansen i Øygarden som også er i tråd med tiltakene i prehospital plan for foretaket. Samlet gir disse tiltakene en økning på 125 beredskapstimer per uke, mens reduksjonene utgjør 96 timer per uke. Nettoeffekten er dermed en styrking av ambulanseberedskapen på 29 timer per uke sammenlignet med situasjonen i 2020.

Alle de aktuelle endringene er gjennomført i områder som klassifiseres som tettbygd strøk etter Helsedirektoratets definisjoner. Helse Bergen har så langt ikke gjennomført reduksjoner i ambulanseberedskapen i spredtbygde områder som følge av økonomiske eller budsjettmessige innsparinger i den aktuelle perioden.

Helse Stavanger

Helse Stavanger HF har ikke gjennomført reduksjoner i det samlede ambulansetilbudet de siste fem årene begrunnet med økonomiske innsparinger.

I perioden er det gjennomført enkelte organisatoriske og driftsmessige tilpasninger for å sikre god ressursutnyttelse innenfor tilgjengelige økonomiske rammer. Dette omfatter blant annet

flytting av ressurser mot områder med høyere oppdragsmengde etter at nye samferdselsforbindelser har redusert kjøretidene i deler av opptaksområdet.

Ved åpningen av SUS Ullandhaug i 2025 ble ambulansetjenesten styrket med en ny dagambulanse som følge av forventet aktivitetsøkning knyttet til todelt drift. I perioder med høyt sykefravær, ferieavvikling og bemanningsutfordringer har enkelte vakter stått ubemannet. Dette er håndtert gjennom aktiv flåtestyring, omdisponering av ressurser og samarbeid med legevakttjenesten for å opprettholde et forsvarlig akuttmedisinsk tilbud.

Helse Fonna

Helse Fonna HF har ikke tatt ned noe ordinær drift de siste 5 årene. Enkelt dager og unntaksvis kan foretaket ha hatt en ressurs mindre grunnet lav aktivitet eller grunnet akutt sykdom.

Helse Førde

Helse Førde HF har en avklart ambulansestruktur etter en helhetlig gjennomgang av ambulansetjenesten (prehospital plan) i perioden 2018–2022. Endringene ble evaluert sammen med involverte kommuner over en periode på to år. I dag har Helse Førde 19 døgnbemannede ambulansebiler, 8 dagbiler og 2 fullverdige båtambulanser. Det er til sammen 29 ambulanseressurser for om lag 107 000 innbyggere i nedslagsfeltet. Det betyr om lag en ambulanseressurs per 3 700 innbyggere, som viser en desentralisert struktur. I opptaksområdet er også ambulansehelikopter i Førde og redningshelikopter (SAR Queen) i Florø. Endringene siste fem årene har vært del av en helhetlig strukturgjennomgang. Flere av tiltakene har økt kapasitet, mens andre har redusert og tilpasset beredskap. Det er etablert hvit ambulanse (syketransport) mandag til fredag i tettbygde strøk. Dagambulanse-tilbudet er utvidet med lengre aktiv tid på ettermiddag og kveld.

I grisgrendte strøk - båtambulanse: Tallet på båter er redusert fra tre til to, med stasjoner i Hardbakke (Solund) og Florø (Kinn). Fartøyene er nå fullverdige ambulansebåt-fartøy. Samtidig er besetningen styrket med egen ambulansearbeider om bord. Det utgjør over 3,5 årsverk.

Ytre Bremanger: Ambulansebilen ble lagt ned i 2022/2023 som del av etableringen av et bedre båtambulansetilbud. Det er fremdeles ambulansebil i Svelgen i Bremanger.

Luster/Sogndal: Ambulansebilen er flyttet fra Luster til en mer sentral plassering i Sogndal. Aktiv tid er utvidet, og det har gitt noe økt bemanning.

Stad (Nordfjordeid): Aktiv tid på dagbilen er utvidet.

Fjaler og Høyanger: Samlet er en døgnbil omgjort til dagbil. Det er en pågående prosess med kommunene for å avklare lokaliseringa av disse ressursene.

Helse Førde understreker at den største endringen og sentralisering i akuttmedisinske kjede er reduksjon i tallet på legevakter i kommunene. Dette er omtalt i den samme stortings-meldingen Meld. St. 23 (2024–2025) som det vises til. Endringen har ført til færre og større legevaktdistrikt, som i liten grad rykker ut til distriktene. Dette har i sin tur økt belastningen på ambulansetjenesten. Det er et viktig bakteppe når man utelukkende stiller spørsmål om spesialisthelsetjenesten sin del av akutt-tilbudet og etterspør samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten.»

Helse Midt RHF

«Det er i Helse Midt-Norge de siste fem årene ikke gjennomført endringer eller kutt i ambulansetilbudet med økonomiske innsparinger som begrunnelse. Tjenesten er i samme periode styrket på flere områder. Innspillet er utarbeidet etter innspill fra prehospital fellestjeneste og helseforetakene i Helse Midt-Norge.

Helse Nord-Trøndelag HF har 13 operative ambulansestasjoner. Antall ambulansestasjoner og ambulanser er ikke redusert de siste fem årene. I 2026 ble en stasjon styrket fra hjemmevakt/deldøgns kasernert vakt til heldøgns kasernert vakt. Prosjektet med akuttbilen i Innherred ble opprettet som et beredskapsprosjekt mellom Helse Nord-Trøndelag HF og kommunene i området etter overføringen av ambulansestasjonen i Leksvik til St. Olavs Hospital HF. Bilen skulle styrke beredskapen i Innherred og tidligere Leksvik-området. Prosjektet ble avsluttet i 2025 da evalueringen viste tilfredsstillende responstider også uten akuttbilen.

St. Olavs hospital HF har 22 ambulansestasjoner. Antall ambulansestasjoner og ambulanser er ikke redusert de siste fem årene. Tjenesten er styrket gjennom blant annet avvikling av hjemmevakt og etablering av flere syketransportkjøretøy. Det er også vedtatt å etablere en klinisk avklarings- og vurderingsenhet i Trondheim.

Helse Møre og Romsdal HF har 30 ambulansestasjoner. Antall ambulansestasjoner og ambulanser er ikke redusert de siste fem årene. Tjenesten er styrket med syketransportressurser i Kristiansund og Ålesund, og en ekstra dagbil i Kristiansund i forbindelse med etableringen av Sjukehuset Nordmøre og Romsdal.

I august 2022 ble to ambulansebåter avviklet i forbindelse med åpningen av Nordøyvegen. Dette var knyttet til endrede transport- og beredskapsbehov som følge av at øysamfunnene fikk fastlandsforbindelse, og var ikke begrunnet i økonomiske innsparinger.

Styret i Helse Møre og Romsdal HF vedtok 17.06.2026 enkelte fremtidige endringer i ambulansestrukturen. Ingen ambulansestasjoner fjernes. I tettbygd strøk (Molde og Ulstein) planlegges nyetablering av en syketransportbil i Molde, samt en reduksjon fra 24 til 12 timer drift per døgn på ambulanse nr. 2 i Ulstein. Ambulanse nr. 1 i Ulstein bevares som døgnbemannet bil. Endringene på ambulanse nr. 2 i Ulstein kompenseres med etablering av en syketransportbil i Ulstein. I spredtbygd strøk (Geiranger, Harøy, Midtsund) planlegges det at de nåværende tre døgnambulansene omgjøres til en en-redderressurs (bil) på hvert sted. For Geiranger er løsningen sesongbasert: I perioden mai–august, når de fleste ambulanseoppdragene finner sted, skal det fortsatt være ordinær ambulanse. En-redderressursen (bil) gjelder resten av året, når aktiviteten er svært lav.»

Helse Nord RHF:

«Helseforetakene melder til Helse Nord RHF at ingen av dem har redusert ambulansetilbudet de siste fem årene med økonomiske innsparinger som begrunnelse. Foretakene har gjennomført enkelte operative og organisatoriske tilpasninger for å sikre tilstrekkelig bemanning, nødvendig kompetanse, god beredskap og bedre ressursutnyttelse. Flere av helseforetakene viser samtidig til konkrete styrkinger av ambulansetjenesten, blant annet gjennom økt bemanning, nye turnusordninger og etablering av nye tilbud.

Nordlandssykehuset HF

Nordlandssykehuset HF har ikke redusert ambulansetilbudet eller gjennomført strukturelle endringer i ambulansetjenesten de siste fem årene, verken av økonomiske eller andre årsaker. I samme periode har de prehospitale tjenestene fått om lag 100 flere årsverk. Økningen skyldes i hovedsak overgangen fra hjemmevakt til kasernert vakt. Den gjenspeiler derfor først og fremst endrede vakt- og bemanningsordninger, og ikke en tilsvarende økning i antallet ambulanser.

Nordlandssykehuset HF vurderer nå mulige justeringer i ambulansetjenesten, men har ikke fattet endelige beslutninger. Formålet er å sikre en faglig forsvarlig, robust og bærekraftig tjeneste over tid.

Foretaket vurderer blant annet:

• tilgang på kvalifisert personell

• arbeidstidsordninger og arbeidsmiljø

• aktivitet og oppdragsmengde

• geografi og responstider

• samlet beredskap og risiko

• utnyttelse av tilgjengelige ressurser

Dagens organisering innebærer enkelte utfordringer. Mangel på personell kan føre til at ambulanser i perioder ikke kan holdes operative. Høy belastning på personellet kan samtidig påvirke arbeidsmiljøet og tjenestens langsiktige bærekraft. Utviklingsarbeidet skal derfor bidra til bedre bruk av tilgjengelig personell, kompetanse og øvrige ressurser.

Nordlandssykehuset HF legger fortsatt til grunn en desentralisert ambulansestruktur som er tilpasset geografi, avstander, værforhold og bosettingsmønster. Foretaket vil vurdere eventuelle endringer ut fra blant annet aktivitet, responstider, samlet beredskap og risiko.

Ambulansetjenesten må også ses i sammenheng med resten av den akuttmedisinske kjeden. God samhandling mellom kommunene og helseforetaket er viktig for å sikre forsvarlige og bærekraftige tjenester. Nordlandssykehuset HF har startet arbeidet med en prehospital utviklingsplan. Målet er å videreutvikle den samlede prehospitale og akuttmedisinske tjenesten gjennom bedre bruk av personell, kompetanse og teknologi. Dette skal bidra til at tjenesten også i framtiden er faglig forsvarlig, robust og bærekraftig.

Finnmarkssykehuset HF

Finnmarkssykehuset HF har ikke redusert antall ambulanser de siste fem årene. Tvert imot har foretaket styrket beredskapen gjennom økt bemanning, innføring av årsturnus ved flere ambulansestasjoner og om lag 12 nye ansatte. Foretaket har fortsatt 29 ambulanser i beredskap, fordelt på 17 stasjoner. Det har dermed ikke vært noen varig nedjustering av den samlede kapasiteten, bemanningen eller ambulansetilbudet.

De prehospitale tjenestene i Finnmark holder gjennomgående høy kvalitet, og foretaket opprettholder beredskapen for befolkningen. Med bakgrunn i styrevedtak 07/2026 har Finnmarkssykehuset HF startet arbeidet med en ny utviklingsplan for ambulansetjenesten. Planen skal vurdere struktur og bemanning i sammenheng for å sikre en faglig forsvarlig, robust og bærekraftig tjeneste.

Bakgrunnen er ikke redusert aktivitet eller kapasitet, men en kompleks driftssituasjon knyttet til ressursutnyttelse, geografi og tilgang på kvalifisert personell. Som en del av arbeidet skal foretaket, i samarbeid med kommunene, kartlegge tilgjengelige akuttmedisinske ressurser i legevakttjenesten. Foretaket skal også vurdere hvordan samhandlingen mellom tjenestene kan styrkes. Målet er å utnytte de samlede ressursene best mulig og sikre en helhetlig akuttmedisinsk beredskap for befolkningen i Finnmark.

Sommeren 2026 var det en midlertidig reduksjon i beredskapen ved én ambulansestasjon på grunn av bemanningssituasjonen. Reduksjonen var tidsavgrenset og innebærer ikke en varig endring i ambulansetilbudet eller den samlede beredskapen i Finnmark.

For å møte framtidige behov er det nødvendig med god organisering, tett samhandling mellom de ulike ressursene, god daglig styring og tilgjengelig ledelse. Dette skal bidra til at ambulansetjenesten også framover holder høy kvalitet og sikrer en robust beredskap i hele Finnmark.

Helgelandssykehuset HF

Helgelandssykehuset HF har ikke gjennomført endringer eller kutt i ambulansetilbudet med økonomiske innsparinger som begrunnelse. For å styrke kompetansen, den faglige kvaliteten og den samlede beredskapen har foretaket samlokalisert ambulansene i Brønnøy og Sømna ved distriktsmedisinsk senter (DMS) Sør-Helgeland i Brønnøysund.

Om lag 70 prosent av oppdragene til ambulansen som tidligere var lokalisert i Sømna, ble utført i Brønnøy kommune. Risiko- og sårbarhetsanalysen viser at samlokaliseringen gir bedre ressursutnyttelse og en mer hensiktsmessig fordeling av oppdragene. Helgelandssykehuset HF vurderer at løsningen styrker den samlede beredskapen på Sør-Helgeland.

For å sikre tilstrekkelig bemanning har foretaket også midlertidig omdisponert personell i Lurøy-, Rødøy- og Nesna-området. Personell er flyttet fra ambulansen på Tonnes til ambulansebåten på Kvarøy og ambulansetjenesten på Nesna.

Omdisponeringen sikrer kontinuerlig bemanning med to ambulansearbeidere på ambulansebåten og styrker beredskapen på Nesna. Ved akutte hendelser kan personellet på ambulansebåten også bemanne en fullt utstyrt ambulanse på Tonnes.

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Universitetssykehuset Nord-Norge HF har ikke gjennomført endringer eller kutt i ambulansetilbudet med økonomiske innsparinger som begrunnelse. Foretaket har flyttet ambulansen i Gryllefjord på grunn av stasjonsforholdene. Ambulansen var bemannet gjennom en hjemmevaktordning.

De aktuelle stillingene ble flyttet internt i ambulanseseksjonen, samtidig som foretaket opprettet en dagambulanse på Finnsnes. Endringen var ikke begrunnet i økonomiske innsparinger. Universitetssykehuset Nord-Norge HF viser også til flere eksempler på at ambulansetjenesten er styrket i løpet av den samme femårsperioden.»

Svar fra Jan Christian Vestre · 30.09.2026

Svangerskap og spedbarnstid er en av de viktigste periodene i livet, både for barnet og for familien. Vi vet at de første 1000 dagene legger et avgjørende grunnlag for helse, utvikling og livskvalitet senere i livet. Derfor er psykisk helse hos gravide og nybakte foreldre et prioritert område for regjeringen. Det er løftet frem både i Opptrappingsplan for psykisk helse og i stortingsmeldingen En god start på livet.

Jeg tar Helsetilsynets rapport om varsler om alvorlige hendelser på største alvor. Rapportens funn er i samsvar med utfordringsbildet vi kjenner fra andre kilder og understreker behovet for det arbeidet regjeringen har igangsatt for å styrke svangerskaps-, fødsels- og barsel-omsorgen, herunder å utvikle mer sammenhengende tjenester og sikre at kvinner med fødselsdepresjon får hjelp tidlig og på riktig nivå i helsetjenesten.

Det kan være vanskelig å be om hjelp når man har vansker som gravid eller nybakt forelder. Noen føler på manglende morsfølelse, eller skammer seg over å føle på nedstemthet, manglende mestring eller ambivalens i den nye rollen. Lite søvn og manglende overskudd kan også gjøre terskelen ekstra høy for å snakke om eller søke hjelp for psykiske helse-utfordringer i denne fasen. Derfor er det viktig at helsepersonell som møter gravide og nybakte mødre spør om psykisk helse, at de gjenkjenner utfordringer, at de kan veilede, følge opp og henvise videre ved behov.

Helsedirektoratet har hatt forslag til revidert nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen på høring. I utkastet er omtalen av psykisk helse styrket med anbefalinger om at tjenestene bør ha rutiner som fremmer psykisk helse og bidrar til å identifisere psykiske plager hos barselkvinner. Retningslinjene skal være ferdig i løpet av november 2026.

Som en del av oppfølgingen av regjeringens tipunktsplan for oppfølging av svangerskap-, føde-, og barseltilbudet i Norge, har Helsedirektoratet fått i oppdrag å vurdere hvordan kunnskapsbaserte kartleggingsverktøy for å avdekke svangerskapsdepresjon og psykisk uhelse hos mor kan tas i bruk i større grad. Dette er i tråd med læringspunktene som Helsetilsynet løfter i sin rapport. Jeg vil vurdere hvordan dette skal følges opp etter at Helsedirektoratet har ferdigstilt sitt arbeid.

Vi har også bedt FHI utvikle metoder for en mer helhetlig oppfølging av familier og barn i de 1000 første dagene. Metodikken skal ivareta mors psykiske helse.

Gravide og nybakte foreldre med psykiske helseutfordringer skal få god hjelp. Det finnes universelle tilbud gjennom helsestasjon og fastlege, kommunale lavterskeltilbud og både polikliniske- og døgnbehandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten når det er nødvendig. Det finnes også enkelte lokale døgntilbud hvor kvinner med fødselsdepresjon eller andre alvorlige psykiske lidelser i perinatalperioden kan være innlagt sammen med spedbarnet sitt.

Samtidig vet vi at informasjonen ikke alltid deles mellom hjelpetilbudene på en hensiktsmes¬sig måte. Vi har nettopp gjennomført endringer i flere av bestemmelsene om taushetsplikt og tilgang til helseopplysninger for å gjøre regelverket bedre egnet til å gjøre helseopplysninger tilgjengelige for behandling av pasientene (informasjonsdeling) og mer digitaliseringsvennlig. Dette vil bidra til bedre pasientsikkerhet, og til at regelverket er lettere å forstå og bruke.

Jeg deler Helsetilsynets bekymring for at kvinner med alvorlig fødselsdepresjon eller fødsels-psykose ikke alltid får den hjelpen de trenger tidsnok. Mitt mål er derfor helt tydelig: Vi skal avdekke tidlig, vi skal ha tjenester og helsepersonell som kjenner igjen symptomer og som vet hvilke hjelpetilbud som har god effekt. Familier skal få helhetlig hjelp og behandling skal være tilgjengelig for dem som har behov for det.

Svar fra Jan Christian Vestre · 22.09.2026

Den offentlige tannhelsetjenesten rapporterer ikke møtt til undersøkelse/behandling til KOSTRA. Tallene finnes i tabell 14752: Pasientbehandling i tannhelsetjenesten - ny, etter pasientgruppe (F) 2015-2025

Tallene viser følgende ikke møtt til undersøkelse/behandling på landsbasis, fordelt på de ulike pasientgruppene:

2024

Barn og ungdom 3-18 år 4716 personer

Psykisk utviklingshemmede over 18 år 137 personer

Eldre, langtidssyke og uføre i institusjonspleie 79 personer

Eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleie 512 personer

Ungdom 19-20 år 938 personer

Unge voksne 21-24 år 916 personer

Unge voksne 25-28 år

Personer med rusmiddelproblemer

Fengselsinnsatte 2 personer

Andre prioriterte grupper 155 personer

Totalt i de prioriterte gruppene 7455 personer

Øvrig befolkning 115 personer

Totalt 7570 personer

2025

Barn og ungdom 3-18 år 4022 personer

Psykisk utviklingshemmede over 18 år 130 personer

Eldre, langtidssyke og uføre i institusjonspleie 47 personer

Eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleie 405 personer

Ungdom 19-20 år 761 personer

Unge voksne 21-24 år 838 personer

Unge voksne 25-28 år 348 personer

Personer med rusmiddelproblemer 118 personer

Fengselsinnsatte 2 personer

Andre prioriterte grupper 6 personer

Totalt i de prioriterte gruppene 6677 personer

Øvrig befolkning 160 personer

Totalt 6837 personer

Svar fra Jan Christian Vestre · 28.09.2026

Representanten viser til døgnplasser innen både rus og psykisk helse. Når det gjelder rusbehandling, viser framskrivningsmodellen et redusert behov for døgnplasser for voksne. Samtidig er det et behov for å etablere døgnkapasitet for barn og unge med rusmiddelproblemer i BUP, noe som regjeringen arbeider med å følge opp.

Psykisk helsevern for voksne har gjennom flere tiår vært preget av en gradvis reduksjon i antall døgnplasser, parallelt med utbygging av polikliniske tilbud, ambulante team og andre tjenester som gir behandling uten innleggelse.

Etter mange år med reduksjon i døgnkapasiteten satt regjeringen i 2021 som mål å stanse videre nedbygging av sengeplasser. Dette er fulgt opp gjennom Opptrappingsplan for psykisk helse (2023-2033).

Resultatene viser at vi har klart å stanse den mangeårige nedgangen i døgnkapasiteten i psykisk helsevern. Nå er det tid for en opptrapping. Framskrivningene innen psykisk helsevern viser at det er behov for å styrke døgnbehandlingen i psykisk helsevern voksne, særlig for personer med alvorlige psykiske lidelser og innen sikkerhetspsykiatrien. De regionale helseforetakene har laget planer for økning av døgnplasser i psykisk helsevern voksne fram mot 2030, og jeg har bedt de regionale helseforetakene om å sikre en årlig økning i døgnkapasiteten i psykisk helsevern for voksne, i tråd med framskrivningsmodellen og egne regionale planer.

Vi vil prioritere tilbudet til de mest alvorlig psykisk syke, blant annet gjennom økt døgnkapasitet og plan for utvikling av sikkerhetspsykiatriske tilbud. Like viktig er det å utvikle tilbud som kan forebygge innleggelser gjennom samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Derfor videreutvikler vi blant annet også ambulante tilbud som ACT, FACT og FACT Ung, der pasienter kan motta behandling mens de bor hjemme.

Svar fra Jonas Gahr Støre · 02.09.2026

Etter helse- og omsorgstjenesteloven skal kommunen sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. I samsvar med det generelle kommunalrettslige prinsippet står den enkelte kommune relativt fritt til selv å avgjøre innretningen av tjenestetilbudet. Den enkelte kommune står følgelig fritt til å yte tjenestene selv eller inngå avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere. Ved benyttelse av private tilbydere er det kommunene som beslutter lønns- og pensjonsvilkårene i avtalene innenfor gjeldende regelverk.

Private aktører inngår som en viktig del av det offentlig finansierte spesialisthelsetjenestetilbudet. De regionale helseforetakene inngår avtaler med både ideelle og kommersielle aktører om levering av spesialisthelsetjenester, blant annet innen somatikk, radiologi, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og rehabilitering. Ved offentlige anskaffelser stilles det krav til lønns- og arbeidsvilkår i tråd med gjeldende regelverk. Kravene inngår i de regionale helseforetakenes kontraktsoppfølging av leverandørene.

Departementet har ikke lyktes med å finne det aktuelle sitatet som representanten viser til, men har funnet følgende sitat fra VG 14. august om problemstillingen, hvor statsministeren blant annet uttaler «De konkurranseutsetter sykehjem, hjemmehjelp og annen type helsehjelp, som igjen leder til dårligere lønn og dårligere pensjon for de som jobber der.»

En rekke nyhetsoppslag har vist eksempler på at det ved virksomhetsoverdragelse fra offentlig til privat virksomhet innen eldreomsorgen i innebærer endringer i pensjonsvilkår for de ansatte, som f.eks. Fagbladets artikkel fra februar i år om at sykehjemansatte i Oslo kommune kan tape både inntekt og pensjon etter konkurranseutsetting av sykehjem (https://www.fagbladet.no/nyheter/skal-undersokes-sykehjemansatte-kan-tape-bade-inntekt-og-pensjon-etter-privatisering/736696).

Svar fra Jan Christian Vestre · 25.08.2026

Det foreligger ikke løpende statistikk som kobler sykefravær og ventetider, slik det etterspørres i spørsmålet til skriftlig besvarelse fra representanten Svardal Bøe. Å undersøke dette vil kreve analyser der det kobles data fra flere registre i et forskningsoppdrag eller på annen egnet måte.

Nav publiserer statistikk for legemeldt sykefravær etter diagnosegrupper. Siste tilgjengelige data er fra 1. kvartal 2026 . Det fremgår at det i 1. kvartal 2026 var 106 142 sykmeldte innenfor psykiske lidelser og 145 227 innenfor muskel- og skjelettlidelser.

Folkehelseinstituttet (FHI) publiserer ventelistestatistikk. Det fremgår i statistikken at det var 8 556 pasienter som ventet på å starte opp helsehjelpen innen psykisk helsevern voksne per 1. tertial 2026 . Informasjon over antall ventende for ulike tidsintervaller framgår av tabellen under.

Antallet ventende innen fagområde psykisk helsevern vokse etter hvor lenge de har ventet, tall fra 1. tertial 2026 (kilde: FHI)

Ventetid Antall ventende

<1 måned 4600

1-2 måned 3406

3-5 måned 441

6-11 måned 93

1-4 år 15

> 4 år 1

Totalsum 8556

Av de som fortsatt ventet per 1. tertial 2026, utgjorde andelen som hadde ventet tre måneder eller mer 6,4 pst. Andelen som hadde ventet seks måneder eller mer utgjorde 1,3 pst., mens andelen som hadde ventet ett år eller mer utgjorde 0,2 pst.

Gjennomsnittlig ventetid for dem som fortsatt ventet på oppstart helsehjelp innen psykisk helsevern voksne var 1. tertial 2026 på 36 dager.

FHI opplyser at de ikke har en god måte å ta ut tilsvarende tall for muskel- og skjelettlidelser i ventelistestatistikken, da statistikken baserer seg på fagområdekodeverket, som tar utgangspunkt i medisinske spesialister . Muskel- og skjelettlidelser er ikke en slik medisinsk spesialitet. FHI opplyser imidlertid at det per 1. tertial 2026 var 188 909 pasienter som ventet på å starte opp helsehjelp innenfor somatiske fag. Av ventende innenfor somatikken var andelen som hadde ventet tre måneder eller mer 20,8 pst., andel som hadde ventet seks måneder eller mer 5,7 pst. og andelen som hadde ventet ett år eller mer 0,6 pst. De tilstandene med flest ventende over seks måneder var øre-nese-hals-sykdommer, øyesykdommer og ortopedisk kirurgi.

Som nevnt innledningsvis foreligger det ikke løpende statistikk som kobler ventelistedata og data om sykmeldte. Vi vet altså ikke om de som venter på helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for ulike diagnoser er sykmeldte eller ikke. Tilsvarende vet vi ikke om de som er sykmeldte venter på helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Det krever et større analysearbeid med kobling av data for presist å beskrive hvilken effekt ventetidene etter Ventetidsløftet i spesialisthelsetjenesten har hatt for sykefraværet. Det vi imidlertid vet, er at det var om lag 8 600 ventende og få som ventet lenge per 1. tertial 2026, mens det var 106 000 sykmeldte innen psykisk helsevern.

Et prosjekt som ble gjennomført på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2022-2023 har undersøkt hvordan tilgangen til tilbudet Rask psykisk helsehjelp påvirker sykefravær, i tillegg til hvordan ventetid på helsetjenester påvirker lengde på sykefravær. Arbeids- og velferdsdirektoratet oppgir at forskerne finner at tilgangen til dette helsetilbudet har en positiv effekt på sykefravær, spesielt for menn og sykemeldte med angstlidelser, men at de ikke fant en sammenheng mellom ventetid innenfor psykiatriske spesialisthelsetjenester og lengde på sykefravær. Nav oppgir at funnene tyder på at ventetid innenfor somatiske spesialisthelsetjenester fører til lengre sykefravær for gruppen som er sykemeldt med L-diagnoser (muskel og skjelett).

For muskel- og skjelettlidelser kjenner vi altså ikke antall ventende i spesialisthelsetjenesten, slik som i psykisk helsevern for oppstart av helsehjelpen, eller ventetider videre i forløpet. Vi vet imidlertid at blant antall ventende i somatikken, ventet en stor andel for andre tilstander. Mange med muskel- og skjelettplager skal heller ikke følges opp i spesialisthelsetjenesten, men i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Vi sitter imidlertid ikke med tilstrekkelig informasjon til å kunne si hvordan ventetidene etter Ventetidsløftet i spesialisthelsetjenesten har påvirket sykefraværet innenfor dette området.

Svar fra Jan Christian Vestre · 24.08.2026

Spesialisthelsetjenesten prioriterer pasienter i henhold til prioriteringskriteriene som gjelder for tjenesten. Pasienter som er vurdert å ikke ha behov for spesialisthelsetjenester, skal ikke ha sin behandling der. Pasientene kan likevel ha behov for oppfølging og behandling hos fastlegen eller fra andre kommunale tjenester. Det er derfor svært viktig med et godt samarbeid mellom tjenestenivåene.

Det er FHI som forvalter og utarbeider statistikk over henvisninger som har fått avslag i spesialisthelsetjenesten. Data er derfor innhentet fra dem. Tabellen under viser antallet som har fått avslag i årene 2021-2025 (2026 ikke avsluttet).

Årstall 2021 2022 2023 2024 2025

Antall avslag 90 896

102 538

121 917

138 869

160 264

I tillegg er det vedlagt Excel-filer over følgende, jf. spørsmålet:

• Antall og andel avviste henvisninger for perioden 2021-2026 per tertial og år:

o én fil for antall/ andel per helseforetak (HF)

o én fil per helseregion (RHF) og totalt

o For 2026 inneholder NPR tertialtall for perioden t.o.m. 1. tertial 2026. Det er derfor i tillegg lagt til månedstall for månedene mai-juli under egen arkfane. Månedstallene er å anse som foreløpige tall.

Andelen avslag i spesialisthelsetjenesten har økt over flere år. Andelen økte også før ventetidsløftet. Det finnes imidlertid ikke grunnlag for å konkludere med at andelen som får avslag er for høy. Dette viser blant annet internrevisjonen i enkelte regionale helseforetak. En høy andel avslag kan være en indikasjon på at pasienter ikke burde vært henvist, men fått sin oppfølging i primærhelsetjenesten. Samtidig kan en høy andel avslag være uheldig, da det er et uttrykk for feil ressursbruk når leger bruker tid på å vurdere og avslå henvisninger, som de heller kunne brukt på pasientbehandling. Avslag på en henvisning vil også kunne oppleves negativt for pasienten, selv om vurderingene som er gjort er riktige.

Det er viktig med en kommunal helse- og omsorgstjeneste med god kvalitet og kapasitet for at mest mulig oppfølging kan skje der, og slik at det ikke sendes unødvendige henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Stortingsmeldingen om allmennlegetjenesten og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, som jeg la fram våren 2025, legger til rette for dette. Gode tjenester der folk bor er et av hovedmålene i Opptrappingsplanen for psykisk helse. I 2026 ble det derfor bl.a. opprettet en egen tilskuddsordning til kunnskapsbaserte lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus i kommunene på om lag 250 mill. kroner. Kommuneøkonomien er også styrket med 300 mill. kroner gjennom opptrappingsplanen.

Godt samarbeid rundt inntak av pasienter kan redusere risikoen for at problemene pasientene ønsker hjelp med, blir verre. Det er satt i gang en rekke tiltak som skal bidra til at pasientene får rett hjelp, på rett sted og til rett tid – enten i spesialisthelsetjenesten eller i kommunen. For å forenkle samhandlingen mellom de som henviser og spesialisthelsetjenesten er det etablert sikre, digitale dialogmeldinger hvor det kan stilles spørsmål om en henvisning og eventuelt bes om tilleggsinformasjon ved vurdering av henvisning. Andre eksempler på tiltak er økt bruk av vurderingssamtaler og veiledningstiltak mot kommunene, tidlig avklaringsteam og dialogbasert inntak.

Det er viktig å understreke at god henvisningspraksis er en kompleks problemstilling. Riksrevisjonen har tidligere avdekket at det blant annet er stor variasjon mellom kommuner, og manglende samarbeid mellom fastleger og psykisk helsevern. Derfor ga jeg Helsedirektoratet i oppdrag i år å gjennomgå praksisen og komme med forslag til tiltak. Målet er å sørge for en god og enhetlig henvisningspraksis, der de riktige pasientene blir henvist. Helsedirektoratet skal samarbeide med arbeidstaker-, arbeidsgiver- og bruker- og pasientorganisasjoner om oppdraget, og skal leverer sin endelige rapport 1. desember i år.

Svar fra Jan Christian Vestre · 11.08.2026

Jeg er ikke kjent med alle detaljene i den konkrete saken og kan derfor ikke kommentere den. Jeg vil imidlertid redegjøre på generelt grunnlag for regelverket som gjelder for helsetjenester for mindreårige barn bosatt på Svalbard.

Utgangspunktet er at pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven ikke gjelder på Svalbard, med noen få unntak fastsatt i forskrift. Dette er forankret i den langvarige norske svalbardpolitikken, som også er lagt til grunn i de to siste Svalbardmeldingene St. meld. nr. 22 (2008-2009) og Meld. St. 26 (2023–2024). Begge meldingene omtaler rammer og føringer for helse- og velferdstjenester som er på Svalbard. Et gjennomgående prinsipp har vært at Svalbard ikke skal utvikles som et livsløpssamfunn, og at det derfor ikke skal bygges opp et fullverdig tjenestetilbud tilsvarende det som finnes på fastlandet.

Hvilke helselover og -forskrifter som gjelder på Svalbard, framgår av forskrift om anvendelse av helselover og -forskrifter for Svalbard og Jan Mayen. Forskriften er hjemlet i en rekke lover, blant annet Svalbardloven som gjennomfører Svalbardtraktaten i norsk rett.

For å få dekket utgifter til helsehjelp etter folketrygdloven kapittel 5 kreves som hovedregel medlemskap i folketrygden. Dersom en forelder på Svalbard er medlem, vil et forsørget mindreårig barn ha avledede rettigheter etter folketrygdloven § 5-2 annet ledd bokstav b. Disse rettighetene gjelder imidlertid ytelser etter folketrygdloven kapittel 5 og omfatter primærhelsetjenester, ikke spesialisthelsetjenester.

Svalbard faller utenfor EØS-avtalens geografiske virkeområde. Det skilles derfor ikke mellom personer som kommer til Svalbard fra andre EØS-land og personer som kommer fra land utenfor EØS.

Samtidig er det viktig å understreke at barn som bor i Longyearbyen har tilgang til akuttmedisinsk helsehjelp ved Longyearbyen sykehus, og de primærhelsetjenestene som sykehuset tilbyr. I motsetning til sykehus på fastlandet tilbyr Longyearbyen sykehus også primærhelsetjenester som faller innunder folketrygdloven kap. 5. Det er Helse Nord RHF som har ansvar for helsetjenesten på Svalbard.

Regelverket innebærer at det ikke finnes en egen hjemmel for dekning av utgifter til spesialisthelsetjenester for mindreårige barn bosatt på Svalbard, selv om en forelder er medlem av folketrygden.

Jeg har per i dag ingen planer om å foreslå endringer i dette regelverket. Dette må ses i lys av de grunnleggende og langvarige rammene for norsk svalbardpolitikk.

Helsedirektoratet har opplyst at de vil gjøre informasjonen om regelverket tydeligere på Helsenorge.no. Jeg vil også ta kontakt med de regionale helseforetakene for å sikre en mest mulig ensartet praktisering av regelverket, og understreke betydningen av at pasientene får informasjon om eventuelle kostnader før helsehjelp ytes.

Svar fra Jan Christian Vestre · 11.08.2026

Siste rapportering om den økonomiske situasjonen fra de regionale helseforetakene ble mottatt av Helse- og omsorgsdepartementet i slutten av juni. Rapporteringen omfattet regnskapstall og økonomisk status for perioden januar til og med mai 2026. Rapporteringen for juni og juli har frist 19. august.

Nedenfor følger tabeller som viser de vedtatte årsbudsjettene for helseforetakene i 2026, akkumulert resultat per mai og budsjettavvik per mai. Budsjettavvikene er i forhold til helseforetakenes egne periodiserte budsjetter.

tall i mill. kr

Helse Sør-Øst Budsjettert resultat for 2026 Resultat per mai 2026 Budsjettavvik per mai 2026

Akershus universitetssykehus HF 33,0 15,7 1,9

Oslo universitetssykehus HF 717,0 255,6 -43,1

Sunnaas sykehus HF 10,0 2,1 -2,0

Sykehusapotekene HF 0,0 -18,0 34,2

Sykehuset i Vestfold HF 116,0 48,8 0,5

Sykehuset Innlandet HF 104,0 -12,5 -55,8

Sykehuset Telemark HF 64,0 25,8 -0,9

Sykehuset Østfold HF 110,0 45,9 0,0

Sykehuspartner HF 49,0 -32,3 -36,0

Sørlandet sykehus HF 117,0 59,1 10,3

Vestre Viken HF -632,0 -322,5 -59,2

Helse Sør-Øst RHF 1 497,0 761,3 93,2

Sum Helse Sør-Øst 2 185,0 829,0 -56,8

tall i mill. kr

Helse Vest Budsjettert resultat for 2026 Resultat per mai 2026 Budsjettavvik per mai 2026

Helse Stavanger -440,0 -422,9 -239,2

Helse Fonna 50,0 -105,1 -125,9

Helse Bergen 100,0 -92,2 -137,0

Helse Førde -45,0 -49,9 -31,1

Sjukehusapoteka Vest HF 9,0 -7,0 -4,4

Helse Vest IKT 1,0 2,7 4,0

Helse Vest Morselskap 350,0 277,4 131,6

Sum Helse Vest 25,0 -396,9 -402,1

tall i mill. kr

Helse Midt-Norge Budsjettert resultat for 2026 Resultat per mai 2026 Budsjettavvik per mai 2026

St Olavs Hospital HF 240,0 143,8 40,6

Helse Møre og Romsdal HF -400,0 -237,8 -71,1

Helse Nord-Trøndelag HF -35,0 -48,2 -22,2

Sykhusapotekene Midt-Norge -10,0 -4,2 6,4

Hemit HF 0,0 -3,2 -2,8

Helse Midt-Norge RHF 390,0 180,6 17,6

Trøndelag ortopediske verksted 8,5 2,8 3,3

Sum Helse Midt-Norge ekskl Helseplattformen 193,5 33,8 -28,2

Helseplattformen 44,5 -1,1 -3,6

Sum Helse Midt-Norge inkl Helseplattformen 238,0 32,7 -31,8

tall i mill. kr

Helse Nord Budsjettert resultat for 2026 Resultat per mai 2026 Budsjettavvik per mai 2026

Finnmarkssykehuset 20,0 5,5 1,3

Universitetssykehuset Nord-Norge 10,0 -17,3 -27,8

Nordlandssykehuset 25,0 -56,8 -61,0

Helgelandssykehuset 10,0 -23,2 -31,5

Sykehusapotek Nord 1,0 1,5 1,1

Helse Nord RHF/felles 0,0 46,3 -0,3

Helse Nord IKT 113,0 -3,2 4,6

Sum Helse Nord 179,0 -47,3 -113,6

Pr. mai oppgir de regionale helseforetakene følgende:

• Helse Sør-Øst RHF anslår et årsresultat på 2 310 mill. kroner.

• Helse Vest RHF anslår et negativt årsresultat på om lag 600 mill. kroner.

• Helse Midt-Norge RHF oppgir et forventet positivt årsresultat på 163 mill. kroner.

• Helse Nord RHF har foreløpig rapportert en årsprognose lik budsjettert resultat på 179 mill. kroner.

Jeg gjør oppmerksom på at rapportering basert på tall pr mai innebærer at det fortsatt er betydelig usikkerhet både om effekt av igangsatte tiltak og årsprognoser.