Erlend Svardal Bøe

Svar fra statsministeren · 02.09.2026

Etter helse- og omsorgstjenesteloven skal kommunen sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. I samsvar med det generelle kommunalrettslige prinsippet står den enkelte kommune relativt fritt til selv å avgjøre innretningen av tjenestetilbudet. Den enkelte kommune står følgelig fritt til å yte tjenestene selv eller inngå avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere. Ved benyttelse av private tilbydere er det kommunene som beslutter lønns- og pensjonsvilkårene i avtalene innenfor gjeldende regelverk.

Private aktører inngår som en viktig del av det offentlig finansierte spesialisthelsetjenestetilbudet. De regionale helseforetakene inngår avtaler med både ideelle og kommersielle aktører om levering av spesialisthelsetjenester, blant annet innen somatikk, radiologi, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og rehabilitering. Ved offentlige anskaffelser stilles det krav til lønns- og arbeidsvilkår i tråd med gjeldende regelverk. Kravene inngår i de regionale helseforetakenes kontraktsoppfølging av leverandørene.

Departementet har ikke lyktes med å finne det aktuelle sitatet som representanten viser til, men har funnet følgende sitat fra VG 14. august om problemstillingen, hvor statsministeren blant annet uttaler «De konkurranseutsetter sykehjem, hjemmehjelp og annen type helsehjelp, som igjen leder til dårligere lønn og dårligere pensjon for de som jobber der.»

En rekke nyhetsoppslag har vist eksempler på at det ved virksomhetsoverdragelse fra offentlig til privat virksomhet innen eldreomsorgen i innebærer endringer i pensjonsvilkår for de ansatte, som f.eks. Fagbladets artikkel fra februar i år om at sykehjemansatte i Oslo kommune kan tape både inntekt og pensjon etter konkurranseutsetting av sykehjem (https://www.fagbladet.no/nyheter/skal-undersokes-sykehjemansatte-kan-tape-bade-inntekt-og-pensjon-etter-privatisering/736696).

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 25.08.2026

Det foreligger ikke løpende statistikk som kobler sykefravær og ventetider, slik det etterspørres i spørsmålet til skriftlig besvarelse fra representanten Svardal Bøe. Å undersøke dette vil kreve analyser der det kobles data fra flere registre i et forskningsoppdrag eller på annen egnet måte.

Nav publiserer statistikk for legemeldt sykefravær etter diagnosegrupper. Siste tilgjengelige data er fra 1. kvartal 2026 . Det fremgår at det i 1. kvartal 2026 var 106 142 sykmeldte innenfor psykiske lidelser og 145 227 innenfor muskel- og skjelettlidelser.

Folkehelseinstituttet (FHI) publiserer ventelistestatistikk. Det fremgår i statistikken at det var 8 556 pasienter som ventet på å starte opp helsehjelpen innen psykisk helsevern voksne per 1. tertial 2026 . Informasjon over antall ventende for ulike tidsintervaller framgår av tabellen under.

Antallet ventende innen fagområde psykisk helsevern vokse etter hvor lenge de har ventet, tall fra 1. tertial 2026 (kilde: FHI)

Ventetid Antall ventende

<1 måned 4600

1-2 måned 3406

3-5 måned 441

6-11 måned 93

1-4 år 15

> 4 år 1

Totalsum 8556

Av de som fortsatt ventet per 1. tertial 2026, utgjorde andelen som hadde ventet tre måneder eller mer 6,4 pst. Andelen som hadde ventet seks måneder eller mer utgjorde 1,3 pst., mens andelen som hadde ventet ett år eller mer utgjorde 0,2 pst.

Gjennomsnittlig ventetid for dem som fortsatt ventet på oppstart helsehjelp innen psykisk helsevern voksne var 1. tertial 2026 på 36 dager.

FHI opplyser at de ikke har en god måte å ta ut tilsvarende tall for muskel- og skjelettlidelser i ventelistestatistikken, da statistikken baserer seg på fagområdekodeverket, som tar utgangspunkt i medisinske spesialister . Muskel- og skjelettlidelser er ikke en slik medisinsk spesialitet. FHI opplyser imidlertid at det per 1. tertial 2026 var 188 909 pasienter som ventet på å starte opp helsehjelp innenfor somatiske fag. Av ventende innenfor somatikken var andelen som hadde ventet tre måneder eller mer 20,8 pst., andel som hadde ventet seks måneder eller mer 5,7 pst. og andelen som hadde ventet ett år eller mer 0,6 pst. De tilstandene med flest ventende over seks måneder var øre-nese-hals-sykdommer, øyesykdommer og ortopedisk kirurgi.

Som nevnt innledningsvis foreligger det ikke løpende statistikk som kobler ventelistedata og data om sykmeldte. Vi vet altså ikke om de som venter på helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for ulike diagnoser er sykmeldte eller ikke. Tilsvarende vet vi ikke om de som er sykmeldte venter på helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Det krever et større analysearbeid med kobling av data for presist å beskrive hvilken effekt ventetidene etter Ventetidsløftet i spesialisthelsetjenesten har hatt for sykefraværet. Det vi imidlertid vet, er at det var om lag 8 600 ventende og få som ventet lenge per 1. tertial 2026, mens det var 106 000 sykmeldte innen psykisk helsevern.

Et prosjekt som ble gjennomført på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2022-2023 har undersøkt hvordan tilgangen til tilbudet Rask psykisk helsehjelp påvirker sykefravær, i tillegg til hvordan ventetid på helsetjenester påvirker lengde på sykefravær. Arbeids- og velferdsdirektoratet oppgir at forskerne finner at tilgangen til dette helsetilbudet har en positiv effekt på sykefravær, spesielt for menn og sykemeldte med angstlidelser, men at de ikke fant en sammenheng mellom ventetid innenfor psykiatriske spesialisthelsetjenester og lengde på sykefravær. Nav oppgir at funnene tyder på at ventetid innenfor somatiske spesialisthelsetjenester fører til lengre sykefravær for gruppen som er sykemeldt med L-diagnoser (muskel og skjelett).

For muskel- og skjelettlidelser kjenner vi altså ikke antall ventende i spesialisthelsetjenesten, slik som i psykisk helsevern for oppstart av helsehjelpen, eller ventetider videre i forløpet. Vi vet imidlertid at blant antall ventende i somatikken, ventet en stor andel for andre tilstander. Mange med muskel- og skjelettplager skal heller ikke følges opp i spesialisthelsetjenesten, men i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Vi sitter imidlertid ikke med tilstrekkelig informasjon til å kunne si hvordan ventetidene etter Ventetidsløftet i spesialisthelsetjenesten har påvirket sykefraværet innenfor dette området.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 24.08.2026

Spesialisthelsetjenesten prioriterer pasienter i henhold til prioriteringskriteriene som gjelder for tjenesten. Pasienter som er vurdert å ikke ha behov for spesialisthelsetjenester, skal ikke ha sin behandling der. Pasientene kan likevel ha behov for oppfølging og behandling hos fastlegen eller fra andre kommunale tjenester. Det er derfor svært viktig med et godt samarbeid mellom tjenestenivåene.

Det er FHI som forvalter og utarbeider statistikk over henvisninger som har fått avslag i spesialisthelsetjenesten. Data er derfor innhentet fra dem. Tabellen under viser antallet som har fått avslag i årene 2021-2025 (2026 ikke avsluttet).

Årstall 2021 2022 2023 2024 2025

Antall avslag 90 896

102 538

121 917

138 869

160 264

I tillegg er det vedlagt Excel-filer over følgende, jf. spørsmålet:

• Antall og andel avviste henvisninger for perioden 2021-2026 per tertial og år:

o én fil for antall/ andel per helseforetak (HF)

o én fil per helseregion (RHF) og totalt

o For 2026 inneholder NPR tertialtall for perioden t.o.m. 1. tertial 2026. Det er derfor i tillegg lagt til månedstall for månedene mai-juli under egen arkfane. Månedstallene er å anse som foreløpige tall.

Andelen avslag i spesialisthelsetjenesten har økt over flere år. Andelen økte også før ventetidsløftet. Det finnes imidlertid ikke grunnlag for å konkludere med at andelen som får avslag er for høy. Dette viser blant annet internrevisjonen i enkelte regionale helseforetak. En høy andel avslag kan være en indikasjon på at pasienter ikke burde vært henvist, men fått sin oppfølging i primærhelsetjenesten. Samtidig kan en høy andel avslag være uheldig, da det er et uttrykk for feil ressursbruk når leger bruker tid på å vurdere og avslå henvisninger, som de heller kunne brukt på pasientbehandling. Avslag på en henvisning vil også kunne oppleves negativt for pasienten, selv om vurderingene som er gjort er riktige.

Det er viktig med en kommunal helse- og omsorgstjeneste med god kvalitet og kapasitet for at mest mulig oppfølging kan skje der, og slik at det ikke sendes unødvendige henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Stortingsmeldingen om allmennlegetjenesten og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, som jeg la fram våren 2025, legger til rette for dette. Gode tjenester der folk bor er et av hovedmålene i Opptrappingsplanen for psykisk helse. I 2026 ble det derfor bl.a. opprettet en egen tilskuddsordning til kunnskapsbaserte lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus i kommunene på om lag 250 mill. kroner. Kommuneøkonomien er også styrket med 300 mill. kroner gjennom opptrappingsplanen.

Godt samarbeid rundt inntak av pasienter kan redusere risikoen for at problemene pasientene ønsker hjelp med, blir verre. Det er satt i gang en rekke tiltak som skal bidra til at pasientene får rett hjelp, på rett sted og til rett tid – enten i spesialisthelsetjenesten eller i kommunen. For å forenkle samhandlingen mellom de som henviser og spesialisthelsetjenesten er det etablert sikre, digitale dialogmeldinger hvor det kan stilles spørsmål om en henvisning og eventuelt bes om tilleggsinformasjon ved vurdering av henvisning. Andre eksempler på tiltak er økt bruk av vurderingssamtaler og veiledningstiltak mot kommunene, tidlig avklaringsteam og dialogbasert inntak.

Det er viktig å understreke at god henvisningspraksis er en kompleks problemstilling. Riksrevisjonen har tidligere avdekket at det blant annet er stor variasjon mellom kommuner, og manglende samarbeid mellom fastleger og psykisk helsevern. Derfor ga jeg Helsedirektoratet i oppdrag i år å gjennomgå praksisen og komme med forslag til tiltak. Målet er å sørge for en god og enhetlig henvisningspraksis, der de riktige pasientene blir henvist. Helsedirektoratet skal samarbeide med arbeidstaker-, arbeidsgiver- og bruker- og pasientorganisasjoner om oppdraget, og skal leverer sin endelige rapport 1. desember i år.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 11.08.2026

Siste rapportering om den økonomiske situasjonen fra de regionale helseforetakene ble mottatt av Helse- og omsorgsdepartementet i slutten av juni. Rapporteringen omfattet regnskapstall og økonomisk status for perioden januar til og med mai 2026. Rapporteringen for juni og juli har frist 19. august.

Nedenfor følger tabeller som viser de vedtatte årsbudsjettene for helseforetakene i 2026, akkumulert resultat per mai og budsjettavvik per mai. Budsjettavvikene er i forhold til helseforetakenes egne periodiserte budsjetter.

tall i mill. kr

Helse Sør-Øst Budsjettert resultat for 2026 Resultat per mai 2026 Budsjettavvik per mai 2026

Akershus universitetssykehus HF 33,0 15,7 1,9

Oslo universitetssykehus HF 717,0 255,6 -43,1

Sunnaas sykehus HF 10,0 2,1 -2,0

Sykehusapotekene HF 0,0 -18,0 34,2

Sykehuset i Vestfold HF 116,0 48,8 0,5

Sykehuset Innlandet HF 104,0 -12,5 -55,8

Sykehuset Telemark HF 64,0 25,8 -0,9

Sykehuset Østfold HF 110,0 45,9 0,0

Sykehuspartner HF 49,0 -32,3 -36,0

Sørlandet sykehus HF 117,0 59,1 10,3

Vestre Viken HF -632,0 -322,5 -59,2

Helse Sør-Øst RHF 1 497,0 761,3 93,2

Sum Helse Sør-Øst 2 185,0 829,0 -56,8

tall i mill. kr

Helse Vest Budsjettert resultat for 2026 Resultat per mai 2026 Budsjettavvik per mai 2026

Helse Stavanger -440,0 -422,9 -239,2

Helse Fonna 50,0 -105,1 -125,9

Helse Bergen 100,0 -92,2 -137,0

Helse Førde -45,0 -49,9 -31,1

Sjukehusapoteka Vest HF 9,0 -7,0 -4,4

Helse Vest IKT 1,0 2,7 4,0

Helse Vest Morselskap 350,0 277,4 131,6

Sum Helse Vest 25,0 -396,9 -402,1

tall i mill. kr

Helse Midt-Norge Budsjettert resultat for 2026 Resultat per mai 2026 Budsjettavvik per mai 2026

St Olavs Hospital HF 240,0 143,8 40,6

Helse Møre og Romsdal HF -400,0 -237,8 -71,1

Helse Nord-Trøndelag HF -35,0 -48,2 -22,2

Sykhusapotekene Midt-Norge -10,0 -4,2 6,4

Hemit HF 0,0 -3,2 -2,8

Helse Midt-Norge RHF 390,0 180,6 17,6

Trøndelag ortopediske verksted 8,5 2,8 3,3

Sum Helse Midt-Norge ekskl Helseplattformen 193,5 33,8 -28,2

Helseplattformen 44,5 -1,1 -3,6

Sum Helse Midt-Norge inkl Helseplattformen 238,0 32,7 -31,8

tall i mill. kr

Helse Nord Budsjettert resultat for 2026 Resultat per mai 2026 Budsjettavvik per mai 2026

Finnmarkssykehuset 20,0 5,5 1,3

Universitetssykehuset Nord-Norge 10,0 -17,3 -27,8

Nordlandssykehuset 25,0 -56,8 -61,0

Helgelandssykehuset 10,0 -23,2 -31,5

Sykehusapotek Nord 1,0 1,5 1,1

Helse Nord RHF/felles 0,0 46,3 -0,3

Helse Nord IKT 113,0 -3,2 4,6

Sum Helse Nord 179,0 -47,3 -113,6

Pr. mai oppgir de regionale helseforetakene følgende:

• Helse Sør-Øst RHF anslår et årsresultat på 2 310 mill. kroner.

• Helse Vest RHF anslår et negativt årsresultat på om lag 600 mill. kroner.

• Helse Midt-Norge RHF oppgir et forventet positivt årsresultat på 163 mill. kroner.

• Helse Nord RHF har foreløpig rapportert en årsprognose lik budsjettert resultat på 179 mill. kroner.

Jeg gjør oppmerksom på at rapportering basert på tall pr mai innebærer at det fortsatt er betydelig usikkerhet både om effekt av igangsatte tiltak og årsprognoser.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 11.08.2026

Jeg er ikke kjent med alle detaljene i den konkrete saken og kan derfor ikke kommentere den. Jeg vil imidlertid redegjøre på generelt grunnlag for regelverket som gjelder for helsetjenester for mindreårige barn bosatt på Svalbard.

Utgangspunktet er at pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven ikke gjelder på Svalbard, med noen få unntak fastsatt i forskrift. Dette er forankret i den langvarige norske svalbardpolitikken, som også er lagt til grunn i de to siste Svalbardmeldingene St. meld. nr. 22 (2008-2009) og Meld. St. 26 (2023–2024). Begge meldingene omtaler rammer og føringer for helse- og velferdstjenester som er på Svalbard. Et gjennomgående prinsipp har vært at Svalbard ikke skal utvikles som et livsløpssamfunn, og at det derfor ikke skal bygges opp et fullverdig tjenestetilbud tilsvarende det som finnes på fastlandet.

Hvilke helselover og -forskrifter som gjelder på Svalbard, framgår av forskrift om anvendelse av helselover og -forskrifter for Svalbard og Jan Mayen. Forskriften er hjemlet i en rekke lover, blant annet Svalbardloven som gjennomfører Svalbardtraktaten i norsk rett.

For å få dekket utgifter til helsehjelp etter folketrygdloven kapittel 5 kreves som hovedregel medlemskap i folketrygden. Dersom en forelder på Svalbard er medlem, vil et forsørget mindreårig barn ha avledede rettigheter etter folketrygdloven § 5-2 annet ledd bokstav b. Disse rettighetene gjelder imidlertid ytelser etter folketrygdloven kapittel 5 og omfatter primærhelsetjenester, ikke spesialisthelsetjenester.

Svalbard faller utenfor EØS-avtalens geografiske virkeområde. Det skilles derfor ikke mellom personer som kommer til Svalbard fra andre EØS-land og personer som kommer fra land utenfor EØS.

Samtidig er det viktig å understreke at barn som bor i Longyearbyen har tilgang til akuttmedisinsk helsehjelp ved Longyearbyen sykehus, og de primærhelsetjenestene som sykehuset tilbyr. I motsetning til sykehus på fastlandet tilbyr Longyearbyen sykehus også primærhelsetjenester som faller innunder folketrygdloven kap. 5. Det er Helse Nord RHF som har ansvar for helsetjenesten på Svalbard.

Regelverket innebærer at det ikke finnes en egen hjemmel for dekning av utgifter til spesialisthelsetjenester for mindreårige barn bosatt på Svalbard, selv om en forelder er medlem av folketrygden.

Jeg har per i dag ingen planer om å foreslå endringer i dette regelverket. Dette må ses i lys av de grunnleggende og langvarige rammene for norsk svalbardpolitikk.

Helsedirektoratet har opplyst at de vil gjøre informasjonen om regelverket tydeligere på Helsenorge.no. Jeg vil også ta kontakt med de regionale helseforetakene for å sikre en mest mulig ensartet praktisering av regelverket, og understreke betydningen av at pasientene får informasjon om eventuelle kostnader før helsehjelp ytes.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 19.03.2026

Alkoholloven, som kunnskapsprøven springer ut av, ligger under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde. Kunnskapsprøven er ment å sikre at aktører har god og nødvendig kunnskap om alkoholregelverket. Det er Helsedirektoratet som er ansvarlig for utforming av spørsmålene som inngår i kunnskapsprøven.

Helsedirektoratet vurderer at det er behov for en revisjon av kunnskapsprøven og har i årets tilskuddsbrev til KORUS (Kompetansesentrene for rusfeltet) bedt dem om å bidra i en arbeidsgruppe Helsedirektoratet er i ferd med å sette sammen. I forbindelse med revisjonsarbeidet vil det også vurderes om kunnskapsprøven skal oversettes til engelsk. Det vil da være naturlig å ha dialog med Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) som har ansvar for etablererprøven etter serveringsloven.

Etablererprøven reguleres av serveringsloven som ligger under næringsministerens ansvarsområde, og det er derfor innhentet innspill fra NFD til det følgende.

Serveringsregelverket, som er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, stiller en rekke krav til den som vil være daglig leder for et serveringssted. Blant annet er det et krav at vedkommende har bestått etablererprøven. Ettersom regelverket som kandidaten skal ha kjennskap til er på norsk, er både læremateriellet og prøven på norsk. Bakgrunnen for dette er at man den gang serveringsregelverket ble utformet ønsket at kandidaten skulle ha kjennskap til økonomistyring og norsk lovgivning av betydning for drift av serveringssteder. Dette skulle bidra til å oppnå lovens formål om å sikre forsvarlig drift av serveringssteder, bidra til stabile og forutsigbare rammevilkår for bransjen og hindre illojal konkurranse. Regelverkets formål er også å forebygge kriminalitet i og i tilknytning til bransjen.

Da dagens serveringslov ble til, ble det ikke problematisert hvorvidt etablererprøven burde tilbys på flere språk. Vi ser at dagens innretning kan gjøre det vanskeligere for personer som ikke behersker norsk å bestå prøven, og dermed være daglig leder for et serveringssted. Dette er blant flere forhold som regjeringen vil vurdere i det videre arbeidet med oppfølgingen av regelverket.

Svar fra finansministeren · 18.03.2026

Folk skal kunne bo og leve gode liv i hele landet, og det regionale flytilbudet sikrer distriktene tilgjengelighet på flyreiser der det ikke er kommersielt grunnlag for drift. I 2026 bevilges det om lag 2,5 mrd. kroner til kjøp av innenlandske flyruter, såkalte FOT-ruter. Regjeringen gjennomførte en betydelig satsing på FOT-rutene ved oppstart av gjeldende kontrakter 1. april 2024 med lavere billettpriser, økt kapasitet og nye ruter. Bevilgningsnivået til kjøp av flyruter er økt betydelig fra foregående kontraktsperioder. Flertallet av FOT-rutene er i Nord-Norge. For FOT-rutene er maksimale billettpriser fastsatt i kontraktene med flyselskapene. Det begrenser virkningen av økte drivstoffpriser på billettprisene på slike ruter.

På oppdrag fra Samferdselsdepartementet gjennomførte Oslo Economics i 2025 en utredning av hvordan det regionale flytilbudet kan optimaliseres innenfor gjeldende budsjett. Utredningen inkluderte en vurdering av om beboerrabatt er egnet på FOT-rutene. Utredningen var på høring høsten 2025, og samferdselsministeren vurderer nå videre oppfølging av utredningen og høringsinnspillene. Dagens avtaler for Nord-Norge gjelder til 31. oktober 2028. Arbeidet med neste anbudsperiode fra 1. november 2028 er allerede i gang. Det skal gjennomføres en ekstern transportfaglig utredning som sendes på høring før nye kontrakter lyses ut.

Flypassasjeravgiften ble innført i 2016 og har som formål å skaffe staten inntekter. I 2025 ble den lave avgiftssatsen, som gjelder flygninger i Norge og til Europa, redusert fra 85 til 60 kroner. I 2026 er den lave satsen 61 kroner per passasjer.

I urolige tider kan drivstoffprisene svinge mye på kort tid, både opp og ned. Det er usikkert hvor lenge drivstoffprisene vil bli liggende på det høye nivået vi ser nå. Jeg mener lettelser i flypassasjeravgiften ikke bør benyttes som et tiltak for å redusere reisekostnader i perioder med kortsiktige svingninger i råvareprisene. Når oljeprisen har vært lavere enn normalt, har vi heller ikke økt flypassasjeravgiften. Som for andre avgifter vurderes innretning og nivå på flypassasjeravgiften i de årlige skatte- og avgiftsoppleggene.

Svar fra næringsministeren · 04.03.2026

Reiseliv er et satsingsområde som regjeringen prioriterer høyt. Målene for reiselivspolitikken er satt i veikartet for reiselivsnæringen. Regjeringen vil legge til rette for at reiselivet blir mer lønnsomt, grønnere og lokalt bærekraftig. Vi ønsker at reiselivsnæringen kan fortsette å vokse og skape verdier, men det er viktig at det skjer på en balansert måte, som hensyntar naturens og lokalsamfunnets tålegrenser.

Reiselivsaktivitet skal ivareta både dyrevelferd, bærekraft og hensynet til lokalsamfunn. Reiselivspolitikken skal legge til rette for en slik utvikling, for bare slik kan reiselivsnæringen være en langsiktig næring.

Hvalsafari er blitt et attraktivt reiselivsprodukt i Nord-Norge, og det er mange som ønsker å oppleve hvalens jakt på sild på nært hold. Nærings- og fiskeridepartementet vedtok i 2019 en forskrift som regulerer deler av utøvelsen av hvalsafari i Norge. Denne stiller blant annet krav til at aktørene skal holde avstand til fartøy i fiske, og forbyr utøvelse som forstyrrer hvalen. Dette regelverket håndheves både av Sjøtjenesten og Kystvakten. Før starten av hver sesong holder Sjøtjenesten også informasjonsmøter med bransjen i samarbeid med Skatteetaten, LO og hvalforskere.

Fiskeridirektoratet har den siste tiden mottatt bekymringsmeldinger om hvordan hvalsafari til tider utøves, særlig i områder med pågående fiske. Dette kan svekke reiselivsnæringens omdømme, skape dårlige opplevelser for de besøkende, true dyrevelferden og gå ut over sikkerheten til både ansatte og gjester. Direktoratet har derfor gått ut med en presisering til næringen om å følge regelverket som skal sikre både hensynet til hvalene og trygg gjennomføring av fisket.

Jeg er godt kjent med de utfordringene som har kommet med rask vekst i hvalsafariaktiviteten. Det synes klart at det er behov for et tydeligere regelverk for utøvelse av hvalsafari, og jeg vil gjennomgå dagens regelverk med sikte på å ha et bedre regelverk på plass til neste sesong.

Regjeringen vil legge til rette for en reiselivsnæring som er konkurransedyktig, har stadig lavere klima- og miljøavtrykk, respekterer naturens og lokalsamfunnenes tålegrenser og bidrar til lønnsomme helårsarbeidsplasser og attraktive reisemål over hele landet. Regjeringen vil derfor også se på andre reguleringer av reiselivet for å sikre like konkurransevilkår, seriøsitet i bransjen og ordnede arbeidsvilkår, blant annet for det natur- og aktivitetsbaserte reiselivet. Her vil regjeringen legge stor vekt på bransjens egne innspill. Bakgrunnen er nettopp utfordringene som følger av rask vekst innen blant annet naturbaserte opplevelser.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 02.03.2026

Regjeringen jobber kontinuerlig for å forebygge og redusere ensomhet. Ensomhet gir psykisk smerte og kan over tid henge sammen med negative helseutfall og redusert livskvalitet. Undersøkelser anslår at 20–25 prosent av befolkningen av og til eller ofte er ensomme, særlig unge og personer over 75 år. Dette tar jeg på alvor. Ensomhet og utenforskap må møtes som samfunnsutfordringer, gjennom systematisk og langsiktig innsats.

Ensomhet inngår blant annet i Folkehelsemeldingen, Opptrappingsplan for psykisk helse, Bo trygt hjemme og Nasjonal helse- og samordningsplan, og er tydelig løftet i folkehelsepolitikken. Ved revisjon av folkehelseloven i fjor ble ensomhet også tatt inn i loven.

Helsedirektoratet anbefaler at innsatsen mot ensomhet styrkes gjennom pågående, tverrsektorielle prosesser. Ved at ensomhet både i folkehelsemeldingen og i folkehelseloven er løftet frem som en folkehelseutfordring inngår dette i den systematiske og tverrsektorielle folkehelsepolitikken.

Flere sektorer jobber med å fremme sosial tilhørighet og innsats for å redusere ensomhet foregår i mange løp på tvers av departementer. Kommunene integrerer ofte arbeid mot ensomhet i eksisterende tjenester, folkehelsearbeid og oppfølging av eksisterende nasjonale satsinger. Jeg mener det er viktig å bygge videre på dette arbeidet og styrke innsatsen gjennom pågående prosesser, slik at vi unngår unødvendige parallelle løp med beslektet arbeid. Vi gjør det også enklere og mer treffsikkert for kommunene med å forsterke innsatsen innenfor rammene de allerede bruker.

Forskning og innovasjon er viktig for å forebygge og redusere ensomhet. Forskningsrådets portefølje (2018–2024) viser stor aktivitet, med Helse- og omsorgsdepartementet som største finansiør. I 2026 planlegges en utlysning om ensomhet, utenforskap og sosial ulikhet i helse. Folkehelseinstituttet publiserte i oktober 2025 en systematisk gjennomgang av digitale intervensjoner for ensomhet og sosial isolasjon.

Når det gjelder samarbeidet mellom offentlig sektor, næringsliv, arbeidsliv og frivilligheten, viser jeg til Innovasjons- og samskapingsutvalget (oppnevnt oktober 2024), som skal levere sin utredning innen sommeren 2026. Regjeringen følger opp satsinger på eldreområdet gjennom Eldreløftet, blant annet med en tilskuddsordning som skal fremme fysisk og sosial aktivitet og øke eldres deltakelse i frivilligheten. Målet er flere aldersvennlige møteplasser, mer frivillig innsats og mindre ensomhet.

I fjor la regjeringen frem Nasjonal livskvalitetsstrategi og målet er å utvikle politikk som i større grad kan ta hensyn til det som er viktig for god livskvalitet. Ensomhet er en av de viktigste faktorene for redusert livskvalitet. Tilsvarende er sosial støtte viktig for gode liv. Jeg vil følge opp anmodningsvedtaket om en handlingsplan, og vil i tråd med Helsedirektoratets anbefaling sørge for at handlingsplanen inngår i et bredere arbeid for å redusere ensomhet, der ensomhet innarbeides i det videre arbeidet med livskvalitetsstrategien og andre pågående prosesser. Jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Svar fra forsvarsministeren · 26.02.2026

Jeg viser til mitt svar til Stortingets president av 04.12.2025 på spørsmål 615 fra representanten Svardal Bøe om samme tema. Det er en pågående prosess med å vurdere videreutvikling og reprioriteringer i langtidsplanen for forsvarssektoren der det også er en pågående dialog med Stortinget. Spørsmål om eventuelle endrede prioriteringer knyttet til Forsvarets struktur og kapabiliteter vurderes nå helhetlig som en del av denne prosessen og ikke isolert og enkeltvis. Dette inkluderer utredningen av de tema som spørsmålet omhandler. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om arbeidet med denne saken som en del av oppfølgingen av arbeidet med reprioriteringer i langtidsplanen i vårsesjonen.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 09.02.2026

Konsekvensene av nåværende administrasjon i USAs MFN-politikk på legemidler kan potensielt være betydelige for Norge. Store deler av verdikjeden for legemidler kan påvirkes, inkludert forskning, utvikling, produksjon, prissetting og finansiering, tilgang, forsyningssikkerhet og beredskap, samt norsk eksport av legemidler. Det er foreløpig usikkert hvor store konsekvensene vil bli.

Legemidler er en helt nødvendig faktor for å kunne yte helsetjenester og ivareta helsen både på befolknings- og individnivå. Jeg tar derfor denne situasjonen på største alvor. Vi har allerede etablert et samarbeid på tvers at involverte departement som arbeider med saken. Samarbeidet følger utviklingen i geopolitikken fortløpende, og analyserer konsekvensene av Trump-administrasjonens MFN-politikk for Norge, herunder norske legemiddelpriser og legemiddelindustrien generelt. Dette inkluderer hvordan det vil påvirke norske pasienters tilgang til legemidler og norsk eksport av legemidler. Videre vurderes og drøftes mulige tiltak for å håndtere utfordringene dette kan medføre for Norge. I arbeidet inngår også utstrakt kontakt med våre samarbeidspartnere i andre europeiske land for å identifisere muligheter for felles tilnærminger og tiltak.

Arbeidet ledes av Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet og Utenriksdepartementet. Andre departement holdes orientert og involveres ved behov.