Grete Wold

Svar fra kunnskapsministeren · 26.09.2025

Det er riktig som Utdanningsdirektoratet skriver i sin veiledning, at egenbetalingen for SFO ikke kan dekke mer enn kommunens kostnader. Det er med andre ord selvkostprinsippet som er førende, og kommunen skal ikke tjene penger på sitt SFO-tilbud. Dette er også beskrevet i lovens forarbeider (Prop.57 L (2022-2023) side 580), hvor det i merknadene til § 4-5 blant annet er vist til at kommuneloven § 15-1 har regler om hvordan selvkost skal beregnes. Jeg forventer at kommunene følger disse reglene.

Svar fra kunnskapsministeren · 23.09.2025

Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. Skolene skal først og fremst arbeide for at alle elever opplever å høre til og være en del av et fellesskap. Det er kommunens ansvar å finne gode løsninger for sine elever innenfor gjeldende regelverk. Jeg gjør i den anledning oppmerksom på at det er flere lover og regler som setter rammer for utformingen av skolens uteområder, blant annet reglene om skolemiljø i opplæringsloven og regler i likestillings- og diskrimineringsloven og i forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger.

Det er kommunene og skolene lokalt som er nærmest til å kjenne utfordringene sine og til å vurdere gode løsninger. Jeg forstår at det i denne saken har kommet kritikk fra ulike hold til et konkret tiltak fra Fredrikstad kommune. Jeg legger til grunn at kommunen gjør en vurdering i lys av de innspillene de har fått og sørger for lovlige og gode tiltak for elevene sine. Statsforvalteren har for øvrig et generelt veiledningsansvar etter opplæringsloven og kan også føre tilsyn med om kommuner følger reglene.

Svar fra samferdselsministeren · 04.07.2025

Som jeg har informert om tidligere, blant annet i svar på spørsmål nr. 1945 fra stortingsrepresentant André N. Skjelstad, er oppfølgingen beskrevet i Prop. 1 S 2024-2025. Der omtales det at for prosjektet Stokke–Torp–Sandefjord er det behov for å jobbe videre med å optimalisere infrastrukturløsningen som vil gi to tog i timen i grunnrute til Skien, med sikte på å redusere kostnadene og bedre den samfunnsøkonomiske lønnsomheten.

Regjeringen har fulgt opp vedtaket i tildelingsbrevet til Jernbanedirektoratet for 2025, der tilbudsforbedringen som skal gi to tog i timen til Skien er innlemmet i porteføljen med tilbudsforbedringer som er prioritert i planens første seksårsperiode, og omtalt at det er bevilget 30 mill. kroner til videre planlegging av dobbeltspor på strekningen Stokke-Sandefjord.

Det er nå inngått avtale mellom Jernbanedirektoratet og Bane NOR om videre planlegging, og Bane NOR etablerer prosjektet og prosjektorganisasjonen.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 19.06.2025

Det er opp til den enkelte kommune å gi retningslinjer og kriterier for tildeling av kommunal bolig. Kommunene er forskjellige, og utfordringsbildet varierer. Jeg mener det er riktig at kommunene har frihet til å utarbeide retningslinjer tilpasset deres lokale behov og utfordringer. I boligsosial lov er kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet tydeliggjort, plikten til å gi individuelt tilpasset bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet er presisert. Loven gir imidlertid kommunene handlefrihet til å vurdere hvordan de vil innrette den boligsosiale bistanden.

Svar fra kunnskapsministeren · 20.06.2025

Jeg deler representantens bekymring for bemanningssituasjonen, og for de økende rekrutteringsutfordringene. Å gi ansatte i barnehagene gode rammer i arbeidshverdagen er viktig for at barna skal møte gode trygge voksne, forebygge sykefravær og for de skal bli værende i yrket.

Undersøkelser viser at barnehager scorer generelt høyt på trivsel blant de ansatte. Likevel er sykefraværet i barnehager for høyt, og det er ulike kjente arbeidsmiljøutfordringer. Arbeidsmiljø handler blant annet om hvordan selve arbeidet planlegges, organiseres og gjennomføres. Å skape et godt arbeidsmiljø i barnehagen krever også rom for individuelle tilpasninger, herunder seniortiltak for å sikre at barnehagene beholder erfarne medarbeidere. Arbeidsmiljøloven er klar på at arbeidsgiver skal organisere og tilrettelegge arbeidet under hensyn til den enkelte arbeidstakers alder og forutsetninger.

Regjeringen har gått sammen med partene i utdanningssektorene om en felles strategi med tiltak for å rekruttere til lærerutdanningene og for å beholde lærere i yrket. Fra høsten får barnehagelærere bedre vilkår for å ta en videreutdanning og vi gir midler for at nyutdannede barnehagelærere skal få veiledning. Vi gir fem universiteter i regioner med størst behov for barnehagelærere, en million hver. Målet er å stimulere til en ekstra regional innsats for at flere skal velge en lærerutdanning, og særlig barnehagelærerutdanning. Summen av grepene skal blant annet gjøre barnehagen til en mer attraktiv arbeidsplass. Jeg har dialog med partene om å følge opp strategien og for å vurdere ytterligere tiltak.

Regjeringen gjør flere grep for å gjøre barnehagen bedre for barn og for ansatte. Bemanningssituasjonen er en viktig prioritering. Vi har styrket kommunesektoren, og den vil styrkes ytterligere nå i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. 800 millioner kroner av dette er særskilt begrunnet med behovet for økt bemanning i barnehagene, og regjeringen forventer at kommunene prioriterer midlene til økt bemanning. 14 kommuner får øremerket tilskudd til økt pedagogtetthet og økt bemanning i barnehager i levekårsutsatte områder, og gjennom avtalen om revidert nasjonalbudsjett for 2025 med SV og SP er vi enige om et nytt tilskudd til toppet bemanning i barnehagene for å styrke eller avlaste grunnbemanningen. I tillegg har Utdanningsdirektoratet utarbeidet en veileder som tydeliggjør ansvaret eiere har for å sørge for tilstrekkelig bemanning gjennom hele barnehagehverdagen.

I IA-avtalen (2025-2028) har partene i arbeidslivet forpliktet seg til å sørge for informasjon og kunnskapsformidling til sine medlemmer om betydningen av forebyggende arbeidsmiljøarbeid, sykefraværsoppfølging og lokalt partssamarbeid. IA-bransjeprogram for barnehage er en del av avtalen, og har hatt som mål å forbedre arbeidsmiljøet og redusere sykefravær og frafall i barnehagesektoren. Barnehageeiere har en viktig rolle i å skape gode arbeidsforhold i barnehagene, og barnehagestyrere har det overordnete ansvaret for å sikre et godt arbeidsmiljø for sine ansatte. Gjennom enighet med SV og SP om revidert nasjonalbudsjett for 2025, blir dette arbeidet ytterligere styrket.

Utover dette er seniortiltak og særaldersgrense et anliggende mellom partene i arbeidslivet, og det er representanter for partene som drøfter og forhandler lønns- og arbeidstidsspørsmål for barnehagelærerne. Jeg har tillit til at partene ivaretar dette gjennom sine forhandlinger. Jeg vil ikke ta initiativer på områder der partene har ansvaret. Dersom partene ønsker dialog med meg om områder de har ansvar for, legger jeg til grunn at de tar kontakt.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 13.06.2025

Spørsmålet om dekning av ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader er en budsjettsak. Regjeringen vil komme tilbake til hvordan det aktuelle anmodningsvedtaket vil følges opp i Prop. 1S for 2026.

Svar fra kunnskapsministeren · 02.06.2025

Kommunene er egne rettssubjekter, og departementet har ikke oversikt over inkassoregningene kommuner eventuelt måtte ha.

Svar fra kunnskapsministeren · 24.04.2025

Jeg har stor forståelse for situasjonen mange familier med barn født i desember står i. Som representanten viser til, har barn født i desember rett til plass i barnehage først i august året etter at barnet har fylt ett år. Mange kommuner har fleksibilitet i barnehageopptaket, slik at flere får tilbud om barnehageplass før retten til plass faktisk inntrer. I dag har omtrent 1850 barn uten rett til plass en barnehageplass.

En utvidelse av retten til barnehageplass for barn født i desember forutsetter både at det bevilges betydelige midler til dette, og at det finnes tilstrekkelig med ansatte til å øke bemanningen i barnehagene i forsvarlig tid før innføring. I praksis vil kommunene ofte måtte ha en bemanning allerede i august som er tilstrekkelig ut ifra antallet barn som kommer inn i barnehagen i desember. Dersom det bevilges midler til dette i revidert nasjonalbudsjett for 2025, må bemanningen i barnehagene kunne økes allerede høsten 2025. Bemanningssituasjonen i barnehagesektoren er allerede krevende, med høyt sykefravær og utfordringer med å rekruttere både nok faste ansatte og vikarer. Det mangler per i dag også 2700 årsverk for å oppfylle pedagognormen, og 1684 barnehager som ikke oppfyller normen.

Mens 7 prosent av de som var ansatt som pedagogiske ledere i 2024 hadde dispensasjon fra utdanningskravet. Dette er problemstillinger jeg jobber aktivt med å løse.

Noen kommuner vil også måtte endre sine opptaksprosedyrer slik at foreldre med barn født i desember vil kunne velge oppstart i desember, på lik linje med barn født i september, oktober og november. Dette krever omlegginger av en praktisk og administrativ art som vil være krevende for mange kommuner å implementere allerede fra høsten av.

Bemanningsutfordringene vil forsterkes ved en utvidelse av retten til barnehageplass, og særlig dersom dette skal skje på kort varsel. Det er derfor ikke realistisk å forvente at sektoren vil kunne få på plass nok pedagoger eller en bemanning som er tilstrekkelig til å kunne drive en tilfredsstille pedagogisk virksomhet, og til å kunne møte behovene en utvidelse vil medføre allerede til barnehagestart høsten 2025. Jeg vil også minne om at det ikke vil være mulig å få vedtatt en lovendring om en utvidelse av retten til plass allerede til høsten med de krav som stilles til blant annet høringsprosess og behandling i Stortinget.

Svar fra kunnskapsministeren · 24.04.2025

Alle barn har krav på rettssikkerhet. Jeg mener vi har et lovverk som ivaretar elevenes rettssikkerhet i skolen.

I den nye opplæringsloven er det gjort en rekke tilpasninger for å styrke barnas rettssikkerhet. Vi har tydeliggjort i en egen lovbestemmelse at ved alle handlinger og avgjørelser som gjelder elever, skal elevens beste være et grunnleggende hensyn. Vi har også tydeliggjort at elevene har en generell rett til medvirkning i alt som gjelder dem. Opplæringsloven fastslår også at skolen har en plikt til å samarbeide med foreldrene om opplæringen. Vi har gjort tilpasninger i statsforvalterens håndhevingsordning for skolemiljøsaker for å sørge for at saksbehandlingen blir raskere slik at flere elever kan få hjelp på kortere tid. Vi har også presisert i forarbeidene til skolemiljøreglene at når en elev blir beskyldt for å ha krenket en medelev, må eleven få anledning til å komme med sitt syn på saken. I de nye reglene om fysisk inngripen er det presisert at fysiske inngrep skal meldes fra om og dokumenteres.

Opplæringsloven stiller også krav til ansattes kompetanse og til samarbeid med andre tjenesteytere. Kommunen og fylkeskommunen skal sørge for rett og nødvendig kompetanse i skolen. Skolen, skolefritidsordningen og pedagogisk-psykologisk tjeneste har plikt til å samarbeide med andre tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi eleven et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

Fra statlig hold støtter vi skolene gjennom flere tiltak. I 2025 bruker regjeringen nærmere 2,9 milliarder kroner på kompetansetiltak rettet mot lærere og andre ansatte i barnehage og skole. Gjennom tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling er det lagt til rette for at kommuner kan iverksette nødvendige kompetansetiltak basert på lokale behov.

Regjeringen støtter også kommunene gjennom andre mer spissede tiltak og ordninger. Vi har blant annet opprettet en egen tilskuddsordning slik at kommuner kan søke på midler til å etablere eller oppskalere lokale skolemiljøteam. Målet med tilskuddet er at team bestående av dedikerte personer med relevant kompetanse skal støtte skolene i arbeidet med å utvikle trygge og gode skolemiljø og forebygge mobbing og andre krenkelser. Teamene skal sørge for tett oppfølging og sikre raskere og bedre innsats der skolemiljøet ikke er trygt og godt. Kommuner med skoler som har særlige utfordringer i skolemiljøet prioriteres i ordningen. I 2024 mottok 23 kommuner midler til skolemiljøteam. Det var stor interesse for tilskuddsordningen og det kom inn hele 137 søknader om tilskudd. I år er tilskuddsordningen derfor tredoblet til 45 mill. kroner. Nytt av året er at kommunene kan søke og motta tilskudd på vegne av et regionalt nettverk.

Læringsmiljøprosjektet er et annet tilbud til barnehager, skoler og kommuner som ønsker å jobbe med trygt og godt barnehage- og skolemiljø, og som har behov for direkte støtte og veiledning. Det er også utviklet flere kompetansepakker og støtte- og veiledningsressurser på Utdanningsdirektoratets nettsider om temaer som skolemiljø, fravær i skolen og samarbeid med hjemmet, som skoler og kommuner kan benytte fritt i sitt lokale arbeid med skolemiljø.

Dette er viktige tilbud som også er med på styrke rettsikkerheten til barna i skolen.

Svar fra forsknings- og høyere utdanningsministeren · 08.04.2025

Jeg deler representantens bekymring for utviklingen i USA når det gjelder akademisk frihet og fri forskning, og for hvordan dette vil påvirke fri forskning i hele verden.

Slik jeg nylig varslet i meldingen til Stortinget «Sikker kunnskap i en usikker verden», vurderer jeg nå ulike ordninger og insentiver for en mer strategisk rekruttering av internasjonale forskere. Imidlertid mener jeg at det ikke er hensiktsmessig å avgrense dette til forskere fra USA. Jeg er opptatt av at Norge skal være et attraktivt land for talentfulle studenter og forskere fra ulike deler av verden, inkludert fra USA. Derfor ønsker jeg å se nærmere på hvordan vi framover kan tiltrekke og beholde internasjonal kompetanse i Norge.

Problemstillingen som representanten peker på er noe som opptar flere av mine europeiske kollegaer, og som jeg vil diskutere med mine nordiske og europeiske kollegaer fremover.

Det er forskere med mange ulike nasjonaliteter ved amerikanske institusjoner, og fremover kan USA oppleves som et mindre attraktivt land å reise til for dyktige forskere fra hele verden. I Norge har vi gode insentiver for å rekruttere yngre forskere, mens etablerte forskere opplever flere barrierer. Departementet har nylig lyst ut et analyseoppdrag for å skaffe oversikt over hvilke barrierer som møter studenter og forskere som ønsker å søke seg til og arbeide i Norge. I tillegg arbeider vi nå med helt konkrete ordninger for å kunne ta imot erfarne forskere i norske forskningsmiljø, innenfor rammen av forskningsaktiviteter som allerede mottar finansiering gjennom Forskningsrådet. Jeg vil komme raskt tilbake med nøyaktig innretning på en slik ordning, og har mål om at den skal være virksom så raskt som mulig.

Svar fra forsknings- og høyere utdanningsministeren · 03.04.2025

Spørsmålet er oversendt fra forsknings- og høyere utdanningsministeren til justis- og beredskapsministeren som ansvarlig for regelverket om oppholdstillatelse til studenter.

For ordens skyld vil jeg først minne om at jeg ikke kan kommentere den konkrete saken det vises til. Det er Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda som avgjør saker og klager etter utlendingsloven. Verken jeg eller departementet har myndighet til å gripe inn i eller påvirke utfallet av enkeltsaker som ikke gjelder grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.

En studietillatelse er en tillatelse som er tidsbegrenset og som ikke danner grunnlag for permanent opphold. Det er en forutsetning for å kunne innvilge en søknad om oppholdstillatelse i forbindelse med studier i Norge, at søkeren skal reise tilbake til hjemlandet etter endt opphold. Det gjøres konkrete, individuelle returvurderinger, hvor de økonomiske, sosiale og politiske forholdene i søkerens hjemland spiller inn. Manglende returforutsetninger vil som hovedregel føre til avslag på søknad om oppholdstillatelse for studier. Dette gjelder også for studenter som er omfattet at ordningen Students At Risk (StAR).

Samtidig åpnes det i Utlendingsdirektoratets retningslinje UDI 2013-019 for at samfunnsmessige og politiske hensyn kan føre til at oppholdstillatelse gis selv om returforutsetningene er svake. Jeg har forstått det slik at UDI bl.a. har brukt dette skjønnet i forbindelse med saker som er omfattet av StAR-ordningen.

Jeg vurderer kontinuerlig behovet for å gjøre endringer i gjeldende lover og tilhørende regelverk, men det er på nåværende tidspunkt ikke konkrete planer om å endre regelverket knyttet til studietillatelser.

Svar fra samferdselsministeren · 13.03.2025

Fra 1. oktober 2024 ble det innført 75 prosent rabatt på enkeltbilletter for barn og 50 prosent rabatt på periode- og enkeltbilletter for studenter på region- og fjerntog på alle strekninger som ikke omfattes av allerede eksisterende rute-, takst- og billettsamarbeid der du reiser med toget til fylkeskommunale priser (takstsamarbeidsområdet). Det har gjort det mer attraktivt å velge tog for både pendlende studenter og barnefamilier på ferie.

Spørsmålet innebærer at disse rabattene også skal omfatte togreiser innenfor de ovennevnte takstsamarbeidsområdene. Gitt at takstsamarbeidsavtalene skal opprettholdes for å sikre de reisende at det er enkelt å reise kollektivt på tvers av transportslag, er forslaget ikke praktisk gjennomførbart fordi takstsamarbeidene er bygget på prinsippet om felles billett- og prisstruktur på tvers av transportmidler. Dersom rabattene skal utvides til takstsamarbeidsområdene for tog, må de også gjelde for buss og annen fylkeskommunal kollektivtrafikk for å opprettholde enhetlige priser.

Takstmyndigheten for kollektivtilbudet i takstsamarbeidsområdene ligger hos fylkeskommunene, og det er vanskelig å se for seg at de vil akseptere en løsning der rabattene kun gjelder på tog, men ikke på øvrige transportmidler i det samme billettsamarbeidet. En slik endring vil dermed ikke være en isolert tilpasning for tog, men en større justering av takstsystemet som krever en bredere utredning.

Svar fra kunnskapsministeren · 19.02.2025

Skolen skal legge til rette for en opplæring som ivaretar både fellesskapet og hver enkelt elev, slik at elevene får best mulig utbytte av opplæringen. Kommunen og fylkeskommunen, og private eiere, skal sørge for at opplæringen er tilpasset, det vil si at elevene får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, uavhengig av forutsetninger. De elevene som har behov for individuell tilrettelegging for å få tilstrekkelig utbytte av opplæringen, skal få dette. Kommuner og fylkeskommuner har et stort ansvar for å oppdage og følge opp barn og unge med sansetap.

Statped gir tjenester til kommunene og fylkeskommunene på små og spesialiserte fagområder hvor vi ikke kan forvente at kommunene har egen kompetanse. Et av fagområdene til Statped er hørsel. Som støtte til kommunene, tilbyr Statped rådgivning, veiledning, kartlegging, kurs for lærere og læringsressurser, innenfor sine fagområder.

Statped kan både gi tjenester knyttet til enkeltelever og laget rundt dem, og systemtjenester til kommunen og PP-tjenesten for å tilpasse praksis. På hørselsfeltet tilbyr Statped også deltidsopplæring i et tegnspråklig miljø for elever på 1.-10 trinn som har utbytte av norsk tegnspråk i opplæringen etter opplæringsloven § 3-4 eller § 11-6, og de utvikler læremidler for tegnspråklige elever. Statped har også, etter ønsker fra brukerorganisasjonene, gjennomført utprøvinger av såkalte elevkurs på fagområdene syn og hørsel.

Jeg vil gjøre oppmerksom på at representanten omtaler elevkursene i sin begrunnelse, men beskriver det som er Statpeds tilbud om deltidsopplæring innen tegnspråk. Deltidsopplæringen foregår i et tegnspråkmiljø til døve og hørselshemmede elever på 1. til 10. trinn, i inntil 12 uker i året og inngår som en del av elevenes opplæring.

Elevkursene for hørsel har imidlertid vært et ekstratilbud fra Statped som ikke er ment å ivareta kommunens plikter etter opplæringsloven, og retter seg mot elever med nedsatt hørsel som ikke bruker tegnspråk, og som derfor heller ikke har et vedtak om tegnspråkopplæring etter opplæringsloven. Omfanget har vært på to til tre dager per trinn. Statped har etter ønsker fra brukerorganisasjonene, gjennomført utprøvinger av elevkurs på fagområdene syn og hørsel. Elevkursene betyr mye for elevene i målgruppa og er sterkt ønsket. Jeg har derfor besluttet at disse elevkursene videreføres.

Skolen der eleven går skal legge til rette for en opplæring som ivaretar både fellesskapet og hver enkelt elev, slik at elevene får best mulig utbytte av opplæringen. Kommunen har det juridiske og økonomiske ansvaret for grunnskoleopplæringen. Ansvaret innebærer blant annet å sørge for at lærerne har riktig og nødvendig kompetanse og å stille til disposisjon de ressursene som er nødvendige for å oppfylle de lovpålagte pliktene. Opplæringen skal være gratis for elever i grunnskolen. Dersom kommunen velger å benytte seg av Statpeds deltidsopplæring i og på tegnspråk for å ivareta sine plikter etter opplæringsloven, skal dette derfor ikke medføre kostnader for elevene. Dette forventer jeg at kommunene sørger for.

Jeg viser ellers til svaret jeg ga til representanten Marit Knutsdatter Strand, nr. 1145.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 17.02.2025

Jeg viser til svar til Stortinget på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 472 om det pågående arbeidet for å få ned saksbehandlingstiden i utlendingsforvaltningen. Jeg viser videre til at ansvaret for statsborgerloven ligger til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, men jeg besvarer dette spørsmålet pga. mitt administrative ansvar for Utlendingsdirektoratet (UDI).

I 2020 ble det åpnet for dobbelt statsborgerskap i Norge, noe som gjorde at det kom mange flere søknader inn enn forventet. Dette skjedde samtidig med at pandemien bl.a. la store begrensninger på publikumsmottakene for oppholds- og statsborgerskapssøknader i førstelinjen hos politiet. Pandemien og andre ekstraordinære hendelser de senere årene, herunder også det høye antallet fordrevne fra Ukraina som har kommet til Norge, har satt utlendingsforvaltningen under press over tid. Dette har ført til høyere restanser og lengre saksbehandlingstid enn det som er ønskelig i en del saker. Justis- og beredskapsdepartementet fortsetter å følge opp saksbehandlingstider i den styringsdialogen vi har med UDI.

En vesentlig andel statsborgerskapssaker behandles nå delvis automatisk. Jeg viser også til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet utreder endringer i statsborgerloven og statsborgerforskriften for å få et mer digitaliseringsvennlig regelverk, som kan gi mer automatisering.

Jeg forstår at saksbehandlingstiden er lengre enn det som er ønskelig for søkerne. Jeg har tillit til at UDI, sammen med politiet, jobber for å finne de beste tiltakene for mest mulig effektiv saksbehandling samlet sett, innenfor de rammene som er gitt av Stortinget og departementet.