Gro-Anita Mykjåland
Senterpartiet · Tidligere stortingsrepresentant
Foto: Stortinget
Er dette deg? Opprett en konto og rediger profilen din på Min side →
Andre roller og verv
2 forening, stiftelse, offentlig organ e.l. der personen har en registrert rolle. Kilde: Enhetsregisteret (Brreg).
Valgt til Stortinget
- 2021-2025
Spørsmål til regjeringen
10 spørsmål. Viser de 10 nyeste.
Foreligger det konkrete planer eller forslag fra Havforskningsinstituttet om ytterligere innstrammeringer i fisket i Oslofjorden og Skagerrak, i form av nye nullfiskeområder eller andre tiltak?
Spørsmålet
Foreligger det konkrete planer eller forslag fra Havforskningsinstituttet om ytterligere innstrammeringer i fisket i Oslofjorden og Skagerrak, i form av nye nullfiskeområder eller andre tiltak?
Begrunnelse
Regjeringen har besluttet å innføre en rekke fiskeritiltak Oslofjorden for å styrke fiskebestandene og økosystemet i fjorden. Blant annet er det innført tre nullfiskeområder hvor alt fiske vil være forbudt i en periode på 10 år.
I NRK Vestfold og Telemarks nyhetssending onsdag 20.8.2025 uttaler en forsker fra Havforskningsinstituttet at Oslofjorden ikke eksisterer i isolasjon og at naturmangfold til områdene rundt, som Skagerrak og Kattegat er viktig for økosystemet i Oslofjorden. I innslaget gis det et klart inntrykk av at Havforskningsinstituttet anbefaler ytterligere tiltak.
Innføringen av nullfiskeområdene i Oslofjorden vil ha alvorlige konsekvenser for yrkesfisket, og flere fiskere har allerede uttrykt at de må avvikle sin drift. En eventuell utvidelse av antall nullfiskeområder vil ha dramatiske følger for fiskerinæringen i det aktuelle området. Det har foreløpig ikke kommet noen bekreftelse på at de berørte fiskerne vil kompenseres økonomisk for det tapet de vil lide. Næringa trenger forutsigbare rammevilkår, og tydelige beskjed dersom ytterligere områder skal omfattes av et fiskeforbud.
Svar fra fiskeri- og havministeren · 02.09.2025
Havforskningsinstituttet skal levere råd til forvaltningen basert på beste tilgjengelige kunnskap. Overvåking, kartleggingsarbeid og forskning danner grunnlaget for rådgivingen. Instituttet skal ha gode rutiner for kvalitetssikring av råd til forvaltningen.
Havforskningsinstituttet er fiskeriforvaltningens viktigste rådgivende organ. Havforskningsinstituttet har imidlertid ikke mandat til selv å endre fiskerireguleringer eller planlegge slike endringer. I prosessen som har vært gjennomført for de nye fiskeritiltakene i Oslofjorden, har Havforskningsinstituttet på bestilling fra NFD og Fiskeridirektoratet bidratt med å utrede og gi råd om tiltak som kan bidra til å bedre tilstanden i Oslofjorden.
Havforskningsinstituttet har ikke levert noen råd om ytterligere tiltak i Skagerrak nå, og det er heller ikke bestilt noe slikt arbeid fra forvaltningens side. Det foreligger per nå ingen planer om å innføre ytterligere nullfiskeområder i Oslofjorden eller Skagerrak.
Havforskningsinstituttets forskere er involvert i internasjonale forskningsprosjekter som studerer økologi og muligheter for økosystemtilnærming til forvaltning av natur og fiskerier. Når det gjelder uttalelsen i NRK Vestfold og Telemarks nyhetssending som representanten viser til, ble denne gitt til NRK Vestfold og Telemark som kommunikasjon av funnene knyttet til et slikt prosjekt ved navn «Samarbeid om forbedring av miljøsituasjonen i nordiske hav- og kystområder, med fokus på Skagerrak – SAMSKAG» finansiert av Nordisk Ministerråd. I sluttrapporten fra prosjektet dokumenteres viktige koblinger mellom habitater og bestander i Skagerrak – som Oslofjorden er en del av.
Jeg mener det er positivt at Havforskningsinstituttet bidrar inn i slike nye prosjekter og i utviklingen av ny kunnskap. Jeg følger kunnskapsutviklingen tett innenfor alle mine ansvarsområder. Det er imidlertid først og fremst de etablerte rådgivningsprosessene som danner grunnlaget for fiskerireguleringen, og min rolle er blant annet å avveie ulike hensyn opp mot hverandre. Jeg ønsker derfor å understreke at det ikke foreligger noe offisielt råd fra Havforskningsinstituttet om verken ytterligere nullfiskeområder eller fiskeritiltak i Oslofjorden, eller å utvide tiltakene som innføres i Oslofjorden til resten av Skagerrak.
Kan jeg be om en beregning over hvor mye ulike grupper norske strømkunder, hhv. (a) alle, (b) husholdninger og (c) bedrifter utenom industrien, til sammen betalte for sitt strømforbruk før og etter at North Sea Link og Nordlink åpnet gjennom å sammenligne totale strømutgifter for hver av kundegruppene a-c for Norge samlet og i hver strømregion (NO1-NO5) for fireårsperioden 1. juli 2017-30. juni 2021 med tilsvarende i fireårsperioden 1. juli 2021-30. juni 2025?
Spørsmålet
Kan jeg be om en beregning over hvor mye ulike grupper norske strømkunder, hhv. (a) alle, (b) husholdninger og (c) bedrifter utenom industrien, til sammen betalte for sitt strømforbruk før og etter at North Sea Link og Nordlink åpnet gjennom å sammenligne totale strømutgifter for hver av kundegruppene a-c for Norge samlet og i hver strømregion (NO1-NO5) for fireårsperioden 1. juli 2017-30. juni 2021 med tilsvarende i fireårsperioden 1. juli 2021-30. juni 2025?
Begrunnelse
Svarene bes presentert oversiktlig i en eller flere tabeller. Her bør både beløpet for den enkelte periode og differansen mellom periodene fremgå. Dersom tall for juni 2025 enda ikke er tilgjengelige, bes det om at begge periodene skyves tilbake det antall måneder som er nødvendig for at data skal finnes.
Svar fra energiministeren · 12.08.2025
På bestilling fra Energidepartementet har NVE beregnet strømkostnader for de to tidsperiodene 1. juli 2017 til 30. juni 2021 og 1. juli 2021 til 30. juni 2025. NVE understreker at kostnadsdifferansen mellom disse periodene ikke kan brukes til å si noe om priseffekten av kablene North Sea Link og NordLink. Det er store forskjeller mellom de to periodene, og en viktig årsak til det er energikrisen som fulgte av Russlands invasjon i Ukraina i 2022. Kraftprisene i Norge påvirkes av en rekke forhold, blant annet variasjoner i hydrologi, temperaturer og europeiske gass- og CO2-priser. En sammenligning av de totale strømutgiftene i de to periodene kan dermed ikke brukes til å trekke slutninger om priseffekten av kablene.
Det er dessverre ikke mulig å sammenligne hva husholdninger eller tjenesteytende sektor har betalt for strøm i periode 1 mot periode 2, fordi det ikke finnes statistikk på strømforbruk fordelt på forbruksgrupper før 2020.
NVE har gjort en tilnærming der det er laget estimat for kostnader for strømbruk i Norge for periode 1 samlet og fordelt på prisområder, og mer detaljerte beregninger for periode 2 (kostnader per forbruksgruppe og prisområde).
Tabellene nedenfor inneholder kostnadsestimater på strøm for de to periodene. For å komme frem til tallene i tabellene har NVE gjort følgende forutsetninger:
• NVE har valgt å se på spotprisen per time for et gitt område og ikke hensyntatt nettleie eller andre avgifter.
• I den første perioden definert i spørsmålet som 1. juli 2017 til 30. juni 2021, har NVE kun gjort et estimat på hva alle forbrukere har betalt (dvs. forbruket for hele prisområdet) siden det ikke finnes forbruksdata per time fordelt på ulike grupper i denne perioden.
• For den neste perioden definert i spørsmålet som 1. juli 2021 til 30. juni 2025 har NVE gjort et estimat på de ulike forbruksgruppene. Estimatet baserer seg på forbruket per time som ligger åpent tilgjengelig på Elhub.
• Kostnadene i tabell 1 tar ikke hensyn til at husholdningene har fått redusert strømkostnadene sine med om lag 50 milliarder kroner gjennom strømstøtteordningen over perioden.
• For husholdninger i periode 2 er det tatt hensyn til strømstønad.
Tabell 1:
Alt forbruk (Norge). Forbruk oppgitt i TWh. Kostnad i millioner kroner. Strømstønad ikke fratrukket.
Periode 1 Periode 2 Differanse
01.07.2017 til 30.06.2021 01.07.2021 til 30.06.2025
Prisområde Forbruk Sum kostnad Forbruk Sum kostnad Sum kostnad
NO1 145 48 730 136 143 661 94 932
NO2 146 47 799 143 161 366 113 566
NO3 107 33 175 113 45 978 12 804
NO4 77 22 993 80 23 419 426
NO5 66 21 355 67 67 555 46 200
Sum 540 174 052 539 441 979 267 927
Tabell 2:
Husholdninger. Forbruk oppgitt i TWh. Kostnad i millioner kroner.
Periode 1 Periode 2
01.07.2017 til 30.06.2021 01.07.2021 til 30.06.2025
Prisområde Forbruk Sum kostnad Forbruk Sum kostnad etter strømstøtte
NO1 . 60 41 732
NO2 . 34 24 914
NO3 . 24 9 131
NO4 . 19 5 457
NO5 . 14 9 466
Sum 150 90 700
Tabell 3:
Tjenesteytende sektor. Forbruk oppgitt i TWh. Kostnad i millioner kroner.
Periode 1 Periode 2
01.07.2017 til 30.06.2021 01.07.2021 til 30.06.2025
Prisområde Sum kostnad Forbruk Sum kostnad etter strømstøtte
NO1 . 43 45 735
NO2 . 26 29 755
NO3 . 19 7 870
NO4 . 16 4 608
NO5 . 12 11 986
Sum 116 99 953
Er det akseptabelt at det kan gå ti dager fra et dokumentert rovdyrangrep til det blir gitt skadefellingstillatelse, og vil statsråden garantere raskere saksbehandling og tydeligere beredskap dersom det skjer nye rovdyrangrep i Agder i løpet av sommeren – særlig med tanke på den prekære situasjonen i Setesdal Vesthei?
Spørsmålet
Er det akseptabelt at det kan gå ti dager fra et dokumentert rovdyrangrep til det blir gitt skadefellingstillatelse, og vil statsråden garantere raskere saksbehandling og tydeligere beredskap dersom det skjer nye rovdyrangrep i Agder i løpet av sommeren – særlig med tanke på den prekære situasjonen i Setesdal Vesthei?
Begrunnelse
I Setesdal Vesthei går det over 40 000 sau og lam på utmarksbeite, og det er det viktigaste beiteområdet for bønder fra både Agder og Rogaland. Området er beiteprioritert, og Stortinget har vedtatt at det ikke skal være ynglinger av jerv i region 1, og heller ikke i region 2, med unntak for streifdyr. Likevel har jervebestanden økt dramatisk det siste året, med ynglinger og dokumenterte skader på sau.
Det ble vinteren 2024 felt fem jerver i området av Statens naturoppsyn (SNO), men det er fortsatt flere individer igjen – og bestanden har potensial til å vokse raskt. Det måtte et stort politisk trykk på saken for å få fortgang i uttak av jerv i området, dette til tross for at det er et beiteprioritert område. Situasjonen er alvorlig og det er mange sauebønder som er spent på årets beitesesong.
I Finnmark gikk det 10 dager fra dokumentert bjørneskade på rein til skadefelling ble godkjent. Det er ikke akseptabelt at beitenæringens behov for rask respons treneres slik. Når man vet at situasjonen i Setesdal allerede er prekær, er det avgjørende at statsråden sørger for at forvaltningen er i beredskap og evner å handle raskt også i Agder. Spesielt når Stortingets bestandsmål for jerv er overskredet nasjonalt, og det ikke er rom for ynglinger i denne regionen.
Svar fra klima- og miljøministeren · 02.07.2025
Jeg kan forsikre om at akutte skadesituasjoner prioriteres høyt i rovviltforvaltningen, og det er etablert vaktordninger for å håndtere dette raskt. Instruksen til forvaltningsmyndighetene er at søknader om skadefelling ved akutte skadesituasjoner skal behandles innen tre dager, og ofte blir søknadene behandlet i løpet av minutter eller få timer. Forutsetningen for slik rask behandling er at det foreligger tilstrekkelig informasjon om den enkelte situasjon for å kunne gjøre en forsvarlig saksbehandling og sikre at vilkårene for tillatelse til skadefelling av rovvilt er til stede. I noen tilfeller er situasjonen uklar, for eksempel ved at det er usikkerhet knyttet til skadeårsak på beitedyr, og dette kan medføre at saksbehandlingen tar noe mer tid. I slike tilfeller er det ofte dialog med søker om å avvente endelig behandling av søknaden om skadefelling.
I begrunnelsen for spørsmålet viser stortingsrepresentant Mykjåland til en sak i Finnmark der det gikk 10 dager fra dokumentert bjørneskade på tamrein til skadefelling ble godkjent. Jeg legger til grunn at dette er samme situasjon som jeg redegjorde for 17. juni 2025 i svar på skriftlig spørsmål nr. 2481. I svaret fremgår blant annet følgende:
«I den aktuelle saken representanten Iversen viser til, ble den muntlige skadefellingssøknaden 27. mai behandlet raskt av Miljødirektoratet, og innenfor gjeldende tidsfrist på tre dager. Kort tid etter at søknaden kom inn reiste Statens naturoppsyn ut for å undersøke skadesituasjonen, og det ble da påvist én rein tatt av bjørn. Statens naturoppsyn snakket med reineierne og ble i området over natten, uten at det ble funnet spor eller gjort observasjoner av videre bjørneaktivitet i området. På den bakgrunn ga Miljødirektoratet den 28. mai muntlig avslag på skadefellingssøknaden, altså innen én virkedag fra de mottok muntlig søknad. Samtidig ga Miljødirektoratet beskjed om at reinbeitedistriktet kunne ta ny kontakt dersom situasjonen skulle endre seg. Reinbeitedistriktet mottok også midler fra statsforvalteren til å gjennomføre forsterket tilsyn av reinen.
Senere ble det en ny utvikling i saken, og reinbeitedistriktet sendte den 6. juni en ny søknad om skadefelling. Søknaden ble sendt klokken 12:21, og ble muntlig innvilget klokken 12:23. På det tidspunktet forelå det kunnskap som ble vurdert tydelig å oppfylle vilkårene for tillatelse til skadefelling, noe som gjorde at søknaden kunne behandles meget raskt.
Dette viser at det i den aktuelle saken representanten Iversen viser til er saksbehandlingsfristen overholdt i begge søknadsrundene om skadefelling av bjørn.»
Sørlandet sykehus HF har vedtatt å flytte ambulanseressursen fra Bygland til Kristiansand to dager i uka i sommerukene 25–33, for å dekke opp behov for legevaktsbil i Kristiansand. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at Bygland og andre distriktskommuner ikke mister kritisk ambulanseberedskap på denne måten, og vil statsråden ta initiativ til å sikre større demokratisk kontroll over slike beslutninger i helseforetakene?
Spørsmålet
Sørlandet sykehus HF har vedtatt å flytte ambulanseressursen fra Bygland til Kristiansand to dager i uka i sommerukene 25–33, for å dekke opp behov for legevaktsbil i Kristiansand.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at Bygland og andre distriktskommuner ikke mister kritisk ambulanseberedskap på denne måten, og vil statsråden ta initiativ til å sikre større demokratisk kontroll over slike beslutninger i helseforetakene?
Begrunnelse
Sørlandet sykehus HF har vedtatt å flytte ambulanseressursen fra Bygland til Kristiansand to dager i uka i sommerukene 25–33, for å dekke opp behov for legevaktsbil i Kristiansand.
Det er alvorlig at Sørlandet sykehus HF har truffet en slik beslutning uten reell dialog og forankring i de berørte kommunene. Når helseforetakene kan endre livsviktige tjenester med et internt notat, uten politisk debatt, har vi et demokratisk problem.
Det svekker tilliten og gir inntrykk av at distriktene ikke betyr noe når ressursene skal fordeles. Tiltaket vil uten tvil svekke beredskapen i Bygland kommune.
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 26.06.2025
Helse- og omsorgsdepartementet har innhentet informasjon fra Helse Sør-Øst RHF. De opplyser at Sørlandet sykehus HF har flere ambulansestasjoner i Setesdal (Evje, Bygland, Valle og Bykle). Ambulanseressursene ved Sørlandet sykehus HF styres etter prinsippet om flåtestyring for å kunne utnytte de samlede ressursene i regionen best mulig. Flåtestyring innebærer at alle helseforetakets ambulanser til enhver tid må regne med å løse oppdrag utenfor sitt primærområde. Prioriteringer styres fortløpende av AMK (akuttmedisinsk kommunikasjonssentral).
Helse Sør-Øst RHF opplyser at ambulansedekningen per 1000 innbygger i Setesdal vurderes som god. Sommeren 2025 er det besluttet å forhåndsplanlegge for bruk av ambulansen fra Bygland i Kristiansand i en kortere periode. Dette gjøres ukentlig mandag og tirsdag, i tidsrommet 0800-1530. Helse Sør-Øst RHF opplyser at beslutningen er risikovurdert og tatt opp skriftlig og muntlig med representanter for Bygland kommune på administrativt og politisk nivå. Ambulansestasjonen i Bygland har en viktig funksjon for innbyggerne. Stasjonen har få utrykninger sommerstid. I 2024 utførte ambulansen i Bygland 15, 23 og 14 oppdrag i henholdsvis juni, juli og august.
Dersom medarbeidere ved ambulansen i Bygland får behov for kompenserende hvile etter utrykning på natt, i forkant av planlagt forflytning, eller det av andre grunner er fare for at vernebestemmelsenes regler for hvile trer i kraft, vil ambulansen oppholde seg i sitt primærområde.
Helse Sør-Øst RHF opplyser at det å flytte ambulansen til Kristiansand 16 timer per uke vil være et kompetansehevende tiltak for personalet, samtidig som helseforetaket også utnytter den totale ambulansekapasiteten i helseforetaket best mulig. Sykehus og kommunehelse-tjenesten samarbeider i den akuttmedisinske kjeden og helseforetaket har et godt samarbeid med Bygland kommune.
I industrimeldingen er det listet opp fem industripolitiske virkemidler, og øverst på den listen troner målet om at industrien skal ha tilgang til ren og rimelig kraft. Det er Senterpartiet helt enig i. Vi mener at kraft skal gi norsk industri og næringsliv en konkurransefordel, slik det historisk har vært. Lave energipriser er den største konkurransefordelen som norsk industri har, og når Arbeiderpartiet da peker på ren og rimelig kraft, så har denne industrimeldingen et stort paradoks i seg, som ikke blir omtalt eller adressert. For dersom vi skal opprettholde den største konkurransefordelen til norsk industri, kan vi ikke knytte oss tettere til Europa i energipolitikken og nærmere til EUs energimarked. Skal vi fortsatt ha kraft som et konkurransefortrinn for norsk industri, må kraftpolitikken styres av norske folkevalgte og ikke fra Brussel. På Agder hadde vi i desember 2024 en strømpris på over 13 kr per kWh – ikke fordi det var lite vann i magasinene våre, eller gassmangel i Europa, eller sprengkulde her hjemme. Nei, det var fordi det var vindstille i Tyskland, og kraftspekulanter utnyttet situasjonen. Norge produserte faktisk 157,2 TWh i 2024, som er ny rekord. Det er et stort paradoks at den høyeste strømprisen og den høyeste strømproduksjonen kom i samme år. Arbeiderpartiet underkommuniserer at EU-tilpasningen de ønsker på energiområdet, er den største trusselen for norsk industri. En politikk der en knytter seg stadig tettere til det europeiske energimarkedet, vil kunne bety industridød i mange av de industrisamfunnene som historisk har nytt godt av lave og stabile strømpriser. Så mitt spørsmål er hvilke grep næringsministeren vil gjøre for norsk industri for å sikre at industrien skal ha tilgang til rimelig kraft, og for å unngå tap av arbeidsplasser og industriell nedbygging.
Spørsmålet
I industrimeldingen er det listet opp fem industripolitiske virkemidler, og øverst på den listen troner målet om at industrien skal ha tilgang til ren og rimelig kraft. Det er Senterpartiet helt enig i. Vi mener at kraft skal gi norsk industri og næringsliv en konkurransefordel, slik det historisk har vært. Lave energipriser er den største konkurransefordelen som norsk industri har, og når Arbeiderpartiet da peker på ren og rimelig kraft, så har denne industrimeldingen et stort paradoks i seg, som ikke blir omtalt eller adressert. For dersom vi skal opprettholde den største konkurransefordelen til norsk industri, kan vi ikke knytte oss tettere til Europa i energipolitikken og nærmere til EUs energimarked. Skal vi fortsatt ha kraft som et konkurransefortrinn for norsk industri, må kraftpolitikken styres av norske folkevalgte og ikke fra Brussel.
På Agder hadde vi i desember 2024 en strømpris på over 13 kr per kWh – ikke fordi det var lite vann i magasinene våre, eller gassmangel i Europa, eller sprengkulde her hjemme. Nei, det var fordi det var vindstille i Tyskland, og kraftspekulanter utnyttet situasjonen. Norge produserte faktisk 157,2 TWh i 2024, som er ny rekord. Det er et stort paradoks at den høyeste strømprisen og den høyeste strømproduksjonen kom i samme år. Arbeiderpartiet underkommuniserer at EU-tilpasningen de ønsker på energiområdet, er den største trusselen for norsk industri. En politikk der en knytter seg stadig tettere til det europeiske energimarkedet, vil kunne bety industridød i mange av de industrisamfunnene som historisk har nytt godt av lave og stabile strømpriser.
Så mitt spørsmål er hvilke grep næringsministeren vil gjøre for norsk industri for å sikre at industrien skal ha tilgang til rimelig kraft, og for å unngå tap av arbeidsplasser og industriell nedbygging.
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
Danmark og andre EU-land tjener store summer på norsk kraft. Dette til tross for at norsk vannkraft er det norske folks felles arvesølv. Hvor mye tjente henholdsvis Danmark og andre EU-land på norsk kraft i hvert av årene 2022, 2023 og 2024 når man inkluderer bl.a. eierskapsinntekter, flaskehalsinntekter (både til/fra Norge og Danmark og til/fra Danmark og tredjeland med norsk kraft) og ITC-avgifter, og tenker statsråden at det er uproblematisk at Danmark og andre EU-land stikker av med betydelige inntekter fra norsk kraft?
Spørsmålet
Danmark og andre EU-land tjener store summer på norsk kraft. Dette til tross for at norsk vannkraft er det norske folks felles arvesølv.
Hvor mye tjente henholdsvis Danmark og andre EU-land på norsk kraft i hvert av årene 2022, 2023 og 2024 når man inkluderer bl.a. eierskapsinntekter, flaskehalsinntekter (både til/fra Norge og Danmark og til/fra Danmark og tredjeland med norsk kraft) og ITC-avgifter, og tenker statsråden at det er uproblematisk at Danmark og andre EU-land stikker av med betydelige inntekter fra norsk kraft?
Begrunnelse
Hjemfallsretten kom for mer enn 115 år siden, i 1909. Siden dette er forventningen at norsk kraft kommer Norge og norske innbyggere til gode. ITC-mekanismen (Inter-Transmission System Operator Compensation) for kraftutveksling har fått økende kostnader de siste årene. ITC-systemet innebærer at norske nettkunder betaler for vedlikehold og utbygging av strømnett i andre europeiske land, ikke minst i Danmark. Dette er penger som kunne ha vært brukt til å forbedre vårt eget strømnett og redusere nettleiekostnadene her hjemme. Det er urimelig at norske husholdninger og bedrifter skal bære kostnadene for infrastruktur i andre land, spesielt når vi selv har behov for oppgraderinger. Riksrevisjonen viste i en rapport i forrige uke, datert 18. mars, at "dagens strømnett er et stort hinder for næringsutvikling og bremser omstillingen til lavutslippssamfunnet". Da er det forstemmende at betydelige summer som Statnett kunne ha brukt på nettutbygging i Norge, i stedet er betalt til Danmark og andre EU-land.
Svar fra energiministeren · 01.04.2025
Jeg vil starte med å påpeke at jeg ikke er enig i premisset for spørsmålet. Vi har full kontroll over kraftressursene, og det er vi som nyter fordelene av at vi har kraftoverskudd, effektoverskudd, ren produksjon og høy andel offentlig eierskap.
Norge er en krafteksportør når det vi produserer innenlands overstiger det vi bruker selv. I all hovedsak fungerer kraftmarkedet slik at kraften går fra et område med lavere pris til et område med høyere pris. I 2024 hadde Norge det nest største kraftoverskuddet noensinne. Dette overskuddet eksporterte vi deler av til utlandet, noe som gav store inntekter til Norge. Samtidig har Norge lavere strømpriser enn landene vi eksporterer til. I 2024 var snittprisen i vårt dyreste prisområde NO2 (58 øre/kWh) betydelig lavere enn i Danmark (82 øre/kWh), Tyskland (93 øre/kWh) og Storbritannia (100 øre/kWh). I andre perioder importerer Norge store mengder billig sol- og vindkraft, noe som muliggjør at vi kan spare på vannet i magasinene.
Spørsmålsstiller tar opp eierskapsinntekter, ITC-ordningen og flaskehalsinntekter. Norsk vannkraft er i hovedsak eid av norske kommuner, fylkeskommuner og staten, og gir store inntekter til fellesskapet.
Formålet med ITC er å kompensere for kostnader ved tap i nasjonale strømnett og for å stille infrastruktur til rådighet. TSOer fra samtlige land i EU med mellomlandforbindelser deltar i ordningen. Statnett har betydelige inntekter på handel fra mellomlandsforbindelsene som benyttes utelukkende til å redusere nettleien for norske nettkunder, og kostnadene til ITC-ordningen må ses i sammenheng med disse. Deltakelse i ordningen er en forutsetning for kraftutvekslingen med land Norge har forbindelse til. Statnetts kostnader ved deltakelse i ordningen varierer fra år til år. Det vil også andre lands kostnader og inntekter fra ordningen gjøre. Slik Danmark mottar inntekter fra ordningen i tilfeller hvor de har import fra Norge og eksport til Tyskland, får Norge inntekter i perioder med f.eks. import fra Sverige og eksport til Danmark.
For at handel over utenlandsforbindelser skal være lønnsom, må det være en prisforskjell mellom de to markedene det overføres kraft mellom. Handlet volum multiplisert med prisdifferansen utgjør det vi kaller flaskehalsinntekter. Når Norge har lavere strømpris enn i landet vi eksporterer til, vil landet vi eksporterer til stå for flaskehalsinntektene. Flaskehalsinntektene deles så likt mellom landene som eier kabelen, noe som betyr at halvparten av inntektene generert i landet vi eksporterer til, tilfaller Norge.
Norge har i flere tiår hatt et tett samarbeid med våre naboland for å sikre en pålitelig og stabil kraftforsyning. Dette gir oss økt energisikkerhet og muligheten til å utnytte våre ressurser på en mest mulig effektiv måte. Det europeiske energisamarbeidet gir Norge tilgang til et større marked, øker fleksibiliteten i kraftsystemet og sikrer at vi kan håndtere variasjoner i produksjon og forbruk på en effektiv måte.
Samtidig er vi i en situasjon med høye og ustabile kraftpriser i Europa, blant annet som følge av bortfallet av russiske energiforsyninger. Kraftsystemene i Europa har i tillegg gjennomgått store endringer med nedlegging av regulerbar kraftproduksjon og økt utbygging av væravhengig produksjon. Det europeiske kraftsystemet er derfor mer sårbart for endringer i værforhold, og for uforutsette hendelser som kan gi knapphet på kraft.
Som en del av strømpakken regjeringen la fram i slutten av januar, slo vi derfor fast at Statnett ikke skal starte planlegging av flere nye undersjøiske utenlandsforbindelser fram til 2029. Dette skaper forutsigbarhet om regjeringens politikk, samtidig som vi må være åpne for at situasjonen i kraftsystemet i Norge og landene omkring oss kan se annerledes ut noen år fram i tid.
Vil en vridning til høyere nettleie for kraftprodusentene og lavere nettleie for forbrukskundene alt annet likt kunne redusere krafteksporten og/eller totale strøm- og nettleiekostnadene for en strømkunde i Norge?
Spørsmålet
Vil en vridning til høyere nettleie for kraftprodusentene og lavere nettleie for forbrukskundene alt annet likt kunne redusere krafteksporten og/eller totale strøm- og nettleiekostnadene for en strømkunde i Norge?
Begrunnelse
Kraftprodusentene har lavere nettleie enn forbrukskundene. I Norge er forholdet ca. 30/70, mens det i Sverige er ca. 40/60, ifølge Statnett. Senterpartiet er opptatt av at norsk kraft skal komme folk og næringsliv i Norge til gode. I de tilfeller kraft går til eksport er det rimelig at denne eksporten belastes med en andel av kostnadene for sentralnettet og systemdriften som ikke er lavere enn for kraft som benyttes innenlands. I den grad kraft som går til eksport i dag i praksis belastes med en mindre relativ andel av system- og sentralnettkostnadene enn kraft som brukes innenlands, bør dette endres. Det legges til grunn at kostnadene og inntektene ved å drifte selve utenlandsforbindelsene (inkl. flaskehalsinntekter) holdes utenom dette på samme måte som kostnadene til regional- og lokalnettet. Det vises for øvrig til at Statnett har uttalt at "det [kan] være grunn til å anta at samlede negative samfunnsøkonomiske effekter av tariffene ville vært lavere med en mer balansert kostnadsfordeling mellom produksjon og forbruk".
Svar fra energiministeren · 27.02.2025
Regjeringen er opptatt av å gi folk og bedrifter større trygghet i møte med økte og svingende strømkostnader. I 2022 innførte vi blant annet en ordning hvor flaskehalsinntekter kan brukes til å holde nettleien nede i områder med høy strømpris. Dette har kommet nettkundene til gode gjennom lavere nettleie.
Vi skal legge til rette for investeringer i strømnettet som sikrer forsyningssikkerhet og verdiskaping i hele landet, men det er samtidig viktig at vi sørger for at nettleien ikke blir unødvendig høy i en tid hvor det skal gjennomføres store investeringer i nettet.
Nettselskapenes inntekter er strengt regulert og Reguleringsmyndigheten for energi (RME) fastsetter årlig en tillatt inntekt for hvert enkelt nettselskap. Inntektsreguleringen skal ivareta de økonomiske rammebetingelsene til nettselskapene, samtidig som den skal ivareta nettkundene gjennom å sørge for at størrelsen på nettleien ikke blir høyere enn nødvendig. Det er nettselskapene selv som fastsetter tariffene innenfor tillatt inntekt og de overordnede prinsippene for tariffering bestemt av myndighetene. Den samlede tarifferingen til nettselskapet er gitt av inntektsrammen. Dersom noen skal betale mindre, må andre betale mer.
Kraftprodusentene tarifferes på grunnlag av hvor mye kraft de leverer inn til strømnettet. Nivået på innmatingstariffen er regulert av EU-forordning 838/2010 (ITC-forordningen) og har et tak på 1,2 euro per MWh. I tillegg kan nettselskapet/Statnett få dekket kostnader knyttet til nettap og systemdrift gjennom tariffering av kraftprodusentene.
Kraftprisene bestemmes i et komplekst samspill mellom mange faktorer. Høyere innmatingstariff for kraftprodusentene, vil alt annet likt, øke kraftprodusentenes produksjonskostnader, men hvordan det i ulike situasjoner vil kunne påvirke produsentenes vanndisponering og dermed kraftprisene i markedet er usikkert.
Siden en eventuell tarifføkning vil være den samme over året og i ulike deler av landet vil det trolig påvirke produsentene likt, og øke produsentenes kostnad for å tilby kraft inn i markedet. På den annen side kan det være forskjeller i hvordan det påvirker uregulerbar produksjon, som uansett må produsere når værforholdene tilsier det, og regulerbar produksjon, der produsenten kan flytte vann mellom ulike perioder.
For de uregulerbare produsentene vil økte produksjonskostnader kunne føre til at de i perioder med svært lave priser velger å la produksjon gå tapt, for eksempel ved å la vann gå forbi turbinene. For de regulerbare produsentene som kan spare på vannet vil vanndisponering avhenger av mange variabler hvor tariffer bare er en liten del, og den isolerte effekten av økte tariffer er derfor vanskelig å anslå. Vi kan ikke utelukke at økte produksjonskostnader også kan gi utslag i vannverdiene.
Uansett vil økte produksjonskostnader svekke lønnsomheten av nye investeringer, og vil kunne påvirke produsentenes evne og vilje til å investere i ny kraftproduksjon, spesielt vil dette gjelde prosjekter som i utgangspunktet har marginal lønnsomhet.
Mener statsråden at norske strømkunder skal fortsette å betale for marginaltapet utenlandsforbindelsene skaper i nettet?
Spørsmålet
Mener statsråden at norske strømkunder skal fortsette å betale for marginaltapet utenlandsforbindelsene skaper i nettet?
Begrunnelse
Marginaltap er innført i Norge slik at produsenter og forbrukere betaler kostnaden for det elektriske tapet de skaper i nettet. Ved overføring av kraft forsvinner noe av overføringen som tap. En endring i produksjon eller forbruk øker eller reduserer dette tapet avhengig av om det øker eller senker flyten i nettet. Marginaltapet retter altså opp en økonomisk skjevhet som ellers ville vært der. I dag betaler ikke strømkablene til Europa for strømtapet de påfører nettet. Isteden er det industri og innbyggere ved kablene som må betale. Det fremstår som helt urimelig at ikke utenlandsforbindelsene må dekke det tapet de forårsaker i nettet, men at kostnadene veltes over på andre.
Svar fra energiministeren · 20.02.2025
Mellomlandsforbindelsene er eid av Statnett og deres partner (systemoperatøren) i landet kabelen går til. Alle kostnadene og inntektene på forbindelsen deles likt mellom de to partene. Blant kostnadene inngår nettapet på selve mellomlandsforbindelsene. På sjøkablene ligger det normalt på om lag to til fire prosent, avhengig av kabelens lengde, teknologi og ulike driftsituasjoner. På alle mellomlandsforbindelsene fra Norge er det innført såkalt implisitt tapshåndtering. Dette innebærer at nettapet i selve forbindelsen tas hensyn til, slik at man unngår at det blir overført kraft dersom kostnaden ved overføringen overstiger flaskehalsinntekten. Dette betyr at norske strømkunder ikke betaler for nettapet på utenlandsforbindelsen.
Den norske andelen av alle kostnadene på forbindelsen inngår i kostnadsgrunnlaget for transmisjonsnettet på samme måte som andre linjer og kabler i transmisjonsnettet internt i Norge. Mellomlandsforbindelsene bidrar også med flaskehalsinntekter. Disse inntektene bidrar til at nettleien blir lavere enn den ellers ville vært.
Hvor mye vil en familie med to barn i barnehage i Valle kommune i Agder spare i 2025 på at barnehageprisen er redusert til 1 500 kroner sammenlignet med om barnehageprisen var blitt prisjustert fra 2021-nivå?
Spørsmålet
Hvor mye vil en familie med to barn i barnehage i Valle kommune i Agder spare i 2025 på at barnehageprisen er redusert til 1 500 kroner sammenlignet med om barnehageprisen var blitt prisjustert fra 2021-nivå?
Svar fra finansministeren · 27.01.2025
Barnehage ligger under mitt ansvarsområde som kunnskapsminister. Det er derfor jeg som svarer på spørsmålet fra representanten.
Maksimalprisen i barnehage i 2021 var på 3 230 kroner per måned. Prisjustert med kommunal deflator ville prisen i dag vært på 3 905 kroner. For foreldre med to barn i barnehage skal kommunen i tillegg gi minimum 30 prosent reduksjon i foreldrebetaling for barn nummer to, dersom søsknene bor fast sammen, og går i barnehage i samme kommune. Dersom daværende maksimalpris hadde blitt prisjustert fra 2021-nivå, så ville kostnaden for en tobarnsfamilie vært 6 639 kroner i måneden. Med dagens maksimalpris på 1 500 kroner per måned i spredtbygde kommuner som Valle, det vil si kommuner i sentralitetssone 5 og 6, vil den samme familien måtte betale 2 550 kroner i måneden. Familien vil altså spare 4 089 kroner i måneden, eller nesten 45 000 kroner i året, sammenlignet med hva familien måtte ha betalt med prisjustert maksimalpris som i 2021.
Hvor mye sparer en familie i 2025 i Hægebostad i Agder med et barn i barnehage og et barn over 6 år på at 1) barnehageprisen er 1 500 kr istedenfor 3 000 kr og 2) at barnetrygden blir 202 kroner fra 1. mai for barn over 6 år?
Spørsmålet
Hvor mye sparer en familie i 2025 i Hægebostad i Agder med et barn i barnehage og et barn over 6 år på at 1) barnehageprisen er 1 500 kr istedenfor 3 000 kr og 2) at barnetrygden blir 202 kroner fra 1. mai for barn over 6 år?
Svar fra barne- og familieministeren · 28.01.2025
Frå 1. august 2024 senka regjeringa maksprisen på barnehage frå 3 000 til 2 000 kroner. For dei 194 mest spredtbygde kommunane, inkludert Hægebostad i Agder, vart maksprisen redusert til 1 500 kroner. Ein familie som har eitt barn på under seks år i barnehage i Hægebostad kommune vil derfor spare 1 500 kroner i månaden og 18 000 kroner i løpet av 2025 samanlikna med tidlegare sats.
For barnet over seks år vil familien få 202 kroner ekstra i barnetrygd frå 1. mai, noko som utgjer 1 616 kroner i 2025. I 2026 vil auken gjelda heile året og svara til 2 424 kroner. Barnetrygda blir også auka for barnet under seks år så familien vil samla, for begge barna, få 3 232 kroner i auka barnetrygd i 2025, og 4 848 kroner i 2026.
Auken i barnetrygd og redusert pris på barnehage vil isolert sett betre økonomien til familien med 21 232 kroner i 2025. I 2026 vil familien isolert sett betra økonomien sin med 22 848 kroner. I regjeringsperioden har det blitt innført 12 timar gratis SFO i veka for barn frå 1. til 3. trinn. Dersom det er barn i familien i denne aldersgruppa, vil det gi ytterlegare innsparingar for familien.
Historikk
Verv, standpunkt og løfter på én tidsakse. Dette er den journalistiske posten: den bevares uendret, også når politikeren endrer mening, og kan ikke redigeres av henne.
- 2021–20252021-2025
- 19761976-09-04
Kilde: Stortingets åpne data, via PostgreSQL. Server-rendret med Rust/Leptos.