Haagen Poppe

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 22.06.2026

Jødene er en av fem nasjonale minoriteter i Norge og er både en religiøs og kulturell minoritet. Som nasjonal minoritet er jødene omfattet av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Politikken overfor nasjonale minoriteter bygger på prinsippet om likeverd og ikke-diskriminering.

Den norske jødiske minoriteten består av rundt 1500 personer. Den er sammensatt med tanke på etnisk bakgrunn, grad av religiøsitet og forholdet til tradisjoner. Mange jøder knytter sin identitet like mye til kultur, tradisjon og historie som til religion.

Det jødiske samfunn i Trondheim (DJST) og Det Mosaiske Trossamfund i Oslo (DMT) har vært bærebjelkene for organisert jødisk liv i Norge siden 1945. Samfunnene har både religiøse og sekulære medlemmer og har i mange år vært de viktigste aktive medlems-organisasjonene blant jøder i Norge. I utformingen av politikken overfor nasjonale minoriteter og i arbeidet med Handlingsplan mot antisemittisme 2025–2030, har regjeringen god dialog med minoriteten, ikke minst gjennom representanter for samfunnene. Handlingsplanen legger vekt på å få fram at det er mangfold blant jøder og en bredde i jødisk kultur, også her i Norge.

De siste årene har det blitt etablert nye jødiske organisasjoner, som ikke er registrerte som trossamfunn. I regjeringens Handlingsplan mot antisemittisme 2025–2030 nevnes både Det jødiske samfunn i Bergen, Kos & Kaos og Jødiske stemmer for rettferdig fred. Da denne handlingsplanen ble utformet, hadde Kommunal- og distriktsdepartementet møter med blant annet disse organisasjonene. Det siste året har i tillegg organisasjonen Det jødiske felles-skapet i Norge blitt etablert. Det er positivt at det kommer flere organisasjoner som er initiert av minoriteten selv og med ulike formål. Det bidrar til at norske jøder har flere møteplasser, at jødisk liv og kultur kan bli mer synlig i samfunnet vårt og at vi får flere jødiske stemmer i det offentlige ordskiftet. Et synlig mangfold er både en styrke og verdi i seg selv, og kan bidra til å motvirke stereotypier og fordommer mot jøder.

DMT og DJST mottar direkte tilskudd over Kap. 567 Nasjonale minoriteter, post 72 De jødiske samfunnene i Norge, jf. Prop 1 S (2025–2026). Midlene på posten har økt de siste årene og skal ikke gå til religiøse formål. Samfunnene har en rekke aktiviteter, som ikke er av religiøs karakter, som får støtte, herunder ulike informasjonstiltak mot antisemittisme. I tillegg kan alle organisasjoner for nasjonale minoriteter søke både driftstilskudd og prosjekttilskudd over Kap. 567 Nasjonale minoriteter, post 70 Nasjonale minoriteter som Kulturdirektoratet forvalter for Kommunal- og distriktsdepartementet. For eksempel har organisasjonen Kos & Kaos fått driftstilskudd inneværende år. Organisasjonene kan også søke om tilskudd til prosjekter og aktiviteter over andre statlige tilskuddsordninger. Å innhente kunnskap er et tiltak i Handlingsplan mot antisemittisme 2025–2030. Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters (HL-senteret) nye rapport, Jødisk liv og anti-semittisme i Norge, viser at jødene opplever hets, utrygghet og å stå alene etter 7. oktober 2023. Noen skjuler også sin jødiske identitet. Dette tar jeg på stort alvor.

Det er storsamfunnets ansvar å motvirke antisemittisme, sikre trygge rammer og et aktivt jødisk liv i Norge. Jeg kan forsikre om at regjeringen følger aktivt opp og fortsatt vil legge vekt på dialog med minoriteten i det videre arbeidet.

Svar fra forsvarsministeren · 11.06.2026

Det foreligger ingen planer om å stenge Geiskelid skytefelt i Bykle for Forsvaret. Forsvarssektorens skyte- og øvingsfelt er essensielle for at ambisjonsnivået i «Forsvarsløftet» skal realiseres. Generelt forventer også Forsvaret økt militær aktivitet med øving og trening i alle skyte- og øvingsfelt, og det gjelder også i Geiskelid. Samtidig vil vi i forsvarssektoren gjøre det vi kan for å ta gode hensyn til naturen rundt oss når vi planlegger og gjennomfører øvelser.

Klima- og miljødepartementet har hatt på høring et forslag til tiltaksplan for Setesdal Ryfylke og Setesdal Austhei villreinområder. Saken er ikke konkludert, men ett av tiltakene i denne planen har særlig relevans for Geiskelid skytefelt. Høringsnotatet til planen er likevel tydelig på at tiltaket handler om å gjøre tilpasninger under øving, og ikke nedstenging av skytefeltet. Aktørene oppfordres til å tilpasse aktiviteter under øving i villreinområdene for å unngå forstyrrelser. Eksempler på slike tilpasninger kan være å pause aktivitet eller endre kurs dersom man observerer villrein. Det kan også brukes kjentmann i planleggingen og plassering av øvelser, siden villrein går på vinden og bruker visse områder på vinteren. Slike tilpasninger skal bidra til å redusere belastningen for villrein, men legger samtidig godt til rette for at området fortsatt skal brukes til andre vesentlige samfunnsinteresser slik som forsvarsformål. Jeg legger til grunn at man har god dialog mellom aktuelle aktører i dette området.

Jeg er gjort kjent med at Forsvarsbygg arbeider med å skilte og regulere Geiskelid skyte- og øvingsfelt, og at de sammen med Forsvaret følger opp krav og vilkår knyttet til dette. Forsvarsbygg har også sett på mulighetene for eventuell relokalisering av dette skyte- og øvingsfeltet. Det er imidlertid svært utfordrende å finne et slikt alternativt område som både tilfredsstiller Forsvarets behov og ivaretar hensynet til villreinen. Forsvarssektoren kommer derfor til å gjennomføre løsninger og tiltak i dette området som sikrer både Forsvarets øvingsbehov og villreininteressene så langt disse lar seg kombinere.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 29.05.2026

La meg først rydde opp i en misforståelse om hvilke regler vi her omtaler. Vi har ikke endret markedsføringsloven eller innført krav om foreldregodkjenning for smaksprøver når dette skjer i opplæringsøyemed. Det vi har innført, er en ny forskrift hjemlet i matloven for å fremme helse. Formålet med denne forskriften er å beskytte barn mot helsemessig uønsket markedsføring.

Forskrift om forbud mot markedsføring av visse næringsmidler særlig rettet mot barn, regulerer ikke det å smake på mat og drikke som en del av undervisning eller opplæring. Slike situasjoner anses ikke som markedsføring, og faller derfor utenfor forskriftens virkeområde. Dette har Helsedirektoratet tydelig kommunisert i sin veileder:

«Utdelinger som har andre formål enn markedsføringshensikt, som pedagogisk virksomhet (herunder utdanning, opplæring), organisert fritidsaktivitet eller annen ikke-kommersiell sammenheng som sosialt samvær og feiring, faller utenfor bestemmelsens rekkevidde. (…) Videre vil utdeling av smaksprøver på utdanningsmesser, eksempelvis der en baker deler ut bakverk for å promotere en konditorutdanning, ikke anses å ha markedsføringshensikt for produktet som deles ut.»

Utdeling av smaksprøver i markedsføringsøyemed er markedsføring. Det er slike situasjoner forskriften retter seg mot. Forskriften verner alle barn under 18 år mot kommersiell påvirkning som kan bidra til uhelse. Dette er et viktig og nødvendig grep for å bidra til bedre folkehelse.

Det er opp til Helsedirektoratet, som tilsynsmyndighet, å vurdere konkrete situasjoner. På generelt grunnlag vil jeg imidlertid understreke at markedsføringsforbudet ikke er til hinder for bedriftsbesøk som ledd i undervisning og opplæring, og det er ikke noe krav etter forskriften om foreldresamtykke i slike situasjoner.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 18.05.2026

Anmodningsvedtak nr. 862 ble fattet av Stortinget 3. juni 2025. Vedtaket lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre virkeområdet for Norsk filminstitutts relevante forskrifter om støtte til film- og serieproduksjon til også å omfatte Svalbard, slik at kostnader påløpt på Svalbard regnes som kostnader påløpt i Norge.»

Jeg har tidligere, i september 2025, besvart et spørsmål fra representant Hjemdal med tilsvarende innhold som spørsmålet fra representant Poppe. Jeg opplyste her om at anmodningsvedtaket er oversendt til Kultur- og likestillingsdepartementet. Det vil bli fulgt opp i samsvar med prosedyrene som statsministerens kontor har fastsatt for behandling av anmodningsvedtak.

Det følger av disse prosedyrene at Stortinget skal få en klar tilbakemelding om regjeringens oppfølging av anmodningsvedtaket, slik at fagkomiteene kan vurdere om regjeringens oppfølging av vedtaket er tilfredsstillende. Jeg er i dialog med mine regjeringskollegaer om hvordan vedtaket skal følges opp. Jeg vil deretter komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Svar fra forsvarsministeren · 04.05.2026

Norges samlede drivstoffberedskap består av både sivile og militære drivstoffanlegg. Forsvaret gjør løpende vurderinger av behovet for samarbeid med sivile aktører for lagring av drivstoff. Det gjøres basert på en rekke kriterier som eksempelvis hvilken type drivstoff det er mulig å lagre, hvilken kapasitet tankanlegget har, og ikke minst den geografiske plasseringen anlegget har sett opp mot militær aktivitet og planverk. Tankanlegget på Sandvigodden er ett av flere sivile tankanlegg langs norskekysten som kan være aktuell for å dekke et militært behov i fremtiden, og jeg har tillit til at Forsvaret gjør sine fagmilitære vurderinger av hvilke anlegg som er mest aktuelle.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 27.03.2026

Jeg har ikke oversikt over saker der klageinstans eller annet overordnet forvaltningsorgan har opphevet et endelig fattet enkeltvedtak etter at tiltakshaver har innrettet seg og hvor organet selv tidligere har vært varslet om saken.

Statlige tilsynsmyndigheter kan føre tilsyn med kommunenes oppfyllelse av plikter pålagt i lov der den enkelte sektorlov gir hjemmel for det. Tilsyn skal som hovedregel følge prosessreglene i kommuneloven, og tilsynsmyndigheter kan gi pålegg om retting, men tilsynsmyndigheter omgjør ikke enkeltvedtak. Jeg legger derfor til grunn at spørsmålet ikke handler om tilsyn, og heller ikke om klager på enkeltvedtak siden det ikke vil være endelige vedtak.

At statsforvalteren ikke har benyttet seg av muligheten til å uttale seg om for eksempel dispensasjonssaker etter plan- og bygningsloven eller har påklaget dem, gir ikke i seg selv grunn til å anta at vedtaket er lovlig og det fratar ikke statsforvalteren muligheten til å oppheve eller omgjøre vedtak fattet av kommunene.

Statsforvalteren kan oppheve et ugyldig vedtak på eget initiativ både gjennom lovlighetskontroll etter kommuneloven og etter forvaltningsloven. Tiltakshavers innrettelse vil være ett av flere hensyn i vurderingen etter begge disse ordningene. Ordningene er viktige sikkerhetsventiler som kan benyttes for å sikre at vedtaket er i tråd med regelverket, og er ikke av nyere dato.

Lovlighetskontroll

Lovlighetskontroll etter kommuneloven kapittel 27, som Statsforvalteren i Agder har benyttet seg av i saken representanten viser til, er en ordning der et mindretall i kommunestyret kan kreve at statsforvalteren kontrollerer om et endelig vedtak fattet av et folkevalgt organ eller den kommunale administrasjonen er lovlig. Når det foreligger «særlige grunner» kan statsforvalteren gjennomføre lovlighetskontroll på eget initiativ jf. § 27-1 andre ledd. Det er en høy terskel for å gjennomføre kontroll på eget initiativ. Utgangspunktet for om det foreligger en slik særlig grunn er at det hefter usikkerhet om vedtakets gyldighet. Andre vurderingsmomenter er blant annet tidsaspektet, innrettelse og vedtakets karakter.

Lovlighetskontroll er ikke en klage- eller omgjøringsordning. Dersom statsforvalter etter lovlighetskontroll konkluderer med at vedtaket er ugyldig skal vedtaket til kommunen oppheves og sendes tilbake til det kommunale organet som traff vedtaket til ny behandling. Statsforvalternes årsrapporter viser at statsforvalterembetene gjennomfører få lovlighetskontroller på eget initiativ. De siste tre årene har det på landsbasis vært 10 totalt i 2025, 8 totalt i 2024 og 3 totalt i 2023.

Omgjøring

Forvaltningen har dessuten mulighet til å omgjøre et vedtak når vilkårene i forvaltningsloven § 35 er oppfylt, selv om ingen har klaget. Det er en høy terskel også for omgjøring, og i praksis er det kun dersom et vedtak er ugyldig at det kan omgjøres. Om vedtaket skal omgjøres må vurderes konkret i hver enkelt sak, hvor skyld, innrettelse og tiden som er gått er tre av flere momenter som har betydning.

Svar fra barne- og familieministeren · 06.02.2026

I strategien for kino og filmformidling påtok regjeringen seg å utrede en mulig endring av helligdagsfredlovens forbud mot kinovisninger på helligdager mellom kl. 06.00 og 13.00. Strategien ble lagt frem i oktober 2024. For ordens skyld vil jeg understreke at det selvfølgelig ikke er slik at tiltakene som inngår i en slik strategi vil bli oppfylt umiddelbart. Nye tiltak må settes i kø og prioriteres mot andre tiltak og oppgaver departementet har ansvar for.

Representanten Poppe vurderer det slik at oppheving av lovbestemmelsen kan gjennomføres på en uke. Hensynet til rettsikkerheten forutsetter imidlertid at lovarbeid gjennomgår grundige og kunnskapsbaserte prosesser, som hver for seg vil ta mer enn en uke.

Utredningsinstruksen forutsetter blant annet at det gjøres en rekke avveininger og vurderinger før en lovproposisjon kan fremmes for Stortinget. Selv om Poppe kanskje vil oppfatte det som unødig byråkratisk og tidkrevende, vil det som hovedregel være nødvendig å danne seg et bilde av hva rettstilstanden er, gjennomgå hensynene som ligger bak gjeldende rett, vurdere hvilke alternativer man har, eventuelle konsekvenser og ringvirkninger av tiltaket og utforme forslag til ny regulering. Det er summen av disse prosessene som tar tid.

Jeg kan likevel berolige representanten Poppe om at vi har utredet ferdig dette spørsmålet og at det derfor kan forventes at regjeringen innen kort tid tar saken videre. Regjeringen vil dermed ha utvist betydelig mer handlekraft enn det Høyre i sin forrige periode på nærmere 3000 dager i regjering klarte å utrette når det gjelder denne regelen.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 03.02.2026

Kultur og medier er del av den sivile støtten til Ukraina gjennom Nansen-programmet, og regjeringen arbeider nå med hvordan denne støtten kan styrkes for å bidra til å styrke kulturell motstandskraft og motvirke desinformasjon, som en del av den helhetlige støtten til Ukrainas totalforsvar.

Russlands fullskalainvasjon har påført Ukrainas kultur og kulturarv betydelig skade. Kultur og uavhengige medier har betydning som kanaler for åpenhet og kritisk debatt og er sentrale i arbeidet mot desinformasjon i et demokratisk samfunn. Regjeringen legger til grunn at støtte til kultur, uavhengige medier og sivilsamfunn er en strategisk investering i motstandskraft, demokratiutvikling og gjenoppbygging av Ukraina.

Norge bidrar i dag til beskyttelse av Ukrainas kulturarv blant annet gjennom FNs organisasjon for undervisning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO), samt gjennom europeiske og multilaterale samarbeid. Også uavhengig journalistikk i Ukraina støttes gjennom Nansen-programmet.

Målet med Nansen-programmet er å styrke Ukrainas muligheter til å bestemme over sin egen fremtid. Ukrainas behov skal ligge til grunn for den norske støtten. Norsk sivil støtte skal i hovedsak gå gjennom et begrenset antall avtaler med etablerte og internasjonalt anerkjente organisasjoner som har dokumentert leveringsevne, tilstrekkelig kapasitet og solide kontrollsystemer. Den sivile støtten forvaltes i hovedsak gjennom Norad.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 30.01.2026

Først vil jeg si: både fotball og film er viktig, og både jeg og regjeringen er opptatt av å legge til rette for begge deler gjennom aktiv politikk for idrett og kultur. Vi er også veldig stolte av store norske idrettsprestasjoner som når fotballandslaget kvalifiserer seg til VM og når vi markerer oss på kulturfeltet, som når norske filmer får internasjonal oppmerksomhet og priser.

Da statsministeren uttalte at fotball er viktigere enn film, var det som representanten sikkert husker, i en diskusjon omkring utvidelse av skjenketider på serveringssteder i tilknytning til sommerens fotball-VM. Statsministeren har bekreftet at intensjonen med utsagnet var å få frem at det er mer relevant å vurdere utvidet skjenking på utesteder som viser fotball, antagelig siden det ikke er vanlig å overføre Oscarutdelingen i sanntid på utesteder.

Regjeringen har gjennom en filmpolitikk med konsistente og høye bevilgninger til filmformål, vist at vi har høye ambisjoner for norsk film. Det er en filmpolitikk vi ønsker å bygge videre på fremover.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 22.01.2026

Det er selvsagt ikke verken naturlig eller riktig av meg å forsøke å svare på hva statsforvalteren mener. Jeg vil derfor redegjøre for de formelle rammene for de problemstillingene som tas opp i begrunnelsen for spørsmålet.

Adgangen til omgjøring i forvaltningsloven er en sikkerhetsventil med strenge vilkår. I disse tilfelle er det i praksis kun dersom en dispensasjon er ugyldig at den kan omgjøres og oppheves. Det er videre ingen automatikk i at ugyldige dispensasjoner oppheves. Dette må vurderes konkret i hver enkelt sak, hvor skyld, innrettelse og tiden som er gått er tre av flere momenter som har betydning. Statsforvalteren har selv uttalt at det skal mye til for at de foretar lovlighetskontroll av et vedtak hvor det for eksempel er gitt tillatelse til å oppføre en fritidsbolig og vedtaket er gjennomført.

For å kunne gi dispensasjon, må lovens vilkår være oppfylt. I denne vurderingen har det ingen betydning om dispensasjon er gitt ved enstemmig vedtak, selv om enstemmighet i folkevalgte organer i andre sammenhenger er et svært sterkt signal. Det er gjennom arealplaner kommunen har stor frihet til å bestemme arealbruken, ikke gjennom dispensasjoner. Strandsoneforvaltningen langs kysten skal være differensiert i tråd med de statlige planretningslinjene for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, men lovanvendelsen og dispensasjonsvilkårene må praktiseres likt for alle.