Foto: Stortinget
Hans Edvard Askjer
Kristelig Folkeparti · Sitter på Stortinget
Slik har Hans stemt siden 09.10.2025
For 531 · Mot 561 · Ikke til stede 706
«Ikke til stede» betyr at representanten ikke stemte. Det kan skyldes permisjon, at en vara møtte i stedet, eller fravær.
Følg politikeren og få et ukentlig e-postsammendrag når noe endrer seg. Gratis.
Vi sender en innloggingslenke som bekrefter e-postadressen. Avmelding i hvert brev.
Partihistorikk
- 2025Kristelig FolkepartiStortinget 2025-2029Stortinget
- 2023Kristelig FolkepartiSkien kommunestyre, valgt 2023Valgoppgjøret
- 2023Kristelig FolkepartiTelemark fylkesting, valgt 2023Valgoppgjøret
Fra Avdekks partiregister. Ingen offentlige registre fører partibytter i perioden, så vi registrerer dem med kilde, og politikerens eget svar går foran. Alle partibytter og åpne data →
norsk politiker
Hans Edvard Askjer er en norsk forretningsmann og politiker (KrF) som i stortingsvalget 2025 ble valgt inn som stortingsrepresentant fra Telemark.
Roller og koblinger
5 registrerte roller i selskaper og organisasjoner. Kilde: Enhetsregisteret (Brreg).
Logg inn for å se roller og koblinger til selskaper
Hvilke selskaper politikeren har roller i, andre verv, og om selskapene har kontrakter med det offentlige.
Det er åpent for alle med en gratis konto. Du får en innloggingslenke på e-post, ingen passord.
Valgt til Stortinget
- 2025-2029sittende
Saksordfører på Stortinget
4 saker. Saksordføreren leder behandlingen av en sak i komiteen.
Spørsmål til regjeringen
21 spørsmål. Viser de 15 nyeste.
Hvordan vil statsråden sikre at rovviltforvaltningen praktiserer en reelt lav terskel for skadefelling i prioriterte beiteområder, når Statsforvalteren i Troms og Finnmark avslår skadefelling av bjørn i Reisadalen til tross for dokumenterte tap og omfattende forebyggende tiltak, og hvordan mener statsråden at en slik praksis kan forenes med hensynet til beitenæringen og rovviltforliket?
Spørsmålet
Hvordan vil statsråden sikre at rovviltforvaltningen praktiserer en reelt lav terskel for skadefelling i prioriterte beiteområder, når Statsforvalteren i Troms og Finnmark avslår skadefelling av bjørn i Reisadalen til tross for dokumenterte tap og omfattende forebyggende tiltak, og hvordan mener statsråden at en slik praksis kan forenes med hensynet til beitenæringen og rovviltforliket?
Begrunnelse
NRK meldte 21. august at Statsforvalteren i Troms og Finnmark har avslått en søknad fra to gårdbrukere i Nordreisa om skadefelling av en brunbjørn. Søknaden kom etter funn av flere sauekadavre i Reisadalen siden starten av august, hvor det for flere av dyrene er dokumentert at bjørn står bak.
Det fremgår av Statsforvalterens brev at bøndene har gjennomført ekstra tilsyn og satt inn gjetere. Kadaverhundekvipasjer har også deltatt i søket og fant nylig åtte sauekadavre. Søket måtte etter det opplyste avbrytes fordi bjørnen befant seg i nærheten. Det er nå funnet om lag 20 kadavre, samtidig som det er usikkert hvor mange døde dyr som fortsatt ligger ute uten å være påvist. Tapene i besetningene fortsetter dermed å være betydelige.
Statsforvalteren har opplyst at bakgrunnen for avslaget er at felling kan true bestandens overlevelse. Samtidig innebærer situasjonen store belastninger for dyreeierne, som over tid har satt inn tiltak for å beskytte beitedyrene sine uten at tapene har opphørt.
Reetableringen av rovviltbestandene i Norge skulle skje uten at det gikk på bekostning av beitenæringene. Stortinget har også fulgt opp dette gjennom føringer om at terskelen for å felle rovdyr som gjør skade, skal være lav i prioriterte beiteområder, slik som denne delen av Reisadalen. Dersom rovviltforliket skal ha legitimitet over tid er det avgjørende at forvaltningens praksis også ivaretar beitenæringen og dyreeiere som rammes av gjentatte tap.
Svar fra klima- og miljøministeren · 01.09.2026
Som jeg nylig svarte på spørsmål nr. 3534 fra stortingsrepresentanten Bjørn Arild Gram, er både bestandsmålene og tydelig soneforvaltning grunnprinsipper i Stortingets rovviltforlik. Stortinget har vedtatt bestandsmålene, mens det er de regionale rovviltnemndene som fastsetter soner for rovdyr og beitedyr i de enkelte forvaltningsregionene. Ulvesonen er eneste unntak fra dette, der sonen er fastsatt av Stortinget. Rovviltnemndene er ansvarlige for å tilrettelegge for at bestandsmål kan oppnås i områdene som nemndene har prioritert til dette, og som grunnlag for å kunne føre en tydelig soneforvaltning med normalt lav terskel for felling av rovdyr i beiteprioriterte områder, og normalt høy terskel for felling av rovdyr i rovdyrprioriterte områder.
Gjeldende bestandsmål for brunbjørn på 13 årlige ynglinger ble fastsatt av Stortinget i 2011. 15 år etter dette, er bestandsmålet fremdeles ikke oppnådd. Bestandsmålet er fordelt mellom 4 av landets 8 rovviltregioner, og region 5 (tidligere Hedmark) er eneste region som i dag har oppnådd sitt regionale bestandsmål. Brunbjørn har en biologi som medfører at bestandsvekst tar tid. Særlig felling av reproduktive binner påvirker muligheten for oppnåelse av bestandsmålet negativt. Der forvaltningsområdene for brunbjørn ikke fungerer tilfredsstillende med tanke på stabil oppnåelse av bestandsmålet innenfor disse sonene, blir Statsforvalteren og øvrige myndigheter satt i en krevende situasjon der hensynet til en tydelig soneforvaltning og hensynet til å nå bestandsmålet for brunbjørn må avveies mot hverandre.
Til den konkrete situasjonen representanten Askjer viser til i Reisadalen, er jeg kjent med at Statsforvalteren først avslo skadefelling og vurderte at det kunne være mulig å løse situasjonen med bruk av andre tiltak som tidlig nedsanking. Det er i alle tilfeller slik at det ved vurdering av felling skal vurderes om det finnes andre tilfredsstillende løsninger. Grunnet videre skader og det jeg oppfatter som utfordringer knyttet til gjennomføring av nedsankingen av sau, åpnet Statsforvalteren senere for skadefelling av bjørn. Vedtakene kan påklages til Miljødirektoratet, og jeg ønsker derfor ikke å kommentere saken nærmere nå.
I lys av regjeringens nasjonale strategi mot menneskehandel 2025–2030, hvordan ligger regjeringen an for årlig rapportering om måloppnåelse og når forventes varslede delrapport om tiltakene?
Spørsmålet
I lys av regjeringens nasjonale strategi mot menneskehandel 2025–2030, hvordan ligger regjeringen an for årlig rapportering om måloppnåelse og når forventes varslede delrapport om tiltakene?
Begrunnelse
Regjeringen har lansert en nasjonal strategi mot menneskehandel for perioden 2025–2030. Strategien virker som et skritt i riktig retning. Det er sterkt behov for en mer helhetlig og effektiv koordinering av innsatsen mot menneskehandel i Norge.
Strategien inneholder 18 tiltak som skal gjennomføres frem mot 2030, tilknyttet f.eks. forebygging, bistand og beskyttelse, samt straffeforfølgning. Gjennom tiltakene skal handlingsrommet for menneskehandel reduseres, også på internett.
Regjeringen har opplyst at arbeidet med å følge opp strategien er i gang. Tiltakene er formulert som utviklingstiltak, med mål om gradvis implementering. Det fremgår videre at ansvarlige departementer årlig skal rapportere på tiltakene opp mot måloppnåelse. Tiltakene skal følgeevalueres, med både en delrapport og en sluttrapport. Følgelig er det ønskelig med nærmere informasjon om hvordan regjeringen vil organisere og følge opp gjennomføringen av strategien, samt når resultatene fra følgeevalueringen vil foreligge.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 31.08.2026
Strategien mot menneskehandel ble lansert våren 2025 og viser til at det gjennomføres en institusjonell omstilling på feltet.
Samordningsansvaret på direktoratsnivå er fra januar 2026 lagt til Sekretariatet for konfliktrådene (Sfk), som overtar og viderefører oppgavene som tidligere lå til Koordineringsenheten mot menneskehandel (KOM).
Sfk har etablert en direktoratsgruppe, og er i gang med de nye oppgavene de er tildelt.
Stortinget vedtok i januar i år å tildele Norges Institusjon for menneskerettigheter (NIM) oppgaven som overvåkingsorgan etter Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel. NIM vil derved rapportere jevnlig om myndighetenes etterlevelse av konvensjonsforpliktelsene, og bidra til dialog mellom myndigheter og sivilt samfunn.
Justis- og beredskapsdepartementet koordinerer regjeringens gjennomføring av strategien, i tett samarbeid med andre berørte departementer. Departementene skal rapportere årlig på tiltakene. Etter planen vil første rapportering offentliggjøres våren 2027.
Strategien skal følgeevalueres. Kontrakt om oppgaven undertegnes i disse dager. Følgeevalueringen vil for det første drøfte om strategiens tiltak settes i verk som forutsatt. Videre undersøkes spørsmålet om nye strukturer fører til den samordningen strategien forutsetter. Dessuten vil forskerne vurdere hva som med rimelighet kan sies om strategiens resultater, og hva som bør justeres eller videreføres.
Følgeevalueringen skal levere anvendbar kunnskap mens strategien løper, gjennom årlige statusrapporter, en kvalitetssikret midtveisrapport (september 2028) og en sluttrapport (juni 2031). Det er foreløpig ikke satt en dato for den første årlige statusrapporten.
Europarådets uavhengige ekspertgruppe GRETA lanserte i mai i år en rapport om Norges gjennomføring av konvensjonsforpliktelsene. Europarådet vedtok deretter i juli en uttalelse som gav Norge anerkjennelse for å ha lansert en strategi på feltet, og for å ha tildelt NIM rollen som overvåkingsorgan. Samtidig mottok Norge flere anbefalinger, blant annet om å forbedre prosessene for identifiseringen av ofre og å sikre en effektiv straffeforfølging av de som står bak utnyttingen.
Anbefalingene fra Europarådet samsvarer med tiltakene i strategien, og følges opp av regjeringen. Strukturen som bygges rundt vår innsats skal bidra til at berørte myndigheter og organisasjoner får en hensiktsmessig ramme rundt virksomheten.
Regjeringen vil bruke rapporteringen og følgeevalueringen til å følge utviklingen i arbeidet mot menneskehandel og til å sikre nødvendige justeringer og videre utvikling av innsatsen.
Hvordan er kjøp av eskortetjenester over nett i Norge mulig, som feks. via siden Realescort, hvor det annonseres for direkte kjøp av sex og andre seksuelle tjenester i Norge, og hvilke tiltak vil statsråden vurdere for å hindre at slike plattformer bidrar til hallikvirksomhet, menneskehandel og annen utnyttelse av sårbare kvinner i tråd med norsk lov?
Spørsmålet
Hvordan er kjøp av eskortetjenester over nett i Norge mulig, som feks. via siden Realescort, hvor det annonseres for direkte kjøp av sex og andre seksuelle tjenester i Norge, og hvilke tiltak vil statsråden vurdere for å hindre at slike plattformer bidrar til hallikvirksomhet, menneskehandel og annen utnyttelse av sårbare kvinner i tråd med norsk lov?
Begrunnelse
Det er straffbart å kjøpe sex i Norge. Nettsiden Realescort er like vel en mye brukt plattform der kvinner kan legge ut annonser om eskortetjenester for salg av sex. Det ligger tilsynelatende hundrevis, kanskje nærmere tusen, annonser kontinuerlig ute på nettsiden, ovre hele landet.
Når en nettside såpass systematisk legger til rette for kontakt og handel mellom personer som tilbyr seksuelle tjenester og personer som ønsker å kjøpe slike tjenester ulovlig, reiser det spørsmål om hvordan nettsiden i det hele tatt kan anses lovlig etter norsk rett. Dette gjelder særlig når kjøp av sex er forbudt, og når tilrettelegging for prostitusjon og hallikvirksomhet også er forbudt etter straffeloven.
TV2 har tidligere omtalt at hundrevis av registrerte telefonnumre i annonser på slike nettsider eksempelvis kan knyttes til rumenske bakmenn som bedriver hallikvirksomhet. Organisasjonen ROSA har også vist til at de færreste kvinnene som de er i kontakt med har opprettet annonsene selv. Dette gir grunn til alvorlig bekymring for at nettsidene ikke bare formidler enkeltpersoners egne annonser, men også kan inngå i organiserte former for utnyttelse, hallikvirksomhet, menneskehandel, og rett ut moderne slaveri.
Ber om avklaring fra statsråden på hvordan myndighetene vurderer lovligheten av slike plattformer, og hvilke nye virkemidler og lover som vil være tilstrekkelige for å opprettholde sexkjøpsloven i Norge anno 2026.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 06.08.2026
Menneskehandel er en alvorlig form for kriminalitet som innebærer kynisk utnyttelse av mennesker, og som strider mot grunnleggende menneskerettigheter og samfunnsinteresser. Regjeringen er derfor særlig opptatt av å forebygge og bekjempe menneskehandel, herunder hallikvirksomhet og utnyttelse av sårbare kvinner, både i den fysiske verdenen og på digitale plattformer. Sexkjøpsforbudet i straffeloven er et viktig virkemiddel i den forbindelse.
Samtidig er det en kjensgjerning at det kan være vanskelig å ta ned nettsider som det her refereres til, blant annet fordi serverne befinner seg i utlandet og i land med et annet juridisk rammeverk for sexkjøp og hallikvirksomhet. For å møte blant annet disse utfordringene jobber regjeringen med å gjennomføre EUs Digital Services Act (DSA) i norsk rett. Regelverket vil gi oss flere verktøy for å beskytte innbyggerne på internett og gjøre det enklere å melde fra om og håndtere ulovlig innhold på nettsider som er etablert utenfor Norge. Det er en prioritert oppgave for regjeringen å få dette regelverket på plass så raskt som mulig. Jeg er også i gang med å vurdere om det er behov for andre endringer i norsk rett for å gi relevante myndigheter tilstrekkelige hjemler for å kunne pålegge fjerning av ulovlig innhold på internett.
Videre viser jeg til at regjeringen har styrket innsatsen mot menneskehandel gjennom en nasjonal strategi fra 2025, hvor det er fastsatt 18 tiltak som skal gjennomføres frem mot 2030 knyttet til både forebygging, bistand og beskyttelse og straffeforfølgning. Gjennom tiltakene skal man redusere handlingsrommet for menneskehandel, også på internett. I tiltak 14 slås det derfor fast at man skal styrke politiets etterretning for å bekjempe menneskehandel. Som ledd i arbeidet skal politiet blant annet vurdere tiltak for å videreutvikle verktøy og rutiner for å monitorere digitale plattformer for rekruttering og annonsering der det er risiko for menneskehandel, herunder nettsider som RealEscorte. Tiltaket må også sees i sammenheng med tiltak 15, om politiets forebygging, hvor blant annet innsatsen mot organisert prostitusjonsvirksomhet skal intensiveres. Regjeringen er nå i gang med å følge opp strategien.
Kan statsråden redegjøre for om politiet har tilstrekkelig kapasitet til å ivareta sitt samfunnsoppdrag, og vurdere om flere sikrings-, vakt- og transportoppdrag kan utføres av vektertjenester eller vektere underlagt politiet, slik at politiets operative ressurser i større grad brukes der behovet er størst?
Spørsmålet
Kan statsråden redegjøre for om politiet har tilstrekkelig kapasitet til å ivareta sitt samfunnsoppdrag, og vurdere om flere sikrings-, vakt- og transportoppdrag kan utføres av vektertjenester eller vektere underlagt politiet, slik at politiets operative ressurser i større grad brukes der behovet er størst?
Begrunnelse
12. juni offentliggjorde Forsvaret de har innvilget Politidirektoratets forespørsel om bistand til vakthold på utvalgte steder i hovedstaden sommeren 2026. Bakgrunnen skal være at politiet, særlig i Oslo, har fått mer å gjøre som følge av konflikten i Midtøsten og krigen i Ukraina.
Politidirektøren har uttalt at bistanden er nødvendig for at politiet ikke skal måtte nedprioritere viktige oppgaver innen forebygging og tilstedeværelse, særlig i utsatte områder og blant ungdom. Dette er alvorlig, for det gir inntrykk av at politiet ikke har tilstrekkelig kapasitet til å løse både ordinære vaktholdsoppdrag og andre sentrale politioppgaver samtidig.
Med flere er jeg bekymret for at antallet operative politifolk i gatene er redusert, og at det hjelper lite å vise til flere ansatte i politiet dersom resultatet likevel er at Forsvaret må settes inn for å avlaste politiet under ferieavvikling. Trusselen fra organisert kriminalitet har aldri vært høyere, og den sikkerhetspolitiske situasjonen stiller økte krav til politiets tilstedeværelse, beredskap og operative evne.
Ber derfor om statsrådens innstilling til hvorvidt det bør vurderes om politiets ressurser brukes riktig. For eksempel står politiet over tid vakt på steder/institusjoner der det tilsynelatende sjeldent forekommer uønskede hendelser, samtidig som private vektere håndterer et stort antall oppdrag på steder som for eksempel Oslo S. Dette reiser spørsmål om oppgavefordelingen er hensiktsmessig. Det kan argumenteres for at flere sikrings- og vaktholdsoppdrag kan være egnet for private vektertjenester, eventuelt i ordninger der vektere er særskilt anskaffet av og underlagt politiet i en ny ordning. Sverige er et eksempel på at dette er et spor som bør vurderes nærmere.
Det er også relevant å få belyst hvordan vektere inngår i den samlede beredskapen i Norge, herunder om de trener sammen med politiet, hvilke krav som stilles til samhandling, og hvordan slike ressurser kan brukes mer systematisk. I Storbritannia er for eksempel private aktører benyttet i stor grad ved fangetransport. Det bør vurderes om tilsvarende oppgaver i større grad kan løses uten å binde opp politiressurser i Norge.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 22.06.2026
Regjeringen har prioritert politiet og styrket budsjettet med 6,5 mrd. kroner siden 2021. Det har heller aldri vært flere på jobb i politiet enn nå. Til tross for dette, så har konflikten i Midtøsten og krigen i Ukraina ført til at politiet, og særlig Oslo politidistrikt, har fått flere oppgaver. Politiet i Oslo opplyser at behovet for vakthold tredoblet seg nærmest over natten. Eksplosjonen ved den amerikanske ambassaden i mars er et eksempel som krever mer synlig politi, etterforskning og oppfølging. Dette påvirker politiets samlede kapasitet.
Det er tatt grep. Politiet har fått økt budsjettet med 145 mill. kroner ifb. revidert nasjonalbudsjett for å håndtere konsekvensene av den sikkerhetspolitiske situasjonen. Samtidig er det behov for også å se på andre tiltak enn økt budsjett. Politidirektoratet har informert om at Oslo politidistrikt har satt i gang en større ressursgjennomgang for å styrke den operative kapasiteten, og ved akutte behov benyttes nabohjelp fra andre politidistrikt. I tillegg har de benyttet muligheten til å be om bistand fra Forsvaret, som er en del av det etablerte samarbeidet mellom Forsvaret og politiet.
Næringslivets hovedorganisasjon og Politidirektoratet inngikk i 2018 en intensjonsavtale, som har til hensikt å sikre at politiet og sikkerhetsbransjen samhandler for å forebygge og forhindre kriminalitet samt opprettholde sikkerhet, ro og orden, også ved ekstraordinære hendelser og kriser. Det er også utarbeidet lokale avtaler i de fleste politidistrikt med sikkerhetsbransjen for å sikre et godt samarbeid.
Sikkerhetsbransjen er rettslig regulert i vaktvirksomhetsloven. Innenfor rettslig ramme og funksjon har sikkerhetsbransjen en rolle som kan være viktige bidrag for å forebygge og forhindre kriminalitet, samt bidra ved beredskap, ekstraordinære hendelser og kriser. Sikkerhetsbransjens bidrag må baseres på selvstendig hjemmelsgrunnlag. Politiets oppgaver er regulert i en rekke lover og annet regelverk som spesifikt omhandler roller, ansvar og myndighet mv. Sikkerhetsbransjen vil på bakgrunn av dette ikke kunne bidra innenfor alle beredskapsområder.
Hvordan vurderer statsråden risikoen for at fentanyl, carfentanyl, xylazine og andre potente syntetiske opioider i større grad kan få fotfeste i Norge, også i lys av advarsler knyttet til fotball-VM i USA, og hvilke beredskaps-, kontroll- og forebyggingstiltak mener statsråden er nødvendige?
Spørsmålet
Hvordan vurderer statsråden risikoen for at fentanyl, carfentanyl, xylazine og andre potente syntetiske opioider i større grad kan få fotfeste i Norge, også i lys av advarsler knyttet til fotball-VM i USA, og hvilke beredskaps-, kontroll- og forebyggingstiltak mener statsråden er nødvendige?
Begrunnelse
Drug Enforcement Administration (DEA) i USA har advart tilreisende VM-fans fra hele verden mot den økte faren ved bruk av kokain under fotball-VM. Bakgrunnen er at det er alvorlige opioider som fentanyl og carfentanyl i omløp. Advarselen virker særlig relevant fordi store internasjonale arrangementer som fotball-VM gir økt mobilitet og kontakt med markeder der langt farligere stoffer enn brukeren selv er klar over, kan forekomme i narkotika som selges både legalt og illegalt.
Fentanyl er et svært sterkt smertestillende stoff, opptil 50 ganger sterkere enn heroin, og små mengder kan være dødelige. DEA har vist til at narkokarteller blander fentanyl med kokain, og at stoffet selges på gaten i små, gjennomsiktige plastposer. Det er opplyst at mange har dødd som følge av dette.
I USA er det store mengder syntetiske opioider i omløp. Dette er stoffer som kan være fremstilt i laboratorier, og som både kan ha medisinsk bruk og misbrukes som rusmidler. Det er opplyst at mer enn to milligram fentanyl kan være dødelig. Det tilsvarer om lag 10 til 15 saltkorn og får plass på tuppen av en teskje. Over 110 000 mennesker døde av fentanyloverdose i USA i 2023, heri små barn etter å ha fått fentanyl i seg utilsiktet.
Det er også andre potente og alvorlige stoffer i omløp. Carfentanyl er et veterinærmedikament brukt til å bedøve store dyr, og kan være ti til hundre ganger mer potent enn fentanyl. Xylazine, også omtalt som «tranq», er et annet veterinærmedikament som hos mennesker kan gi ekstrem sløvhet, pustestans og store åpne sår.
Det er avgjørende å forebygge økt forekomst av fentanyl og andre alvorlige stoffer i Norge. Et relevant bakteppe er at Folkehelseinstituttet allerede i 2022 meldte at protonitazen, som kan være tre ganger så sterkt som fentanyl, var kommet til Norge i små mengder. I første halvår 2022 hadde Kripos gjort åtte enkeltbeslag av fentanyl. Det bes derfor også om at statsråden gir en oppdatert fremstilling av utviklingen og relevante beslagstall for vurderingene sine.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 22.06.2026
Representanten retter søkelyset mot et narkotikaproblem som er særlig stort i USA, den såkalte Opioidkrisen. I følge amerikanske myndigheter har flere hundre tusen mennesker omkommet av overdoser de siste tjue år. Dødsfallene skyldes både bruk av legalt utskrevne medisiner, samt bruk av illegalt importerte medisiner/narkotika. Dødsfallene er på vei ned i USA, men situasjonen er fremdeles svært alvorlig.
Når vi ikke har noen opioidkrise som er sammenlignbar med USA i Norge, skyldes det blant annet en strengere praksis og kontroll med utskriving av reseptbelagte medisiner. Det er likevel grunn til å følge utviklingen nøye, særlig den illegale importen og omsetningen av denne typen narkotika. Norske myndigheter samarbeider blant annet med Den europeiske unions narkotikabyrå (EUDA) som følger utviklingen.
I KRIPOS` beslagsstatikk for 2025 side 9-10 , gis det en oversikt over beslagsutviklingen av denne narkotikatypen i Norge. Tallene omfatter både politiet og tolletatens beslag. Selv om tallene viser sporadiske og relativt få beslag, fremgår det også av rapporten at det er all grunn til å advare mot bruk, da disse stoffene ofte er forbundet med overdoser og overdosedødsfall.
Basert på utviklingen, vil norske myndigheter til enhver tid vurdere egnede tiltak i helsesektoren og i justissektoren.
Vil justisministeren vurdere om liberaliseringen av narkotikapolitikken, herunder håndtering av brukerdoser, har bidratt til økt kokainbruk i Norge, og hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette for å snu utviklingen og sikre bedre kontroll og statistikkgrunnlag på området?
Spørsmålet
Vil justisministeren vurdere om liberaliseringen av narkotikapolitikken, herunder håndtering av brukerdoser, har bidratt til økt kokainbruk i Norge, og hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette for å snu utviklingen og sikre bedre kontroll og statistikkgrunnlag på området?
Begrunnelse
Det er nylig dokumentert at Norge ligger helt i toppen i Europa når det gjelder bruk av kokain. Dette er en svært alvorlig utvikling som tilsier at dagens politikk ikke fungerer etter hensikten.
Mange peker på at utviklingen kan ha sammenheng med en gradvis liberalisering av narkotikapolitikken, blant annet gjennom innføring av brukerdoser og et tydelig signal om avkriminalisering i praksis. Dette kan ha bidratt til å senke terskelen for bruk og svekket den generelle oppfatningen av risiko og alvor.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 19.06.2026
Jeg er kjent med at Norge ifølge European Drug Report 2026, har den høyeste selvrapporterte kokainbruken blant unge voksne i Europa. Dette er ikke en statistikk vi ønsker å toppe. De norske tallene i undersøkelsen er fra 2024 og viser at delen unge voksne som rapporterer at de har brukt kokain, er 5,6 prosent. Ferske tall fra 2025 viser en noe lavere andel. Endringer fra ett år til et annet må tolkes med varsomhet. Over en tiårsperiode har rapportert bruk økt fra et nivå på 2–3 prosent i perioden 2013–2018 til dagens nivå. Utviklingen er foruroligende.
Vi må likevel være varsomme med å trekke konklusjoner om årsaker. Vi vet fra nasjonale og internasjonale undersøkelser at bruk av ulike typer narkotika kan variere over tid innad i et land og mellom ulike land. Tilsvarende viser beslagsrapportene over narkotika fra politiet og tolletaten store variasjoner mellom de ulike narkotikatypene over tid. Vi vet også at økningen av bruk og beslag av kokain er en bred internasjonal trend. Økt tilgjengelighet kan være en del av forklaringen på utviklingen.
Jeg er ikke uten videre enig i at narkotikapolitikken er liberalisert. Denne regjeringen har sagt nei til å avkriminalisere bruk og befatning med mindre mengder narkotika til eget bruk. Et flertall på Stortinget støttet regjeringens forebyggings- og behandlingsreform del II, som ble vedtatt i juni 2025. Gjennom et bredt forlik mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Høyre, med støtte fra Rødt og Miljøpartiet de Grønne, har Stortinget slått fast at narkotika er, og skal være, straffbart. Samtidig ble det vedtatt lovendringer som sikrer at politiet har effektive virkemidler for å håndheve slike lovbrudd.
Når det gjelder spørsmål knyttet til brukerdoser og mengdegrenser, mener jeg det er hensiktsmessig med veiledende grenser for hvor mye narkotisk stoff som skal kunne anses å være til egen bruk etter legemiddelloven § 31 andre ledd slik den lyder etter ikrafttredelsen av lov 20. juni 2025 nr. 83. Derfor er jeg også tilfreds med at slike mengdegrenser er angitt i forarbeidene til lovendringen, se Prop. 112 L (2024-2025) punkt 4.6.3 og Innst. 518 L (2024-2025) side 6. Dette sikrer en forutsigbar rettstilstand.
Det er kun personer over 18 år med dokumenterte, alvorlige rusproblemer som i alminnelighet ikke skal ilegges følbare straffereaksjoner for befatning med mindre mengder narkotika. For andre personer vil det bli ilagt straff. For ungdom mellom 15 og 18 år reageres det primært med betinget påtaleunnlatelse med vilkår om oppmøte ved rådgivende enhet for russaker ved første gangs overtredelse. Slik jeg ser det, legger regjeringens politikk til rette for at personer med rusproblemer skal møtes med hjelp, og barn og unge under 18 kan møtes med særskilt tilrettelagt innsats.
Narkotika er den viktigste varen i organisert kriminalitet. Regjeringen prioriterer derfor innsatsen mot bakmenn og kriminelle nettverk som sørger for illegal tilførsel av narkotika til landet. Budsjettsatsingen på bekjempelsen av kriminelle nettverk har satt politiet bedre i stand til å bekjempe organisert kriminalitet og kriminelle nettverk.
Det er viktig å huske på at forebygging av bruk av rusmidler involverer flere sektorer. Helsedirektoratet følger opp forebyggings- og behandlingsreformen til regjeringen med et nasjonalt program for rusforebyggende arbeid. I tillegg gjennomfører Helsedirektoratet kampanjer og tiltak rettet mot ungdom og foreldre for å styrke kunnskapen og gjøre det lettere å si nei til rus.
Statistikkgrunnlaget på området er etter det jeg kjenner til bra. Når det gjelder beslag av narkotika så utarbeider politiet og tolletaten hvert år detaljert oversikt over antall narkotikabeslag fordelt på typer, mengder og styrkegrad. Etatene følger utviklingen nøye. Norge har et godt kildegrunnlag for å kartlegge befolkningens bruk av illegale rusmidler. Datagrunnlaget skaffes gjennomårlige spørreundersøkelser som gjennomføres av Statistisk Sentralbyrå (SSB) på vegne av Helsedirektoratet (Hdir) - tidligere år fra Folkehelseinstituttet (FHI). I tillegg har vi de såkalte Ungdata-undersøkelsene som er en landsomfattende spørreundersøkelse og et kvalitetssikret system for levekårsundersøkelser hvor rusbruk inngår. Gjennom disse undersøkelsene kan trender og utvikling følges over flere år. Dataene suppleres av tall på internasjonalt nivå blant annet fra EUDA (European Union Drugs Agency) som er EUs narkotikabyrå.
Hvordan konkret vil statsråden følge opp stortingets vedtak for å sikre avhopperprogram for gjengkriminelle og sikre at dette ikke legges ned i 2026?
Spørsmålet
Hvordan konkret vil statsråden følge opp stortingets vedtak for å sikre avhopperprogram for gjengkriminelle og sikre at dette ikke legges ned i 2026?
Begrunnelse
Stortingets flertall vedtok vedr. representantforslag dokument 8:95 S (2025-2026) og innstilling 253 S (2025-2026) om sikkerhet for et nasjonalt avhopperprogram at "Stortinget ber regjeringen sikre et nasjonalt avhopperprogram og at eksisterende tilbud ikke legges ned før en ny og forutsigbar søknadsordning er på plass." Til tross for dette rapporterer nå KFUK-KFUM som fasiliterer avhopperprogrammet at de ikke sikres videre drift etter forliket om revidert nasjonalbudsjett for 2026. KFUK-KFUm rapporterer at programmet nå legges ned dersom de ikke får støtte for drift i 2026. Jeg vil vise til at beregninger utført av Oslo Economics illustrerer at samfunnet sparer om lag 30 millioner kroner for hver person som lykkes i å hoppe av kriminalitet, noe som innebærer en samfunnsgevinst på rundt 20 millioner kroner per investert million i avhopperprogrammet til KFUK-KFUM. Dette viser hvor god investering dette er for samfunnet.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 17.06.2026
Stortinget har våren 2026 vedtatt to anmodningsvedtak om avhopperprogrammer:
1. Stortinget ber regjeringen styrke eksisterende og opprette flere avhopperprogrammer for unge lovbrytere, jf. bl.a. Dokument 8:12 S om en kraftinnsats for forebygging og bekjempelse av ungdomskriminalitet.
2. Stortinget ber regjeringen sikre et nasjonalt avhopperprogram og at eksisterende tilbud ikke legges ned før en ny og forutsigbar søknadsordning er på plass, jf. bl.a. Dokument 8:95 S om sikkerhet for et nasjonalt avhopperprogram.
Som jeg redegjorde for i Stortinget i forbindelse med behandlingen av representantforslag Dokument 8:95 S (2025–2026) og innstilling 253 S (2025–2026), er dette tiltak som krever midler. Statsbudsjettet for inneværende år, inkludert forslag til revidert nasjonalbudsjett, er vedtatt av Stortinget, og det er ikke prioritert midler til avhopperprogram ifm. dette i årets budsjett. Sekretariatet for konfliktrådene forvalter en rekke tilskuddsordninger på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet, men også disse tilskuddsmidlene er fordelt. Det er derfor begrenset hva vi kan gjøre budsjettmessig i 2026.
Jeg har allerede varslet Stortinget om at regjeringen vil se nærmere på om det er behov for å utvide formålet til tilskuddsordningen om forebygging av kriminalitet, slik at også aktører som driver frivillig arbeid knyttet til avhoppervirksomhet kan søke om tilskuddsmidler. En slik ev. endring vil tidligst kunne være på plass i forbindelse med tildeling av tilskuddsmidler for 2027.
Jeg viser for øvrig til svar på spørsmål nr. 1085, også fra representanten Hans Edvard Askjer, og svar på spørsmål nr. 1106 fra representanten Anette Carnarius Elseth.
Der er påpekt grovt uverdige forhold på Trandum. Dette gjelder eksempelvis tid for innlåsing, tiden man blir værende på Trandum, oppfølging av sårbare personer, håndtering av isolasjon, for å nevne noen av de påpekte forholdene. Hvilke konkrete tiltak er eller vil bli iverksatt for å endre de kritikkverdige forholdene som er påpekt fra Sivilombudet, og når kan de ulike forholdene forventes å være bragt på et humant og akseptabelt nivå?
Spørsmålet
Der er påpekt grovt uverdige forhold på Trandum. Dette gjelder eksempelvis tid for innlåsing, tiden man blir værende på Trandum, oppfølging av sårbare personer, håndtering av isolasjon, for å nevne noen av de påpekte forholdene.
Hvilke konkrete tiltak er eller vil bli iverksatt for å endre de kritikkverdige forholdene som er påpekt fra Sivilombudet, og når kan de ulike forholdene forventes å være bragt på et humant og akseptabelt nivå?
Begrunnelse
Sivilombudet påpeker en rekke grovt kritikkverdige forhold på Trandum.
Spørsmålet trenger knapt noen ytterligere begrunnelse da forholdene som er påpekt fra Sivilombudet er både kritikkverdige og inhumane. Dette tilsier at det burde være opplagt å sette alle ressurser inn på å bringe kritikkverdige forhold til opphør.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 15.05.2026
Jeg er kjent med at det over tid er framsatt kritikk mot driften av Politiets utlendingsinternat på Trandum, både fra Sivilombudet og fra Tilsynsrådet for utlendingsinternatet. Det tar regjeringen på alvor.
I besøksrapporten fra Sivilombudet som ble offentliggjort 23. april i år er det pekt på forbedringer, men også på forhold som ombudet ser som betydelige mangler. Rutinene for innlåsing på eget rom er klart forbedret. De internerte kan nå være utlåst fra rommet og ute i felleskap med andre det aller meste av dagen.
Justis- og beredskapsdepartementet mener at driftsansvaret for utlendingsinternatet bør ligge hos den etaten som har de beste forutsetningene for å gjennomføre frihetsberøvelsen på en god måte. I budsjettproposisjonen for inneværende år har departementet varslet at ansvaret for utlendingsinternatet etter planen skal overføres til kriminalomsorgen fra 1. januar 2027. Fram til overføringen skal dessuten politiet identifisere og gjennomføre relevante tiltak for å heve kvaliteten på internatdriften.
Justis- og beredskapsdepartementet sendte 20. mars i år på høring forslag til endringer i utlendingsloven og forslag til ny utlendingsinternatforskrift. Forslagene i høringsnotatet synliggjør i større grad menneskerettslige krav til individuelle vurderinger og forholdsmessighet. For noen av restriksjonene stilles det krav om at det skal foretas en ny vurdering av behovet for, og forholdsmessigheten av, tiltaket når utlendingen har vært i internatet i mer enn 72 timer.
Kritikken fra Sivilombudet inngår i det videre arbeidet med forbedring av regelverket og forberedelse av overføring av driftsansvaret for utlendingsinternatet.
Hvordan vil statsråden rydde opp i de uverdige forholdene for internerte på Trandum utlendingsinternat, som nylig avslørt av Sivilombudets ferske rapport, og hvordan påvirker de avslørte forholdene den planlagte overføringen av ansvaret til kriminalomsorgen, og vil departementet i det hele tatt nå gå videre med de foreslåtte endringene i utlendingsloven § 107 og ny utlendingsinternatforskrift, som var på høring i 2025?
Spørsmålet
Hvordan vil statsråden rydde opp i de uverdige forholdene for internerte på Trandum utlendingsinternat, som nylig avslørt av Sivilombudets ferske rapport, og hvordan påvirker de avslørte forholdene den planlagte overføringen av ansvaret til kriminalomsorgen, og, vil departementet i det hele tatt nå gå videre med de foreslåtte endringene i utlendingsloven § 107 og ny utlendingsinternatforskrift, som var på høring i 2025?
Begrunnelse
De fleste som tvangsreturneres fra Norge oppholder seg ved Politiets utlendingsinternat på Trandum, en institusjon som over tid har vært utsatt for omfattende kritikk fra blant annet Sivilombudet og Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet. I en ny rapport avdekker Sivilombudet alvorlige forhold, herunder et tydelig fengselspreg, svært begrensede aktivitetstilbud, langvarig opphold for enkelte internerte og opplevelser av dårlig behandling. Det pekes også på bruk av betydelig fysisk makt, inkludert peppergass, og en samlet risiko for umenneskelig eller nedverdigende behandling av mennesker som ikke er kriminelle.
Samtidig har regjeringen varslet at ansvaret for Trandum planlegges overført fra politiet til kriminalomsorgen fra 1. januar 2027, pr. statsbudsjettet 2026. Departementet har også hatt på høring forslag til endringer i utlendingsloven § 107 og ny forskrift for utlendingsinternatet. Forslagene omfatter tilsynelatende blant annet økt adgang til innlåsing, begrensninger i bruk av mobiltelefon og PC, utvidet kameraovervåking, kroppsvisitasjon, kollektiv utelukkelse fra fellesskap og bruk av sikkerhetscelle.
Røde Kors, Norges institusjon for menneskerettigheter og Barneombudet er bare noen aktører som har uttrykt betydelig bekymring for at nevnte forslag kan innebære økt risiko for brudd på grunnleggende rettigheter. Det er samtidig et grunnleggende premiss at internering er en administrativ frihetsberøvelse og ikke straff. Det er påpekt at regelverket, dersom det tas i bruk fullt ut kan innebære at internerte behandles strengere enn innsatte i fengsel.
På denne bakgrunn er det behov for en tydelig avklaring av hvordan statsråden vurderer de varslede tiltakene i lys av de dokumenterte forholdene, forholdene i seg selv, og hensynet til grunnleggende rettigheter og menneskeverd.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 29.04.2026
Flere aktører har over tid fremmet kritikk mot forhold på utlendingsinternatet Trandum. Det tar regjeringen på alvor. I besøksrapporten fra Sivilombudet som ble offentliggjort i 23. april i år er det pekt på forbedringer, men også på forhold som ombudet ser som betydelige mangler.
Justis- og beredskapsdepartementet sendte 20. mars i år på høring forslag til endringer i utlendingsloven og forslag til ny utlendingsinternatforskrift. Høringen er både en del av forberedelsene til å overføre driften av utlendingsinternatet fra politiet til kriminalomsorgen, og en oppfølging av forslag til regelverksendringer som var på høring i 2025. Forslagene i det nye høringsnotatet synliggjør i større grad menneskerettslige krav til individuelle vurderinger og forholdsmessighet. For noen av restriksjonene stilles det krav om at det skal foretas en ny vurdering av behovet for, og forholdsmessigheten av, tiltaket når utlendingen har vært i internatet i mer enn 72 timer.
Den planlagte overføringen av ansvaret for utlendingsinternatet fra politiet til kriminalomsorgen fra 1. januar 2027, ligger fortsatt til grunn. Kritikken fra Sivilombudet inngår i det videre arbeidet med forbedring av regelverket og forberedelse av overføring av driftsansvaret for utlendingsinternatet. Driftsansvaret for utlendingsinternatet bør ligge hos den etaten som har de beste forutsetningene for å gjennomføre frihetsberøvelsen på en god måte.
Statsministeren pekte i valgkampen på Mortensrud som nytt geografisk sted for politihøyskolen i Oslo. Dette har skapt forventninger lokalt. På hvilken måte følges statsministerens utspill opp av regjeringen og når kan man forvente en avklaring på stedsvalget?
Spørsmålet
Statsministeren pekte i valgkampen på Mortensrud som nytt geografisk sted for politihøyskolen i Oslo. Dette har skapt forventninger lokalt.
På hvilken måte følges statsministerens utspill opp av regjeringen og når kan man forvente en avklaring på stedsvalget?
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 13.04.2026
Politihøgskolen i Oslo ligger på Majorstuen og trenger på sikt nye lokaler. Det er grunn til å tro at det kan være lønnsomt å etablere seg på et rimeligere sted fremfor å utbedre skolen på dagens lokasjon. Regjeringen har derfor bedt om en utredning av flytting av Politihøgskolen i Oslo, for å undersøke om den heller bør legges til et annet sted. Utredningen vil gi et viktig kunnskapsgrunnlag som en endelig beslutning vil bygge på.
Regjeringen ønsker å spre statlig virksomhet til flere deler av byen for å skape aktivitet og gode bomiljøer, og mener at Politihøgskolen er svært interessant i så måte. Ett av alternativene utreder er bedt om å vurdere, er muligheten for å flytte Politihøgskolen til Søndre Nordstrand, fordi regjeringen mener at det vil kunne gi gevinster både for Oslo, og Politihøgskolen. Søndre Nordstrand er en av Oslos yngste og mest mangfoldige bydeler. Å plassere Politihøgskolen her vil være et tydelig signal om at politiet og staten ønsker nærhet og tillit til befolkningen, og at rekruttering fra hele samfunnet er viktig. En lokalisering på Søndre Nordstrand vil også gi en nærhet til beredskapssenteret på Taraldrud, med kompetansen og øvingsmulighetene som finnes der.
En utredning er første skritt. Justissektoren har mange store fremtidige investeringsbehov, både i bygg og IKT, og det er viktig å få et godt kunnskapsgrunnlag for å kunne gjøre gode prioriteringer.
Jeg har gitt samme svar på spørsmål nr. 3218 i oktober 2025. Det er nødvendig å etablere et godt beslutningsunderlag før regjeringen tar endelig stilling til om det er aktuelt å flytte fra Majorstuen, og hvor best egnede lokasjon i så fall er.
Kan statsråden redegjøre for status for sykefraværet blant fengselsbetjenter i kriminalomsorgen, og hvorvidt fraværet er særlig høyt i enheter som typisk håndterer ynge kriminelle/innsatte, hvordan utviklingen har vært de minst siste fire årene, og hvilke tiltak som eventuelt vurderes eller er iverksatt for å redusere dette fraværet?
Spørsmålet
Kan statsråden redegjøre for status for sykefraværet blant fengselsbetjenter i kriminalomsorgen, og hvorvidt fraværet er særlig høyt i enheter som typisk håndterer ynge kriminelle/innsatte, hvordan utviklingen har vært de minst siste fire årene, og hvilke tiltak som eventuelt vurderes eller er iverksatt for å redusere dette fraværet?
Begrunnelse
Kriminalomsorgen er avhengig av tilstrekkelig bemanning og stabile fagmiljøer for å ivareta sikkerhet, oppfølging og rehabilitering av innsatte. Det er derfor av interesse å få en oppdatert oversikt over sykefraværet blant fengselsbetjenter.
Tilsynelatende er sykefraværet i enkelte fengselsannlegg særlig høyt, blant annet i enheter som arbeider tett med unge lovbrytere. En samlet oversikt over dagens nivå, samt utviklingen i sykefraværet de siste årene, vil kunne gi Stortinget bedre innsikt i situasjonen i etaten. Det er også relevant å få belyst om det er identifisert særlige utfordringer i enkelte typer enheter, og hvilke tiltak som eventuelt er iverksatt eller vurderes for å redusere sykefraværet for å sikre tilstrekkelig bemanning.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 19.03.2026
I svaret legger jeg til grunn at "enheter som typisk håndterer ynge kriminelle/innsatte" refererer til ungdomsenhetene, som omfatter innsatte under 18 år. Kriminalomsorgsdirektoratet opplyser at sykefraværet i ungdomsenhetene har vært høyere enn i andre enheter, men det har vært en nedadgående trend de siste årene. Tabellen nedenfor viser utviklingen i sykefraværet de siste fem årene:
År Ungdomsenheter (%) Andre enheter (%)
2021 11,5 6,4
2022 13,2 9,3
2023 15,4 8,3
2024 13,8 8,4
2025 10,6 7,2
Ifølge Kriminalomsorgsdirektoratet kan det høyere sykefraværet i ungdomsenhetene knyttes til en krevende arbeidshverdag, der ansatte har tett oppfølging av unge innsatte med sammensatte utfordringer. Det arbeides systematisk med å forebygge sykefravær ved ungdomsenhetene.
Kriminalomsorgsdirektoratet rapporterer at kriminalomsorgen har iverksatt en rekke tiltak for å møte utfordringene med sykefravær. Disse gjelder hele kriminalomsorgen og omfatter også ungdomsenhetene. Blant annet ble ordningen SEB (strukturert etterarbeid ved belastende hendelser) utviklet i 2023 i samarbeid med RVTS (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging), for å sikre systematisk oppfølging av ansatte etter belastende hendelser. I tillegg ble "Personalomsorgen" lansert høsten 2025, med mål om å styrke etatens evne til å forebygge og håndtere psykiske belastningsreaksjoner. Fra 2026 etableres en tjeneste med fem psykologstillinger, som skal gi støtte til ansatte i krevende situasjoner og bidra til økt kompetanse om psykisk helse.
Kriminalomsorgen deltar også i IA-yrkesprogrammet i staten, som retter seg mot førstelinjeansatte med betydelige relasjonelle og emosjonelle belastninger i sitt arbeid. Videre har Kriminalomsorgsdirektoratet igangsatt kartlegging av bærekraftig bemanning for å sikre trygghet, kvalitet og effektiv ressursbruk. Alle regioner og enheter har gjennomført opplæring i STAMIs verktøy "En bra dag på jobb" for å styrke det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet.
Tiltakene skal gi ansatte bedre støtte i krevende arbeidssituasjoner og redusere belastningen over tid. Målet er å sikre tilstrekkelig bemanning og stabile fagmiljøer, noe som er avgjørende for å ivareta sikkerhet og oppfølging av innsatte.
Kan statsråden opplyse eksakt hvor mange soningsplasser som i dag finnes for ungdomskriminelle, hvor mange av disse som per nå er i bruk, hvordan utviklingen i kapasitet og bruk har vært de minst siste fire årene, hvilke planer som foreligger for å øke antallet plasser, og om det er en hensiktsmessig geografisk plassering av plassene i forhold til hvor kriminaliteten typisk begås?
Spørsmålet
Kan statsråden opplyse eksakt hvor mange soningsplasser som i dag finnes for ungdomskriminelle, hvor mange av disse som per nå er i bruk, hvordan utviklingen i kapasitet og bruk har vært de minst siste fire årene, hvilke planer som foreligger for å øke antallet plasser, og om det er en hensiktsmessig geografisk plassering av plassene i forhold til hvor kriminaliteten typisk begås?
Begrunnelse
Ungdom som begår alvorlig kriminalitet kan i dag gjennomføre straff i egne tilrettelagte soningsplasser eller i særskilte enheter tilpasset unge innsatte. For å kunne vurdere om kapasiteten er tilstrekkelig, er det behov for oppdatert oversikt over hvor mange plasser som finnes nasjonalt, og i hvilken grad disse faktisk benyttes.
Det er også relevant å se utviklingen over tid, både når det gjelder etablerte plasser og faktisk bruk, for å kunne vurdere om kapasiteten har holdt tritt med behovet. En samlet oversikt over utviklingen de siste årene, samt eventuelle planer om å øke kapasiteten fremover, vil gi Stortinget et bedre grunnlag for å følge opp arbeidet med reaksjoner og soningstilbud for unge lovbrytere. Det bes også om statsrådens vurdering om hvorvidt plassene er hensiktsmessig geografisk plassert i forhold til hvor kriminaliteten typisk begås.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 19.03.2026
Kriminalomsorgen har i dag tre ungdomsenheter for innsatte under 18 år. Ungdomsenhet Vest i Bjørgvin fengsel har fire plasser og Ungdomsenhet Øst i Romerike fengsel har seks plasser. Det er et pågående prosjekt for utvidelse av Ungdomsenhet Øst med ytterligere seks plasser. Ungdomsenhet Sørvest ved Agder fengsel på Evje ble opprettet som en midlertidig enhet i 2025, og har nå fire plasser i bruk. Ytterligere tre plasser på høyt sikkerhetsnivå og fire plasser på lavt sikkerhetsnivå åpner i løpet av året. Ungdomsenhet sørvest vil da totalt ha elleve plasser.
For å håndtere perioder med stort behov for varetektsplasser på Østlandet er det opprettet seks midlertidige beredskapsplasser ved Indre Østfold fengsel avd. Eidsberg. De seks plassene er i en egen avdeling for mindreårige, adskilt fra voksne. Arbeidet med utvidelsen av Ungdomsenhet Øst er forsinket. Beredskapsplassene ved Eidsberg vil derfor være i drift lengre enn planlagt.
Tabellen under viser gjennomsnittlig antall tilgjengelige plasser ved ungdomsenhetene i perioden 2017 – 2025, per enhet og totalt. Tabellen viser også gjennomsnittlig antall innsatte ved ungdomsenhetene og kapasitetsutnyttelse totalt for samme periode. Enhet sørvest åpnet to plasser i april 2025 og ytterligere 2 i juni 2025. Helårseffekten av disse plassene er 2,3 plasser.
År 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025
Vest 4,0 4,0 4,0 3,8 3,8 4,0 3,6 3,9 3,8
Øst 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 3,8 4,0 5,0 5,9
Sørvest 2,3
Plasser totalt 8,0 8,0 8,0 7,8 7,8 7,8 7,6 8,9 12,0
Alle innsatte 5,6 5,9 7,2 6,2 6,5 4,0 5,2 7,9 9,8
Kapasitetsutnyttelse 70 % 74 % 90 % 79 % 83 % 52 % 68 % 89 % 82 %
Gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelse alene gir ikke et fullstendig bilde av utfordringene knyttet til kapasitet for mindreårige. Det er relativt store svingninger i antallet innsatte under 18, og kapasiteten har historisk sett ikke vært dimensjonert til å ta unna «toppene» i disse svingningene.
Kriminalomsorgsdirektoratet har fått i oppdrag av Justis- og beredskapsdepartementet om å utrede nye, permanente ungdomsenheter i kriminalomsorgen. I den forbindelse skal det vurderes om Ungdomsenhet Sørvest er egnet til å bli en permanent enhet.
De tre ungdomsenhetene tar imot mindreårige fra hele landet, og det er derfor ikke alltid mulig å plassere innsatte i nærheten av hjemstedet. En stor andel av de mindreårige som settes i fengsel har imidlertid tilknytning til Østlandsområdet. I 2024 hadde 41 prosent av innsettelsene tilknytning til Oslo, og 73 prosent til Oslo, Akershus eller Buskerud. Dette tilsier at behovet for fengselsplasser for mindreårige i særlig grad gjør seg gjeldende i og rundt de største byområdene.
Hvordan vil statsråden håndtere det forventede gapet mellom økt behov for fengsels- og varetektsplasser som følge av kriminalitetsutviklingen og omfattende stengninger av høysikkerhetsplasser, og det forhold at Oslo etter planen vil stå uten operativt fengsel i om lag fem år, samtidig som nytt fengsel på Grønland får redusert kapasitet når ferdig utbygd?
Spørsmålet
Hvordan vil statsråden håndtere det forventede gapet mellom økt behov for fengsels- og varetektsplasser som følge av kriminalitetsutviklingen og omfattende stengninger av høysikkerhetsplasser, og det forhold at Oslo etter planen vil stå uten operativt fengsel i om lag fem år, samtidig som nytt fengsel på Grønland får redusert kapasitet når ferdig utbygd?
Begrunnelse
Jeg bemerker at regjeringen høsten 2022 besluttet en tredelt løsning for å dekke behovet for fengselsplasser i Oslo-regionen, med 76 nye plasser ved Ullersmo, 130 nye plasser på Ilseng og et nytt, nedskalert Oslo fengsel på Grønland med 140 plasser, mot dagens 240. Plan og bygningsetaten har opplyst at Statsbygg planlegger at nytt fengsel tilsynelatende kan tas i bruk i 3. kvartal 2031. Dette innebærer at Oslo i byggeperioden etter planen vil stå uten operativt fengsel i om lag fem år.
Samtidig har Kriminalomsorgsdirektoratet november 2025 i brev til Politidirektoratet og Riksadvokaten vist til betydelig mangel på fengselsplasser, varetektsplasser og personell. Ifølge dem står om lag 330 personer i soningskø, med en gjennomsnittlig ventetid på 68 dager. Om lag 560 plasser for menn på høyt sikkerhetsnivå er midlertidig stengt, nedlagt eller under rehabilitering, blant annet som følge av stengning av Sarpsborg fengsel, avvikling av Drammen fengsel og stenging av Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt. I tillegg er over 100 plasser midlertidig stengt som følge av bemanningssituasjonen.
Tilgangen på varetektsplasser er tilsynelatende allerede så begrenset i dag at politiet må benytte soningsplasser langt utenfor Østlandet, noe som medfører betydelig ressursbruk til transport i forbindelse med avhør og fengslingsmøter. Samtidig reduseres kapasiteten i Oslo permanent fra 240 til 140 plasser når nytt fengsel står ferdig.
I lys av utviklingen i kriminalitetsbildet, særlig innen alvorlig og organisert kriminalitet, fremstår det som en tydelig risiko for et økende strukturelt gap mellom behov og kapasitet for fengsels- og varetektsplasser i Oslo og på Østlandet. En lengre periode uten operativt fengsel i Oslo kan forsterke presset på varetektskapasiteten, gi økte kostnader og påvirke stabiliteten i fagmiljøet.
Jeg etterspør derfor en samlet vurdering av hvordan regjeringen vil sikre tilstrekkelig kapasitet og beredskap i denne overgangsperioden, og på lengre sikt.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 06.03.2026
Situasjonen ved Oslo fengsel er kritisk, og står i fare for å bli stengt. Fengselet har i dag store problemer knyttet til isolasjon, har et stengingsvarsel fra 2019 og er ikke egnet for moderne fengselsdrift. Det haster derfor å få på plass gode løsninger. Etter flere år med utredninger og planlegging, har regjeringen besluttet å gå for en tredelt løsning hvor dagens Oslo fengsel erstattes med nye plasser gjennom en utvidelse av Ullersmo fengsel (76 plasser), nytt høysikkerhetsfengsel på Ilseng (om lag 130 plasser) og nytt fengsel på dagens tomt på Grønland (om lag 140 plasser). Sammen vil dette gi en god og helhetlig løsning som erstatning for dagens Oslo fengsel. De nye byggene skal ivareta kravene til moderne fengselsbygg, med tilstrekkelig muligheter for felleskap, aktivisering og tilgang til skole- og andre velferdstilbud. Løsningen vil også gi økt kapasitet totalt sett.
Siden Oslo fengsel står i fare for akutt stengning, har regjeringen prioritert en snarlig løsning for ny fengselskapasitet på Østlandet. Utvidelsen ved Ullersmo ble ferdig både før tiden og under budsjett, blant annet takket være et godt samarbeid mellom kriminalomsorgen og Statsbygg. Plassene stod ferdig i månedsskiftet november/desember i 2025, og er allerede i bruk. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2025 ble det bevilget oppstartbevilgning til nytt fengselsbygg på Ilseng. Byggestart på det nye høysikkerhetsfengselet på Ilseng var sommeren 2025 og fengselet skal etter planen stå klart i 2028. Nå gjenstår kun Oslo fengsel på Grønland for at den tredelte løsningen skal være på plass. Det pågår nå arbeid med å få på plass endelig plan for nybygg på dagens tomt på Grønland, som etter planen skal stå klar medio 2031.
Situasjonen med økende behov for varetekts- og fengselskapasitet på Østlandet vil være krevende i årene fremover og fram til ny kapasitet er på plass. Kriminalomsorgen jobber nå med flere tiltak som skal bidra til å håndtere de midlertidige kapasitetsutfordringene. Et tiltak er blant annet å fortløpende overføre domfelte til fengsler i andre deler av landet for å frigjøre kapasitet og varetektsplasser på Østlandet.
I tillegg vurderer departementet i dialog med kriminalomsorgen, om det er mulig å iverksette midlertidig dublering ved enkelte enheter i kriminalomsorgen. Dette kan gi flere plasser på kort sikt, men må vurderes nøye opp mot sikkerhet, bemanning og forsvarlig drift.
Videre er det et pågående arbeid i kriminalomsorgen om å få på plass en konkret plan for plassering av innsatte og ansatte mens Oslo fengsel må holdes midlertidig stengt.
Disse tiltakene vil bidra til å dempe konsekvensene av kapasitetsmangelen, men jeg må være åpen på at situasjonen vil være utfordrende frem til ny kapasitet står ferdig. Jeg følger utviklingen tett og vurderer fortløpende ytterligere tiltak.
Hvordan vurderer ministeren at ansatte i et statlig foretak som Statkraft kan få utbetalt om lag 40 millioner kroner for tradingvirksomhet i kraftmarkedet, samtidig som regjeringen har måtte etablere og finansiere omfattende prisregulerende ordninger mot kraftmarkedet - herunder fastprisordningen Norgespris til anslått kostnad på ca. 10 milliarder kroner p.a. - fordi markedsprisene i kraftmarkedet de siste årene har vært - og fremdeles er - altfor dyre og uforutsigbare for norske husholdninger og næringsliv å betjene?
Spørsmålet
Hvordan vurderer ministeren at ansatte i et statlig foretak som Statkraft kan få utbetalt om lag 40 millioner kroner for tradingvirksomhet i kraftmarkedet, samtidig som regjeringen har måtte etablere og finansiere omfattende prisregulerende ordninger mot kraftmarkedet - herunder fastprisordningen Norgespris til anslått kostnad på ca. 10 milliarder kroner p.a. - fordi markedsprisene i kraftmarkedet de siste årene har vært - og fremdeles er - altfor dyre og uforutsigbare for norske husholdninger og næringsliv å betjene?
Begrunnelse
Flere aviser har den siste uken skrevet om den best betalte direktøren i Statkraft, som i 2024 mottok 2,96 millioner pund, tilsvarende om lag 40,6 millioner kroner. I 2023 var tilsvarende godtgjørelse 2,72 millioner pund, tilsvarende om lag 35,7 millioner kroner.
Jeg bemerker at oppmerksomheten rundt bonusordningene allerede kom i 2022, da posten "andre ytelser" i konsernregnskapet tilsynelatende økte fra 920 millioner kroner til 2,26 milliarder kroner, i hovedsak som følge av det jeg har notert som "bonusutbetalinger". Jeg bemerker samtidig at selskapet senere har erkjent at ordningen kom ut av kontroll, og at de skulle sørge for endringer med virkning fra 1. januar 2023.
For 2024 har Statkraft like vel opplyst at samlede bonusutgifter innenfor "trading & origination" var 413 millioner kroner, at høyeste opptjente bonus for en ansatt trader i Norge var 15 millioner kroner, og at gjennomsnittlig bonus til ansatte tradere utenfor Norge var 2,3 millioner kroner. For 2025 bemerker jeg att på til det er opplyst at den største utbetalingen var 28,5 millioner kroner til en ansatt trader.
Statkraft er et norsk statsforetak og den mest sentrale aktøren i det norske kraftmarkedet. De siste årene har imidlertid markedet vært preget av ekstraordinære og uforutsigbare prisutslag og -variasjoner. I samme periode har regjeringen etablert og finansiert omfattende strømstøtteordninger. Fastprisordningen Norgespris er den siste, som ifølge kraftanalytikere kan koste staten over 10 milliarder kroner p.a.
I alt bes det det om statsrådens vurdering av om nivået på lønn, bonuser og godtgjørelser for ansatte i Statkraft i det hele tatt er forenlig med de overordnede sosiale målsettingene for energipolitikken, hensynet til legitimitet og tillit i befolkningen til et statsforetak, og statens rolle som eier av dette statsforetaket, Statkraft, sett i sammenhengen med et markedsbasert kraftsystem med beviselig altfor uforutsigbare, ekstraordinære prisutslag og -variasjoner, og regjeringens nødvendige, omfattende, statlige, prisregulerende ordning for å sikre mer forutsigbare og håndterbare strømregninger for folk flest.
Svar fra energiministeren · 05.03.2026
Denne regjeringen er opptatt av moderasjon, og staten forventer at godtgjørelse og andre insentiver i selskapet fremmer oppnåelsen av selskapets og eiers mål. Moderasjon i godtgjørelser er viktig for å ivareta selskapenes langsiktige interesser. For høye godtgjørelsesnivåer kan svekke selskapenes omdømme dersom de bidrar til urimelige forskjeller internt i selskapene eller i samfunnet for øvrig. Samtidig er det viktig å balansere hensynet til moderasjon med behovet for å tiltrekke seg og beholde kompetanse og erfaring på relevant nivå. Jeg legger derfor til grunn at hensynet til moderasjon skal ivaretas innenfor rammen av konkurransedyktige betingelser.
Statens eierskap i Statkraft forvaltes innenfor rammene som fremgår av eierskapsmeldingen, jf. Meld. St. 6 (2022–2023), som fikk bred støtte i Stortinget. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. Det følger av selskapslovgivningen og eierskapsmeldingen at styret og ledelsen har ansvaret for forvaltningen av selskapet, herunder fastsettelse av nivået på godtgjørelser.
Åpenhet skaper forutsigbarhet og er viktig for at allmennheten skal ha tillit til at verdiene i det statlige eierskapet forvaltes på en god måte. Departementet som eier har oppfordret Statkraft til å utvise størst mulig åpenhet om sine bonusordninger. Her kan det være mange hensyn å ta, slik som personvern og konkurranseforhold. Det er styret som må gjøre vurderingene av graden av åpenhet selskapet kan utvise.
Som det vises til i begrunnelsen for spørsmålet, offentliggjør Statkraft fra og med årsrapporten for 2024 blant annet samlet årlig bonusutbetaling, høyeste bonusopptjening for en enkelt medarbeider i Norge og gjennomsnittlig opptjening for ansatte utenfor Norge. Selskapet oppgir fra og med årsrapporten for 2024 også forholdet mellom høyeste totalutbetaling og medianlønnen i konsernet (godtgjørelsesgraden), som også gir innblikk i bonusordningene i selskapet.
Statkrafts handelsvirksomhet har de siste årene bidratt vesentlig til selskapets samlede resultater og utbytter til fellesskapet. Resultatene medførte imidlertid uforutsett høye bonusutbetalinger. Selskapet har tatt selvkritikk på dette og strammet inn ordningene med virkning fra 2023, noe vi har støttet.
Handelsvirksomhet innenfor energi er en spesialisert og konkurranseutsatt aktivitet, hvor resultatene i betydelig grad avhenger av de ansattes kompetanse og erfaring. Det er ikke uvanlig at spesialister i slik handelsvirksomhet har prestasjonsbaserte godtgjørelsesordninger, blant annet ut fra markedspraksis og konkurranseforhold.
Etter innstrammingene som Statkraft gjorde i sine ordninger, er det fortsatt slik at medarbeidere i denne virksomheten som oppnår svært gode resultater, og dermed bidrar til selskapets verdiskaping, kan oppnå bonusutbetalinger på nivåer som i allmenn sammenheng er meget høye.
Det følger av eierskapsmeldingen at statlig eierskap ikke urettmessig skal medføre andre konkurransevilkår, verken fordeler eller ulemper, enn for selskaper uten statlig eierandel. Etter mitt syn bør også selskaper hvor staten er eier kunne tilby konkurransedyktige ordninger for å tiltrekke seg og beholde nødvendig spesialistkompetanse. I den sammenheng opplyser Statkraft at selskapet vurderer bonusordninger på dagens nivå som nødvendige for å kunne være konkurransedyktige.
Det var godt å få bevegd seg litt, for det var kaldt bak i salen her. Norge står midt i et energipolitisk veiskille. Kraftbehovet øker raskt, mens utbyggingen av kraft og nett går tregt. Samtidig har strømprisene stabilisert seg på et høyere nivå enn mange familier og bedrifter kan leve godt med over tid. I denne sammenheng må kjernekraft bli en del av den seriøse debatten om framtidens norske energipolitikk. KrF vedtok allerede på landsmøtet i 2023 å åpne for kjernekraftproduksjon i Norge, som det aller første partiet på Stortinget. Vi gjorde det ikke av teknologisk iver, men av nøktern realisme, for tradisjonelle kraftløsninger vil ikke lenger være tilstrekkelig dersom vi skal både kutte utslipp, sikre naturen og levere stabil kraft til et moderne velferdssamfunn, familier, industri og øvrig næringsliv. At statsråden endelig har gitt klarsignal til en konsekvensutredning, skal statsråden ha honnør for. Analyser fra FN og EU viser at moderne kjernekraft har lavere utslipp, lavere dødelighet og langt mindre arealbruk enn mange alternativer. Våre nordiske naboer Sverige og Finland har for lengst tatt konsekvensen av dette, mens Norge har ventet. KrF mener små modulære reaktorer med nordisk samarbeid kan være i drift innen 2040, kanskje før. Derfor er mitt spørsmål til statsråden: Vil energiministeren allerede nå, før kjernekraftutvalgets arbeid er ferdig, ta initiativ til å sidestille kjernekraft med andre grønne energikilder i virkemiddelapparatet, slik at Norges første reelle kjernekraftprosjekter ikke stoppes av politisk nøling, men formes av politisk ansvar for en ny tid?
Spørsmålet
Det var godt å få bevegd seg litt, for det var kaldt bak i salen her.
Norge står midt i et energipolitisk veiskille. Kraftbehovet øker raskt, mens utbyggingen av kraft og nett går tregt. Samtidig har strømprisene stabilisert seg på et høyere nivå enn mange familier og bedrifter kan leve godt med over tid. I denne sammenheng må kjernekraft bli en del av den seriøse debatten om framtidens norske energipolitikk.
KrF vedtok allerede på landsmøtet i 2023 å åpne for kjernekraftproduksjon i Norge, som det aller første partiet på Stortinget. Vi gjorde det ikke av teknologisk iver, men av nøktern realisme, for tradisjonelle kraftløsninger vil ikke lenger være tilstrekkelig dersom vi skal både kutte utslipp, sikre naturen og levere stabil kraft til et moderne velferdssamfunn, familier, industri og øvrig næringsliv.
At statsråden endelig har gitt klarsignal til en konsekvensutredning, skal statsråden ha honnør for. Analyser fra FN og EU viser at moderne kjernekraft har lavere utslipp, lavere dødelighet og langt mindre arealbruk enn mange alternativer. Våre nordiske naboer Sverige og Finland har for lengst tatt konsekvensen av dette, mens Norge har ventet. KrF mener små modulære reaktorer med nordisk samarbeid kan være i drift innen 2040, kanskje før.
Derfor er mitt spørsmål til statsråden: Vil energiministeren allerede nå, før kjernekraftutvalgets arbeid er ferdig, ta initiativ til å sidestille kjernekraft med andre grønne energikilder i virkemiddelapparatet, slik at Norges første reelle kjernekraftprosjekter ikke stoppes av politisk nøling, men formes av politisk ansvar for en ny tid?
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
Stemmehistorikk
Viser de 10 siste voteringene. Søket dekker de 500 siste av 1 798 voteringer.
| Dato | Sak | Votering | Stemme | Utfall |
|---|---|---|---|---|
| 19.06.2026 | Representantforslag om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG | Ikke til stede | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG | Ikke til stede | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om lavere bensin- og dieselpriser Finanskomiteen | Innstillingens tilråding | Ikke til stede | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om lavere bensin- og dieselpriser Finanskomiteen | Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP. | Ikke til stede | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V | Ikke til stede | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V | Ikke til stede | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R. | Ikke til stede | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om tiltak for å dempe økte energipriser og levekostnader Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP | Ikke til stede | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om tiltak for å dempe økte energipriser og levekostnader Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP | Ikke til stede | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026 Finanskomiteen | Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII | Ikke til stede | VEDTATT |
Historikk
Verv, standpunkt og løfter på én tidsakse. Dette er den journalistiske posten: den bevares uendret, også når politikeren endrer mening, og kan ikke redigeres av politikeren.
- 2025–2029Valgt til Stortinget
- 1962Født
Er dette deg? Opprett en konto og rediger profilen din på Min side →
Kilde: Stortingets åpne data, via PostgreSQL. Server-rendret med Rust/Leptos.