Harry Valderhaug

Svar fra fiskeri- og havministeren · 30.06.2026

Den aktuelle saka som departementet for tida har til vurdering, gjeld eigarendringar i selskapet Aker Biomarine Antarctic AS, seinare Aker Qrill Company AS. Eigarendringane vart godkjende av Fiskeridirektoratet i vedtak 3. juli 2024. Dette vedtaket er endeleg, og eigarendringane er gjennomførte i tråd med vedtaket.

Departementet valde deretter på eige initiativ hausten 2024 å sjå nærare på Fiskeridirektoratet sitt godkjenningsvedtak, sjølv om vedtaket allereie den gongen var endeleg. Ein del av bakgrunnen for departementet si avgjerd var den relativt store merksemda som saka etter kvart fekk.

Departementet si saksbehandling har teke tid, og ho har på ordinært vis skjedd i dialog med parten i saka, Aker Biomarine Antarctic AS. Så lenge saka er i prosess, kan eg ikkje kommentere innhaldet i saka.

Svar fra samferdselsministeren · 24.06.2026

Regjeringen ønsker å bruke offentlige anskaffelser som et virkemiddel for å redusere klimagassutslipp fra transportsektoren. Den nye § 5b i lov om offentlige anskaffelser er i hovedsak de samme reglene som i dag ligger i anskaffelsesforskriften. Det er utarbeidet veiledning fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring for hvordan klima- og miljøhensyn innarbeides i anskaffelsene for virksomhetene som er omfattet av anskaffelsesregelverket. Denne veiledningen vil bli oppdatert 1. juli 2026 som følge av de vedtatte endringene i anskaffelsesloven og anskaffelsesforskriften.

Departementet forutsetter at underliggende virksomheter følger gjeldende lover og regler i sin virksomhet. Det legges derfor ikke opp til egne føringer for virksomheter under Samferdselsdepartementet for hvordan regelverket etter lov om offentlige anskaffelser skal etterleves.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 17.06.2026

Regjeringen er opptatt av at vi skal ha god rekruttering til fiskeryrket, og at vi har treffsikre virkemidler som legger til rette for det. I tillegg til ungdomsfiskeordningen er det etablert en rekke andre ordninger som skal bidra til å rekruttere ungdommer til fiskeriene. Disse ordningene omfatter lærlingekvoter, undervisningskvoter, kvotebonus til yngre fiskere og en rekrutteringskvotebonusordning. Jeg mener at disse ordningene samlet sett er godt egnet til å bidra til rekrutteringen av unge fiskere, og til tross for en rekke kvotekutt i flere fiskerier, har vi valgt å opprettholde disse ordningene.

Statistikk fra Utdanningsdirektoratets statistikkbank viser at i videregående skole har antall søkere til Fiske og fangst (VG1) hatt en stabil vekst. Siden 2021 har det vært en økning fra 610 til 735 søkere, tilsvarende ca. 20 %. Trenden viser en klar og vedvarende vekst, og økningen er sterkere innenfor fiskeri enn for flere andre yrkesfag. Det er også gledelig å se at det har vært en stor økning i antall jenter som søker seg til VG2 Fiske og fangst. Vi registrerer at det er økende interesse for fiskeryrket blant kvinner målt både i antall fiskere og som andel av totalt antall fiskere. Tallene tilsier at det er god rekruttering til fiskeryrket i dag.

Når det gjelder ungdomsfiskeordningen, var det opprinnelige formålet å legge til rette for at ungdommer skulle få anledning til å prøve seg i fiskeryrket. Ordningen er ment å være et lavterskeltilbud for alle ungdommer – uavhengig av økonomi og tilknytning til fiskerinæringen. Eventuelle justeringer i regelverket må sees opp mot formålet og det må legges vekt på at det skal være mulig å kontrollere ordningen.

Som representanten Valderhaug påpeker, har ungdomsfiskeordningen mange positive effekter, og ordningen er populær. Samtidig ser vi at bestemmelsen om at det per person og per fartøy ikke kan omsettes fangst for mer enn 50 000 kroner, vil kunne innebære noen begrensninger for ungdommer i en familie med flere barn som ønsker å delta i ungdomsfiskeordningen. Jeg mener derfor at det kan være grunn til å vurdere om det bør gjøres endringer i forskriften. Jeg vil be Fiskeridirektoratet om å gjøre en vurdering av dette i forbindelse med arbeidet med neste års regulering av ungdomsfiskeordningen.

Svar fra samferdselsministeren · 10.06.2026

Regjeringa har fylgt opp Stortinget sitt vedtak i samband med trontaledebatten om å sikre at Kystverket fullfører forhandlingane med tilbydarane om bygging av Stad skipstunnel, for å få fram endeleg pris.

Av konkurransemessige omsyn kan Kystverket ikkje dele detaljerte opplysningar frå dei enkelte tilboda, men pristilbodet til vinnaren av konkurransen vil bli offentleg ved kontraktinngåing.

Kystverket har på bakgrunn av endelege tilbod frå tilbydarane vurdert at kostnadsramma for Stad skipstunnel må setjast til 8,6 mrd. kroner. I tillegg til prisen frå tilbydar er det her lagt inn kostnader til mellom anna planlegging, grunnerverv, byggleiing samt allereie påkomne kostnadar.

Etter einigheita om revidert nasjonalbudsjett 2026 mellom Arbeiderpartiet, Senterparitet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne er det avtalt å vidareføre prosjektet Stad skipstunnel, med kontraktinngåing innan hausten. Når Stortinget har vedtatt ny kostnadsramme kan det bli inngått endeleg kontrakt om bygging av Stad skipstunnel.

Svar fra næringsministeren · 27.05.2026

Lov om besøksbidrag ble vedtatt av Stortinget i juni 2025 og trer i kraft 1. juli 2026.

Loven gir kommuner med særlig stor belasting fra reiselivet mulighet til å innføre en overnattingsavgift, slik at de besøkende er med på å betale for fellesgodene de benytter seg av. Kommuner som ønsker å innføre besøksbidrag må lage en plan for hvordan inntektene skal brukes og utarbeide lokale forskrifter. Loven innholder i tillegg en hjemmel som gir Kongen mulighet til å innføre en avgift fra cruisevirksomhet, og en hjemmel som gir Kongen mulighet til å innføre en ordning med besøksbidrag for Longyearbyen. Begge deler jobber regjeringen nå med å følge opp.

Stortinget gjorde under sin lovbehandling flere endringer i departementets opprinnelige forslag. For dette spørsmålet er særlig tre endringer relevante å nevne. Formålsparagrafen ble innsnevret til å kun gjelde «områder med særlig stor belastning fra reiselivet». Vilkåret innebærer at det vil være kommuner som ikke har mulighet til å innføre overnattingsavgiften. Videre ble det innført flere krav til innholdet i kommunens plan for bruken av inntektene fra overnattingsavgiften, blant annet at planen skal inneholde en begrunnelse for hvorfor innføringen av avgiften og bruken av inntektene er i tråd med lovens formål. Stortinget besluttet også at planen må godkjennes av departementet før avgiften kan tre i kraft.

Jeg er opptatt av at loven skal praktiseres i tråd med Stortingets lovvedtak. Kommunens begrunnelse for at vilkåret om «særlig stor belastning fra reiselivet» er oppfylt, må være saklig og basert på dokumenterte forhold. Belastningen som oppstår som følge av mange besøkende, er ofte stedsspesifikk og kan vise seg på ulike måter, for eksempel gjennom slitasje på natur og press på infrastruktur.

Departementet gir med andre ord ingen forhåndsgodkjenning. Når loven trer i kraft 1. juli, kan kommunene begynne å sende sine planer til departementet for godkjenning. Departementet vil deretter vurdere hver enkelt plan på selvstendig grunnlag og godkjenne dersom planen oppfyller lovens vilkår.

Vi er avhengig av tillit og samarbeid mellom lokalbefolkning, reiselivsbedrifter og de besøkende. Besøksbidrag kan bidra til nettopp dette og gir kommuner et nytt frivillig verktøy.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 11.05.2026

Som jeg nylig har svart stortingsrepresentant Strifelt, har vi i dag et godt kunnskapsgrunnlag når det gjelder miljøpåvirkning fra havbruk, spesielt knyttet til påvirkning fra lakselus. Jeg vil understreke at dersom kunnskapsgrunnlaget ikke var tilstrekkelig, ville vi ikke kunnet tillate drift av havbruk i den skalaen vi gjør i dag. Det er min klare mening at kunnskapsgrunnlaget knyttet til miljøpåvirkning fra lakselus er godt nok til at vi kan forvalte næringen etter det, og at det har vært det siden trafikklyssystemet ble etablert for ti år siden. Dette viser også behandlingen av kapasitetsjusteringen i rettssystemet, der nedtrekket i PO4 i 2020 er prøvet. Samtidig er jeg opptatt av at kunnskapsgrunnlaget alltid kan og skal videreutvikles.

Å synliggjøre vitenskapelig uenighet er viktig for forskningens utvikling, og jeg er positiv til at det er et stort engasjement knyttet til kunnskapsgrunnlaget. Samtidig vil jeg bemerke at vitenskapelig uenighet ligger i forskningens natur og bidrar til å utvikle kunnskap. Vitenskapelig uenighet er derfor ikke ensbetydende med at kunnskapsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig til å forvalte etter. Det å utvikle et helhetlig og grundig kunnskapsgrunnlag om havbrukets miljøpåvirkning er et pågående arbeid, og ikke noe som kan gjøres gjennom én enkelt rapport.

Styringsgruppen (for trafikklyssystemet) har i sitt mandat at de skal arrangere fagmøter der alle som ønsker kan komme og presentere ny kunnskap for faglig diskusjon. Forrige fagmøte ble arrangert 23. april i år med god deltakelse fra de aller fleste kunnskapsmiljøene og representanter fra næringen. Dette er en av brikkene i den pågående utviklingen av kunnskapsgrunnlaget. I mandatet til Ekspertgruppen (for trafikklyssystemet) står det bl.a. at Ekspertgruppen skal «gjøre en overordnet analyse av all tilgjengelig kunnskap i vurderingen av lakselusindusert villfiskdødelighet per produksjonsområde». «All tilgjengelig kunnskap» er publiserte fagfellevurderte artikler, vitenskapelige avhandlinger, data fra overvåkning, offentlig tilgjengelige rapporter (fra rapportserier og lignende), andre typer rapporter og data samt ervervet kunnskap som medlemmene i Ekspertgruppen besitter. Her vil fagmøtene være en viktig informasjonskanal, spesielt for ikke-publiserte data.

Før hver vurdering inviterer Styringsgruppen til å sende inn informasjon som Ekspertgruppen bør ha med i sine vurderinger, særlig knyttet til observasjoner av årets smoltutvandring. Styringsgruppen arrangerer også årlige dialogmøter der Ekspertgruppens rapporter og Styringsgruppens råd gjennomgås. Her er det åpent for kommentarer og innspill. Videre tar departementet imot og vurderer alle innspill, både skriftlige og muntlige, når fargelegging skal besluttes. Jeg mener at praksisen sikrer og underbygger at vi har et godt kunnskapsgrunnlag om påvirkningen fra lakselus på vill laksefisk.

Debatten om kunnskapsgrunnlaget viser imidlertid at det er et behov for å tydeligere kommunisere hvordan dagens kunnskapsgrunnlag knyttet til lakseluspåvirkning på vill laksefisk blir til. Dette er også påpekt i evalueringen av trafikklyssystemet, og er noe forvaltningen og regjeringen jobber kontinuerlig med å forbedre.

I Meld. St. 24 (2024–2025) har regjeringen foreslått å erstatte dagens lakselusregulering gjennom trafikklyssystemet med et system med lusekvote eller -avgift, for å gi en mer effektiv regulering som bidrar til å øke de individuelle insentivene til å sikre bærekraftig drift. I forbindelse med Stortingets behandling av meldingen ble partiene Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre blant annet enige om at dagens system med maksimalt tillatt biomasse (MTB) og trafikklyssystem skal videreføres inntil nytt regelverk er utviklet og vedtatt. Utgangspunktet er dermed at regjeringen skal fatte beslutning om fargelegging og kapasitetsjustering i tråd med dagens trafikklyssystem. Jeg følger opp denne føringen.

Jeg vil understreke at arbeidet med fargelegging og kapasitetsjustering vil fortsette som normalt. Ekspertgruppen og Styringsgruppen har levert sine vurderinger av lakseluspåvirkning på villaks for 2024 og 2025. Disse utgjør det naturfaglige grunnlaget for beslutningen om fargelegging og kapasitetsjustering, sammen med øvrige innspill departementet har mottatt.

I områder der påvirkningen vurderes som uakseptabel, vil nedtrekk vurderes på lik linje med tidligere år. Det følger av systemet at ett nedtrekk utgjør seks prosent av tillatelseskapasiteten på vedtakstidspunktet. For områder som tidligere har fått nedtrekk er den generelle kapasitetsutnyttelsen f.o.m. 22. september 2024 på 88,36 prosent av tillatelseskapasiteten i PO3 (tilsvarer to nedtrekk på seks prosent), 83,06 prosent i PO4 (tilsvarer tre nedtrekk på seks prosent) og 94 prosent i PO5 (tilsvarer ett nedtrekk på seks prosent). Samtidig er det flere oppdrettere i disse produksjonsområdene som har oppnådd unntak fra nedtrekk og unntaksvekst, og dermed ikke er påvirket av nedtrekkene i like stor grad.

I tillegg har regjeringen, som representanten påpeker, også innført og vedtatt en ordning der oppdrettere kan bruke nedjustert produksjonskapasitet på særskilte miljøvilkår («BANK-ordningen»). Den vedtatte ordningen skal bidra til utvikling av nye driftsformer med lavere miljøpåvirkning enn dagens åpne merder, og er ment som et første steg på veien mot å realisere prinsippene som ble lagt fram i Havbruksmeldingen.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 29.04.2026

Jeg svarer på spørsmålet med utgangspunkt i mitt ansvar for havbrukspolitikken. Klima- og miljøministeren har det overordnede ansvaret for regjeringens klima- og miljøpolitikk.

Økt utnyttelse av slam og andre avfallsstoffer fra havbruk har et betydelig potensial, men det krever forskning, innovasjon og regelverksutvikling. Dette er noe regjeringen er opptatt av å legge til rette for.

Regjeringen har lansert et samfunnsoppdrag om bærekraftig fôr med mål om at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr innen 2034 skal komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene. Samfunnsoppdraget skal bidra til å bevare naturmangfold, utvikle en sterk fôringrediensindustri og øke forsyningssikkerheten i Norge.

Vi har styrket Mattilsynets arbeid med regelverksutvikling. De har etablert et team som gir råd til dem som ønsker å teste ut nye fôrråvarer og lansert en digital veileder som støtter industrien i å utnytte de mulighetene som finnes i dag.

For eksempel kan innsekter bli en fremtidig fôrråvare, basert på slam og avfall fra havbruk. Substratet som insekter vokser på regnes som fôr, og er underlagt de samme regelverkskravene som fôr til andre produksjonsdyr. Etter dagens regelverk kan fôrsubstrat til oppdrettsinsekter kun bestå av vegetabilske produkter, med unntak av enkelte animalske produkter. Regelverket ble innført i 2017, basert på en risikovurdering fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) i 2015. EFSA vurderte biologiske farer ved ulike substrater, men konkluderte med at kunnskapsgrunnlaget var for svakt til å vurdere trygg bruk av blant annet kjøkken- og matavfall samt kunstgjødsel. I tråd med føre var-prinsippet ble disse derfor utelukket, og fiskeslam ble ikke vurdert fordi det den gang ikke var aktuelt som substrat. For å kunne tillate bruk av fiskeslam eller husdyrgjødsel til substrat, må regelverket endres. Dette forutsetter en ny og positiv risikovurdering fra EFSA, noe som krever et solid vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Tidligere forskning har vist utfordringer knyttet til blant annet oppkonsentrering av tungmetaller ved bruk av fiskeslam. Havforskningsinstituttet leder nå et prosjekt som skal øke kunnskapen om bruk av fiskeslam som fôrkilde. Mattilsynet følger prosjekter tett, nettopp fordi resultatene kan danne grunnlag for å vurdere om det er mulig å be EFSA om en ny vurdering og eventuelle fremtidige regelverksendringer.

Samfunnsoppdraget skal bygge på og forsterke dagens innsats. Bærekraftig fôr er allerede en sentral del av virkemiddelapparatets ordinære innsats. I 2024 var innsatsen på fôrområdet på over 450 mill. kroner, betydelig høyere enn tidligere år. Dette viser at bærekraftig fôr er et høyt prioritert område med god uttelling i virkemiddelapparatet.

Virkemiddelapparatet finansierer flere prosjekter som handler om utnyttelse av avfall fra havbruk og utvikling av sirkulære verdikjeder. Det er blant annet gitt støtte til prosjekter knyttet til «Grønn plattform» for å utnytte næringsrike sidestrømmer til produksjon av lavtrofiske organismer som børstemark og mikroalger, med tydelig kobling til industriell symbiose, sirkularitet og reduserte miljøutslipp, samt prosjekter som utvikler prosesser for å omdanne ressursene i slam til rent fosfor for bruk i mineralgjødsel, organisk gjødsel med høy biotilgjengelighet, og biostimulanter. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) finansierer også prosjekter på området.

Regjeringen oppnevnte i 2024 en ekspertgruppe for å se på virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter, og gruppen overrakte sin rapport i mai 2025. Ekspertgruppen pekte på at fiskeslam er en lite utnyttet ressurs, og at utslipp av fosfor- og nitrogen fra havbruket er en forurensningskilde. I tillegg er fosfor en kritisk råvare. For å utnytte disse ressursene anbefalte ekspertgruppen at det bør innføres en avgift på utslipp av fosfor og nitrogen i havbruket kombinert med en refusjon for oppsamlet slam. Ekspertgruppen tok til orde for at avgiften bør kombineres med tiltak rettet mot teknologiutvikling innen oppsamling og utnyttelse av fiskeslam. Rapporten var på høring høsten 2025, og vi mottok mange gode innspill. Regjeringen vurderer nå hvordan anbefalingen fra ekspertgruppen skal følges opp.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte vedrørende videre oppfølging av anmodningsvedtak 1051.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 27.04.2026

Det er bred politisk enighet om arbeidsinnvandringspolitikken i Norge. Behovet for arbeidskraft skal først og fremst dekkes gjennom mobilisering av innenlandske arbeidskraftreserver og rekruttering av arbeidskraft fra Norden og EØS.

Mer enn 600 000 står utenfor arbeidslivet, og mange av disse ønsker og kan jobbe med noe hjelp og støtte. Regjeringen har derfor målrettet innsatsen overfor unge som står utenfor, blant annet gjennom «Ungdomsløftet». Regjeringen har også et godt samarbeid med partene i arbeidslivet for å styrke integrerings- og inkluderingsinnsatsen.

Arbeidsinnvandring har vært, er og vil fortsatt være et nødvendig supplement i arbeidsmarkedet, men behovet endrer seg over tid og i takt med konjunkturene. Norge har gjennom mange år vært en del av et felles nordisk arbeidsmarked, og med EØS-avtalen er Norge en del av EUs indre marked med fri bevegelighet for arbeidstakere. EØS-borgere trenger ikke oppholdstillatelse for å ta arbeid, og utgjør den desidert største gruppen arbeidsinnvandrere i Norge. Arbeids- og velferdsetaten samarbeider med andre arbeidsmarkedsmyndigheter i EØS gjennom EURES-nettverket (European Employment Services), og kan hjelpe arbeidsgivere som har behov for arbeidskraft fra EØS-området.

Når etterspørselen etter arbeidskraft ikke kan dekkes innenlands eller i EØS, kan arbeidsgivere rekruttere fra land utenfor EØS. Behovet for nødvendig kompetanse fra såkalte tredjeland må balanseres mot hensynet til en kontrollert og bærekraftig innvandring. Arbeidsinnvandrere fra tredjeland skal ikke fortrenge innenlandsk eller EØS-arbeidskraft, og må derfor søke om oppholdstillatelse for å kunne arbeide i Norge. Det er lagt til rette for at arbeidsgivere kan rekruttere nødvendig fagkompetanse fra tredjeland, men hvem som faktisk kommer til Norge avgjøres av den aktuelle etterspørselen etter arbeidskraft, arbeidsgivernes ønsker og Norges attraktivitet som samfunn. Jobbtilbud, arbeidsoppgaver og arbeidsvilkår er viktig. Norges høye velferdsnivå og et godt regulert arbeidsliv kan gi oss viktige konkurransefortrinn i kampen om kvalifisert arbeidskraft. Samtidig velger ikke folk bare en jobb, men et sted å bo og leve. Kvalitet på tjenester, infrastruktur, trygghet, språk, natur og muligheter for eventuell familie spiller også en stor rolle for om folk ønsker å bosette seg her. Noe av dette kan vi påvirke, annet kan vi ikke.

Det er stor forskjell på arbeidskraftbehov og rekrutteringsmuligheter i ulike bransjer. Det er derfor mer naturlig at de enkelte sektorene eventuelt selv tar ansvar for å utvikle strategier for å tiltrekke seg kompetanse med utgangspunkt i behov og særtrekk på sine områder. Samtidig er det snart 20 år siden St.meld. nr. 18 (2007-2008) ble lagt frem og Stortinget sluttet seg til dagens arbeidsinnvandringspolitikk. Jeg vil derfor vurdere om tiden er inne for en gjennomgang av prinsippene som bør ligge til grunn for politikken.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 13.04.2026

Havner spiller en viktig rolle for nasjonal sikkerhet og beredskap, både for forsyningssikkerhet og mottak av alliert forsterkning i krise og krig. Forverringen av den sikkerhetspolitiske situasjonen har medført at det maritime trusselbildet er skjerpet.

En robust og pålitelig digital infrastruktur er viktig for å opprettholde gode havnetjenester. Samtidig vet vi at havner kan bli utsatt for digitale angrep som vi i størst mulig grad må beskytte oss mot.

Først og fremst vil jeg vise til ansvarsprinsippet, som er en av grunnpilarene i norsk beredskapsarbeid. Virksomheter som har ansvaret i en normalsituasjon, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for å håndtere ekstraordinære hendelser på området. Dette betyr at hver enkelt havnevirksomhet må ha et bevisst forhold til egenbeskyttelse mot digitale angrep. God egenbeskyttelse oppnås gjennom helhetlig sikkerhetsstyring, planer, rutiner, øvelser og systemforståelse.

Digitalsikkerhetsforskriften trådte i kraft 1. oktober 2025 og stiller krav til digital sikkerhet. Kystverket er utpekt som tilsynsmyndighet for å følge opp havnene som omfattes av den nye forskriften. Det maritime sikringsregelverket stiller krav til havneanlegg som betjener skip i internasjonal fart, og krav om gjennomføring av sikringsrisikoanalyse. Tiltak skal gjennomføres dersom risiko avdekkes.

Det vil likevel være behov for støtte og veiledning, og derfor er det i Kystverket i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet etablert et sektorvist responsmiljø i maritim sektor for å bidra til å avdekke og håndtere digitale angrep i sektoren. Responsmiljøet inngikk i februar 2024 et samarbeid med NORMA Cyber, som vil bidra med støtte i håndtering av digitale hendelser. Samarbeidet er viktig for å beskytte maritim kritisk infrastruktur, styrke cybersikkerheten og bidra til effektiv respons på IKT-hendelser. Det er betryggende at trusselinformasjon om utnyttelse av IP-kameraer kommer fra en aktør som vi allerede har etablert et samarbeid med.

Jeg har også bedt Kystverket om å utrede digitale avhengigheter, risiko og sårbarheter som kan påvirke havnesektorens evne til understøttelse av sjøtransport og andre viktige samfunnsområder, samt fremme forslag til tiltak for å redusere eventuell risiko og sårbarhet. Videre planlegges det en øvelse i løpet av våren for å øve cyberangrep i en større norsk havn, som sprer seg til en strategisk viktig del av flåten.

Det er viktig at alle havner har nødvendig grunnsikring på plass, og dette inkluderer sikring mot digitale angrep. Så er det slik at enkelte havner kan ha en særskilt betydning for Norge, og disse må beskyttes ekstra etter sikkerhetsloven. Departementet foretar en fortløpende kartlegging av aktuelle havner, i tråd med mitt ansvar for den grunnleggende nasjonale funksjonen sjøtransport, og vurderer om det er behov for å iverksette ekstra beskyttelsestiltak.

Havner kan også være viktige for at andre sektorer skal lykkes i sitt arbeid med å ivareta nasjonal sikkerhet. Som representanten nevner kan dette være NATO-logistikk, energitransport og nasjonal forsyningssikkerhet. I henhold til ansvarsprinsippet er det den sektoransvarlige som vurderer behov for ekstra sikringstiltak, med havnefaglig bistand fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Forsvarets behov for havneinfrastruktur og -tjenester er høyt prioritert, og det arbeides godt på flere områder. Havner av særlig forsvarsmessig betydning er identifisert i havneberedskapsforskriften. I tillegg pågår det flere prosesser for å kartlegge militære infrastrukturbehov. Jeg viser her til arbeidet med NATOs nye vertslandsstøttekonsept og «Rammeverk for samhandling om militære behov for transportinfrastruktur». I henhold til ansvarsprinsippet er det Forsvarsdepartementet som vurderer behov for ekstrabeskyttelse for å ivareta nasjonale forsvarsinteresser. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som identifiserer behov for særskilte beskyttelsestiltak i aktuelle havner.

Det foregår et kontinuerlig arbeid med å vurdere behov for eventuelle ekstra beskyttelsestiltak etter sikkerhetsloven, og tiltak vurderes fortløpende i lys av det gjeldende sikkerhetsbildet. Informasjon om økt etterretningsaktivitet mot europeisk maritim sektor og transportinfrastruktur er en viktig del av denne løpende vurderingen.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 18.03.2026

Aktører i reiselivsnæringen som driver kommersiell passasjertransport med fartøy under 24 meter og fører inntil 12 passasjerer er omfattet av forskrift 14. januar 2020 nr. 63 «12-pax forskriften». Aktiviteter som omfattes av forskriften markedsføres gjerne på ulike måter, for eksempel taxibåt, hvalsafari, sightseeing, nordlyssafari og ski & sail.

Forskriften gjelder for både norske og utenlandske fartøy og stiller minimumskrav til sikkerhet, utrustning og kompetanse. Forskriften åpner for at utenlandske fartøy kan bruke utenlandske sertifikater, men dette forutsetter at fører kan dokumentere å ha gjennomgått opplæring tilsvarende kompetansekravene som gjelder for norske fartøy. Før passasjertransporten starter, skal rederiet registrere opplysninger hos Sjøfartsdirektoratet. Hensikten med dette er både å gjøre rederiene oppmerksomme på sitt ansvar etter skipssikkerhetsloven og 12 pax-forskriften, og for at Sjøfartsdirektoratet skal kunne benytte opplysningene til kontroll- og statistikkformål.

Det er Sjøfartsdirektoratet som fører kontroll med at reglene i forskriften følges. Kontroll og tilsyn foregår både ved uanmeldte tilsyn og ved varslede revisjoner av rederienes sikkerhetsstyringssystemer. Hvilke fartøy som skal være gjenstand for tilsyn, bestemmes på bakgrunn av en konkret risikovurdering, hvor det blant annet legges vekt på ulykker og hendelser og bekymringsmeldinger, i tillegg til antall og omfang av pålegg fra tidligere inspeksjoner.

Sjøfartsdirektoratet er oppmerksomt på utfordringene i reiselivsnæringen og har fra 2026 forsterket fokuset på tilsyn med fartøy som er omfattet av 12 pax-forskriften. Som ledd i oppfølgingen av tiltak i nasjonal handlingsplan for sjøsikkerhet har direktoratet i tillegg startet opp med revisjoner av sikkerhetssystemer for disse fartøyene.

Svar fra landbruks- og matministeren · 16.03.2026

For ordens skyld vil jeg gjøre oppmerksom på at jeg nylig også har gitt informasjon om status i denne saken som svar på spørsmål nr. 1707 til skriftlig besvarelse fra representanten Geir Pollestad.

Ifølge oppdatert informasjon innhentet fra Landbruksdirektoratet, er det per 13. mars 2026 gitt 233 endelige tilbud (3 av disse har fått både et tilbud og et avslag - eks. tilbud i leid anlegg, avslag i eget). Det er gitt 43 avslag, og en sak er fortsatt under behandling i Landbruksdirektoratet. Det har kommet inn i alt 283 søknader om kompensasjon for rivning og opprydding. 17 av disse er senere trukket. 39 av de innkomne søknadene kom inn i desember 2025.

Det er flere klagesaker som fortsatt er til behandling i Landbruksdirektoratet og i Landbruks- og matdepartementet. Per 13. mars 2026 ligger 13 klager til behandling hos direktoratet (5 klager på avslag og 8 klager på endelig tilbud). Videre ligger 6 klager til behandling i departementet.

Per 13. mars 2026 er det i alt er utbetalt 2.128.373.180 kroner. Landbruksdirektoratet anslår en prognose på totalt om lag 2,5 mrd. kroner. Det er fortsatt usikkerhet rundt prognosene for hva man forventer vil bli de endelige samlede utbetalingene av kompensasjon og erstatning som følge av forbud mot hold av pelsdyr, og når alle krav vil være endelig behandlet. Dette skyldes blant annet at det fortsatt er flere klagesaker til behandling i Landbruksdirektoratet og i Landbruks- og matdepartementet, i tillegg til en del søknader knyttet til riving og opprydding som fortsatt er til behandling.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 04.03.2026

Regjeringen har i dyrevelferdsmeldingen gitt uttrykk for en ambisjon om å sikre høyest mulig overlevelse for alle produksjonsdyr fram til husdyrene skal slaktes. Jeg vil innledningsvis bemerke at jeg svarer på spørsmålet ut ifra mitt konstitusjonelle ansvar for akvatisk husdyr-produksjon (akvakultur).

Regjeringen slo i Meld. St. 8 (2024-2025) fast at det skal være en målsetting å få dødelig-heten ned mot fem prosent for alle fiskearter i akvakultur. Bakgrunnen for målsettingen er at regjeringen mener at dødeligheten for oppdrettsfisk har vært for høy over tid. Samtidig er det mange oppdrettere som klarer å holde dødeligheten lav også over tid. Det viser at muligheten for forbedringer er klart til stede. Jeg mener derfor at det er viktig å uttrykke en klar målsetting om høyere overlevelse for å sikre bedre dyrevelferd. En slik målsetting innebærer ikke et regulatorisk krav om at all akvakulturproduksjon skal oppnå en lavere dødelighet enn fem prosent innen en viss tid. Å uttrykke en slik målsetting innebærer heller ikke å innføre en øvre grense for akseptabel dødelighet, noe regjeringen i dyrevelferdsmeldingen mente ikke var formålstjenlig.

Å redusere dødeligheten vil kreve målrettet innsats fra den enkelte oppdretter. Regjeringen ønsker å stille klare krav til kontinuerlig forbedring hos den enkelte oppdretter. Vi har nå forslag til ny forskrift om styring av akvakultur på høring. Forslaget legger til rette for mer moderne og helhetlig risikostyring, og en kontinuerlig forbedring i alle deler av driften. Den nye forskriften skal også gi myndighetene et bedre verktøy for oppfølging av havbruksnæringen. Å sikre god dyrevelferd er næringsaktørenes ansvar, og en forutsetning for en bærekraftig og konkurransedyktig havbruksnæring.

Sjømat Norge er i sitt brev til departementet opptatt av om de anleggene som i dag oppnår lav dødelighet har ulik produksjonslengde, slaktevekt eller produksjonsstørrelse enn gjennomsnittet og hvor disse er plassert geografisk. Dette er interessante data for å vurdere om det er noe spesielt som karakteriserer en produksjon med lav dødelighet. Samtidig mener jeg at den enkelte aktør bør ha god nok kunnskap om risikopunkter i egen produksjon til å stadig kunne ta bedre valg for dyrene de har ansvar for. Dyr som har det godt er ofte friske, og friske dyr er mer robuste.

Representanten peker på behovet for et enhetlig, korrekt og faglig forankret beregnings- og vurderingsgrunnlag. Som påpekt i dyrevelferdsmeldingen mener regjeringen at aktører som driver med produksjon av matfisk av laks i sjø, har mulighet for å oppnå målsettingen. Det er imidlertid rom for forbedring i hvordan næringen rapporterer inn sine tall til myndighetene. Å etablere hensiktsmessige rapporteringskrav vil derfor styrke forvaltningens datagrunnlag. Dette prioriterer jeg.

Jeg mener at det ikke er nødvendig med vitenskapelige beregninger for å uttrykke politiske målsettinger om bedre dyrevelferd. Vi har i dag god mulighet til å følge med på utviklingen i dødelighet for den største delen av norsk akvakulturproduksjon. Fiskeridirektoratet legger ut månedlige innrapporterte tapstall på sine nettsider på produksjonsområdenivå. Veterinær-instituttet og Havforskningsinstituttet har i en årrekke beregnet dødelighetstall i henholdsvis Fiskehelserapporten og Risikorapport for norsk fiskeoppdrett. Veterinærinstituttet har nå lansert applikasjonen «Laksetap» som viser interaktiv statistikk over tap og beregnet dødelig-het for oppdrettet laksefisk i sjøfasen. Tallene oppdateres kvartalsvis gjennom året og kan inndeles geografisk, både på fylkesnivå og produksjonsområdenivå. Her kan man blant annet se at i Nordland fylke var det 25 prosent av de produksjonssyklusene som ble fullført i 2025 som oppnådde en dødelighet under 6,5 prosent. Dette viser etter mitt syn at det er mulig å redusere dødeligheten.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 09.02.2026

Det er Tolletaten som fører kontroll med utførsel av fisk i henhold til forskrift om utførselsregulering av fisk og fiskevarer fra sportsfiske. Det er ikke tillatt å føre fisk eller fiskevarer ut av landet, inkludert bearbeidede produkter som f.eks. fiskefilet. Dersom det kan dokumenteres at fisken eller fiskevaren er fanget i regi av en registrert turistfiskevirksomhet, kan en likevel føre ut 15 kg inntil to ganger i løpet av året. Ved overtredelse kan Tolletaten ta beslag og anmelde til politiet med påstand om inndragning.

Tolletatens beslagsstatistikk viser at etaten har beslaglagt følgende mengder fisk de siste tre årene:

År Antall kilo Antall beslag

2023 6 751 120

2024 13 193 227

2025 9 641 188

Beslagsstatistikken omfatter alle typer fisk, men det har tradisjonelt vært turistfiske som har blitt beslaglagt og registrert. Det er ikke nødvendigvis et 1:1-forhold mellom antall beslag og antall personer som er kontrollert og tatt for brudd på regelverket. F.eks. kan ett beslag omfatte et reisefølge på fire personer, slik at antall personer involvert vil være noe høyere enn antall beslag. Tolletaten har derfor ikke en nøyaktig oversikt over antall involverte personer. Når Tolletaten avdekker forsøk på å smugle fisk ut av landet, er det normal prosedyre å beslaglegge fisken og anmelde saken til politiet.

Saker som har endt i straffesakssporet blir registrert i politiets systemer. For statistikkformål er det opprettet statistikkgrupper, som er knyttet opp mot ulike lovbud. Statistikkgrupper er det laveste nivået det er mulig å hente ut statistikk i politiets statistikkverktøy. Følgende tabell viser antall saker som er påtaleavgjort i 2021-2025 for statistikkgruppene som er knyttet til forskrift om utførselsregulering av fisk og fiskevarer fra sportsfiske:

Det understrekes at alle kodene omfatter mer enn ulovlig utførsel av fisk fra turistfiske. Eksempelvis omfatter statistikkgruppen 8599 Spesiallover, diverse overtredelser av covid-regelverket, hvilket er årsaken til det høye antallet saker der i 2021. Det er ikke mulighet til å identifisere antall kontroller registrert i politiets systemer som omhandler fisk fra turistfiske uten å foreta en manuell gjennomgang av alle sakene, noe som ikke er mulig innenfor tidsrammen som er til rådighet. Ettersom tallene omfatter ulike typer lovbrudd, er de kun egnet til å kunne gi en øvre ramme for omfanget av registrerte saker.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 02.02.2026

Det er bred politisk enighet om arbeidsinnvandringspolitikken i Norge. Hovedarena for rekruttering av utenlandsk arbeidskraft er det europeiske arbeidsmarkedet. EØS-borgere kan fritt reise til Norge og trenger ikke oppholdstillatelse for å ta arbeid her.

Det er også lagt til rette for at arbeidsgivere kan rekruttere nødvendig arbeidskraft fra land utenfor EØS (såkalte tredjeland). Utgangspunktet for reguleringen av arbeidsinnvandring fra tredjeland er Norges behov for arbeidskraft og hensynet til en kontrollert og bærekraftig innvandring for å sikre stabil økonomisk og sosial utvikling. Arbeidstakere fra tredjeland skal ikke fortrenge innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS. Tredjelandsborgere må ha gyldig oppholdstillatelse for å kunne ta arbeid i Norge. Søknader om oppholdstillatelse skal behandles i tråd med gjeldende utlendingsregelverk og rammer gitt av Stortinget og departementene.

Vilkårene for oppholdstillatelse på grunnlag av arbeid skal sikre at tredjelandsborgeren ikke fortrenger annen arbeidskraft i Norge og at vedkommende kan forsørge seg selv under oppholdet. Oppholdstillatelse kan bare innvilges til personer som har et konkret tilbud om heltidsarbeid hos én arbeidsgiver i Norge. Det stilles også krav til lønns- og arbeidsvilkår på linje med det som er vanlig for norske arbeidstakere i tilsvarende stilling. Faglærte arbeidstakere må i tillegg ha en fagutdanning som er relevant for stillingen, og som minimum tilsvarer en treårig yrkesfaglig utdanning på nivå med norsk videregående skole. Det må foreligge godkjenning eller autorisasjon fra relevant fagmyndighet i yrker hvor det er kvalifikasjonskrav i lov eller forskrift.

Det er uklart hva representanten mener med rapporteringsbyrden. Det er omforent politikk at tredjelandsborgere som ønsker å ta arbeid i Norge, må dokumentere at de oppfyller vilkårene for oppholdstillatelse. Jeg antar at representantens spørsmål knytter seg til de ulike stegene i søknadsprosessen om oppholdstillatelse, og jeg har derfor innhentet nærmere informasjon fra Utlendingsdirektoratet (UDI).

UDI opplyser at det finnes ulike søknadsløp og ulike måter å sende inn dokumentasjon til utlendingsmyndighetene på. Søknader om oppholdstillatelse kan fremmes elektronisk i UDIs søknadsportal enten av søkeren selv eller av arbeidsgiveren med skriftlig fullmakt fra arbeidstakeren. UDI veileder på sine nettsider om hvordan søknad om oppholdstillatelse skal fremsettes, herunder hvordan og når nødvendig dokumentasjon skal leveres. Relevant Informasjon gis også på nettsidene til Servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA).

Søkere som fremsetter søknaden selv, må bestille time for personlig oppmøte hos førstelinjen – dvs. hos politiet i Norge eller hos et søknadssenter eller en utenriksstasjon – og levere nødvendig dokumentasjon fysisk der. Ved oppmøte hos førstelinjen opprettes det sak i et felles sakssystem for utlendingsforvaltningen (DUF). Under pandemien utviklet UDI et eget søknadsløp for arbeidsgivere slik at de kunne fremsette søknad om tillatelse på vegne av arbeidstakeren uten personlig oppmøte hos førstelinjen. Søknadsløpet har blitt videreført, og i denne løsningen må arbeidsgiver først registrere søknaden elektronisk og deretter ta kontakt med politiet slik at politiet kan opprette sak i sakssystemet. Først etter dette kan arbeidsgiveren elektronisk laste opp nødvendig dokumentasjon via en løsning for ettersending av dokumenter. På denne måten blir dokumentene automatisk registrert på riktig sak. Hvis dokumentene lastes opp før saken er opprettet i sakssystemet, finnes det ingen sak dokumentene kan registreres på.

Jeg har forståelse for at søknadsløpet for arbeidsgivere kan oppleves lite brukervennlig i et moderne samfunn, men denne løsningen sparer arbeidsgivere og søkere for et personlig oppmøte. UDI er også i gang med å utvikle nye digitale og fremtidsrettede fellesløsninger for utlendingsforvaltningen. Stortinget godkjente i desember 2024 kostnadsrammen for moderniseringsprogrammet (ModUlf). Programmet skal etter planen pågå fram til 2031, med gradvis utrulling av nye systemer og tjenester. Det jobbes blant annet med en ny heldigital søknadsløsning for arbeidssaker, hvor nødvendig dokumentasjon kan lastes opp elektronisk i forbindelse med innsending av søknaden.

Svar fra landbruks- og matministeren · 29.01.2026

Stortingets vedtak 17. juni 2019 om å endre reindriftsloven slik at individmerking av rein skal være obligatorisk, omfattet et forbehold om at lovendringen ikke ville tre i kraft før det er utarbeidet forskrift om den tekniske og praktiske gjennomføringen.

Landbruks- og matdepartementet har i etterkant av Stortingets vedtak jobbet med å utrede hvordan obligatorisk individmerking kan gjennomføres.

NIBIO leverte i 2020 rapporten «Individmerking i reindriften – muligheter og utfordringer». På bakgrunn av denne rapporten har NIBIO også gjennomført et pilotprosjekt der individmerking er testet ut i praksis. Rapport fra pilotprosjektet ble oversendt til departementet i januar 2025. Pilotprosjektet viste at det gjenstår noen tekniske utfordringer før obligatorisk individmerking kan gjennomføres.

Landbruks- og matdepartementet vil, sammen med Landbruksdirektoratet, jobbe videre med utestående problemstillinger knyttet til den tekniske og praktiske gjennomføringen av individmerking av rein.