Heidi Greni

Svar fra landbruks- og matministeren · 15.09.2025

Jeg er glad for at etterspørselen etter norsk melk er så høy. Det er et tegn på at vi har en trygg og god landbruksproduksjon, med produkter som folk ønsker å kjøpe.

Som jeg skrev i mitt svar da representanten Greni stilte et lignende spørsmål i august, er det i dag Rørosmeieriet og Tine, i tillegg til noen lokale osteprodusenter, som benytter økologisk melk i sine produkter. Rørosmeieriet har ikke egne melkeprodusenter, og kjøper derfor økologisk melk fra Norsk Melkeråvare.

Melkeproduksjon er en biologisk produksjon som tar tid å bygge opp. Overgang fra konvensjonell produksjon til økologisk tar tre år. Det er derfor svært vanskelig å gjøre hurtige endringer i melketilgangen, selv om etterspørselen svinger.

I forskriften skilles det ikke mellom økologisk og konvensjonell melk, og det er derfor ikke mulig å frita kun økologisk melk fra overproduksjonsavgiften. Formålet med forskrift om kvoteordningen for melk er å tilpasse melkeproduksjonen til avsetningsmulighetene i markedet innenfor de målsetninger Stortinget har fastsatt. Forskriften skiller mellom kumelk og geitemelk, men det er ingen ytterligere differensiering mellom spesialmelktyper.

I henhold til dagens kvoteordning for melk, kan melkeprodusenter i 2025 levere 20 pst. over melkekvoten de disponerer, før de blir ilagt overproduksjonsavgift. Dette gjelder også økologiske melkeprodusenter, og innebærer at tiltaket som Greni foreslår vil ha liten effekt på den totale leveransen av økologisk melk.

Svar fra energiministeren · 02.09.2025

Energidepartementet har i dag vedtatt at det vil bli gitt tilskudd til sikringstiltak ved Byneset der skipet NCL Salten grunnstøtte. Jeg har lagt vekt på den ekstraordinære og krevende situasjonen for de evakuerte. De evakuerte beboerne er satt i en svært vanskelig situasjon etter at grunnstøtingen førte til et skred. Rederiet bør etter min mening ikke uten videre gå fri fra ansvaret, men vi vil med dette tilskuddet bidra til at sikringstiltakene kan komme raskt i gang.

Etter departementets oppfatning bør ikke tilskuddsordningen brukes i ordinære tilfeller der en tredjepart har et tydelig ansvar. I denne konkrete saken, mener departementet likevel det foreligger helt spesielle omstendigheter som gjør at det er grunnlag for å gi tilskudd.

På nedsiden av de evakuerte husene ligger det kommunal infrastruktur hvor kommunen er eier og ansvarlig for sikring. Departementet legger til grunn at også kommunen må bidra til gjennomføringen av sikringstiltak og har besluttet å gi tilskudd på 50 prosent av sikringskostnadene, opp til 3,65 millioner kroner.

Det er stilt vilkår for tilskuddet at kommunen vurderer og eventuelt forfølger et erstatningskrav mot den ansvarlige for grunnstøtingen.

Jeg mener alt nå ligger til rette for at nødvendige sikringstiltak kan gjennomføres, og at de evakuerte beboerne kan flytte tilbake så raskt som mulig.

Svar fra landbruks- og matministeren · 26.08.2025

Slik representanten Greni viser til, har Stortinget nylig fastsatt et nytt mål for økologisk jordbruk. Målet innebærer at 10 pst. av det totale jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032, samtidig som det stimuleres til økt omsetning og etterspørsel i markedet, jf. Meld. St. 10 (2024-2025) og Innst. 197 S (2024-2025). Målet forutsetter at man må stimulere til økt produksjon, omsetning og etterspørsel samtidig.

Stabil økonomi og lønnsomhet i produksjonen er helt nødvendig for å øke den økologiske produksjonen, både for å rekruttere nye produsenter og for at produsenter som allerede driver økologisk, øker sin økologiske produksjon. Produsenter av økologiske produkter får merpris i markedet og ekstra tilskudd for å drive økologisk. I jordbruksoppgjøret 2025 ble det satt av i underkant av 170 mill. kroner i ekstra produksjonstilskudd til økologisk jordbruk.

I dag er det Rørosmeieriet og Tine, i tillegg til noen lokale osteprodusenter, som benytter seg av økologisk melk. Rørosmeieriet er den største kjøperen av økologiske melk fra Norsk Melkeråvare, siden de ikke har egne melkeprodusenter. Melkeproduksjon er en biologisk produksjon som tar tid å bygge opp. Overgang fra konvensjonell produksjon til økologisk tar tre år.

Når den økologiske produksjonen øker, skal dette også komme forbrukerne til gode med større utbud av økologiske produkter i markedet. En rekke utfordringer i verdikjeden for økologisk produksjon gjør at dette kan være krevende. I verdikjeden for økologisk melk er en av utfordringene krevende logistikk og distribusjon. Gårder med økologisk produksjon er lokalisert over store deler av landet, noe som medfører store avstander og lange transportetapper. Samtidig er det ofte konsentrasjoner av økologisk drevne gårder i enkelte områder. Dette gjelder også gårder som produserer økologisk melk.

Regjeringen Støre har, siden den overtok i 2021, lagt vekt på å styrke økonomien i melkeproduksjonen. Dette har vi gjort blant annet gjennom å øke målprisene på melk, pristilskuddene på melk, driftstilskuddet til den enkelte melkeprodusent og beitetilskuddene til storfe. I tillegg har vi økt investeringsmidlene som melkeprodusentene kan få når de skal modernisere driftsbygningen. For å stimulere økonomien hos økologiske melkeprodusenter spesifikt, innførte regjeringen i 2023 et eget pristilskudd for økologisk melk.

Svar fra barne- og familieministeren · 11.08.2025

Spørsmålet er relatert til Kirkebevaringsfondet, som ble etablert med sekretariat høsten 2024.

Kirkebevaringsfondet er lagt til Trondheim, som regnes som kirkehovedstaden i Norge.

Fondets virkeområde er imidlertid hele landet og nesten 1000 kulturhistorisk verdifulle kirkebygg fra en periode på bortimot 1000 år inngår i ordningen. Fram mot 2030 – og også i årene etter – skal midlene fra fondet bidra til godt vedlikehold, økt kunnskap og mer aktivitet i og rundt kirkebyggene.

Arbeidet bygger på Bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg og er organisert i fire innsatsområder som støtter opp under strategiens samfunns- og effektmål.

Innsatsområde 2 – Kunnskap og kompetanse – er særlig viktig.

Det skal sikre at istandsettingsarbeid utføres med god dokumentasjon, riktige materialer, antikvariske prinsipper og tradisjonelle håndverksteknikker. Innsatsområdet skal også bidra til å bygge opp kompetansemiljøer det vil være behov for over hele landet i årene som kommer.

Som representanten påpeker, skal Kirkebevaringsfondet samarbeide med kulturminnefaglige miljøer i hele landet. Røros trekkes fram som ett av disse. Programsekretariatet i Trondheim la sin første studietur til Røros og Rørosmuseet i februar 2025. Der tilbrakte de en hel dag ved bygningsvernsenteret for å lære mer om arbeidet som gjøres der.

Rørosmuseet er nevnt i bevaringsstrategien som én av flere naturlige samarbeidspartnere.

Museet, på lik linje med andre fagmiljøer, kan søke om tilskudd fra Kirkebevaringsfondet – i tråd med forskrift om tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg. Fondet ønsker flere gode søknader som bidrar til å styrke kompetansen hos håndverkere, rådgivere, kirkebyggforvaltere og andre som jobber med bevaring av kirkebygg.

I arbeidet til programsekretariatet i Trondheim er en viktig utfordring å jobbe med å bygge opp lignende kompetansemiljøer som det på Røros i andre deler av landet, der dette står betydelig svakere.

Første utlysning av midler innen Innsatsområde 2 - Kunnskap og kompetanse - ble gjennomført høsten 2024. Flere gode prosjekter fra ulike deler av landet fikk støtte. Rørosmuseet var ikke blant søkerne denne gangen, men en ny utlysning kommer til høsten. Det vil være en mulighet også for Rørosmuseet til å søke om midler til gode prosjekter. Eksempler på dette kan være kurs og opplæringstiltak som kan bidra til at bygningsvernsenteret ved Rørosmuseet kan videreformidle sin brede kunnskap og bidra til at flere dyktige håndverkere er tilgjengelige for de viktige istandsettingsprosjektene kirkeeierne skal få utført i årene framover.

Kirkebevaringsfondet skal bygge opp under arbeidet med istandsetting av kirkebygg over hele landet. I dette arbeidet vil både samarbeid med ulike miljøer og tilskuddsordninger som den nevnt ovenfor stå sentralt. Kirkebevaringsfondet ved programsekretariatet vil, i tillegg til å gi tilskudd til gode prosjekter og tiltak, søke samarbeid og yte rådgivning til alle relevante miljøer, inkludert det på Røros. Egne samarbeidsavtaler er ikke skrevet med noen miljøer per i dag. Programstyret og sekretariatet for Kirkebevaringsfondet står fritt til å søke samarbeid med relevante miljøer ut i fra hva som best underbygger målene i strategien og styrker håndverks- og rådgiverkompetansen på kirkebyggene våre.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 15.08.2025

Nye statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet ble fastsatt ved kgl.res. 24. januar 2025 og ble da umiddelbart gjort tilgjengelig på lovdata.no og regjeringen.no. I forbindelse med utarbeidelsen av de nye retningslinjene, har Kommunal- og distriktsdepartementet sendt ut forslaget på offentlig høring, og i den forbindelse også lagt ut et webinar som veileder om forslaget til retningslinjer. Alle statsforvalterne ga innspill til høringen. Etter at de nye statlige planretningslinjene ble fastsatt, har departementet holdt et åpent webinar som kunne følges direkte, der det i tillegg var anledning til å stille spørsmål til et panel av fagpersoner fra embetsverket i KDD v/planavdelingen. Dette webinaret er en del av vår oppfølging og veiledning rettet mot statsforvaltere, fylkeskommuner, kommuner og andre aktører innen planlegging. I tillegg var de nye statlige planretningslinjene for arealbruk og mobilitet og klima og energi et av hovedforedragene på vår nasjonale plankonferanse der statsforvalterne og andre statlige aktører deltok.

Jeg mener at statsforvalterne er godt kjent med de statlige planretningslinjene for arealbruk og mobilitet og formuleringene både i formålskapitlet og bredden av retningslinjer i kap. 3 -7. Både formålet og bredden av de tematiske retningslinjene skal legges til grunn i plansaker i hele landet og må da vurderes i hver enkelt plansak. Jeg mener statsforvalterne gjør en god jobb og har tillit til at de bidrar til at vanskelige saker i hovedsak blir løst lokalt.

Den aktuelle klagesaken fra Røros kommune gjelder en søknad om dispensasjon til boligtomter i et område som i kommuneplanen er avsatt til landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsformål (LNFR). I slike områder tillates i utgangspunktet kun oppføring av bygninger som er nødvendige for landbruksdrift. Saken ble endelig avgjort av Statsforvalteren i Møre og Romsdal som settestatsforvalter 25. juni 2025. Statsforvalteren har vurdert det slik at vilkårene for dispensasjon ikke er oppfylt, og har blant annet begrunnet avslaget med å vise til at landbruksinteressene står sentralt i saken; å sikre landbruksjorden og legge til rette for gode driftsvilkår i landbruksområdet.

Siden saken er endelig avgjort av statsforvalteren, har jeg ikke gått nærmere inn i saken. På generelt grunnlag ønsker jeg å legge til at kommunene i sine kommuneplaner vurderer hvilke formål de enkelte arealene skal avsettes til. Dersom kommunen ønsker å legge til rette for spredt boligbygging i LNFR-områder, må dette følge av kommuneplanen. Terskelen for å få en dispensasjon fra arealplan er høy, og kommunene bør fortrinnsvis vurdere endring av en arealplan fremfor enkeltvise dispensasjoner.

Kommunal- og distriktsdepartementet vil i tiden framover fortsette sin dialog med sentrale aktører og styrke vår veiledning, slik at vi sikrer felles forståelse hos alle som bruker planretningslinjene.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 30.05.2025

Inndelingsloven § 15 regulerer økonomisk kompensasjon ved sammenslåing av kommuner og fylker. Det fremgår av denne bestemmelsen at staten gir delvis kompensasjon for engangskostnader som er direkte knyttet til disse prosessene og for bortfall av rammetilskuddet. Inndelingsloven sier ikke noe om hvordan en kompensasjonsordning skal innrettes eller hvor mye som skal utbetales til kommunene. Kompensasjon for bortfall av rammetilskudd gis gjennom et inndelingstilskudd i inntektssystemet. Kompensasjon for delvis dekning av engangskostnader ble gitt etter en standardisert modell både i kommunereformen og regionreformen.

Departementets utgifter ved kommunereformen og regionreformen var i overkant av 3,2 milliarder kroner. De største utgiftspostene var kompensasjon for delvis dekning av engangskostnader til kommunene med om lag 1,4 milliarder kroner, reformstøtte til kommunene med om lag 900 millioner kroner, kompensasjon for delvis dekning av engangskostnader til fylkeskommunene med 225 millioner kroner og infrastrukturstøtte til kommuner som slo seg sammen med 200 millioner kroner.

Departementet har ingen oversikt over kommunenes og fylkeskommunenes totale kostnader ved sammenslåingsprosessene. En rapport fra Agenda Kaupang fra 2020 fant at tilskuddet for delvis dekning av engangskostnader fra staten i stor grad dekket de direkte kostnadene kommunene hadde i sammenslåingsprosessen, men tilskuddet dekket ikke de indirekte kostnadene kommunene hadde, som i hovedsak handler om lønnsutgifter knyttet til omdisponering av egne ansatte.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 20.01.2025

Dei nye statlege planretningslinjene for arealbruk og mobilitet har ei tydeleg differensiering. Kapittel 1-3 og 6-8 gjeld for heile landet, kapittel 4 er retningslinjer som gjeld for regionar med større byer, og kapittel 5 gjeld for mindre tettstader og spreidd bygde strøk. Kommunar omfatta av kapittel 4 er BA-regionar med større byar, kommunar med innpendling til større by på over 15 % og/eller byvekstavtale, påskjønningsavtale eller er omfatta av tilskotsordning for miljøvennleg byutvikling og gode framkomstforhold. Kommunane er vurdert å vera ein del av eit storbyområde. I desse kommunane skal hovudtyngda av veksten komme i eller i nærleiken av større knutepunkt. Somme av desse kommunane har òg spreiddbygde område. I desse spreiddbygde områda skal kommunane kunna tillate spreidd bustadbygging, innanfor rammene av kapittel 3. Målet er at kommunar som er vurdert som del av eit storbyområde kan differensiere arealforvaltninga si, og ha eit større handlingsrom for å tillate tiltak som kan bidra til utvikling av dei delane av kommunen som er spreiddbygde.

Kva for kommunar som bli omfatta av kapittel 4 er lista opp i eit vedlegg.

Retningslinjene for mindre tettstader og spreidd bygde strøk (kapittel 5) gjeld ikkje for desse kommunane.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 29.05.2024

Regjeringa har lagt til rette for gratis ferjer på fylkeskommunale samband med under 100 000 passasjerar årleg, samt til øyer og andre samfunn utan vegforbindelse til fastlandet. Gratis ferjer reduserer avstandsulemper for næringsliv og innbyggarar i dei aktuelle lokalsamfunna.

Eg kan stadfeste at regjeringa ikkje lenger vil gjennomføre det varsla trekket i innbyggartilskotet til Rogaland fylkeskommune, når Rogaland fylkeskommune no gjer om sitt vedtak. Det er gledeleg at fleirtalet i fylkeskommunen har bøygd av for presset frå folk og næringsliv langs kysten, og gjeninnført Senterpartiet og Arbeidarpartiet si populære satsing på gratis ferje.

Det varsla trekket for Rogaland fylkeskommune i 2024 utgjorde 9,2 mill. kroner, og desse midlane skulle fordelast om til resten av ferjefylka, jf. omtale i kommuneproposisjonen for 2025. Rogaland fylkeskommune vil no behalde desse midlane, og midlane vil derfor heller ikkje bli fordelt om til resten av ferjefylka.

Saka har vore omtalt i både Kommuneproposisjonen 2025 og Prop. 104 S (2023-2024). Eg legg til grunn at Stortinget i samband med handsaminga av desse dokumenta frå regjeringa no er kjent med denne nye informasjonen i saka.