Foto: Stortinget
Irene Ojala
PF · Tidligere stortingsrepresentant
Ingen registrerte voteringer siden 09.10.2025.
Følg politikeren og få et ukentlig e-postsammendrag når noe endrer seg. Gratis.
Vi sender en innloggingslenke som bekrefter e-postadressen. Avmelding i hvert brev.
Partihistorikk
- 2021PasientfokusStortinget 2021-2025Stortinget
Fra Avdekks partiregister. Ingen offentlige registre fører partibytter i perioden, så vi registrerer dem med kilde, og politikerens eget svar går foran. Alle partibytter og åpne data →
Roller og koblinger
3 registrerte roller i selskaper og organisasjoner. Kilde: Enhetsregisteret (Brreg).
Logg inn for å se roller og koblinger til selskaper
Hvilke selskaper politikeren har roller i, andre verv, og om selskapene har kontrakter med det offentlige.
Det er åpent for alle med en gratis konto. Du får en innloggingslenke på e-post, ingen passord.
Valgt til Stortinget
- 2021-2025
Spørsmål til regjeringen
102 spørsmål. Viser de 15 nyeste.
Når vil den forpliktende planen for videreutvikling av Klinikk Alta være klar, og hvordan vil helse- og omsorgsministeren sikre økt aktivitet ved Klinikk Alta i den kommende perioden?
Spørsmålet
Når vil den forpliktende planen for videreutvikling av Klinikk Alta være klar, og hvordan vil helse- og omsorgsministeren sikre økt aktivitet ved Klinikk Alta i den kommende perioden?
Begrunnelse
Helse- og omsorgsministeren har uttalt at Helse Nord skal lage en forpliktende plan for å videreutvikle Klinikk Alta, inkludert en opptrappingsplan for økt aktivitet, spesielt for funksjoner som brukes ofte og mye av befolkningen i området.
Videre skal Helse Nord kartlegge relevante beredskapskapasiteter og -behov i spesialisthelsetjenesten.
Oppdraget til Helse Nord skal innebære at det skal skje mer i Alta, og det begrunnes blant annet med at den geopolitiske situasjonen er fundamentalt endret og at det er behov for å se framover og skape noe som er bedre, som gir trygghet og forutsigbarhet.
Statsråden har pekt på at behovet for trygghet er grunnleggende for at folk skal bo her også i framtiden.
Regjeringen har de siste årene vist til at vi lever i urolige tider med trussel og kriser og krig. Det vil særlig merkes i Finnmark – hvor forsvaret også bygger opp sin aktivitet. Det er behov for bedre helsetjenester i hele Finnmark, jfr. Totalberedskapskommisjonen og Forsvarskommisjonenes rapporter.
Alta, Finnmarks største by, trenger et godt helsetilbud fordi en så stor andel av befolkningen er konsentrert der. Alta er også viktig i et helseberedskapsperspektiv.
Stortinget har økt bevilgningene til Helse nord i de siste årenes budsjett, og spesielt til Kirkenes sykehus og Klinikk Alta.
Stortinget økte bevilgningen til Klinikk Alta med 41,7 mill. kroner for 2024. De ekstraordinære midlene til Helse nord til styrking av Klinikk Alta i 2024, er videreført i 2025, og helse- og omsorgsministeren har i Stortinget uttalt at regjeringen har alle intensjoner om å videreføre styrkingen også framover: Regjeringen vil legge til rette for økt aktivitet og oppbygging av poliklinisk virksomhet og dagbehandling i Alta, til beste for befolkningen.
I svar på skriftlig spørsmål fra Pasientfokus (Dokument nr. 15:2658 (2024-2025)) skriver helse- og omsorgsministeren at regjeringen har bidratt med særskilte midler både i 2024 og 2025 for å styrke den polikliniske virksomheten og dagtilbudet ved Klinikk Alta, og vil be Helse Nord RHF om en forpliktende plan for å videreutvikle Klinikk Alta – inkludert opptrapping for å øke aktiviteten for funksjoner som brukes ofte og mye av befolkningen i området og som det lar seg rekruttere til.
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 01.10.2025
Til grunn for utsagn om en forpliktende plan for å videreutvikle Klinikk Alta, ligger krav som ble formidlet Helse Nord RHF gjennom Oppdragsdokument 2025 – Tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 146 S (2024-2025) av 4. juli i år. Her fremgår det at det
skal utarbeides en forpliktende plan for videreutvikling, inkludert en opptrappingsplan for å øke aktiviteten spesielt for funksjoner som brukes ofte og mye av befolkningen i området. Det ble lagt til grunn at planen skal være klar 1. november i år og det ble også bedt om en statusrapportering på opptrappingen i årlig melding fra det regionale helseforetaket for 2025.
Tilleggsoppdraget om å videreutvikle Klinikk Alta ble fra Helse Nords side videreført til Finnmarkssykehuset i et foretaksmøte mellom Helse Nord og Finnmarkssykehuset 5. september i år.
I anledning spørsmålet er det innhentet en oppdatering fra Helse Nord, som opplyser at videreutvikling av Klinikk Alta og oppdraget om økt aktivitet ved Klinikk Alta er i tråd med Finnmarkssykehusets vedtatte strategier (jf. styresak 9/24). Finnmarkssykehuset har to akuttsykehus som sammen med de prehospitale tjenestene og kommunenes legevaktstjenester utgjør den sentrale akuttmedisinske beredskapen i Finnmark. Helse Nord opplyser videre at for Finnmarkssykehuset er det viktig å videreutvikle et desentralt spesialisthelsetjenestetilbud, herunder et tilbud i Alta. Det er opplyst dette gjøres på to måter:
1. Innen fagområder som må og skal sentraliseres til akuttsykehusene utvikler nå Finnmarkssykehuset konseptet «Det digitale sykehuset». Prosjektlederen for dette initiativet startet i jobben 1. september. Finnmarkssykehuset vil gjennom «Det digitale sykehuset» sikre beslutningsstøtte til primærhelsetjenesten i den akuttmedisinske kjeden slik at spesialisten og allmennlegen i fellesskap kan løse medisinske problemstillinger nærmere pasienten og derved redusere behovet for å bli transportert til sykehus.
2. Innen fagområder som ikke må og skal sentraliseres til akuttsykehusene bygger Finnmarkssykehuset, i fellesskap med avtalespesialister, opp tilbudet ved foretakets klinikker i Alta og Karasjok. Eksempler på gjennomførte endringer i tråd med den vedtatte strategien er en sentralisering av hudlegetilbudet i Finnmarkssykehuset til Alta, etableringen av en øre-nese-hals hjemmel med to avtalespesialister i Alta samt etableringen av en tverrgående klinikk for rus- og avhengighetsmedisin med sete i Alta.
Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp utviklingen i saken gjennom frist som er satt og i den ordinære oppfølgingen av helseregionen.
Mener forsvarsministeren at NATO vil akseptere den samme ekstra lange reiseveien som øvrig befolkning i Nordland har hvis deres personell skulle bli hjertesyke og få behov for PCI-behandling, og hvordan begrunner statsråden dette i lys av NATOs krav til helsetjenester til egne ansatte/personell?
Spørsmålet
Mener forsvarsministeren at NATO vil akseptere den samme ekstra lange reiseveien som øvrig befolkning i Nordland har hvis deres personell skulle bli hjertesyke og få behov for PCI-behandling, og hvordan begrunner statsråden dette i lys av NATOs krav til helsetjenester til egne ansatte/personell?
Begrunnelse
Reitan i Bodø er valgt som lokasjon for et nytt NATO-senter for luftoperasjoner (CAOC), som skal samle nordisk luftforsvar og styrke NATOs tilstedeværelse i nordområdene. Fra Forsvarets operative hovedkvarter, Reitan, til Nordlandssykehuset er det i underkant av 20 kilometer. I tillegg er det landingsplass på taket til Nordlandsykehuset, med heis rett ned til hjertesenteret.
PCI-tilbudet i Bodø er stengt hverdager mellom kl. 1600 og 0800 på hverdager, og i helgene.
Ifølge NRK er det i september kommet tre nye varsler til tilsynsmyndighetene om PCI-pasienter fra Nordland som har fått forsinket helsehjelp fordi PCI-behandling ikke var tilgjengelig i Bodø på det tidspunktet de hadde behov for helsehjelp.
Den ene var en hjertepasient fra Helgeland som ble fløyet forbi Bodø og døde før ankomst til PCI-behandling i Tromsø. Kvinnen trengte PCI-behandling en lørdag i juli, og da var behandlingen i Bodø stengt.
Kvinnen døde ved ankomst til sykehuset i Tromsø. Legen ombord i ambulanseflyet har meldt dødsfallet inn til Helsetilsynet som en alvorlig hendelse. I varselet skriver legen ifølge NRK at dersom det hadde vært åpent PCI-tilbud i Bodø, «er det ikke utenkelig at pasient kunne ha overlevd». Legen stiller i varselet spørsmål rundt tidsbruken. Det er atskillig kortere å fly fra Helgeland til Bodø enn til Tromsø.
En annen av pasientene fra Nordland fikk et alvorlig akutt hjerteinfarkt, også når det var helg. Pasienten ble først innlagt på Nordlandssykehuset, deretter ble pasienten fraktet til sykehuset i Tromsø, og døde der.
I utgangspunktet ble denne hendelsen ikke oppfattet som en uheldig hendelse ved UNN, står det ifølge NRK i varselet. Hendelsen ble meldt inn av Hjertemedisinsk avdeling ved UNN først etter at Nordlandssykehuset hadde spurt om saken ikke burde meldes inn.
Pasienter, pårørende og helsepersonell er bekymret fordi PCI-behandlingen i Bodø er stengt mesteparten av døgnet og i helgene. Stadig flere ser at pasienter kommer for sent til behandling, både som i disse tilfellene fra Nordland, fordi de får ekstra reisevei, og i andre tilfeller, fra Finnmark på grunn av kapasiteten i Tromsø.
Svar fra forsvarsministeren · 29.09.2025
Norge har som vertsnasjon ansvar for å tilby forsvarlig helsehjelp til alliert personell, i tråd med internasjonale forpliktelser og gjeldende avtaler. Helsetjenester til alliansesoldater er de samme helsetjenestene som tilbys befolkningen for øvrig. Det innebærer at NATO-personell som tjenestegjør i Norge mottar helsetjenester tilsvarende det som landets innbyggere mottar. Dette prinsippet gjelder både i freds- og i krigstid.
Det er helse- og omsorgsministeren som har ansvaret for kvaliteten på helsetjenestene som tilbys i den sivile helsetjenesten, og eventuelle spørsmål knyttet til disse må rettes til han som statsråd.
Er helse- og omsorgsministeren enig i at alle kvinner som skal føde og deres partner eller omsorgspersoner, må få full kompensasjon for opphold i forbindelse med fødsler, det vil si reiser, mat, overnatting i den perioden mor må oppholde seg nært et sykehus?
Spørsmålet
Er helse- og omsorgsministeren enig i at alle kvinner som skal føde og deres partner eller omsorgspersoner, må få full kompensasjon for opphold i forbindelse med fødsler, det vil si reiser, mat, overnatting i den perioden mor må oppholde seg nært et sykehus?
Begrunnelse
I områder med store avstander må kvinner som skal føde, ofte reise langt. Fødekvinner i Finnmark, både de som bor i Øst-Finnmark og Vest-Finnmark, har lang reisevei til fødeavdeling. Mange må være borte fra hjemmet og oppholde seg nær fødeavdelingen der de skal føde i lengre perioder, enten det er i Hammerfest, Kirkenes eller Tromsø. Dette påfører kvinner og familien store ekstraomkostninger. En familie viser hotellregning på 32 000 kroner i forbindelse med en fødsel. Dette er penger som familien trenger til andre formål. For å styrke og opprettholde bosetningen i nord, må det legges bedre til rette for fødsler og familier.
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 03.09.2025
Jeg har full forståelse for at fedre ønsker å være til stede når deres barn blir født. Det er også viktig for den fødende å ha sin partner til stede. Blant annet av denne grunn har departementet nå hatt på høring et forslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, for å tydeliggjøre retten til å ha andre til stede når det gis helse- og omsorgstjenester, inkludert under konsultasjoner i svangerskap, under fødsel og i barseltiden.
Når det gjelder dekning av reise- og oppholdsutgifter er det ikke gitt særskilte regler som gjelder i forbindelse med fødsel. Den fødende har rett til å få dekket reisen på lik linje med andre pasienter. Dersom den fødende av medisinske årsaker har behov for ledsager på reisen, kan ledsagers utgifter til reise dekkes. Det vil være den pasientansvarlige ved fødeavdelingen som gjør den medisinskfaglige vurderingen av om det eventuelt foreligger behov for ledsager på reisen.
Satsene for dekning av utgifter ved overnatting er like for alle pasienter. Det vil si at det ikke er gitt egne satser for fødende som må oppholde seg i nærheten av fødestedet i forkant av fødsel. Det er imidlertid ikke noe i veien for at utgifter kan dekkes utover satsene som følger av regelverket. Dette er også tilfelle i Helse Nord. Jeg har fått opplyst av Helse Nord RHF at i Helse Nord er det etablert en praksis der kvinner som er selektert til å føde på et høyere nivå og som reiser 1-2 uker før til fødestedet får dekket sine overnattingsutgifter fullt ut. Det samme gjelder fødende som ikke kan nå fødeinstitusjonen de er selektert til innen rimelig tid (1,5 timer) med bil/ambulansebil. Avgjørelse tas av jordmor/lege på fødeinstitusjonen. Helseforetakene i Helse Nord er ansvarlig for overnattingskapasitet og praktiske forhold rundt bestilling mv. slik at den fødende ikke må forskuttere hotelloppholdet. Dette løses blant annet ved hjelp av avtaler med hoteller, som fakturerer helseforetakene direkte.
Hvordan skal regjeringen sikre at alle faktisk har tilgang til nødvendige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av egen økonomi og hvor vi bor?
Spørsmålet
Hvordan skal regjeringen sikre at alle faktisk har tilgang til nødvendige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av egen økonomi og hvor vi bor?
Begrunnelse
Da Stortinget i vår behandlet Dokument 8:91 S (2024–2025) om lik rett til helsehjelp uavhengig av økonomi, påpekte Pasientfokus at slik systemet er i dag, begrenses faktisk tilgangen til helsetjenestene for noen av økonomiske årsaker:
«Jeg har i mange år, også i de fire årene som folkevalgt her på Stortinget, erfart at Finnmark ikke har et likeverdig helsetilbud sammenlignet med andre deler av landet. Vi har gått fra et todelt helsetilbud til et tredelt helsevesen. I den første gruppen er dem som mottar offentlige helsetjenester. I den andre gruppen mottar man private helsetjenester for å slippe lange reiseveier eller lange sykmeldinger. Det er mulig fordi bedriftene eller de selv betaler for privat behandlingsforsikring for å komme seg raskest mulig tilbake i arbeid. Det er ikke ideelt, men jeg skjønner at folk velger en slik løsning. Så er det den tredje gruppen, og den vokser. Disse reiser kun til legevakt og sykehus når de er akutt syke. De har lang vei til sykehus, og har ikke økonomi til å betale for drivstoff. De har heller ikke økonomi til å betale hotellrom på over 3 000 kr per natt når de kun får dekket 711 kr. Disse utgiftene er ikke like over hele landet.»
(sitat fra debatten i Stortinget 15. mai: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2024-2025/refs-202425-05-15/?m=3)
Dette handler blant annet om egenandeler, og at satsene for refusjon av reiser og overnatting er for lave, og om ikke møtt-gebyret som i mange tilfeller oppleves både som urimelig og som en økonomisk utfordring.
Selv om Stortinget har vedtatt et prøveprosjekt med bedre dekning av overnattingsutgifter for pasienter i Helse Nord, har pasienten andre utgifter når de er syke, og mange er minstepensjonister og bor i områder med lang vei til behandling. For kronisk syke kan egenandelene for behandling og medisiner bli vanskelige å håndtere. Gjennom sommeren har vi fått svært mange pasientbekymringer som underbygger dette. Det finnes eldre som sliter med store og noen ganger uhåndterlige utgifter til helsetjenester, enten det er til reiser, hotell, egenandeler til hjelpemidler, medisiner eller tjenester i hjemmet. Bekymringene har kommet fra Tana, Nordkyn, Vardø, Kautokeino, Magerøya... med flere steder.
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 03.09.2025
Å sikre likeverdig tilgang til helsetjenester over hele landet er en grunnleggende verdi som ligger til grunn for regjeringens helse- og omsorgspolitikk. Det er sentralt at innbyggerne skal motta likeverdige helsetjenester etter behov, uavhengig av deres økonomi, sosioøkonomiske status, kjønn, bosted og etnisitet. Finansieringsmodellen for sykehus bygger på dette.
Helsetjenester må tilpasses lokale forhold, som demografi, geografi og sykdomsforekomst. I Finnmark har vi bygd ut sykehustjenester godt ut over det befolkningsgrunnlaget alene skulle tilsi, og finansieringsmodellen tar høyde for at det er dyrere å drive sykehus i denne delen av landet enn ellers. Likevel har jeg forståelse for at både avstander og værforhold kan gjøre sykehustjenester vanskeligere tilgjengelig for noen. For å kompensere for store avstander, satser vi stort på luftambulanse og andre transporttilbud, samt ordninger for å dekke pasienters utgifter til reise. I revidert statsbudsjett for 2025 besluttet Stortinget en forsøksordning som gjør at pasienter i Helse Nord skal få en større sats når de må overnatte på reisen.
Jeg er opptatt av å motvirke sosiale forskjeller i helse og at vi nettopp jobber mot en oppdelt helsetjeneste hvor de som har tilgang til helseforsikring får langt bedre tjenester enn andre. Hovedgrepet er etter min mening å sikre de offentlige helsetjenestene gode økonomiske rammer, en felles helsetjeneste med tilstrekkelig og kompetent personell som fornyer seg i takt med befolkningens behov.
Korte ventetider og effektive pasientforløp er en del av arbeidet med å sikre tilliten til de offentlige helsetjenestene og motvirke todeling. Det å holde egenandeler lave er også sentralt. Det gjelder også for blåreseptordningen, som sørger for at befolkningen får tilgang til nødvendige legemidler og medisinsk forbruksmateriell til en lav kostnad for den enkelte.
Jeg har også sendt på høring et forslag om å legge om beregningsmåten for blåresepter slik at ordningen i enda større grad skjermer mot høye egenandelsutgifter over kort tid. Jeg mener vi har gode og likeverdige helsetjenester i dag og en rekke ordninger som skal motvirke økonomiske og sosiale forskjeller. Samtidig kan vi alltid bli bedre, og regjeringen jobber med mange tiltak for nettopp å sikre mer likeverdig tilgang til helsetjenester for alle i hele landet vårt.
Er regjeringen enig i at Forsvarets innkjøpsregler må endres slik at Forsvaret i Finnmark kan handle mer fra lokale leverandører og bidra til større grad av selvforsyning?
Spørsmålet
Er regjeringen enig i at Forsvarets innkjøpsregler må endres slik at Forsvaret i Finnmark kan handle mer fra lokale leverandører og bidra til større grad av selvforsyning?
Begrunnelse
Finnmark Bondelag har løftet et forslag om et innkjøpskontor i nord for Finnmarksbrigaden, etter modell fra Snøhvit- og Goliat-utbyggingene. Bondelaget i Finnmark mener at Forsvaret må få langt større handlingsrom til å bruke lokale leverandører enn det de har i dag, når brød til Forsvaret kjøpes utenfor Finnmark.
Ved behandlingen av årets jordbruksoppgjør tok Pasientfokus opp behovet for styrking av matberedskapen i Finnmark, Troms og Nordland.
I debatten i Stortinget 18. juni pekte undertegnede blant annet på at:
«Finland kan kanskje lære oss noe. I Finland har de en beredskap som er preget av den spente situasjonen etter andre verdenskrig. Det er en beredskapsholdning som har vart fram til i dag. Både Norge og Sverige ligger langt bak Finland når det gjelder matberedskap, og det i en utfordrende geopolitisk tid.
Direktør Axel Hagelstam i den finske beredskapssentralen sier at Finland er 80 pst. selvforsynt når det gjelder mat. Han sier videre noe vi må merke oss. Han sier at det ikke er nok å produsere mat; hele kjeden må fungere sånn at produktene når forbrukerne. Det betyr at også infrastruktur må styrkes, og det må vi også gjøre i Finnmark.»
Antall bruk i Finnmark har gått kraftig tilbake de siste årene. Derfor er det nødvendig med en kraftig prioritering av Nord-Norge.
Bonden i Finnmark er viktig på mange områder, ikke bare når det gjelder å produsere mat. Han er viktig i bygdene.
Han har maskiner og utstyr som kan være avgjørende i kriser av ulike slag.
Bonden styrker samfunnssikkerheten og gir oss trygghet gjennom en lang og kald vinter. Det må være lov å undre over hvor i verden det kommer fra at bønder og næringsliv i Finnmark ikke kan ha innkjøpskontor for Forsvaret - og hvorfor Forsvaret skal være avhengig av at maten kommer på hjul i stedet for fra lokale leverandører.
Det burde vært en selvfølge i alle statlige etater.
Forsvaret i Finnmark er i en særdeles utfordrende situasjon. Forsvaret bør handle inn lokal mat produsert i Finnmark, og vi må ha en innkjøpssentral styrt fra Finnmark.
Svar fra forsvarsministeren · 29.08.2025
I den nylig lanserte Nordområdestrategien er det stadfestet at regjeringen vil sørge for at forsvarsløftet skal gi ringvirkninger regionalt. Forsvarsløftet vil innebære investeringer og infrastruktur i Nord-Norge, og vi har mål om at dette skal gi høyere aktivitetsnivå i lokalt nærings og samfunnsliv.
Regjeringen legger stor vekt på å styrke beredskapen i nordområdene, og Finnmark har en særskilt strategisk betydning både sikkerhetspolitisk og forsyningsmessig. Den geografiske beliggenheten, lange forsyningslinjer og krevende klimaforhold gjør regionen særlig sårbar ved kriser eller konflikt.
Regjeringen er opptatt av at Forsvarets virksomhet i større grad skal utnytte hele handlings-rommet for å benytte lokale og regionale tilbydere, samt skape nye muligheter for lokalt næringsliv og styrke verdiskaping i nord. Det er gitt oppdrag til etatene gjennom tildelingsbrevene om dette. Med den nye nordområdestrategien vil regjeringen satse på kompetanseheving og leverandørutvikling. Dette vil bidra til at små og mellomstore bedrifter i nord blir i bedre stand til å levere til Forsvaret.
Når det gjelder endring av innkjøpsregler i Forsvaret er disse regulert av lov og forskrift om offentlige anskaffelser. De temaer representanten tar opp vil være regulert av anskaffelsesforskriften for sivile varer (FOA). Disse er blant annet basert på EU-direktiver på anskaffelsesområdet og er gjennom EØS-avtalen tatt inn i norsk rett.
Organisering av innkjøpsvirksomheten i Forsvaret faller innenfor de fullmaktene som er gitt Forsvarssjefen, og det er relativt nylig besluttet at det vesentlige av anskaffelser til Forsvaret skal utføres av Forsvarsbygg og Forsvarsmateriell som profesjonelle anskaffelsesorganisasjoner. Det er imidlertid beholdt innkjøperkompetanse i Forsvaret innenfor hver av driftsenhetene, slik at f.eks. Hæren selv kan gjøre lokale anskaffelser innenfor regelverkets terskelverdier som pr i dag er på om lag 1,5 millioner kroner.
Har helse- og omsorgsministeren fortsatt tillit til at Helse Nord rydder opp i disse sakene, eller vil statsråden ta grep og sikre at pasienter, ansatte og tilsynsmyndigheter lyttes til og sakene blir fulgt opp på en god måte?
Spørsmålet
Har helse- og omsorgsministeren fortsatt tillit til at Helse Nord rydder opp i disse sakene, eller vil statsråden ta grep og sikre at pasienter, ansatte og tilsynsmyndigheter lyttes til og sakene blir fulgt opp på en god måte?
Begrunnelse
Det er mange som spør seg om Helseministeren fortsatt kan ha tillit til styret i Helse Nord på bakgrunn av hvordan Helse Nord håndterer PCI-saken, og når Helse Nord ikke tar grep og starter undersøkelser etter at Altaposten i juni skrev om mistanker om brudd på lov om offentlig anskaffelser fra Finnmarkssykehuset HFs side.
Altaposten har i en rekke artikler skrevet om anklager om at Finnmarkssykehuset brøt lov om offentlige anskaffelser blant annet da Eystein Hauge ble leid inn som medisinsk direktør. Jurist Robert Myhre anklager Finnmarkssykehuset for handlinger han mener er klare lovbrudd og som undergraver lovens fundamentale prinsipper. Myhre etterlyser handling fra Helse Nord og setter spørsmålstegn ved deres passivitet. Også antikorrupsjonsorganisasjonen Transparency International Norge er tydelig på at flere forhold rundt «konsulentsaken» i Finnmarkssykehuset er bekymringsfulle og krever grundigere undersøkelser.
Helse Nord kritiseres også for sin håndtering av PCI-saken. Ifølge NRK har Helse Nord valgt å klage til Helsetilsynet på Statsforvalteren i Nordlands pågående tilsyn og konklusjoner. I desember i fjor kom Statsforvalteren med sin første rapport om tilbudet til hjerteinfarktpasienter i Nordland. Senere har de også konkludert i flere hjertepasientsaker, og slått fast at loven er brutt. Fylkeslegen har ikke vært fornøyd med svarene de har fått fra Helse Nord, og har et pågående tilsyn med dem. Senest i juni ba fylkeslege Morten Sundnes om flere opplysninger. I stedet for å svare har Helse Nord valgt å skrive brev til Helsetilsynet. Ifølge NRK ber Helse Nord i brevet Helsetilsynet sentralt om å vurdere konklusjonen fra Statsforvalteren i Nordland.
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 26.08.2025
Representanten Ojala spør om jeg har tillit til Helse Nord RHFs håndtering av PCI saken. Jeg viser til mitt svar på spørsmål nr. 2694 til skriftlig besvarelse fra representanten Ojala om PCI-behandlingen i Helse Nord. Universitetssykehuset Nord-Norge HF tok fra nyttår over ansvaret for PCI-virksomheten i Bodø, og drifter dagtilbudet i Bodø og døgntilbudet i Tromsø. Helse Nord RHF har selv varslet en oppsummering av erfaringene til høsten og da er det anledning til å vurdere eventuelle tiltak hvis det er behov for det. Det framgår av svaret mitt at det er Helse Nord RHF og helseforetakene som skal gjøre en vurdering etter oppsummeringen og som også må håndtere Statsforvalters innsigelser.
Representanten Ojala spør videre om jeg har tillit til Helse Nord RHF håndtering av påstandene i Altaposten om at Finnmarkssykehuset ikke forholder seg til regelverket for offentlige anskaffelser. Jeg legger til grunn at Helse Nord RHF sørger for at offentlige anskaffelser skjer i tråd med gjeldende regelverk, og vil presisere at det er viktig med transparens i slike saker, både for å sikre likebehandling av tilbydere og for å opprettholde den generelle tillit til offentlige innkjøpsprosesser. I denne konkrete saken har jeg bedt om en orientering fra Helse Nord RHF i lys av påstandene som har blitt fremstilt i media.
Kan statsråden gi et mer konkret og utdypende svar på tidligere spørsmål om kostnader ved døgnåpent PCI-tilbud i Bodø, jf. Dokument nr. 15:2786 (2024-2025)?
Spørsmålet
Kan statsråden gi et mer konkret og utdypende svar på tidligere spørsmål om kostnader ved døgnåpent PCI-tilbud i Bodø, jf. Dokument nr. 15:2786 (2024-2025)?
Begrunnelse
I Dokument nr. 15:2786 (2024-2025) gjengir helse- og omsorgsministeren svar fra Helse Nord RHF, som er lite konkret.
På spørsmålet om hva årlig kostnad for bemanning av døgnåpent PCI-tilbud i Bodø vil være, utover kostnadene for drift av eksisterende tilbud, er svaret fra Helse Nord at utvidelse til døgnåpent vil innebære «betydelige kostnader».
Det hadde vært ønskelig med mer konkrete tall, og i tillegg et regnestykke som også viser hvilke kostnader ved dagens drift som kunne vært redusert med døgnåpen PCI i Bodø, som kostnadene til transport av hjerteleger fra Bodø som flyr til Tromsø, diett, overnatting – og flytransport for pasienter fra Nordland som sendes etter Bodølegene.
Statsråden gjengir videre i sitt svar at «Det er etter Helse Nord sin vurdering lite sannsynlig at man kan identifisere et samfunnsøkonomisk tap fordi pasienter med større infarkt (STEMI) fra den sørlige delen av regionen får sin behandling i Tromsø utenom ordinær arbeidstid.»
Helseforetaket ser altså ikke at det er pasienter kommer for sent til behandling, verken fra Finnmark på grunn av kapasiteten i Tromsø, eller fra Nordland fordi de får ekstra reisevei.
Det er en vurdering fra foretakets side som det er vanskelig å forstå, så lenge det finnes pasienter som får tids- og prognosetap.
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 20.08.2025
Jeg viser igjen til mitt svar på spørsmål til skriftlig besvarelse og nærmere begrunnelse fra Helse Nord RHF for innretningen av PCI-behandling i regionen, herunder et dagtilbud ved Nordlandssykehuset. Det foreligger ikke nærmere kostnadsanslag for et døgnåpent PCI-tilbud i Bodø eller eventuelle besparelser ved nåværende drift av et dagtilbud. Helse Nords samlede vurdering er dessuten at det er lite sannsynlig at det kan identifiseres et samfunnsøkonomisk tap som følge av ekstra reisevei etter som overlevelsen etter hjerteinfarkt i nord er lik eller bedre enn i resten av landet med det tilbudet som gis i dag.
Som vist til i mitt svar, vil et døgnåpent tilbud innebære flere kostnadselementer som følge av at det må bygges et fagmiljø og en forholdsvis stor økning i antall ansatte. Mangel på helsepersonell er, som også representanten Ojala vil være godt kjent med, en av våre største utfordringer.
Jeg viser også til at Helse Nord RHF mot slutten av året, vil vurdere nærmere effekten av et døgnåpent PCI-tilbud i Bodø som del av statusrapporten som da legges fram for styret.
Er det aktuelt å gjøre som Tyskland og legge bedre til rette for at utdannet helsepersonell fra Ukraina kan komme raskere og enklere inn i arbeid i norske helsetjenester?
Spørsmålet
Er det aktuelt å gjøre som Tyskland og legge bedre til rette for at utdannet helsepersonell fra Ukraina kan komme raskere og enklere inn i arbeid i norske helsetjenester?
Begrunnelse
Samtidig som mangelen på helsepersonell i Norge er stor, er det mange utdannede leger og sykepleiere fra Ukraina som ikke får jobbe i Norge på grunn av rigide regler.
Det kreves ekstra kurs som er kostbare og som tar lang tid. I Tyskland er reglene endret slik at helsepersonell kan arbeide som assistenter mens de tar kursene. Det er selvsagt avgjørende å sikre at helsepersonell har riktig kompetanse og kan nødvendig språk og kommunikasjon. Samtidig virker det fornuftig om mer fleksibilitet og god tilrettelegging kan gjøre at helsepersonell kan komme raskere i jobb i Norge.
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 18.08.2025
Hovedformålet med autorisasjonsordningen for helsepersonell, er å bidra til pasientsikkerhet og kvalitet i helse- og omsorgstjenestene, og til at befolkningen kan ha tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenestene. Jeg er enig med representanten Ojala om at det er avgjørende å sikre at helsepersonell har riktig kompetanse og språk- og kommunikasjonsferdigheter, samtidig som vi må sikre god tilrettelegging slik at helsepersonell kan komme raskere i jobb i Norge.
Helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra land utenfor EU/EØS og Sveits, må dokumentere norskkunnskaper og bestå kurs i nasjonale fag for å få autorisasjon. Dette fremgår av forskrift om tilleggskrav for autorisasjon for helsepersonell. Leger, sykepleiere og tannleger må også bestå en fagprøve og et kurs i legemiddelhåndtering. Også farmasøyter må gjennomføre kurset i legemiddelhåndtering. Disse tilleggskravene stilles for å sikre at helsepersonell med utdanning fra nevnte land, herunder Ukraina, har nødvendige kvalifikasjoner og kunnskaper for å kunne jobbe i det aktuelle yrket i den norske helse- og omsorgstjenesten.
Representanten viser til at ukrainsk helsepersonell i Tyskland kan arbeide som assistenter mens de tar nødvendige kurs. Jeg vil understreke at det ikke er krav om autorisasjon som helsepersonell for å jobbe i norske helse- og omsorgstjeneste. Helsepersonell med utdanning fra Ukraina kan jobbe som medhjelpere mens de gjennomfører kurs og eventuelle fagprøver, forutsatt at det vurderes som faglig forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølgning som gis. Dette følger av helsepersonelloven § 5. Helsedirektoratet har beskrevet bruken av medhjelpere fra Ukraina og forsvarlighet nærmere her: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/helsetjenester-til-asylsokere-flyktninger-og-familiegjenforente/tillegg/ukrainske-flyktninger-med-helsefaglig-utdanning-medhjelper-personellressurs
Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet vurdert hvordan prosessene som ligger til grunn for godkjenning av helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS kan forbedres. Flere av direktoratets forslag følges opp og andre vurderes fulgt opp. Departementet har blant annet gitt Helsedirektoratet i oppdrag å innføre introduksjonskurs før fagprøvene, slik at kandidatene får bedre forutsetninger for å lykkes og slik kan komme raskere ut i jobb. Da tilleggskravene ble innført i 2017, ble det bestemt at disse primært skulle finansieres av søkerne gjennom egenandeler. I 2024 økte regjeringen bevilgningen med 6,5 mill. kroner for å redusere søkernes kostnader til gjennomføring av tilleggskravene.
Helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS må likebehandles. Heller enn å innføre egne ordninger for ukrainsk helsepersonell, vil vi fortsette arbeidet med å se på hvordan vi kan gjøre godkjenningsprosessen smidigere for søkere med utdanning fra alle land utenfor EU/EØS. Det er altså allerede slik at søkere kan jobbe i helse- og omsorgstjenestene underveis i godkjenningsprosessen, så lenge dette vurderes som forsvarlig.
Kontanter er et lovlig betalingsmiddel i Norge. Mener regjeringen det er riktig og fornuftig praksis at et forenklet forelegg ikke kan betales med kontanter på politistasjonen?
Spørsmålet
Kontanter er et lovlig betalingsmiddel i Norge.
Mener regjeringen det er riktig og fornuftig praksis at et forenklet forelegg ikke kan betales med kontanter på politistasjonen?
Begrunnelse
Ifølge sak i Altaposten 5. august var det ikke mulig for en aksjonist å betale et forenklet forelegg med kontanter på politistasjonen. I skranken ble det gitt beskjed om at betalingen måtte skje elektronisk, via en lenke, fordi
«Det er jo ikke politiet som skal ha pengene, men staten».
Svar fra finansministeren · 19.08.2025
Det skriftlige spørsmålet er stilt til finansministeren, men besvares av meg som ansvarlig statsråd for finansavtaleloven og for politiet. Spørsmålet har også en side til sentralbankloven, som hører under finansministerens ansvarsområde. Svaret på det skriftlige spørsmålet gis her i samråd med finansministeren.
Jeg mener at politiet som betalingsmottaker i utgangspunktet bør kunne gi nærmere anvisning om hvordan betalingen av et forenklet forelegg skal foregå når dette ikke medfører vesentlig merutgift eller vesentlig ulempe for betaleren. Til orientering gir jeg en kort beskrivelse av gjeldende regler nedenfor: Finansavtaleloven kapittel 2 har regler om betalingsoppgjør. § 2-1 gir nærmere regler om oppgjørsmåte.
§ 2-1 tredje ledd gjelder forbrukeres rett til å betale med kontanter. Bestemmelsen gjelder retten til kontant betaling ved næringsdrivendes salg av varer eller tjenester til forbrukere i salgslokaler. Betaling av forelegg på en politistasjon omfattes etter dette ikke av bestemmelsen. Politiet er ikke næringsdrivende, og man har heller ikke å gjøre med salg av varer eller tjenester i et salgslokale.
Finansavtaleloven § 2-1 første ledd fastsetter at en betaling «kan foretas ved overføring av beløpet til mottakerens konto, med mindre noe annet er avtalt eller mottakeren har bedt om utbetaling med tvungne betalingsmidler». Denne bestemmelsen gir i utgangspunktet en rett for betaleren til å betale med overføring til mottakerens konto, og kan således ikke gi grunnlag for et krav om å kunne betale forenklet forelegg med kontanter på politistasjonen.
Sentralbankloven § 3-5 gir nærmere regler om «tvungne betalingsmidler». § 3-5 første ledd innebærer at Norges Banks sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Bestemmelsen er imidlertid deklaratorisk, jf. her merknaden til § 3-5 i Prop. 97 L (2018–2019) Lov om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven). Det betyr at reglene i sentralbankloven kan fravikes ved avtale. Bestemmelsen i sentralbankloven må også ses i sammenheng med finansavtaleloven § 2-1 annet ledd første punktum som lyder slik:
«Mottakeren kan gi nærmere anvisning om betalingsmåten dersom dette ikke medfører vesentlig merutgift eller andre ulemper for betaleren.»
I fravær av avtale eller annen regulering vil spørsmål om bruk av tvungne betalingsmidler ved betaling av forenklet forelegg på politistasjon måtte vurderes i lys av hvor langt betalingsmottakerens instruksjonsrett etter finansavtaleloven § 2-1 annet ledd første punktum strekker seg.
Hva som utgjør «vesentlig merutgift eller andre ulemper for betaleren», beror på en konkret vurdering. I Ot.prp. nr. 41 (1998–1999) er det på s. 49 uttalt at krav om å anskaffe betalingskort eller utstede betalingsfullmakt til konto vil kunne anses som en vesentlig ulempe. Vesentlighetskriteriet knytter seg både til merutgifter og andre ulemper, jf. Ot.prp. nr. 41 (1998–1999) s. 106. Både merutgiftene og andre ulemper må derfor kvalifisere som «vesentlige» for at betalingsmottakerens instruksjonsrett om betalingsoppgjøret skal settes til side. At det påløper visse utgifter ved en betalingsmåte, for eksempel overføringsgebyr til banken, må betaleren normalt finne seg i, med mindre det dreier seg om betaling av svært små beløp, jf. her Ot.prp. nr. 41 (1998–1999) s. 49. På bakgrunn av den teknologiske utviklingen og utbredelsen av digitale betalingsløsninger må det trolig antas at terskelen for hva som anses som «vesentlig ulempe» har endret seg over tid.
Kan forsvarsministeren bidra til å få klarhet i og eventuelt bidra til at dokumenter offentliggjøres om hva som skjedde 1. juni 1958 i det flere øyenvitner beskriver som en flystyrt i sjøen i Alta, der Forsvaret kort tid etterpå igangsatte søk etter flyet med flere marinefartøy?
Spørsmålet
Kan forsvarsministeren bidra til å få klarhet i og eventuelt bidra til at dokumenter offentliggjøres om hva som skjedde 1. juni 1958 i det flere øyenvitner beskriver som en flystyrt i sjøen i Alta, der Forsvaret kort tid etterpå igangsatte søk etter flyet med flere marinefartøy?
Begrunnelse
Da søket etter flyet med marinefartøyene ble avsluttet etter 10 døgn ble det offisielt ikke gjort noe funn av flyet, ifølge Altaposten, som i en serie på flere reportasjer har forsøkt å komme til bunns i flymysteriet i Altafjorden for 67 år siden.
Fra norske myndigheters side har det vært taust om denne saken. Det er verken bekreftet at et fly har styrtet i sjøen, angivelig ved Auskarnes, på vestsiden av fjorden fra bydelen Bossekop i Alta, eller at det har vært et fly i området på det tidspunktet flere øyenvitner uavhengig av hverandre skal ha sett et fly ende opp i sjøen.
Flere i Alta ønsker nå svar på hva som skjedde på denne søndags formiddag 1. juni 1958. Og siden det er såpass lenge siden dette skal ha skjedd, er det nå kanskje mer sannsynlig at Forsvaret kan offentliggjøre relevant informasjonen i saken.
Det antas at Forsvaret må ha noe informasjon om hva som skjedde i og med at Forsvaret gjennomførte søk etter flyet med blant annet flere marinefartøy og marinedykkere.
Altaposten stiller flere relevante spørsmål i reportasjeserien:
«Hva var resultatet av letingen som pågikk i ti dager med tre marinefartøy? Ble flyet funnet? Og hvorfor ble saken etter få dager underlagt strengt hemmelighold?»
Det var flere øyenvitner til «flystyrten». En av øyenvitnene var daværende dommerfullmektig Bjørn Taraldsen. Taraldsen skrev dagen etter hendelsen en rapport om hva han observerte 1. juni 1958. Altaposten har fått tak i rapporten Taraldsen skrev om sin flyobservasjon. Der skriver han blant annet:
«Det var nå tydelig at flyet gikk inn for «landing» på sjøen. Det fløy en stund like over sjøen, og da jeg så det i retning mot Auskarnes på fjordens vestside, tok den sjøen som en vanlig flybåt. Sjøen, som var rolig, men ikke blank, sprutet opp rundt flyet.»
Svar fra forsvarsministeren · 14.08.2025
Jeg vil først og fremst vise til at åpenhet i offentlig forvaltning er viktig. Hovedregelen etter offentleglova § 4 er at det skal gis innsyn i dokumenter, med mindre det foreligger unntak i lov. I tillegg gir arkivlova regler om krav til arkivering. Departementet behandler krav om innsyn etter gjeldende regelverk.
Når det gjelder saken om flystyrt i sjøen i Alta i 1958, så foreligger det ikke noe dokumentasjon i departementets egne arkiver. Dokumenter fra så langt tilbake i tid vil i henhold til arkivlova § 10 være overlevert til arkivverket.
Jeg vil derfor oppfordre stortingsrepresentant Ojala til å henvende seg til Riksarkivet for nærmere informasjon.
Hva vil årlig kostnad for bemanning av døgnåpent PCI-tilbud i Bodø være, utover kostnadene for drift av eksisterende tilbud, og hva er de samfunnsøkonomiske kostnadene for pasienter som uten døgntilbud i Bodø ikke kommer tidsnok til behandling og får prognosetap med påfølgende funksjons- og inntektstap?
Spørsmålet
Hva vil årlig kostnad for bemanning av døgnåpent PCI-tilbud i Bodø være, utover kostnadene for drift av eksisterende tilbud, og hva er de samfunnsøkonomiske kostnadene for pasienter som uten døgntilbud i Bodø ikke kommer tidsnok til behandling og får prognosetap med påfølgende funksjons- og inntektstap?
Begrunnelse
Helse Nords styre har vedtatt at invasiv kardiologi (PCI) ved Nordlandssykehuset skal være et dagtilbud. PCI-senteret i Bodø er nå stengt etter kl. 16 på hverdager og i alle helger. Akutte PCI-prosedyrer på kveld, natt og i helgene utføres da i Tromsø, selv om det innebærer lenger reisevei for mange pasienter. Dersom PCI-behandlingen i Bodø er åpen hele døgnet og i helgene, sikres hjertepasientene både i Nordland, Troms og Finnmark kortest mulig reisevei til PCI, og dermed får vi flere overlevende og færre pasienter med kronisk hjertesvikt i nord.
PCI-senteret i Bodø har alt av utstyr og lokaler. For å utvide fra dagåpent til døgnåpent vil det i utgangspunktet være kun snakk om vaktlønn til én lege og to sykepleiere de timene de er på vakt med tanke på ekstra kostnader i forhold dagens drift.
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 08.08.2025
Som vist til i mitt svar på skriftlig spørsmål til besvarelse fra representanten Ojala 8. juli 2025, er det Helse Nord RHF som har sørge for-ansvaret og som skal sikre et godt helsetilbud til befolkningen i regionen.
For å svare på spørsmålet har jeg innhentet innspill fra Helse Nord RHF. Helse Nord RHF bemerker innledningsvis at de ikke kjenner til at det foreligger dokumentasjon som indikerer at et døgnåpent PCI-senter i Bodø vil føre til flere overlevende og færre pasienter med kronisk hjertesvikt i nord.
Helse Nord RHF opplyser at PCI-enheten i Bodø i dag holder åpent innenfor ordinær arbeidstid, altså om lag 25% av årets timer. For å utvide dette til 24/7 beredskap 365 dager i året kreves det en forholdsvis stor økning i antall ansatte. Det må bygges et fagmiljø som er tilstrekkelig robust til å ivareta arbeidstidsbestemmelser, ferier, utdanningspermisjoner, sykefravær osv. Å realisere et døgnåpent PCI i Bodø, vil således innebære betydelige kostnader.
Når det gjelder spørsmål om hvilken helsegevinst en utvidelse av åpningstiden i Bodø vil gi, viser også Helse Nord RHF til følgende: En utvidet åpningstid begrunnes med behovet for primær PCI for pasienter med store infarkt (STEMI), som ikke vil ha nytte av umiddelbar medikamentell behandling prehospitalt (trombolyse), eller der trombolytisk behandling er kontraindisert. Minst halvdelen av pasientene med store infarkt (STEMI) vil kunne ha god nytte av trombolyse gitt prehospitalt (Bønå 2025). Alle pasienter med store infarkt innlegges uten opphold ved nærmeste sykehus som har åpen PCI-enhet, også dem som får prehospital trombolyse.
Helse Nord RHF har innhentet oppdatert informasjon fra Hjerteinfarktregisteret for perioden januar til og med april 2025. I denne perioden var det en pasient pr uke som ble rammet av store (STEMI) infarkt i opptaksområdet til Nordlandssykehuset. Som nevnt over, vil om lag halvdelen av disse ha nytte av trombolyse. Årlig vil det være om lag 26 pasienter som vil kunne få nytte av primær PCI, forutsatt at disse befinner seg innenfor en transporttid på 90 minutter. Et romslig overslag over hvor andel av populasjonen som kan nå Bodø i løpet av 90 minutter er ⅔, ⅔ av 26 pasienter er i størrelsesorden 16-18 pasienter pr år. Et anslag på 16-18 pasienter pr år som vil kunne få nytte av primær PCI i Bodø er realistisk. Det er om lag 1,5 tilfeller pr måned, eller en pasient hver tredje uke.
En ekspertgruppe som har evaluert PCI tilbudet i Helse Nord (https://www.helse-nord.no/helsefaglig/fagplaner-strategier-og-utredninger/evalueringen-av-invasiv-kardiologitilbud-til-pasienter-med-hjerteinfarkt-i-helse-nord/ ) finner ingen helsegevinst for hjerteinfarktpasientene i perioden etter at senteret i Bodø ble opprettet. Det vil også etter Helse Nord sin vurdering være en svært krevende prosess å rekruttere et tilstrekkelig antall høyt kompetente medarbeidere som er nødvendig for å realisere en 24/7- løsning.
Til spørsmålet om eventuelt samfunnsøkonomisk tap ved å ikke ha døgnåpen PCI enhet i Bodø, viser Helse Nord RHF til at overlevelsen etter hjerteinfarkt i nord er lik eller bedre enn i resten av landet, og i internasjonal sammenheng er Norge et av landene med høyest overlevelse. Hjertets pumpefunksjon etter hjerteinfarkt, som et mål på hjerteskade, er like bra i Nord-Norge som i resten av landet. Helse Nord RHF legger også til at nord-norske pasienter er av de som er mest fornøyd med livskvaliteten etter å ha gjennomgått behandling for hjerteinfarkt ( https://www.unn.no/nyheter/nordnorske-hjerteinfarktpasienter-far-behandling-i-verdensklasse/ ).
Det er etter Helse Nord sin vurdering lite sannsynlig at man kan identifisere et samfunnsøkonomisk tap fordi pasienter med større infarkt (STEMI) fra den sørlige delen av regionen får sin behandling i Tromsø utenom ordinær arbeidstid.
Helse Nord RHF vil legge fram en statusrapport om PCI-behandling i regionen for styret mot slutten av 2025, slik styret har bedt om. I statusrapporten vil også spørsmålet om et døgnåpent PCI-senter i Bodø bli drøftet.
Jeg er av den klare oppfatning at Helse Nord RHF har stor oppmerksomhet på status etter omleggingen, følger utviklingen nøye og iverksetter tiltak ved behov, slik at pasientene i regionen får et forsvarlig og godt tilbud.
Stortinget fattet i 2018 anmodningsvedtak om forbedringer i pasientreiseordningen, slik at ordningen ivaretar det overordnede målet om å gi gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, og slik at ordningen ikke har feil, mangler eller urettferdige sider som gjør reisen problematisk for pasientene. Mener statsråden at dagens ordning sikrer at alle får likeverdig tilgang på helsetjenester, eller hva vil statsråden gjøre for å sikre at alle pasienter og pårørende sikres dette?
Spørsmålet
Stortinget fattet i 2018 anmodningsvedtak om forbedringer i pasientreiseordningen, slik at ordningen ivaretar det overordnede målet om å gi gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, og slik at ordningen ikke har feil, mangler eller urettferdige sider som gjør reisen problematisk for pasientene.
Mener statsråden at dagens ordning sikrer at alle får likeverdig tilgang på helsetjenester, eller hva vil statsråden gjøre for å sikre at alle pasienter og pårørende sikres dette?
Begrunnelse
Da endringer i pasientreiseforskriften var på høring i 2024, kom mange høringsinstanser med en rekke viktige innspill til forbedringer. Spørsmålet er i hvilken grad behovene for endringer er ivaretatt i den oppdaterte forskriften.
Det har lenge vært kjent at mange mener det er vanskelig som pasient og pårørende å forstå og bruke pasientreiseordningen. Flere høringsinstanser mente det var viktig at forskriften forenkles og endres slik at det blir enklere å bestille pasientreise og å få refusjon. Som Pasient- og Brukerombudet påpekte i høringen, er det viktig at regelverket blir lettere å forstå for pasientene, ikke bare enkelt og kostnadseffektivt for helseforetakene. Spørsmålet er om ordningen nå er lettere å forstå og bruke for pasienter og pårørende.
Som en rekke høringsinstanser fra Finnmark påpekte i høringen, er avstandene lange for pasienter i Finnmark. Kravet om å benytte billigste reisealternativ medfører at pasientene ofte får svært lange reiser, både geografisk og tidsmessig. Å måtte vente på en flyplass i mange timer fordi at det er billigere å reise med siste fly, er en urimelig belastning for mange. Her må forskriften presisere at hensynet til pasientens beste har forrang foran økonomiske hensyn. Spørsmålet er om dette er ivaretatt i den oppdaterte forskriften.
Det kom mange innspill om at faktiske utgifter til nødvendig overnatting må dekkes. Dagens sats er så lav at det ofte er svært stor differanse mellom faktiske utgifter og pasientreiserefusjonen. Satsene er vedtatt av Stortinget, men spørsmålet er hva som er den spesifikke bakgrunnen for nivået og hvilke vurderinger og hensyn som ligger til grunn for disse satsene. Stortingets vedtak om en prøveordning i Helse Nords område tyder på at flere ser behovet for justeringer her.
Flere høringsinstanser understreket at pasientreiseordningen må fungere også i Finnmark og andre steder med utfordrende geografiske og klimatiske forhold. Flybilletter må kunne endres og være fleksible. Pasientreiser må være mindre rigide i møte med pasienter som hindres av vær- og føreforhold. Det må være mulig å reise dagen før hvis det er usikkert om en kan rekke fram samme dag. Spørsmålet er om den oppdaterte forskriften gir rom for slik fleksibilitet, eventuelt hvorfor ikke.
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 03.07.2025
Jeg viser til endringene i pasientreiseforskriften som ble satt i kraft 3. mars 2025, hvor det blant annet innføres mer pasientvennlige og presise begreper som gjør forskriften tydeligere og lettere å forstå. Det er også tydeliggjort i forskriften at behandlere har ansvar for å vurdere om pasienten på grunn av sin helsetilstand har behov for særskilt tilrettelagt transport, og for å informere helseforetaket om dette.
Videre er det forskriftsfestet et krav om at transport som organiseres av helseforetaket skal være forsvarlig for den enkelte pasient. Kravet om forsvarlig transport setter en ytre grense for hva som er akseptabel reisetid eller ventetid. I vurderingen av hva som er akseptabel reisetid eller ventetid, er det mange hensyn som må vektlegges og utfallet av vurderingen kan dermed variere fra sak til sak. Det er derfor vanskelig å fastsette konkrete kvalitetskrav som for eksempel krav til maksimal reisetid, som eventuelt skulle gi grunnlag for å fravike kravet om billigste reisemåte.
Departementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide et rundskriv med nasjonale retningslinjer som skal gi støtte ved anvendelsen av de enkelte bestemmelsene i forskriften, og bidra til en mer forutsigbar og ensartet praksis. Samlet sett mener jeg at den reviderte forskriften, sammen med nasjonale retningslinjer, følger opp Stortingets anmodningsvedtak og vil bidra til mer likeverdig tilgang til helsetjenester.
Jeg er kjent med at det i Helse Nord er særlige utfordringer knyttet til lang reisevei for å komme til helsetjenesten. Helse Nord har også særlige utfordringer knyttet til utnyttelse av behandlingskapasitet, og det er lang ventetid innenfor enkelte fagområder. Tilgjengelig kapasitet i sykehusene blir ikke benyttet fullt ut fordi pasientene vegrer seg mot lengre reiser fordi dette innebærer større privatøkonomiske kostnader for pasienten. For å redusere reiseutgifter for pasienter og sikre bedre kapasitetsutnyttelse i Helse Nord, vil regjeringen opprette en forsøksordning med økt pasientreisestønad i Helse Nord. I revidert nasjonalbudsjett har Stortinget bevilget 7 mill. kroner i 2025 til tiltaket. Forsøksordningen innebærer en sats på om lag 1300 kroner for overnattingsgodtgjørelse til pasienter bosatt i Helse Nord som har hotellovernatting i Helse Nord. Eventuelle endringer i øvrige satser må håndteres i de ordinære budsjettprosessene.
Når det gjelder behovet for å endre bestilte flybilletter på grunn av vær- og føreforhold, er dette et forhold som ikke er direkte regulert av pasientreiseforskriften. Det er opp til pasientreisekontorene å gjøre eventuelle endringer i billettbestillingen, samtidig som det må tas hensyn til pris siden det er de faktiske utgiftene som dekkes.
Ser ikke helse- og omsorgsministeren at dersom PCI-behandlingen i Bodø er åpen hele døgnet og i helgene, sikres hjertepasientene både i Nordland, Troms og Finnmark kortest mulig reisevei til PCI, og dermed får vi flere overlevende og færre pasienter med kronisk hjertesvikt i nord?
Spørsmålet
Ser ikke helse- og omsorgsministeren at dersom PCI-behandlingen i Bodø er åpen hele døgnet og i helgene, sikres hjertepasientene både i Nordland, Troms og Finnmark kortest mulig reisevei til PCI, og dermed får vi flere overlevende og færre pasienter med kronisk hjertesvikt i nord?
Begrunnelse
Styret i Helse nord har vedtatt at invasiv kardiologi (PCI) skal være faglig, organisatorisk og administrativt samlet i ett senter, ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Senteret har to driftssteder, ett døgnkontinuerlig senter lokalisert ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, og ett dagtilbud lokalisert ved Nordlandssykehuset, som etter nyttår er virksomhetsoverdratt til UNN. Dette betyr at PCI-senteret i Bodø er stengt etter kl. 16 på hverdager og i alle helger. Akutte PCI-prosedyrer på kveld, natt og i helgene utføres da i Tromsø, selv om det innebærer lenger reisevei for mange pasienter.
Statsforvalteren i Nordland avgjorde 11. juni at det har blitt begått brudd på Spesialisthelsetjenesteloven paragraf 2-2 i forbindelse med to pasienter som ikke fikk hjelp innen rimelig tid under pågående hjerteinfarkt. Begge var kort reisetid fra PCI-laben i Bodø, men i og med at hjerteinfarkt kom utenfor Bodøs åpningstid, måtte pasientene fraktes helt til Tromsø.
Tre overleger fra fagmiljøet i Bodø har nylig skrevet i Nordnorsk debatt at slik situasjonen er i dag, må pasienter som ikke kan motta trombolyse ligge i timesvis og vente før de blir transportert til Tromsø, mens mer og mer av hjertemuskulaturen ødelegges, og de utvikler hjertesvikt, og noen kan dø.
Helse Nords ordning gir tidstap som er avgjørende for liv, helse og livskvalitet for pasienter, og unødvendig transport som både tapper kapasiteten fra andre ambulanseflybehov og som gir store klimautslipp.
Overlegene skriver at de gjennom sin jobb med egne øyne ser at pasienter blir skadelidende og får betydelig nedsatt livskvalitet resten av livet. De peker på at dette ikke bare handler om de to pasientene i saken Statsforvalteren har behandlet, men at disse to er eksempler på en praksis og et system vedtatt av Helse Nord som hver dag rammer pasienter med hjerteinfarkt i større og mindre grad.
De påpeker videre at Helse Nord sier de arbeider ut i fra et prinsipp der man desentraliserer det man kan, og sentraliserer det man må, men at organiseringen av PCI-tilbudet er et eksempel på det motsatte. De mener som fagfolk at det ikke finnes et eneste godt argument for at PCI ikke skal desentraliseres der det kan, og at PCI-senteret i Bodø kan være operativt 24/7.
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 08.07.2025
Universitetssykehuset Nord-Norge HF tok fra nyttår over ansvaret for PCI-virksomheten i Bodø, og drifter dagtilbudet i Bodø og døgntilbudet i Tromsø. Ifølge Helse Nord RHF har Universitetssykehuset Nord-Norge HF og Nordlandssykehuset HF samarbeidet godt om ny organisering. Kvalitetsforbedringsprosjektet Trygg akuttmedisin gjennomføres i hele regionen, og akutte brystsmerter er en av tilstandene som inngår i prosjektet. Jeg er også orientert om at Helse Nord RHF har etablert et regionalt forum hvor alle helseforetakene i regionen deltar og jevnlig gjennomgår pasientforløpene for pasientene med de alvorligste hjerteinfarktene (STEMI-infarkter). Når det gjelder tilsynet som representanten Ojala viser til, mottok Helse Nord RHF Statsforvalternes brev 20. juni og vil gjennomgå dette.
Jeg viser ellers til Norsk Hjerteinfarktregisters årsrapport for 2024 som viser at behandlingen av pasienter med hjerteinfarkt i Nord-Norge gir resultater som er i toppsjiktet, sammenliknet med resultatene i resten av landet. For alle typer av hjerteinfarkt var dødeligheten i Nord-Norge i fjor ni prosent, ett år etter at hjerteinfarktet inntraff – mens landsgjennomsnittet var 11 prosent. For pasienter med de største infarktene (STEMI), var dødeligheten i Helse-Nord sju prosent, mens den var ti prosent på landsbasis. Dette viser betydningen av et godt samspill mellom de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus og fagmiljøet inne på sykehuset for å kunne opprettholde høy kvalitet i utredning og behandling. Årsrapporten fra Hjerteinfarktregisteret presenterer også data for hvordan pasientene vurderer sin egen helse etter hjerteinfarkt og behandling. De nordnorske pasientene rapporterer minst like god livskvalitet som i resten av landet. Årsrapporten viser ellers at hjerteinfarkt rammer stadig færre, og fra 2015 er antallet hjerteinfarkt redusert med fire prosent hvert år.
Representanten Ojala tar til orde for et døgnåpent PCI-tilbud, og spør om jeg ikke ser at det vil gi et bedre tilbud til pasienter med hjerteinfarkt. Jeg forstår det store engasjementet for PCI-tilbudet i Bodø, noe jeg selv opplevde på folkemøtet tidligere i år. Det er Helse Nord RHF som har sørge for-ansvaret og som skal sikre et godt helsetilbud til befolkningen. Helse Nord RHF angir at ressursene til PCI-behandling i regionen benyttes i tråd med faglige råd og styrets intensjoner, slik at både pasienter som rammes av hjerteinfarkt, og pasienter som rammes av andre sykdommer, fortsatt kan oppnå behandlingsresultater som er likeverdige med resten av landet.
Det er viktig at Universitetssykehuset Nord-Norge HF og Nordlandssykehuset HF får PCI-tilbudet til å virke best mulig. Helse Nord RHF har selv varslet en oppsummering av erfaringene til høsten og da er det anledning til å vurdere eventuelle tiltak hvis det er behov for det. Det er Helse Nord RHF og helseforetakene som skal gjøre en vurdering etter oppsummeringen og som også må håndtere Statsforvalters innsigelser.
For at folk skal bo i Finnmark, må befolkningen oppleve trygghet for grunnleggende velferdstjenester, der det aller viktigste for tryggheten og livskvaliteten er tilgang til akuttfunksjoner, fullverdig fødeavdeling og tjenester for eldre og kronikere. Ser statsråden behovet for å etablere et beredskapssykehus i Alta med relevante funksjoner både for å betjene sivilbefolkningen i Finnmark, og å understøtte Forsvarets og allierte styrker i Finnmark?
Spørsmålet
For at folk skal bo i Finnmark, må befolkningen oppleve trygghet for grunnleggende velferdstjenester, der det aller viktigste for tryggheten og livskvaliteten er tilgang til akuttfunksjoner, fullverdig fødeavdeling og tjenester for eldre og kronikere.
Ser statsråden behovet for å etablere et beredskapssykehus i Alta med relevante funksjoner både for å betjene sivilbefolkningen i Finnmark, og å understøtte Forsvarets og allierte styrker i Finnmark?
Begrunnelse
I en verden med fred og forsoning og stabilt vær uten stengte fjelloverganger og uten dramatiske klimaendringer, ville kanskje dagens sykehusstruktur i Finnmark, Norges største fylke, være grei.
Men slik er det ikke: Den geopolitiske situasjonen er dramatisk endret. Det har vi tatt konsekvensen av ved å ruste opp Forsvaret. I tillegg skal det norske totalforsvaret og norsk totalberedskap styrkes, herunder helseberedskapen.
Sykehuset i Kirkenes ligger nær grensen mot Russland og gjør det dermed sårbart i en krise/krigssituasjon. Sykehuset i Hammerfest kan det også settes et stort spørsmålstegn ved hvordan vil fungere i en krise/krigssituasjon. Hammerfest sykehus ligger bare noen hundre meter fra gassanlegget på Melkøya. I tillegg er sykehuset utilgjengelig i lange perioder om vinteren på grunn av dårlig vær og stengte fjelloverganger, og for dårlig flyvær.
Sykehuset i Narvik har allerede fått status som et beredskapssykehus for Forsvaret og Nato i nord. Mange ser nå behovet for et akuttsykehus i Alta, et beredskapssykehus for Finnmark med de nødvendige funksjoner i Alta. Det er flere gode argumenter som taler for dette, blant annet byens beliggenhet og at Alta er Finnmarks største by med et stort befolkningsgrunnlag inkludert omlandet. Alta har nå fått status som hærkommune. Siden våre naboland Finland og Sverige kom med i Nato, har Altas beliggenhet med hensyn til å ta imot alliert støtte som kommer sjøveien blitt veldig aktualisert. Alta er helt sentral med havn, flyplass, og store miljøer og institusjoner som kan bidra i en krisesituasjon.
Statsråden gjorde det kjent denne uken at Helse Nord skal lage en forpliktende plan for å videreutvikle Klinikk Alta, inkludert en opptrappingsplan for økt aktivitet, spesielt for funksjoner som brukes ofte og mye av befolkningen i området. Videre skal Helse Nord kartlegge relevante beredskapskapasiteter og -behov i spesialisthelsetjenesten. Statsråden uttalte at oppdraget til Helse Nord innebærer at det skal skje mer i Alta, og det begrunnes blant annet med at den geopolitiske situasjonen er fundamentalt endret og at det er behov for å se framover og skape noe som er bedre, som gir trygghet og forutsigbarhet. Statsråden pekte på behovet for at trygghet er grunnleggende for at folk skal bo her også i framtiden.
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 02.07.2025
Befolkningen skal være trygge på og ha forutsigbarhet for at de kan få helsehjelp med god kvalitet når de trenger det. Gode tjenestetilbud og akuttberedskap er like viktig i Finnmark som i resten av landet.
Finnmarkssykehuset HF har i dag to akuttsykehus. Disse skal vi sikre. Det er verken helsepersonell eller nok pasienter til å drifte enda et akuttsykehus i Finnmark. Helse Nord RHF opplyser at da Finnmarkssykehuset HF vedtok å avvikle det dagkirurgiske tilbudet ved Klinikk Alta i 2024, var dette nettopp av hensyn til å ivareta de beredskapskritiske fagområdene kirurgi og ortopedi ved de to akuttsykehusene. Vi må ha akuttsykehus som fungerer både ved normal drift og ved forhøyet beredskap. I tillegg til å sikre et godt akuttilbud ved akuttsykehusene og i den prehospitale tjenesten, skal Finnmarkssykehuset HF ha et bredt tilbud av tjenester til pasienter som trenger helsetjenesten ofte.
Da det dagkirurgiske tilbudet ble avviklet, vedtok Finnmarkssykehuset HF å øke aktiviteten innen somatikk ved Klinikk Alta med 3 000 pasientkontakter. Helse Nord RHF opplyser at det har tatt tid å bygge opp nye tilbud, men at prognosene nå viser at Finnmarkssykehuset HF sannsynligvis vil nå målet i løpet av inneværende år. Helse Nord RHF har en klar målsetting om ytterligere desentralisering av tjenester i helseregionen. Tjenestene i Alta skal utvikles videre i tråd med innbyggerens behov og ved å utnytte medisinsk teknologi. Regjeringen har også bidratt med særskilte midler både i 2024 og 2025 for å styrke den polikliniske virksomheten og dagtilbudet ved Klinikk Alta, og vil be Helse Nord RHF om en forpliktende plan for å videreutvikle Klinikk Alta – inkludert opptrapping for å øke aktiviteten for funksjoner som brukes ofte og mye av befolkningen i området og som det lar seg rekruttere til.
Avslutningsvis vil jeg understreke at helsetjenestene som ytes skal være forsvarlige. Helse Nord RHF og Finnmarkssykehuset HF må sikre spesialisthelsetjenester som er tilpasset befolkningens behov og som lar seg bemanne. Erfaringene fra pandemien lærte oss at tjenestetilbudet ikke kan være basert på høy grad av innleie av helsepersonell. Helse Nord RHF og Finnmarkssykehuset HF må derfor planlegge for tjenester det lar seg rekruttere til og som er bærekraftige over tid. Det gir også god beredskap.
Hvilke risikoanalyser og beredskapsplaner finnes for helsemyndighetenes håndtering av Hammerfest sykehus i en situasjon med alvorlig ulykke/hendelse på LNG-anlegget på Melkøya?
Spørsmålet
Hvilke risikoanalyser og beredskapsplaner finnes for helsemyndighetenes håndtering av Hammerfest sykehus i en situasjon med alvorlig ulykke/hendelse på LNG-anlegget på Melkøya?
Begrunnelse
Da energiministeren redegjorde for HMS-situasjonen ved Hammerfest LNG i Stortinget torsdag 19. juni 25, ble det gjort rede for ulike typer hendelser på Hammerfest LNG, herunder eksponeringshendelser:
«Om eksponeringshendelsene har Equinor forklart at flere personer ble utsatt for en ukjent påvirkning, som førte til helseplager ved arbeid på Hammerfest LNG i juni 2024. Flere oppsøkte legevakt, og noen ble sykmeldt. Equinor har forklart at det på bakgrunn av denne hendelsen ble iverksatt flere tiltak, bl.a. patruljering med streifvakter utstyrt med gassmålere.
Det oppsto nye eksponeringshendelser i april og juni i år, hvor det ble registrert utslag på gassmålerne. Equinor har forklart at gassmålerne viste lave utslag – langt under grenseverdiene for eksponering for de ulike gassene. Likevel opplevde flere av vaktene helseplager og oppsøkte legevakt. Noen av disse ble sykmeldt.
Equinor har forklart at de har satt mye ressurser inn på å undersøke eksponeringshendelsene. Så langt har ikke selskapet lykkes med å avdekke årsakene til at ansatte ble syke. Equinor gransker nå også disse hendelsene. Havindustritilsynet har også iverksatt sin egen gransking.»
Eksponeringshendelsene gir grunnlag for frykt for lekkasjer og gassulykker på Melkøya og i Hammerfest. Det er også påpekt at Melkøya er blant landets største terrormål og er svært utsatt ved et eventuelt krigsutbrudd.
Sykehuset for befolkningen i Vest-Finnmark, Hammerfest sykehus, ligger bare noen hundre meter fra gassanlegget på Melkøya. Dersom en ulykke eller annen hendelse skjer ved gassanlegget på Melkøya, er det også risiko for at sykehuset i Hammerfest rammes. Sykehuset ligger rett ved sjøen, like ved Melkøya, med ventilasjonssystem som fører luften inn fra sjøen, og det nye sykehuset er bygget uten tilfluktsrom.
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 02.07.2025
Jeg har forelagt spørsmålet fra representanten Irene Ojala for Helse Nord RHF. De presiserer i sitt svar at det er kommunens ansvar, gjennom plan- og bygningsloven, å sikre at nye bygg eller virksomheter i nærheten av storulykkevirksomheter, ikke øker risikoen for mennesker eller miljø. Dette kan gjøres ved at kommunen krever sikkerhetssoner, bufferområder eller ande avbøtende tiltak.
Helse Nord RHF informerer om at Finnmarkssykehuset HF har gjennomført risikoanalyser og har beredskapsplaner. Det har over langt tid vært gjort mye arbeid for å øke både kapasitet og kapabilitet i helseberedskapen. Dette er en kontinuerlig oppgave, ettersom ny kunnskap kommer til og konteksten og handlingsrommet stadig endrer seg. Finnmarkssykehuset HF har blant annet deltatt i å utarbeide og nå senest revidere, Finnmark fylkeskommunes risiko- og sårbarhetsvurdering. Arbeidet koordineres av Statsforvalter i Troms og Finnmark.
Helse Nord RHF har gitt alle helseforetak i oppdrag å gjennomgå kritisk infrastruktur for å avdekke sårbarheter og å planlegge for scenarioer som kan ha store samfunnsmessige konsekvenser. Dette arbeidet pågår, og inkluderer planer for relokalisering av større deler av tjenesten ved behov.
Helse Nord RHF viser til at Storulykkeforskriften (FOR-2016-06-03-569) ikke stiller eksplisitte avstandskrav i meter mellom storulykkevirksomheter og for eksempel boliger, sykehus eller annen sårbar infrastruktur. I stedet krever forskriften at virksomhetene og arealplan-myndighetene vurderer risiko og konsekvenser i planlegging og drift. Helse Nord RHF opplyser om at ved tomteutredningen ble hensynet til tilgjengelighet, funksjonell egnethet, planstatus, økonomi og gjennomføring, miljø og tekniske forhold, samt andre samfunnsmessige konsekvenser, vurdert.
Helse Nord RHF viser videre til Equinors sikkerhetsrapport for Hammerfest LNG, som er basert på dokumentet "Informasjon til allmennheten om risiko og beredskap Hammerfest LNG". Rapporten inneholder konsekvensanalyser for ulike scenarier, inkludert gasslekkasjer, brann og eksplosjon. Det er vurdert hvordan slike hendelser kan påvirke mennesker, miljø og materiell, både på anlegget og i nærområdet. Equinor informerer om at de samarbeider med lokale nødetater og har etablert beredskapsplaner for ulike hendelser. Fra rapporten s. 8 siteres:
«Alle beregninger og vurderinger viser at verken gassutslipp, brann eller eksplosjoner vil berøre lokalbefolkningen.»
Basert på offentlig tilgjengelig informasjon om risiko, er det ikke gjennomført eksplisitte risikovurdering av sykehusets aktivitet i tilfelle en eksponeringshendelse ved industrianlegget på Melkøya.
Etter flere eksponeringshendelser i 2024 og 2025 har Havindustritilsynet gitt Equinor pålegg om å:
– Dokumentere forsvarlighet før gjenopptakelse av arbeid i utsatte områder
– Gjennomføre nye analyser av eksponeringsforhold og arbeidsmiljø
– Involvere fagekspertise og vernetjeneste i vurderingene
Helse Nord RHF og Finnmarkssykehuset HF forholder seg til Equinors sikkerhetsrapport for Hammerfest LNG, og eventuelle vurderinger som kommer frem gjennom oppfølging av ovenfor nevnte pålegg.
Historikk
Verv, standpunkt og løfter på én tidsakse. Dette er den journalistiske posten: den bevares uendret, også når politikeren endrer mening, og kan ikke redigeres av politikeren.
- 2021–2025Valgt til Stortinget
- 1960Født
Er dette deg? Opprett en konto og rediger profilen din på Min side →
Kilde: Stortingets åpne data, via PostgreSQL. Server-rendret med Rust/Leptos.