Jan Steinar Engeli Johansen

Svar fra Karianne O. Tung · 26.06.2025

God bredbåndstilgang til alle er en viktig forutsetning for vellykket digitalisering av samfunnet. De fleste steder bygger markedsaktørene ut høyhastighetsbredbånd på kommersielle, markedsmessige vilkår, men noen steder er det behov for offentlig støtte gjennom tilskudd til utbyggingen. Regjeringen mener at alle må ha et godt bredbåndstilbud, ikke bare de som bor der markedet bygger på kommersielle vilkår.

Regjeringen la frem ambisiøse bredbåndsmål i digitaliseringsstrategien i fjor høst. Regjeringens mål er at alle husstander og virksomheter skal ha tilbud om bredbånd med minst 100 Mbit/s nedlastningshastighet og minst 10 Mbit/s opplastingshastighet innen utgangen av 2025, og at alle husstander og virksomheter skal ha tilbud om bredbånd med minst 1 Gbit/s nedlastningshastighet og minst 100 Mbit/s opplastingshastighet innen utgangen av 2030.

Tilskuddene til bredbånd har økt under denne regjeringen. Tilskuddene har hele tiden vært basert på å velge den til enhver tid mest kostnadseffektive teknologien for å nå målene. Tilskuddsordningen er altså teknologinøytral, og åpner i prinsippet for flere teknologier enn fiber. Men i dag er fiber den mest kostnadseffektive teknologien for å levere gigabitbredbånd til dem som mangler dette.

Jeg har merket meg Sveriges justerte bredbåndsmålsetninger. Når omstendigheter og verden rundt oss endrer seg, er det ikke unaturlig også å vurdere veivalg og målsetninger underveis. Likevel mener jeg at tilgang til høyhastighetsbredbånd til alle er en forutsetning for at alle i Norge skal kunne inkluderes i et stadig mer digitalt samfunn, og holder derfor fast ved de ambisiøse bredbåndsmålene som regjeringen la frem i forbindelse med digitaliseringsstrategien. Det første målet vi skal nå, er 100 Mbit/s til alle innen utgangen av dette året. Vi ligger godt an til å komme svært nær dette målet, allerede har over 99 prosent tilbud om denne hastigheten.

Svar fra Karianne O. Tung · 26.06.2025

Jeg er enig med representanten Johansen i at det generelt sett er viktig at kundene i bredåndsmarkedet har tilgang til god informasjon om de tjenestene som leveres av tilbydersiden i markedet, slik at de kan ta gode og informerte valg ut ifra eget behov. Dette er en forutsetning for at markedet fungerer på en tilfredsstillende måte.

Nkom har nylig gjennomført en undersøkelse som viser at de fleste kundene i bredbåndsmarkedet (73 prosent) selv mener at hastigheten på nåværende bredbåndsabonnement er passe for å dekke behovet til husstanden. Syv prosent av kundene mener at husstanden har behov for høyere hastighet, mens 20 prosent mener at husstanden kunne klart seg med lavere hastighet. Undersøkelsen er basert på kundenes egen oppfatning av behov for hastighet, og indikerer altså at én av fem, ut ifra egen vurdering, ikke har behov for den bredbåndshastigheten de abonnerer på.

Når en del kunder likevel abonnerer på høyere bredåndshastighet enn de faktisk trenger, kan dette ha sammenheng med andre faktorer enn bruksmønster, som f.eks. pris. For det er slik at i mange tilfeller er ikke prisen for en 100 Mbit/s-linje veldig mye lavere enn prisen for f.eks. 500 Mbit/s. Dette henger igjen ofte sammen med de underliggende kostnadene tilbyderen har for å produsere tjenesten. For fiberbredbånd, som er den mest vanlige bredbåndsteknologien, er en stor del av kostnaden tilbyderen pådrar seg for å levere tjenesten forbundet med selve fremføring av fiberkabelen, og ikke i like stor grad med hvilken hastighet som leveres over fiberkabelen.

I tillegg kan det være noen som av helt andre grunner velger en tjeneste med høyere kvalitet enn de «objektivt sett» trenger. Slik er det også i mange andre markeder. Det kan tenke seg at de er «føre var» eller at ser på høyhastighetsbrebånd som en investering for fremtiden. Det er viktig at forbrukerne tar informerte valg. Det er forbrukeren selv som best kan vurdere eget behov og som skal velge, og alle forbrukere er forskjellige.

Det finnes i dag mye informasjon på internett om hvor raskt bredbånd man trenger for ulike anvendelser husstanden bruker bredbåndsforbindelsen til. Jeg mener derfor at bredbåndskundene allerede har tilgang på god informasjon om hvilken hastighet de behøver. Jeg mener også at det er tilbydernes ansvar å informere kundene sine, og jeg har registrert at det er tilbydere som nå mer aktivt går inn for å tilgjengeliggjøre slik informasjon.

I den nasjonale digitaliseringsstrategien som regjeringen la frem i fjor høst har vi satt som mål at vi frem mot 2030 vil sikre at alle får ta del i digitaliseringen. For å øke innsatsen for digital inkludering, har Nkom i samarbeid med ekombransjen etablert prinsipper for inkluderende ekomtjenester. Ett av de prinsippene som bransjen har stilt seg bak, er at «tilbyder skal sørge for lett tilgjengelig informasjon om produkter, tjenester og avtalevilkår». I den videre beskrivelsen av nevnte prinsipp, fremgår det blant annet at dette for eksempel kan gjennomføres ved at «informasjon om hva ulike hastigheter betyr i praksis kommer frem på en enkel måte». Jeg er glad for at bransjen har stilt seg bak dette, og jeg håper at tilbyderne nå vil gjennomføre nødvendige tiltak for å imøtekomme prinsippene og dermed gjøre det lettere for kundene å velge riktig hastighet.