Jonas Andersen Sayed

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 02.07.2026

Jeg mener spørsmålet representanten viser til ble besvart i mitt brev 24. juni 2026.

Vår deltakelse i Schengen-samarbeidet innebærer at det i utgangspunktet ikke skal være personkontroller på indre Schengen-grenser. Om det unntaksvis vurderes å være behov for slike kontroller, må disse være midlertidige, og behovet for dem må begrunnes særskilt.

Notifikasjonen til EU om kontrollene på våre indre Schengen-grenser identifiserer den trusselen som utløste behovet for å gjeninnføre slike kontroller. Ut over dette står samfunnet vårt overfor en rekke andre sikkerhetsutfordringer. Evnen til å bekjempe disse avhenger ikke av hvordan en notifikasjon til EU om kontroll på indre Schengen-grenser formuleres.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 29.06.2026

Det er avgjørende med oppfølging og identifisering av læringspunkter etter alvorlige hendelser, primært for å sikre læring i politiet og nødvendig forbedring, men også for å sikre nødvendig åpenhet og tillit i befolkningen til myndighetenes arbeid med å ivareta sikkerheten.

Politidirektoratet (POD) har i kraft av sitt ansvar for styring, faglig ledelse og oppfølging og utvikling av etaten, ansvaret for utforming og ressurssetting av evalueringer. Hovedinstruksen til POD stiller krav om at direktoratet og øvrige enheter i politiet skal gjennomføre evalueringer for å følge opp måloppnåelse, ressursbruk, samt omfang og kvalitet i virksomhetens leveranser. Kravet til systematisk evaluering av håndteringen av krevende hendelser inngår også i politiets beredskapsplanverk.

Det er flere måter å evaluere og lære på. Dette må tilpasses den konkrete hendelse og læringspunktene som skal trekkes fra den. For noen hendelser har POD besluttet å nedsette evalueringsutvalg hvor personer utenfor politiet både har ledet og vært deltakere i utvalgene. For svært alvorlige hendelser vil det også være aktuelt med politisk nedsatte utvalg, som både kan være ekspertutvalg oppnevnt av departementet eller offentlige utvalg oppnevnt av Kongen i statsråd. Dette må vurderes konkret knyttet til den enkelte hendelse.

I tillegg til evalueringer er politiet også gjenstand for uavhengige etterforskninger utført av Spesialenheten for politisaker, som er et uavhengig organ og ikke er del av politiet. Spesialenheten etterforsker samtlige hendelser hvor liv er gått tapt eller alvorlig skade påført som følge av tjenestehandlinger av ansatte i politiet eller påtalemyndigheten. Slike saker etterforskes uavhengig av mistanke om straffbare forhold. Spesialenheten etterforsker også saker der det er spørsmål om ansatte i politiet eller påtalemyndigheten har begått straffbar handling i tjenesten.

I tillegg til oppfølging av uønskede hendelser blir politiets straffesaksbehandling kontrollert av Den høyere påtalemyndighet. Riksadvokaten og statsadvokatene angir kvalitetskrav og kontrollerer at disse kravene blir etterlevd gjennom politiets straffesaksbehandling. Dette inkluderer tilsyn og kvalitetskontroller av politiets etterforsking og påtaleavgjørelser, og det kan inkludere nasjonale kvalitetsundersøkelser av politiets etterforskning på bestemte områder.

Jeg vil også nevne at det er etablert et uavhengig varslingsombud for politiet, hvor arbeidstakere i politiet kan varsle om uønskede hendelser. Gjennom undersøkelsene skal ombudet avklare om det foreligger kritikkverdige forhold og komme med anbefalinger til arbeidsgiver for videre oppfølging.

Av hensyn til kvalitet og effektivitet er jeg opptatt av å bygge på og videreutvikle eksisterende ordninger som nevnt, fremfor å opprette nye ordninger.

Svar fra forsvarsministeren · 01.07.2026

Tilleggsavtalen mellom Norge og NATO om «de særlige vilkår som gjelder for opprettelse og drift av internasjonale militære hovedkvarterer på norsk territorium» er en omfattende og kompleks avtale som berører ansvarsområdet til flere samfunnssektorer. Per tid arbeides det med å oppdatere avtalen både for å innlemme praksis som er vokst frem siden den ble gjeldende i 2008, samt sørge for harmonisering av vilkår på tvers av hovedkvarterene. Av disse grunnene er det vanskelig å anslå en nøyaktig ferdigstillingsdato for oppdatering av avtalen, men jeg opplever at samarbeidet mellom Forsvarsdepartementet, andre berørte departementer og de ulike NATO-instansene er godt og fremdriften jevn.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 24.06.2026

Det er for tidlig å fastslå hvilke tiltak det vil være behov for på våre indre grenser når perioden for nåværende kontroller løper ut i november. Vurderingen vil bero på det aktuelle trusselbildet og av hvilken nytte fortsatte kontroller eventuelt vil kunne gi.

Det kan være ulike forhold som gjør at et land får behov for kontroller på sine indre grenser. For Norges del gir sabotasjetrusselen tilstrekkelig grunnlag for slike kontroller. Kontrollene som gjennomføres vil imidlertid kunne ha nytte i bekjempelsen av også annen kriminalitet. Ved gjennomgang av mannskaps- og passasjerlister kan politiet eksempelvis oppdage at personer som av ulike grunner er etterlyst befinner seg blant passasjerene på en ferge på vei til Norge.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 25.06.2026

Regjeringen tar utfordringene knyttet til uønsket sekundærflytting på alvor, og fikk derfor tidligere i år utredet det juridiske handlingsrommet for å regulere flyktningers adgang til å flytte mellom kommuner i større grad enn i dag. Rapporten konkluderte med at staten har et handlingsrom til å begrense uønsket sekundærflytting.

Det er uheldig når mange flyktninger flytter til de samme områdene uten å ha et sted å bo eller en jobb å gå til. Vi vil nå se på to ulike muligheter for å begrense uønsket sekundærflytting.

Det ene alternativet regjeringen vil se nærmere på, er et forbud for flyktninger mot å flytte til enkelte områder i en gitt tidsperiode. Dette for å forhindre opphopning av levekårsutfordringer stor belastning på kommunens velferdsbudsjett, og for bedre integrering. Det er særlig noen områder på Østlandet som opplever stor tilflytting. Et annet alternativ regjeringen vil utrede er et generelt flytteforbud fra bosettingskommunen for flyktninger, også i en gitt tidsperiode. Begge alternativene vil ha behov for enkelte unntak.

Regjeringen tar sikte på å sende forslag til lovendringer på offentlig høring til høsten.

Svar fra utviklingsministeren · 22.06.2026

Vi er bekymret for helsesituasjonen i Gaza. Helsefasiliteter er ødelagt, helsearbeidere er drept og behovene for helsehjelp er enorme etter flere måneder med krig. Grensene er også stengt for reservedeler, bygningsmaterialer og viktig medisinsk utstyr som må på plass for å gjenoppbygge kapasiteten i helsevesenet. Palestinsk røde halvmåne får ikke sendt inn nytt personell som er nødvendig for å avløse utslitte leger og sykepleiere som har jobbet hardt siden 7. oktober 2025. Det er utrolig viktig at disse problemene løses raskt.

Det kommer fortsatt inn akutte skadde etter skyting og bomber, samtidig sliter befolkningen med traumer. En gruppe pasienter som har vært glemt er de kronisk syke. Før krigen fikk kronisk syke pasienter behandling på sykehus på Vestbredden og Øst-Jerusalem. Vi er kjent med at blant annet Augusta Victoria-sykehuset både har kompetanse og kapasitet, men Israel har foreløpig hindret at pasienter fra Gaza kan få nødvendig behandling der. Norge har sammen med andre givere presset på - blant annet gjennom en felles uttalelse fra europeiske utenriksministere - for gjenåpne den medisinske evakueringen til palestinske sykehus, men uten at Israel har gitt grønt lys. Det har derimot vært noe medisinsk evakuering til sykehus i Egypt og Jordan, men kryssingen av grensen ved Rafah har vært heftet med mye ventetid og stor usikkerhet. Vi vil fortsette arbeidet for at medisinsk evakuering fra Gaza til Vestbredden og Øst-Jerusalem kan gjenopptas.

Norge er en stor giver til helsevesenet i Palestina. Støtte går blant annet til palestinsk røde halvmånes sykehus i Ramallah og til ICRCs nye feltsykehus i Gaza. Norge støtter også WHO og Norwacs viktige arbeid for å levere helsetjenester til en hardt prøvet palestinsk befolkning.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 17.06.2026

I henhold til helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 har skal kommunen tilby nødvendig pårørendestøtte til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid blant annet i form av opplæring og veiledning, avlastningstiltak og omsorgsstønad. Det er utarbeidet pårørendeavtaler som et verktøy for å støtte tjenestene i å se, anerkjenne og ivareta pårørende i tråd med gjeldende lovverk. Jeg vil også vise til pårørendeveilederen som gir informasjon til tjenestene om kartlegging av pårørendes behov for støtte også ved omfattede omsorgsoppgaver.

Jeg viser til mitt svar på representantens spørsmål til skriftlig besvar nr. 3036.

Det er de kommunale helse- og omsorgstjenestene som skal yte tjenester til brukere og pleietrengende, dette ansvaret skal ikke overføres til pårørende. Pårørende er ikke ansatt i helse- og omsorgstjenestene, og dermed ikke omfattet av tjenestenes avvikssystem. Når det er sagt har tjenestene et ansvar for å legge til rette for at pårørende blir sett og ivaretatt. En kommune står også fritt til å utvikle og innføre egne løsninger som kan fange opp det de mener er avgjørende for god styring, kvalitet og trygghet i sine tjenester.

Jeg har nylig lagt frem Helsepersonellplan 2040 som gjennom ulike tiltak som skal virke sammen skal legge til rette for at tilgjengelig personell brukes best mulig, og at oppgaver løses der kompetansen gir størst nytte. Samlet sett skal tiltakene bidra til bedre ressursutnyttelse, bedre samhandling og mer bærekraftige tjenester. Dette vil også bidra til mer forutsigbarhet for brukere, pasienter og pårørende.

Jeg har også mottatt NOU 2026:6 Den nye velferdskommunen, her løftes pårørende frem som ett av fem sentrale temaer. Jeg vil vurdere forslagene utvalget fremmer i NOUen knyttet til pårørende.

Svar fra utviklingsministeren · 28.05.2026

Jeg deler representanten Sayeds syn på betydningen av norske sivilsamfunnsorganisasjoner for å opprettholde det folkelige engasjementet for og legitimiteten til norsk bistand. Norsk sivilsamfunn spiller en viktig rolle ved å bidra til kunnskap og debatt. Dette er grunnen til at regjeringen har opprettholdt informasjonsstøtten og økt den til 380 millioner kroner over fem år.

Støtten til sivilt samfunn er sentral for arbeidet mot innskrenkning av folkestyret og for å styrke menneskerettighetene og demokratiet. Dette er særlig viktig i en verden hvor autoritære regimer er på frammarsj. Demokratisk tilbakegang, innskrenket sivilt handlingsrom, redusert finansiering og større uforutsigbarhet skaper et press for sivilsamfunnsaktører som truer deres overlevelse, kapasitet og legitimitet.

Dette er bakgrunnen for at Norad i fjor høst fikk i oppdrag å levere et oppdatert kunnskapsgrunnlag for styrking av sivilt samfunn, og på grunnlag av dette foreslå endringer i den overordnede innretningen med henblikk på økt resultatoppnåelse, lokalt ledet utvikling og effektivitet. Norad har nå gitt sine faglige anbefalinger om ny innretning for styrking av sivilt samfunn. Den overordnede anbefalingen er å spisse formålet med sivilsamfunnsstøtten mot å styrke demokratisk utvikling.

Før det eventuelt foretas endringer i sivilsamfunnsstøtten er det avgjørende å ha god dialog med de mest berørte organisasjonene. Politisk ledelse i Utenriksdepartementet har derfor hatt møter med en rekke organisasjoner om Norads forslag. Organisasjonene ble også oppfordret til å følge opp med skriftlige innspill. Vi har hittil mottatt 25 skriftlige innspill.

Norads faglige anbefalinger utgjør en særdeles viktig del av grunnlaget når vi skal ta beslutninger om utviklingspolitikken. Samtidig er det viktig å lytte til organisasjonene som har lang erfaring med utviklingsarbeid i samarbeid med partnere i sør. Jeg vil legge vekt på helhetlige avveininger før det tas avgjørelser om framtidig innretning av støtten for å styrke sivilt samfunn.

Svar fra klima- og miljøministeren · 15.05.2026

Bakgrunnen er at Rogaland fylkeskommune har anmeldt eierne av hotellet til politiet for brudd på kulturminneloven etter at de skiftet ut, i stedet for å restaurere, vinduer i Strandgaten 27. Jeg registrerer at påtalemyndigheten har utferdiget forelegg på 25 000 kroner til hver av eierne for overtredelse av vilkår for dispensasjon etter kulturminneloven § 8. Eierne har ikke vedtatt foreleggene. Det er opplyst at saken da vil bli oversendt til retten for pådømmelse. Fordi dette er en pågående straffesak, er det ikke riktig at jeg som statsråd har noen mening om saken.

Jeg viser også til at fylkeskommunene er rett myndighet for vedtak etter kulturminneloven i saker som denne. Riksantikvaren har ikke noen instruksjonsmyndighet over fylkeskommunen. Det er dermed fylkeskommunen som på eget initiativ har foretatt anmeldelsen.

I Riksantikvarens veileder for anmeldelser er det tatt flere forbehold og det fremgår at man skal vurdere om anmeldelse vil være riktig virkemiddel, eller om man heller skal bruke andre fremgangsmåter. Dette må fylkeskommunen selv vurdere i hver enkelt sak.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 19.05.2026

Helse Vest RHF opplyser at Stavanger universitetssykehus har en etablert ordning for håndtering av arbeidstøy og håndklær. Ordningen innebærer at alt av arbeidstøy skal leveres tilbake i egne tøyautomater. Her har helseforetakene en avtale med en ekstern tekstilleverandør. Håndklær er ikke en del av denne avtalen. Ansatte som trenger håndklær i jobben, får dette via sin egen avdeling og skal levere det tilbake der. Sykehuset håndterer svært store mengder tekstiler, og for at systemet skal fungere er det avgjørende at tekstiler leveres tilbake på riktig sted. Helse Vest RHF opplyser videre at Helse Stavanger HF de siste årene har hatt kostnader opp mot 800 000 kroner knyttet til at arbeidstøy ikke er blitt registrert innlevert.

Helse Vest RHF understreker samtidig at situasjonen slik den er nå, med opphopning av arbeidstøy og håndklær, ikke er tilfredsstillende, og at Helse Stavanger HF arbeider med tiltak for å håndtere dette.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 12.05.2026

Ap-regjeringen fører en kontrollert, bærekraftig og rettferdig innvandringspolitikk for å bevare tilliten til både rettsstaten og velferdsstaten. Fordrevne fra Ukraina har midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge i henhold til en særskilt ordning innført i medhold av utlendingsloven § 34.

Det er Kongen i statsråd som bestemmer når og hvordan ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse skal avvikles. Det er foreløpig ikke fastsatt en dato for dette. Det følger av utlendingsloven § 34 at en ettårig oppholdstillatelse i medhold av ordningen med kollektiv beskyttelse kan forlenges inntil fire ganger, dvs. til den enkelte har vært i Norge i fem år etter første gangs innvilgelse. Dersom ordningen fremdeles er i kraft, kan man etter samme bestemmelse få en ny oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Denne overgangen til en ny tillatelse følger altså av utlendingsloven, og vil ev. bli aktuell for de først ankomne fordrevne fra Ukraina i mars 2027. Dersom ordningen ikke er opphevet innen den tid, vil departementet gi nærmere føringer for hvordan overgangen skal skje.

Jeg vil avslutningsvis understreke at Norges støtte til Ukraina ligger fast. Russlands angrepskrig mot Ukraina pågår fortsatt, og situasjonen er alvorlig. Norge bidrar med omfattende militær og sivil bistand.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 12.05.2026

Foreldre til alvorlig syke barn står i svært krevende omsorgssituasjoner. Offentlige tjenester må gjøre det som er mulig for å gi et koordinert og oversiktlig tjenestetilbud. På den måten kan helse-, omsorgs- og velferdstjenester redusere belastningen det er å ha et barn med et langvarig og alvorlig sykdomsforløp.

Fastlegen er viktig for å gi og koordinere helsetjenester til alle innbyggere, men særlig til dem med store og sammensatte behov, som alvorlig syke barn. Det vil til enhver tid være fastleger som slutter, enten ved at de går av med pensjon eller av annen årsak. Det vil derfor alltid være et antall fastlegelister som ikke er besatt. I disse situasjonene har kommunen fortsatt plikt til å levere nødvendige helse- og omsorgstjenester, inkludert fastlegeordning, til innbyggerne. Det er viktig å understreke at om lag 90 prosent av listene uten fast lege betjenes av vikar. Mange vikarer gjør en meget god og viktig jobb, og selv om det kommer en ny fastlege, vil all relevant informasjon i journalsystemet fortsatt være tilgjengelig for vikaren eller den nye fastlegen. Det bidrar til at kontinuiteten blir ivaretatt.

Barnekoordinator er en rettighet for familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester. Kommunen har plikt etter helse- og omsorgstjenesteloven til å oppnevne barnekoordinator og oppgavene til barnekoordinator følger også av helse- og omsorgstjenesteloven. Barnekoordinatoren skal blant annet koordinere helse- og velferdstjenestene til familien og barnet og passe på at kommunen ivaretar ansvaret sitt for oppfølging og tilrettelegging.

En rekke studier og utredninger har reist kritikk om at ulike instanser og nivåer samarbeider for dårlig og er lite koordinert. Dette har ført til utfordringer med kvaliteten på tjenestene. For alvorlig syke barn er det kanskje enda viktigere enn for voksne at tjenestene er koordinerte og framstår sømløse for barnet og familien. I 2022 ble det derfor iverksatt en reform der lovverket om tjenester til barn og unge med behov for sammensatte tjenester ble endret, i praksis som endringer i 14 lover og innføring av rett til barnekoordinator.

NTNU Samfunnsforskning fikk i oppdrag å evaluere reformen over en femårsperiode og har til nå blant annet sett nærmere på ordningen med barnekoordinator. Jeg ser at det er store variasjoner i hvordan ordningen fungerer fra kommune til kommune og ikke minst oppleves av familier som har fått rett til barnekoordinator. Det vil være naturlig at jeg kommer tilbake til ordningen med barnekoordinator når den samlede evalueringen foreligger.

Det er også viktig for regjeringen at foreldre får god digital støtte i ivaretakelsen av barnets helse. Helsedirektoratet har publisert en ny veileder som anbefaler en mer enhetlig praksis for foreldres digitale tilgang til barns helsetjenester og pasientjournal frem til barnet fyller 16 år, i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven. Veilederen skal bidra til å redusere dagens ulikheter i tjenesten, der foreldre flere steder har begrenset digital tilgang og i stedet må be om opplysninger manuelt, på papir eller per post. Formålet er å gjøre det enklere for foreldre å ivareta sitt ansvar for barnets helse, samtidig som helsetjenesten får en mer forutsigbar og hensiktsmessig praksis.

Regjeringen har også arbeidet med å utvikle en bred, tverrsektoriell løsning med mål om å gi enklere tilgang til kvalitetssikret informasjon om tjenester og rettigheter relatert til alvorlige syke barn. Foreldre og barn kan derfor forvente at digitale samhandlingsløsninger blir gradvis mer tilgjengelige i årene som kommer, men flere av løsningene er fortsatt i utprøvings- og pilotfase. Prateroboten Solvei prøves blant annet ut i Sarpsborg og Fredrikstad. En bred nasjonal tilgjengelighet vil avhenge av videre utprøving, evaluering og beslutninger om innføring.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 08.05.2026

Marine grunnkart utgjør et viktig og verdifullt kunnskapsgrunnlag for kommunenes arbeid med kystsoneplanlegging. Kartene gir detaljert og ny kunnskap om blant annet dybdeforhold, geologi, sedimenter og marine naturtyper, og representerer et betydelig løft sammenliknet med tidligere tilgjengelige data. Der marine grunnkart foreligger, gir de kommunene et langt bedre utgangspunkt for å vurdere arealbruk i sjø enn det som tidligere har vært mulig, og for de tema kartene dekker, skal de kunne dekke kravene til dokumentasjon og kunnskaps-grunnlag i kystsoneplanene.

Samtidig er det viktig å understreke at kystsoneplanlegging etter plan- og bygningsloven er en helhetlig planprosess, der flere hensyn skal avveies. Marine grunnkart alene gir ikke svar på alle relevante problemstillinger som må vurderes i en kystsoneplan. For eksempel vil de ikke nødvendigvis si noe direkte om økologisk tilstand i vannforekomster eller alle hensyn som berører natur, fiske, ferdsel og friluftsliv. Slike temaer kan være avgjørende for arealavveiinger i kystsonen og må inngå i planens samlede kunnskapsgrunnlag.

Regjeringen er opptatt av at planer bygger på et tilstrekkelig og relevant kunnskapsgrunnlag samtidig som kunnskapsnivået må stå i et rimelig forhold til planens detaljeringsnivå, risiko og konsekvenser. Det er derfor ikke slik at alle forhold nødvendigvis må være fullt utredet på kommuneplannivå. En del problemstillinger må avklares gjennom overordnede vurderinger i kystsoneplanen, mens andre først vil være naturlige å utrede nærmere på et senere stadium/tidspunkt, for eksempel i forbindelse med reguleringsplaner eller konsesjoner etter sektorlover.

Statsforvalterne har en viktig rolle som statlig fagmyndighet og skal bidra til at nasjonale og vesentlige regionale interesser blir ivaretatt. Det samme gjelder andre myndigheter som skal bidra inn i planprosessene. Samtidig forutsetter plan- og bygningsloven dialog og skjønn i vurderingen av hva som er tilstrekkelig dokumentasjon på ulike plannivåer. Regjeringen er opptatt av at statlige myndigheter utøver innsigelsesmyndigheten på en måte som er forutsigbar og forholdsmessig, og som også tar hensyn til lokale forhold.

Regjeringen har de senere årene styrket den statlige innsatsen for å gjøre nasjonale data lettere tilgjengelig for kommunene, blant annet gjennom marine grunnkart, Artskart, Naturbase og felles digitale kartløsninger. Dette er ment å bidra til å redusere behovet for kostbare lokale kartlegginger. Samtidig er det en erkjennelse av at kunnskapsgrunnlaget i sjø er dårligere enn på land, og særlig mindre kystkommuner kan ha begrenset kapasitet til å gjennomføre omfattende utredninger på egen hånd. Dette vil særlig gjelde detaljert kartlegging av marin natur som koraller. I Kystkartleggingsprogrammet som har oppstart i Varangerfjorden er marine grunnkart hovedelementet. Programmet kan i en viss grad også benyttes til å innhente annen relevant kunnskap om økosystemene. Kunnskapsinnhenting er imidlertid kostnadskrevende og vi oppfordrer interessenter, enten det er næringer eller kommunal sektor, til å være med og støtte opp om den statlige grunnfinansieringen.

Regjeringen arbeider derfor videre med å tydeliggjøre forventningene til kunnskapsgrunnlag og konsekvensutredninger. Et sentralt tema i dette arbeidet er nettopp grensesnittet mellom hva som bør avklares i overordnede planer, og hva som mer hensiktsmessig kan utredes på senere plannivåer og konsesjon. Regjeringen har også satt i gang arbeidet med statlige planretningslinjer for kystnære sjøområder. Planretningslinjene skal bidra til en mer samordnet og bærekraftig arealforvaltning, samt forenkle kommunenes arbeid med arealsaker i kystnære sjøområder.

Avslutningsvis vil jeg understreke at marine grunnkart er svært viktig for kystsone-planlegging. Kartene kan for eksempel gi informasjon om eventuelle behov for ytterligere kunnskapsinnhenting. Samtidig kan de ikke alene dekke alle hensyn som plan- og bygningsloven forutsetter at kommunene vurderer.

God kystsoneplanlegging forutsetter at man bruker den best tilgjengelige kunnskapen. Der marine grunnkart finnes vil dette sammen med annen kunnskap kunne bidra til en helhetlig avveiing av miljø og andre samfunnsinteresser.

Svar fra utenriksministeren · 05.05.2026

Sør-Sudan er et land i dyp krise. Nær sagt alle de ti delstatene er preget av konflikt; det er fare for at det på nytt skal bryte ut fullskala borgerkrig. Av en befolkning på 13 millioner mennesker trenger over 10 millioner mennesker humanitær hjelp. Det er en kjensgjerning at det er en menneskeskapt krise.

Norge har hatt et sterkt engasjement i og for Sør-Sudan i mer enn 50 år. Jeg vil fremheve at dette engasjementet har vært for Sør-Sudans befolkning – den vanlige mann og kvinne, ungdom og barn. Engasjementet har tre bærebjelker: fredsinnsats, humanitær bistand, og støtte til demokratisering. Norge bidro aktivt i prosessene som ledet til undertegningen av fredsavtalene i 1972 og 2005, og selvstendigheten i 2011.

Regjeringen er meget skuffet over hva vi ser i Sør-Sudan i dag. Det er en skuffelse jeg tror deles av alle, i Norge, internasjonalt, som har vært opptatt av en positiv utvikling i Sør-Sudan. Jeg vil legge til at skuffelsen nok er aller størst hos den jevne sørsudaner.

Norge har et meget aktivt diplomati overfor Sør-Sudan, på en rekke arenaer. Utviklingsminister Aukrust besøkte Sør-Sudan i mars i år. Han reiste for å få førstehånds innsikt i situasjonen og for å møte mennesker som er direkte rammet av konflikten. Han formidlet et tydelig budskap til myndighetene: volden må stanse, sivile må beskyttes, og partene må vise vilje til å finne en politisk løsning. Uten en slik vilje, særlig hos regjeringen, er det lite Norge – alene eller sammen med andre partnere – kan gjøre. Landets myndigheter har også et ansvar for sikkerheten og rettighetene til alle sine borgere.

Det er i Norges interesse å bidra til stabilitet i en konfliktutsatt region. Engasjementet styrker Norges rolle som en relevant aktør i internasjonalt freds- og utviklingsarbeid, særlig på Afrikas Horn. Vi samarbeider tett med lokale aktører som deler våre målsetninger. Støtte til sivilt samfunn, ofte kanalisert gjennom norske organisasjoner, er viktig. Det er en investering i fremtiden. Troika-samarbeidet (Norge, Storbritannia og USA) står fortsatt sentralt. Vi samarbeider også tett med FNs fredsbevarende operasjon i Sør-Sudan, UNMISS, Den afrikanske unionen og med den regionale organisasjonen IGAD, og landene i regionen. Den humanitære nødhjelpen kanaliseres i stor grad gjennom FN-systemet. Norske NGOer er også viktige kanaler, ikke minst fordi de har meget gode lokale nettverk. Langsiktig innsats, f.eks. investeringer i tiltak knyttet til matsikkerhet, gjør befolkningen mindre sårbar for sult i fremtiden.

Fredsavtalen fra 2018 ga dagens myndigheter legitimitet. Det er derfor veldig alvorlig at fredsavtalen p.t. blir tilsidesatt; det er anslått at kun 10% er gjennomført. Ansvaret ligger i stor grad hos landets regjering. Norge oppfordrer alle parter til dialog. Norge tar også fullstendig avstand fra bruk av vold for å oppnå politiske mål. Dette er et tydelig budskap når vi møter representanter for de ulike opposisjonsgruppene.

På sikt må Sør-Sudans befolkning igjen få anledning til å velge sine egne ledere. Fredsavtalen sier at det skal være valg på slutten av en overgangsperiode. Til nå har overgangsperioden vært forlenget tre ganger; det betyr at valg har blitt utsatt tre ganger etter 2018. Dette er kritikkverdig. Men det er også regjeringens mening at valg først kan finne sted når forutsetningene for frie og fredelige valg er til stede. Norge er villig til å støtte valgforberedelser, under forutsetning av at Sør-Sudans regjering faktisk innleder en reell dialog med opposisjonsgruppene, og stiller egne ressurser til veie.

Norge har et langsiktig engasjement i Sør-Sudan. Det vil fortsatt være basert på tre hovedprioriteringer: fredsinnsats, humanitær nødhjelp og støtte til demokratisering.

Svar fra forsvarsministeren · 28.04.2026

Med bakgrunn i anbefaling fra Forsvaret besluttet Forsvarsdepartementet i august 2025 å gå videre med forslagene til anskaffelse av seks produkter fra fem leverandører for donasjon til Ukraina. Den totale økonomiske rammen for eventuelle anskaffelser var på 300 millioner kroner.

Et av produktene var Safegaiter fra selskapet Watchbird AS, tre av produktene var ulike typer av sanitetsmateriell, ett var en virtuell utdanningsplattform til bruk for opplæring av blant annet stridsvognpersonell og ett var for maritime ubemannede farkoster. Av forslagene som kom inn, er det inngått kontrakt med fire selskaper for kjøp av fem produkter.

For den ene kontrakten har FMA inntil videre avbrutt kontraktgjennomføringen.. Videre ble det, som jeg informerte Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité i om brev fra 5. januar i år, ikke inngått kontrakt for kjøp av produktet Safegaiter fra selskapet Watchbird.

Staten er for tiden part i rettslige tvister med Watchbird og selskapet som Forsvarsmateriell har avbrutt kontraktoppfyllelsen med. Av hensyn til de pågående rettslige prosessene er det ikke naturlig for meg å kommentere disse to sakene på nåværende tidspunkt.

Forsvarsmateriell har informert om følgende status for levering til Ukraina for de øvrige fire produktene:

Sanitetsmateriell (to produkter): Fire av syv leveranser til Ukraina gjennomført. Siste leveranse er planlagt sommeren 2026.

Virtuell utdanningsplattform: All maskinvare er sendt Ukraina. Videreutvikling av programvare pågår i Ukraina.

Maritime ubemannede farkoster: Tre leveranser er planlagt, hvorav første forventes levert våren 2026. Øvrige to leveranser skjer med om lag tre måneders intervaller.