Jonas Andersen Sayed

Svar fra Astri Aas-Hansen · 27.10.2026

Regjeringen har foreløpig ikke besluttet når den nevnte endringen i utlendingsloven § 94 skal settes i kraft. Bestemmelsen åpner for at det kan – dersom det er ønskelig – gis midlertidig tillatelse til utlendinger som har hatt kollektiv beskyttelse til å arbeide i påvente av at asylsøknaden blir behandlet, selv om det ikke er gjennomført asylintervju. Formålet er å sikre tilstrekkelig fleksibilitet i regelverket, slik at Utlendingsdirektoratet og departementet har handlingsrom til å innrette saksflyten på en hensiktsmessig måte.

Jeg understreker at det ikke er gitt at bestemmelsen, når den settes i kraft, vil bli tatt i bruk overfor personer som har hatt midlertidig kollektiv beskyttelse som fordrevne fra Ukraina. Regjeringen har ikke tatt stilling til dette. Som det fremgår av drøftelsen i lovforarbeidene, er bestemmelsen hovedsakelig tiltenkt en situasjon hvor et stort antall personer går over fra en ordning med midlertidig kollektiv beskyttelse til individuell asylsaksbehandling, typisk fordi ordningen avvikles. Dette er ikke tilfellet nå: Ordningen med kollektiv beskyttelse for fordrevne fra Ukraina gjelder fortsatt, de aller fleste får oppholdstillatelsen forlenget, og det er bare i enkelte tilfeller at oppholdstillatelsen blir tilbakekalt eller ikke forlenget. Jeg nevner også at tilnærmet alle ukrainere som i dag får sin asylsøknad behandlet etter det ordinære regelverket, får avslag.

Til slutt vil jeg bemerke at det å åpne for midlertidige arbeidstillatelser i påvente av asylsaksbehandlingen for personer som har hatt kollektiv beskyttelse kan føre til at flere velger å opprettholde asylsøknaden, i stedet for å vende tilbake til hjemlandet, også i en situasjon der avslagsprosenten er høy. Etter omstendighetene vil det derfor kunne være viktigere å unngå insentiver for å bli værende i Norge, dersom det endelige utfallet vil være at de aller fleste må vende hjem.

Svar fra Tore Onshuus Sandvik · 27.10.2026

I begrunnelsen for spørsmålet skriver representanten at «Forsvarsdepartementet har lagt ned Forum for veteranforskning, og SIOPS og NVIO har etterlyst klarhet i hvordan det nye forumet skal sikre kunnskapsutvikling og involvering av veteranmiljøene.»

Forskning utgjør en sentral del av i Regjeringens tiltaksplan for anerkjennelse og ivaretakelse av veteraner (2024-2028) («Tiltaksplanen») slik det kommer til uttrykk på s. 27: Forskning på veteranene, deres familier, tjenesten og oppdragene er nødvendig for å sikre blant annet forsvarlig helsehjelp, forebygging av skader og senskader, samfunnets forståelse og veteranenes kunnskap om og forståelse for tjenesten og rammene rundt.

Forum for veteranforskning (FVF) ble innlemmet i Tiltaksplanen og videreført i tiltak 30: Forum for veteranforskning har samlet ulike forskningsmiljøer og interesseorganisasjoner med mål om å stimulere til kunnskapsdeling og videre forskning på veteraner. Det er avgjørende å ha slike møteplasser i et felt bestående av både sivile og militære aktører for å bygge nettverk, diskutere ideer og etablere samarbeid. Det tas sikte på å inkludere forskning knyttet til personell fra internasjonale operasjoner og internasjonal innsats o.l.

Regjeringen vil videreutvikle Forum for veteranforskning som en møteplass for å stimulere til utviklingen av tverrfaglig veteranforskning.

Ansvarlig departement: FD Tidsramme: Forsvarsdepartementet vil sørge for at det blir arrangert et seminar for forskere og andre interessenter på veteranfeltet i løpet av 2024, deretter jevnlige seminarer.

Forsvarsdepartementet (FD) følger opp dette tiltaket. Veteranorganisasjonene er naturlige interessenter og ble følgelig invitert til FVF i juni i år. I tillegg holder Forsvarets høyskole/Institutt for forsvarsstudier (FHS/IFS) et åpent, årlig høstseminar om veteranforskning for forskere og andre interesserte.

Tiltaksplanen inneholder flere tiltak om forskning og forskningsprosjekter, bl.a. om tverrfaglig forskning på kvinner og en egen tilskuddsordning for forskning på veteranfeltet som skal gå til doktorgradsstipendiater ved sivile læresteder. Det er avsatt øremerkede midler til veteranforskningen ved Forsvarets sanitet (FSAN) og FHS og det er et eget tiltak om registerforskning ved Forsvarets helseregister. En tverrfaglig levekårsundersøkelse som beskrevet i tiltak 27 skjer i samarbeid mellom fem departementer. Sentrale tiltak for forskning på veteraner er også tiltak om bilde- og videodokumentasjon og om å gjøre Forsvarets arkiver tilgjengelige for forskere, veteraner og andre. All relevant forskning vil også gjøres tilgjengelig på Veteranportalen.no (jf. tiltak 1).

Til sammen utgjør dette en styrkning av forskningen på veteranfeltet.

Svar fra Espen Barth Eide · 23.10.2026

Jeg viser til spørsmål fra representanten Jonas Andersen Sayed til statsministeren som han har bedt meg svare på.

Veteranpolitikken omfatter flere statsråders ansvarsområder. I Nansen-programmet for Ukraina finansieres tiltak for veteraner i all hovedsak gjennom den sivile og humanitære bistanden til Ukraina, over Utenriksdepartements budsjett.

Gjennom Nansen-programmet har det allerede i flere år blitt gitt støtte til tiltak som kommer ukrainske veteraner og deres nærstående til gode, for eksempel medisinsk evakuering og behandling av skadde veteraner.

I årene framover vil innsats for veteraner ventelig bli en gradvis større del av Nansen-programmet og norsk støtte til Ukraina. Snart fem år etter fullskalainvasjonen utgjør veteranene allerede en betydelig andel av Ukrainas befolkning. Samtidig har veteranpolitikken også en indirekte positiv effekt på Ukrainas forsvarsevne så lenge krigen fortsatt pågår: Å mobilisere nye soldater blir enklere når det blir tydelig i det ukrainske samfunnet at veteraner blir godt ivaretatt.

Det er viktig å understreke at Ukraina selv er i førersetet på dette området, basert på Ukrainas nasjonale veteranpolicy fra 2024 og operative handlingsplan for 2024–2027. Internasjonal støtte må knyttes opp mot dette.

I arbeidet med å trappe opp innsatsen for ukrainske veteraner under Nansen-programmet, kan norske veteranorganisasjoner åpenbart bidra med verdifull erfaring og kompetanse. Vi har fra regjeringens side allerede planlagt å involvere de relevante norske organisasjonene i det videre arbeidet på dette feltet.

Svar fra Jan Christian Vestre · 13.10.2026

Det er lagt ned en stor innsats i Stavanger for å ta i bruk det nye sykehuset, men det er reelle utfordringer knyttet til for høye driftskostnader generelt og omstillinger for å tilpasse driften til nytt sykehus innenfor tilgjengelige økonomiske rammer. Det har også ved Stavanger universitetssykehus vært gjort en stor innsats for å redusere ventetidene.

For å avhjelpe situasjonen har Helse Vest RHF i sin økonomiske langtidsplan tatt høyde for at helseforetaket får mulighet til å drive med et gradvis redusert underskudd framover for at sykehuset skal få bedre tid til å omstille driften samtidig som forsvarlig drift ivaretas.

Dagens modell for sykehusinvesteringer innebærer at det er helseregionene selv som beslutter investeringer innenfor tilgjengelig økonomi og likviditet, og at kapitalkostnader synliggjøres i regnskapet på lik linje med bemanningskostnader. Muligheter for lån gjør at helseforetakene kan gjennomføre investeringer raskere enn dersom de ikke fikk lån. Uten tilførsel av likviditet i form av lån ville det tatt lang tid å spare opp nødvendig kapital til å kunne gjennomføre store investeringer.

Regjeringen er åpen for å endre på måten vi organiserer, styrer og finansierer sykehusene på. Samtidig kan vi ikke gjøre endringer i en så stor sektor uten grundige prosesser. En av Arbeiderpartiregjeringens politiske prioriteringer har vært å starte arbeidet med en helsereform. En vurdering av finansieringsmodellen inngår i dette arbeidet ved at det regjeringsnedsatte Helsereformutvalget har fått dette som en del av sitt mandat. Utvalget skal levere sin rapport 2. november. Det er for tidlig å si hva reformarbeidet vil gi av eventuelle og konkrete endringer

Svar fra Tore Onshuus Sandvik · 13.10.2026

Forsvarsmateriell som anskaffelsesmyndighet i forsvarssektoren vil stille krav som sikrer nødvendig understøttelse av fartøyene gjennom levetiden. Relevante krav innenfor blant annet de nevnte områdene vil tas inn i konkurransegrunnlaget for anskaffelsen og i ev. fremtidige kontrakter om understøttelse.

Svar fra Astri Aas-Hansen · 05.10.2026

Jeg har forståelse for at lang saksbehandlingstid i fornyelsessaker kan skape utfordringer, for eksempel i forbindelse med utenlandsreiser. Jeg viser til mitt svar av 21. september d.å. på skriftlig spørsmål nr. 3789 om det pågående arbeidet for å få ned saksbehandlingstiden i utlendingsforvaltningen.

Samtidig vil jeg understreke at utlendinger med en fornybar oppholdstillatelse i Norge har rett til opphold på samme vilkår dersom søknad om fornyelse fremmes senest én måned før utløpet av tillatelsen. Det vil si at utlendingen har rett til kontinuerlig opphold og arbeid på samme vilkår også under den perioden utlendingsmyndighetene bruker på å behandle søknaden om fornyelse. Når fornyet tillatelse gis etter utløpet av forrige tillatelse, kan denne gis for inntil to år fram i tid fra vedtakstidspunktet, men likevel slik at tillatelsen gjelder fra utløpet av den tidligere tillatelsen. Det betyr at utlendingen i disse tilfellene kan få en fornyet tillatelse med lengre samlet varighet enn to år.

Svar fra Bjørnar Skjæran · 13.10.2026

Planarbeidet for fylkesveg 47 i Karmøy kommune er en sak med en lang og krevende forhistorie, og både kommunedelplan og reguleringsplan har tidligere vært til behandling i departementet på grunn av store konflikter mad nasjonale og vesentlige regionale miljøinteresser. Saken har også tidligere vært brakt inn for Sivilombudet.

Dette er derfor en krevende sak å finne en løsning på, og det har tatt lenger tid å behandle den enn forutsatt. Det er også nødvendig med involvering av andre departementer i arbeidet.

Jeg vil prioritere å få fortgang i behandlingen, slik at den kan bli avgjort uten unødig opphold. Jeg kan likevel ikke si noe nærmere om når en avgjørelse vil foreligge.

Svar fra Astri Aas-Hansen · 21.09.2026

Jeg viser til svar på spørsmål nr. 2082 og spørsmål nr. 2124 om oppholdstillatelse for sesongarbeid, og til tidligere justis- og beredskapsministers svar på spørsmål nr. 472 om det pågående arbeidet for å få ned saksbehandlingstiden i utlendingsforvaltningen.

Jeg vil innledningsvis understreke at behovet for arbeidskraft i første rekke skal dekkes ved å mobilisere den innenlandske arbeidskraften, samt gjennom rekruttering fra Norden og det øvrige EØS-området. Det er bred politisk enighet om at arbeidsinnvandringen fra tredjeland skal være kontrollert og behovsstyrt.

Det høye antallet fordrevne fra Ukraina som har kommet til Norge, i tillegg til andre ekstraordinære hendelser de senere årene, satt utlendingsforvaltningen under press over tid. Dette har ført til høyere restanser og lengre saksbehandlingstid enn det som er ønskelig i en del saker.

Samtidig har Utlendingsdirektoratet (UDI) gjennom 2025 oppnådd en rekke positive resultater, og har redusert antallet restanser i flere porteføljer. Videre arbeider UDI aktivt for å få på plass flere digitaliserte og automatiserte løsninger, som på sikt vil gi gevinster.

UDI prioriterer søknader om oppholdstillatelse for sesongarbeidere, ut fra når behovet for dette oppstår gjennom året. UDI styrer etter en ventetid på fire måneder for sesongsaker, og så langt UDI har kapasitet innen arbeidsstart, forutsatt at søkeren har søkt innen rimelig tid før oppstarten. Mange søkere får svar raskere enn det. Den oppgitte ventetiden på fire måneder er satt slik at søkeren skal få en forutsigbarhet for når de må søke om en tillatelse og når en sak vil kunne forventes å være ferdig behandlet, gitt at saken har de opplysningene og den dokumentasjonen som kreves i medhold av regelverket og sjekklistene som ligger ute på udi.no.

Dersom en sak ikke har de opplysningene og den dokumentasjonen som kreves, må UDI ta kontakt enten med søkeren eller med arbeidsgiver. Dette kan påvirke hvor lang tid det tar å behandle en søknad. I noen tilfeller må UDI gjøre ekstra undersøkelser i saken. Ekstra undersøkelser kan være at UDI må sjekke at opplysningene som er oppgitt om lønn og arbeidsvilkår eller stillingens omfang er korrekte.

UDI opplyser at restansen på alle sesongarbeidssøknader i dag ligger på 244 åpne søknader. 93 søknader er over fire måneder gamle og 151 saker har en ventetid på under fire måneder. Av de 151 sakene er det 101 saker som er under to måneder gamle. Median ventetid for de behandlede sesongsakene er så langt i år på 37 dager.

Jeg har forståelse for at den lange ventetiden i enkelte saker kan skape utfordringer for virksomheter som har behov for sesongarbeidere. Jeg har tillit til at UDI jobber for å finne de beste tiltakene for mest mulig effektiv saksbehandling samlet sett, innenfor de rammene som er gitt av Stortinget og departementet. Justis- og beredskapsdepartementet vil fortsette å ha fokus på saksbehandlingstider i styringsdialogen vi har med UDI.

Svar fra Astri Aas-Hansen · 21.09.2026

Spørsmålet ble opprinnelig rettet til arbeids- og inkluderingsministeren, men besvares av meg ettersom spørsmålet gjelder statens tilskudd til vertskommuner for asylmottak, som hører under Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde.

Jeg vil innledningsvis rette en stor takk til kommunene for den betydelige innsatsen som er lagt ned i å være vertskommuner for asylmottak og omsorgssentre, i tillegg til innsatsen som er lagt ned for å bosette flyktninger og fordrevne.

Tilskudd til vertskommuner for asylmottak (vertskommunetilskuddet) skal i gjennomsnitt dekke kommunenes utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med drift av asylmottak og omsorgssentre. I tillegg finnes det egne tilskuddsordninger, blant annet til opplæring for barn og unge som søker opphold i Norge.

Hvor kostnadsdekkende vertskommunetilskuddet er, varierer fra kommune til kommune, og til dels også fra år til år for den enkelte kommune. For å sikre at nivået på vertskommunetilskuddet samsvarer med vertskommunenes faktiske utgifter, evalueres vertskommunetilskuddet jevnlig. Den siste kartleggingen Kommunenes utgifter i 2023 som vertskommune for statlige mottak for asylsøkere ble gjennomført av Beregningsutvalget, som ligger under Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Kartleggingen viste at vertskommunetilskuddet i 2023 i gjennomsnitt dekket om lag 82 prosent av kommunenes utgifter, men også at det er betydelige forskjeller mellom kommunene. Kartleggingen er et viktig grunnlag for å vurdere i hvilken grad vertskommunetilskuddet dekker kommunenes utgifter. Den siste kartleggingen viste samtidig en høyere dekning av kommunenes utgifter enn tidligere kartlegginger.

Svar fra Astri Aas-Hansen · 16.09.2026

Trygghet og sikkerhet for den jødiske minoriteten er et høyt prioritert område for denne regjeringen. I Handlingsplan mot antisemittisme 2025–2030 ligger det konkrete tiltak for å styrke dialogen mellom politiet og jødiske trossamfunn (tiltak 17) og å heve politiets kompetanse om hatkriminalitet (tiltak 18).

For å sikre et varig og systematisk kunnskapsløft har Politidirektoratet forlenget virketiden for sin Handlingsplan for politiets arbeid med mangfold, dialog og tillit ut 2027. Nasjonale minoriteter, og jøder spesielt har en særskilt prioritet.

Når det gjelder politiets evne til å gjenkjenne moderne antisemittisme og skille dette fra lovlig politisk kritikk av staten Israel, gjøres det et målrettet arbeid gjennom det Nasjonale kompetansemiljøet innen hatkriminalitet i Oslo politidistrikt.

Kompetansemiljøet ga i 2025 ut et eget hefte med veiledning om nasjonale minoriteter. Her beskrives det konkret hvordan antisemittisme historisk endrer form og hvordan den kommer til uttrykk i dag. Heftet er utarbeidet med innspill fra ressurspersoner i det jødiske miljøet og brukes aktivt i opplæringen i alle landets politidistrikter. Grenselandet mellom hatefulle ytringer og legitim politisk kritikk er komplekst. Det eksisterer ingen enkel fasit, og forskere og jødiske miljøer kan selv ha ulike syn på hvor grensen går. Politiet læres opp til at hver enkelt sak må vurderes konkret ut fra kontekst og de faktiske ytringene. I Norge står ytringsfriheten sterkt, og Høyesterett har slått fast at det skal være en romslig margin også for smakløse ytringer. Gjennom det nasjonale tipsmottaket for hatefulle ytringer, dialogmøter og den årlige hatkrimkonferansen – der både forskere og sivilsamfunn deltar – holder politiet seg kontinuerlig oppdatert på nye utviklingstrekk og gjeldende rettspraksis. Det er avgjørende at politiet har den nødvendige faglige forståelsen og skjønnet til å fange opp og etterforske reell antisemittisme, samtidig som innbyggernes grunnlovfestede rett til å kritisere stater og politiske regimer ivaretas.

Jeg følger tett med på, og vurderer løpende, erfaringene fra våre naboland. Både Sverige og Danmark har de siste årene gitt sitt politi særskilte oppdrag, handlingsplaner og opplæring knyttet til antisemittisme, hatkriminalitet og radikalisering.

Når vi vurderer disse erfaringene, må vi samtidig være oppmerksomme på at landene har dels ulike juridiske rammeverk og ulike utfordringsbilder. Lovgivningen varierer betydelig i våre nærstående land. For eksempel vil enkelte slagord og ytringer som rammes av straffeloven i Tyskland eller våre naboland, være lovlige i Norge på grunn av vårt vide ytringsfrihetsvern. Trussel- og kriminalitetsbildet har i perioder vært mer akutt i Sverige og Danmark, noe som har krevd andre typer umiddelbare, tverretatlige og operative tiltak mot radikalisering.

Norsk politi har allerede etablert strukturer som langt på vei ivaretar de samme hensynene som de særskilte oppdragene i Sverige og Danmark. Vårt system med radikaliseringskontakter, mangfoldskoordinatorer og et eget spisset nasjonalt kompetansemiljø for hatkriminalitet sikrer at vi bygger spisskompetanse, samtidig som vi ivaretar den nære dialogen med lokalmiljøene. Politiet samarbeider også tett med Politiets sikkerhetstjeneste (PST), som formidler oppdaterte trusselvurderinger til de berørte tros- og livssynssamfunnene.

Erfaringene fra våre naboland viser imidlertid at hatkriminalitet og radikalisering i stor grad flytter seg over landegrensene og inn i digitale flater. Regjeringen vil derfor fortsette det tette nordiske justissamarbeidet for å utveksle beste praksis, slik at norsk politi til enhver tid har de beste verktøyene for å forebygge radikalisering og bekjempe antisemittisme.

Svar fra Nils Kristen Sandtrøen · 16.09.2026

Som redegjort for i mitt svar til Stortinget ved behandling av to representantforslag om gjødselregelverket våren 2026, jf. Dokument 8:195 S (2025-2026) og Dokument 8:224 S (2025-2026), legger jeg vekt på enhetlig nasjonal praksis for gjennomføring av gjødselregelverket. Signalene fra statsforvalteren som representanten viser til, bekrefter også en slik enhetlig linje.

Som nevnt i mitt svar til tidligere spørsmål fra stortingsrepresentant Erlend Larsen om gjødselregelverket, jf. spm nr 3642, så er den pågående gjennomgangen i Rogaland som representanten viser til, en oppfølging av styringssignaler som allerede er gitt blant annet i tildelingsbrevet til statsforvalteren i 2026. Jeg vil også bemerke at saksfeltet er særlig aktuelt i Rogaland ettersom innmarksbeiter er særlig utbredt i dette fylket.

Enkelte saker på Haugalandet er ferdigbehandlet og har endt med at tidligere godkjenninger av spredeareal har blitt opphevet. Vurderingen fra statsforvalteren i disse sakene var at godkjenningene ikke kunne stå ved lag gitt det regelverket som foreligger og formål som skal ivaretas. Det kan blant annet ha skjedd at areal har vært godkjent, uten at arealet lenger kvalifiserer som innmarksbeite, og derfor heller ikke lenger kan kvalifisere som spredeareal. Det kan imidlertid ikke utelukkes at deler av arealet fortsatt kan kvalifisere som innmarksbeite og derfor spredeareal, noe jeg oppfatter som bakgrunnen for at det kan være aktuelt å søke på nytt om regodkjenning av dette arealet.

Representanten viser også til arbeid som pågår med nasjonale retningslinjer. Jeg vil bemerke at slike retningslinjer ikke tar sikte på å dekke lokale forhold, men være av mer landsdekkende karakter.

Svar fra Nils Kristen Sandtrøen · 31.08.2026

Formålet med gjødselbrukregelverket er blant annet å legge til rette for at gjødselvarer kan utnyttes som en ressurs, legge til rette for god avling og god utnytting av næringsstoffer i gjødselvarer og jordsmonn. I tillegg skal det bidra til en miljøforsvarlig forvaltning av jordsmonnet og ivareta hensynet til biologisk mangfold.

Jordbruk og tilknyttede naturverdier, som naturbeitemark, må ivaretas i sammenheng, ettersom naturbeitemark i liten grad kan opprettholdes uten aktiv jordbruksdrift. Jeg har tillit til at Statsforvalteren i Rogaland har samme forståelse og følger signalene som de har gitt om å se særlig nøye på saker der store deler av spredearealet faller bort.

Som varslet i mitt svar til tidligere spørsmål fra stortingsrepresentant May Helen Hetland Ervik om gjødselregelverket, jf. spm nr 3418, har Statsforvalteren i Rogaland gitt meg en overordnet orientering om arbeidet som pågår. Det er etablert god dialog mellom mitt departement og statsforvalteren om arbeidet. Herfra oppfatter jeg at det i stor grad er enighet om gode prosesser og løsninger som må til i disse sakene, både mellom jordbruket, representanten, statsforvalteren og meg. Framover vil jeg fortsette denne dialogen med statsforvalteren, og vil med det følge opp prosessene i Rogaland også videre.

Representanten spør også om tidligere saker der vedtak om redusert spredeareal er fattet, og om disse bør vurderes på nytt. Det er korrekt at det allerede er fattet vedtak om redusert spredeareal. Enkelte av disse vedtakene er påklaget og blir dermed vurdert på nytt, i tråd med ordinære forvaltningsregler.

Statsforvalteren i Rogaland har orientert departementet om at de vil oppfordre bønder som mener at det er grunnlag for å gjøre en ny vurdering av spredearealet om å henvende seg til kommunen for deretter å sende en ny søknad. Jeg bemerker også at det innen alle saksfelt vil kunne skje at regelverksforståelsen kan bli noe justert over tid, påvirket blant annet av konkrete enkeltsaker og klagesaker. Det medfører sjelden at alle avsluttede saker blir gjennomgått på nytt. En mer foretrukken løsning er at regelverket innehar gode løsninger for å innhente godkjenning på nytt, noe jeg vurderer som tilfelle i denne saken.

Landbruksdirektoratet, sammen med Miljødirektoratet og Mattilsynet, har i oppgave å utarbeide retningslinjer og veiledning om gjødselregelverket. Hensikten med slike retningslinjer og veiledning er å sette forvaltning og næring i stand til å følge opp regelverket på en god og mest mulig enhetlig måte. En naturlig del av arbeidet er å gi retningslinjer for eventuell reduksjon i spredeareal. Det pågående arbeidet vil kunne bidra til å sikre en mest mulig enhetlig praksis i slike prosesser på tvers av fylker, kommuner og næringsutøvere.

Svar fra Jan Christian Vestre · 31.08.2026

Fastlønnstilskudd til fysioterapi reguleres av forskrift om fastlønnstilskudd til delvis dekning av kommunenes utgifter til fysioterapitjenesten. Kommunen skal etter helse- og omsorgs-tjenesteloven sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunen står fritt til å organisere tjenestetilbudet sitt.

Fastlønnstilskuddet er knyttet til kommunens sørge for-ansvar for fysioterapitjenester og skal dekke deler av kommunens utgifter ved å ha fysioterapeuter ansatt på fast lønn. Ordningen gir ikke grunnlag for å utbetale fastlønnstilskuddet til andre enn kommunen. Det foreligger ingen planer om å endre ordningen.

Svar fra Nils Kristen Sandtrøen · 19.08.2026

Formålet med gjødselbrukregelverket er blant annet å legge til rette for at gjødselvarer kan utnyttes som en ressurs, legge til rette for god avling og god utnytting av næringsstoffer i gjødselvarer og jordsmonn, og å bidra til en miljøforsvarlig forvaltning av jordsmonnet og ivareta hensynet til biologisk mangfold. Som representanten er inne på finnes det gode løsninger i balansen mellom disse hensynene.

Jeg har notert meg Statsforvalteren i Rogaland sin nyhetsartikkel fra 6. august 2026 «Vi har lyttet – slik går vi videre i arbeidet med spreieareal på innmarksbeite». I artikkelen vises det til møter der representanter for statsforvalteren har deltatt og vil delta sammen med berørte bønder, og at det på denne måten er etablert dialog for å finne gode løsninger. Artikkelen tar videre opp at disse sakene omhandler en sårbar naturtype som samtidig er helt avhengig av aktiv landbruksdrift. Rogaland har mye verdifull naturbeitemark formet av jordbruksdrift gjennom tidens løp. Det er både nødvendig og mulig å ivareta både jordbruk og naturverdier. En viktig del av løsningen er ordninger som er etablert der sårbare naturtyper ivaretas gjennom skjøtsel og beiting mot tilskudd.

Jeg noterer meg også at statsforvalteren i nyhetsartikkelen 6. august uttaler:

«Vi ser at enkelte gårdsbruk kan bli sterkt berørt dersom store deler av spreiearealet faller bort. Disse sakene vil vi se spesielt nøye på. Målet er å redusere konsekvensene så langt regelverket gir rom for.»

Dette er viktig for veien videre.

Svar fra Tore Onshuus Sandvik · 14.08.2026

Norsk og internasjonal støtte er avgjørende for Ukrainas mulighet til å utøve sitt legitime selvforsvar mot den russiske angrepskrigen. Ukraina har svært omfattende behov for støtte, og innretningen av vår støtte prioriteres i tett samarbeid med ukrainske myndigheter. Ukraina legger særlig vekt på luftvern, droner og langtrekkende artilleriammunisjon.

Det er opprettet en rekke kapabilitetskoalisjoner til støtte for Ukraina siden sommeren 2023. Kapabilitetskoalisjonene bidrar til samordning for å styrke den ukrainske kampkraften på kort sikt og å bygge kapabiliteter og kapasiteter for forsvar og avskrekking på lengre sikt. Norge deltar i flere, men ikke alle, kapabilitetskoalisjonene. Norsk deltakelse er innrettet mot de prioriterte områdene for den norske militære støtten til Ukraina, jf. Forsvarsdepartementets Prop. 1 S (2025–2026). Forsvarsdepartementet har ved deltakelse i koalisjoner vektlagt at forsvarssektoren skal ha evne og kapasitet til å bidra til merverdi i koalisjonen og kunne hente hjem læring. I samarbeid med Storbritannina leder Norge den maritime kapabilitets-koalisjonen. Vi deltar også i kapabilitetskoalisjonene for luftvern, luftforsvar, droner og elektronisk krigføring.

Deltakelse i IT-koalisjonen er ikke en forutsetning for støtte til Ukraina innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologiområdet eller når det gjelder deling av erfaringer. Norge har bidratt med et tilskudd på om lag 19 mill. kroner til IT-koalisjonens arbeid. Regjeringen har også støttet Ukraina med donasjoner av relevant materiell, inkludert materiell som er anskaffet fra norske virksomheter. Også de norske tilskuddene til NATO CAP kan benyttes til å finansiere anskaffelse av kommunikasjonssystemer og satellittkommunikasjon. Tallinn-mekanismen er det rådende internasjonale verktøyet for å sette Ukraina i stand til å forsvare seg mot russiske cyberangrep og bygge langsiktig digital motstandskraft. Norge bidrar også årlig til dette arbeidet, som et operativt og langsiktig cybersamarbeid med Ukraina og sentrale allierte, og private aktørers deltakelse i arbeidet er essensielt. Norge og Ukraina har i 2025 signert en intensjonsavtale om tettere samarbeid om cybersikkerhet.

Regjeringen vil fortsette å prioritere innretningen av norsk militær støtte mot ukrainske behov, også innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologiområdet, i tett dialog med ukrainske myndigheter.