Kari-Anne Jønnes

Svar fra næringsministeren · 09.09.2025

Sektortollen for stål og aluminium er ifølge presidentordren ilagt på toppen av såkalt MFN-toll. Denne tollen kommer ikke på toppen av den nye «gjensidighetstollen», som for Norge er 15 prosent. Dette innebærer at et produkt som f.eks. hadde en MFN-tollsats på 3 prosent inn til USA før 2. april, og som er ilagt såkalt 232-toll i henhold til presidentordren, vil bli ilagt en toll på 53 prosent.

USA har også utvidet tollen på stål og aluminium til å omfatte såkalte derivater av stål og aluminium, altså varer som inneholder stål og aluminium (slik som f.eks. en bildør, en lampe e.l. som inneholder gummiledninger, etc.). Her vil andelen av varen som er produsert av stål og/eller aluminium bli ilagt sektortollen for stål og aluminium pluss MFN-toll, og den resterende andelen vil ilegges «gjensidighetstollen», for Norges del 15 prosent, pluss MFN-toll.

Svar fra kunnskapsministeren · 08.09.2025

På bakgrunn av endringene i barnehageloven som ble vedtatt av flertallet av partiene på Stortinget i juni og avtalen som ble inngått mellom flere av partiene på Stortinget 14. november 2024, sendte regjeringen før sommeren forslag til ny forskrift om tilskudd til private barnehager (finansieringsforskriften) på høring.

Høringsfristen er 30. september, og jeg ønsker at så mange som mulig kommer med sine innspill til forslagene. Når høringsfristen har gått ut vil jeg gå gjennom innspillene som har kommet inn, og vurdere videre oppfølging og hvilke endringer som bør gjøres. Jeg vil ha dialog med partiene på Stortinget når det gjelder konkretisering av regelverket og budsjettkonsekvenser.

Svar fra kunnskapsministeren · 07.08.2025

I tabellene under er det oppgitt tall for perioden 2013 til 2024. Tilgjengelige data både for offentlige og private skoler tar utgangspunkt i antall skoler per 1. oktober. Vi har derfor ikke tall for 2025 på nåværende tidspunkt.

Tallene for offentlige grunnskoler er hentet fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Disse tallene viser antall offentlige skoler/enheter som er innrapportert med minst én elev per 1. oktober det aktuelle året.

Tallene for offentlige videregående skoler er hentet fra Utdanningsdirektoratet sin statistikkbank.

Tallene for private grunn- og videregående skoler (med og uten godkjenning etter privatskoleloven) er innhentet fra Utdanningsdirektoratet.

Tabell 3 og 4 viser antall private skoler godkjent etter privatskoleloven, fordelt på godkjenningsgrunnlag. Det finnes private skoler som er godkjent etter flere godkjenningsgrunnlag i privatskoleloven. For å unngå dobbelttelling har vi registrert alle skoler under livssyn, dersom de er godkjent på bakgrunn av livssyn og andre grunnlag. Når det gjelder private videregående skoler, har vi registrert alle skoler under toppidrett, dersom de er godkjent på bakgrunn av toppidrett og andre grunnlag.

Svar fra kunnskapsministeren · 02.07.2025

I behandlingen av de nylig vedtatte endringene i barnehageloven har flertallet på Stortinget bedt regjeringen om å innføre en ny søknadsordning for pensjonsutgifter fra 2026. Det har vært viktig for meg å følge opp føringene fra Stortinget, og i forslaget til ny finansieringsforskrift som departementet nylig har sendt på høring, foreslås det en ny søknadsordning som jeg tar sikte på at kan tre i kraft fra og med 2026. Den nye søknadsordningen vil dermed tre i kraft tidligere enn øvrige endringer i tilskuddsregelverket.

På bakgrunn av føringene fra Stortinget har jeg foreslått en søknadsordning som, i motsetning til dagens ordning, ikke er avgrenset til barnehager som har pensjonsavtaler inngått før en gitt dato. I utgangspunktet vil dermed hele sektoren omfattes av den nye søknadsordningen, og mange barnehager vil kunne få mer i pensjonstilskudd i 2026 enn de får under gjeldende regelverk. For å sikre kostnadskontroll og at den nye søknadsordningen holdes innenfor gjeldende budsjettrammer, har det imidlertid vært nødvendig å foreslå en ordning med enkelte rammer. Forslaget til søknadsordning innebærer at private barnehager som samlet over tre år har mer enn 5 prosent høyere pensjonsutgifter enn de får dekket gjennom hovedregelen, etter søknad skal få dekket utgiftene som overstiger 5 prosent. Videre er beløpet som kan dekkes gjennom søknadsordningen foreslått å være oppad begrenset til 13 prosent av den private barnehagens pensjonsgivende lønn.

Svar fra kunnskapsministeren · 02.07.2025

I juni ble flertallet av partiene på Stortinget enige om et nytt lovverk for styring og finansiering av barnehagesektoren. Det nye lovverket gir barnehager, foreldre, ansatte og kommunene et godt og forutsigbart regelverk for fremtiden, og er viktig for å sikre likeverdige barnehagetilbud av høy kvalitet.

For å følge opp endringene i barnehageloven sendte Kunnskapsdepartementet 25. juni forslag til ny forskrift om tilskudd til private barnehager på offentlig høring. Med utgangspunkt i føringene fra Stortinget har departementet foreslått å innføre en ny søknadsordning for barnehager som ikke får dekket sine pensjonsutgifter etter hovedregelen om pensjonstilskudd.

Som representanten viser til, har Stortinget i behandlingen av lovproposisjonen fattet anmodningsvedtak hvor Stortinget blant annet ber om at det innføres en søknadsordning som dekker dokumenterte pensjonskostnader, og at ordningen skal ha et «rimelig tak». Disse føringene har jeg lagt til grunn i arbeidet med høringsnotatet. Stortinget har ikke bevilget midler for å finansiere eventuelle merutgifter til en ny søknadsordning. Det har derfor vært nødvendig å utforme forslaget innenfor gjeldende budsjettrammer.

For å ivareta at søknadsordningen holdes innenfor gjeldende budsjettrammer er det nødvendig at ny søknadsordning inneholder enkelte rammer som sikrer en viss kostnadskontroll. Forslaget til ny søknadsordning innebærer at private barnehager som samlet over tre år har mer enn 5 prosent høyere pensjonsutgifter enn de får dekket gjennom hovedregelen, etter søknad skal få dekket utgiftene som overstiger 5 prosent, oppad begrenset til 13 prosent av den private barnehagens pensjonsgivende lønn.

Forslaget til den øvre grensen på 13 prosent av barnehagens pensjonsgivende lønn er den høyeste grensen som jeg vurderer kan fastsettes innenfor gjeldende bevilgninger til kommunesektoren. Til forskjell fra den eksisterende søknadsordningen, er ikke den nye søknadsordningen avgrenset til barnehager som har pensjonsavtaler inngått før en gitt dato. Det betyr at en større del av sektoren vil omfattes av den nye søknadsordningen og at mange barnehager vil ha krav på mer i tilskudd til pensjon enn de får i dag. Dersom det skal innføres en ny søknadsordning som følger opp alle forutsetningene i tråd med Stortingets anmodningsvedtak, må det økte bevilgninger til for å dekke opp merutgiftene dette vil påføre kommunesektoren. I høringsnotatet har jeg derfor også synliggjort noen alternativer til øvre grenser som forutsetter økte bevilgninger over statsbudsjettet.

Svar fra forsknings- og høyere utdanningsministeren · 30.06.2025

I henhold til mastergradsforskriftens § 6 er kravet til masteroppgavens omfang på en integrert master på minimum 20 studiepoeng. Som representanten påpeker er det i rammeplanene for de lærerutdanningene som er på mastergradsnivå krav om at oppgaven er på minst 30 studiepoeng. Omfanget av masteroppgaven varierer i dag mellom institusjonene. I forbindelse med NOKUTs evaluering av grunnskolelærerutdanningene, oppga halvparten (51 prosent) av femteårsstudentene at masteroppgaven er på 30 studiepoeng, 44 prosent 31–59 studiepoeng og 5 prosent 60 studiepoeng I rammeplanene står det at oppgaven skal være profesjonsrettet og praksisorientert. I rammeplanene for de ulike lærerutdanningene er det skissert mer konkret hva masteroppgaven skal inneholde.

Institusjonene kan selv bestemme hvordan de organiserer masteroppgavene. Når studentene arbeider med masteroppgaven, kan disse også knyttes tett til det de lærer i praksis. Noen lager for eksempel læringsressurser til skolen som del av masterarbeidet sitt. Dette er nyttig erfaring og kompetanse som studentene tar med seg videre i yrkeslivet. Et stabilt og systematisk samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjonene og skoler om praksis og om masteroppgaver, vil også bidra til at utdanningen ivaretar både akademiske og profesjonsfaglige krav til studentene.

I følge NOKUTs evaluering av grunnskolelærerutdanningene fra desember 2024 mener de fleste kandidatene at masteroppgaven gir et positivt læringsutbytte som kan være nyttig for utøvelsen av læreryrket. Samtidig mener ca. en tredjedel av studentene at arbeidet med masteroppgaven ikke har forberedt dem godt nok til yrket. Jeg har i brev til utdanningsinstitusjonene invitert til initiativ og forslag som kan styrke innslaget av praksis i lærerutdanningen, innenfor rammen av en mastergradsutdanning på fem år. Det mener jeg er viktig for i større grad forberede lærerstudentene på hverdagen som møter dem. Det er ingen motsetning mellom forskningsbasert og praksisnær lærerutdanning. Jeg ser frem til arbeidet med rammeplan og til videreutvikling av gode lærerutdanninger som kan bli enda bedre.

Svar fra forsknings- og høyere utdanningsministeren · 30.06.2025

Som representanten viser til, pågår det nå en prosess for å utvikle en felles rammeplan for de ordinære lærerutdanningene. Det ligger som et premiss for dette arbeidet at dagens lærerutdanninger skal fortsette å være på samme nivå som i dag. Vi legger opp til å sende forslag til ny rammeplan på høring vinteren 2026.

Grunnskolelærerutdanningene er integrerte mastergradsutdanninger og krav til selvstendig arbeid reguleres i Mastergradsforskriftens § 6. I forskriften fremgår det også at oppgaven på en mastergrad etter § 4 (integrert master) skal ha et minimumsomfang på 20 studiepoeng. Den 21. mars i år sendte departementet forslag til endringer i forskrift til universitets- og høyskoleloven på høring. I høringen foreslår vi å videreføre kravet til masteroppgave og masteroppgavens omfang. Departementet vurderer nå de innspillene som er kommet inn med sikte på ikrafttredelse 1. august.

I brev til utdanningsinstitusjonene 1. april har jeg invitert til å tenke nytt om hvordan lærerutdanningene i enda større grad kan imøtekomme innspill fra evalueringen av grunnskolelærerutdanningene. I evalueringen etterlyste mange økt innslag av praksis, mer kunnskap om skole-hjem samarbeid og en mangfoldig elevpopulasjon i lærerutdanningene. Jeg har tillit til at lærestedene selv er best plassert til å videreutvikle utdanningene i lys av dette og er åpen for å vurdere også forslag som innebærer en mindre omfattende masteroppgave. Jeg vil også understreke at det er ingen motsetning mellom forskningsbasert og praksisnær utdanning. Jeg synes heller ikke at garantier som potensielt begrenser faglig utvikling og den akademiske friheten til våre akademiske institusjoner er en god tilnærming.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 04.06.2025

Midler fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping AS som tidligere ble tildelt gaveforsterkningsordningen, går fortsatt til kulturformål. I forbindelse med de årlige tildelinger av spillemidler prioriterer departementet formål som gir en bred satsing på kultur i hele landet.

Gaveforsterkningsordningen har derfor ikke blitt erstattet med noen ny tilskuddsordning for kulturlivet. I årene 2014 – 2021, som var årene ordningen eksisterte, fikk kulturinstitusjoner og kulturtilbud i Innlandet utbetalt 63,8 mill. kroner i gaveforsterkning. Private midler som var beregningsgrunnlaget for gaveforsterkningene, utgjorde i samme periode 259,8 mill. kroner.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 02.06.2025

Jeg forstår spørsmålet slik at det etterspørres hvordan midler til innsattes opplæring i norske fengsler fordeles i statsbudsjettet. Jeg har forelagt spørsmålet for kunnskapsministeren som er den rette mottaker av spørsmålet. Kunnskapsministeren opplyser at Kunnskapsdepartementet har en tilskuddsordning som skal bidra til å dekke kostnadene som fylkeskommunene har til opplæring innenfor kriminalomsorgen, herunder driftsutgifter og førstegangsanskaffelse av undervisningsutstyr. Statsforvalteren i Vestland får i tillegg tilskudd til forskning og utvikling i opplæring innen kriminalomsorgen og koordinering av ressurser knyttet til Desktop for skolen. Hovedtildelingen til fylkeskommunene fastsettes på grunnlag av antall soningsplasser i det enkelte fylke. I tillegg får fylkeskommuner med særskilt tildelte oppgaver til opplæring innenfor kriminalomsorgen tilskudd for tilbudene om:

• ungdomsenhet

• oppfølgingsklasser

• enhet for tilbakeføring gjennom arbeid, fritid og utdanning (TAFU)

• enhet for narkotikaprogram med domstolskontroll (ND)

Utdanningsdirektoratet har det overordnede ansvaret for forvaltning av tilskuddsordningen og ordningen er budsjettstyrt. Statsforvalteren i Vestland skal publisere årlige tilstandsrapporter på bakgrunn av rapporteringen fra fylkeskommunene. I retningslinjene for tilskuddsordningen finnes øvrige detaljer omtalt: https://www.udir.no/om-udir/tilskudd-og-prosjektmidler/tilskudd-for-skoler/opplaring-i-kriminalomsorgen/

Svar fra forsknings- og høyere utdanningsministeren · 12.05.2025

La meg starte med å si at vi skal sørge for at kompetansebehovene i samfunnet blir godt ivaretatt. Jeg er som en del av dette opptatt av å sikre ivaretakelsen av små fag hvor det er klare samfunnsbehov. Når det er sagt, vil jeg understreke at mange av universitetene og høyskolene har tilbud innenfor utøvende og skapende kunst. Det er mange utdanningstilbud som har relevans for scenekunstfeltet, blant annet teater-, opera- og filmutdanninger ved Kunsthøgskolen i Oslo, Nord universitet og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Det høyere utdanningstilbudet må også ses i sammenheng med hva som tilbys av fagskolene. Blant annet har Bårdar Akademiet, som nå er en del av Kristiania, fagskoleutdanning innen scenekunst. I stortingsmeldingen om kunstnerpolitikk i 2023, Meld. St. 22 (2022-2023) Kunstnarkår, viser regjeringen til at scenekunstfeltet er et felt som har hatt stor tilvekst av kunstnere de siste årene, og at konkurransen om å lykkes som scenekunstner er stor.

Vi har utviklet mye ny politikk de senere årene for å bidra til å dekke de viktigste kompetansebehovene i arbeids- og samfunnslivet. I utsynsmeldingen er vi tydelige på at vi særlig vil prioritere kompetanse som er nødvendig for et høyproduktivt og konkurransedyktig næringsliv, for å ha gode velferdstjenester i hele landet og for å gjennomføre det grønne skiftet. Også i gjeldende langtidsplan for forskning og høyere utdanning og i profesjonsmeldingen er vi tydelige på hvilke kompetansebehov som skal prioriteres.

Universitetene og høyskolene er rammefinansierte og har et selvstendig ansvar for å disponere midlene sine for å nå de målene og forventningene som er satt for sektoren og den enkelte institusjonen. Det innebærer blant annet at institusjonene har ansvar for å dimensjonere studietilbudene sine i tråd med interessene fra søkerne og behovene i samfunnet. Fra nasjonale myndigheter er vi som nevnt tydelige på hvilke kompetansebehov som skal prioriteres, noe som legger føringer for institusjonenes dimensjonering. Vi er også tydelige på at institusjonene må ta et enda større ansvar for å vurdere akkurat hvilke utdanninger som bør prioriteres opp under disse områdene, og hvilke som skal nedprioriteres og hvor mye, ut fra deres vurderinger av blant annet kvalitet og samfunnsbehov.

Regjeringens viktigste jobb er å sørge for gode rammevilkår og tydelige mål og forventninger til institusjonene. Nasjonale myndigheter bør ikke drive en overdrevet detaljstyring som innebærer å gå for langt i å overprøve de faglige vurderingene som hver institusjon gjør for sine utdanningstilbud og innholdet i dialogen de har med arbeidslivet og andre aktører i disse spørsmålene. Jeg forventer at institusjonene, med utgangspunkt i de føringene og prioriteringene som vi gir, gjør gode faglige vurderinger og har en god dialog med arbeidslivet og andre aktører for at studieporteføljen samlet blir innrettet slik at den best mulig svarer til behovene lokalt, regionalt og nasjonalt, innenfor de økonomiske rammene de har. I lys av det som er sagt ovenfor om tilgangen til alternative utdanningstilbud, mener jeg at det ikke er grunnlag for å overprøve de vurderingene som er gjort når det gjelder scenekunst.

Jeg vil også understreke at i en situasjon fremover med økende knapphet på arbeidskraft og et begrenset økonomisk handlingsrom, så blir det enda viktigere å prioritere. Det er mange behov, som hver for seg kan være svært godt begrunnet, men det er ikke mulig å prioritere alle like høyt. Jeg mener det er viktig at vi har tillit til at institusjonene, innenfor de føringene som vi setter, gjør de nødvendige vurderingene og prioriteringene samlet sett for å ivareta samfunnets behov for høyere utdanning. Dette er krevende arbeid, hvor vi fra nasjonale myndigheters side selvsagt må være vårt ansvar bevisst, men også jobbe sammen med institusjonene og legge til rette for at institusjonene selv kan gjøre gode vurderinger og prioriteringer.

Avslutningsvis vil jeg peke på at endringene i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler fra 2025 i seg selv ikke har de negative effektene som det i noen sammenhenger har blitt pekt på, også knyttet til de utdanningstilbudene vi her snakker om. Jeg viser i den sammenheng til svar fra tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel på et spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Tage Pettersen, jf. Dokument nr. 15:347 (2024-2025).

Svar fra forsknings- og høyere utdanningsministeren · 08.05.2025

Takk for forespørselen om statistikk. Vedlagt ligger et excel-skjema med en oversikt over hvor mange studenter som har fullført henholdsvis femårig lektorutdanning, grunnskolelærerutdanning 1-7, grunnskolelærerutdanning 5-10, barnehagelærerutdanning og sykepleierutdanning de siste årene. Skjemaet viser fullføring totalt og på hver enkelt institusjon. Tallene er avrundet til nærmeste 5 av personvernhensyn. Alle tallene er hentet fra den offentlig tilgjengelige Database for statistikk om høyere utdanning (DBH: https://dbh.hkdir.no/) som administreres av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Siden begge grunnskolelærerutdanningene og lektorutdanningene er femårige studier har vi kun tall over fullføring for kullene som begynte i 2018 og 2019. Studentene som startet på disse tre utdanningene fra og med 2020 er fortsatt i studieløpet. Det samme gjelder studentene som begynte på barnehagelærerutdanning og sykepleierutdanning i 2022, som representanten også etterspør fullføringstall for.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 01.04.2025

Jeg har forelagt spørsmålet for Helse Sør-Øst RHF som har opplyst om at det etableres arealer til undervisning i forbindelse med etableringen av Nye Aker og Nye Rikshospitalet. Ved Nye Aker sykehus blir dette etablert i ny bygningsmasse da det i dag ikke er skoleaktiviteter ved Aker sykehus. Ved Rikshospitalet er det etablert skolearealer i dagens bygningsmasse, og disse vil bli videreført etter at Nye Rikshospitalet er ferdigstilt.

I nye bygg vil det kun være enerom, og for pasienter med behov for en-til-en undervisning vil det derfor være mulig å undervise pasienter på eget rom. I tillegg til dagens etablerte skolearealer, kan arealer som er avsatt til møterom også benyttes til undervisning. I barnesenteret blir det etablert store arealer til lek, og her er det også rom som kan benyttes til undervisningsformål.

Etter opplæringsloven § 28-4 skal fylkeskommunen der en institusjon ligger oppfylle retten til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for pasienter i helseinstitusjoner som et regionalt helseforetak eier. Dersom opplæringen skjer i institusjonen, skal institusjonen sørge for nødvendige lokaler til formålet.

Helse Sør-Øst RHF viser til at Oslo universitetssykehus HF er opptatt av at barn og unge som er innlagt over lang tid skal gis opplæring/undervisning og er fullt innforstått med at helseforetak skal stille med lokaler til undervisning av innlagte pasienter.