Kathy Lie

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 07.07.2026

Spørsmålet om bruk av KI-briller med kamera og lydopptak i pasientrettet arbeid må etter mitt syn vurderes innenfor de samme rammene som gjelder for kunstig intelligens og annet digitalt utstyr i helse- og omsorgstjenesten, herunder kravene til forsvarlighet, personvern, informasjonssikkerhet og tillit.

Det stilles strenge krav til verktøy som tas i bruk i helse- og omsorgstjenesten. KI-brillene med kamera og lydopptak, slik disse er beskrevet i media, vil ikke kunne oppfylle disse kravene og dermed ikke lovlig kunne benyttes i pasientrettet arbeid. Rettslig er det i utgangspunktet ingen forskjell på om helsepersonell benytter briller med kamera og mikrofon, PC eller annet eksternt kamera- og lydutstyr, også når opplysningene analyseres ved bruk av kunstig intelligens. Det avgjørende er ikke hvilken form teknologien har, men om bruken skjer på en lovlig, sikker og faglig forsvarlig måte.

Etter helsepersonelloven § 4 skal helsepersonell utføre sitt arbeid faglig forsvarlig. Dette kravet gjelder også ved bruk av KI-baserte verktøy og andre digitale løsninger. For det enkelte helsepersonell innebærer dette en plikt til å opptre i samsvar med gjeldende faglige normer, lovbestemte krav og relevante nasjonale veiledere og retningslinjer.

Helsepersonelloven gjelder også når digitale løsninger som inneholder KI tas i bruk i forbindelse med helsehjelp. Forsvarlighetskravet gjelder både for det enkelte helsepersonell og for virksomheten som yter helsehjelp. I tillegg gjelder bl.a. kravene etter personvernregelverket og regelverket for medisinsk utstyr, som skal bidra til at teknologien brukes på en sikker og trygg måte.

Alle digitale verktøy skal brukes i tråd med gjeldende regelverk og innenfor rammen av forsvarlig helsehjelp. Jeg mener at bruk av KI-briller ikke bør reguleres særskilt, men vurderes etter de samme kravene som gjelder for bruk av kunstig intelligens og andre digitale verktøy i helse- og omsorgstjenesten. På det nåværende tidspunkt mener jeg det heller ikke er behov for særskilte nasjonale retningslinjer for bruk av slik briller. Dette er en utfordring som favner videre enn bruk av KI-briller og som jeg følger nøye.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 07.07.2026

Jeg har forståelse for at pasienter med alvorlig fedme og tilleggssykdommer opplever det som belastende å ikke få dekket utgifter til legemidlene Wegovy og Saxenda gjennom ordningen for individuell stønad.

Legemidlene er, på bakgrunn av metodevurderinger gjennomført av Direktoratet for medisinske produkter (DMP) i 2023, ikke innvilget forhåndsgodkjent refusjon på blå resept. Frem til da kunne pasienter med fedme få dekket Saxenda på individuell stønad etter nærmere fastsatte vilkår utarbeidet av Helsedirektoratet. Ettersom firma ikke kunne dokumentere at ressursbruken stod i et rimelig forhold til nytten, hensyntatt tilstandens alvorlighet, ble vilkårene betydelig innstrammet. Individuell stønad vurderes nå kun i helt spesielle tilfeller der pasienten skiller seg vesentlig fra pasientgruppen som er metodevurdert.

Det er riktig at en betydelig andel søknader om individuell stønad for Wegovy og Saxenda avslås. Jeg vil imidlertid understreke at stønadsordninger for legemidler bygger på medisinskfaglige og helseøkonomiske vurderinger, i tråd med prioriteringskriteriene – nytte, ressursbruk og alvorlighet – som ligger til grunn for alle beslutninger om offentlig finansiering av legemidler.

Selv om prioriteringssystemet setter nødvendige rammer, er det viktig å anerkjenne at fedme er en sammensatt tilstand som krever en helhetlig tilnærming. Legemidler som Wegovy og Saxenda kan være ett av flere virkemidler – sammen med kostholdsveiledning, fysisk aktivitet og i noen tilfeller kirurgi. Tett oppfølging og livsstilstiltak er viktige forutsetninger for at legemidlene skal gi den effekten som er dokumentert i de kliniske studiene. Erfaringer fra klinisk praksis viser imidlertid at oppfølgingen av denne pasientgruppen i dag er varierende og usystematisk. Legemidlene er også forbundet med betydelige kostnader, og en eventuell utvidelse av blåreseptordningen krever Stortingets samtykke. I tillegg må organisatoriske og personellmessige konsekvenser vurderes grundig før en slik utvidelse kan være aktuell.

Innenfor dagens ordning vil jeg samtidig fremheve viktigheten av at søknader om individuell stønad dokumenterer at det foreligger særskilte forhold ved den enkelte pasient. Dette er avgjørende for at pasienter som faktisk kvalifiserer for stønad, får sine rettigheter ivaretatt.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 26.06.2026

Helse Møre og Romsdal HF er i en krevende økonomisk situasjon, og ser behov for å vurdere ulike sider av tjenestetilbudet ved ulike sykehus i fylket. Slik det også opplyses om i begrunnelsen for spørsmålet, har jeg nylig besøkt de ulike sykehusene i fylket og har blitt godt orientert om situasjonen og ulike tiltak som er til vurdering – inkludert tiltak fra Helse Midt-Norge RHF sin side.

Jeg legger til grunn at lokalsykehuset i Volda skal bestå, føringene som følger av Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 står ved lag og det er ikke lagt opp til endringer i akuttilbudet. Som jeg også har uttalt ved andre anledninger kan det imidlertid være gode grunner for å vurdere hvordan lokalsykehusene kan brukes på en enda bedre måte i tiden fremover – dette gjelder også sykehuset i Volda.

Jeg legger til grunn at det gjøres grundige vurderinger i arbeidet som nå pågår og at omstillingsarbeidet gjennomføres i tråd med gjeldende krav og rammer, med god involvering av ansatte, tillitsvalgte, vernetjeneste, brukerutvalg og relevante samarbeidspartnere, slik også styret i Helse Møre og Romsdal HF har forutsatt.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 17.06.2026

Jeg mener at analyse av innholdet i et rusmiddel før inntak kan være et nyttig og viktig skadereduserende tiltak overfor den enkelte bruker av ulovlige rusmidler. Analyseresultatene kan også være en kilde til informasjon om forekomst av ulike rusmidler og rusmiddelbruk i befolkningen.

I dag er det ingen lovhjemmel for organisering av rusmiddelanalysetjenester utenfor brukerrom. Besittelse av narkotika er i utgangspunktet ulovlig og straffbart med mindre man har en lovlig tilgang etter legemiddelloven eller annet regelverk. Vi ønsker et regelverk som er tydelig på at rusmiddelanalysetjenester ikke er straffbart. Helsedirektoratet har derfor blitt bedt om å utrede juridiske og faglige sider av å kunne tilby rusmiddelanalysetjenester, herunder å foreslå en nødvendig lovhjemmel.

Vi mottok Helsedirektoratets svar på oppdraget den 30.04.2026. Vi vil nå gjennomgå Helsedirektoratets svar, og igangsette et regelverksarbeid.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 12.06.2026

I regjeringens plan for Norge kommer det tydelig frem at å skape trygghet for helsa – ved å bygge en sterk helsetjeneste for fremtiden, er en av hovedoppgave for regjeringen. Derfor er en helhetlig oppfølging av reform- og utredningsprosesser på kommune- og helsefeltet helt avgjørende. Tiltak og anbefalinger skal vurderes i sammenheng, og jeg vil involvere Stortinget på egnet måte.

Mange av problemstillingene går på tvers av ansvarsområder, og krever derfor koordinerte vurderinger av virkemidler, styringssignaler og eventuelle konsekvenser for organisering og regelverk. Dette er noe som følges opp i dialog mellom relevante departementer og statsråder.

Regjeringen vil videre legge vekt på at oppfølgingen bygger på et samlet kunnskapsgrunnlag. Dialog med kommunesektoren, herunder KS, og andre relevante aktører vil være viktig i det videre arbeidet. Kommunenes erfaringer vil utgjøre et sentralt grunnlag for å vurdere hvilke løsninger som er mest treffsikre og gjennomførbare.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 12.06.2026

Mangel på helsepersonell er en stor utfordring for helse- og omsorgstjenesten, og helsepersonell med utdanning fra andre land utgjør en vesentlig del av arbeidsstyrken i den norske helse- og omsorgstjenesten. Det er derfor svært viktig at vi legger til rette for raskest mulig godkjenning av slike autorisasjoner.

Samtidig må det gjøres grundige vurderinger av søknader om autorisasjon for å ivareta viktige hensyn til kvalitet og pasientsikkerhet. For helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS-området, vurderer Helsedirektoratet utdanningen. I tillegg må søkerne gjennomføre flere tilleggskrav før autorisasjon kan innvilges: Norsk språk på nivå B2, kurs i nasjonale fag, prøve i legemiddelhåndtering og fagprøve. Formålet med tilleggskravene er å sikre kvalitet i godkjenningsprosessene, og dermed bidra til kvalitet og pasientsikkerhet i tjenesten.

Jeg er opptatt av at vi kontinuerlig forbedrer og effektiviserer godkjenningsprosessene. Jeg har derfor gitt Helsedirektoratet årlige oppdrag om forbedringer i godkjenningsprosessene, i tillegg til at direktoratet jobber med digitaliseringstiltak for å effektivisere saksbehandlingen.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 22.05.2026

Som representanten Kathy Lie er jeg opptatt av at kvinner i hele landet skal ha tilgang til et trygt, faglig godt og likeverdig tilbud i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Det innebærer også at vi må sikre god og tilstrekkelig utdanning av jordmødre med ultralydkompetanse.

Ultralydutdanning for jordmødre er viktig for føde- og barseltilbudet i hele Norge. Alle regioner har stort behov for denne kompetansen. Det er derfor avgjørende at utdanningstilbudet videreføres på en måte som både holder høy faglig kvalitet og er bærekraftig over tid.

I 2025 fikk de regionale helseforetakene, under ledelse av Helse Midt-Norge RHF, i oppdrag å utrede en varig løsning for videreføring av utdanningstilbudet i ultralyd for jordmødre. Bakgrunnen var behovet for å sikre et tilbud som både holder høy faglig kvalitet og er bærekraftig over tid. Det er i denne sammenheng avklart med Helsedirektoratet at det ikke er formelle hindre for å etablere et internt utdanningstilbud i helseforetakene, forutsatt at tilbudet holder høy kvalitet og gir nødvendig sertifisering av jordmødre til å utføre ultralydundersøkelser.

Jeg har forståelse for at fagmiljøene er opptatt av kvalitet, forutsigbarhet og likeverdige tilbud mellom regionene. Dette er viktige hensyn, og det er en klar forutsetning for omleggingen at kvaliteten i utdanningen skal opprettholdes og kapasiteten økes.

Ultralydutdanningen for jordmødre er et spisset tilbud utviklet for å dekke kompetansebehovet for ultralyd i svangerskapsomsorgen i sykehusene i Norge. Det er et svært virksomhetsnært og praktisk forankret utdanningstilbud med et tydelig avgrenset pasientgrunnlag. De fleste jordmødre med denne kompetansen er ansatt i helseforetakene og utøver yrket sitt der. Klinisk praksis utgjør en stor del av studiet og foregår for det meste på studentens arbeidssted.

Beslutningen om å flytte utdanningen kommer etter flere års dialog mellom Helse Midt-Norge RHF og NTNU om kostnadsnivået på tilbudet og er forankret i alle de regionale helseforetakene. De fire regionale helseforetakene finansierer tilbudet i fellesskap. Det siste året har det vært gjennomført flere møter for å undersøke muligheten for å redusere kostnadene til etterutdanningen, enten ved endringer i et rent NTNU-tilbud eller ved ulike former for samarbeid med St. Olavs hospital. Dette har ikke latt seg gjøre.

Med dette som bakgrunn har de regionale helseforetakene blitt enige om at denne opplæringen best skjer i regi av kliniske miljøer i sykehuset der både kompetanse og utstyr også kan brukes til andre formål. Avtalen med NTNU videreføres ut 2026, deretter videreføres utdanningen i et virksomhetsinternt utdanningsløp. Helseregionene er enige om at en videreføring i regi av St. Olavs hospital gir mulighet til å bygge videre på eksisterende kompetanse i NTNU og den kompetansen som ligger i Senter for fostermedisin ved St. Olavs hospital. Dette vil bidra til å holde et lite og spisskompetent fagmiljø samlet, og et nytt utdanningstilbud vil raskt kunne komme opp og stå.

Det er stort behov for denne kompetansen i alle regioner, og målet er at en virksomhetsintern utdanning i regi av St. Olavs hospital, og i samarbeid med andre helseforetak, skal kunne være i gang i løpet av vinteren 2027, med tydelig målsetting om større utdanningskapasitet enn i dag. Helseregionene går nå i gang med å utvikle nasjonale læringsmål, læringsaktiviteter, krav til veiledning og praksis, samt finansieringsmodell og dimensjonering. Endelig innretning av utdanningstilbudet skal også forelegges Helsedirektoratet for faglige innspill.

Jeg legger til grunn at omleggingen skal bidra til et mer bærekraftig og robust tilbud, samtidig som kvaliteten ivaretas og det arbeides for likeverdige tjenester i hele landet.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 23.04.2026

Pilotprosjektet ved Sex og samfunn, som startet i august 2025, har mottatt tilskudd over tilskuddsordningen for seksuell helse, som forvaltes av Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har i møte med Sex og samfunn opplyst at det ikke vil bli tildelt midler til videre drift av pilotprosjektet i 2026. Forvaltningen av den aktuelle tilskuddsordningen ligger til Helsedirektoratet. Departementet griper ikke inn i direktoratets tilskuddsforvaltning. Helse- og omsorgsdepartementet er klageinstans for ordningen.

I Prop. 117 L (2023-2024) Lov om abort skrev regjeringen:

«Samtidig foreslår departementet å oppheve kravet etter gjeldende abortlov om at aborter skal utføres på sykehus. Loven bør ikke stenge for et eventuelt fremtidig tilbud om abort utenfor sykehus, for eksempel hos avtalespesialister. Abortutvalget mener loven bør legge til rette for at de regionale helseforetakene kan inngå avtale med kommuner om gjennomføring av abort i regi av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Departementet følger ikke opp dette forslaget. Et eventuelt fremtidig tilbud om abort i den kommunale helse- og omsorgstjenesten må utredes nærmere før det eventuelt kan etableres».

Helsedirektoratet fikk i tildelingsbrevet for 2025, med frist 31.desember, i oppdrag å utrede «hvilke forutsetninger som må være til stede for å kunne etablere tilbud om medikamentell abort hos avtalespesialister og for et eventuelt fremtidig tilbud om abort i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utredningen må inkludere en vurdering av hvordan ansvar og oppgaver bør fordeles mellom de regionale helseforetakene og kommuner, hvordan slik tjenesteyting kan finansieres og behov for endringer i regelverk.»

Regjeringen la i september 2025 fram Strategi for seksuell helse hvor følgende framgår:

«Regjeringen vil følge opp Helsedirektoratets utredning og pågående prosjekter om tidlig medikamentell abort utenfor sykehus, og begynne arbeidet med regelverk og rammer for abort utenfor sykehus. Utredningen, pilotprosjektet, tidligere studier og erfaringer fra andre land vil danne grunnlag for utforming av en felles nasjonalfaglig retningslinje som kan brukes på tvers av fagområder og tjenestenivåer. Basert på et solid faglig grunnlag vil regjeringen videreutvikle et trygt og tilgjengelig aborttilbud i hele landet».

Helsedirektoratets utredning om tidlig medisinsk hjemmeabort i de kommunale helse- og omsorgstjenestene har vært på høring fram til 17.april. Høringsuttalelsene blir nå gjennomgått i Helsedirektoratet. Helse- og omsorgsdepartementet har ikke konkludert når det gjelder oppfølging av rapporten.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 15.04.2026

Stortinget vedtok 17. mars 2026 innstilling om å styrke tilgangen til legemidler i tidlig fase for pasienter med alvorlige sykdommer. Det ble her vedtatt at forvaltningspraksis knyttet til behandling av søknader om godkjenningsfritak bør kunne justeres, forutsatt at dette kan skje uten lovendring.

Stortingets vedtak er fulgt opp ved at Helse- og omsorgsdepartementet har orientert Direktoratet for medisinske produkter om innstillingen. Føringene fra Stortinget inngår dermed i grunnlaget for forvaltningens behandling av søknader om godkjenningsfritak. Samtidig er det viktig å understreke at Stortinget også har presisert at søknader om godkjenningsfritak fortsatt må vurderes som faglig forsvarlig av både behandlende lege og helseforvaltningen. Innenfor dagens regelverk kan ikke en søknad innvilges dersom behandlingen ikke vurderes som faglig forsvarlig. Etter gjeldende regelverk må forvaltningen etter en konkret og individuell vurdering avslå søknader dersom den kommer til at kravet til faglig forsvarlighet ikke er oppfylt.

Jeg har stor forståelse for at pasienter med livstruende sykdom, og uten tilgjengelige behandlingsalternativer, ønsker å prøve alt som kan gi håp. Nettopp i slike situasjoner er det likevel avgjørende at behandlingen som tilbys, er trygg og faglig forsvarlig. For søknadene som så langt er behandlet om godkjenningsfritak for ILB, er vurderingen at det foreløpig ikke foreligger tilstrekkelig dokumentasjon på sikkerhet og effekt ved bruk i vanlig klinisk praksis. Det er derfor gitt avslag i tråd med gjeldende regelverk. Dette er også i tråd med føringene i innstillingen som Stortinget har vedtatt. Når det gjelder forskjellen mellom vurderingen av faglig forsvarlighet i kliniske studier og ved søknader om godkjenningsfritak, viser jeg til mitt tidligere svar på skriftlig spørsmål nr. 1239 fra representanten Kristian August Eilertsen.

Stortinget vedtok også at det skal settes ned en hurtigarbeidende ekspertgruppe som skal se nærmere på dette regelverket. Det arbeidet er vi nå i gang med. Jeg er glad for at vi får en grundig gjennomgang av ordningen, slik at vi får utredet hvordan slike legemidler kan gjøres tilgjengelig for pasienter som er rammet av alvorlig sykdom uten tilgjengelige behandlingsalternativer.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 13.03.2026

Kommunene skal sørge for at alle som oppholder seg i kommunen får nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Jeg er opptatt av at barn med funksjonsnedsettelser i størst mulig grad skal kunne bo hjemme med familien sin, og de kommunale tjenestene skal innrettes slik at de støtter opp under dette. Som den klare hovedregel kan derfor ikke kommunene stille vilkår som i praksis fratar familien reell mulighet til å velge hjemmet som bosted.

Samtidig er det viktig at personellet har en trygg og god arbeidsplass. Der det er behov for tilrettelegging, må kommunen gjøre en konkret og individuell vurdering av hva som er nødvendig og forholdsmessig.

Til orientering har stat og kommune virkemidler som kan bidra til tilpasning av boliger. Eksempler på dette er lån til oppgradering gjennom Husbanken og startlån gjennom kommunen (behovsprøvd). En del kommuner tilbyr også tilskudd til tilpasning (behovsprøvd).

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 05.03.2026

Takk for spørsmålet. Fedme defineres som en kronisk sykdom. Regjeringen vil vurdere å gjøre legemidler mot fedme mer tilgjengelig for pasienter med medisinsk behov.

Direktoratet for medisinske produkter har nylig gjennomført en metodevurdering av legemiddelet semaglutid (Wegovy) til pasienter med sykelig overvekt og minst to følgesykdommer. Etter prisforhandlinger med legemiddelleverandøren, ble behandlingen vurdert som kostnadseffektiv i et utvidet helsetjenesteperspektiv. Ettersom budsjettkonsekvensene er betydelige og langt over fullmaktsgrensen på 100 millioner kroner, vil spørsmålet om en eventuell finansiering av behandlingen følges opp i budsjettprosessene.

Når det gjelder legemidler mot fedme bør det blant annet utredes hvordan vi organiserer oppfølging av pasientens livsstil gjennom ernæring og fysisk aktivitet, f.eks. frisklivssentral mv., slik at de får best mulig effekt av behandlingen. Ordninger for finansiering må også utredes og etableres.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 17.02.2026

Denne regjeringen er i likhet med representanten Lie opptatt av å styrke sykehusene. Derfor har vi sørget for flere år med gode budsjetter med en reell vekst som fullt ut tar høyde for demografi og i tillegg en vekst på toppen av dette. Jeg mener at budsjettet for 2026 er et bra budsjett.

Som det vises til i spørsmålet har flere av helseforetakene i Helse Nord behov for omstillinger også i 2026. Hovedårsaken til dette er at sykehusene i regionen over tid har hatt en bemanningsvekst over det befolknings- og inntektsutviklingen skulle tilsi. Finansieringsmodellen tar hensyn til at det er langt dyrere å levere helsetjenester til befolkningen i denne regionen sammenlignet med de andre regionene. I tillegg har Helse Nord fått særskilte tilskudd i 2026 på om lag 550 mill. kroner.

Helsetilbudet i Nord-Norge vil som i resten av landet være i stadig utvikling og omstilling for å sikre at vi får et best mulig tilbud innenfor Stortingets bevilgning. Driften av sykehusene og nødvendige tilpasninger for å sikre at driften er tilpasset de økonomiske rammene Stortinget har vedtatt, er helseforetakenes ansvar. Jeg legger til grunn at driften er forsvarlig, og at de tillitsvalgte er godt involvert i omstillingsarbeidet.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 28.01.2026

Vi har mottatt en redegjørelse fra Helse Vest RHF om døgnkapasiteten ved Sandviken sykehus, Helse Bergen HF, og hvilke tiltak de har planlagt.

Helse Bergen skriver at det iverksettes strakstiltak ved å etablere en foreløpig sengepost med oppstart 3. februar, og de vil øke kapasiteten med åtte nye døgnplasser på Sandviken-området fra 20. april. De har utskrivningsklare pasienter, og har avtalt møte med kommunalbyråd og kommunaldirektør i Bergen kommune 26. januar for å drøfte framdrift med tanke på planlagt utskrivelse fra døgnpost.

Det skal ikke være normalen at pasienter innlagt på døgn i psykisk helsevern legges i korridor på grunn av manglende kapasitet. Sykehusene må legge til rette for at pasientene får nødvendig skjerming og tilfredsstillende behandling og omsorg. Så kan det i enkelte situasjoner være nødvendig å bruke ledig areal som samtalerom, møterom eller plass i tilknytning til korridor, men det skal være unntaksvis og kun der det er vurdert å være faglig forsvarlig ut fra pasientens tilstand og mulighet for nødvendig skjerming.

Vi har gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å øke døgnkapasiteten i tråd med framskrivningen av behov. Det er særlig behov for å øke døgnkapasiteten for de med alvorlig psykisk lidelse og innen sikkerhetspsykiatri. Vi har styrket sikkerhetspsykiatrien med øremerkede midler i flere omganger de siste årene, senest i budsjettforliket, der det ble gitt ytterligere 100 millioner kroner ekstra til døgnplasser. Vi vil også se på ulike typer sikkerhets- og overgangsboliger og nye former for døgntilbud i samarbeid mellom helseforetak og kommuner. Det kan bidra til et bedre samarbeid om pasienter som er klare for utskrivning fra sykehus, og kan frigjøre kapasitet.

Vi har i oppdragsbrevene til de regionale helseforetakene påpekt at vi forventer at de allerede i år inngår flere langsiktige avtaler med ideelle og private aktører, slik at den samlede kapasiteten i vår felles helsetjeneste utnyttes best mulig.