Kirsti Bergstø

Svar fra forsvarsministeren · 02.07.2026

Det er nødvendig å følge tett med på teknologiutviklingen og vurdere løsninger som våre allierte benytter. Det er risiko forbundet med inngåelse av samarbeid med alle teknologileverandører. Før eventuell inngåelse av samarbeid, skal nødvendige vurderinger gjøres for å sikre at aktuelle krav og risikoer er hensyntatt.

Svar fra utenriksministeren · 17.04.2026

Norge fordømmer den israelske nasjonalforsamlingens vedtak av loven som utvider mulighetene for å idømme dødsstraff. Dødsstraff er noe Norge tar avstand fra i enhver sammenheng. Retten til liv og respekten for menneskets verdighet og ukrenkelighet er forutsetninger for menneskerettighetene. Dødsstraff bryter med disse prinsippene og er i seg selv inhumant. Det er heller ikke dokumentert at dødsstraff virker avskrekkende.

Dødsstraff eksisterer formelt i israelsk rett allerede, men har kun vært fullbyrdet én gang (Adolf Eichmann, 1962). Vedtaket i Knesset markerer et avvik fra internasjonale normer og innebærer et markant brudd med etablert israelsk praksis og tidligere posisjoner.

Slik loven er formulert vil den i praksis bare rette seg mot palestinere og dermed kunne være i strid med diskrimineringsforbudet i folkeretten. Det er også bekymringsfullt at loven legger opp til behandling av saker om dødsstraff i militære domstoler, med risiko for betydelig svekkelse av grunnleggende rettssikkerhetsgarantier i de mest alvorlige straffesaker. Dersom loven utfordres i israelske domstoler, kan det ikke utelukkes at den vil bli underkjent på konstitusjonelt grunnlag.

Både Norge og en rekke andre land har uttrykt sterk kritikk av det israelske lovvedtaket. I likhet med flere europeiske land og FN-eksperter oppfordret jeg Israel til å trekke forslaget før behandling i nasjonalforsamlingen. Dette er konsistent med den norske innsatsen for å avskaffe dødsstraff globalt. Norge sluttet seg dessuten til EUs uttalelse om lovvedtaket fra 31. mars i år som tydelig oppfordrer Israel til å leve opp til sine internasjonale forpliktelser. Norge vil både bilateralt overfor Israel og i relevante multilaterale fora være tydelig i vår motstand mot dødsstraff generelt og mot innføringen av denne loven spesielt.

I samarbeid med mange andre i det internasjonale samfunn vil vi også fortsette arbeidet for å få slutt på den ulovlige israelske okkupasjonen og støtte opp om realiseringen av en to-statsløsning.

Svar fra utenriksministeren · 25.03.2026

Norge var med på å grunnlegge NATO i 1949 og har i mange tiår vært omfattet av USAs atomparaly. Som NATO-medlem både deltar vi i og støtter opp om NATOs kjernevåpenpolitikk.

Regjeringen har ikke endelig konkludert om norsk deltakelse i det europeiske kjernevåpensamarbeidet Frankrike har tatt initiativ til.

Norge står overfor den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden 1945. Regjeringen er i utgangspunktet ikke avvisende til initiativer med mål om å styrke felles europeisk avskrekking. Det er likevel nødvendig med mer informasjon fra fransk side om innholdet i det foreslåtte samarbeidet før vi kan ta endelig stilling. Regjeringen fortsetter derfor dialogen med franske myndigheter.

I møte med en økende trussel fra Russland og større geopolitisk uro er Europa nødt til å ta større ansvar for egen sikkerhet. Russisk krigføring og kjernevåpentrusler har dessverre også gitt kjernevåpen fornyet relevans. Et europeisk samarbeid med utgangspunkt i franske kjernevåpen kan øke troverdigheten til vår felles avskrekking. Det kan også redusere risikoen for at nye europeiske land ser seg tjent med å utvikle egne kjernevåpen.

Dersom det blir aktuelt for Norge å delta i samarbeidet med Frankrike vil det skje i tråd med hovedlinjene i norsk kjernevåpenpolitikk. Vi vil overholde våre forpliktelser etter Ikkespredningsavtalen. Vår politikk om ingen kjernevåpen i Norge i fredstid vil også gjelde ved en eventuell deltakelse i samarbeidet. Dette er også noe Sverige og Danmark har vektlagt ved sin tilslutning til det franske initiativet.

Regjeringen vil diskutere det konkrete innholdet i samarbeidet videre med franske myndigheter, men det er allerede kjent fra president Macrons tale at Frankrike ser for seg et trinnvis utviklet samarbeid der informasjonsdeling, konvensjonell støtte og felles øvelser vil spille viktige roller. Det er også en målsetning å styrke europeiske konvensjonelle kapasiteter som understøtter kjernefysisk avskrekking. Norge deltar allerede med konvensjonelle kapasiteter i kjernevåpenøvelser med våre allierte i NATO-rammen, så militært sett er ikke dette noe nytt. Frankrike har lagt vekt på at initiativet er komplementært til NATO, at det ikke er tale om våpendeling eller fellesfinansiering, og at beslutningsmyndigheten vil forbli hos den franske presidenten.

Uavhengig av om vi skulle velge å slutte oss til det franske initiativet, vil NATOs kjernevåpen stå for vår primære avskrekking. Det er også viktig å understreke at USA er tydelig på at kjernevåpengarantien til europeiske allierte står ved lag. Det er også et selvstendig poeng å påvirke det franske initiativet på en slik måte at det nettopp fremstår som et komplementært tiltak gjennom bred alliert deltakelse.

Regjeringen utformer utenriks- og sikkerhetspolitikken, innenfor de konstitusjonelle rammene. I tråd med etablert praksis vil regjeringen orientere Stortinget om samtalene med Frankrike. Det er et mål for regjeringen å beholde bred oppslutning i Stortinget og i befolkningen om norsk kjernevåpenpolitikk. Nordisk koordinering vil også være et viktig hensyn i regjeringens vurdering av det franske initiativet.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 05.03.2026

Den norske boligmodellen har siden etterkrigstiden vært å inkludere flest mulig i eierlinjen. Gjennom blant annet skattepolitikken, lån fra Husbanken og borettslagsmodellen har staten lagt til rette for at flest mulig skal kunne eie sin egen bolig. Å eie bolig gir forutsigbare, stabile og trygge boforhold, og bidrar til at boligmassen blir holdt godt vedlike.

Den siste tiden har høye boligpriser og et presset leiemarked aktualisert debatten om hvordan vi best kan sikre et tilstrekkelig og trygt leietilbud. Flere peker på våre naboland, og andre land med en stor leiesektor som modell eller inspirasjon for et alternativ til dagens leie- og eiesektor i Norge.

Ikke-kommersielle boliger, også omtalt som allmennboliger eller en tredje boligsektor, trekkes ofte frem som en løsning på et svekket tilbud i leiemarkedet i storbyene. Andre land som har store allmennboligsektorer, har utviklet disse over mange tiår og innenfor andre boligtradisjoner og skattesystemer enn det norske. Det betyr at effekter ikke nødvendigvis kan overføres direkte, og det er ikke nødvendigvis entydig hvordan en slik sektor kan utformes og hva den skal løse. Men et fellestrekk ved de fleste landene det vises til er at betydelig færre eier sin egen bolig.

Det er også verdt å peke på levekår. Norge har ikke like store økonomiske forskjeller eller like store drabantbyområder som mange land i Europa. Mye av dette kan trolig forklares med velferdsordninger og omfattende omfordelingspolitikk som demper forskjellene. Hvor stor effekten av eierlinjen har for dette har vi ikke et entydig svar på. Men NOU 2020:16 Levekår i byer skriver at:

«Det er også forskjeller mellom Norge og resten av Skandinavia. De fleste i Norge eier sin egen bolig. I både Sverige og Danmark er de største levekårsutfordringene i områder som hovedsakelig består av subsidierte leieboliger. Et kjennetegn ved utsatte områder i mange land er at boligene ikke vedlikeholdes, og at områdene forfaller. Dette ser vi i liten grad i Norge. Boligene og nærmiljøene i områder med levekårsutfordringer er generelt sett godt vedlikeholdt og av god standard.» (fotnote 1)

Jeg mener derfor at det er vanskelig å finne belegg for å konkludere med at en tredje boligsektor vil styrke botryggheten for boligmarkedet i sum, og i hvert fall uten å svekke målet om høy eierandel.

Å bygge opp en stor ikke-kommersiell sektor i Norge i dag ville også kreve betydelige subsidier fra stat eller kommuner. Det kan gå på bekostning av mulighetene til å støtte opp om boligeie og kommunale utleieboliger. Hvis det gis betydelig støtte til oppbygging av en ikke-kommersiell sektor, er det også en risiko for at det fortrenger kjøp og bygging av boliger til eie. Det kan redusere mulighetene for boligeie, særlig for personer med lave inntekter. Flere av landene med ikke- kommersielle boliger benytter seg dessuten av planreguleringer for å fremskaffe tomter eller boliger til dette formålet. Krav om slike boliger i plan kan bidra til å øke byggekostnadene og redusere boligbyggingen, slik at andre boliger blir dyrere.

Men vi har i praksis en ikke-kommersielle sektor allerede i dag gjennom studentboliger og kommunale boliger. Her bidrar staten med finansiering for å realisere boliger som vi mener samfunnet trenger og ikke nødvendigvis blir bygget av byggenæringen i samme omfang uten statens støtte.

I Meld. St. 13 (2023-2024) Bustadmeldinga Ein heilskapleg og aktiv bustadpolitikk for heile landet, lanserte regjeringen en fornyet leiemarkedspolitikk. Målet er at leiemarkedet skal være trygt og forutsigbart og botrygghet er en sentral del av regjeringens innsats for leiemarkedet. Regjeringen har allerede satt i gang en rekke tiltak for å bedre situasjonen på leiemarkedet, og sikre botryggheten for leietakere. Bostøtten er et viktig virkemiddel for husholdninger med lav inntekt og høye boutgifter. Regjeringen har de siste årene styrket bostøtten, og har nå satt ned et utvalg som skal se på bostøttens rolle og formål. Vi har også satt i gang et samarbeid med kommunal sektor for å se på bedre bruk av kommunale boliger, og vi jobber med et helhetlig forslag til ny boligleielov som ivaretar balansen mellom leier og utleier. Regjeringen vil dessuten legge til rette for at det kan settes i gang bygging av 130 000 nye boliger innen 2030. Det vil kunne gi et bedre tilbud av både eide og leide boliger.

----------------------------------

Fotnote 1. NOU 2020:16 Levekår i byer, s. 24

Svar fra finansministeren · 26.02.2026

Jeg er enig i at det er viktig med åpenhet om hvordan midlene på statsbudsjettet benyttes. Jeg viser til mitt svar til skriftlig spørsmål nr. 1486 fra stortingsrepresentant Geir Pollestad av 20. februar 2026. I svaret gir jeg en oversikt over tildelinger til «tenketanker, tankesmier og tilsvarende juridiske enheter» i 2025 på tvers av departementene.

Som fremgår i svaret vil vurderingen av hvilke enheter som er «tenketanker» mv., være skjønnsmessig. Oversikten er utarbeidet på bakgrunn av innspill fra departementene, som har gjort egne vurderinger av hva som faller innenfor definisjonen. Avgrensningen vil dermed kunne variere mellom departementene. Departementene har til dels innhentet informasjon fra underliggende etater, men oversikten vil ikke nødvendigvis være uttømmende.

Ved ønske om mer informasjon knyttet til forvaltning og tildeling av de enkelte tilskuddene, kan det rettes spørsmål til de ansvarlige statsrådene.

Svar fra utviklingsministeren · 20.02.2026

Regjeringen verdsetter den innsatsen mange frivillige organisasjoner gjør for å spre informasjon om miljø- og utviklingsspørsmål. Sivilsamfunnets arbeidsvilkår og handlingsrom er viktig for demokratiet både i Norge og i utviklingsland. Hovedmålet for norsk utviklingspolitikk er som kjent å bidra til samfunnsendring i utviklingsland. Den såkalte informasjonsstøtten er en av svært få poster på bistandsbudsjettet som er innrettet mot aktiviteter i Norge.

Norad har nylig sluttført tildelingen av støtte til informasjons- og opplysningsarbeid for perioden 2026-2030. 53 organisasjoner søkte om tilskudd, og Norad har tildelt støtte til 23 av disse. Det var sterk konkurranse om tilgjengelige midler. Norad måtte foreta krevende vurderinger. Jeg viser her også til mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 1574 fra representanten Arild Hermstad om informasjonsstøtten.

Innenfor overordnede prioriteringer og føringer, er det Norads ansvar å fordele støtten mellom søkerne. Utenriksdepartementet gir ikke føringer om hvilke enkeltorganisasjoner som skal få støtte. Det ville bryte med den etablerte arbeidsfordelingen mellom departementet og direktoratet.

Siden Utenriksdepartementet er klageorgan, kan jeg ikke gå inn på de konkrete tildelingene til hver enkelt organisasjon.

Norad har fått i oppdrag å levere et oppdatert kunnskapsgrunnlag for styrking av sivilt samfunn, og på grunnlag av dette foreslå endringer i den overordnede innretningen med henblikk på økt resultatoppnåelse, lokalt ledet utvikling og effektivitet. Samarbeidet med sivilt samfunn vil også bli et av flere temaer i Prosjekt Vendepunkt og den kommende stortingsmeldingen om utviklingspolitikken.

Svar fra finansministeren · 12.02.2026

Jeg legger til grunn at alle Finansdepartementets underliggende virksomheter følger de til enhver tid gjeldende regelverk for anskaffelser, samt løpende gjør grundige risiko- og sikkerhetsvurderinger knyttet til eksterne leverandører av programvare og informasjonssystemer. Ved indikasjon på at dette ikke er tilfelle vil departementet gå i dialog med virksomheten. I ytterste konsekvens kan departementet instruere underliggende virksomhet om å avslutte samarbeidet med en leverandør.

Tolletaten inngikk avtale med Palantir i 2017 etter en offentlig utlyst konkurranse i EØS-markedet. Bakgrunnen var behov for å modernisere aldrende datasystemer, samt å forbedre systemstøtten på kontrollområdet. Konkurransen ble gjennomført iht. lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Alle leverandører som deltok i konkurransen, baserte i stor grad sine tilbud på programvare fra amerikanske teknologileverandører.

Tolletaten bruker programvare fra Palantir til å behandle informasjon om varestrømmer inn og ut av Norge. Denne informasjonen benyttes som grunnlag for Tolletatens arbeid med å gjennomføre målrettet og effektiv kontroll av den grensekryssende vareførselen. Dette innebærer å vurdere risiko for om inn- og utførsel av varer etterlever regelverk, og til å avdekke bevisst ulovlig import og organisert kriminalitet. I tillegg brukes programvaren til å levere data til SSB over statistikk for Norges utenrikshandel. Palantir leverer selve programvaren som benyttes til analyseformål, men det er Tolletaten selv som gjennomfører analysene ved bruk av programvaren, og som samler inn dataene gjennom de tollbehandlingssystemer som etaten har utviklet. Tolletaten har ansvar for at behandling av de innsamlede data til analyseformål er i samsvar med det rettslige grunnlaget for behandlingen.

Fra sommeren 2025 har Tolletaten benyttet Palantir sin programvare gjennom en såkalt skytjeneste. Selve driften av Tolletatens løsning (Treff-systemet), inkludert lagring av data, foregår i eksterne datasentre hos en av de store skyleverandørene på det internasjonale markedet. De tre største her er Microsoft, Amazon Web Services og Google, og det er én av disse tre som har ansvar for driften av de fysiske datamaskinene som Tolletatens løsning og Palantirs programvare opererer på. Datasentrene er lokalisert i Norden. Tolletatens data er kryptert både under lagring og ved transitt (for eksempel når data flyttes mellom datamaskiner i det eksterne datasenteret).

Det er Tolletaten som administrerer krypteringsnøklene for å tilgjengeliggjøre data. Palantir har ikke tilgang til disse krypteringsnøklene. Det betyr at verken Palantir eller skyleverandøren har tilgang til Tolletatens data. Skyleverandøren har heller ikke kjennskap til hvem som er Palantir sine kunder på skyplattformen. I enkelte tilfeller, som i situasjoner hvor det oppstår tekniske feil i løsningene, vil Tolletaten kunne gi enkelte tekniske utviklere hos Palantir (innen EØS-området) tilganger i Tolletatens løsninger. Slike tilganger er strengt regulert, begrenset i tid og omfang. I tillegg benytter Tolletaten bistand fra Palantir til teknisk utvikling av Tolletatens løsning. Dette skjer under Tolletatens styring og kontroll.

Tolletaten har gjennomført omfattende risiko- og sårbarhetsvurderinger og personvernkonsekvensvurderinger iht. personvernforordningen, for å forsikre seg om at data ikke kan komme på avveie. Tolletaten vurderer at sikringsmekanismene mot data på avveie i Palantir sin programvare og skyløsningen er solide. Sikringstiltakene vurderes som mer solide i skytjenesten enn om programvaren skulle vært håndtert i Tolletatens egne datasentre. Tolletaten har også vurdert scenarier hvor amerikanske myndigheter skulle kreve at Palantir utleverer Tolletatens data. Vurderingene tilsier at Palantir har tekniske, organisatoriske og rettslige tiltak på plass som gjør en slik utlevering lite sannsynlig. Det foreligger med andre ord en rekke hindre som hver for seg vil kunne stoppe slik utlevering.

Svar fra statsministeren · 05.02.2026

Jeg tar sterk avstand fra Jeffrey Epsteins handlinger, og min medfølelse går til ofrene for overgrepene han begikk.

Amerikanske myndigheter har de siste dagene offentliggjort store mengder dokumenter fra etterforskningen av Epstein-saken. Jeg forstår at mange reagerer på det som kommer frem i dokumentene. Det gjør også jeg.

Dokumentene som nå er offentligjort viser at Epstein hadde kontakt med flere nordmenn. Flere har uttalt at de har utvist dårlig dømmekraft, noe jeg er enig i. Som jeg tidligere har uttalt, mener jeg det er viktig at de involverte viser åpenhet og bidrar til å opplyse saken.

Statsansatte, embetsmenn og den politiske ledelsen i departementene forvalter et stort ansvar. Det er derfor viktig at vi får klarhet i spørsmål om slike personer gjennom sin kontakt med Epstein har opptrådt i strid med gjeldende regler eller retningslinjer. Av nordmennene som er omtalt i materialet som hittil er fremlagt, er det kun Mona Juul som har hatt kontakt med Epstein samtidig som hun var ansatt i staten.

Det finnes en rekke regler og retningslinjer som skal sikre at statsansatte, embetsmenn og medlemmer av politiske ledelse opptrer i tråd med forventningene til stillingen og ikke misbruker sin posisjon. Blant annet forbyr statsansatteloven og etiske retningslinjer for statstjenesten statsansatte og embetsmenn å motta gaver eller lignende som er egnet til eller ment å påvirke deres tjenesteutøvelse. God rolleforståelse og løpende refleksjon rundt egen rolle er avgjørende for ikke å gjøre feil. De generelle reglene i straffeloven gjelder også for statsansatte, herunder forbudet mot korrupsjon. I tillegg til å etterleve formelle regler og krav, må den enkelte ansatte utvise godt skjønn og aktsomhet i og utenfor tjenesten. Norske diplomater i utlandet er statsansatte, og er underlagt reglene for disse.

På bakgrunn av informasjonen som har fremkommet, kartlegger Utenriksdepartementet nå de faktiske forholdene rundt Mona Juuls kontakt med Epstein. Det skjer i samarbeid med Mona Juul. Kartleggingen tar sikte på å avdekke om det er forhold Utenriksdepartementet som arbeidsgiver bør følge videre opp og belyse om regler og retningslinjer er brutt. Mona Juul er fritatt fra arbeidsplikten mens undersøkelsene pågår.

Utenriksdepartementet gjennomgår også tilskuddene som er gitt til og kontakten departementet har hatt med International Peace Institute (IPI). IPI var ledet av Terje Rød-Larsen i perioden 2005–2020. Tilskuddene i perioden 2007–2012 har tidligere vært undersøkt av Riksrevisjonen (Dok. 3:12 (2020–2021)).

Dersom det skulle fremkomme nye opplysninger som tilsier at ansatte i staten eller medlemmer av den politiske ledelsen i et departement har hatt kontakt med Epstein vil disse naturligvis bli vurdert.

Vi vil på vanlig måte svare på de spørsmål som Stortinget måtte ha om saken.

Ansvaret for å iverksette etterforsking av og straffeforfølge eventuelle brudd på straffeloven ligger til den uavhengige påtalemyndigheten. Det omfatter også nordmenn som ikke var ansatt i staten eller en del av den politiske ledelsen i et departement i perioden da de var i kontakt med Epstein. Økokrim har uttalt til media at de, på bakgrunn av opplysningene som har kommet frem i saksdokumentene, vurderer om det er grunnlag for å iverksette etterforsking.

Svar fra utenriksministeren · 23.01.2026

Som jeg også har understreket i mitt svar til representanten Gulati på spørsmål nr. 1196 (2025-2026), har både statsministeren og jeg vært svært tydelige i vår fordømmelse av voldsbruken mot og drap på demonstranter, og understreket viktigheten av at Irans befolkning selv får avgjøre egen fremtid. Vi støtter og føler med alle de i Iran som kjemper for retten til å bestemme over egne liv.

Jeg viser ellers til mitt svar til spørsmålet fra representanten Listhaug nr. 1833 (2023-2024), herunder at Norge har regelmessig kontakt med MR-organisasjoner og sivilsamfunn om menneskerettighetssituasjonen i Iran, og spesielt om undertrykkelsen av iranske kvinner. Vi følger utviklingen tett, og tar opp relevante saker med Iran i både bilaterale og multilaterale fora.

Under den nylig avholdte spesialsesjonen om Iran i menneskerettighetsrådet stilte Norge som medforslagsstiller på en resolusjon som blant annet forlenget mandatet til FNs spesialrapportør for menneskerettigheter.

Som representanten fremhever i begrunnelsen for sitt spørsmål er det også særdeles viktig at vi er til stede og følger med, nettopp slik at vi kan holde det iranske regimet ansvarlig. At vi er til stede i Iran gjennom vår ambassade har bidratt til at regjeringen har kunnet reagere tidlig og tydelig overfor iranske myndigheter både direkte og gjennom multilaterale fora, til tross for at myndighetene forsøker å legge lokk på situasjonen. Her vil jeg også trekke frem at Norge har profilert seg som en tydelig forsvarer av et fritt og åpent internett, og dagens situasjon i Iran er et godt eksempel på hvorfor dette er helt vesentlig.

Utenriksdepartementet har hatt kontakt med Iran på politisk nivå og embetsnivå. Regjeringen har i denne kontakten fremmet svært tydelig kritikk og fordømt regimets voldsbruk mot demonstrantene på det sterkeste.

Svar fra klima- og miljøministeren · 12.12.2025

I spørsmålet vises det til artikler om miljøgifter i tamponger. Det er målt lave nivåer av bly i tamponger fra en rekke produsenter, både i analyser utført av VG og i produsentenes analyser. Bly tilsettes ikke, men kan komme som forurensning fra jorden der bomullen i tampongene dyrkes eller i produksjonsprosessen. Gode analysemetoder gjør at det kan måles små mengder bly.

I Norge har vi gjennom EØS-avtalen allerede et godt kjemikalieregelverk som gir høy grad av beskyttelse mot helse- og miljøfarlige stoffer. Samtidig jobber regjeringen aktivt for å styrke de europeiske kjemikalieregelverkene gjennom blant annet konkrete forslag til reguleringer. Blant annet har Norge sammen med enkelte andre europeiske land foreslått et bredt forbud mot PFAS i EU/EØS.

Selv om det ikke er spesifikke grenseverdier for bly i tamponger, stiller produktkontrolloven krav til produkter for å forebygge helseskade eller miljøforstyrrelser, og omfatter et generelt ansvar ved fremstilling av produkter. De som selger produkter, har ansvar for at produktene er trygge og at produktene de markedsfører ikke inneholder farlige stoffer som kan utgjøre en risiko. Produsentene skal kjenne til de kjemiske stoffene som inngår i produktene de produserer og markedsfører, både stoffer som tilsettes med vilje og stoffer som kan forekomme i produktene som forurensning.

En del stoffer, blant annet bly, er identifisert av myndighetene som stoffer med stor grunn til bekymring for helse og miljø, og for slike stoffer har produsentene en substitusjonsplikt som betyr at de skal fase ut bruken av stoffene. Stoffene er ført opp på den norske prioritetslista og den europeiske kandidatlista. Det er informasjonsplikt til myndighetene, arbeidstakere og forbrukere (på forespørsel) dersom et produkt inneholder kandidatlistestoffer over 0,1 %.

En eventuell helserisiko vil avhenge av flere faktorer, blant annet mengden bly i tampongene og utlekking under bruk. Generelt er det den totale eksponeringen for farlige stoffer som gir grunn til bekymring. Ifølge Folkehelseinstituttet er eksponeringen for bly i de mengdene som lekker fra de analyserte tampongene svært lav og ikke til bekymring sammenlignet med eksponeringen fra mat. Andre forskere antar, ved en sammenligning av blynivåene i tampongene med gjennomsnittlig blodverdi hos kvinner i USA, at tilførselen fra tamponger utgjør en neglisjerbar økning i den totale eksponeringen for bly hos kvinnene, og at tampongene kan inneholde mer bly etter bruk.

Miljødirektoratet har imidlertid bedt Folkehelseinstituttet ta en overordnet og rask gjennomgang av tilgjengelig litteratur og gjøre en vurdering av opptak av bly til kroppen fra tamponger, basert på tilgengelig teoretisk kunnskap, og nylige analyser og resultater som har kommet frem i offentligheten. Basert på vurderingen til Folkehelseinstituttet, vil Miljødirektoratet vurdere behov for en mer grundig vurdering med et mer omfattende søk i forskningslitteraturen.