Kjersti Toppe

Svar fra kunnskapsministeren · 28.09.2026

Utgangspunktet i norsk skole er at barn starter på skolen det året de fyller seks år. Dette bidrar til fellesskap, forutsigbarhet og et likt tilbud til alle barn. Muligheten for utsatt eller tidlig skolestart er imidlertid et viktig supplement til denne hovedregelen. Etter opplæringsloven § 2-4 skal kommunen la et barn begynne på skolen det året barnet fyller syv år, dersom foreldrene søker om det eller samtykker til det, og det etter en sakkyndig vurdering er tvil om at barnet er kommet langt nok i utviklingen sin til at det bør begynne på skolen det året det fyller seks år.

Det er den pedagogisk-psykologiske tjenesten i kommunen som skal sørge for den sakkyndige vurderingen. Videre er det kommunen som må avgjøre, basert på PP-tjenestens vurdering, om det er tvil om at barnet er modent nok til at det bør begynne på skolen. Foreldre kan også hente inn egen sakkyndig vurdering, og kommunen må i så fall ta hensyn til denne. Vedtaket er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, som kan påklages til statsforvalteren.

Retten til utsatt skolestart er ikke knyttet til noen diagnoser eller særlige utfordringer, men til en generell vurdering av om barnet er kommet langt nok i sin utvikling til at det bør begynne på skolen. Dette vil bero på en konkret helhetsvurdering, hvor barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Vurderingen skal ta utgangspunkt i det enkelte barnets forutsetninger, utvikling og behov. Barn er forskjellige og vil ha ulikt utbytte av ulike tilbud. Det skal alltid gjøres en individuell vurdering ut fra de ulike hensynene, uavhengig av om barnets utfordringer er av varig karakter eller ikke.

Hverken departementet eller Utdanningsdirektoratet har mottatt henvendelser som dette tidligere, eller har andre erfaringer som tilsier at det er særlige utfordringer på dette området. Sammenstilte tall fra statsforvalternes årsrapporter for 2025 viser at de behandlet totalt ti klager knyttet til utsatt skolestart etter opplæringsloven § 2-4 første ledd i 2025.

Jeg har ikke kjennskap til saken NRK omtaler utover det som fremkommer av artikkelen, og jeg kan uansett ikke gå inn i enkeltsaker.

Denne saken viser likevel at det kan oppstå krevende vurderinger i slike saker, og jeg ønsker derfor å innhente informasjon fra kommunene for å få belyst ulike problemstillinger.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 25.09.2026

Jeg er enig med representanten i at rask gjenkjenning av symptomer og umiddelbar kontakt med 113 er avgjørende ved mistanke om hjerneslag. Tidlig diagnostikk og behandling kan redde liv, redusere funksjonstap og bidra til bedre livskvalitet.

Jeg har innhentet informasjon fra Helsedirektoratet. Direktoratet opplyser at evalueringen av den nasjonale kampanjen «Prate, smile, løfte» viste at flere ringte 113. Det var også en tendens til at flere ble innlagt innen fire timer etter symptomdebut og fikk trombolyse-behandling. Effekten avtok noe etter at kampanjen var avsluttet. Direktoratet opplyser videre at budskapet er enkelt, og at disse symptomene fanger opp om lag to av tre pasienter med hjerneslag, inkludert mange av de alvorligste tilfellene.

Det er fortsatt behov for forbedring. Tall fra Norsk hjerneslagregister viser at AMK ble varslet innen 15 minutter etter symptomdebut for om lag 30 prosent av pasientene i 2024, mot målsettingen på 50 prosent. Samtidig har Norge gjennomgående gode resultater innen akutt behandling av hjerneslag.

Helsedirektoratet viser også til at antallet ambulanseoppdrag ved mistanke om hjerneslag har økt betydelig, uten en tilsvarende økning i antallet diagnostiserte hjerneslag. En eventuell informasjonsinnsats bør derfor være målrettet og ses i sammenheng med arbeidet for god beslutningsstøtte, gode medisinske vurderinger og riktig prioritering i den akuttmedisinske tjenesten. Det endrer ikke rådet om å ringe 113 straks dersom noen plutselig får problemer med å prate, smile eller løfte armene.

I Nasjonal hjernehelsestrategi 2026–2036 har regjeringen lagt vekt på økt kunnskap og helsekompetanse i befolkningen, rask utredning og presis diagnostisering og sammenhengende pasientforløp. Ved akutt hjerneslag må befolkningens kunnskap om symptomer, rask kontakt med 113 og vurderinger, diagnostikk og behandling i den akuttmedisinske kjeden sees i sammenheng.

Helsedirektoratet arbeider løpende med å forbedre kvaliteten i hjerneslagforløpet gjennom nasjonal faglig retningslinje, nasjonalt pasientforløp og oppfølging av resultatene fra Norsk hjerneslagregister. Direktoratet er også i ferd med å få bedre data om tidsforløpet i den prehospitale fasen. Dette vil gi et bedre grunnlag for å vurdere hvor utfordringene er størst, og hvilke tiltak som kan forventes å ha best effekt.

Jeg er positiv til tiltak som kan styrke befolkningens kunnskap om symptomer på hjerneslag og om når man skal ringe 113. LHLs undersøkelse og Folkehelseinstituttets analyser er relevante bidrag til kunnskapsgrunnlaget, blant annet for å kunne målrette informasjon mot grupper med lav kjennskap til symptomene. Behovet for nye eller forsterkede informasjons-tiltak må vurderes som del av det løpende kvalitetsarbeidet med hjerneslagforløpet og den akuttmedisinske kjeden. Målet er at flere skal kjenne igjen symptomene og ringe 113 raskt, slik at pasientene kan få riktig behandling så tidlig som mulig.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 22.09.2026

Helsetjenesten i Norge skal gi forsvarlig helsehjelp. Dette er et grunnleggende krav i regelverket og ligger som premiss som sykehusene må ta hensyn til i all aktivitet og omstilling.

Kirkenes sykehus HF leverer i likhet med resten av landets sykehus spesialisthelsetjenester til mange mennesker hver dag, noe som innebærer risiko for uønskede hendelser. Det er viktig at helsepersonell melder om uønskede hendelser og at disse følges opp for å bidra til læring og forbedring.

Det er alltid trist å høre om uønskede hendelser som får så store konsekvenser at det fører til dødsfall. Den aktuelle saken er nå behandlet av Statsforvalteren i Troms og Finnmark i samsvar med rutiner og retningslinjer. Ifølge oppslag i media har Statsforvalteren i Troms og Finnmark valgt å ikke åpne for fullt tilsyn i denne saken. Begrunnelsen er at Finnmarkssykehuset HF har behandlet hendelsen internt, og at man vurderer at risikoen for nye hendelser er lav.

Finnmarkssykehuset HF jobber systematisk for å forebygge alvorlige hendelser, og melder Statsforvalteren om slike hendelser skjer. Etter at den nye meldeordningen trådte i kraft i juli i år, er det Statsforvalteren i stedet for Statens helsetilsyn som mottar meldinger om alvorlige hendelser. Formålet med ny meldeordning er økt læring og bedre forebygging av pasientskader. Statsforvalteren skal etter behov veilede og støtte virksomhetene i deres arbeid med å lære av alvorlige hendelser. Statens helsetilsyn mottar kopi av meldingene, og vil bruke opplysningene i analysearbeid for å identifisere risikoområder og styrke læring og forbedringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten nasjonalt.

Det er styrene i helseforetaket og det regionale helseforetakets ansvar å tilpasse driften til de økonomiske rammene. Spesialisthelsetjenesten er i stadig utvikling, og helseforetakene må ha muligheten til å gjøre vurderinger og avveininger av ulike elementer i tjenestetilbudet for å sikre at driften tilpasses tildelte økonomiske rammer. Jeg legger til grunn at det i omstillingsarbeidet gjøres grundige vurderinger og at omstillingsarbeidet sikrer at faglig forsvarlighet og hensynet til pasientsikkerhet ivaretas.

Svar fra barne- og familieministeren · 18.09.2026

At barn og ungdom som ikke kan bo hjemme, ender opp med å flytte gjentatte ganger mellom ulike tiltak i barnevernet, er en vedvarende og alvorlig situasjon og en hovedgrunn til endringene i institusjonstilbudet som vi nå er i gang med.

Tall fra Bufdir viser at antall barn som har hatt opphold ved fem eller flere fosterhjems- eller institusjonsenheter over tid har gått ned, fra 195 i 2020 til 146 i 2025. Tallene varierer noe mellom år, men samlet sett er det en nedgang for gruppen barn som flytter mest. Oversikten inkluderer statlige og private institusjoner, men ikke tall fra Oslo kommune.

Statistiske data og analyse er et prioritert område i Bufdir. Det er likevel utfordringer med bl.a. datakvalitet, og tallene må brukes med varsomhet.

Det er imidlertid ingen tvil om at det er for mange flyttinger i institusjonsbarnevernet, og at det bak dette ligger strukturelle forhold som er nærmere beskrevet i NOU 2023:24 Med barnet hele vegen og i Kvalitetsløftet, jf. Prop. 83 L (2024-2025). Endringer i institusjonstilbudet som følger opp Kvalitetsløftet har høy prioritet, og vurderes som en forutsetning for å få redusert de viktigste årsakene til at barn må flytte. For små og lite robuste institusjoner, mangel på helsehjelp og svikt i kartleggingen av barna er blant forholdene som adresseres, og som nå er gjenstand for omfattende arbeid.

Enetiltak er opphold i barnevernsinstitusjon der barnet ikke bor sammen med andre barn, og dette er begrunnet særskilt ut fra behovet for å ivareta barnet, ansatte eller andre (registrert enetiltak). Det vil også være barn som i en periode bor som det eneste barnet i institusjonen, men uten en slik begrunnelse, for eksempel fordi andre barn har flyttet ut av institusjonen og det tar tid før nye barn flytter inn.

Tabellen nedenfor viser antall beboere som bor alene ved utgangen av året i alle statlige og private institusjoner Bufetat har ansvar for:



Dato Antall beboere som hadde bodd alene i minst seks uker, og hvor oppholdet er registrert som enetiltak Antall beboere som hadde bodd alene i minst seks uker hvor oppholdet ikke er registrert som enetiltak

31.12.2023 14 67

31.12.2024 43 60

31.12.2025 24 68

31.08.2026 14 66

Tallene viser omfanget av registrerte enetiltak og hvor mange barn som har bodd som eneste barn på en avdeling i minst seks uker uten at oppholdet har vært registrert som et enetiltak. Det kan være flere årsaker til at det over en periode bare bor ett barn på en avdeling. Tallene gir ikke grunnlag for å fastslå årsakene i den enkelte sak, men det er opplagt at et system med mange og små barnevernsinstitusjoner øker risikoen for at dette kan skje, også når det vurderes at barnet har best av å bo sammen med andre barn. Dette understreker viktigheten av omstillingen vi er i gang med, til ny innretning av institusjonene og større og mer fleksible enheter.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 23.09.2026

Offentlige velferdsmidler skal gå til gode tjenester for innbyggerne, trygge arbeidsforhold for de ansatte og forsvarlig omsorg for sårbare grupper. Velferdskriminalitet, useriøse aktører og utnyttelse av offentlige støtte- og innkjøpsordninger truer tilliten til velferdsstaten og kan ikke aksepteres. Regjeringen følger derfor utviklingen knyttet til velferdskriminalitet nøye og arbeider på flere fronter for å forebygge, avdekke og bekjempe økonomisk kriminalitet og useriøsitet i helse- og omsorgssektoren. Dette er nærmere redegjort for Stortinget fra barne- og familieministeren blant annet gjennom Dokument nr. 15:3765 (2025-2026) og Dokument nr. 15:3701 (2025-2026).

Det er kommunene selv som har det lovpålagte ansvaret for å yte nødvendige helse- og

omsorgstjenester til sine innbyggere. Den enkelte kommune avgjør om den ønsker å yte tjenestene selv, eller om den ønsker å inngå avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere. Mange kommuner samarbeider med private tjenesteleverandører i tjenesteutføringen av helse- og omsorgstjenester. Med det kommunale selvstyret følger det også et tydelig lokalt ansvar ved kjøp av tjenester.

Regelverket for offentlige anskaffelser er her et viktig virkemiddel for å bidra til at offentlige

kontrakter tildeles til leverandører som overholder lover og regler. Anskaffelsesloven stiller

derfor blant annet krav om at offentlige oppdragsgivere i sine kontrakter av en viss verdi skal

stille kontraktsvilkår om å overholde lønns- og arbeidsvilkår ved anskaffelser av tjenester. Det er også et krav at oppdragsgiver skal føre nødvendig kontroll av at kontraktsvilkårene om lønns- og arbeidsvilkår overholdes.

Stortinget vedtok 5. februar i år endringer i anskaffelsesloven. Endringene trådte i kraft 1. juli.

Reglene for offentlige anskaffelser blir mer brukervennlig for offentlige oppdragsgivere.

Kravene i Norgesmodellen om blant annet lønns- og arbeidsvilkår og lærlinger lovfestes og

samles i loven. I tillegg er det nå plikt til å ha anskaffelsesstrategi og rutiner for å ivareta blant annet lønns- og arbeidsvilkår på en strategisk og helhetlig måte.

Det er verken ønskelig eller i tråd med prinsippet om lokalt selvstyre at staten detaljstyrer

kommunenes organisering eller overtar den lokale avtalekontrollen. Kommunene må selv

gjøre risikovurderinger knyttet til ressursbruken som kreves til kontroll og oppfølging ved kjøp

av tjenester.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 03.09.2026

Helse Nord RHF viser til at prosjektet Blodberedskap-pilot Finnmark opprinnelig var planlagt for en periode på to år, men ble videreført på grunn av forsinkelser under pandemien og i påvente av nødvendige avklaringer og godkjenninger. Prosjektet er evaluert. Samlet sett har man fått mye erfaring innen blodberedskap som er nyttig å ha med seg videre.

Tilgang til blod og transfusjonstjenester er en viktig del av akuttberedskapen, også i områder med store avstander og krevende geografi. Jeg har derfor forståelse for at mange er opptatt av å bevare og videreutvikle løsninger som kan bidra til økt beredskap og trygghet for befolkningen.

Helse Nord RHF har informert om at de fra 1. november vil sette «vandrende blodbank» på pause. Helse Nord RHF sin vurdering er at det nå, særlig i Finnmark, er nødvendig å prioritere tiltak som styrker tilgang på blod og blodprodukter til daglig drift og akuttberedskap i helseforetakene. For å styrke tilgangen til blod, vedtok styret i Helse Nord 28. august å etablere flere tappestasjoner for blod i Troms og Finnmark innen utgangen av året. Slike tappestasjoner kan være stedfaste eller mobile. Her tar helsepersonell imot blodgivere, tapper blod som deretter virustestes, bearbeider det og oppbevarer det i blodbanken ved sykehuset. Ambulansehelikopter og redningshelikopter er utstyrt med blod fra banken, slik at det kan brukes i pasientbehandlingen både inne på sykehuset og når det haster ute i distriktene.

Blod tappet fra de «vandrende blodbankene» utgjør en svært liten mengde av den totale mengden blod som behøves. Blodet tappet fra «vandrende blodbank» er ikke underlagt de samme testprosedyrene, dermed er det mer begrenset hvordan dette blodet kan brukes.

Jeg er glad for at Helse Nord RHF arbeider helhetlig med blodberedskap, og at de har utarbeidet en ny regional blodberedskapsplan. Det er de regionale helseforetakene som har ansvaret for hvordan de organiserer spesialisthelsetjenesten i egen region. Det er positivt at Helse Nord RHF nå følger opp planen med konkrete tiltak for å sikre tilstrekkelig tilgang på blod til sykehusene og til akuttjenestene, både i og utenfor sykehus. Etablering av nye tappestasjoner bidrar til at flere kan gi blod. Dette kan bidra til å styrke rekrutteringen av blodgivere og sikre en mer stabil tilgang på blod, noe som igjen vil styrke beredskapen og pasientsikkerheten i hele regionen.

Regjeringen arbeider på flere områder for å styrke blodberedskapen og sikre trygg tilgang på blod. Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på offentlig høring forslag til lov om gjennomføring av substanser av human opprinnelse (SoHO)-forordningen i norsk rett og forslag til forskrift om kvalitets- og sikkerhetsstandarder for humane substanser til human bruk. Regelverket skal bidra til høyere og mer harmoniserte kvalitets- og sikkerhetsstandarder, samt styrke beredskapen for blod og andre humane substanser.

De regionale helseforetakene er bedt om å legge fram en felles plan for innføring av nukleinsyretesting (NAT) i blodbankene. Dette vil styrke smittevernet, bidra til harmonisering med europeiske standarder og gjøre blodforsyningen mer robust.

I tillegg har Direktoratet for medisinske produkter fått i oppdrag å gjennomgå blodforskriften og vurdere behov for tydeligere unntaksbestemmelser som kan bidra til å sikre tilstrekkelig blodberedskap i kriser og krig. Arbeidet ses blant annet i sammenheng med EUs nye beredskapsplan for blodforsyning.

En trygg og robust blodforsyning er en viktig del av vår nasjonale beredskap. Både i normalsituasjoner og ved kriser må vi ha sikker tilgang på blod. Derfor arbeider regjeringen målrettet med å styrke regelverk, kvalitets- og sikkerhetsstandarder, smittevern og beredskap i hele blodforsyningskjeden.

Jeg vil også vise til mitt svar på et lignende spørsmål om «vandrende blodbank» (dokument nr. 15:3616 (2025-2026).

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 31.08.2026

Folkehelsen er retningsgivende for alkoholpolitikken, siden alkohol kan føre til en rekke psykiske, fysiske og sosiale problemer. Risikoen øker med forbruket, men også et lavt alkoholinntak innebærer helserisiko. Norge har derfor en bred virkemiddelpakke for å begrense alkoholforbruket og redusere alkoholrelaterte skader. Bevillingsordningen, Vinmonopolet, reklameforbudet, alkoholavgiftene, aldersgrensene og informasjonsarbeid bidrar samlet til dette. I Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga. Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar har Regjeringen uttrykt å «føre vidare ein restriktiv alkoholpolitikk og føre vidare innsatsen i den nasjonale alkoholstrategien for perioden 2023–2030.» Målsettingen om få redusert totalkonsumet av alkohol i tråd med målet i alkoholstrategien står fast.

Arbeidslivet er en sentral arena for å forebygge og avdekke problematisk alkoholbruk. Regjeringen ønsker derfor et styrket samarbeid med arbeidslivets parter og har invitert til toppmøte om alkoholforebygging i arbeidslivet denne høsten. Helsedirektoratet er godt i gang med utvikling og implementering av Nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge, som har som formål å forebygge og begrense skader av rusmiddelbruk, inkludert alkohol.

Merking av alkoholholdig drikk kan være et godt virkemiddel for å øke befolkningens kunnskap om alkoholens skadevirkninger. Dette kan bidra til en økt forståelse for at alkohol er en vare der det er behov for særskilte reguleringer gjennom andre alkoholpolitiske virkemidler. Helse- og omsorgsdepartementet har mottatt et forslag fra Helsedirektoratet for hvordan en merkeordning om skadevirkninger av alkohol kan se ut. Alkoholmerking er av flere ressurskrevende regelverksarbeider som det jobbes med i departementet innen alkoholområdet. Departementet er godt i gang med å vurdere direktoratets forslag og dette arbeidet vil følge vanlig prosess.

Svar fra digitaliserings- og forvaltningsministeren · 28.08.2026

Det er viktig for regjeringen at alle inkluderes i det digitale samfunnet, og det er en forutsetning for digital inkludering er at innbyggerne har et tilbud om elektronisk identitet (eID). Derfor jobber jeg for å gjøre elektronisk ID tilgjengelig for flere. Det er høy utbredelse av eID i Norge i dag, men det er også mange som er forhindret fra å delta digitalt. Grunnene til dette er mange, blant annet har ca. 200 000 personer reservert seg mot digital kommunikasjon med det offentlige.

Regjeringen har satt et tydelig mål i Digitaliseringsstrategien om at innbyggerne skal få tilbud om en digital lommebok med eID på høyt nivå innen 2030. Den digitale lommeboken skal bidra til å styrke digital deltakelse og skal sikre tilgang til digitale offentlige tjenester for hele befolkningen. Den digitale lommeboken vil være en app på mobilen som gjør det mulig å bevise hvem du er, betale på en sikker måte, oppbevare resepter og andre bevis, og den skal fungere på tvers av landegrensene i Europa.

Jeg mottok i mars i år en konseptvalgutredning med alternative løsninger til hvordan vi skal kunne tilby en digital lommebok til innbyggerne innen 2030. Digitaliseringsdirektoratet har gjort utredningen for å gi regjeringen et solid beslutningsgrunnlag for valg av løsning for den digitale lommeboken. Vi jobber også med de juridiske rammene for en slik lommebok. Sammen med berørte departementer jobber mitt departement med å forberede gjennomføring av den reviderte eIDAS-forordningen i Norge. En eventuell gjennomføring av denne forordningen vil følge vanlig prosedyre med offentlig høring og proposisjon til Stortinget.

Offentlige digitale løsninger skal være tilgjengelig for alle, og for å sikre dette prioriterer regjeringen også utredning av gode og helhetlige fullmaktsløsninger som gjør det mulig å handle digitalt på vegne av andre, trygt og sikkert. Stortinget bevilget i statsbudsjettet for 2026 10 millioner kroner til å utvikle en nasjonal fullmaktsløsning slik at de som ikke kan eller vil være digitale, kan få nødvendig hjelp til å bruke digitale tjenester. Slike fullmaktsløsninger er et viktig grep for å passe på at ingen blir stående utenfor i den digitale hverdagen.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 20.08.2026

Jeg er enig i at pasienter på dagbehandling med opphold innen rehabilitering også skal få dekket opphold i helgene når det er behov for det og pasientene ønsker det. Vi har fulgt opp enigheten i revidert nasjonalbudsjett.

Helse Midt-Norge RHF har bekreftet at de allerede følger dette opp som del av konkurransegrunnlaget i sine anskaffelser innen rehabilitering.

Helse Sør-Øst RHF er i tilleggsdokument 2026 etter Stortingets behandling av Prop. 96 S (2025-2026) bedt om at pasienter som er på dagbehandling med opphold, også skal få dekket opphold i helgene. Jeg har fått følgende informasjon fra Helse Sør-Øst RHF om hvordan nevnte oppdrag følges opp:

«Det er allerede etablert praksis at mange pasienter reiser hjem i helgene, og det er i hovedsak denne pasientgruppen som framover vil henvises til dag med overnatting. Pasienter med lang reisevei, og som av hensyn til utbytte av rehabiliteringsoppholdet har behov for overnatting i helgene, vil få det dekket. Helse Sør-Øst RHF ser på hvordan en slik ordning skal innrettes, jf. også Tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 96 S (2025-2026). Det vil spesielt være aktuelt for opphold der det vil være lang reisetid for pasienten, eller for eksempel for pasienter med utmattelsessyndrom og smerteproblematikk som ikke vil få et fullverdig utbytte av rehabiliteringen ved å måtte reise hjem i helgene. Helse Sør-Øst RHF legger til grunn, både av hensyn til pasienten og leverandøren, at overnatting som blir dekket av oppdragsgiver, er avklart i forkant av oppholdet.»

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 20.08.2026

Regjeringen tar antimikrobiell resistens og smittevern i helsetjenesten på alvor. Et eksempel på dette er, som representanten påpeker, at regjeringens tverrsektorielle AMR strategi ble publisert i 2024.

Prosessen med å utvikle en handlingsplan har vært omfattende, og arbeidet har tatt lengre tid enn forventet. Tidligere har det vært to handlingsplaner, en handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten, og en plan for bedre smittevern i helseinstitusjoner. De to områdene skal samordnes og videreutvikles til en felles og mer målrettet plan, og med nye tiltak blant annet knyttet til tilgang på antibiotika.

I prosessen har det vært etablert en arbeidsgruppe med representanter fra Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet (FHI) og Direktoratet for medisinske produkter (DMP), sistnevnte som ny deltaker i samarbeidet. I tillegg har det vært gjennomført innspillsrunder med flere andre sentrale aktører. Arbeidsgruppen har nå ferdigstilt et utkast til handlingsplan, og utkastet er til behandling i departementet.

Jeg vil samtidig understreke at handlingsplanen skal støtte opp under og synliggjøre tiltak som bidrar til å nå målene som er fastsatt i strategien. På flere områder er dette arbeidet allerede godt i gang.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 17.08.2026

For å sikre en stabil og trygg ambulanseflytjeneste vedtok de fire regionale helseforetakene i februar 2026 å øke den årlige betalingen til Avincis Aviation Norway AS (Avincis) med 115,5 millioner kroner. Økningen av godtgjørelsen er hjemlet i forskrift om offentlige anskaffelser (§ 28-1 (1) bokstav d).

Avincis har ifølge Luftambulansetjenesten HF hatt store tap siden de tok over driften av ambulanseflytjenesten. Selskapet har varslet at konsernet trolig ikke vil fortsette å tilføre penger for å opprettholde driften. Etter grundige vurderinger av årsakene til tapene og selskapets økonomi, ble det derfor besluttet å øke betalingen. Målet er å unngå en kritisk situasjon for pasienter og for helsetjenesten dersom Avincis eventuelt skulle gå konkurs.

Behovet for å øke den årlige utbetalingen skyldes forhold Luftambulansetjenesten HF ikke med rimelighet kunne forutse, jf. forskrift om offentlige anskaffelser, § 28-1 (1) bokstav d. Avincis har hatt store tap på kontrakten, hovedsakelig på grunn av forhold som verken leverandøren eller oppdragsgiver kunne forutse da avtalen ble inngått. Luftfartsbransjen har generelt fått uventede kostnadsøkninger på ulike områder som følge av covid-19-pandemien og krigen i Ukraina. Dette har bl.a. medført økte kostnader for Avincis på følgende områder:

- Høyere kostnader i serviceavtaler for fly og motorer, langt over normal prisvekst

- Behov for flere ansatte, både teknisk og operativt, for å sikre tjenesten

- Problemer i leverandørkjeder på grunn av krigen i Ukraina, som gir høyere kostnader, lengre leveringstid på deler og mer tid der fly står på bakken

Avincis har overfor helseforetakene dokumentert at vilkårene i opprinnelige avtale ikke er bærekraftige. Konsernet har tilført Avincis sin norske aktivitet over 860 millioner kroner siden de tok over i 2023, og har gjort det klart at de ikke vil kunne fortsette med dette. Luftambulansetjenesten HF har gjennomført revisjon av selskapet, og en analyse fra KPMG bekrefter at selskapets tap er reelle.

De regionale helseforetakenes vedtak innebærer en årlig økning i betalingen på 115,5 millioner kroner, gjennom justert timepris og fast betaling. Kostnader som følge av endringer i valutakurs blir ikke kompensert.

Med den vedtatte justeringen vil kostnaden for tjenesten øke fra 716 millioner kroner per år til 831,5 millioner kroner, og Luftambulansetjenesten HF har fått bekreftet fra Avincis at de med dette vil levere tjenesten og følge kontrakten frem til 30. juni 2030.

Når det gjelder rammene for fremtidig avtale om operatøransvaret for ambulanseflytjenesten så tar jeg sikte på å formidle dette til de regionale helseforetakene i løpet av høsten, men jeg kan forsikre om at erfaringene fra 2018 – 2019 ligger til grunn for beslutningen. Det samme gjelder hensynet til stabilitet, god beredskap og forutsigbarhet.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 23.06.2026

Ved Stortingets behandling av Dokument 8:30 (2025-2026) om en ny og offensiv satsing på arbeidsretta rehabilitering ble det gjort i alt seks vedtak om rehabilitering. Jeg ser vedtakene i en helhetlig sammenheng som omfatter alle deler av fagområdet rehabilitering. Et av vedtakene er at regjeringen skal legge fram en konkret handlingsplan for rehabiliteringsfeltet.

Oppfølgingen av vedtakene er et omfattende arbeid, hvor regjeringen vil gi utredningsoppdrag til Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, de regionale helseforetakene og Arbeids- og velferdsdirektoratet. For å få best mulig kvalitet på utredningene, må institusjonene som får oppdragene involvere fagpersoner, forskningsmiljøer og brukerorganisasjoner.

Behovet for rehabiliteringstjenester vil trolig øke i årene framover. En raskt aldrende befolkning og et mål om fortsatt spredt bosetting, samtidig med økt spesialisering av helsetjenestene og knapphet på helsepersonell, vil forsterke behovet for å sikre rehabiliteringstilbudet i kommunene og i spesialisthelsetjenesten.

Oppfølgingen av Stortingets vedtak vil legge et viktig grunnlag for å sikre gode tjenester i årene som kommer. Jeg tar sikte på å legge fram regjeringens planer og forslag for Stortinget i 2027.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 16.06.2026

Helse Sør-Øst RHF har innhentet informasjon fra Vestre Viken HF, som har gitt en oversikt

over antall meldinger i avvikssystemet Synergi gjeldende for akuttmottaket ved Drammen sykehus fra innflyttingen 5. oktober 2025 til 9. juni d.å. Oversikten er som følger:

Helse Sør-Øst RHF viser til at Vestre Viken HF og Drammen sykehus ønsker at de ansatte skal oppleve lav terskel for å melde avvik eller spille inn forbedringsforslag. En god og aktiv meldekultur med et høyt antall meldinger er derfor en viktig del av arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet. Det er et mål at alle ansatte skal bli hørt og være trygge på at det blir tatt på alvor når de velger å skrive et avvik. Helseforetaket understreker at avvikssystemet er innrettet for å forbedre systemer, prosesser og håndtering – ikke «straffe» eller «peke finger».

Det vises videre til at antall avvikssaker i seg selv sier lite, og at det ikke kan trekkes konklusjoner om antallet er lavt, høyt eller som forventet. Antall avvikssaker følges over tid, og vil variere avhengig av mange ulike forhold. Samtidig er det kjent at flytting av akuttmottak er et særlig risikoområde ved flytteprosesser, og ledelsen ved Vestre Viken HF har forventet en økning i antall meldinger i etterkant av flyttingen høsten 2025. Det opplyses fra helseforetaket at alle avvikene blir behandlet av ledelsen i akuttmottaket og ev. videresendt til involverte avdelinger. Avvikene gjennomgås i tillegg av klinikkledelsen, og et uttrekk av sakene diskuteres i klinikkens pasientsikkerhetsutvalg.

Når det gjelder de arealmessige utfordringene så skyldes det i hovedsak at det i akuttmottaket er lagt opp til en annen type driftsform med endret pasientflyt, enn det som bygget i sin tid var planlagt for. I tråd med sentrale føringer utredes og ferdigbehandles pasientene nå i større grad i akuttmottaket, slik at innleggelse kan unngås. Dette gir økt belastning i akuttmottaket bl.a. knyttet til arealbruk, men gir en mer hensiktsmessig ressursbruk i sykehuset totalt sett.

Helseforetaket opplyser at det som en fase 1 er gjort omrokkeringer som øker antall nye behandlingsplasser i akuttmottaket fra 22 til 26. Samtidig opplyses det at dette ikke er tilstrekkelig for å løse de mer grunnleggende arealutfordringer man har i akuttmottaket. Prosjektet starter derfor en fase 2, med mål om en langsiktig optimal driftsløsning. Det opplyses at de bygningsmessige endringene som vil bli skissert og anbefalt for fase 2 av prosjektet, vil bli risikovurdert før endelig beslutning.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 15.06.2026

Jeg viser til svar på spørsmål nr. 2933 om budsjettsituasjonen ved den regionale avdelingen for spiseforstyrrelser ved Oslo universitetssykehus (RASP). Departementet har hentet inn ytterligere informasjon fra Helse-Sør Øst RHF for å besvare spørsmålet. Helse Sør-Øst RHF har innhentet informasjon fra Oslo universitetssykehus HF:

«Det planlegges for en reduksjon med 17,98 av totalt 124,5 årsverk ved Regional seksjon for spiseforstyrrelser. Bemanningsreduksjonen gjennomføres gjennom en endring av behandlingstilbudet til pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser. Endringen gjøres for å kunne tilby et bærekraftig og mer fleksibelt behandlingstilbud for denne pasientgruppen, samtidig som faglig forsvarlighet, tilgjengelighet og kapasitet opprettholdes og ressursene brukes bedre.

Hjemmesykehus er ikke en generell erstatning for døgnbehandling i sykehus, men en faglig begrunnet form for døgnbehandling for pasienter der et slikt alternativ er forsvarlig og hensiktsmessig. For enkelte pasienter kan slik behandling gi bedre oppfølging i hverdagen og økt involvering av familie og nærmiljø, mens pasienter med behov for kontinuerlig oppfølging fortsatt vil få døgnbehandling i sykehus. Oslo universitetssykehus HF vil følge opp med evalueringer av endringene.»

Jeg har forståelse for at innsparingen kan skape bekymringer. Samtidig vil det å legge til rette for tjenestetilbud som hjemmesykehus og intensiv ambulant behandling, være en faglig ønsket del av utviklingen og noe vi vil følge med på.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 04.06.2026

Jeg viser til spørsmål om hvilke umiddelbare grep som vil bli tatt for å sørge for at utdanningen av ultralydjordmødre ved NTNU opprettholdes. Alle helseregioner har behov for jordmødre med ultralydkompetanse for å kunne gi gode og trygge helsetjenester over hele landet. I 2025 fikk de regionale helseforetakene, under ledelse av Helse Midt-Norge RHF, i oppdrag å utrede en varig løsning for å videreføre dette utdanningstilbudet.

Jeg har fått opplyst fra Helse Midt-Norge RHF at utdanningen i ultralyd for jordmødre ikke skal avvikles, men videreføres som et samlet nasjonalt tilbud i regi av St. Olavs hospital og Senter for fostermedisin. Jeg har videre fått opplyst at helseregionene og St. Olavs hospital nå tar grep for å sikre at det spisskompetente fagmiljøet som er bygget opp over flere år, kan videreføres og bidra inn i den nye modellen.

Som representanten Toppe er også jeg opptatt av at kvinner i hele landet skal ha tilgang til et trygt, faglig godt og likeverdig tilbud i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Det forutsetter god og tilstrekkelig utdanning av jordmødre med ultralydkompetanse

Slik jeg er orientert, er beslutningen om å flytte utdanningen resultat av flere års dialog mellom Helse Midt-Norge RHF og NTNU om kostnadsnivået. Det siste året har det vært gjennomført flere møter for å vurdere om kostnadene kunne reduseres, enten innenfor et rent NTNU-tilbud eller gjennom samarbeid med St. Olavs hospital. Dette har ikke latt seg gjøre. Avtalen med NTNU videreføres ut 2026. Deretter er det lagt opp til at utdanningen videreføres i et virksomhetsinternt utdanningsløp. Helseregionene mener at en videreføring i regi av St. Olavs hospital gir mulighet til å bygge videre på kompetansen ved NTNU og ved Senter for fostermedisin. Jeg har fått opplyst at det er en tydelig forventning om at et nytt utdanningskull skal starte opp på ettervinteren 2027, og at St. Olavs hospital vil ha behov for å rekruttere relevant kompetanse i oppbyggingen av tilbudet. Helseregionene går nå i gang med å utvikle nasjonale læringsmål, læringsaktiviteter, krav til veiledning og praksis, samt finansieringsmodell og dimensjonering. Endelig innretning av tilbudet skal også forelegges Helsedirektoratet for faglige innspill.

Jeg har samtidig forståelse for at situasjonen oppleves krevende, og at det er viktig med forutsigbarhet for både ansatte og fagmiljø. Jeg vil derfor undersøke saken nærmere. Det innebærer at jeg vil gå i dialog med forsknings- og høyere utdanningsministeren med formål å finne en bærekraftig og robust løsning for utdanningstilbudet, samtidig som kvaliteten i utdanningen ivaretas.