Kjerstin Wøyen Funderud

Svar fra kunnskapsministeren · 15.09.2025

Jeg er enig med representanten i at det er sentralt at lærerne og skolene har handlingsrom og tilstrekkelig med ressurser til å utøve profesjonelt skjønn, og til å ha en praksis som bidrar til at elevene lærer og utvikler seg best mulig.

Staten styrer skolesektoren gjennom lover og forskrifter som jeg oppfatter at det i hovedsak er stor tilslutning til. Innenfor disse rammene er det kommunene som har ansvaret for å gi tjenestene på barnehage- og skoleområdet. Utdanningsdirektoratet gir støtte og veiledning til kommunene, ofte på bakgrunn av etterspørsel fra kommunene.

Det er avgjørende for regjeringen at vi bruker ressursene best mulig. Vi må alltid spørre oss om vi gjør ting riktig og om vi gjør de riktige tingene, slik at vi sikrer best mulig resultater for barn og elever i norsk skole og barnehage. I disse dager igangsetter jeg en evaluering av Utdanningsdirektoratet, for å rette oppmerksomheten på direktoratets roller, ansvar, oppgaver og ressursbruk for blant annet å kunne øke treffsikkheten i virkemidlene.

I Meld. St. 34 (2024-2025) En praktisk skole. Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn la regjeringen fram et forslag til nytt kvalitetsutviklingssystem, som skal gi bedre informasjon om elevenes læring, motivasjon og trivsel. Det nye systemet skal i større grad enn i dag gi støtte til lokale kvalitetsutviklingsprosesser og -dialog og legge til rette for samarbeid om å utvikle en bedre opplæring for elevene. Vi utvikler nå nye prøver og en ny skolemiljøundersøkelse som skal ha som hovedformål å være gode verktøy for lærerne i arbeidet med elevenes læring og utvikling. Meldingen ble utarbeidet i tråd med regjeringens tillitsreform. Å spille på lag med de som utfører arbeidet i skolene – lærere, skoleledere og skoleeiere – var viktig i arbeidet med meldingen. Derfor involverte og lyttet vi til innspill fra et elevpanel, fra dialogkommuner, i møter med partene og fra forskere og andre aktører. Videre er det lagt vekt på tiltak som styrker kommunenes, skolenes og lærernes handlingsrom.

Regjeringen har for innført økonomiske tilskudd til utstyr som skal støtte skolene for å få til en mer praktisk undervisning. I det nye systemet for kompetanse og karriereutvikling for barnehage og skole, er lokale prioriteringer og behov er en viktig pilar for arbeidet. Systemet skal bidra til at lærere og andre yrkesgrupper får bedre forutsetninger for å møte krav og forventninger de står overfor i jobben. Systemet fases inn i 2025 og 2026.

I tillegg har vi fjernet mobilen fra skolehverdagen og innført regler som styrker lærernes rolle som sjefen i klasserommet. Begge disse grepene styrker lærernes mulighet til profesjonell yrkesutøvelse.

Videre har regjeringen invitert kommunene og fylkeskommunene til å søke om å være forsøkskommune, for å teste ut nye måter å løse oppgaver på gjennom fritak fra regelverk.

Regjeringen har også nedsatt en kommunekommisjon som skal komme med sine forslag til endringer som gjør at kommunene kan bruke ressursene på en god og fleksibel måte, for å løse oppgavene effektivt. Kommisjonen skal levere en første rapport til Kommunal- og distriktsdepartementet før utgangen av 2025, og endelig rapport i løpet av 2026.

I sum mener jeg regjeringen allerede har tatt flere grep for å styrke lærenes mulighet til å styre undervisningen og styrke oppfølgingen av elever. Jeg vil avslutte med å forsikre representanten om at vårt mål er å fortsette med å støtte oppunder lokalt handlingsrom for profesjonsfellesskap i skolene, og at kvalitetsutviklingen i skolen skjer nærmest mulig elevene.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 12.09.2025

Arbeidsmarkedstiltakene står sentralt i arbeidsmarkedspolitikken. De skal bidra til å styrke tiltaksdeltakernes muligheter for å skaffe seg eller beholde arbeid. Arbeiderparti-regjeringen har styrket Nav og prioritert arbeidsmarkedstiltak, og flere enn før har fått hjelp til å komme ut i jobb eller utdanning. Vi har styrket bevilgningene med nesten 470 mill. kroner i 2025, og bruker om lag 9 milliarder på arbeidsmarkedstiltak inkludert tiltak i egenregi bare i år.

Det er Arbeids- og velferdsetaten som har ansvaret for å gjennomføre arbeidsmarkedstiltakene. Nav-fylkene disponere egne tiltaksmidler, der bruken skal tilpasses behovene blant ledige og personer med nedsatt arbeidsevne slik at brukerne får et best mulig tilbud, innenfor gitte budsjettrammer.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har informert meg om at enkelte fylker har foretatt justeringer i antall plasser for AFT-tiltaket i 2025 som en del av den ordinære avtaleoppfølgingen og i forbindelse med vurdering av sammensetningen av tiltaksporteføljen. Tilpasningene er begrunnet i flere forhold, blant annet avvikling av midlertidige plasser som utløper ved nyttår, manglende kvalitet og behov for å sikre en tiltaksportefølje som er bedre tilpasset brukernes ulike behov.

Arbeidsforberedende trening (AFT) er et viktig tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne og usikre yrkesmessige forutsetninger. For å styrke kvaliteten på AFT-tiltaket er det vedtatt endringer i regelverket, som innebærer at deltakerne også kan få oppfølging etter ansettelse og ved oppstart av opplæringsløp som lærling eller lærekandidat. Samtidig blir ordningen mer fleksibel, med mulighet for deltakelse på deltid og i kombinasjon med andre tiltak. Endringene trer i kraft fra 1. januar 2026 og innebærer en oppfølging av forslag i Meld. St. 33 (2023–2024) En forsterket arbeidslinje - Flere i jobb og færre på trygd. Jeg viser i den sammenheng også til anmodningsvedtak nr. 616, Meld. St. 33 (2023–2024), Innst. 150 S (2024–2025), som omhandler de samme forslagene.

Svar fra kunnskapsministeren · 02.09.2025

I forslaget til ny forskrift om tilskudd til private barnehager som ble sendt på høring før sommeren har regjeringen foreslått å innføre en ny søknadsordning for barnehager som ikke får dekket sine pensjonsutgifter etter hovedregelen om pensjonstilskudd. I høringen har vi varslet at vi tar sikte på ny søknadsordning skal gjelde fra tilskuddsåret 2026, jf. flertallets merknader i Innst. 510 L (2024-2025). Dagens forskriftshjemmel i barnehageloven § 19 gir hjemmel for å kunne fastsette den nye søknadsordningen og særregelen i dagens forskrift, før den nye finansieringsforskriften trer i kraft. Dermed vil den nye søknadsordningen kunne innføres fra 1. januar 2026.

Svar fra kunnskapsministeren · 27.08.2025

I juni vedtok flertallet av partiene på Stortinget et nytt lovverk for styring og finansiering av barnehagesektoren. Det nye lovverket gir barnehager, foreldre, ansatte og kommunene et godt og forutsigbart regelverk for fremtiden, og er viktig for å sikre likeverdige barnehagetilbud av høy kvalitet. I forbindelse med behandlingen av lovendringene fattet Stortinget også flere anmodningsvedtak, hvor Stortinget blant annet ber om at det innføres en søknadsordning som dekker dokumenterte pensjonskostnader, og at ordningen skal ha et «rimelig tak».

For å følge opp lovendringene og enigheten mellom flere av partiene på Stortinget, sendte regjeringen før sommeren forslag til ny forskrift om tilskudd til private barnehager på høring. Forslaget er utformet innenfor gjeldende budsjettrammer, men når det gjelder forslaget til ny modell for pensjonstilskudd er det i høringsnotatet også synliggjort alternative løsninger som forutsetter økte bevilgninger over statsbudsjettet.

I høringsforslaget det lagt til grunn at kommunesektoren skal være finansiert for å gi alle barnehager et pensjonspåslag på 11 pst. Videre har regjeringen foreslått å innføre en ny søknadsordning som innebærer at private barnehager som samlet over tre år har mer enn 5 prosent høyere pensjonsutgifter enn de får dekket gjennom hovedregelen, etter søknad skal få dekket utgiftene som overstiger 5 prosent, oppad begrenset til 13 prosent av den private barnehagens pensjonsgivende lønn. Disse vilkårene er foreslått både av hensyn til å redusere de administrative konsekvensene av søknadsordningen, men også for å kunne sette en øvre grense i søknadsordningen som er så høy som mulig innenfor gjeldende budsjettrammer.

I 2023, som er det siste året med tilgjengelige regnskapstall, var gjennomsnittlige pensjonsutgifter i ordinære barnehager som andel av lønn 10,8 pst, en økning fra 9,7 pst. i 2022. Departementets beregninger viser at 54 pst. av ordinære barnehager hadde pensjonsutgifter under forslaget til høyeste påslagssats på 11 pst. i 2023. Videre hadde 24 pst. av barnehagene pensjonsutgifter mellom påslagssatsen på 11 pst. og den øvre grensen i søknadsordningen på 13 pst. Følgelig hadde 22 pst av barnehagene pensjonsutgifter over 13 pst. Av barnehagene med pensjonsutgifter over 13 pst, anslår departementet at i underkant av 8 pst. omfattes av den foreslåtte særregelen for barnehager med historiske forpliktelser basert på avtaler om offentlig tjenestepensjon. I gruppen med pensjonsutgifter over 13 pst., er gjennomsnittlig pensjonsprosent anslått til 16,1 pst i 2023.

Tallene for 2023 er gir imidlertid kun et øyeblikksbilde og den nye søknadsordningen er ment å ivareta barnehager som over tid ikke får dekket pensjonsutgiftene i tilstrekkelig grad gjennom det ordinære pensjonstilskuddet. Over den siste treårsperioden vi har tilgjengelige regnskapstall for, årene 2021-2023, hadde 71 pst. av de ordinære barnehagene gjennomsnittlige pensjonsutgifter under 11 pst, mens 19 pst hadde pensjonsutgifter mellom 11 og 13 pst. Dermed hadde 10 pst. av barnehagene gjennomsnittlige pensjonsutgifter på over 13 pst. over de tre siste årene. Blant disse var gjennomsnittlig pensjonsprosent over perioden 14,6 pst., og flere av disse vil også være omfattet av særregelen.

Før faktiske utgifter er dokumentert er det usikre anslag for hva som vil være de private barnehagenes pensjonskostnader i 2026. Dersom vi legger de siste tilgjengelige regnskapstallene fra 2023 til grunn, anslår Kunnskapsdepartementet at kommunesektoren i 2026 er tilstrekkelig finansiert for å erstatte dagens påslagsmodell med en kostnadsdekkingsmodell hvor alle barnehager får dekket dokumenterte pensjonskostnader. Årsaken til at en slik modell ikke anslås å gi merutgifter ved innføring, er at dagens modell innebærer at barnehager med svært lave pensjonsutgifter har samme påslag som barnehager med høye utgifter. En kostnadsdekkingsmodell vil imidlertid være administrativt krevende. Videre vil det være nødvendig å ramme inn modellen for å sikre kostnadskontroll og unngå at insentiver til tilpasning fører til at modellen blir betydelig dyrere for kommunene over tid. Dette er i gjeldende søknadsordning forsøkt løst ved at det kun er pensjonsavtaler inngått før en gitt dato som omfattes.

Forslaget til ny forskrift er fortsatt på høring, med høringsfrist 30. september, og jeg ønsker at så mange som mulig kommer med sine innspill til forslagene. Når høringsfristen har gått ut vil jeg gå gjennom innspillene som har kommet inn, og vurdere videre oppfølging og hvilke endringer som bør gjøres. Eventuelle endringer som krever økte midler, vil måtte behandles gjennom den ordinære budsjettprosessen.

Svar fra kunnskapsministeren · 25.08.2025

I juni vedtok flertallet av partiene på Stortinget et nytt lovverk for styring og finansiering av barnehagesektoren. For å følge opp lovendringene og avtalen som ble inngått mellom flere av partiene på Stortinget 14. november 2024, sendte regjeringen før sommeren forslag til ny forskrift om tilskudd til private barnehager på høring. Høringsforslaget er utformet innenfor gjeldende budsjettrammer, men når det gjelder forslaget til ny modell for pensjonstilskudd har jeg også synliggjort enkelte alternativer som forutsetter økte bevilgninger over statsbudsjettet.

Høringsfristen er satt til 30. september, og jeg ønsker at så mange som mulig kommer med innspill til forslagene. Når høringsfristen har gått ut vil jeg gå gjennom innspillene som har kommet inn, og vurdere videre oppfølging og hvilke endringer som bør gjøres. Jeg tar sikte på å innføre en ny søknadsordning for barnehager med høye pensjonsutgifter, samt en særordning for barnehager med historiske forpliktelser basert på kommunal tjenestepensjon, fra tilskuddssåret 2026. Øvrige endringer i tilskuddsregelverket, herunder innføring av ny påslagsmodell for pensjon tar jeg sikte på at skal gjelde fra tilskuddsåret 2027.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 06.08.2025

Tabellen under viser antall søknader om pass og nasjonalt id-kort på de passkontorene som er åpnet i 2023 og 2024.

Passkontor Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Flisa 157 260 294 339 275 237 119

Kragerø 104 134 160 115 255 48 0

Kvinnherad/Husnes 145 154 148 190 197 205 127

Lyngen/Skibotn 30 0 20 58 13 26 13

Lærdal 100 97 100 112 110 14 0

Oslo lufthavn 1729 1171 1812 1793 1850 1824 1517

Røros 175 212 217 223 208 372 223

Sauda 120 211 129 133 115 108 86

Sigdal 43 54 46 52 61 0 0

Vestnes 148 179 199 147 249 144 14

Vinje 91 80 101 0 0 0 0

Pass- og ID-kontorene i Hitra, Kautokeino, Verdal og Ørnes vil etableres i løpet av 2025 og 2026 i nye politistasjonslokaler.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 06.08.2025

Det føres ikke statistikk over hvor mange anmeldelser som mottas ved det enkelte tjenestested. Anmeldelsene kommer inn via politiets felles straffesaksinntak (FSI) og kobles ikke mot tjenestested. Nedenfor følger statistikk over antall straffesaker/anmeldelser som er registrert per måned med Oslo politidistrikt som sakseier. Både mottatte og avgitte anmeldelser inngår i statistikken.

Antall straffesaker registrert Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Sakseier – Oslo politidistrikt 5368 6467 6780 6260 7870 9192 8387

Oslo politidistrikt registrerer ikke antall besøk på tjenestestedene.

Svar fra finansministeren · 08.08.2025

Utgangspunktet i skatteloven er at en inntektsperiode følger kalenderåret og at resultatet for hver inntektsperiode fastsettes for seg. Underskudd fra ett inntektsår kan uten tidsbegrensning kreves fradratt i overskudd for senere år. Selskapers skattemessige resultat kan variere. Adgang til samordning av resultater over tid er derfor et viktig element i bedriftsbeskatningen.

I NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem (Skatteutvalget) fremheves det at hensynet til samordning tilsier at skattesystemet bør gi mulighet til å utjevne resultater over tid. Skatteutvalget vurderte hensynet til symmetri og samordning opp mot blant annet risikoen for misbruk. Etter en samlet vurdering foreslo utvalget ikke å gjeninnføre en tidsbegrensning for å fremføre underskudd, eller på annen måte å begrense muligheten til fradrag for tidligere års underskudd.

Utvalget vurderte utviklingen i samlet beholdning av selskapers fremførbare underskudd over perioden 2013–2021, se utredningens punkt 7.8.2. I nominelle kroner har denne størrelsen vært økende over tid, noe som ikke er unaturlig når underskuddene kan fremføres uten tidsbegrensning. Som andel av økonomiens størrelse, målt ved brutto nasjonalprodukt, er det imidlertid mer uklart om beholdningen av fremførbare underskudd i denne perioden har hatt en klart positiv trend.

Tall fra skattemeldinger for 2023 for upersonlige skattytere som departementet har mottatt fra Skatteetaten, viser at denne gruppen ved utgangen av inntektsåret 2023 hadde samlede underskudd til fremføring på 1 134 mrd. kroner. Dette utgjør 28,0 pst. av fastlands-BNP i 2023. Sammenlignet med tallene som Skatteutvalget brukte, var fremførbare underskudd som andel av BNP i 2023 litt høyere enn i årene 2018–2021, men noe lavere enn i årene 2014–2017, jf. figur 7.7 i Skatteutvalgets utredning.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 03.07.2025

Spiseforstyrrelser rammer ikke bare enkeltpersoner, men er også en stor påkjenning for familie og nære. Flere av pårørendeundersøkelsene har vist at det er behov for et bedre samarbeid mellom pårørende og helse- og omsorgstjenesten. Derfor lanserte vi pårørendeavtaler i september i fjor. Vi vil også styrke og øke bruker- og pårørende-medvirkningen innen rus- og psykisk helsefeltet både i de kommunale helse- og omsorgs-tjenestene og i spesialisthelsetjenestene. Helsedirektoratet har nettopp lansert nasjonale faglige råd for bruker- og pårørendemedvirkning i rus- og psykisk helsefeltet.

Det er helt avgjørende at vi både gjør det vi kan for å forebygge at spiseforstyrrelser oppstår, og samtidig sørger for at mennesker med spiseforstyrrelser får rask og god helsehjelp. Gjennom Opptrappingsplan for psykisk helse har regjeringen styrket arbeidet med forebygging, tidlig oppdagelse og intervensjon og behandling av spiseforstyrrelser, blant annet ved å bidra til at tjenestene i kommunene har kompetanse om spiseforstyrrelser og således kan samarbeide godt med pasienter som trenger hjelp. Vi har satt av 16,4 millioner kroner blant annet til en ordning kommuner kan søke om tilskudd fra, til slik arbeid. Gjennom tilskuddsordningen er det satt i verk flere gode tiltak for å heve kompetansen om spiseforstyrrelser i tjenestene og for å bedre oppfølgingen og samarbeidet rundt personer som strever med kropp og mat. Helsedirektoratet er i gang med å lage program for styrket kunnskap og kompetanse om spiseforstyrrelser og utvikler modeller for kommunale tilbud og samhandlingstiltak for personer med spiseproblemer og spiseforstyrrelser. Vi ser også på hvordan behandling av spiseforstyrrelser kan organiseres tematisk på en måte som sikrer bedre tilpasset behandlingstilbud, god kvalitet, oppbygging og spredning av kompetanse.

Vi vet at noen opplever å bli skrevet ut for tidlig eller ikke får helhetlig behandling. Slik skal det ikke være. Jeg har derfor stilt krav til helseforetakene om reduksjon i reinnleggelser som kan forebygges gjennom god samhandling innenfor somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling for å redusere svingdørsproblematikk.

Avslutningsvis vil jeg løfte frem behovet for å ruste helsetjenestene for fremtiden. Regjeringen har startet arbeidet med en helsereform, og gjennom prosjekter rundt om i landet skal kommuner og sykehus prøve ut nye måter å organisere helse- og omsorgstjenestene på. Regjeringen og KS har inngått en ny avtale som forplikter partene til å finne løsninger sammen. Tett oppfølging av pasienter og pårørende med alvorlige diagnoser som for eksempel spiseforstyrrelser, vil være viktig i en slik reform.

Svar fra forsknings- og høyere utdanningsministeren · 19.06.2025

Kvinnehelseutvalgets NOU bidrar med et nyttig kunnskapsgrunnlag når det skal forskes på kvinnehelse, og når temaer knyttet til dette skal inngå i utdanninger. Overordnet er det utdanningsinstitusjonene selv som avgjør innholdet i utdanningene basert på faglig skjønn. Institusjonene jobber kontinuerlig med å oppdatere utdanningene slik at de alltid skal være relevante og ta innover seg ny kunnskap. Samtidig skal føringer i rammeplaner og nasjonale retningslinjer følges. Jeg deler representantens syn på viktigheten av at kvinnehelse og kunnskap om kjønn er innlemmet i helseutdanningene.

Representanten spør hvordan regjeringen følger opp anbefalingene, og viser til styringssystemet RETHOS (Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene). Regjeringen har hatt som mål at RETHOS skal bidra til at utdanningene skal være framtidsrettede og i tråd med behovene i tjenestene, og innretningen av RETHOS er gjort for å oppnå dette målet. Betydningen av kjønn er en naturlig del av dette.

Gjennom RETHOS jobber representanter fra både universitetene og høyskolene, helse- og omsorgstjenestene, og studenter sammen i programgrupper for å utvikle forslag til nasjonale retningslinjer for hver enkelt utdanning. Programgruppene gjør faglige vurderinger av hvilken sluttkompetanse kandidater som minimum skal inneha når de er ferdig utdannede. Det er sannsynlig at kunnskap og ferdigheter rundt kvinnehelse er ulike på tvers av ulike utdanninger.

RETHOS har nylig blitt evaluert, og innretningen på RETHOS, deriblant innholdet i den overordnede rammeplanen har ikke blitt endret, i påvente av resultatene fra denne evalueringen. Nå vil jeg vurdere om innretningen av RETHOS har bidratt til å oppfylle formålet med RETHOS sammen med de andre deltagende departementene i RETHOS-arbeidet, som er Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og Barne- og familiedepartementet. I dag skal følgende læringsutbyttebeskrivelse i forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger sikre at studentene lærer om likeverdige tjenester for alle: «kandidaten har kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet».

Jeg vil også påpeke noen relevante generelle dilemmaer når staten skal styre innholdet i utdanninger, som regjeringen blant annet har omtalt i Meld. St. 19 (2023–2024) Profesjonsnære utdanningar over heile landet og også i Meld. St. 19 (2020–2021) Styring av statlige universiteter og høyskoler. I dag styres blant annet helseutdanningene relativt detaljert, og det er gode grunner til at for eksempel helseutdanninger styres noe mer enn mange andre utdanninger. Det er viktig med en nasjonal samordning av kompetanse for at arbeidslivet kan være trygge på at det er en viss likhet i kompetansen til kandidatene. Dette er spesielt viktig i utdanning av yrkesgrupper som kommer i kontakt med pasienter og sårbare grupper.

Jeg har tillit til at fagmiljøene gjør sitt ytterste for å tilby så gode og relevante utdanninger som mulig, også når det gjelder kvinnehelse, og vil ved revidering av rammeplanen vurdere om kjønnsaspektet bør styrkes.

Svar fra kunnskapsministeren · 02.06.2025

I forslaget til ny folkehøgskolelov, som ligger til behandling i Stortinget, er det tydeliggjort at folkehøgskolen skal være åpen for alle, og bidra til mangfold og inkludering. I Prop. 111 L (2024-2025), jf. også forslag til endringer i forskrift til folkehøgskoleloven som har vært på høring, foreslås det derfor å videreføre de målrettede økonomiske ordningene som ligger i dagens regelverk- og tilskuddsordning:

- en generell ordning med ekstra tilskudd til elever med dokumenterte behov for tilrettelagt opplæring og

- en særskilt finansieringsordning for fire navngitte «særtilskuddsskoler», blant andre folkehøgskolen Nord-Norge.

Ordningen med særtilskudd til fire navngitte skoler er ment som et bidrag for å dekke merutgifter til særskilt tilrettelegging som disse skolene har fordi de er godkjent for å ta inn en høy andel elever med nedsatt funksjonsevne (særtilskuddselever).

Som representanten viser til har folkehøgskolen Nord-Norge besluttet at den vil legge ned sin virksomhet etter utløpet av inneværende skoleår. Årsaken til dette er lavt elevtall. Folkehøgskolen Nord-Norge har søkt om at hjemmelen for særtilskudd blir overført til Rønningen Folkehøgskole fra skoleåret 2025-26. Denne søknaden støttes av KFUK-KFUM, som eier både folkehøgskolen Nord-Norge og Rønningen Folkehøgskole. Utdanningsdirektoratet avslo i vedtak av 8. mai 2025 søknaden med den begrunnelse at det ikke er hjemmel i regelverket for en slik overføring av særtilskuddsplasser.

Folkehøgskolen Nord-Norge har klaget på dette vedtaket, og saken ligger nå til behandling i departementet. Jeg kan derfor ikke uttale meg nærmere om denne saken på det nåværende tidspunkt. Jeg tar sikte på å avgjøre klagesaken før sommeren.

Svar fra samferdselsministeren · 22.04.2025

For å ivareta klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser innførte Ap-/Sp-regjeringen fra 1. januar 2024 skjerpede forskriftskrav. Endringene innebærer at klima- og miljøhensyn som hovedregel skal vektes med minimum tretti prosent av totalen. Statens vegvesen har god oversikt over maskiner som tilbys på markedet, og vurderer det derfor som mer treffsikkert å benytte forskriftens unntaksbestemmelse som gir mulighet til å sette konkrete minimumskrav til andel nullutslipp for å nå målene, gjerne i kombinasjon med andre tildelingskriterier.

Statens vegvesen opplyser at det var god konkurranse med fire tilbydere i konkurransen om rv. 22 Hafslund-Dondern. Generelle beregninger viser at entreprisekostnaden kan øke med 3-7 prosent ved å sette krav om 100 prosent utslippsfri anleggsdrift. Krav fra staten og andre aktører kan på sikt gi lavere kostnad enn det, og muligens også redusert kostnad. Akkurat i denne konkurransen endte tilbudssummen lik Statens vegvesen sitt eget overslag basert på ikke-nullutslippsmaskiner. Statens vegvesen er kjent med at endringer i markedet som fordrer nyinvesteringer kan treffe mindre entreprenører hardere enn de store. Det finnes også eksempler på mindre entreprenører som har satset på en utslippsfri maskinpark.

ENOVA støtter gravemaskiner og hjullastere med inntil 40 prosent av merkostnaden. Biler til massetransport støttes med inntil 60 prosent av merkostnaden. Utleie av utslippsfrie maskiner er også et alternativ som kan gi mer fleksibilitet og mindre risiko.

Svar fra finansministeren · 09.04.2025

Utgangspunktet etter finansforetaksloven § 10-17 første ledd er at årets overskudd i sparebanker med egenkapitalbevis tilordnes eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen etter forholdet mellom (i) «eierandelskapitalen med tillegg av overkursfondet», og (ii) «grunnfondet med tillegg av kompensasjonsfondet». Som en del av årsoppgjørsdisposisjonen skal banken også fastsette hvor stor andel av overskuddet som skal disponeres som utbyttemidler, og disse midlene skal fordeles mellom eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen etter samme forhold som fordelingen av årets overskudd.

Utbyttemidler som er tilordnet eierandelskapitalen, utbetales som utbytte til eierne av egenkapitalbevis. Resten av årets overskudd som er tilordnet eierandelskapitalen, skal tilføres utjevningsfondet eller utgjøre annen eierandelskapital, jf. finansforetaksloven § 10-17 tredje ledd.

Den delen av årets overskudd som er tilordnet grunnfondskapitalen, legges til denne, men det kan fastsettes i vedtektene at utbyttemidler kan benyttes til utbytte på innskutt grunnfondskapital, til gaver til allmennyttige formål eller overføres til et fond for slike gaver (gavefondet), overføres til en stiftelse med allmennyttig formål, eller benyttes til utbytte til forsikringstakere eller andre kunder, jf. finansforetaksloven § 10-17 fjerde ledd første og annet punktum. Videre følger følgende av tredje punktum:

«Ved disponeringen av utbyttemidler bør foretaket legge vekt på at forholdet mellom grunn-fondskapitalen og eierandelskapitalen ikke endres vesentlig.»

Finansforetaksloven § 10-17 forutsetter i utgangspunktet at det skal deles ut like mye fra både eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen. Likedeling skal opprettholde størrelsesforholdet mellom kapitalklassene og forhindre utvanning av en av «eiergruppene». Lovens anvendelse av «bør» i fjerde ledd tredje punktum innebærer samtidig at det ikke er et absolutt forbud mot såkalt skjevdeling.

Skjevdeling innebærer i korte trekk at størrelsen på det utbyttet som en sparebank betaler ut til henholdsvis (i) egenkapitalbeviseierne og (ii) som gaver eller kundeutbytte, ikke samsvarer med eierbrøken, dvs. forholdet mellom eierandelskapital og grunnfondskapital i banken.

Sparebankutvalget omtaler skjevdeling i NOU 2024: 22 punkt 10.9. Utvalget illustrerer effekten av skjevdeling etter gjeldende regelverk i figur 10.1. Figuren viser at skjevdeling vil lede til at eierbrøken endres. I eksemplet i figur 10.1 reduseres eierbrøken over tid som følge av at kontantutbyttet til egenkapitalbeviseierne er høyere enn gaveutdelingen fra grunnfondet. Utvalget skriver videre at:

«Skjevdeling synes å forekomme oftere i mindre egenkapitalbevisbanker enn i de større egenkapitalbevisbankene, hvor det vektlegges at skjevdeling ikke skal forekomme. Forskjellene kan blant annet ha sammenheng med om bankene prises over eller under bokført verdi.»

Som del av bakgrunnen for spørsmålet viser representanten til rapporten «Prosjekt Egenkapitalbevis» fra 2021, utarbeidet av Finans Norges prosjektgruppe. I forlengelsen av det representanten siterer fra denne rapporten, står det bl.a.:

«Det er imidlertid ingen entydig oppfatning i investormarkedet av om skjevdeling er viktig. Investorgruppen er todelt slik at de mindre eierne ofte er opptatt av løpende kontantutbytte, mens andre, særlig de større investorene, ønsker ikke å bli utvannet. Egenkapitalbevis er tradisjonelt markedsført som et utbytteinstrument, og særlig for mindre banker kan utbytte kompensere for lav likviditet i egenkapitalbeviset. For mange banker med lav eierbrøk vil et forbud mot skjevdeling medføre betydelig lavere utbytte på egenkapitalbevisene. Alternativet er at andelen som deles ut på grunnfondskapitalen må økes vesentlig, noe som vil svekke kapitaloppbyggingen i banken. Dette kan igjen medføre hyppig emisjonsbehov, noe som igjen kan medføre lavere prising av egenkapitalbeviset. Dette kan svekke interessen for egenkapitalbeviset, da et instrument med manglende likviditet kombinert med lavt utbytte er lite attraktivt å investere i. Det bør derfor være opp til den enkelte bank å avgjøre fordelingen av utbyttemidler ut fra bankens kapitalstruktur (eierbrøk) og den aktuelle investorgruppen i banken.

Prosjektgruppen har diskutert forholdet mellom graden av skjevdeling i enkeltår og graden av skjevdeling over tid. Det kan være fornuftig med gradvise bevegelser over tid, men det kan også tenkes større endringer i enkeltår, for eksempel i stressituasjoner. Det kan tale for at vesentlighetskriteriet bør tas ut. Det kan også stilles spørsmål ved hva som anses som vesentlig endring av eierbrøken, og i denne sammenheng Finanstilsynets handlingsrom etter ffl. § 10-17 fjerde ledd fjerde punktum.

Det er også diskutert om det er behov for nærmere regulering av adgangen til skjevdeling. Det er herunder diskutert om det kan skilles mellom skjevdeling i normalår og skjevdelinger i perioder med stress, slik at adgangen er større i sistnevnte tilfelle. Det synes imidlertid vanskelig å finne et felles grunnlag for eventuell regulering av i hvilke tilfeller det kan skjevdeles. Dette kan øke kompleksiteten i egenkapitalbeviset, og det kan også øke risikoen for at Finanstilsynet griper inn mot disponeringen av utbyttemidler, og at banken dermed står mindre fritt til å disponere utbyttemidler.

Prosjektgruppen er likevel enige om at det kan være behov for at den klare praksisen som foreligger for skjevdeling bør tydeliggjøres i loven, slik at bestemmelsene klarere reflekterer det som er praksis. Det kan også vurderes om vesentlighetskriteriet i dagens regler bør tas ut. Det å ta ut vesentlighetsbegrepet vil isolert sett skjerpe kravet om forholdsmessig lik fordeling dersom ordlyden for øvrig beholdes, og må derfor vurderes i lys av en eventuell justering som presiserer adgangen til skjevdeling.»

Skjevdeling av utbytte synes altså å være en problemstilling som det er ulike synspunkter på i sparebanknæringen, og et spørsmål som kan vurderes ulikt avhengig av den enkelte banks størrelse og kapitalsammensetning. I tillegg viser sitatet at ev. ønske om skjevdeling kan være ulikt i «normalår» og «perioder med stress».

Sparebankutvalgets foreslåtte «eierandelsmodell» utelukker ikke skjevdeling, men vil innebære en mer formalisert prosess enn i dag, bl.a. som følge av at eierandelsmodellen er utformet slik at eierbrøken skal fremgå av vedtektene og ikke, som i dag, følge av en «volumbasert» beregning. I punkt 15.2.4.5 i utredningen beskriver Sparebankutvalget prosessen som må følges ved skjevdeling innenfor eierandelsmodellen:

«Ved skjevdeling av utbyttemidler forutsetter eierandelsmodellen at tilbakeholdte midler (den delen som er skjevdelt) må håndteres som en ‘utbytteemisjon’. Dette medfører at overskudd til utdeling tilhørende for eksempel grunnfondskapitalen som ikke deles ut som gaver, motsvares av nyopprettede grunnfondsandeler. Etter at en slik ‘utbytteemisjon’ er gjennomført, blir eierbrøken redusert og grunnfondskapitalen får økt sin andel av totalkapitalen tilsvarende. Eierandelsmodellen gir dermed økt transparens om konsekvenser av ulik utdeling sammenholdt med i dag, se punkt 10.9. Dersom skjevdeling skulle skje uten en slik justering, ville det medføre at én av kapitalklassene bidrar forholdsmessig mer til det felles fondet for opptjent egenkapitalen uten å få kompensasjon for det. Dette ville innebære en ‘verdioverføring’ som det er vanskelig å finne noen god begrunnelse for.»

I høringen er det fremkommet ulike synspunkter på fordeler og ulemper ved de modellene som drøftes av utvalget. Departementet vil i den videre oppfølgingen av Sparebankutvalgets utredning gjøre en selvstendig vurdering av kapitalstrukturen i sparebanker, herunder spørsmålet om regler rundt skjevdeling. I denne vurderingen vil departementet også ta i betraktning alle høringsinnspillene som er kommet inn. Jeg kan ikke foregripe utfallet av departementets vurdering av utvalgets modeller eller de enkelte elementene i reguleringen.

Svar fra samferdselsministeren · 25.03.2025

Det følger av veglova § 9 hvem som er vegmyndighet for hhv riksvei, fylkesveg og kommunale veger. Etter veglova § 20 bærer staten (eller statlig utbyggingsselskap for veg) utgiftene til planlegging, bygging, utbedring, vedlikehold og drift av riksveger. For fylkeskommunal veg bærer fylkeskommunen dette ansvaret og for kommunal veg kommunen.

Det vises til at den aktuelle brua ble nedklassifisert fra fylkesveg til kommunal veg i 1986. Den aktuelle brua er således kommunal veg og det er derfor etter veglovas systematikk kommunens ansvar å ivareta vedlikeholdet.

Jeg finner også grunn til å bemerke at Statens vegvesen sin håndbok 147 «Forvaltning, drift og vedlikehold av bruer», som det vises til i begrunnelsen, ble gjort gjeldende i mai 1997, men utgikk i 2017 i forbindelse med innføring av ny vegnormal N401 «Bruforvaltning fylkesveg». Håndbok 147 var derfor ikke gjeldende i 1986.

Håndbok 147 trakk opp retningslinjer og anbefalinger for bruforvaltning, men gikk ikke foran bestemmelser om ansvar etter veglova. Håndbok 147 Kapittel A-5.3 første ledd viste til hovedregelen om at den myndighet som har ansvar for vegen som går på brua, også har ansvar for forvalting, drift og vedlikehold av brua. Dette sammenfaller med veglovas bestemmelser. Videre fulgte det av kapittel A-5.3 andre avsnitt at «Bruer som bygges på kommunale og private veger over riks- og fylkesveger vil normalt være den kommunale eller private eiers ansvar. Der det er avvik skal dette framgå av skriftlig avtale.»

Det vises i spørsmålet også til kapittel A-5.3 femte ledd som gir anbefalinger for forvaltning, drift og vedlikehold av «verneverdige og andre bruer som tidligere har tilhørt riks- eller fylkesvegnettet, men på grunn av vegomlegging, nedklassifisering o.l. har fått endret vegmyndighet». Dette var en særlig bestemmelse for spesielle bruer (verneverdig) eller bruer som ikke inngikk i det ordinære vegnettet, og kom ikke til anvendelse for bruer generelt.

Jeg viser for øvrig til mine tidligere svar på spørsmål nr. 1360 og nr. 1479 om denne tematikken.

Svar fra finansministeren · 21.03.2025

Jeg er kjent med at Finanstilsynet vurderer en anmodning fra Finans Norge og Sparebankforeningen om å gi mer innsyn i korrespondansen mellom Finanstilsynet og EBA. Systemet i forvaltningsloven innebærer at Finansdepartementet etter gjeldende finanstilsynslov er klageinstans dersom Finanstilsynets vurdering av anmodningen skulle bli påklaget, jf. offentleglova § 32 og forvaltningsloven § 28. Jeg går derfor ikke nå inn i en konkret vurdering av den aktuelle korrespondansen.

På generelt grunnlag ser jeg det som positivt dersom det kan offentliggjøres mer informasjon om de vurderingene EBA har gjort av norske egenkapitalbevis. Samtidig må Norge ivareta sine folkerettslige forpliktelser, herunder reglene om taushetsplikt mellom tilsynsorganer som EBA og nasjonale tilsynsmyndigheter. Reglene følger av forordning (EU) 1093/2010 (EBA-forordningen). EBA-forordningen gjelder som norsk lov etter lov om EØS-finanstilsyn § 1. Regler om taushetsplikt følger bl.a. av EBA-forordningen artikkel 70. Bakgrunnen for taushetspliktreglene etter EBA-forordningen ligner bl.a. på de hensynene som ligger bak offentleglova § 14 (om dokumenter som er utarbeidet for egen saksforberedelse) og offentleglova § 15 (om dokumenter som er innhentet utenfra for den interne saksforberedelsen).

Uavhengig av alle andre forhold, vil jeg for øvrig understreke at Finansdepartementet vil gjøre en selvstendig vurdering av om egenkapitalbeviset oppfyller kravene til ren kjernekapital i kapitalkravsforordningen. Denne vurderingen vil primært bygge på en vurdering av selve forordningen, slik også Sparebankutvalget har gjort i sin utredning. Departementet legger til grunn for dette arbeidet at vi ønsker å bevare egenkapitalbeviset som et velfungerende kapitalinstrument for norske sparebanker.