Kristian August Eilertsen

Svar fra finansministeren · 10.08.2026

Utgangspunktet etter lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) § 9-6 første ledd er at ansatte og tillitsvalgte i et finansforetak plikter å hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til opplysninger om kunders og andres forretningsmessige eller personlige forhold som de under utførelsen av sitt arbeid eller verv for foretaket blir kjent med. Et unntak fra taushetsplikten er dersom de ansatte og tillitsvalgte etter lov eller forskrifter gitt med hjemmel i lov enten har plikt til å gi opplysninger eller er gitt adgang til å gi ellers taushetspliktbelagte opplysninger. Et eksempel på dette er reglene i arveloven § 92 om en viss innsynsrett for arvinger og arvelaterens ektefelle eller samboer, se nærmere under. Når særlige hensyn tilsier det, kan Finanstilsynet helt eller delvis oppheve taushetsplikten. Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at opplysninger utleveres etter skriftlig samtykke fra de som har krav på taushet, jf. finansforetaksloven § 9-6 andre ledd. Taushetsplikten for finansforetakene er nærmere regulert i finansforetaksloven § 16-2.

Etter lov 14. juni 2019 nr. 21 om arv og dødsboskifte (arveloven) § 92 første ledd kan retten gi arvingene fullmakt til innsyn i arvelaterens formues- og gjeldsforhold, ofte omtalt som en formuesfullmakt. Fullmakten gir rett til innsyn i saldoen på arvelaterens bankkonti på dødsfallstidspunktet, i tillegg til transaksjonsdata de tre siste månedene før dødsfallet. Finansinstitusjonen skal, når særlige grunner tilsier det, gi innsyn også i transaksjonsdataene for de siste tolv månedene før dødsfallet. For innsyn i eldre transaksjonsdata må det foreligge ekstraordinære omstendigheter.

Etter arveloven § 92 andre ledd kan arvelaterens ektefelle eller en samboer som har, har hatt eller venter barn med arvelateren, også uten formuesfullmakt kreve innsyn i arvelaterens formues- og gjeldsforhold etter reglene i første ledd i de første 60 dagene etter arvelaterens død.

Formålet med reglene om innsyn i avdødes formues- og gjeldsforhold er å balansere hensynet til arvingene, gjenlevende ektefelle og enkelte samboere mot arvelaterens personlige forhold og personvern, se Prop. 107 L (2017–2018) punkt 25.4.4 og Prop. 86 L (2022–2023) punkt 5.2.4.

Ellers viser jeg til at overgangsreglene til arveloven, jf. lovens § 182, og overgangsreglene til endringslov 16. juni 2023 nr. 59, jf. endringslovens del III nr. 2, vil ha betydning for anvendelsen av de nevnte reglene i arveloven § 92.

Dersom det ikke gis innsyn i arvelaterens formues- og gjeldsforhold og den som begjærer innsyn, er uenig i bankens tolkning eller praktisering av de nevnte reglene, kan kunden bringe saken inn for Finansklagenemda eller for domstolene.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 10.08.2026

Departementet har bedt om oppdatert informasjon fra Helse Nord RHF om saken. Helse Nord RHF oppgir at sommeren 2026 ikke skiller seg fra tidligere år, og at sengekapasiteten tilpasses den reduserte planlagte aktiviteten i denne lavdriftsperioden. De opplyser videre at det ikke foreligger en beslutning om permanente reduksjoner i sengeplasser i Narvik, men at en følger med på at kapasiteten er tilpasset gjeldende behov. I Harstad jobbes det med tiltak for å redusere sengetallet noe etter ferieavviklingen. De viser til at i dag gjøres stadig mer behandling på dagtid, poliklinisk eller dagkirurgisk, og at dette gjør at pasientene er innlagt kortere tid enn før. Behovet for døgnsenger er derfor redusert. I Tromsø justeres sengetallet noe ned i enkelte enheter etter lavdriftsperioden samtidig som at krav om økt tilgjengelighet ivaretas. De viser også til at det også ligger et handlingsrom i en fremtidig reduksjon av antallet utskrivningsklare pasienter som venter på et omsorgstilbud i kommunene. Helse Nord RHF viser til at ivaretakelse av beredskap, kvalitet og pasientsikkerhet ligger til grunn for alle beslutninger om endringer i drift og at Universitetssykehuset Nord-Norge skal fortsatt gi forsvarlige spesialisthelsetjenester døgnet rundt, hver eneste dag.

Universitetssykehuset i Nord-Norge HF har behov for å gjennomføre tilpasninger og tiltak for å nå målene for 2026 og jobber med tiltak i alle klinikker. Ledelsen og styret har et ansvar for å følge opp dette. Det er viktig at tiltakene som settes inn får reell effekt på økonomien samtidig som pasientsikkerheten ivaretas.

Svar fra finansministeren · 10.08.2026

GlobalPetrolPrices.com publiserer hver uke gjennomsnittlige pumpepriser på drivstoff for om lag 150 land, herunder 43 land i Europa. Tabell 1 viser gjennomsnittlige pumpepriser på bensin i utvalgte europeiske land 3. august 2026.

Tabell 1 Gjennomsnittlige pumpepriser på bensin i Europa 3. august 2026. Kroner per liter

Land Kroner per liter

1. Danmark 26,189

2. Nederland 26,135

3. Finland 23,825

4. Tyskland 23,208

5. Sveits 23,154

6. Frankrike 22,267

7. Albania 22,238

8. Hellas 22,229

9. Italia 22,054

10. Portugal 21,800

11. Norge 21,340

33. Island1 16,819

39. Sverige 15,159

43. Russland 8,667

1 Island avviklet drivstoffavgiften fra 1. januar 2026 og erstattet den med en kilometeravgift.

Kilde: GlobalPetrolPrices.com.

Det er 10 land i Europa som per 3. august 2026 har høyere gjennomsnittlige pumpepriser på bensin enn Norge, herunder våre nordiske naboland Danmark og Finland og store europeiske land som Tyskland, Frankrike og Italia. Et uveid gjennomsnitt for pumpeprisene på bensin i 43 europeiske land er 18,88 kroner per liter. Pumpeprisene på bensin i Norge er dermed 2,45 kroner per liter (13 prosent) høyere enn gjennomsnittet for land i Europa.

Tabell 2 viser gjennomsnittlige pumpepriser på diesel i utvalgte europeiske land 3. august 2026.

Tabell 2 Pumpepriser på diesel i Europa 3. august 2026. Kroner per liter

Land Kroner per liter

1. Danmark 27,023

2. Nederland 26,135

3. Sveits 25,537

4. Finland 24,463

5. Frankrike 24,384

6. Albania 24,238

7. Tyskland 24,034

8. Belgia 23,483

9. Italia 23,109

10. Storbritannia 23,003

11. Romania 22,743

12. Hellas 22,713

13. Østerrike 22,559

14. Portugal 22,559

15. Norge 21,730

27. Sverige 19,820

36. Island1 18,581

43. Belarus 8,712

1 Island avviklet drivstoffavgiften fra 1. januar 2026 og erstattet den med en kilometeravgift.

Kilde: GlobalPetrolPrices.com.

Det er 14 land i Europa som per 3. august 2026 har høyere pumpepriser på diesel enn Norge, herunder våre nordiske naboland Danmark og Finland og store europeiske land som Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Italia. Et uveid gjennomsnitt for pumpeprisene på diesel i 43 europeiske land er 20,37 kroner per liter. Pumpeprisene på diesel i Norge er dermed 1,36 kroner per liter (7 prosent) høyere enn gjennomsnittet for land i Europa.

Drivstoffprisene bestemmes av kostnadene ved salg av drivstoff og fortjenesten til stasjonene og kjedene. Lokal konkurranse har også mye å si for kortsiktige svingninger i pumpepriser og for lokale prisforskjeller. Ifølge Konkurransetilsynet er graden av konkurranse i drivstoffmarkedet ulik i ulike områder, og avhenger blant annet av hvor mange og hvilke kjeder som er til stede, om det er ubetjente stasjoner i området og transport¬kost¬nadene for å forsyne stasjonene med drivstoff. Konkurransetilsynet følger drivstoff¬markedet tett, og henter blant annet inn drivstoffpriser fra hele landet og kartlegger utviklingen.

Stortingsflertallet ved Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vedtok 26. mars 2026 at drivstoffavgiftene skal økes fra 1. september 2026. Vedtakene ble fattet på bakgrunn av representantforslag fra Høyre (Dokument 8:222 S (2025-2026)) og løse forslag i saken fra Senterpartiet.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Rødt og MDG er i budsjettavtalen om revidert nasjonalbudsjett for 2026 enige om «At dersom det fortsatt er stor uro i energimarkedene med ekstraordinært høye priser fram mot og etter 1. september 2026, skal partiene søke å finne løsninger sammen.»

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 07.07.2026

Det er som jeg viste til i mitt svar på Dokument nr. 15:3085 (2025–2026) grunn til å forvente at behovet for rehabiliteringstjenester generelt sett vil øke i årene fremover, og det er også noen utfordringer knyttet til innholdet av tjenestetilbudet. Regjeringen vil følge opp Stortingets vedtak om å legge frem en konkret handlingsplan for rehabilitering. Helse Nord RHF sin behovsvurdering og videre anskaffelsesprosess må selvfølgelig ses i lys av dette, men også bygge på en vurdering av øvrig pasienttilbud i regionen, behovene til de aktuelle pasientpopulasjonene osv. Siktemålet må være å få et klart bilde av hvilke tjenester man må kjøpe for å understøtte et forsvarlig og likeverdig tilbud i regionen.

Jeg har innhentet informasjon fra Helse Nord RHF i saken, som har spilt inn følgende:

Helse Nord RHF understreker at behovsvurderingen 2026 skal være reelt behovsstyrt. Pasientenes behov, kvalitet og faglig utvikling i spesialisert rehabilitering skal ligge til grunn for den påfølgende anskaffelsen i 2027.

Styrevedtaket fra 2024 om å redusere kjøp fra private aktører, reflekterer i hovedsak endrede rammebetingelser og strukturelle endringer i pasientforløpene. Dette handler om en naturlig oppgavedeling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, samt den faglige utviklingen innen spesifikke områder. Ett eksempel er at flere ortopediske inngrep i dag utføres som dagkirurgi, hvilket har endret og redusert det umiddelbare behovet for tradisjonell spesialisert rehabilitering for en del pasienter. Deler av redusert kjøp knytter seg til slike spesifikke, faglige endringer for et mindre antall ytelser, og er ikke styrende for den generelle kartleggingen av regionens samlede rehabiliteringsbehov. Avtalene med private rehabiliteringsinstitusjoner må også være tilpasset pasientenes behov og fagutviklingen.

Helse Nord skal sikre et godt tilbud på akutt- og tidligrehabilitering i egne foretak. Pasienter med behov for rehabilitering innen subakutt hjerneslag og kompleks rehabilitering skal tilbys rehabilitering i sykehus og i mindre grad kjøpes hos private aktører. Det er særlig tilbudet til pasienter med de mest komplekse tilstandene, og som har behov for høyspesialisert og sammensatt kompetanse som skal være sykehusinterne.

Kommende behovsvurdering skal fange opp det faktiske, framtidige behovet i befolkningen i Nord-Norge. Vurderingen vil ta hensyn til geografisk tilgjengelighet, ventetider, døgnkapasitet og behovet for tverrfaglige tilbud. Målet er å sikre et likeverdig, fremtidsrettet og bærekraftig rehabiliteringstilbud i helseregionen, i tråd med nasjonale føringer.

Behovsvurderingen forventes ferdigstilt sent høst/vinter 2026. Etter dette vil vi kunne gi ytterligere informasjon.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 07.07.2026

For å svare på dette konkrete spørsmålet om tilbudet til pasienter med Huntingtons sykdom, har jeg innhentet følgende informasjon fra Helse Sør-Øst RHF:

«Anskaffelsen i Helse Sør-Øst RHF bygger på styrevedtatt fagplan og gjennomført behovsvurdering, og det ble ikke spesifikt etterspurt tilbud til pasienter med Huntingtons sykdom. Anskaffelsen er gjennomført etter regelverk om offentlige anskaffelser. Helse Sør-Øst RHF mottok mange gode tilbud innenfor delytelse G, nevrologiske og nevromuskulære sykdommer. Vikersund Bad Rehabiliteringssenter nådde ikke opp i konkurransen innen døgnbehandling, men ble tildelt avtale på dag med overnatting. Helse Sør-Øst RHF er kjent med at denne pasientgruppen i hovedsak har behov for døgnbehandling. Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter skal etablere tilbud til denne pasientgruppen. De har, etter det Helse Sør-Øst RHF er kjent med, nødvendige fasiliteter til å ivareta pasientgruppen. I det videre vil det følges opp at de opparbeider seg nødvendig kompetanse til å ivareta pasienter med Huntingtons sykdom.»

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 30.06.2026

Som det fremkommer i mitt svar på Dokument nr. 15:2831 (2025–2026) er jeg enig med representanten Eilertsen i at det er viktig å sikre rask godkjenning av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre land. Mangel på helsepersonell er den norske helse- og omsorgstjenestens største utfordring, og helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre land utgjør en vesentlig del av arbeidsstyrken i den norske helse- og omsorgstjenesten. Dette er arbeidskraft den norske helse- og omsorgstjenesten behøver. Derfor er jeg opptatt av å legge til rette for raskest mulig godkjenning av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre land, og jeg har iverksatt flere tiltak for å tilrettelegge for dette. Samtidig må hensynet til kvalitet og pasientsikkerhet ligge til grunn for all aktivitet som foregår i norsk helse- og omsorgstjeneste. Det vises til mitt svar på spørsmål nr. 2831 til skriftlig besvarelse datert 1. juni for en videre redegjørelse for dette.

Helsedirektoratet opplyser at EUs Yrkeskvalifikasjonsdirektiv regulerer en maksimal saksbehandlingstid for søkere med utdanning innenfor EØS-området på 3 måneder.

Det vil si at Helsedirektoratet ikke lovlig kan overskride denne tiden. De påpeker at med et økende antall søknader med behov for manuell behandling, vil saksbehandlingstiden for søkere med utdanning utenfor EØS-området øke.

Helsedirektoratet opplyser videre at deres erfaring er at det tar lang tid for søkere som omfattes av tilleggskravene å gjennomføre språkprøven. Søkere som har gjennomført og bestått tilleggskrav prioriteres og behandles utenfor ordinær kø.

Søkere som derimot er i prosess med å gjennomføre tilleggskrav, gis anledning til å arbeide i norsk helsetjeneste med lisens.

I Meld. St. 11 (2025–2026) Helsepersonellplan 2040 er det satt som mål å korte ned saksbehandlingstiden til i første omgang tolv måneder for søkere med utdanning gjennomført utenfor EØS-land, Sveits eller Storbritannia.

Ett av tiltakene er å følge opp forslagene fra en hurtigarbeidende, tverrsektoriell arbeidsgruppe om å etablere en mer hensiktsmessig organisering av Universitets- og høyskolesektorens (UH-sektoren) faglige bidrag til Helsedirektoratet i godkjenningsprosessene. I noen godkjenningssaker er Helsedirektoratet avhengig av rådgivende faglig bistand fra UH-sektoren for å vurdere søkernes utdanning, gi tilrettelagte utdanningstilbud og prøve kompetanse. I dag inngås det 30 ulike avtaler med i alt 14 utdanningsinstitusjoner. Dette er en administrativt krevende, sårbar og uforutsigbar løsning, som bidrar til å bremse tjenestens tilgang til personell. Arbeidsgruppens forslag er at Helsedirektoratet skal inngå langsiktige standardiserte samarbeidsavtaler på institusjonsnivå med færre universiteter og høyskoler. Avtalene skal regulere samtlige profesjoner og samtlige oppgaver det inngås avtale om for hver profesjon. Det skal også etableres faglige fora med aktørene i godkjenningsprosessene og en felles digital samhandlingsplattform. Dette kan bidra til å effektivisere godkjenningsprosessene, uten at det går på bekostning av faglig kvalitet.

Personell som er utdannet utenfor EØS-land, Sveits eller Storbritannia, må som kjent gjennomføre tilleggskrav for å få autorisasjon. Det er lav gjennomføringsgrad for tilleggskravene for enkelte grupper. Helsedirektoratet har derfor fått flere oppdrag for å øke gjennomføringsgraden, blant annet å forberede etablering av fagprøve for farmasøyter og å tilby forberedende prøver og introduksjonskurs som anbefales gjennomført før fagprøvene for leger, tannleger og sykepleiere.

Helsedirektoratet vil som oppfølging av Helsepersonellplanen i tillegg utrede kunnskapsgrunnlag samt behov for mer differensierte krav til språkkunnskaper for personell i helse- og omsorgssektoren, herunder behov for tilrettelegging for opplæring i helseterminologi på norsk. Differensierte språkkrav kan bidra til at språkkravene i større grad tilpasses ulike arbeidsoppgaver og personellgrupper. Dette kan gi et bedre grunnlag for rekruttering og for mer målrettet opplæring i norsk og helsefaglig terminologi. Samtidig må eventuelle endringer vurderes opp mot kravene til faglig forsvarlighet, pasientsikkerhet og behov for at personell kan kommunisere godt med brukere, pasienter og pårørende og annet personell.

Det er viktig med effektive og kvalitetssikrede godkjenningsprosesser for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre land. Dette bidrar til bedre tilgang på arbeidskraft, samtidig som hensynet til kvalitet og pasientsikkerhet ivaretas. Det arbeides som sagt med å forbedre godkjenningsprosessene i flere spor. I tillegg til ovennevnte tiltak, jobber Helsedirektoratet blant annet med økt bruk av digitale løsninger for å effektivisere saksbehandlingen.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 30.06.2026

Det riktig som representanten anfører at forsvarlighetskravet i helse- og omsorgslovgiv¬ning¬en er en rettslig standard. Forsvarlige helse- og omsorgstjenester betyr at tjenestene skal være trygge og sikre, være basert på faglig kunnskap og god praksis, være tilpasset den enkelte pasients eller brukers behov, gis til rett tid og ha et omfang og en kvalitet som gjør at pasienten får nødvendig hjelp på en måte som viser respekt, verdighet og omsorg. For den kommunale helse- og omsorgstjeneste kommer dette tydelig til uttrykk i helse- og omsorgs-tjenesteloven § 4-1.

Begrepet er videre konkretisert gjennom ulike forskrifter. Det følger av forskrift om en verdig eldreomsorg at tjenestene skal bidra til en verdig, trygg og meningsfull alderdom. Forskriften omtaler blant annet riktig og forsvarlig boform, tilstrekkelig og variert kosthold, hjelp ved måltider, normal døgnrytme, mulighet til å komme ut, personlig hygiene, lindrende behandling og en verdig død, samt nødvendig medisinsk oppfølging.

Også kvalitetsforskriften for pleie- og omsorgstjenestene konkretiserer hva tjenestene skal ivareta. Den stiller krav om at kommunen skal ha prosedyrer som sikrer at grunnleggende behov blir dekket, herunder trygghet, forutsigbarhet, selvbestemmelse, sosial kontakt, aktivitet, ernæring, personlig hygiene og medisinsk oppfølging.

I tillegg har kommunene plikt til systematisk kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikker-het, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2 og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Helsedirektoratets nasjonale veiledere og faglige råd bidrar til å tydeliggjøre god praksis og til å redusere uønsket variasjon. Det er derfor ikke slik at begrepet står uten nærmere innhold.

Eldre innbyggere skal møte tjenester med trygghet, verdighet og kvalitet. Riksrevisjonens funn viser at det er behov for et omfattende forbedringsarbeid.

Det er av sentral betydning at helse- og omsorgstjenestene innrettes ut fra den enkelte persons behov. Samtidig må tjenesten tilpasses lokale forhold, som blant annet befolknings-sammensetning og geografi. Stortinget har besluttet at kommunene har ansvar for å sørge for nødvendige og forsvarlige tjenester innen de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Kommunene skal på bakgrunn av dette bruke sitt handlingsrom til å finne løsninger som gir god kvalitet og god ressursutnyttelse lokalt.

Regjeringen er derfor opptatt av å få fram mer helhetlig kunnskap om kvaliteten i tjenestene, både for lokal og nasjonal styring. Derfor har jeg etablert Eldrebarometeret, som skal gi bedre og mer samlet informasjon om kvalitet og utvikling i tjenestene til eldre. Målet er større åpenhet om kvalitet, et bedre grunnlag for kommunenes eget forbedringsarbeid og priorite-ring¬er og en mer helhetlig oversikt for nasjonale myndigheter.

Regjeringen er samtidig opptatt av ikke bare å kunne følge med på kvaliteten, men også av å ha virkemidler til å følge opp tettere der det er vesentlige mangler eller svikt. Regjeringen jobber derfor med nye styringsvirkemidler for særskilt oppfølging av kommuner med omfattende styringsutfordringer, særlig der kvaliteten over tid ikke er tilstrekkelig. Dette ble varslet i kommuneproposisjonen for 2027. Ordningen retter seg mot kommuner som har dokumentert økonomisk ubalanse eller vesentlige mangler i helhetlig styring og kontroll, som går utover kommunenes evne til å yte tjenester, for eksempel lovfestede helse- og omsorgstjenester. Formålet er både å styrke kommunenes egen evne til å rette opp forholdene og å sikre at innbyggere får oppfylt sine lovfestede rettigheter. Et vesentlig utgangspunkt for en slik ordning, er kvalitetsindikatorer som sier noe om tjenestens faktiske innhold. Det er høyt prioritert av regjeringen å utvikle og tilgjengeliggjøre data og indikatorer som belyser kvalitet i tjenestene og tjenestenes faktiske innhold, som er nødvendig både for kommunenes eget arbeid og for den nye ordningen som er varslet i kommuneproposisjonen.

Det finnes allerede et tydelig regelverk og flere normerende produkter som angir hva gode helse- og omsorgstjenester skal være. Samtidig må kravene følges opp med ledelse, kompetanse, kvalitetsforbedring og kunnskap om hvordan tjenestene faktisk fungerer i praksis. Arbeidet med å styrke kvaliteten, og sikre mer likeverdige tjenester i eldreomsorgen, pågår med full stryke.

God ledelse og langsiktig planlegging er sentrale forutsetninger for at pasienter og brukere skal få gode helse- og omsorgstjenester og for å sikre kvalitet i tjenestene og en effektiv ressursutnyttelse. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring legger tydelige rammer for utøvelse av ledelse i tjenestene. Som det fremgår av Meld. St. 11 (2025 – 2026) Helse-personellplan 2040 vil regjeringen etablere en nasjonal plan for rekruttering og opplæring av ledere i helse- og omsorgstjenestene basert på en kartlegging av eksisterende lokale, regionale og nasjonale tiltak for lederrekruttering. Bakgrunnen er manglende nasjonal helhetlig satsing på lederrekruttering, lederstøtte og kompetanseutvikling for ledere. Krav til ledelse og støtte i utøvelsen av lederskapet må henge godt sammen. Ledere må få mulighet til å utvikle seg og få støtten de trenger for å mestre lederrollen.

Regjeringens tydelige mål er en trygg og verdig eldreomsorg i hele landet. Det oppnår vi ved å understøtte kommunenes ansvar arbeid med mer aldersvennlig boligbygging, en helse-tjeneste tilpasset en aldrende befolkning og tydeligere krav og treffsikre virkemidler i arbeidet med å sikre kvaliteten på eldreomsorgen.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 26.06.2026

Helse- og omsorgsdepartementet har henvendt seg til Helse Nord RHF for å få redegjort for status og deres vurderinger av spørsmålet fra stortingsrepresentanten. De opplyser at helseforetakenes utgangspunkt for deres arbeid med pasientreiser er at pasientenes rettigheter ved reise til og fra behandling følger av pasient- og brukerrettighetsloven og pasientreiseforskriften. Hovedregelen er at pasienten selv er ansvarlig for å organisere reisen, mens helseforetakene yter reisestøtte til nødvendige utgifter.

Samtidig er regelverket innrettet slik at pasienter som har et særskilt behov, skal få sine faktiske nødvendige utgifter dekket. Dette gjelder blant annet når reisen gjelder øyeblikkelig hjelp, når behandler eller andre med myndighet fra helseforetaket har vurdert at pasientens helsetilstand gjør drosje nødvendig, eller når manglende rutegående transport gjør slik transport nødvendig. I slike tilfeller skal nødvendige og dokumenterte drosjeutgifter dekkes. Det er derfor ikke korrekt å legge til grunn at pasienter med dokumentert behov for drosje bare får refusjon etter billigste reisemåte der et rutegående tilbud ikke finnes.

Når det gjelder saken det vises til i media, har Helse Nord opplyst at de ikke har tilstrekkelig informasjon til å kommentere den konkrete enkeltsaken. På generelt grunnlag har Helse Nord opplyst at det ikke er lagt til grunn en annen praksis i regionen enn i landet for øvrig.

Refusjonskrav fra pasienter behandles av Pasientreiser HF for hele landet. Helseforetaket prioriterer saker som gjelder drosjeutlegg fra kommuner uten avtaler. Pasienter som mener det er begått feil i saksbehandlingen kan klage til statsforvalteren via Pasientreiser HF.

Jeg er kjent med at det fortsatt er enkelte kommuner i Finnmark som står uten drosjeavtaler. Helse Nord arbeider for å få på plass avtaler i hele landsdelen og har opplyst at de har dialog med både drosjenæringen og de aktuelle kommunene for å finne løsninger. Helse Nord har også satt i gang et arbeid for å vurdere forbedringer som kan gjøre ordningen enklere for pasientene, både i områder uten avtaler og ved reiser mellom helseforetakene i regionen.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 30.06.2026

I dag honoreres en fysisk konsultasjon som varer inntil 20 minutter med taksten 2ad på 194 kroner (Digitale konsultasjoner honoreres tilsvarende). De som er spesialister i allmennmedisin (om lag 2/3 av fastlegene) kan i tillegg ta taksten 2dd på 120 kroner. Dersom konsultasjonen varer utover 20 minutter kan alle fastleger utløse tidstaksten, 2cd, på 255 kroner (spesialistene kan i tillegg ta et ekstra påslag på 14 kroner). 2cd kan repeteres for hvert 15 minutt. I tillegg til dette inneholder mange konsultasjoner ytterligere takster avhengig av innholdet i konsultasjonen.

Det er viktig at fastlegene får betalt for å bruke tid med de pasientene som har behov for det, og tidstaksten er sentral for å honorere denne tidsbruken. Samtidig er det utfordringer med dagens innretning på tidstaksten.

For det første blir gradienten fra 20 minutter til 21 minutter høy. Taksten gir sterke insentiver til at konsultasjonene skal vare rett over 20 minutter. Dette reflekteres i oversikten over varig-heten på konsultasjoner, som tydelig viser at det er flere konsultasjoner som varer 21 minutter enn 19 minutter.

Samtidig får fastleger som bruker 31 minutter på en konsultasjon ikke bedre betalt enn de som bruker 21 minutter, noe som ikke representerer en rimelig honorering av tid.

Enigheten med Legeforeningen i takstforhandlingene innebærer at tidsintervallet for 2cd settes til 5 minutter i stedet for 15 minutter. Nivået på taksten reduseres til 132 kroner. Endringen er provenynøytral og det tas ikke midler ut av ordningen. Samtidig er det protokollført at «partene er enige om å følge med på endringen av tidsintervall for tidstakstene. Dersom endringen ikke er provenynøytral, skal det vurderes endringer i honorarene.» Endringen får heller ingen konsekvenser for fastlegenes dokumentasjonskrav.

Som alle endringer i finansieringsmodellen medfører denne endringen omfordelings¬effekter. Legene har ulik praksisprofil og konsultasjoner av ulik varighet vil honoreres annerledes enn i dag. Det er riktig som representanten skriver at konsultasjoner med varighet rett i overkant av 20 minutter (21-25 minutter) vil honoreres lavere enn i dag. Samtidig vil alle andre konsultasjoner som varer over 25 minutter honoreres bedre. Vanlige konsultasjoner som varer opp mot 20 minutter berøres ikke av disse endringene. Endringene kan oppsummeres i denne tabellen:

Oppsummert: Endringen innebærer en mer presis honorering av fastlegenes faktiske tids-bruk, slik at midlene som går til å honorere tid (Det ble utbetalt 1,75 mrd. kroner til 2cd i 2025) i større grad svarer til tiden som faktisk brukes med pasientene. Det er bra for den samlede ressursbruk i tjenesten og særlig for de pasientene med sammensatte og komplekse helse-problemer. Konsultasjoner med varighet rett i overkant av grensen for tidstakst (21-25 minutter) honoreres lavere mens alle konsultasjoner som varer lenger enn 25 minutter honoreres høyere enn i dag. Det tas ikke midler ut av ordningen. Konsultasjoner som varer under 20 minutter påvirkes ikke av endringen.

Det er alltid viktig å følge med på effekten av endringer som gjøres. Derfor har vi som beskrevet blitt enige med Legeforeningen om at vi skal vurdere endringer i honorarene dersom erfaringen tilsier at endringen ikke er provenynøytral.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 18.06.2026

De regionale helseforetakene med underliggende helseforetak har et helhetlig ansvar for drift og investeringer og likviditet innenfor de rammene som Stortinget stiller til disposisjon i de årlige budsjettene. I tillegg til dette kan det søkes om lån til investeringer over 500 mill. kroner.

Alle de fire regionale helseforetakene bruker et konsernkontosystem for likviditetsstyring. Behov for ekstra likviditet for å dekke egenkapitalkravet i store investeringer regnes som interne lån som rentebelastes. Mer kortsiktig behov for likviditet utover det som stilles til disposisjon i de årlige budsjettene kan enten gis som interne lån eller bruk av intern driftskredittramme som rentebelastes. Det er mindre forskjeller mellom helseregionene i hvordan samlet likviditet styres og følges opp lokalt.

Formålet med rentebelastning er ikke inntjening, men å skape riktige økonomiske insentiver slik at helseforetakene ikke «overforbruker» likviditet og synliggjør at økonomisk ubalanse og underskudd på driften har en kostnad i form av tapt alternativ bruk.

Regjeringen kommer i forbindelse med helsereformen til å vurdere finansieringsmodellen ved store investeringer. Uavhengig av hvordan investeringer finansieres framover vil utviklingen i bemanning og bemanningskostnadene være den største kostnadsdriveren i helseforetakene. Det er forståelig at det i tillegg er krevende å håndtere økte kostnader med nye bygg. Økte kostnader er imidlertid en realitet uansett valg av finansieringsmodell for store investeringer.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 18.06.2026

Det vil i årene framover være et økende behov for tilbud til personer med behov for rehabilitering. Mange får et godt tilbud i dag, men Riksrevisjonens gjennomgang i 2024 viste også mangler i tilbudet. Dette tar jeg alvorlig, og vil følge opp Stortingets vedtak fra februar 2026, blant annet det enstemmige vedtaket om å legge fram en konkret handlingsplan for rehabilitering.

Rehabilitering skjer både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten, og Riksrevisjonen påpeker hvor viktig det er med god samhandling. I årene framover vil begrenset tilgang til helsepersonell medføre at vi må tenke nytt og bruke kompetansen best mulig.

Riksrevisjonen anbefalte Helse- og omsorgsdepartementet å be de regionale helseforetakene gå igjennom tilbudet i de private rehabiliteringsinstitusjonene. Riksrevisjonen mente at private rehabiliteringsinstitusjoner må ta høyde for at ny og bedre praksis tas i bruk.

Det passer derfor godt med denne anbefalingen at de regionale helseforetakene gjør behovsvurderinger for å planlegge morgendagens pasientbehov og faglig utvikling.

Helse Nord RHF mener det er et viktig mål å styrke tilbudet innen akutt- og tidligrehabilitering i sykehusene. Det er også behov for å øke tilbudet til pasienter med de mest komplekse tilstandene, og som har behov for høyspesialisert og sammensatt kompetanse.

Akutt- og tidligrehabilitering skal sikre likeverdighet og kvalitet, og blant annet tilpasses nasjonale pakkeforløp som er innført for hjerneslagpasienter.

Helse Nord RHF ser på alternative løsninger for å organisere rehabiliteringstilbudet.

Fagområdet rehabilitering er i kontinuerlig endring, og må tilpasses medisinsk og kirurgisk utvikling på andre fagområder. Avtalene med private rehabiliteringsinstitusjoner må også være tilpasset pasientenes behov og fagutviklingen.

Regjeringen er opptatt av at pasienter i alle deler av landet skal få et likeverdig og godt tilbud. Ifølge Helse Nord RHF viser offentlige tall at befolkningen i Nord har likeverdig tilgang til døgnkapasitet innen rehabilitering sammenlignet med andre helseregioner. Kommende anskaffelse skal bidra til at tjenestene i nord er både fremtidsrettede og faglig solide.

Regjeringen har som mål å få 150 000 flere i arbeid innen 2030. Det er nødvendig med en rekke tiltak for å oppnå dette. Jeg er enig med representanten Eilertsen i at arbeidsrettet rehabilitering er et viktig virkemiddel for å øke arbeidsdeltakelsen og redusere sykefravær.

Sykehusene i nord tilbyr i dag "Helse i arbeid", som er et etablert og målrettet samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og NAV for å hjelpe sykmeldte, eller de som står i fare for å bli det, raskt tilbake til jobb. Helse Nord RHF har valgt en modell der arbeidsrettet veiledning og oppfølging ikke skjer som en egen ytelse i anskaffelsene, men er innlemmet i de ordinære rehabiliteringsoppholdene. Målet er at pasienten skal få en helhetlig behandling der arbeidsevne vurderes som en naturlig del av det totale rehabiliteringsløpet.

Helse- og omsorgstjenestene er i en omstilling, og den demografiske utviklingen i Nord-Norge, med en raskt aldrende befolkning og spredt bosetting, økt spesialisering av helsetjenestene og knapphet på helsepersonell, forsterker behovet for å sikre tjenestene.

Ifølge Helse Nord RHF vil den nye behovsvurderingen legge opp til å skape større forutsigbarhet, mer likeverdige tjenester uavhengig av bosted, og et tettere og mer sømløst samarbeid mellom de nordnorske kommunene og sykehusene. Dette er i tråd med Riksrevisjonens anbefalinger. Sykehusene i Helse Nord har bygd opp ambulante rehabiliteringsteam og utvikler lærings- og mestringssentre.

Helse Nord arbeider med å ta i bruk ny teknologi og ser på mulighetene for innovasjon, avstandsoppfølging og teknologiske løsninger som kan bli helt avgjørende for å kunne levere effektive og nære rehabiliteringstjenester i en langstrakt region.

Helse Nord RHF har ansvaret for å sikre et likeverdig og faglig forsvarlig spesialisthelsetjenestetilbud til befolkningen i Nord-Norge. Dette gjelder også innenfor spesialisert habilitering og rehabilitering. Jeg vil støtte at Helse Nord RHF gjennomgår framtidige behov for rehabilitering og tilpasser tjenestene. Jeg forutsetter at dette skjer i samarbeid med kommuner, fagfolk og representanter for brukere av tjenestene.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 15.06.2026

Blåreseptforskriften § 18 om prisjusteringer trådte i kraft 2. april 2025. Bestemmelsen innebærer at Helsedirektoratet, eller det organ direktoratet bestemmer, skal vurdere prisjusteringer for produkter med referansepris minst hvert fjerde år, det vil si innen april 2029. Samtidig åpner bestemmelsen for at både myndighetene og leverandørene kan ta opp spørsmål om prisendringer dersom vesentlige endringer i forutsetningene tilsier det. For produkter som ikke er omfattet av referanseprissystemet, kan leverandørene til enhver tid søke om prisjusteringer.

Siden bestemmelsen trådte i kraft, har Helfo gjennomført flere mindre prisjusteringer. Helsedirektoratet har i tillegg gitt Helfo i oppdrag å utarbeide en plan for systematiske prisvurderinger i løpet av 2026. For enkelte produkter har prisene stått uendret over lengre tid, noe som understreker behovet for jevnlige vurderinger i tråd med forskriften. Helfo er i gang med dette arbeidet og har opplyst at kateter og bleier vil være blant de prioriterte produktområdene høsten 2026. Også før innføringen av § 18 har Helfo foretatt løpende prisjusteringer ved behov, og etaten har etablert gode rutiner for dialog med leverandørene.

Det er videre etablert praksis for at leverandører skal varsle Helfo så snart de blir kjent med forhold som kan påvirke leveringssituasjonen. Tilgangen på kateter i Norge vurderes som stabil, og det er god dialog mellom Helfo og leverandørene. Det er ikke rapportert om mangelsituasjoner eller forhold som tilsier risiko for leveringssvikt på kort sikt. Dersom det oppstår utfordringer for enkeltprodukter, finnes det alternative produkter som vil kunne dekke brukernes behov.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 10.06.2026

Jeg viser til mine tidligere svar i saken, herunder mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 2750 hvor jeg viste til at en søknad ikke kan innvilges innenfor dagens regelverk dersom behandlingen, etter en individuell og kontekstuell vurdering, ikke anses faglig forsvarlig. At forvaltningen, etter å ha vurdert de momentene Stortinget har fremhevet, likevel kommer til at kravet til faglig forsvarlighet ikke er oppfylt, kan dermed ikke dette i seg selv forstås som at Stortingets føringer er satt til side.

Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har ikke hjemmel eller myndighet til å inngå avtale om å holde ILB utilgjengelig utenom studien ved Oslo Universitetssykehus (OUS). DMP opplyser at det heller ikke er gjort. DMP har opplyst om at de ble invitert inn til et møte 24. mars 2026 mellom studieledelsen ved OUS og selskapet Tikomed for å orientere om godkjenningsfritaksordningen og CUP (Compassionate Use Program).

Vurderingene i denne type saker foretas på bakgrunn av hva som anses faglig forsvarlig i hvert enkelt tilfelle. Jeg viser her til de avgjørelsene som DMP har fattet, hvor det er foretatt individuelle vurderinger av den faglige forsvarligheten på bakgrunn av pasientens situasjon og hvilken dokumentasjon som foreligger for ILB.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 08.06.2026

Jeg er enig i at det er ønskelig å kunne ha fjernbetjente butikker i distriktene, dette er viktig for mange lokalsamfunn.

Ny teknologi åpner opp for nye muligheter, men kravene i regelverkene må fortsatt oppfylles, og vi må være sikre på at kontrollen er god nok.

Det er flere viktige forskjeller mellom alkohollovens og tobakksskadelovens regler for salg, særlig knyttet til at alkoholsalg er underlagt et kommunalt bevillingssystem, mens det ikke er tilfelle for tobakkssalg. For tobakksskadelovens del er det derfor ingen forutgående kommunal vurdering og behandling av søknader om salgsbevilling. Departementet har derfor behov for å gjøre særskilte vurderinger av gjeldende rett og videre prosess på dette lovområdet før slikt salg tillates.

Departementet er i gang med å utrede behovet for lov- og forskriftsendringer for å tilrettelegge for fjernbetjent salg på flere lovområder. Jeg tar sikte på å sende slike forslag på høring når dette er klart.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 01.06.2026

Jeg er enig med representanten Eilertsen i at det er viktig å sikre rask godkjenning av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre land. Mangel på helsepersonell er den norske helse- og omsorgstjenestens største utfordring, og helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre land utgjør en vesentlig del av arbeidsstyrken i den norske helse- og omsorgstjenesten. Dette er arbeidskraft den norske helse- og omsorgstjenesten behøver. Derfor er jeg opptatt av å legge til rette for raskest mulig godkjenning av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre land, og jeg har iverksatt flere tiltak for å tilrettelegge for dette. Samtidig må hensynet til kvalitet og pasientsikkerhet ligge til grunn for all aktivitet som foregår i norsk helse- og omsorgstjeneste.

Helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre land skal ha norsk autorisasjon for å kunne utøve yrket selvstendig i Norge. Tildeling av autorisasjon skal bidra til å sikre at helsepersonell med en bestemt tittel har en bestemt type kompetanse.

Helsedirektoratet er godkjenningsmyndighet for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre land. For helsepersonell med utdanning fra tredjeland (stater utenfor EU/EØS-området), foretar Helsedirektoratet en vurdering av om vedkommende har bestått utenlandsk utdanning og eksamen som anerkjennes som jevngod med tilsvarende norsk utdanning og eksamen, eller om søkeren på annen måte kan dokumentere nødvendig kyndighet ved bestått eksamen i helsefaglig utdanning, og tilleggsutdanning eller yrkeserfaring. Dersom søkeren anses som jevngod eller å ha nødvendig kyndighet, må søker gjennomføre tilleggskrav før autorisasjon kan innvilges: Norsk språk på nivå B2 og kurs i nasjonale fag. Leger, sykepleiere, tannleger og farmasøyter må også bestå en prøve i legemiddelhåndtering, og leger, sykepleiere og tannleger må bestå en fagprøve. Disse tilleggskravene ble innført i 2017. Formålet med tilleggskravene er å sikre kvalitet i godkjenningsprosessene, og dermed bidra til kvalitet og pasientsikkerhet i tjenesten.

Jeg arbeider kontinuerlig med å forbedre godkjenningsprosessene for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre land på en måte som best mulig ivaretar både hensynet til kvalitet og pasientsikkerhet i tjenesten, og hensynet til tilgang til arbeidskraft, i dialog med forsknings- og høyere utdanningsministeren. Helsedirektoratet har årlig fått oppdrag om forbedringer i godkjenningsprosessene. De tidligere oppdragene har blant annet dreid seg om forbedringer i samarbeidet mellom Helsedirektoratet som godkjenningsmyndighet og universitets- og høyskolesektoren som faglig rådgiver for Helsedirektoratet i godkjenningsprosessene.

For å oppnå rask godkjenning av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland, er det viktig at kandidatene består samtlige tilleggskrav, og helst på første forsøk. Da må kandidatene gis gode forberedelsesmuligheter. I årets supplerende tildelingsbrev ga jeg derfor Helsedirektoratet i oppdrag å implementere tilbud om forberedende prøve og introduksjonskurs før fagprøven for leger, sykepleiere og tannleger. En forberedende prøve kan bidra til at kandidatene ikke går opp til fagprøven før de er klare for det, og et introduksjonskurs kan gjøre kandidatene bedre forberedt til fagprøven. Tiltakene kan dermed bidra til å effektivisere godkjenningsprosessene for viktige helsepersonellgrupper, uten at det går på bekostning av faglig kvalitet.

Helsepersonellplan 2040, som legges frem for Stortinget før sommeren, skal være en konkret plan for hvordan Norge skal sikre nok helsepersonell framover. Planen skal foreslå tiltak for å øke produktiviteten og bedre ressursutnyttelsen i helse- og omsorgstjenestene. Innsatsområdene i planen vil blant annet være knyttet til arbeidsmiljø og arbeidsvilkår, ansvars- og oppgavedeling og hensiktsmessig organisering av arbeidsprosesser, teknologi, utstyr, bygg og rekruttering. Forbedringer i godkjenningsprosessene for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre land, vil være et aktuelt innsatsområde i planen.

Jeg er kjent med at Helsedirektoratet har som prioritert mål å korte ned saksbehandlingstid for godkjenning av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre land. I tillegg til ovennevnte tiltak, jobber Helsedirektoratet med digitaliseringstiltak for å effektivisere saksbehandlingen.