Foto: Stortinget
Lisa Marie Ness Klungland
Senterpartiet · Tidligere stortingsrepresentant
Ingen registrerte voteringer siden 09.10.2025.
Følg politikeren og få et ukentlig e-postsammendrag når noe endrer seg. Gratis.
Vi sender en innloggingslenke som bekrefter e-postadressen. Avmelding i hvert brev.
Partihistorikk
- 2021SenterpartietStortinget 2021-2025Stortinget
Fra Avdekks partiregister. Ingen offentlige registre fører partibytter i perioden, så vi registrerer dem med kilde, og politikerens eget svar går foran. Alle partibytter og åpne data →
Roller og koblinger
3 registrerte roller i selskaper og organisasjoner. Kilde: Enhetsregisteret (Brreg).
Logg inn for å se roller og koblinger til selskaper
Hvilke selskaper politikeren har roller i, andre verv, og om selskapene har kontrakter med det offentlige.
Det er åpent for alle med en gratis konto. Du får en innloggingslenke på e-post, ingen passord.
Valgt til Stortinget
- 2021-2025
Spørsmål til regjeringen
15 spørsmål. Viser de 15 nyeste.
Vil statsråden be Miljødirektoratet om å endra rettleiaren for kommunale avfallsgebyr slik at kommunal avfallssektor kan drifta ombruksbutikkar?
Spørsmålet
Vil statsråden be Miljødirektoratet om å endra rettleiaren for kommunale avfallsgebyr slik at kommunal avfallssektor kan drifta ombruksbutikkar?
Begrunnelse
I rettleiaren "Beregne kommunale avfallsgebyrer" som Miljødirektoratet har laga, står det følgande:
"Kostnader knyttet til drift av større ombruksbutikker og lignende anses ikke som kostnader forbundet med avfallssektorene og skal ikke dekkes."
IVAR har på Lura i Sandnes bygd ein stor ombruksbutikk kalla R:Elsk. Å ta inn "avfall" og å bruka det om att er mykje betre enn å berre senda det til avfall. Her stoppar Miljødirektoratet IVAR i å gjera det via rettleiaren. Andre kommunale selskap har stoppa sine liknande prosjekt. Me kan ikkje fortsetta å snakka om sirkulær økonomi, og samtidig la fullt brukbare gjenstandar gå opp i røyk i forbrenningsanlegga. Heile 65 % av avfallet vårt blir brent.
Til trass for at IVAR har starta ombruksbutikk, ser me at interessa knytt til dei andre ombruksbutikkane i Rogaland har auka. Dette er miljøpolitikk som fungerer.
Svar fra klima- og miljøministeren · 17.06.2025
Jeg er helt enig i at vi må gjøre mer for at brukbare gjenstander ikke ender som avfall, og at vi trenger flere virkemidler for å støtte opp under ombruksaktiviteter.
I slutten av 2023 oppdaterte Miljødirektoratet veiledningen om beregning av kommunale avfallsgebyr. Formålet var å tydeliggjøre hva forurensningsloven gir hjemmel til å ta gebyr for. Det følger av forurensningsloven § 34 at kommunen skal fastsette gebyrer til dekning av kostnader forbundet med avfallssektoren, herunder innsamling, transport, mottak, oppbevaring, behandling, etterkontroll m.v. Miljødirektoratets vurdering er her at kostnader knyttet til drift av større ombruksbutikker og lignende ikke kan anses som kostnader forbundet med avfallssektoren, og at myndighetene derfor ikke har hjemmel i forurensningsloven til å dekke disse kostnadene under avfallsgebyret.
Det er viktig å få frem at forurensningsloven og veilederen fra Miljødirektoratet ikke er til hinder for at kommuner kan drifte ombruksbutikker. Regelverket setter bare rammer for hvilke kostnader som kan dekkes gjennom innbyggernes avfallsgebyr. Dersom man skulle vurdere å endre regelverket slik at drift av større ombruksbutikker skulle kunne dekkes gjennom avfallsgebyrer, ville det reise noen prinsipielle spørsmål, blant annet om det er rimelig å belaste innbyggere for at kommunen skal drive brukthandel i stor skala, og om dette kan gi slike butikker et konkurransefortrinn i forhold til andre aktører.
Jeg ønsker å trekke frem flere viktige grep regjeringen nå tar for å øke ombruk og sirkulære aktiviteter. I tildelingsbrevet for 2025 er Miljødirektoratet bedt om å vurdere nye tiltak og virkemidler som skal sikre økt forberedelse til ombruk og materialgjenvinning for husholdningsavfall og lignende næringsavfall. Nasjonal avfallsplan og program for avfallsforebygging skal også oppdateres for perioden 2026 til 2031. I februar lanserte regjeringen et samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi. Det er en felles dugnad hvor målet et at Norge skal ha oppnådd en betydelig økning i ombruk, reparasjoner og deling av knappe ressurser om ti år – det vil si i 2035. Det er med andre ord satt i gang flere prosesser med mål om å øke ombruk som igjen skal bidra til en mer sirkulær og ressurseffektiv økonomi.
Legg regjeringa til grunn at investeringar i injeksjonskapasitet for CO₂ som blir pålagd petroleumsnæringa gjennom EU sin Net Zero Industry Act (NZIA) skal vera frådragsberettiga i særskattegrunnlaget for petroleumsverksemd, og dermed i stor grad bli finansiert gjennom redusert statleg skatteinngang og på ein måte som omgår handlingsregelen, eller er det forventa at næringa sjølv skal bera investeringskostnaden utan eit slik frådrag?
Spørsmålet
Legg regjeringa til grunn at investeringar i injeksjonskapasitet for CO₂ som blir pålagd petroleumsnæringa gjennom EU sin Net Zero Industry Act (NZIA) skal vera frådragsberettiga i særskattegrunnlaget for petroleumsverksemd, og dermed i stor grad bli finansiert gjennom redusert statleg skatteinngang og på ein måte som omgår handlingsregelen, eller er det forventa at næringa sjølv skal bera investeringskostnaden utan eit slik frådrag?
Begrunnelse
EU sin Net Zero Industry Act (NZIA) artikkel 23 legg opp til å pålegga petroleumsselskap ein plikt til å investera i injeksjonskapasitet for CO₂. Dersom slike investeringar skal påleggast næringa gjennom norsk implementering, må det avklarast kven som faktisk skal bera kostnaden.
Basert på ein symmetrisk marginalskatt på 78 pst. inneber det norske petroleumsskattesystemet at investeringar på sokkelen som hovudregel er frådragsberettiga, der 78 pst. av investeringskostnadane kjem til frådrag. Dersom dette også blir gjort gjeldande for pålagde injeksjonskapasitetsinvesteringar etter NZIA, vil det i realiteten bety at fellesskapet, og ikkje selskapa, dekk majoriteten av investeringskostnadane. Det reiser viktige spørsmål om skattesystemet si innretning, byrdefordeling og offentleg prioritering.
På den annan side, dersom investeringane ikkje gjev frådrag, vil petroleumsselskapa måtte bera den fulle økonomiske byrda ved investeringar i injeksjonskapasitet for CO₂. Dette vil rokke ved rammevilkåra på norsk sokkel, og kan i sin tur påverka lønsemda i næringa og investeringsviljen på norsk sokkel. Det er i det heile tatt tvil om dagens regelverk opnar for dette då injeksjonskapasitet for CO₂ ifm. karbonfangst på fastlandet er ein aktivitet som mogleg fell utanfor petroleumsskatteloven sitt verkeområde.
Difor er det behov for eit svar på om pålagde investeringar i injeksjonskapasitet for CO₂ blir omfatta av dagens petroleumsskatteregime, og dermed i hovudsak blir finansiert av staten, eller om det blir lagd opp til at kostnadane skal berast av selskapene utan at dei kjem til frådrag.
Svar fra energiministeren · 05.06.2025
Net Zero Industry Act (NZIA) er i EØS-prosess og arbeidet med å avklare Norges posisjon til forordningens bestemmelser om CO₂-lagring pågår.
Før disse bestemmelsene ev. innlemmes i EØS-avtalen, vil regjeringen vurdere EØS-tilpasninger i tråd med norske interesser. Tilpasningene blir bestemmende for hvilke EØS-forpliktelser Norge ev. påtar seg, og dermed også for hvilke krav som ev. vil bli stilt til petroleumsnæringen i Norge.
Det er derfor for tidlig å si noe om den skattemessige behandlingen av mulige fremtidige kostnader knyttet til en ev. forpliktelse under NZIA for petroleumsselskaper i Norge.
Vil statsråden gjera greie for korleis regjeringa vurderer forhaldet mellom implementeringa av Net Zero Industry Act (NZIA) og Grunnlova § 97, sett i lys av at forordninga inneber ein investeringsplikt for olje- og gassprodusentar basert på aktivitet i perioden 2020–2023, og korleis dette kan vera foreineleg med forbodet mot tilbakeverkande lovgjevnad?
Spørsmålet
Vil statsråden gjera greie for korleis regjeringa vurderer forhaldet mellom implementeringa av Net Zero Industry Act (NZIA) og Grunnlova § 97, sett i lys av at forordninga inneber ein investeringsplikt for olje- og gassprodusentar basert på aktivitet i perioden 2020–2023, og korleis dette kan vera foreineleg med forbodet mot tilbakeverkande lovgjevnad?
Begrunnelse
Grunnlova § 97 slår fast at ingen lov må gjevast tilbakeverkande kraft. Dette er eit fundamentalt prinsipp i vårt rettssystem, og skal beskytta folk og næringsliv mot uføreseielege og urimelege inngrep i allereie etablerte rettsforhald. Det handlar om rettssikkerheit, tillit til myndigheitene og føreseielegheit i lovgjevnaden.
Når EU-forordninga Net Zero Industry Act (NZIA) artikkel 23 pålegg petroleumsselskap ein investeringsplikt i injeksjonskapasitet for CO2 ifm. karbonfangst og -lagring (CCS), og denne plikta skal reiknast på grunnlag av produksjonen i åra 2020–2023, så er det grunn til bekymring. Det er snakk om å påføra selskap nye, og potensielt betydelege, økonomiske forpliktingar basert på forhald som allereie er avslutta. Dette talar for at inngrepet er alvorleg. Det liknar ekte tilbakeverknad, som etter gjeldande rett berre kan aksepterast unntaksvis og i heilt spesielle tilfelle.
Selskap som opererte i denne perioda har gjort det under eit regelverk som ikkje inneheldt slike forpliktingar, og dei kunne ikkje med rimelegheit forutsjå at produksjonen i denne perioden i ettertid ville bli gjenstand for nye forpliktingar. Ein investeringsplikt i ettertid rokkar ved grunnleggande forventningar og tillita til rettssystemet. Det er ikkje tilstrekkeleg at hensiktene er gode, for òg klimatiltak må skje innanfor ramma av Grunnlova. Derfor bør det svarast klart på korleis denne ordninga er vurdert opp mot Grunnlova § 97, og kva som er gjort for å sikra at me ikkje bryt med eit av våre mest grunnleggande konstitusjonelle prinsipp.
Svar fra energiministeren · 04.06.2025
Net Zero Industry Act er i EØS-prosess og arbeidet med å avklare Norges posisjon til rettsaktens bestemmelser om CO₂-lagring pågår. Regjeringen er oppmerksom på den mulige problemstillingen knyttet til Grunnloven § 97. I den pågående EØS-prosessen inngår følgelig bl.a. vurderinger knyttet til betydningen av denne bestemmelsen.
Forholdet til tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97 må vurderes konkret i lys av de EØS-forpliktelser Norge ev. påtar seg ved en ev. innlemmelse av NZIA-forordningen i EØS-avtalen vil regjeringen utarbeide EØS-tilpasninger i tråd med norske interesser. Tilpasningene blir bestemmende for hvilke EØS-forpliktelser Norge ev. påtar seg. En vurdering av forholdet til Grunnloven § 97 kan derfor først ferdigstilles når Norges posisjon til rettsakten og ev. EØS-tilpasninger er avklart.
Regjeringen er opptatt av å opprettholde stabile og forutsigbare rammevilkår på norsk kontinentalsokkel, og vil sørge for at dette ivaretas også i denne saken.
I kommunikasjonseininga i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet jobbar det seks personar. I Bane NOR jobbar litt over 30 personar med kommunikasjon. Politiets IT-eining har eigen podkast og ein Instagram-profil med over 150 publiserte innlegg. Miljødirektoratet har ein podkast med over 70 episoder. Korleis har talet statlege tilsette som jobbar med kommunikasjon utvikla seg dei siste ti åra?
Spørsmålet
I kommunikasjonseininga i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet jobbar det seks personar. I Bane NOR jobbar litt over 30 personar med kommunikasjon. Politiets IT-eining har eigen podkast og ein Instagram-profil med over 150 publiserte innlegg. Miljødirektoratet har ein podkast med over 70 episoder.
Korleis har talet statlege tilsette som jobbar med kommunikasjon utvikla seg dei siste ti åra?
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
Kor mange og kva podkaster blir produsert og har blitt produsert i regi av departement, direktorat, statlege selskap og statlege føretak i perioden 2020-2025?
Spørsmålet
Kor mange og kva podkaster blir produsert og har blitt produsert i regi av departement, direktorat, statlege selskap og statlege føretak i perioden 2020-2025?
Begrunnelse
Mange deler av staten produserer podkastar. DFØ har ein podkast som har gått over fire sesongar. Bane Nord har produsert podkast med Siri Kristiansen som programleiar. Politiet sin IT-enhet produserer òg podkast. Eg ønsker difor svar på kor stort omfanget av alle podkastane som blir produsert i statleg regi er.
Svar fra digitaliserings- og forvaltningsministeren · 02.06.2025
Statens kommunikasjonspolitikk gjelder for alle statlige forvaltningsorganer som er en del av staten som juridisk person. Kommunikasjonspolitikken har tre mål:
- Innbyggerne skal få korrekt og klar informasjon om sine rettigheter, plikter og muligheter
- ha tilgang til informasjon om statens virksomhet
- inviteres til å delta i utformingen av politikk, ordninger og tjenester.
Én av forutsetningene for å nå disse målene er at staten utnytter mulighetene som ligger i ny teknologi og nye kanaler effektivt og formålstjenlig. Ifølge Medietilsynet har podkastbruken i den norske befolkningen sakte men sikkert økt de siste årene. Da er det naturlig at også staten bruker podkast der dette medium vurderes som effektivt og formålstjenlig, for eksempel til forskningsformidling, informasjon om innbyggernes rettigheter og plikter og kunnskapsdeling.
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet fører ingen oversikt over hvor mange podkaster som blir eller er blitt produsert av staten. Det har heller ikke Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) eller Medietilsynet.
Kva konsekvenser vil det gje for folk i Stavanger dersom eldreomsorg blir statleg finansiert?
Spørsmålet
Kva konsekvenser vil det gje for folk i Stavanger dersom eldreomsorg blir statleg finansiert?
Begrunnelse
I Stavanger Aftenblad 5. mai kunne me sjå Frp sin stortingskandidat Kristin Lode ta til ordet for statleg finansiert eldreomsorg. Slik eg tolkar dette ønsker Frp at staten skal ta over ansvaret for eldreomsorg frå kommunane, men det er ganske uvisst korleis dette skal organiserast. Fordelane ved at dette er ei kommunal oppgåve er at dei er teitt på den eldre og dei pårørande og har høve til å tilpassa omsorga i større grad til kvar enkelt. Erfaringa frå prøveprosjektet under førre regjering viste at det kosta mykje meir i statleg regi.
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 19.05.2025
I tråd med Hurdalsplattformen er regjeringens mål en eldreomsorg og en hjemmetjeneste som arbeider forebyggende og holder folk friskere, hjelper eldre i aktivitet og gir trygghet. Eldre skal være trygge på at fellesskapet stiller opp. Regjeringen ønsker å styrke kommunene og mener at tjenestene skal være preget av åpenhet og av at de som arbeider nærmest de eldre, får mer ansvar og tillit. Det er også et mål for regjeringen at kvaliteten skal opp og forskjellene ned, og vi har satt i gang flere tiltak for å nå dette målet.
Per i dag er det bare Fremskrittspartiet som ønsker at staten fullt og helt skal ta over ansvaret for eldreomsorgen. Da Stortinget avga Innstilling 284 S (2022-2023) ble det fremholdt fra komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus, mener det er riktig at eldreomsorgen er organisert slik at kommunene har lokal autonomi til å organisere sine tjenester på best mulig måte etter lokale forhold og behov. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpekte også at en slik nasjonal styring av eldreomsorgen, som Fremskrittspartiet tar til orde for, gir økt byråkrati og feil bruk av ressursen. Regjeringen har gjennom sine budsjetter sørget for å styrke kommuneøkonomien for å møte fremtidens eldreomsorg, og også ivareta kommunenes handlefrihet og fleksibilitet.
Hvilke konsekvenser en eventuell statlig finansiering av ulike kommunale tjenester vil ha for enkeltkommuner, vil avhenge av hvordan en slik eventuell statlig ordning innrettes.
Korleis vil avviklinga av Mattilsynet sine regionkontor påverka oppgåver og tilsette på kvart av Mattilsynet sine kontor som var regionkontor fram til 1. mai?
Spørsmålet
Korleis vil avviklinga av Mattilsynet sine regionkontor påverka oppgåver og tilsette på kvart av Mattilsynet sine kontor som var regionkontor fram til 1. mai?
Begrunnelse
Ifølge pressemelding trådde endringa i Mattilsynet i kraft 1. mai. Dei går frå fem geografiske regionar til fire nasjonale tilsynsdivisjonar og eit hovudkontor med direktoratsfunksjonar.
Svar fra landbruks- og matministeren · 14.05.2025
Mattilsynet har om lag 70 kontorsteder. Mattilsynet gjennomfører nå en organisasjonsendring, men jeg har blitt orientert om at det ikke er planer om å legge ned kontorsteder som følge av dette. Organisasjonsendringen har heller ikke medført at medarbeidere har blitt sagt opp eller at de har måttet bytte kontorsted.
Mattilsynet har generelt en stram budsjettsituasjon og har derfor siden januar 2024 hatt en individuell vurdering av om medarbeidere som slutter skal erstattes eller ikke.
Et endret risikobilde har vært en viktig driver for at Mattilsynet 1. mai gikk fra fem geografiske regioner til fire nasjonale tilsynsdivisjoner og et hovedkontor med direktoratsfunksjoner. Hver tilsynsdivisjon har ansvar for sitt tilsynsområde; tilsynsdivisjon slakteri og landdyr, tilsynsdivisjon planter, fôr og drikkevann, tilsynsdivisjon mat og grensekontroll, og tilsynsdivisjon akvakultur.
Frem til 1. mai bestod Mattilsynet av fem regioner ledet av en regiondirektør og en liten stab, mens resten av de ansatte i regionen jobbet i avdelinger innenfor regionen med operative tilsynsoppgaver på tvers av Mattilsynets samfunnsoppdrag.
Fra 1. mai har Mattilsynet i stedet fire tilsynsdivisjonsdirektører. De ansatte i tilsynet sitter på samme kontorsted som før, men jobber nå nasjonalt med oppgaver innenfor ett av de fire tilsynsområdene. Mattilsynet har altså organisert seg etter brukere og tilsynsområder, i stedet for etter geografi.
Mattilsynet viser til at organisasjonsendringen vil bidra til å gjøre tilsynet mer effektivt og redusere behovet for koordinering. For medarbeidere og ledere innebærer det å jobbe mer konsentrert og effektivt om oppfølgingen av virksomheter innenfor tilsynsområdet, sammen med kolleger i hele landet. Det blir om lag 30 færre ledere, og dermed mer ressurser til kjerneoppgavene, og ansatte som jobber i myndiggjorte team. Flere avdelinger og seksjoner innen divisjonene er organisert geografisk, og her følger Mattilsynet i all hovedsak grensene til statsforvalterembetene.
Jeg vil understreke at Mattilsynet er en viktig beredskapsaktør med sentrale roller i blant annet totalforsvaret og kriseutvalget for atomberedskap. Mattilsynet vil fortsatt møte i alle fylkesberedskapsrådene og ha tett kontakt på lokalt og regionalt nivå for å sikre god håndtering av hendelser og beredskapssituasjoner.
Til sist vil jeg fremheve at Mattilsynet har mål om å oppnå flere effekter av omorganiseringen: økt likebehandling, tydeligere veiledning, mer strategisk dialog med interessenter, og styrket evne til å håndtere hendelser. Målet er også å bli mer effektiv og å utnytte kunnskap om og nærhet til brukerne i utvikling av regelverk og tjenester.
Kva vil regjeringa gjera for å sikra låge og stabile straumprisar til små og mellomstore bedrifter med variabel/sesongavhengig straumforbruk eller forbruk under ein million KWh årleg?
Spørsmålet
Kva vil regjeringa gjera for å sikra låge og stabile straumprisar til små og mellomstore bedrifter med variabel/sesongavhengig straumforbruk eller forbruk under ein million KWh årleg?
Begrunnelse
Ap har kome med eit forslag til fast pris for hushaldingar og hytter. Privatpersonar har hatt straumstønad sidan hausten 2021, i tillegg til landbruk og gartneri. Dei største industribedriftene har ofte langsiktige fastprisavtalar. Men kva med dei små- og mellomstore bedriftene. Bedrifter som ofte har små marginar, bedrifter som ofte ikkje har svære organisasjonar i ryggen eller investorar som kan skyta inn midlar. Bedrifter der kanskje kvar krone tel.
Desse har blitt hardt råka sidan 2021, og dei uforutsigbare og høge straumprisane har gjort at nokre har fått kroken på døra. Andre held ut så godt dei kan. Veldig mange av desse bedriftene kjem ikkje innanfor dei eksisterande fastprisavtalane i dag. Nokre av dei fordi dei er sesongbaserte, andre fordi dei ikkje kan garantera for stort nok volum. Senterpartiet har sagt at næringslivet og organisasjonslivet må vera med på Norgespris-forslaget til regjeringa. Dette har me ikkje blitt møtt på. Eg hadde håpa til siste slutt at Ap ville inkludera næringslivet og organisasjonslivet då forslaget om Norgespris blei sendt på høyring. Bekymringa for straumkostnadane for dei som står utanfor Ap sin Norgespris er store og mange.
Svar fra energiministeren · 17.03.2025
Regjeringen har som mål å sikre rikelig og rimelig tilgang på kraft for norske bedrifter og husholdninger. Regjeringen har derfor tatt en rekke grep for å sørge for mer kraft i årene framover: Vi fortsetter havvindsatsingen og utbyggingen av Sørlige Nordsjø II vil styrke kraftbalansen med 6-7 TWh, vi har gjenopptatt konsesjonsbehandlingen av vindkraftsaker etter at Solberg-regjeringen satte all konsesjonsbehandling av vindkraft på vent, kommunene er gitt større innflytelse og sitter igjen med mer av verdiskapingen fra vindkraft, vi har styrket energimyndighetene, det er lagt fram en handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet, og vi har forskriftsfestet krav om tilstrekkelig modenhet før prosjekter får reservere kapasitet i strømnettet eller settes i kapasitetskø.
Strømprisene er nå på lavere nivåer enn i begynnelsen av vår regjeringsperiode, selv om vi hadde enkelttimer med svært høy pris også i 2024. Strømprisene har falt jevnt siden energikrisen. I 2024 var snittprisen for strøm 58 øre per kWh i Sør-Norge (NO2) og 27 øre per kWh i Nord-Norge (NO4).
Regjeringen etablerte i 2023 et rammeverk som gir næringslivet bedre muligheter til å tegne gode fastprisavtaler. Kontraktsunntaket innebærer at grunnlaget for grunnrenteskatten for kraft solgt gjennom slike fastprisavtaler baseres på inntekten kraftprodusentene faktisk har, og ikke spotprisene.
Selv om bedrifter har prissikringsmuligheter i form av fastprisavtaler i dag og prisen har falt siden energikrisen, forstår jeg godt at det kan være krevende å navigere i strømmarkedet. Næringsministeren og jeg vil derfor ta initiativ overfor de største næringsorganisasjonene til en dialog om hvordan vi sammen kan hjelpe små og mellomstore bedrifter med å gjøre gode strømvalg – både valg av strømavtaler og mulige energitiltak. Bransjeorganisasjonene kan spille en rolle her, i tillegg til myndighetsapparatet.
En eventuell strømstønad i form av Norgespris til næringslivet og organisasjonslivet som representantene foreslår ville skape flere utfordringer. Blant annet vil det kunne gi statsstøtterettslige utfordringer, spesielt dersom ordningen skal kunne differensieres mellom små og store næringskunder. En Norgespris for alt strømforbruk vil også ha store budsjettmessige kostnader. Samtidig har næringslivet i langt større grad enn husholdninger mulighet til å tilpasse seg i situasjoner hvor priser på råvarer og andre innsatsfaktorer, som strøm, går opp og ned.
Jeg vil fortsette arbeidet for å legge til rette for rimelige og stabile priser for alle norske strømkunder, men holder fast ved at forslag om Norgespris kun skal være et tilbud for å trygge husholdningene.
Etter at Ap har innført dei tre første direktiva av 4. energimarknadspakken, kva konkrete grep vil regjeringa gjera i forhald til dei fem siste?
Spørsmålet
Etter at Ap har innført dei tre første direktiva av 4. energimarknadspakken, kva konkrete grep vil regjeringa gjera i forhald til dei fem siste?
Svar fra energiministeren · 17.03.2025
«Ren energi-pakken» ble vedtatt i EU i 2018 og 2019, og består av åtte rettsakter. Regjeringen har besluttet at fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet skal tas inn i EØS-avtalen. Disse tre direktivene er uproblematiske, og handler verken om kraftmarkedet eller om å avgi suverenitet. Tvert imot støtter de opp om våre politiske prioriteringer om mer fornybar kraft og energieffektivisering. Det er i Norges interesse å innlemme dem i EØS-avtalen.
Når fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet med underliggende rettsakter er innlemmet, vil det såkalte EØS-etterslepet på energiområdet være omtrent halvert. Dette er et tydelig signal om at Norge tar våre EØS-forpliktelser på alvor. Det er viktig, også fordi dette ikke er tiden for å skape tvil om EØS-avtalens troverdighet.
EØS-avtalen forplikter oss til å innlemme EU-regelverk i avtalen uten unødig opphold. Men det betyr ikke at vi gjør det ukritisk. Vi må bruke nødvendig tid, og i noen tilfeller sikre oss forståelse for tilpasninger fra EU-siden. Vi er i en situasjon med stor ustabilitet i de europeiske kraftmarkedene, med høye og svært ustabile priser. Dette skyldes økte energipriser som følge av bortfall av russiske gassleveranser til EU og omlegging til et mer fornybart kraftsystem i Europa, i kombinasjon med en kanskje for rask utfasing av kjernekraft. Regjeringen mener derfor ikke det er riktig, slik situasjonen er nå, å knytte oss tettere til det europeiske kraftmarkedet gjennom å ta inn det øvrige regelverket i «Ren energi-pakken». Det gjelder også i neste stortingsperiode.
Samtidig er Norge er en del av det nordiske og europeiske energimarkedet og er omfattet av rammer og regelverk for dette. Markedsregelverket i «Ren energi-pakken» er EØS-relevant, og det er ikke snakk om å benytte reservasjonsretten. I stedet vil vi jobbe sammen med EU og europeiske land om å forbedre energisystemet. Jeg vil påpeke at også EU er opptatt av lavere og mer stabile strømpriser. EU har foretatt endringer i markedsregelverket, og er i ferd med å lansere nye tiltak for å redusere strømprisene og bedre Europas konkurransekraft. Vi vil bidra inn i dette arbeidet. Vi vil også ta initiativ til tett nordisk samarbeid om disse utfordringene.
For øvrig viser jeg til møtet i Stortingets europautvalg 6. mars, der jeg orienterte om den videre prosessen både for «Ren energi-pakken» og annet EØS-regelverk på energiområdet.
Korleis vil statsråden følga opp fylker som ikkje gjennomfører tiltak vedteke i Stortinget?
Spørsmålet
Korleis vil statsråden følga opp fylker som ikkje gjennomfører tiltak vedteke i Stortinget?
Begrunnelse
Den 18. februar bestemte det borgarlege fleirtalet i Rogaland at innbyggjarar mellom 25 og 28 år ikkje får 75 % rabatt på tannhelse, til trass for at dette er vedteke i Stortinget og Rogaland har blitt løyva 36 millionar til dette føremålet. Det borgarlege fleirtalet i Oslo har bestemt seg for det same. Grunngjevinga begge stadar er at rabattordninga ikkje er lovfesta. Midlane er gjeve som frie inntekter, slik det er praksis for å gjera i Noreg.
Som eit resultat av dette måtte fylkeskommunen senda ut 1 300 SMSar til folk i denne aldersgruppa som har bestilt time. Konsekvensen vil vera at fleire av desse avlyser og utset å gå til tannlegen. På Universitetet i Stavanger har dei bygd eit flott studenthus med tannlege i 4. etasje. Det er urettferdig at det er studentar i Stavanger som må betala full pris for tannlege, medan studentar i Bergen får rabatt.
Noko tilsvarande skjedde då det borgarlege fleirtalet i Rogaland bestemte seg for å innføra betaling på dei gratis ferjene. Den tidlegare kommunalministeren Erling Sande (Sp) sendte då brev om at midlane kunne bli fråteke fylket om dei ikkje blei nytta til rett føremål, med frist om å gjennomføra innan 1. mai i fjor. Etter mykje om og men tok det borgarlege fleirtalet då vekk betalinga på ferjene.
Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 07.03.2025
Jeg vil takke for spørsmålet som på en god måte synliggjør forskjellen på borgerlig og rød-grønn politikk.
Regjeringen har styrket tannhelsefeltet betydelig. Ved å gradvis utvide den offentlige tannhelsetjenesten er målet å likestille den med andre helsetjenester. Bevilgningene i inneværende periode beløper seg nå til nær 1,5 milliarder kroner. Det er et historisk løft for befolkningens tann- og munnhelse.
Vi har blant annet fått på plass et nytt, rettighetsfestet, offentlig tannhelsetilbud til unge voksne i aldersgruppen frem til 24 år. I statsbudsjettet for 2025 er det satt av 420 millioner kroner for å gi et offentlig tannhelsetilbud til fire årskull i aldersgruppen fra 25 til og med 28 år. Tilbudet skal gis med lik innretning som det lovregulerte tilbudet til unge voksne i aldersgruppen fra 19 til og med 24 år, med 25 prosent egenbetaling. Med dette vil enda flere unge voksne få en enklere overgang til voksenlivet, med tannhelsetjenester til redusert pris.
Målet er forebygging, tidlig innsats og tidlig behandling når det er behov for det, noe regjeringen har som et gjennomgående mål med sin helse- og omsorgspolitikk.
Det står for de enkelte fylkene sin regning at de ikke vil gi billigere tannbehandling til sine unge. Departementet jobber med å lovfeste retten til tannhelsetjenester for 25-28-åringene, med sikte på ikrafttredelse fra 1. juli.
Vil statsråden sikra arbeidsplassane i kriminalomsorga på Haugalandet?
Spørsmålet
Vil statsråden sikra arbeidsplassane i kriminalomsorga på Haugalandet?
Begrunnelse
Senterpartiet var i regjering opptatt av å behalda tenester nært folk og å sikra ei spreiing av arbeidsplassar og bevara kompetanse. Det gjaldt også for kriminalomsorga.
I ein rapport levert av Kriminalomsorgsdirektoratet og Statsbygg datert 8. mars 2024 om framtidig fengselskapasitet er både Sandeid og Haugesund fengsel føreslått nedlagd. Haugesund har plassar for høg sikkerheit og Sandeid låg sikkerheit. I forslaget frå Kriminalomsorgsdirektoratet og Statsbygg ønsker dei å redusera desse totalt 106 plassane og bygga nye 54 plassar på ein uviss plass. Det betyr at me kjem til å mista verdifull kompetanse og erfaringar bygd opp gjennom mange år.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 28.02.2025
Det er eit stort vedlikehaldsetterslep i fengselsporteføljen, og mange fengsel er gamle og ikkje eigna for dagens eller framtidas kriminalomsorg, sjølv med betydelege investeringar. Dette var bakgrunnen for at Statsbygg og Kriminalomsorgsdirektoratet i 2023 fekk i oppdrag frå Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet om mellom anna å kartleggje og vurdere den bygningsmessige tilstanden til fengsla og om dei er eigna.
I rapporten Fremtidig fengselskapasitet. Vurderinger og anbefalinger fra Kriminalomsorgsdirektoratet og Statsbygg kjem det fram at 50 prosent av einingane vil ha behov for større tiltak omgåande eller i nær framtid (innan ti år). Fleire av fengsla har i tillegg eit betydeleg funksjonsetterslep med mangelfulle lokale til mellom anna aktivitet og fellesskap for dei innsette. Samstundes kjem det fram at kriminalomsorga i overskueleg framtid bør ha ein tilgjengeleg kapasitet på om lag 4 000 fengselsplassar, ein auke på 400 plassar frå i dag. Eg vil no setje meg nærare inn i rapporten.
Vil regjeringen stå fast på prinsippet at norsk sokkel ikke er en del av EØS-avtalens geografiske virkeområde?
Spørsmålet
Vil regjeringen stå fast på prinsippet at norsk sokkel ikke er en del av EØS-avtalens geografiske virkeområde?
Begrunnelse
Både i forbindelse med Havstrategidirektivet fra 2009, Offshoredirektivet fra 2013 og Kommisjonsforordningen fra 2016 om helikoptertjenester, samt CRMA (Critical Raw Materials Act) og NZIA (Net-Zero Industry Act) er det spørsmål om norsk sokkel er en del av EØS-avtalens geografiske virkeområde fra EUs side. Da Sp satt i regjering, ble dette viktige prinsippet fastholdt. Når regjeringen har varslet fortgang i å redusere etterslepet generelt, og med CRMA og NZIA spesielt, er Sp bekymret for at regjeringen bryter et viktig prinsipp i norsk EØS-politikk.
Svar fra energiministeren · 25.02.2025
Regjeringens syn på EØS-avtalens geografiske virkeområde er det samme som tidligere; EØS-avtalen gjelder ikke på kontinentalsokkelen.
Når både denne og tidligere regjeringer likevel har innlemmet rettsakter som har virkning på kontinentalsokkelen, har det ikke vært basert på at Norge har vært forpliktet til dette, men at det i det enkelte tilfellet har vært hensiktsmessig ut fra en samlet vurdering av norske interesser.
Kvifor er tildelingsbrevet til NVE for 2025 ennå ikkje sendt ut, til trass for at det vanlegvis føreligg innan slutten av januar?
Spørsmålet
Kvifor er tildelingsbrevet til NVE for 2025 ennå ikkje sendt ut, til trass for at det vanlegvis føreligg innan slutten av januar?
Begrunnelse
Tildelingsbrevet er eit viktig styringsverktøy som gir NVE rammar og prioriteringar for deira arbeid gjennom året. Ei forseinking i dette brevet kan skapa usikkerheit om prioriteringar og økonomiske disposisjonar. Historisk sett har dette brevet kome i slutten av januar, og det er difor naturleg å spørra om årsaka til forseinkingane og når det kan bli forventa utsendt. Gjeve NVE si sentrale rolle i energiforvaltninga, er det viktig at dei får naudsynte styringssignal i tide for å sikra effektiv gjennomføring av sine oppgåver.
Svar fra energiministeren · 20.02.2025
Tildelingsbrevet til NVE for 2025 ble sendt i brev av 5. februar 2025.
Kva gjer statsråden for å sikra kapasitet nok til at folk får moglegheit til greia ut om dei har ADHD, og slik kan få hjelp til å handtera symptoma ( Ønsker ei oversikt over talet på henvisningar, utgreiingar og behandlingsoppstart sidan 2019)?
Spørsmålet
Kva gjer statsråden for å sikra kapasitet nok til at folk får moglegheit til greia ut om dei har ADHD, og slik kan få hjelp til å handtera symptoma ( Ønsker ei oversikt over talet på henvisningar, utgreiingar og behandlingsoppstart sidan 2019)?
Begrunnelse
Me har sett ei auke i henvisningar til utgreiing av ADHD-diagnose. Spesielt ser me dette hos unge jenter, der tal frå FHI seier at det har vore ei dobling blant unge kvinner mellom 16 og 24 år. Heidi Aase, avdelingsdirektør i avdeling for barns helse og utvikling ved Folkehelseinstituttet, uttalar at dette mogleg er fordi jenter og unge kvinner har gått «under radaren» fordi dei ikkje har like symptom som menn. Det kan bety at det er fleire eldre kvinner der ute som aldri har blitt diagnostisert, og som har hatt utfordringar i livet sitt som dei ikkje har fått hjelp til.
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 11.02.2025
Gjennom opptrappingsplan for psykisk helse styrker regjeringen tilbud både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten for å øke tilgangen til hjelp for dem som trenger det. Dette gjelder også for personer med ADHD.
Personer med ADHD er allerede store pasientgrupper både i psykisk helsevern barn og unge og i psykisk helsevern voksne. De senere årene har det også vært en økning i pasienter som har fått diagnostisert ADHD i spesialisthelsetjenesten.
Tradisjonelt har langt flere gutter enn jenter blitt diagnostisert med ADHD. Med økt fokus på ADHD har dette jevnet seg noe ut, og som representanten viser til har det særlig har vært en økning av jenter som har fått en ADHD-diagnose.
Folkehelseinstituttet har ikke tall på henvisninger, utredninger og behandlingsoppstart for ADHD, men har tall på antall pasienter som har fått en ADHD-diagnose. Økningen av ADHD-diagnoser har ifølge Folkehelseinstituttet vært spesielt høy blant jenter i alderen 12–24 år. Mellom 2019 og 2022 har andelen jenter og unge kvinner med ADHD-diagnose gått fra 1,5 prosent til 3,1 prosent hos jenter 16-19-år, og 1 prosent til 2,2 prosent blant jenter 20-24-år. En forklaring på økning av ADHD-diagnoser hos jenter kan større oppmerksomhet, kunnskap og åpenhet om ADHD hos jenter.
Jeg har bedt Folkehelseinstituttet om tall som også inkluderer 2023, og oversikten under viser andel nye pasienter som har fått en ADHD-diagnose i spesialisthelsetjenesten fra 2019 til 2023, fordelt på gutter og jenter. Oversikten viser kun aldersgruppe fra 6 – 18 år og viser andel pr. 1 000:
Andel pr 1000 i aldersgruppene
Gutter Jenter
6-12 år 13-18 år 6-12 år 13-18 år Antall pasienter
2019 9,26 4,14 3,68 3,65 4 447
2020 9,11 4,27 3,79 4,35 4 578
2021 11,13 4,9 4,78 7,26 5 916
2022 12,19 5,98 5,97 9,22 6 996
2023 11,79 5,93 5,76 8,27 6 734
Som representanten viser til er det viktig å få hjelp til å håndtere symptom. Nasjonal faglig retningslinje om ADHD gir anbefalinger om henvisning, utredning og behandling, herunder hvordan tjenestene kan hjelpe pasientene til å håndtere symptom. Spesialisthelsetjenesten tilbyr ofte psykoedukasjon som er en behandlingsform hvor pasienter og pårørende får kunnskap og informasjon om ADHD. De som ikke er i behandling i spesialisthelstejenesten kan prøve ut tiltak i kommunene eller gjennom frivillige organisasjoner som for eksempel ADHD-Norge for å få råd og veiledning blant annet om mestringsstrategier.
På kva måte vil arbeidsmetoden til Statens undersøkingskommisjon for helse- og omsorgstenesta vidareførast ved ein sammenslåing av Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) og Statens undersøkingskommisjon for helse- og omsorgstenesta (Ukom), og på kva måte vil statsråden bidra til å sikre at arbeidsplassane i Stavanger bevares og eventuelt blir fleire?
Spørsmålet
På kva måte vil arbeidsmetoden til Statens undersøkingskommisjon for helse- og omsorgstenesta vidareførast ved ein sammenslåing av Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) og Statens undersøkingskommisjon for helse- og omsorgstenesta (Ukom), og på kva måte vil statsråden bidra til å sikre at arbeidsplassane i Stavanger bevares og eventuelt blir fleire?
Begrunnelse
Regjeringa har sendt på høyring eit forslag om å oppheva lov om Statens undersøkingskommisjon for helse- og omsorgstenesta. Bakgrunnen for opphevinga er eit forslag om å slå saman Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) og Statens undersøkingskommisjon for helse- og omsorgstenesta (Ukom). Arbeidsstaden er i dag lokalisert i Stavanger. Arbeidsmetoden til Ukom er anerkjend, og dei har blant anna høve til å sjølvstendig vurdera kva alvorlege hendingar og alvorlege forhald som skal undersøkast.
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 28.01.2025
Det opparbeidde fagmiljøet i Ukom skal vidareførast og arbeidsplassane skal bli i Stavanger.
Bakgrunnen for forslaget om samanslåinga av Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) og Statens helsetilsyn er Varselutvalet sin rapport frå 12. april 2023, der utvalet einstemmig har foreslått ei ny meldeordning for alvorlege hendingar i helse- og omsorgstenesta. Forslaget om ei ny meldeordning har vært på høyring fram til 20. januar.
Intensjonen er at den nye meldeordninga i større grad enn dagens varselordningar skal bidra til:
• Læring og forbetring i heile tenesta.
• Betre pasienttrygging gjennom meir førebygging av alvorlege hendingar.
• Betre ressursutnytting.
• Tryggleik i å melde alvorlege hendingar.
Høyringa er nå ferdig og departementet vil arbeide med å gjennomgå høyringsinnspela.
Historikk
Verv, standpunkt og løfter på én tidsakse. Dette er den journalistiske posten: den bevares uendret, også når politikeren endrer mening, og kan ikke redigeres av politikeren.
- 2021–2025Valgt til Stortinget
- 1994Født
Er dette deg? Opprett en konto og rediger profilen din på Min side →
Kilde: Stortingets åpne data, via PostgreSQL. Server-rendret med Rust/Leptos.