Mahmoud Farahmand

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 15.06.2026

Selv om Norge ikke er medlem av EU, er det et bredt samarbeid på justisfeltet. Norsk politi er blant annet til stede i Europol. Denne tilstedeværelsen legger til rette for deltakelse i Europols operasjonelle arbeid gjennom etablerte rammer og avtaler.

Vår Schengen-deltakelse legger også til rette for et utbredt samarbeid med andre europeiske politimyndigheter.

Selv om samarbeidet med Europol og europeisk politi er nært, innebærer vår status som ikke-medlem av EU enkelte begrensninger når det gjelder tilgang til operative data og deltakelse i enkelte arbeidsstrukturer. Disse begrensningene følger direkte av Europol-forordningen som er rettsgrunnlaget for Europol.

I forbindelse med at EU ventelig vil revidere Europol-forordningen i løpet av året, jobber regjeringen aktivt for å bedre våre samarbeidsmuligheter i Europol. Sentralt her står behovet for bedre operativ informasjonsdeling og tilgang til data, økt deltakelse i Europols arbeidsstrukturer og muligheten for å bidra med nasjonale eksperter. En slik tilgang mener jeg vil være sentral for å kunne benytte seg av de etablerte strukturene på best mulig måte. Dette vil styrke så vel norsk som europeisk politis arbeid mot de alvorlige kriminalitetstruslene vi står overfor.

Norge har i mer enn 20 år vært tilknyttet Eurojust gjennom en egen tredjelandsavtale. Samarbeidet med Eurojust, EU-medlemslandene og andre tredjeland er godt og bidrar til mer effektiv bekjempelse av den alvorlige, organiserte og grensekryssende kriminaliteten innenfor Schengen-området, men også kriminalitet med forgreininger til land utenfor dette området.

Norge og EU har en felles interesse i å styrke det rettslige samarbeidet i straffesaker. Norge samarbeider tett med EU-statene om bl.a. sikring og innhenting av bevis til straffesakene og overlevering av etterlyste personer. Norge er tilsluttet to praktisk viktige EU-instrumenter om strafferettslig samarbeid, som er EUs konvensjon av 29. mai 2000 om gjensidig bistand i straffesaker (2000-konvensjonen) og avtale av 28. juni 2006 (parallellavtalen) om en forenklet utleveringsordning. Tilslutningen til disse rettsaktene er i det daglige av stor betydning for etterforskingen og iretteføringen av norske straffesaker.

De senere årene har EU utviklet nye rettsakter som Norge ikke tar del i, blant annet om tilgang til elektroniske bevis (E-evidence) og den europeiske etterforskningsordren (EIO). Regelverket om E-evidence inneholder blant annet regler om at politi og påtalemyndighet i ett EU-land kan kreve å få tilgang til elektroniske bevis direkte fra tjenestetilbydere som tilbyr tjenester i EU, og som er etablert i et annet EU-land eller utenfor EU, innenfor korte frister og uavhengig av hvor de elektroniske bevisene er lagret. I likhet med den europeiske arrestordren bygger EIO på forutsetningen om gjensidig tillit statene imellom og prinsippet om gjensidig anerkjennelse. Det innebærer en forenkling og effektivisering med hensyn til rettslig samarbeid, sammenliknet med bruken av rettsanmodninger. E-evidence og EIO vil derfor bli viktige verktøy for straffesaksbehandlingen i EU.

For regjeringen er det viktig at norsk politi og påtalemyndighet har like gode verktøy for sin straffesaksbehandling som europeisk politi og påtalemyndighet. Regjeringen arbeider derfor med å vurdere mulighetene for norsk tilknytning til E-evidence og EIO. Siden disse regelverkene ligger utenfor vårt eksisterende samarbeid med EU, vil jeg understreke at det ikke er noen automatikk i at Norge får tilgang til disse. Dette er likevel høyt prioritert fra min side, og vi er i kontakt med EU om saken.

Svar fra digitaliserings- og forvaltningsministeren · 16.06.2026

Regjeringen fører en helhetlig og aktiv KI-politikk for å gripe mulighetene i KI i trygge rammer, i tråd med KI-løftet i Regjeringens plan for Norge. Formålet med regjeringens politikk er økt produktivitet, sterkere konkurransekraft og ivaretakelse av nasjonal sikkerhet og totalberedskap. Gevinstene skal komme innbyggere, næringsliv og offentlig sektor til gode, gjennom sterk digital infrastruktur, forutsigbare rammer og tettere samspill mellom næringsliv, akademia og det offentlige.

Både OECD og IMF vurderer at Norge er blant de landene hvor grunnleggende forhold, for eksempel knyttet til infrastruktur, kompetanse og regulering, ligger godt til rette for å hente gevinster fra KI. Videre anslår en analyse gjort av Menon at full utnyttelse av KI kan gi en verdiskaping på mellom 500 og 600 milliarder kroner i året i Norge. Det tilsvarer om lag 17 prosent av verdiskapingen i Fastlands-Norge.

SSBs undersøkelse «Bruk av IKT i næringslivet» viser at bruken av KI har økt. Siden 2023 har den årlige veksten vært på rundt 10 prosentpoeng. I 2025 oppgir tre av ti foretak med minst ti ansatte at de benytter en eller flere typer KI-teknologi. Store foretak med over 99 ansatte har økt sin andel av KI-brukere fra 27 til 58 prosent siden 2023. Generativ KI driver veksten i KI-bruk i næringslivet. Forspranget til de store foretakene har blitt enda større nå sammenlignet med tidligere. Dette forklares med tilgang til ressurser og kompetanse. SSB kommer med oppdaterte tall høsten 2026. Det er nettopp dette gapet, mellom store og små foretak, som regjeringen adresserer gjennom å etablere KI Norge med KI-sandkassen. KI Norges arbeid er særlig rettet mot SMBer og oppstartsbedrifter, for å sikre ansvarlig og innovativ bruk og utvikling av KI i norske virksomheter, på norske premisser.

Regjeringen prioriterer å legge til rette for økt bruk og utvikling av KI i norsk næringsliv. Det gjelder særlig innenfor industriell KI der Norge allerede har unike fortrinn gjennom tilgang på avansert teknologi, sterk domenekunnskap og data av høy kvalitet. Norge står spesielt sterkt innen energi, maritim sektor, helse, forsvar og prosessindustri. Regjeringen vil stimulere til utvikling av nye arbeidsplasser, næringer og verdikjeder basert på kunstig intelligens og datadrevet innovasjon. Målet er å skape mer og dele bedre gjennom økt konkurransekraft og høyere produktivitet. Det forutsetter tilgang til mer og riktig kompetanse, mer kapital i tidlig fase, mer regnekraft og digital infrastruktur for sikker prosessering, lagring og utvikling.

Dialogforum for det teknologibaserte næringslivet er etablert og første møte skal gjennomføres i august 2026. Forumet vil gi tettere dialog med næringslivet om teknologiutvikling, digitalisering og KI, i tråd med Regjeringens veikart for det teknologibaserte næringslivet.

Regjeringen arbeider med å gjennomføre EUs KI-forordning i norsk rett. Det vil bidra til å redusere risiko, gi norske virksomheter og bedrifter større forutsigbarhet og like konkurransevilkår med resten av EU.

Den viktigste flaskehalsen for norsk næringslivs KI-satsing er mangel på kompetanse. Derfor har regjeringen styrket satsingen på IKT-kompetanse, blant annet gjennom nye studieplasser i IKT-fag og har opprettet seks nasjonale forskningssentre for KI. KI Norge er etablert som en del av Digitaliseringsdirektoratet og skal sørge for ansvarlig innovasjon og bruk av KI i offentlig og privat sektor. KI Norge skal gi veiledning til offentlige og private virksomheter og akademia som er usikker på hva som er lov, ikke vet hvor de skal begynne, eller ikke har råd til å finne ut av det alene.

Den lovpålagte regulatoriske KI-sandkassen på nasjonalt nivå er under etablering og skal forvaltes innenfor et formelt samarbeid mellom Nkom, Digdir/KI Norge og Datatilsynet. Sandkassen er et viktig innovasjonsvirkemiddel i EUs KI-forordning, og er i hovedsak en tjeneste rettet mot næringslivet og særlig små og mellomstore bedrifter. I sandkassen kan tilbydere og leverandører av KI-løsninger få testet ut om løsningene tilfredsstiller kravene i KI-forordningen før de kommer på markedet og tas i bruk. Tilgang til gode data er en forutsetning for å utvikle og bruke KI. Derfor sendte jeg regjeringens forslag til dataforvaltningslov til Stortinget før påske, som ble vedtatt i juni 2026. Loven skal gjøre det enklere for næringslivet å viderebruke data fra offentlig sektor, og er et direkte svar på næringslivets behov for bedre datatilgang til KI-utvikling.

Regjeringen bygger en sikker KI-infrastruktur som også næringslivet kan dra nytte av. Vi investerer i regnekraft, blant annet gjennom en satsing på 380 millioner kroner over to år til nasjonal tungregnekapasitet. Vi støtter utviklingen av norske og samiske språkmodeller.

Datasentre er en viktig del av den fysiske infrastrukturen for KI. Tilgang til kapasitet for datalagring og -prosessering er nødvendig for å drifte regnekraft og skytjenester for å utvikle norsk KI, og alt vi lagrer og behandler i skyen er avhengig av fysiske datasentre. Regjeringen har lagt frem en ny datasenterstrategi og har gjennom særskilt regulering av datasenternæringen og innført registreringsplikt og krav til forsvarlig sikkerhet i datasentre. Vi har også fått på plass en egen datasenter-GNF og startet med å underlegge datasentre sikkerhetsloven. Regjeringen vil legge til rette for at norske data kan lagres og behandles i Norge. Datasentre på norsk jord, under vår jurisdiksjon, bidrar til å styrke Norges digitale handlingsrom ved å legge til rette for at viktige data og digitale tjenester kan lagres og produseres nasjonalt fremfor i utlandet. Det gjelder ikke minst dedikerte KI-datasentre, som nå bygges ut i økende grad i landet vårt. Samtidig er regjeringen tydelig på at datasenternæringen skal bidra til arbeidsplasser, verdiskaping og økt sikkerhet og beredskap i Norge, være bærekraftig og ha et lavt klima- og miljøfotavtrykk. Jeg gjennomfører nå en ny ringvirkningsanalyse av datasenternæringen for å få et oppdatert kunnskapsgrunnlag til det videre arbeidet med rammebetingelser for næringen. Jeg er opptatt av en balansert vekst som ivaretar nasjonale digitale interesser og sikrer at næringen skaper større verdier i Norge.

Vi ser at næringslivet selv tar viktige initiativer. Elleve av landets største selskaper har sammen med NHO gått inn for et felles løft for industriell KI og kvanteteknologi. Dette viser at privat satsing allerede er i gang, og at regjeringens politikk må spille godt sammen med investeringene som skjer i næringslivet.

Regjeringen er opptatt av at privat næringslivs investeringer i KI og datasentre gir maksimal effekt for Norges produktivitet, konkurransekraft og sikkerhet. Det forutsetter forutsigbare rammevilkår, digital infrastruktur næringslivet kan bygge på, og at kompetanse og data er tilgjengelig for hele bredden av norsk næringsliv, ikke bare de største aktørene. Det er det regjeringens aktive og helhetlige KI-politikk svarer på.

Svar fra forsvarsministeren · 26.05.2026

Forsvaret har vist til at det ikke foreligger tallgrunnlag for det representanten spør om fra før 2015 og i 2025. Det er opplyst at andelen personer med innvandrerbakgrunn som har gjennomført førstegangstjenesten i perioden 2015-2024 er som følger:

År Andel personer med innvandrerbakgrunn (prosentandel)

2015 2,57

2016 2,48

2017 3,59

2018 2,68

2019 3,60

2020 3,21

2021 3,29

2022 3,58

2023 2,85

2024 2,98

Svar fra næringsministeren · 24.04.2026

Fensfeltet har Europas største dokumenterte forekomst av sjeldne jordarter. Regjeringen er opptatt av at mineralressursene i Fensfeltet forvaltes klokt og langsiktig og på en måte som gir mest igjen for landet og for områdene der forekomsten ligger. I tillegg vil utvinning bidra til tryggere forsyning av en kritisk råvare med stor betydning for industrielle verdikjeder og forsvarsindustri, herunder verdikjeder som leverer viktige innsatsfaktorer og produkter med betydning for norsk sikkerhet og beredskap.

Nome kommune har gjennomført en overordnet konsekvensvurdering av flere alternative plasseringer for industriområde og deponi. Høsten 2025 ble to alternative lokaliseringer sendt på høring: Bærevann og Nukedalen-Vindsås.

Vassdraget rundt Bærevann er omfattet av Stortingets vedtak om vern i Verneplan I for vassdrag, jf. Stortingets behandling av St.prp. nr. 4 (1972–73). Vernet er senere fulgt opp gjennom vannressursloven og de rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag, fastsatt ved kongelig resolusjon 10. november 1994. Siden verneplanen er vedtatt av Stortinget, kan ikke regjeringen eller departementet endre eller oppheve vernet. Eventuelle endringer i vernestatus eller i de grunnleggende rammene for vernet vil kreve behandling i Stortinget.

Regjeringen har ansvar for å forvalte vernede vassdrag i samsvar med gjeldende regelverk. Dette innebærer at verneverdiene skal tillegges særskilt vekt også ved vurdering av andre tiltak enn kraftutbygging, i tråd med Stortingets forutsetninger. Samtidig kan det innenfor rammene av gjeldende vern være adgang til å vurdere tiltak som ikke er i strid med verneformålet, etter ordinære plan- og konsesjonsprosesser.

Kommunestyret i Nome fattet tirsdag 21. april 2026 vedtak om å be staten overta ansvaret for planprosessen gjennom en statlig plan. Regjeringen meddelte dagen etter at det skal utarbeides en statlig plan for Fensfeltet. Vi vil legge opp til en videre prosess der vi får grundige vurderinger samtidig som vi vil arbeide for så rask fremdrift som mulig. Det er den beste måten å både sikre god bærekraft og samfunnsaksept for utvinning i Fensfeltet.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 19.12.2025

Jeg deler representantens syn på om at klareringsprosessen må bidra til å trygge nasjonen og at nasjonens sikkerhet må veie tungt. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon trenger vi de rette virkemidlene for å håndtere risikoen for innsidere.

Det er avgjørende at sakene behandles rettidig og i samsvar med regelverket. Det innebærer at hver klareringssak avgjøres med grunnlag i en konkret og individuell helhetsvurdering. I tillegg er likebehandling nødvendig for å bidra til at rettssikkerheten til den enkelte ivaretas, og for at samfunnet skal kunne ha tillit til klareringsinstituttet. Sikkerhetsloven regulerer at i vurderingen av avgjørelse om klarering skal det legges vekt på forhold som er relevante for personens pålitelighet, lojalitet og dømmekraft i forbindelse med behandling av gradert informasjon og tilgang til skjermingsverdige objekter og infrastruktur. Klareringsmyndigheten skal se til at klareringssaken er så godt opplyst som mulig. Den som har vært vurdert har rett på å vite resultatet av vurderingen iht. sikkerhetsloven § 8-13, den har rett til innsyn etter gitte vilkår gitt i § 8-14 og § 8-17 regulerer hvordan klage på avgjørelse om klarering kan påklages.

Regjeringen varslet i Meld. St. 9 (2024-2025) Totalberedskapsmeldingen at den vil iverksette et arbeid for å modernisere klareringsinstituttet til et system rustet for fremtiden. Justis- og beredskapsdepartementet, sammen med Forsvarsdepartementet sendte den 10.12.2025 et brev til Sivil Klareringsmyndighet, Forsvaret og Nasjonal sikkerhetsmyndighet som orienterte virksomhetene om at det skal etableres en felles sivil-militær klareringsmyndighet, forutsatt Stortingets samtykke til justering av sikkerhetsloven § 8-16. Den nye myndigheten vil bestå av hele Sivil klareringsmyndighet, klareringssakene til Forsvarets sikkerhetsavdeling og enkelte brukernære oppgaver innen klarering fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Virksomheten vil være et direktorat som bygger på Sivil klareringsmyndighet og vil være direkte underlagt JD. Direktoratet blir det sentrale fagmiljøet for klareringer etter sikkerhetsloven og en avgjørende tjenesteleverandør til totalforsvaret. Ved å samle de to største klareringsmyndighetene i Norge, vil vi få en mer hensiktsmessig organisering av oppgaver og ansvar som legger til rette for ytterligere effektivisering og modernisering av klareringsinstituttet, gjennom blant annet digitalisering og regelverksutvikling. Det skal også arbeides med flere tiltak, bla. digitalisering av klareringsprosessen og regelverksutvikling.

Noen tiltak er allerede iverksatt. Sivil klareringsmyndighet gir i flere saker enn tidligere klarering på vilkår, etter sikkerhetsloven § 8-6. Det kan for eksempel innebære at klarering gis for en konkret stilling.

Arbeidet med å endre sikkerhetsloven for å styrke hjemmelsgrunnlaget for å behandle opplysninger i saker hvor personer bare skal ha autorisasjon for BEGRENSET, er i sluttfasen. Saken har vært på alminnelig høring, og lovforslaget er til behandling i justiskomiteen.

Justis- og beredskapsdepartementet sendte denne våren på alminnelig høring forslag om å endre sikkerhetsloven § 8-4 med formål å tydeliggjøre kvavene til individuelle vurderinger i klareringssaker. Høringsuttalelse er til vurdering i departementet.

Dette, sammen med arbeidet med å modernisere klareringsinstituttet, skal til sammen bidra til at klareringsprosessen bidrar til nasjonal sikkerhet, samtidig som vi ivaretar rettsikkerheten til den enkelte.

Svar fra statsministeren · 18.12.2025

Det er en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon. Regjeringen behandler stadig flere saker knyttet til nasjonal sikkerhet.

Statsministerens kontors (SMKs) embetsverk har blitt styrket i de siste årenes budsjetter. Begrunnelsen for dette har vært at den sikkerhetspolitiske situasjonen har økt kravene til å bistå statsministeren i å lede, samordne og koordinere regjeringsarbeidet. Det har i tillegg vært behov for økt kapasitet til å rådgi statsministeren i internasjonale spørsmål.

Regjeringen ga ut den første nasjonale sikkerhetsstrategien for Norge 8. mai i år. SMK har en rolle som pådriver og koordinator for oppfølging av nasjonal sikkerhetsstrategi. Det tydeliggjøres nå ved at en av statssekretærene ved SMK får ansvar som nasjonal sikkerhetsrådgiver.

Nasjonal sikkerhetsrådgiver er rådgiver til statsministeren ved SMK i spørsmål som berører nasjonal sikkerhet og oppfølgingen av nasjonal sikkerhetsstrategi.

Utnevnelsen av en nasjonal sikkerhetsrådgiver ved SMK endrer ikke statsrådenes konstitusjonelle ansvar.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 03.11.2025

Kriminalitet begått av barn og unge er et samfunnsproblem Arbeiderpartiregjeringen prioriterer svært høyt. I statsbudsjettet for 2026 har vi derfor forslått å styrke dette området med over 150 millioner kroner. Den økte bevilgningen skal blant annet benyttes til en-til-en oppfølging, økt kapasitet ved ungdomsenhetene og utvidelse av nettopp ordningen med hurtigspor.

Lang tid mellom lovbrudd og reaksjon kan være en stor belastning både for den som begår lovbrudd, for fornærmede og pårørende. Det kan også utgjøre en risiko for at ungdommen begår nye lovbrudd. Regjeringen har derfor prioritert hurtigere behandling av straffesaker med gjerningspersoner under 18 år, såkalt hurtigspor, i Agder, Oslo, Vest og Øst politidistrikter. Den foreslåtte økningen i budsjettet for 2026 skal benyttes til å utvide innsatsen til å gjelde Sør-Vest politidistrikt og til å sikre tilstrekkelig kapasitet til å prioritere arbeidet i de distriktene der ordningen allerede er innført.

Regjeringen legger opp til å innføre hurtigspor i alle resterende politidistrikt i løpet av den kommende fireårsperioden.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 03.11.2025

Regjeringen følger opp dette anmodningsvedtaket og utreder også andre endringer i politiets hjemler til å visitere etter våpen. Det vises til informasjon om prosess og tidsforløp i svar av 20. juni på skriftlig spørsmål nr. 2494 fra storingsrepresentant Helge André Njåstad.

Svar fra utenriksministeren · 17.10.2025

Norge har lang tradisjon for dialog med et bredt spekter av land og aktører og for å bidra til konfliktløsning. I sammenheng med den dramatiske eskaleringen i sommer under den såkalte «tolvdagerskrigen» var Norge i direkte kontakt med både Iran og Israel, så vel som USA og en rekke andre partnere og allierte. Kontakten foregikk både på politisk nivå og embetsnivå. Hovedtema omhandlet krigen og krigens bakteppe, samt mulighetsrom for deeskalering. Situasjonen for norske borgere og utsendt personell var også tema i kontakten.

Svar fra digitaliserings- og forvaltningsministeren · 06.10.2025

Tallgrunnlaget for Digitaliserings og forvaltningsdepartementets lønnsstatistikk for det statlige tariffområdet er rapportert lønn til A-ordningen fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Databasen driftes av Direktoratet for Økonomistyring (DFØ). I det partssammensatte Statistikk- og beregningsutvalget i det statlige tariffområdet blir det beregnet vekst i årslønn som framkommer i rapportene til Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU). Årslønnsveksten for 2025 vil framkomme i neste års rapport som ventelig vil bli publisert i februar/mars 2026.

I beregningene av årsveksten i lønn for den enkelte virksomhet (jf vedlegg), er det benyttet samme lønnsbegrep som staten benytter i rapportene til TBU. Det er endringen i gjennomsnittlig utbetalt lønn fra 2. kvartal 2024 til 2. kvartal 2025 som måles.

Endringer i sammensetning av arbeidstakere, virksomhetsendringer, forskyvninger av lønnsutbetaling mellom måneder, eller eventuelle feilføringer i A-ordningen og/eller databasen, er forhold som vil ha påvirkning på den målte lønnveksten. Lønnsoppgjøret i 2024 var spesielt ettersom konflikten med tre av hovedsammenslutningene gjorde at de lokale forhandlingene ble gjennomført først i år. Noen av virksomhetene fikk dermed effektuert og etterbetalt tarifftilleggene for 2024-oppgjøret først i 1. kvartal, mens andre fikk det i 2. kvartal i år. Det er ikke mulig å skille ut hva som er etterbetalinger og hva som er faktisk lønn for den aktuelle måneden i lønnsstatistikken til staten.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har ikke mulighet til å korrigere for alle disse forholdene i den enkelte virksomhet. Dette gjør at endringen i lønn fra 2. kvartal 2024 til 2. kvartal 2025 ikke gir et korrekt bilde av den faktiske lønnsveksten for flere av virksomhetene. Endringer fra 2. kvartal 2024 til 2. kvartal 2025 vil derfor ikke være representativt for årslønnsveksten.

Se vedlegg for en oversikt over endringer i lønn fra 2. kvartal 2024 til 2. kvartal 2025 for statlige virksomheter.