Marianne Sivertsen Næss

Svar fra energiministeren · 11.04.2024

Statnett har ansvar for en samfunnsmessig rasjonell drift og utvikling av transmisjonsnettet i hele landet. Statnett har søkt om konsesjon til ny 420 kV- ledning fra Skaidi til Lebesby, og videre fra Lebesby til Seidafjellet (Varangerbotn). For disse ledningene skal NVE avgi en innstilling og sende saken til Energidepartementet som fatter vedtak. Søknaden om Skaidi-Lebesby har vært på høring og er til sluttbehandling i NVE, mens søknaden om Lebesby-Seidafjellet er mottatt og vil bli sendt på høring. For tiltak som har fått konsesjon er det Statnett som fatter investeringsbeslutning og gjennomfører tiltaket.

I statsbudsjettene for 2023 og 2024 er det gjennomført en historisk styrking av energimyndighetene. Deler av midlene går til å øke saksbehandlingskapasiteten i NVE og til utvikling og bruk av digitale verktøy for raskere planlegging og konsesjonsbehandling av nytt nett og ny kraftproduksjon. I lys av regjeringens kraft- og industriløft for Finnmark, har Energidepartementet i tildelingsbrevet til NVE bedt direktoratet om å prioritere framdrift i behandlingen av konsesjonssøknader om nett og ny produksjon i Finnmark høyt.

Regjeringen har lagt fram en bred tiltakspakke for å legge til rette for bedre ivaretakelse av reindriften ved planlegging og utbygging av energi. Tiltakspakken skal bidra til å legge til rette for videre utbygging av nødvendig kraft og nett i Midt- og Nord-Norge, samtidig som reindriftens interesser skal ivaretas slik at de kan bygge videre på næringen i et generasjonsperspektiv.

Summen av kraftløftet og prioriteringen av prosjekter i Finnmark, en kraftig styrking av konsesjonsbehandlingen og tiltakspakken for reindrift og energi legger godt til rette for at vi lykkes med de ambisiøse målene for utvikling av kraftsystemet i Finnmark.

Svar fra energiministeren · 15.02.2024

Stortinget fattet i forbindelse med behandling av Prop. 93 S (2022-2023) vedtak som gir Energidepartementet fullmakt til å inngå en tosidig differansekontrakt for støtte til fornybar energiproduksjon til havs fra første fase av Sørlige Nordsjø II. I proposisjonen fremgår det at departementet ville sette en nedre og øvre grense for hvor mange aktører som kan bli kvalifisert. I utlysningen av konkurranse om prosjektområde for havvind i Sørlige Nordsjø II valgte departementet å sette denne grensen til minimum seks og maksimalt åtte.

Energidepartementet mottok 15. november syv søknader om deltakelse i auksjon om prosjektområde for havvind i Sørlige Nordsjø II. Jeg er glad for at flere sterke konsortium og selskap viser interesse for å utvikle havvind på norsk kontinentalsokkel. Departementet har stilt krav om at kun prekvalifiserte aktører, som også oppfyller minimumskrav til bærekraft og positive ringvirkninger, får delta i auksjonen, jf. havenergilova § 2-3 tredje ledd. Jeg er nå i ferd med å ferdigstille gjennomgangen av søknadene.

Vi har store ambisjoner for havvind på norsk kontinentalsokkel. Jeg ønsker derfor å legge til rette for at auksjonen kan gjennomføres selv om det eventuelt skulle være færre enn seks aktører som oppfyller minimumskravene til bærekraft og positive ringvirkninger, samt oppfyller prekvalifiseringskriteriet. Regjeringen vil derfor gjennomføre auksjonen under forutsetning av at mer enn én aktør blir kvalifisert til å delta i auksjonen. Dette vil gi konkurranse om støtten, og vil være innenfor forutsetningene for EFTAs overvåkningsorgan (ESA) sin godkjennelse av statsstøtte til prosjektet.

Jeg ser det ikke som hensiktsmessig å stille krav om mer enn én budgiver i selve auksjonen, så lenge flere enn én aktør er blitt prekvalifisert. Bakgrunnen for denne vurderingen er at aktører som er prekvalifisert, men likevel ikke legger inn bud, må antas å ikke ønske å bygge ut prosjektet innenfor rammen på 23 mrd. kroner i statsstøtte. For å øke sannsynligheten for flere budgivere i auksjonen må støtterammen eventuelt økes. Det er ikke hensiktsmessig så lenge én aktør er villig til å gjennomføre prosjektet innenfor gjeldende ramme.

Svar fra olje- og energiministeren · 02.01.2023

Det er flere grunner til at det er vanskelig å utvide dagens strømstønadsordning som forvaltes av nettselskapene til å også omfatte husholdningskunder av fjernvarmeanlegg uten konsesjon (ofte kalt nærvarme). Dette gjelder blant annet administrative utfordringer for nettselskapene, men en slik utvidelse vil også kunne innebære behov for statsstøtterettslige avklaringer. NVE har derfor anbefalt at eventuell stønad til denne gruppen blir gitt gjennom en søknadsbasert ordning, og har på oppdrag fra Olje- og energidepartementet utredet en egen strømstønadsordning for husholdningskunder av fjernvarmeanlegg uten konsesjon.

NVE anslår at det finnes om lag 500 fjernvarmeanlegg uten konsesjon, hvorav 200 er varmepumpebaserte anlegg som bruker strøm i sin varmeproduksjon. NVE anslår videre at om lag 1500 boligselskap er tilknyttet et fjernvarmeanlegg uten konsesjon. En eventuell strømstønadsordning bør ifølge NVE utformes slik at det kun er strømandel i varmeproduksjonen som danner grunnlaget for støtte. På spørsmål fra departementet har NVE anslått at en stønadsordning for strømforbruk i varmeproduksjonen i fjernvarmeanlegg uten konsesjon vil koste 65-110 millioner kroner, blant annet avhengig av hvilken periode som støttes. NVE understreker at det er stor usikkerhet knyttet til kostnadsestimatene.

Departementet vurderer en mulig innføring av en strømstønadsordning for husholdningskunder av fjernvarmeanlegg uten konsesjon opp mot relevante juridiske, administrative og budsjettmessige konsekvenser. En stønadsordning vil ifølge NVE kreve at det etableres et eget apparat for mottak, behandling og utbetaling av støtte. Departementet tar sikte på å ferdigstille disse vurderingene snarest mulig. Dersom det blir aktuelt å etablere en slik stønadsordning, vil det ta noe tid før denne kan være på plass. Støtte vil imidlertid eventuelt kunne etterbetales.