Marie Sneve Martinussen

Svar fra kunnskapsministeren · 04.05.2026

Målgruppen for fagbrev på jobb er personer som er i et arbeidsforhold og som dermed har noe arbeidserfaring i et lærefag, men som mangler formell kompetanse. Gjennom fagbrev på jobb får disse mulighet til å ta fag- eller svennebrev på grunnlag av allsidig praksis, realkompetansevurdering og opplæring kombinert med veiledet praksis i vanlig arbeid. Ordningen er godt tilpasset voksnes livssituasjon, ved at den gjør det mulig å kombinere arbeid og opplæring med mål om å oppnå et fag- eller svennebrev. Lærebedrifter som tar inn kandidater gjennom ordningen mottar lærlingtilskudd og kandidatene møter de samme kravene til fag- og svenneprøven som alle andre. Fagbrev på jobb ble innført høsten 2018. Fylkeskommunene har ikke plikt til å tilby Fagbrev på jobb, men kontrakter inngås etter avtale med fylkeskommunen, bedriften og den enkelte voksne.

Mangel på kompetent arbeidskraft er en av de største utfordringene vi står overfor, og det er stort behov for fagarbeidere i dag og årene som kommer. Fagbrev på jobb gir voksne mulighet til å kombinere arbeid med opplæring, og utdanne seg til etterspurte fagarbeidere innen en rekke sektorer som helse- og omsorg, industrien, bygg og anlegg. Fylkeskommunenes tilbakemelding er at det er stor etterspørsel og regjeringen satser derfor på ordningen. De siste fem årene er det bevilget øremerkede midler til fylkeskommunene, for å stimulere til økt bruk av ordningen. I 2022 ble det bevilget 46 millioner kroner til ordningen, før den ble økt til 60 millioner kroner i 2023. De siste tre årene er det bevilget 83,2 millioner kroner årlig til fylkeskommunene. Fylkeskommunen kan i tillegg bruke egne midler på ordningen.

Siden målgruppen er voksne uten formell kompetanse, fordeles tilskuddet til fylkeskommunene basert på statistikk fra SSB over antall personer i alderen 20-49 år med grunnskolenivå som høyeste fullførte utdanning.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) forvalter tilskuddet og får rapporter fra fylkeskommunene om bruken av midlene. Rapportene viser at forbruket av tilskuddet varierer mellom fylkeskommunene. Noen fylkeskommuner rapporterer at de har brukt opp midlene i løpet av året og har i tillegg valgt å bruke egne midler på å utvikle tilbud innen fagbrev på jobb. Andre fylkeskommuner har hatt et underforbruk og overført ubrukte midler til neste år. Forskjellen i bruken av ordningen mellom fylker kan både skyldes hvor mange kandidater eller bedrifter som kontakter fylkeskommunene om fagbrev på jobb, og i hvor stor grad fylkeskommunene tilbyr ordningen. Samlet sett har fylkeskommunene økt bruken av midlene de siste årene.

Utdanningsdirektoratet publiserer statistikk over løpende lærekontrakter i fagbrev på jobb fra 2020. Det er positivt å se at det har vært en tredobling fra 725 løpende kontrakter i 2020 til 2140 løpende kontrakter i 2025. Tabellen nedenfor viser hvordan de løpende kontraktene fordeler seg på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Utdanningsdirektoratet publiserer ikke statistikk over antallet lærebedrifter som har kandidater inne på fagbrev på jobb.

Tabell 1. Antall løpende lærekontrakter med fagbrev på jobb i perioden 2020 til 2025, fordelt på utdanningsprogram

1 Design og håndverk er erstattet med utdanningsprogrammet håndverk, design og produktutvikling og utdanningsprogrammet frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign.

Representanten påpeker at ordningen er godt likt og bruken øker. Jeg er veldig glad for å se at stadig flere benytter seg av fagbrev på jobb. Det er også veldig positivt at ordningen tas i bruk i alle landets fylkeskommuner og at det er fagbrev på jobb-kontrakter i alle de ti yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

Svar fra klima- og miljøministeren · 10.04.2026

Finansdepartementet benytter normalt den generelle likevektsmodellen SNOW til å beregne utslippseffekter. Modellen er en langsiktig modell og er dermed best egnet til å gi anslag på effekter av varige endringer i for eksempel avgiftsnivå eller globale oljepriser. For å besvare spørsmålet er det derfor lagt til grunn at økningen i de gjennomsnittlige drivstoffprisene fra 2025 til 2026 er varige. Tabell 1 viser anslag på utslippseffekter i 2030 og 2035 for to ulike prisøkninger i spørsmålet. Utslippseffektene er beregnet sammenlignet med utslippsfremskrivingene slik de er presentert i Nasjonalbudsjettet 2026. Virkningene avtar fra 2030 til 2035 fordi andelen fossile kjøretøy avtar i referansebanen og erstattes med nye, mindre utslippsintensive kjøretøy.

Tabell 1. Endring i utslipp i mill. tonn i 2030 og 2035 sammenlignet med fremskrivingene i Nasjonalbudsjettet 2026 ved ulike varige endringer i pumpeprisen fra 20 kroner/liter, beregnet på likevektsmodellen SNOW

2030 2035

6 kroner -0,5 -0,4

12 kroner -0,9 -0,7

For å rendyrke utslippsvirkningene økte priser på bensin og diesel har på utslipp, ser analysen bort fra ev. andre virkninger en økning i oljeprisen vil kunne ha på norsk økonomi. Det er en forenkling. Endringer i olje- og gasspriser påvirker norsk økonomi og husholdninger gjennom mange kanaler, som kan ha ulike utslippseffekter. For eksempel kan endrede petroleumspriser påvirke valutakurser, priser og lønninger, petroleumsinntekter, offentlige inntekter og utgifter, næringsstruktur mv.

Resultater fra SNOW-modellen må tolkes som hva som vil skje etter at alle tilpasninger til økt drivstoffpris er gjennomført av aktørene i økonomien, inkludert for eksempel at personer bytter fra fossil til elektrisk kjøretøy, noe som vil ta tid. Siden modellen er kalibrert på historiske data for norsk økonomi, er den også best egnet til å gi anslag på endringer innenfor erfaringsgrunnlaget i modellen. Store endringer, og svært høye (eller lave) drivstoffpriser, gjør utslippseffektene mer usikre. Høye priser kan også gjøre det lønnsomt å ta i bruk dyre og lite utbredte teknologier som ikke er modellert i SNOW, samt føre til økt satsing på utvikling av ny teknologi som øker sannsynligheten for teknologiske gjennombrudd. Siden slike effekter ikke fanges opp i modellen, kan SNOW underestimere utslippsvirkningene av svært høye drivstoffpriser. Alt i alt er derfor usikkerheten i beregningene betydelig.

Departementet har ikke verktøy for å kunne anslå isolerte og kortsiktige utslippseffekter av de svingende globale oljeprisene eller de midlertidige avgiftslettelsene. Departementet legger imidlertid til grunn at utslippseffektene samlet sett er beskjedne på kort sikt, sammenlignet med utslippsfremskrivingene i Nasjonalbudsjettet 2026.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 30.03.2026

Jeg registrerer at Justis- og beredskapsdepartementet i det aktuelle brevet har uttalt seg generelt om hva som er omfattet av offentleglova, og at de i den forbindelse uttaler at «det naturlige utgangspunktet er at et verneombud er en del av det organet det er tilknyttet». Dette er et utgangspunkt som også Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen (Sivilombudet) har lagt til grunn i sin praksis, jf. SOM-2023-523. Et slikt utgangspunkt er så vidt jeg forstår også i samsvar med det som fremgår av forarbeidene til offentleglova.

Dette betyr likevel ikke at all korrespondansen til et verneombud nødvendigvis er omfattet av innsynsretten etter offentleglova. Som Justis- og beredskapsdepartementet viser til i det nevnte brevet, vil det avhenge av om den gjelder organets virksomhet eller ansvarsområde, og at dette er noe som må vurderes konkret. Dersom et verneombud for eksempel opptrer på vegne av en ansatt på lignende måte som en tillitsvalgt, vil dette etter omstendighetene kunne være av betydning i en slik vurdering.

Verneombudene har en viktig rolle i norsk arbeidsliv, og jeg er naturligvis opptatt av at de skal få utføre sine oppgaver og ivareta sin taushetsplikt i tråd med arbeidsmiljøregelverket. Jeg mener imidlertid ikke at det per nå er noen holdepunkter for at det utgangspunktet som er lagt til grunn om verneombudets stilling i relasjon til offentleglova er til hinder for dette.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 13.03.2026

Regjeringen fører en aktiv politikk for å legge til rette for at arbeidslivet i Norge skal bestå av seriøse aktører. Anskaffelsesregelverket inneholder derfor en rekke bestemmelser som skal fremme seriøsitet og anstendige arbeidsforhold. Kravet om at offentlige oppdragsgivere skal stille krav om bruk av lærlinger til å oppfylle kontrakter, er et eksempel på et slikt seriøsitetskrav.

Representanten viser i sitt spørsmål til at Sykehusbygg og Statsbygg har forskjellig praksis når det gjelder seriøsitetskrav hva gjelder kravet til lærlinger. Sykehusbygg og Statsbygg følger de samme reglene i anskaffelsesregelverket. Forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter stiller krav til bruk av lærlinger, og oppdragsgiver må være tilknyttet en lærlingordning. Utenlandske aktører kan oppfylle kravet ved å benytte lærling enten fra en lærlingordning i Norge, eller fra sitt opprinnelsesland.

At utenlandske aktører kan konkurrere om offentlige kontrakter i Norge, gjør at det blir flere aktører som konkurrerer om å vinne kontraktene. Dette gir effektiv konkurranse om kontraktene, og innebærer at det blir lettere for offentlige oppdragsgivere å oppnå ønsket kvalitet til rett pris. Virksom konkurranse om offentlige kontrakter bidrar på denne måten til effektiv bruk av samfunnets ressurser og av skattebetalernes penger.

Hvis vi hadde stilt krav om at utenlandske benyttet norske lærlinger, ville det bli vanskeligere for utenlandske leverandører å konkurrere om kontrakter i Norge. Dette ville gitt redusert konkurranse om offentlige kontrakter, noe som kan føre til lavere kvalitet og høyere priser. I tillegg ville krav om utelukkende norske lærlinger ikke vært i overensstemmelse med våre forpliktelser etter EØS-avtalen.

Anskaffelsesregelverket oppstiller minstekrav til bruk av lærlinger. Regelverket gir fleksibilitet for oppdragsgivere til å stille strengere krav til bruk av lærlinger, dersom det er ønskelig. Fleksibiliteten i regelverket åpner for at ulike oppdragsgivere kan ha ulik praksis når det gjelder krav om bruk av lærlinger for å oppfylle offentlige kontrakter.

En samordning av praksis for bruk av lærlinger i offentlige kontrakter vil kunne representere en forenkling for næringsaktørene, idet de kan levere på det samme lærlingskravet i alle konkurranser. På den andre siden gir fleksibiliteten i regelverket mulighet for oppdragsgivere til å ha ulikt ambisjonsnivå, og å kunne tilpasse bruken av lærlinger etter tilgjengelighet og behov i de ulike regionene eller fagene. Regjeringen har derfor ingen planer om å iverksette en slik samordning som representanten etterlyser.

Svar fra samferdselsministeren · 27.02.2026

Jeg antar at bakgrunnen for at representanten Sneve Martinussen stiller dette spørsmålet nå, er EFTA-domstolens rådgivende uttalelse av 20. februar 2026 om tolkningen av EØS-avtalen artikkel 126 nr. 1. Uttalelsen gjelder avtalens geografiske virkeområde på kontinentalsokkelen, nærmere bestemt bruken av vikarbyrådirektivet (direktiv 2008/104/EF) på personer som arbeider om bord på fartøy i forbindelse med petroleumsvirksomhet på en EØS-stats kontinentalsokkel.

Høyesterett har bedt EFTA-domstolen om en rådgivende tolkingsuttalelse som ledd i sin behandling av en sak som gjelder lønnsrettigheter som er regulert i vikarbyrådirektivet. Høyesterett vil nå gjenoppta behandlingen av saken. Før Høyesterett har avsagt sin dom bør regjeringen være tilbakeholden med å uttale seg om løsningen av andre EØS-saker som kan knyttes til forståelsen av EØS-avtalens geografiske virkeområde. Dette kan blant annet gjelde den pågående forhandlingen om EØS-relevansen av forordning (EU) 2016/1199 om helikopteroperasjoner offshore (HOFO).

Regjeringen holder fast på sin forhandlingsposisjon om at Norge må ha mulighet til å opprettholde de kravene som er nødvendige for at personer som arbeider på installasjonene på sokkelen, eller som arbeider om bord i helikoptrene, skal være og skal føle seg trygge. Regjeringen holder også fast på at tilsynet med disse kravene må skje på en måte som sikrer reell etterlevelse av kravene.

Jeg er med andre ord enig med spørsmålsstilleren i at løsninger som senker sikkerhetsnivået ikke er gode nok.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 25.02.2026

Som beskrevet i svar på Rødts budsjettspørsmål 254 til statsbudsjettet for 2026, har ikke Arbeids- og velferdsetaten oversikt over eierskap og organisering av tiltaksleverandører fordi det ikke har betydning for valg av leverandør. I svaret på spørsmål 254 har departementet lagt til grunn at kommersielle tiltaksleverandører tilsvarer leverandører som leverer anbudsutsatte tiltak. Ingen av de anbudsutsatte tiltakene har utbytteforbud, spesielle fordeler for ideelle eller offentlig eide tiltaksleverandører eller særskilte krav til eierskap eller organisering.

I tillegg til anbudsutsatte tiltak, gjennomføres også arbeidsmarkedstiltak i Arbeids- og velferdsetatens egenregi. Egenregi innebærer at en jobbspesialist i etaten tilbyr oppfølging gjennom tiltakene arbeid med støtte og individuell jobbstøtte. Arbeidsmarkedstiltak kan også arrangeres av forhåndsgodkjente virksomheter og som tiltak i det ordinære arbeidslivet eller i det ordinære utdanningssystemet.

Hvor mye Arbeids- og velferdsetaten bruker på å kjøpe arbeidsmarkedstiltak fra kommersielle aktører kommer an på hvordan offentlige, ideelle og kommersielle leverandører defineres. I NOU 2024:17 har utvalget utarbeidet egne definisjoner for å beregne andelen utgifter etter eierskap til leverandører for 2022. Kategoriseringen i NOU 2024:17 er gjort med utgangspunkt i utvalgets definisjon av ideelle aktører i delutredningen NOU 2024:1.

Arbeids- og velferdsetaten har som nevnt ikke oversikt over eierskap og organisering av leverandører, og det er ikke gjennomført en tilsvarende analyse for 2025 som i Avkommersialiseringsutvalget. Svar på Rødts budsjettspørsmål 253 til statsbudsjettet for 2026 viser hvilke tiltaksleverandører som hadde mottatt de største utbetalingene i 2025 per september.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 03.11.2025

Det er flere måter å se på og måle den samlede utviklingen i ulikhet på, og det er ikke ett enkelt svar på hva som driver utviklingen. Dette er bredt omtalt i Nasjonalbudsjettets kapittel 6 om velferd, fordeling og ulikhet fra Finansdepartementet.

Temaet i politisk kvarter, der jeg kom med mine uttalelser, var inntektsutviklingen for familier med lave inntekter. Dette var altså ikke en debatt om ulikhetsutviklingen på mer overordnet nivå.

Jeg vil fastholde at det å få flest mulig i jobb er det viktigste grepet for å unngå lavinntekt. For personer i yrkesaktiv alder er det en nær sammenheng mellom det å stå utenfor arbeidslivet over flere år og lavinntekt. Tall fra SSB viser at i I perioden 2021–2023 hadde 47 prosent av husholdningene uten en yrkestilknyttet person vedvarende lavinntekt. Den tilsvarende prosenten for husholdninger med en yrkestilknyttet person i samme periode var fem prosent. Husholdninger uten en person i arbeid hadde dermed mer enn ni ganger større risiko for å ha vedvarende lavinntekt enn en husholdning med en person i arbeid samme periode.

Jeg viser også i denne sammenheng til at Lavlønnsutvalget (NOU 2024: 11) skrev følgende:

«Utvalget finner ut fra tilgjengelige data at personer som er kun i jobb, i liten grad lever i husholdninger med lavinntekt i Norge. Omfanget av arbeidende med lavinntekt er lavt. Det er også understøttet av flere tidligere analyser, og understreker at lavinntekt primært må møtes med politikk knyttet til andre områder enn lønnsdannelsen, slik som tiltak for kompetansebygging og inkludering.»

Det viktigste tiltaket mot lavinntekt, er altså å få flere i jobb. Andre viktige grep for et samfunn med små forskjeller og for å bekjempe økonomiske problemer er gode velferdsordninger og rettferdige og omfordelende skatter.

Det å være i jobb er også viktig utover selve inntekten det gir. Det gir selvstendighet, frihet, mestring, sosial tilhørighet og fellesskap. At sysselsettingen er høy, er dessuten nødvendig for å sikre velferden og bærekraften i samfunnet.

Det skal lønne seg å jobbe, og det gjør det. Samtidig gir velferdsstaten trygghet og en inntekt man kan leve av, til de som ikke kan jobbe. Slik skal det fortsatt være.

Svar fra samferdselsministeren · 04.07.2025

Jeg vil innledningsvis understreke at jeg forstår ønsket og behovet for en ny løsning for rv. 19 gjennom Moss. Jeg er opptatt av at vi finner gode løsninger for utfordringene i prosjektet.

Statens vegvesen opplyser om at etaten med utgangspunkt i sitt mandat har vurdert muligheten for ny rv. 19 fra dagens ferjeleie til E6. Etaten har også over tid fått omfattende kunnskap om utfordringene med grunnforholdene i de aktuelle områdene gjennom Bane NORs anleggsarbeid i Moss. Det er pekt ut fire korridorer som skal utredes for ny rv. 19.

Statens vegvesen er i dialog med Moss kommune om utfordringene som ligger i korridorene som utredes. Kommunen er også orientert om at det, på bakgrunn av vanskelige grunnforhold og høye kostnader, har vist seg å være krevende å finne løsninger innenfor dagens mandat. Grunnforholdene og fremdriften i Bane NORs anleggsarbeid i området tilsier også at det vil ta tid før anleggsarbeider for rv. 19 kan starte.

Prosjektet har jevnlig dialog med Moss kommune. Statens vegvesen vil vurdere rammene for planleggingen av rv. 19 i det videre arbeidet.

Svar fra klima- og miljøministeren · 04.07.2025

Hensyn til beredskap, helse og drikkevannskilder blir ivaretatt gjennom konsesjonsbehandling etter energiloven og krav om konsekvensutredninger. Mulig påvirkning av drikkevann vil være ett av temaene i alle meldinger om vindkraftverk.

Konsekvensutredninger for vindkraftverk skal beskrive de vannkilder som kan bli påvirket, og beskrive tiltak for å unngå negative konsekvenser for drikkevann. Det er blant annet viktig å klarlegge om det finnes en reservevannkilde eller andre løsninger som ivaretar leveringssikkerheten i drikkevannsforsyningen. Ved uenighet om tiltak tilknyttet drikkevann, kan NVE be Mattilsynet om råd før det settes vilkår i den konkrete saken. Mattilsynet er sektormyndighet på drikkevann, og skal være høringsinstans i alle meldinger, konsesjonssøknader og detaljplaner.

Svar fra finansministeren · 02.07.2025

Tabell 1 viser anslåtte provenyvirkninger av endringene, i tråd med spørsmålet. Det er lagt til grunn at et nytt fradrag gis i arbeidsinntekt (lønns- og næringsinntekt) ved fastsetting av alminnelig inntekt.

Tabellene 2-5 viser anslåtte fordelingsvirkninger som følge av endringene. I tabell 2 og 3 er alle personer 17 år og eldre inndelt i intervaller for hhv. bruttoinntekt og nettoformue. I tabell 4 og 5 er alle personer delt inn i 10 like store grupper (desiler) etter hhv. stigende bruttoinntekt og nettoformue. Hver gruppe består av om lag 459 000 personer. Tabellene viser også topp 1 pst. (45 900 personer) og topp 0,1 pst. (4 590 personer). Inndelingen avviker noe fra det som angis i spørsmålet. Det har vært nødvendig å bruke standard inndeling i LOTTE-Skatt for å kunne besvare spørsmålet innen fristen.

Beregningene inkluderer kun de direkte, mekaniske virkningene på skatteinntektene. De tar ikke hensyn til at endringer i skattereglene kan påvirke skattyternes atferd, som igjen kan ha betydning for offentlige finanser.

En fjerning av formuesskatten på aksjer og driftsmidler vil kunne føre til store tilpasninger. Personer vil kunne flytte formue fra banksparing til aksjer, inkludert å flytte banksparing mv. til et aksjeselskap (AS), for å betale vesentlig mindre formuesskatt. De som leier ut sekundærboliger, kan tilsvarende redusere formuesskatten på boligene ved å leie dem ut gjennom AS. Provenytapet av å fjerne formuesskatten på aksjer og driftsmidler må over tid antas å bli betydelig høyere enn anslått ovenfor som følge av tilpasninger.

Et arbeidsfradrag vil kunne ha ulike, og til dels motstridende, effekter på samlet arbeidstilbud. Et arbeidsfradrag styrker insentivene til å delta i arbeidsmarkedet sammenlignet med å stå helt utenfor, og forventes derfor å ha en positiv effekt på sysselsettingen. Størrelsen på responsen er imidlertid svært usikker. For personer som allerede er i arbeid, vil fradraget øke den disponible inntekten etter skatt. Denne «inntektseffekten» trekker isolert sett i retning av redusert arbeidstilbud, ettersom det kan forventes at disse personene vil ta ut noe av inntektsøkningen i mer fritid. Avhengig av utforming, kan et arbeidsfradrag også påvirke lønnsomheten av å jobbe en time ekstra («substitusjonseffekt»), ved at det endrer skatten på den siste kronen man tjener. Typisk vil et arbeidsfradrag redusere marginalskatten og dermed styrke insentivene til å jobbe litt ekstra for personer med lave inntekter (der fradraget fases inn).

Basert på dagens kunnskapsgrunnlag er det betydelig usikkerhet om hvilke effekter et arbeidsfradrag vil ha på det samlede arbeidstilbudet. Behovet for mer kunnskap er bakgrunnen til at regjeringen vurderer en mulig begrenset forsøksordning med et arbeidsfradrag for et tilfeldig utvalg unge. Utformingen av forsøket er avgjørende for at det skal gi oss mer kunnskap om effektene. Dersom man innfører et arbeidsfradrag for alle, uten et forutgående forsøk, vil det trolig heller ikke i ettertid være mulig å vite hvilke effekter fradraget har.

Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2022. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er fremskrevet til 2025. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablongmessig fremskrevet.

Tabell 1 Anslåtte provenyvirkninger av endringer i skattereglene. Negative tall betyr lettelser. Sammenlignet med 2025-regler

Mrd. kroner

Innføre arbeidsfradrag på 45 454 kroner -27,6

Øke personfradraget med 9 090 kroner -7,6

Øke frikortgrensen til 150 000 kroner -1,2

Fjerne formuesskatt på aksjer mv. -21,0

Samlet -57,3

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Tabell 2 Anslåtte fordelingsvirkninger etter bruttoinntekt.1 Personer 17 år og eldre. Sammenlignet med 2025-regler. Negative tall betyr lettelse. Kroner

Bruttoinntekt¹ Antall Gjennomsnittlig skatt Herav formuesskatt Gjennomsnittlig endring i skatt Herav endring i formuesskatt

0–100 000 kr 307 800 1 000 1 000 -600 -600

100 000–200 000 kr 212 000 6 000 1 200 -4 600 -1 000

200 000–250 000 kr 132 200 11 800 1 200 -4 200 -600

250 000–300 000 kr 200 900 18 000 1 000 -4 200 -400

300 000–350 000 kr 250 100 33 000 1 400 -5 200 -600

350 000–400 000 kr 288 100 51 200 1 600 -5 400 -400

400 000–450 000 kr 285 600 68 600 2 000 -6 600 -600

450 000–500 000 kr 271 800 85 800 2 600 -8 000 -800

500 000–550 000 kr 282 400 102 600 2 600 -9 000 -800

550 000–600 000 kr 273 300 118 200 2 800 -10 400 -1 000

600 000–700 000 kr 510 500 141 200 3 200 -11 600 -1 000

700 000–800 000 kr 424 400 173 800 3 800 -12 600 -1 600

800 000–1 mill. kr 509 300 229 000 5 800 -14 000 -2 600

1 –2 mill. kr 548 500 406 600 15 400 -20 600 -9 000

2 –3 mill. kr 59 700 889 400 58 400 -52 000 -40 400

3 mill. kr og over 33 600 2 556 000 345 600 -289 600 -278 400

I alt 4 590 200 165 200 7 400 -12 400 -4 600

1 Omfatter samlet inntekt før skatt. Det vil si lønns-, nærings-, kapital-, trygde- og pensjonsinntekt samt andre skattepliktige og skattefrie ytelser.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Tabell 3 Anslåtte fordelingsvirkninger etter beregnet nettoformue.1 Personer 17 år og eldre. Sammenlignet med 2025-regler. Negative tall betyr lettelse. Kroner

Beregnet nettoformue Antall Gjennomsnittlig skatt Herav formuesskatt Gjennomsnittlig endring skatt Herav endring i formuesskatt

Negativ 1 023 000 131 600 0 -8 600 0

0 - 500 000 1 076 600 76 800 0 -6 400 0

500 000 - 1 mill. kr 324 600 145 200 100 -8 800 0

1 mill. - 2 mill. kr 557 800 154 400 200 -8 800 -100

2 mill. - 3 mill. kr 489 000 161 200 800 -8 500 -200

3 mill. - 4 mill. kr 345 800 177 200 1 600 -8 400 -400

4 mill. - 5 mill. kr 231 800 197 600 3 400 -8 600 -900

5 mill. - 10 mill. kr 399 400 263 200 13 200 -11 300 -3 600

10 mill. - 50 mill. kr 132 000 601 400 87 600 -51 900 -43 500

50 mill. - 100 mill. kr 6 400 1 991 600 540 000 -428 700 -418 700

100 mill. - 150 mill. kr 1 400 3 176 400 1 008 400 -853 400 -842 800

150 mill. - og over 2 600 7 850 600 4 060 100 -3 650 700 -3 640 400

I alt 4 590 200 165 200 7 400 -12 400 -4 600

1 Omfatter beregnet bruttoformue fratrukket bruttogjeld. Beregnet bruttoformue inkluderer formue uten formelle verdsettingsrabatter for primærbolig og aksjer og driftsmidler. For øvrig benyttes ligningsverdier. Gjelden er heller ikke redusert.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Tabell 4 Anslåtte fordelingsvirkninger etter desilfordelt bruttoinntekt.1 Personer 17 år og eldre. Sammenlignet med 2025-regler. Negative tall betyr lettelse. Kroner

Desiler Inntektsintervall Gjennomsnittlig inntekt Gjennomsnittlig skatt Gjennomsnittlig endring i skatt Herav endring i formuesskatt

1 0 – 173 000 69 000 2 200 -1 800 -800

2 173 000 – 314 600 254 400 16 000 -4 400 -400

3 314 600 – 397 400 357 400 44 600 -5 400 -400

4 397 400 – 479 000 437 600 73 200 -7 000 -800

5 479 000 – 561 600 520 600 101 000 -9 000 -800

6 561 600 – 647 800 604 200 127 400 -10 800 -1 000

7 647 800 – 743 600 694 400 155 200 -12 000 -1 200

8 743 600 – 873 200 803 400 195 200 -13 000 -1 800

9 873 200 – 1 129 800 982 600 269 000 -15 000 -3 800

10 > 1 129 800 1 884 800 668 400 -46 200 -34 600

Herav topp 1 pst. > 2,63 mill. 5 249 000 2 160 800 -230 200 -219 000

Herav topp 0,1 pst. > 8,31 mill. 17 445 400 7 641 200 -1 121 600 -1 110 600

I alt 660 800 165 200 -12 400 -4 600

1 Omfatter samlet inntekt før skatt. Det vil si lønns-, nærings-, kapital-, trygde- og pensjonsinntekt samt andre skattepliktige og skattefrie ytelser.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Tabell 5 Anslåtte fordelingsvirkninger etter desilfordelt beregnet nettoformue.1 Personer 17 år og eldre. Sammenlignet med 2025-regler. Negative tall betyr lettelse. Kroner

Desiler Formuesintervall Gjennomsnittlig nettoformue Gjennomsnittlig skatt Gjennomsnittlig endring i skatt Herav endring i formuesskatt

1 < (-434 000) -1 529 400 180 400 -9 600 0

2 (-434 000) – (-35 800) -198 200 96 000 -8 000 0

3 (-35 800) – 35 600 4 400 47 800 -4 800 0

4 35 600 – 236 400 116 400 80 600 -6 800 0

5 236 400 – 784 800 475 800 129 000 -8 400 0

6 784 800 – 1 586 800 1 179 400 153 400 -8 800 0

7 1 586 800 – 2 442 200 2 006 600 156 400 -8 600 -200

8 2 442 200 – 3 535 400 2 952 200 168 000 -8 400 -200

9 3 535 400 – 5 498 200 4 383 000 198 000 -8 600 -800

10 > 5 498 200 13 700 600 444 200 -52 400 -44 400

Herav topp 1 pst. > 18,23 mill. 60 681 200 1 564 000 -382 800 -373 400

Herav topp 0,1 pst. > 92,04 mill. 311 638 800 5 764 600 -2 410 600 -2 400 200

I alt 2 309 000 165 400 -12 400 -4 600

1 Omfatter beregnet bruttoformue fratrukket bruttogjeld. Beregnet bruttoformue inkluderer formue uten formelle verdsettingsrabatter for primærbolig og aksjer og driftsmidler. For øvrig benyttes ligningsverdier. Gjelden er heller ikke redusert.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.