Marie Sneve Martinussen

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 28.09.2026

Arbeids- og velferdsdirektoratet har informert om at de har en retningslinje for at Nav-initierte brev og varsler ikke skal sendes mellom klokken 23 og 07, alle dager. Jeg har forståelse for at varsler fra Nav kan medføre bekymring og ønsker å redusere belastningen slike utsendelser kan skape. Samtidig må det tas hensyn til at Navs brukergruppe er sammensatt og har ulike behov. Enkelte kan oppleve det som belastende å motta varsler utenfor ordinær arbeidstid, mens andre ønsker å få informasjon så raskt som mulig når et vedtak er fattet eller det foreligger ny informasjon i saken.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har satt i gang et arbeid for å vurdere hvordan brev og varsler i større grad kan tilpasses den enkeltes behov. I dette arbeidet må flere hensyn balanseres. Blant annet hensyn til brukere som ønsker å motta informasjon raskt, kravene i forvaltningsloven til informasjon om vedtak, hensynet til effektiv saksbehandling og behovet for å gjennomføre nødvendige systemendringer uten å forsinke behandlingen av andre saker.

Nav har på flere områder lange saksbehandlingstider, og det arbeides derfor også utenfor ordinær arbeidstid for å redusere ventetider og behandle saker raskere. Vedtak kan derfor bli fattet utenfor ordinær arbeidstid.

Jeg er blitt opplyst om en konkret utsendelse som gjaldt gjennomføring av lovendring av fribeløpet for mottakere av uføretrygd. Endringene berørte et stort antall løpende vedtak. På grunn av dagens digitale løsninger på uføreområdet kunne ikke en slik maskinell omregning og utsendelse gjennomføres uten å stanse ordinær saksbehandling. For å unngå ytterligere forsinkelser på andre saker ble arbeidet gjennomført utenfor ordinær arbeidstid. Dette er i tråd med gjeldende retningslinjer. På grunn av lang saksbehandlingstid på uføretrygd ble det lørdag den aktuelle helgen jobbet med ordinære uføretrygdsaker. Jobben med endringen på fribeløpet startet da saksbehandlerne hadde avsluttet dette arbeidet. Dermed mottok enkelte brukere brev og varsler i helgen.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 21.09.2026

Bakgrunnen for saken som tas opp i spørsmålet er EU-domstolens dom 29. juli 2024, hvor de slo fast at det å ha samme grense for utløsning av overtidsbetaling for deltids- og heltidsansatte i en konkret sak utgjorde ulovlig forskjellsbehandling av deltidsansatte som ikke kunne forsvares av objektive grunner. I tillegg utgjorde forskjellsbehandlingen potensielt indirekte diskriminering på bakgrunn av kjønn. Konklusjonen fulgte etter en tolkning av deltidsdirektivet og likestillingsdirektivet.

Ettersom de to nevnte direktivene er tatt inn i EØS-avtalen, er Norge forpliktet til å sørge for at våre regler er i samsvar med EØS-retten. Deltidsansattes rett til overtidsbetaling er regulert på lignende måte i Norge som i den aktuelle saken fra EU-domstolen.

En regelendring der deltidsansatte får rett på overtid for merarbeid, kan få store konsekvenser for arbeidsmarkedet, og særlig i kommunal sektor som har mange deltidssysselsatte. Arbeidsgiversiden er bekymret for at mange arbeidstakere vil redusere sin arbeidstid for å kunne tjene mer på overtidsbetalt merarbeid. Mens arbeidstakersiden peker på at en endring kan bidra til at flere arbeidsgivere vil ønske å ansette flere på heltid for å motvirke ekstrautgiftene overtid på merarbeid vil medføre. Dette er positivt der det styrker målet om at flest mulig skal jobbe heltid. Samtidig er det viktig at de som faktisk ønsker eller må jobbe redusert av ulike årsaker, fortsatt får mulighet til det.

Regjeringen satte ned en partssammensatt arbeidsgruppe, som etter et revidert mandat skulle komme med forslag til hvordan norske regler kan forhindre forskjellsbehandling av deltidsansatte og som sikrer helhetlige løsninger ved å se på andre bestemmelser om deltid og andre relevante ordninger. Arbeidsgruppen avga sin rapport 15. september 2026. Partene har i arbeidet stått langt fra hverandre, og det ble ikke oppnådd enighet om forslag til løsninger.

Fafo har på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet utarbeidet en rapport med anslag for omfang og mulige kostnader som følge av nye overtidsregler for deltidsansatte. De anslår en kostnadsøkning på mellom 10 og 11 milliarder kroner årlig. I arbeidsgruppens rapport estimeres det at med en rekke forbehold vil kostnadene for offentlig sektor til å være mellom under 6 milliarder og 6,7 milliarder kroner årlig, i 2024-tall. Estimatet bygger imidlertid på en forutsetning om at det som i dag kompenseres som merarbeid, blir kompensert som overtid og at verken arbeidsgivere eller arbeidstakere tilpasser seg nye regler. Tallene er svært usikre.

Dette er en krevende sak, med potensielt store konsekvenser. Den skiller seg fra andre arbeidslivsspørsmål ved at den ikke er initiert av regjeringen eller arbeidslivets parter, men kommer opp som følge av rettsavgjørelser fra EU-domstolen. Min vurdering er at det fortsatt er behov for å utforske alternativer som ivaretar EØS-rettens krav, samtidig som man sikrer at flest mulig også fremover velger å jobbe heltid.

I den sammenheng er det også nødvendig å belyse ytterligere hvilke økonomiske og andre samfunnsmessige konsekvenser eventuelle forslag vil ha. Regjeringen arbeider nå videre med saken, og vil også knytte til seg ekstern ekspertise som bidrag i arbeidet med å foreslå helhetlige løsninger som forhindrer forskjellsbehandling av deltidsansatte når det gjelder kompensasjon for merarbeid, og som samtidig sikrer at det i størst mulig grad skal lønne seg å velge å jobbe heltid. Særlig er det viktig å motvirke at flere velger deltidsarbeid eller at arbeidsgivere øker bruken av tilkallingsvikarer fremfor fast ansatte.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 21.09.2026

Regjeringen er opptatt av å ha et godt og balansert arbeidstidsregelverk, som verner arbeidstakernes helse, sikkerhet og behov for hvile og fritid, og som er tilpasset samfunnets, virksomhetenes og arbeidstakernes behov for fleksibilitet.

Det er viktig å se på arbeidstidsbestemmelsene samlet, sammen med regulering i tariffavtaler, og basere våre vurderinger på kunnskap om hvordan dagens regelverk fungerer. Som representanten er kjent med, har også partene i arbeidslivet gitt uttrykk for ulike synspunkter og erfaringer knyttet til reglene om gjennomsnittsberegning, og at det er et behov for systematisk kunnskap om konsekvensene og utviklingen etter endringene i 2015.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil derfor om kort tid utlyse et forskningsprosjekt for å innhente kunnskap om hvordan dagens regler om gjennomsnittsberegning fungerer i praksis, i tråd med Stortingets vedtak etter representantforslaget i sak 157 LS (2025-2026). Vi vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter dette.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 31.08.2026

Regjeringen prioriterer innsatsen for seriøsitet i offentlige anskaffelser høyt. Vi vil at offentlige innkjøpere skal bidra til et seriøst og organisert arbeidsliv med ordentlige lønns- og arbeidsvilkår. Gjennom Norgesmodellen er det iverksatt mange tiltak som fremmer dette.

Vi har lenge hatt regler i anskaffelsesloven som stiller krav om lønns- og arbeidsvilkår på samme nivå som allmenngjøringsforskrifter eller landsomfattende tariffavtaler. Det er ikke et generelt krav om at alle leverandører til offentlig sektor må ha tariffavtale, men det er mulig etter gjeldende regelverk å stille krav om tariffavtale i en konkret anskaffelse når visse vilkår er oppfylt. Dette må vurderes konkret i den enkelte anskaffelse.

EU-domstolens avgjørelse i sak C-210/24 viser at det i visse tilfeller er tillatt å legge vekt på lønnsnivå hos leverandøren i forbindelse med tildeling av kontrakt, for eksempel hvordan lønnsnivået er sett i forhold til tariffavtalt lønn. Dette var begrunnet i særtrekk ved den aktuelle tjeneste som anskaffelsen gjaldt (hjemmetjenester til sårbare grupper), blant annet at det var særlige utfordringer knyttet til å sørge for tjenestens kvalitet og kontinuitet.

Mitt inntrykk er at det også i EU er økt oppmerksomhet om betydningen av sosiale hensyn i offentlige anskaffelser. Denne dommen er et eksempel på det er tillatt å legge vekt på lønn i visse typer anskaffelser. Den gir imidlertid ikke grunnlag for å konkludere med at det er tillatt å innføre et generelt krav til leverandører til offentlig sektor om å ha tariffavtale. EU sitt anskaffelsesregelverk er nå under revisjon. Regjeringen følger dette arbeidet tett og jobber aktivt for å sikre handlingsrom til å stille sosiale krav i de nasjonale anskaffelsesreglene.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 28.08.2026

Regjeringen er opptatt av å sikre et ryddig og seriøst arbeidsliv, og har tatt en rekke grep for å bidra til dette. I likhet med partiet Rødt, mener jeg at det skal stilles krav om skriftlig arbeidsavtale fra første arbeidsdag for alle arbeidstakere. Vi har derfor varslet at vi vil sende på høring et forslag om dette. Uten å foregripe, tenker jeg det er naturlig at tilstøtende spørsmål, som for eksempel de representanten her peker på, vurderes i forbindelse med dette arbeidet.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 28.08.2026

I begrunnelsen for sitt spørsmål viser representanten til en konkret sak der Nav har fattet et vedtak om avslag på sykepenger, og spurt om hva jeg mener om denne saken. Som statsråd kommenterer jeg ikke Navs saksbehandling i enkeltsaker. Resten av dette svaret er derfor på generelt grunnlag, og er ikke en kommentar til saken som representanten har vist til.

For å ha rett på sykepenger fra Nav er det et vilkår i folketrygdloven § 8-4 om at søkeren er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l., gir ikke rett til sykepenger. I tillegg er det noen særskilte situasjoner som kan gi rett på sykepenger selv om søkeren ikke nødvendigvis er syk eller skadet.

Det er sykmeldingen som er grunnlaget for vurderingen av vilkåret om arbeidsuførhet, og i de aller fleste tilfeller gjøres dette automatisk. I noen tilfeller må saken utredes grundigere og de medisinske vilkårene vurderes manuelt, selv om det foreligger en sykmelding. Dette kan for eksempel skje der arbeidsgiver har uttrykt tvil om sykmeldingen er berettiget, eller dersom Nav blir kjent med at sykmeldingen kommer i forbindelse med særlige omstendigheter.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har informert meg om at de ikke har statistikk over antall endelige vedtak om avslag der søkeren ikke oppfyller vilkåret om arbeidsuførhet etter folketrygdloven § 8-4. Endelig vedtak for § 8-4 gjøres fortsatt i det gamle saksbehandlingssystemet Infotrygd, og etaten har ikke statistikk for endelig utfall for disse sakene.

Det finnes imidlertid tall på vurderingene som er gjort hos det lokale Nav-kontoret i slike saker. Vurderingen av arbeidsuførhet etter § 8-4 og den endelige vedtaksprosessen er fordelt mellom Nav-kontoret og Nav arbeid og ytelser. Nav-kontoret vurderer de medisinske vilkårene og kan innstille til avslag dersom det vurderes at vilkåret om arbeidsuførhet ikke er oppfylt. Nav arbeid og ytelser fatter det endelige vedtaket.

I 2025 mottok Nav 3,6 millioner søknader om sykepenger. Nav-kontorene registrerte samme år 399 innstillinger til avslag begrunnet med manglende oppfyllelse av vilkåret om arbeidsuførhet etter § 8-4. Tallene kan bli justert som følge av etterregistreringer. Merk at disse tallene er innstillinger, og ikke endelige vedtak. Innstillingene kan derfor ikke benyttes som statistikk over endelige avslag på sykepenger.

Jeg vil også fremheve at brukere har rett til å klage på vedtak fra Nav som de er uenige i. Hvis man klager, vil saken bli vurdert på nytt av enheten som behandlet saken første gang. Dersom vedtaket ikke gjøres om, oversendes saken til Nav klageinstans. Avslag fra Nav klageinstans kan, i de fleste saker, ankes inn for Trygderetten.

Svar fra kunnskapsministeren · 04.05.2026

Målgruppen for fagbrev på jobb er personer som er i et arbeidsforhold og som dermed har noe arbeidserfaring i et lærefag, men som mangler formell kompetanse. Gjennom fagbrev på jobb får disse mulighet til å ta fag- eller svennebrev på grunnlag av allsidig praksis, realkompetansevurdering og opplæring kombinert med veiledet praksis i vanlig arbeid. Ordningen er godt tilpasset voksnes livssituasjon, ved at den gjør det mulig å kombinere arbeid og opplæring med mål om å oppnå et fag- eller svennebrev. Lærebedrifter som tar inn kandidater gjennom ordningen mottar lærlingtilskudd og kandidatene møter de samme kravene til fag- og svenneprøven som alle andre. Fagbrev på jobb ble innført høsten 2018. Fylkeskommunene har ikke plikt til å tilby Fagbrev på jobb, men kontrakter inngås etter avtale med fylkeskommunen, bedriften og den enkelte voksne.

Mangel på kompetent arbeidskraft er en av de største utfordringene vi står overfor, og det er stort behov for fagarbeidere i dag og årene som kommer. Fagbrev på jobb gir voksne mulighet til å kombinere arbeid med opplæring, og utdanne seg til etterspurte fagarbeidere innen en rekke sektorer som helse- og omsorg, industrien, bygg og anlegg. Fylkeskommunenes tilbakemelding er at det er stor etterspørsel og regjeringen satser derfor på ordningen. De siste fem årene er det bevilget øremerkede midler til fylkeskommunene, for å stimulere til økt bruk av ordningen. I 2022 ble det bevilget 46 millioner kroner til ordningen, før den ble økt til 60 millioner kroner i 2023. De siste tre årene er det bevilget 83,2 millioner kroner årlig til fylkeskommunene. Fylkeskommunen kan i tillegg bruke egne midler på ordningen.

Siden målgruppen er voksne uten formell kompetanse, fordeles tilskuddet til fylkeskommunene basert på statistikk fra SSB over antall personer i alderen 20-49 år med grunnskolenivå som høyeste fullførte utdanning.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) forvalter tilskuddet og får rapporter fra fylkeskommunene om bruken av midlene. Rapportene viser at forbruket av tilskuddet varierer mellom fylkeskommunene. Noen fylkeskommuner rapporterer at de har brukt opp midlene i løpet av året og har i tillegg valgt å bruke egne midler på å utvikle tilbud innen fagbrev på jobb. Andre fylkeskommuner har hatt et underforbruk og overført ubrukte midler til neste år. Forskjellen i bruken av ordningen mellom fylker kan både skyldes hvor mange kandidater eller bedrifter som kontakter fylkeskommunene om fagbrev på jobb, og i hvor stor grad fylkeskommunene tilbyr ordningen. Samlet sett har fylkeskommunene økt bruken av midlene de siste årene.

Utdanningsdirektoratet publiserer statistikk over løpende lærekontrakter i fagbrev på jobb fra 2020. Det er positivt å se at det har vært en tredobling fra 725 løpende kontrakter i 2020 til 2140 løpende kontrakter i 2025. Tabellen nedenfor viser hvordan de løpende kontraktene fordeler seg på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Utdanningsdirektoratet publiserer ikke statistikk over antallet lærebedrifter som har kandidater inne på fagbrev på jobb.

Tabell 1. Antall løpende lærekontrakter med fagbrev på jobb i perioden 2020 til 2025, fordelt på utdanningsprogram

1 Design og håndverk er erstattet med utdanningsprogrammet håndverk, design og produktutvikling og utdanningsprogrammet frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign.

Representanten påpeker at ordningen er godt likt og bruken øker. Jeg er veldig glad for å se at stadig flere benytter seg av fagbrev på jobb. Det er også veldig positivt at ordningen tas i bruk i alle landets fylkeskommuner og at det er fagbrev på jobb-kontrakter i alle de ti yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

Svar fra klima- og miljøministeren · 10.04.2026

Finansdepartementet benytter normalt den generelle likevektsmodellen SNOW til å beregne utslippseffekter. Modellen er en langsiktig modell og er dermed best egnet til å gi anslag på effekter av varige endringer i for eksempel avgiftsnivå eller globale oljepriser. For å besvare spørsmålet er det derfor lagt til grunn at økningen i de gjennomsnittlige drivstoffprisene fra 2025 til 2026 er varige. Tabell 1 viser anslag på utslippseffekter i 2030 og 2035 for to ulike prisøkninger i spørsmålet. Utslippseffektene er beregnet sammenlignet med utslippsfremskrivingene slik de er presentert i Nasjonalbudsjettet 2026. Virkningene avtar fra 2030 til 2035 fordi andelen fossile kjøretøy avtar i referansebanen og erstattes med nye, mindre utslippsintensive kjøretøy.

Tabell 1. Endring i utslipp i mill. tonn i 2030 og 2035 sammenlignet med fremskrivingene i Nasjonalbudsjettet 2026 ved ulike varige endringer i pumpeprisen fra 20 kroner/liter, beregnet på likevektsmodellen SNOW

2030 2035

6 kroner -0,5 -0,4

12 kroner -0,9 -0,7

For å rendyrke utslippsvirkningene økte priser på bensin og diesel har på utslipp, ser analysen bort fra ev. andre virkninger en økning i oljeprisen vil kunne ha på norsk økonomi. Det er en forenkling. Endringer i olje- og gasspriser påvirker norsk økonomi og husholdninger gjennom mange kanaler, som kan ha ulike utslippseffekter. For eksempel kan endrede petroleumspriser påvirke valutakurser, priser og lønninger, petroleumsinntekter, offentlige inntekter og utgifter, næringsstruktur mv.

Resultater fra SNOW-modellen må tolkes som hva som vil skje etter at alle tilpasninger til økt drivstoffpris er gjennomført av aktørene i økonomien, inkludert for eksempel at personer bytter fra fossil til elektrisk kjøretøy, noe som vil ta tid. Siden modellen er kalibrert på historiske data for norsk økonomi, er den også best egnet til å gi anslag på endringer innenfor erfaringsgrunnlaget i modellen. Store endringer, og svært høye (eller lave) drivstoffpriser, gjør utslippseffektene mer usikre. Høye priser kan også gjøre det lønnsomt å ta i bruk dyre og lite utbredte teknologier som ikke er modellert i SNOW, samt føre til økt satsing på utvikling av ny teknologi som øker sannsynligheten for teknologiske gjennombrudd. Siden slike effekter ikke fanges opp i modellen, kan SNOW underestimere utslippsvirkningene av svært høye drivstoffpriser. Alt i alt er derfor usikkerheten i beregningene betydelig.

Departementet har ikke verktøy for å kunne anslå isolerte og kortsiktige utslippseffekter av de svingende globale oljeprisene eller de midlertidige avgiftslettelsene. Departementet legger imidlertid til grunn at utslippseffektene samlet sett er beskjedne på kort sikt, sammenlignet med utslippsfremskrivingene i Nasjonalbudsjettet 2026.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 30.03.2026

Jeg registrerer at Justis- og beredskapsdepartementet i det aktuelle brevet har uttalt seg generelt om hva som er omfattet av offentleglova, og at de i den forbindelse uttaler at «det naturlige utgangspunktet er at et verneombud er en del av det organet det er tilknyttet». Dette er et utgangspunkt som også Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen (Sivilombudet) har lagt til grunn i sin praksis, jf. SOM-2023-523. Et slikt utgangspunkt er så vidt jeg forstår også i samsvar med det som fremgår av forarbeidene til offentleglova.

Dette betyr likevel ikke at all korrespondansen til et verneombud nødvendigvis er omfattet av innsynsretten etter offentleglova. Som Justis- og beredskapsdepartementet viser til i det nevnte brevet, vil det avhenge av om den gjelder organets virksomhet eller ansvarsområde, og at dette er noe som må vurderes konkret. Dersom et verneombud for eksempel opptrer på vegne av en ansatt på lignende måte som en tillitsvalgt, vil dette etter omstendighetene kunne være av betydning i en slik vurdering.

Verneombudene har en viktig rolle i norsk arbeidsliv, og jeg er naturligvis opptatt av at de skal få utføre sine oppgaver og ivareta sin taushetsplikt i tråd med arbeidsmiljøregelverket. Jeg mener imidlertid ikke at det per nå er noen holdepunkter for at det utgangspunktet som er lagt til grunn om verneombudets stilling i relasjon til offentleglova er til hinder for dette.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 13.03.2026

Regjeringen fører en aktiv politikk for å legge til rette for at arbeidslivet i Norge skal bestå av seriøse aktører. Anskaffelsesregelverket inneholder derfor en rekke bestemmelser som skal fremme seriøsitet og anstendige arbeidsforhold. Kravet om at offentlige oppdragsgivere skal stille krav om bruk av lærlinger til å oppfylle kontrakter, er et eksempel på et slikt seriøsitetskrav.

Representanten viser i sitt spørsmål til at Sykehusbygg og Statsbygg har forskjellig praksis når det gjelder seriøsitetskrav hva gjelder kravet til lærlinger. Sykehusbygg og Statsbygg følger de samme reglene i anskaffelsesregelverket. Forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter stiller krav til bruk av lærlinger, og oppdragsgiver må være tilknyttet en lærlingordning. Utenlandske aktører kan oppfylle kravet ved å benytte lærling enten fra en lærlingordning i Norge, eller fra sitt opprinnelsesland.

At utenlandske aktører kan konkurrere om offentlige kontrakter i Norge, gjør at det blir flere aktører som konkurrerer om å vinne kontraktene. Dette gir effektiv konkurranse om kontraktene, og innebærer at det blir lettere for offentlige oppdragsgivere å oppnå ønsket kvalitet til rett pris. Virksom konkurranse om offentlige kontrakter bidrar på denne måten til effektiv bruk av samfunnets ressurser og av skattebetalernes penger.

Hvis vi hadde stilt krav om at utenlandske benyttet norske lærlinger, ville det bli vanskeligere for utenlandske leverandører å konkurrere om kontrakter i Norge. Dette ville gitt redusert konkurranse om offentlige kontrakter, noe som kan føre til lavere kvalitet og høyere priser. I tillegg ville krav om utelukkende norske lærlinger ikke vært i overensstemmelse med våre forpliktelser etter EØS-avtalen.

Anskaffelsesregelverket oppstiller minstekrav til bruk av lærlinger. Regelverket gir fleksibilitet for oppdragsgivere til å stille strengere krav til bruk av lærlinger, dersom det er ønskelig. Fleksibiliteten i regelverket åpner for at ulike oppdragsgivere kan ha ulik praksis når det gjelder krav om bruk av lærlinger for å oppfylle offentlige kontrakter.

En samordning av praksis for bruk av lærlinger i offentlige kontrakter vil kunne representere en forenkling for næringsaktørene, idet de kan levere på det samme lærlingskravet i alle konkurranser. På den andre siden gir fleksibiliteten i regelverket mulighet for oppdragsgivere til å ha ulikt ambisjonsnivå, og å kunne tilpasse bruken av lærlinger etter tilgjengelighet og behov i de ulike regionene eller fagene. Regjeringen har derfor ingen planer om å iverksette en slik samordning som representanten etterlyser.

Svar fra samferdselsministeren · 27.02.2026

Jeg antar at bakgrunnen for at representanten Sneve Martinussen stiller dette spørsmålet nå, er EFTA-domstolens rådgivende uttalelse av 20. februar 2026 om tolkningen av EØS-avtalen artikkel 126 nr. 1. Uttalelsen gjelder avtalens geografiske virkeområde på kontinentalsokkelen, nærmere bestemt bruken av vikarbyrådirektivet (direktiv 2008/104/EF) på personer som arbeider om bord på fartøy i forbindelse med petroleumsvirksomhet på en EØS-stats kontinentalsokkel.

Høyesterett har bedt EFTA-domstolen om en rådgivende tolkingsuttalelse som ledd i sin behandling av en sak som gjelder lønnsrettigheter som er regulert i vikarbyrådirektivet. Høyesterett vil nå gjenoppta behandlingen av saken. Før Høyesterett har avsagt sin dom bør regjeringen være tilbakeholden med å uttale seg om løsningen av andre EØS-saker som kan knyttes til forståelsen av EØS-avtalens geografiske virkeområde. Dette kan blant annet gjelde den pågående forhandlingen om EØS-relevansen av forordning (EU) 2016/1199 om helikopteroperasjoner offshore (HOFO).

Regjeringen holder fast på sin forhandlingsposisjon om at Norge må ha mulighet til å opprettholde de kravene som er nødvendige for at personer som arbeider på installasjonene på sokkelen, eller som arbeider om bord i helikoptrene, skal være og skal føle seg trygge. Regjeringen holder også fast på at tilsynet med disse kravene må skje på en måte som sikrer reell etterlevelse av kravene.

Jeg er med andre ord enig med spørsmålsstilleren i at løsninger som senker sikkerhetsnivået ikke er gode nok.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 25.02.2026

Som beskrevet i svar på Rødts budsjettspørsmål 254 til statsbudsjettet for 2026, har ikke Arbeids- og velferdsetaten oversikt over eierskap og organisering av tiltaksleverandører fordi det ikke har betydning for valg av leverandør. I svaret på spørsmål 254 har departementet lagt til grunn at kommersielle tiltaksleverandører tilsvarer leverandører som leverer anbudsutsatte tiltak. Ingen av de anbudsutsatte tiltakene har utbytteforbud, spesielle fordeler for ideelle eller offentlig eide tiltaksleverandører eller særskilte krav til eierskap eller organisering.

I tillegg til anbudsutsatte tiltak, gjennomføres også arbeidsmarkedstiltak i Arbeids- og velferdsetatens egenregi. Egenregi innebærer at en jobbspesialist i etaten tilbyr oppfølging gjennom tiltakene arbeid med støtte og individuell jobbstøtte. Arbeidsmarkedstiltak kan også arrangeres av forhåndsgodkjente virksomheter og som tiltak i det ordinære arbeidslivet eller i det ordinære utdanningssystemet.

Hvor mye Arbeids- og velferdsetaten bruker på å kjøpe arbeidsmarkedstiltak fra kommersielle aktører kommer an på hvordan offentlige, ideelle og kommersielle leverandører defineres. I NOU 2024:17 har utvalget utarbeidet egne definisjoner for å beregne andelen utgifter etter eierskap til leverandører for 2022. Kategoriseringen i NOU 2024:17 er gjort med utgangspunkt i utvalgets definisjon av ideelle aktører i delutredningen NOU 2024:1.

Arbeids- og velferdsetaten har som nevnt ikke oversikt over eierskap og organisering av leverandører, og det er ikke gjennomført en tilsvarende analyse for 2025 som i Avkommersialiseringsutvalget. Svar på Rødts budsjettspørsmål 253 til statsbudsjettet for 2026 viser hvilke tiltaksleverandører som hadde mottatt de største utbetalingene i 2025 per september.