Marius Langballe Dalin

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 07.07.2026

Jeg er helt enig med representanten Langballe Dalin i at mennesker med funksjonsnedsettelser med behov for nødvendig helsehjelp, skal ha tilgang til tilbud om habilitering og rehabilitering, uavhengig av alder og geografisk tilhørighet. For å svare mer konkret på spørsmål om rehabiliteringstilbud til blinde og svaksynte i Helse Midt-Norge RHF og Helse Sør-Øst RHF, har jeg innhentet nærmere informasjon fra disse to regionene.

Helse Sør-Øst RHF viser til at rehabiliteringsanskaffelsen bygger på en styrevedtatt fagplan og gjennomført behovsvurdering. De opplyser at de fire regionene innretter anskaffelser noe ulikt blant annet på grunn av ulike tilbud i egne sykehus og ulike behov. Det er derfor naturlig at det er variasjon både i volum og avgrensning for målgrupper.

I anskaffelsen som Helse Sør-Øst RHF tildelte 28. oktober 2025, ble det ikke spesifikt etterspurt tilpasning av aktivitetshjelpemidler. Tilbydere med dette tilbudet ble imidlertid vurdert på lik linje med øvrige tilbydere i konkurransen. Tildelingen er basert på en samlet vurdering av kvalitet og pris, og Beitostølen Helsesportsenter nådde ikke opp i konkurransen på denne delytelsen. Helse Sør-Øst RHF vil understreke at en vesentlig del av rehabiliteringsoppholdene består av fysisk aktivitet og livsmestring. Arbeid som mål skal være inkludert i alle rehabiliteringsforløp for de pasienter det er aktuelt for. Helse Sør-Øst RHF kan informere om at det pågår dialog med de som er tildelt ny avtale, slik at tilbud, som for eksempel tilpasning av behandlingshjelpemidler, kan ivaretas også i det videre.

Sansetap var et prioritert område i siste anskaffelse, men Helse Sør-Øst RHF mottok ingen tilbud på synsrehabilitering. Helse Sør-Øst RHF er imidlertid ikke kjent med at private avtaleparter ikke tar imot pasienter som er blinde/svaksynte. Kriteriet er at de må kunne nyttiggjøre seg rehabiliteringstilbudet, og ha med seg ledsager hvis de har behov for assistanse. I de nye avtalene innen rehabilitering er det et døgntilbud til pasienter innen delytelse M - sanseforstyrrelser. Målgruppen er pasienter som er døve eller døvblinde og som har redusert funksjon eller sykdom/skade, uavhengig av diagnose. Tilbudet er for unge voksne 18-30 år og voksne over 30 år. Helse Sør-Øst RHF viser også til at det er kommunen som har ansvar for at du får rehabilitering og opplæring innen grunnleggende ferdigheter når du har redusert syn.

Norges Blindeforbund har også tilbud til synshemmede. Norges Blindeforbunds rehabiliteringsavdeling kan hjelpe med å kontakte ulike instanser og gi informasjon og veiledning. De tilbyr også hjemmebesøk av rehabiliteringskontakter/ likepersoner som kan gi nyttig informasjon til dem som har fått nedsatt syn. Rehabiliteringskontakter finnes over hele landet. De har selv erfaring med å se dårlig og har god oversikt over lokale tilbud, rettigheter og muligheter. De har fire rehabiliteringsavdelinger i Norge. Nærmere informasjon finnes på hjemmesiden til Norges Blindeforbund.

Helse Sør-Øst RHF vurderer totalt sett at pasientene i regionen fortsatt skal få gode og relevante rehabiliteringsopphold tilpasset den enkelte målgruppe og pasientenes behov.

Helse Midt-Norge RHF er i sin tilbakemelding klar på at det er et udekt behov for diagnoseuspesifikke opphold innen tilpasset fysisk aktivitet for pasienter over 30 år. Helse Midt-Norge RHF opplyser at de skal gjennomføre en tilleggsanskaffelse av dette og kommer til å utlyse anbudskonkurranse innen kort tid. Anbudsdokumenter er klare, men prosessen har blitt forsinket på grunn av andre anskaffelsesprosesser.

Basert på den informasjonen jeg har mottatt, sørger de to regionene for at det finnes et rehabiliteringstilbud, eller de er i gang med en tilleggsanskaffelse slik at de aktuelle pasientgruppene med behov for nødvendig helsehjelp, får dette. Det er også verdt å nevne at både kommunen og Norges Blindeforbund har tilbud til synshemmede.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 07.07.2026

Det pågår arbeid i sektoren som vil bidra til å redusere negativ påvirkning på klima og miljø, og som også kan trekke i retning av et mer bærekraftig forhold til natur. Det er også flere helseinsitusjoner som har tilgang til natur og aktivitetstilbud i grønne omgivelser som del av sitt behandlingstilbud. Jeg vil likevel være varsom med å slå fast at den norske helsesektoren samlet sett allerede kan beskrives som naturpositiv.

I spesialisthelsetjenesten arbeider de regionale helseforetakene og helseforetakene systematisk med samfunnsansvar, miljø og bærekraft. Dette omfatter blant annet anskaffelser, bygg og eiendom, transport, avfall og ressursbruk. Når det gjelder arealbruk og utbygging, må hensynet til natur og miljø også vurderes i de ordinære plan- og beslutningsprosessene, innenfor rammene av gjeldende regelverk. Det vil bero på konkrete vurderinger i den enkelte sak hvordan naturhensyn avveies mot behovet for forsvarlige og framtidsrettede helse- og omsorgstjenester.

Fysisk aktivitet og bevegelse som del av forebygging og behandling i helse- og omsorgstjenesten er godt dokumentert, og er et av innsatsområdene i Sammen om aktive liv, departementenens Handlingsplan for fysisk aktivitet (2020-2029). Helsedirektoratet har utgitt retningslinjer for ulike sykdommer, og i den digitale Aktivitetshåndboken er det samlet faglige råd. Gågrupper og aktivitet i natur egner seg godt for aktivitet. Et godt eksempel på det er Pusterommet i skogen ved Rikshospitalet.

Spørsmålet om å utnytte de positive helseeffektene av kontakt med natur berører også det brede folkehelsearbeidet. Regjeringen følger opp Departementenes Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020-2029 med mål om et mer aktivitetsvennlig samfunn og en mer aktiv befolkning. Friluftsliv er en viktig del av denne handlingsplanen. Det enkle friluftslivet inspirerer til mer fysisk aktivitet og til kontakt med natur, reduserer stress, fremmer samvær og sosial inkludering. Tilgang til nærnatur og turområder, bolignære parker og grøntområder er viktig for folks dagligliv, og for helse og livskvalitet. Aktivitetsnivået i den norske befolkningen er lavt, varierer gjennom livsløpet og mellom kjønn og sosiale grupper. Alle bruker stadig mer tid i ro til stillesitting – ofte foran en skjerm. Friluftsliv er mindre sosialt skjevfordelt enn andre aktiviteter og nær halvparten av oss går tur i parker eller nærnatur flere ganger i uken. Fysisk aktivitet og bevegelse er viktig for eldres helse og livskvalitet, og tilbud om tilrettelagte grupper bidrar til å senke terskelen for å delta. Her spiller også de kommunale Frisklivssentralene en rolle. Å få med seg flere på aktiviteter, er hovedformålet med regjeringens satsing på aktivitetstilbud for eldre og Partnerskap for eldrekraften, hvor regjeringen vil samarbeid med frivilligheten og KS, og friluftslivet inngår i dette arbeidet.

Ansvaret for å planlegge og utvikle helsefremmende nærmiljøer ligger i stor grad hos kommunene. Gjennom sitt ansvar for folkehelsearbeid og lokal planlegging har kommunene en sentral rolle i å sikre tilgang til grønne områder og legge til rette for naturopplevelser og fysisk aktivitet i befolkningen. Statlige helsemyndigheter bidrar med kunnskapsgrunnlag, faglige råd og nasjonale rammer som understøtter dette arbeidet. Regjeringen har i Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur lagt vekt på at naturen gir viktige goder for samfunnet, herunder helse og livskvalitet. Dette er et viktig utgangspunkt også for helse- og omsorgssektoren.

Oppsummert er mitt svar at helsesektoren i Norge arbeider mer systematisk med miljø og bærekraft enn tidligere, blant annet gjennom arbeid med miljø- og samfunnsansvar i spesialisthelsetjenesten. Samtidig er arbeidet med å redusere naturfotavtrykket fortsatt under utvikling. De dokumenterte helseeffektene av natur og grønne omgivelser er viktige, og naturen er en arena for helsefremmende aktiviteter som helse- og omsorgstjenesten kan benytte. Kommunene har her en sentral rolle gjennom folkehelsearbeidet og den lokale samfunnsplanleggingen.

Svar fra kunnskapsministeren · 29.06.2026

Jeg kan ikke ta stilling til denne oppsigelsessaken konkret.

Generelt følger det av opplæringsloven § 7-4 at lærlinger anses som arbeidstakere i lærebedriften, med de rettigheter og plikter som følger av lover og tariffavtaler, herunder lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). I tillegg har lærlinger et særskilt vern mot oppsigelse i opplæringsloven § 7-3, jf. § 7-4. Jeg legger til grunn, at både lærebedriftene og fylkeskommunen etterlever regelverket.

Jeg vil understreke at dersom en lærling mister læreplassen i en konkret lærebedrift vil ikke vedkommende miste retten til å fullføre den videregående opplæringen, og skal fortsatt ha mulighet til å fullføre fag- og yrkesopplæringen og oppnå fag- og svennebrev. I slike tilfeller vil fylkeskommunen fortsatt ha ansvar for å oppfylle retten til videregående opplæring.

Svar fra samferdselsministeren · 05.05.2026

Kravene som departementet stiller til FOT-rutene er basert på transportfaglige analyser og høringsinnspill. Vurderingene som ligger til grunn for kravene tar utgangspunkt i kriterier der hovedformålet er å tilrettelegge for dagsreiser til hovedstad, sykehus, fylkesadministrasjon etc. Likebehandlingsprinsippet legges til grunn ved fastsettelse av krav til setekapasitet og antall rundturer på hver enkelt rute. Kravene tilpasses forventet etterspørsel og veies opp mot effektiv ressursbruk og statens utgifter.

Ved forrige utlysning i 2023 var usikkerheten om passasjerutviklingen stor grunnet den betydelige reduksjonen i maksimalprisene. Kapasitetskravene ble på flere ruter økt for å ta høyde for en forventet trafikkvekst. Imidlertid viser trafikkutviklingen på flere ruter i inneværende periode at setekapasitetskravet har vært noe høyt sammenlignet med den faktiske trafikkutviklingen. På flere ruter er setekapasitetskravet derfor redusert. På andre ruter, f.eks. ruten Sandane–Oslo, som representanten viser til i sin henvendelse, økes kapasitetskravet før neste kontraktsperiode.

Konkurransen om drift av FOT-ruter med avtaleoppstart 1. november 2027 ble kunngjort 23. april 2026. Tilbudsfristen er 23. juni, og avtaler med operatørene skal etter planen inngås i høst.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 04.05.2026

Noreg er ein tydeleg forsvarar av den internasjonale humanitærretten. Me fordømmer alle angrep på helsearbeidarar og helseinstitusjonar, som etter folkeretten har eit særleg vern. Diverre ser me ein auke i slike angrep. I Gaza har dette vore utbreitt.

Sidan 7. oktober 2023 er 991 helsearbeidarar drepne og 309 tekne til fange i Gaza. Samstundes har det vore fleire hundretals åtak på helseinstitusjonar og ambulansar. Palestinsk Raude Halvmåne har mista 51 tilsette og friviljuge under krigen i Gaza. 29 av desse vorte drepne medan dei var på oppdrag. På Vestbredda er 41 helsearbeidarar drepne og 259 tekne til fange.

Desse angrepa utgjer klare brudd på folkeretten og det er heilt uakseptabelt at sivile born og vaksne blir fråtekne livsviktig behandling som følgje av mangel på sjukehus, helsepersonell og forsyningar.

Åtaka mot Nord-Gaza i desember 2024, der mellom anna Kamal Adwan-sjukehuset vart ramma, skapte sterke reaksjonar. Ifølgje palestinske helsemyndigheiter vart over 50 menneske, blant desse fem helsearbeidarar, drepne i dei israelske luftangrepa. Det vart også rapportert om at helsearbeidarar ved Kamal Adwan-sjukehuset, inkludert Abu Safiya, vart tekne til fange av israelske styrkar.

Noreg har tatt opp angrepet på Kamal Adwan-sjukehuset med israelske styresmaktar. Noreg har ved fleire høve fordømt brot på den internasjonale humanitærretten i Gaza, deriblant i FN. Vidare jobbar Noreg aktivt for å betre beskyttelsen av helsearbeidarar og -institusjonar i konflikt, og me er i kontakt med likesinna om korleis ein skal få Israel til å leve opp til sine folkerettslege forpliktingar. Dette er noko me vil halde fram med.

Svar fra klima- og miljøministeren · 29.04.2026

Villreinen er en nasjonal ansvarsart for Norge, og vi har et internasjonalt ansvar for å sikre at arten overlever i levedyktige bestander. Villreinen er klassifisert som nær truet på Norsk rødliste for arter (2021), og situasjonen er alvorlig: Bare ett av landets 24 villreinområder har god tilstand. De øvrige 23 områdene er vurdert til å ha enten middels eller dårlig tilstand. Regjeringen har derfor som mål å snu denne utviklingen og gradvis forbedre situasjonen for villreinen gjennom en rekke strategier og tiltak. Dette følger opp Meld. St. 18 (2023–2024) Ein forbetra tilstand for villrein og Stortingets behandling av meldingen.

En av hovedstrategiene i meldingen er å legge bedre til rette for villreinvennlig ferdsel. Fjellområdene våre tiltrekker seg både norske og internasjonale besøkende, og naturopplevelser og friluftsliv er viktige deler av norsk reiseliv. Det er positivt og bidrar til lokal verdiskaping. Samtidig vet vi at ferdsel i mange tilfeller er en betydelig negativ påvirkningsfaktor for villreinen. Regjeringen ønsker å bidra til økt verdiskaping og sysselsetting i reiselivsnæringen på en måte som ikke undergraver målene for villreinen. Bærekraft er et grunnleggende premiss.

Ansvar for å ta vare på villreinen ligger på flere sektorer. Næringsministeren har hovedansvaret for reiselivspolitikken, hvor reiselivsoppdraget til Innovasjon Norge er et viktig virkemiddel. Oppdraget skal bidra til målene for reiselivspolitikken – størst mulig verdiskaping i reiselivsnæringen innenfor bærekraftige rammer. I det ligger det blant annet å bidra til at næringen reduserer sitt klima- og miljøavtrykk og respekterer naturens tålegrenser. Næringsministeren og jeg er enige om at statlig støttet markedsføring av norske fjellområder med villrein – enten det skjer gjennom Innovasjon Norge, destinasjonsselskaper eller støtteordninger til organisasjoner med både kommersielle og ikke kommersielle interesser – skal være i tråd med nasjonale mål for naturmangfold.

Når det gjelder aktører som påvirker villreinen gjennom ferdsel, inkludert dem som mottar økonomisk støtte over Klima- og miljødepartementets budsjett, har vi lagt stor vekt på dialog og samarbeid. Målet er å komme frem til en felles forståelse av hvilke tiltak som er nødvendige for å bedre villreinens situasjon. Dette samarbeidet har blant annet resultert i tre vedtatte tiltaksplaner for villreinområdene Knutshø, Snøhetta og Rondane, og vi har god dialog i arbeidet med å ferdigstille planene for Setesdal og Hardangervidda.

Tiltaksplanene er viktige verktøy for å sikre at både offentlige og private aktører bidrar til en utvikling som styrker villreinens leveområder. Regjeringen vil fortsette å følge opp dette arbeidet tett, i tråd med de vedtatte målene for villrein.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 05.03.2026

Regjeringen deler målet om at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne orientere seg og finne fram i bygg, og delta i samfunnet på lik linje med andre.

Oppfyllelse av menneskerettsloven og CRPD sikres i sum gjennom flere virkemidler. Det ble i forbindelse med inkorporering av konvensjonen vurdert om det var behov for lovendringer for å oppfylle konvensjonens forpliktelser. Med noen mindre unntak ble det vurdert at slike lovendringer ikke var nødvendige. Likestillings- og diskrimineringsloven pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en lovfestet plikt til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner. Dette omfatter også de fysiske forholdene i bygg. I tillegg blir krav til universell utforming i nye bygg, og når relevant ved tiltak i eksisterende bygg, konkretisert gjennom byggteknisk forskrift.

Jeg har satt i gang et arbeid med å forenkle og modernisere byggteknisk forskrift. Jeg er samtidig opptatt av at vi skal ha gode bygg for framtiden. I arbeidet vil jeg lytte til innspill fra næringen, kommunene, interessegrupper og brukerne. Vi skal ha de kravene vi trenger, ikke mer enn vi trenger, og på riktig nivå.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 04.02.2026

Innledningsvis vil jeg vise til digitaliserings- og forvaltningsministerens svar på ditt spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1060 (2025–2026). Som hun understreker, kan vi ikke akseptere at KI-teknologien misbrukes, for eksempel til å generere fremstillinger som seksualiserer barn.

Tilgjengeliggjøring av KI-genererte seksualiserte bilder vil kunne rammes av ulike straffebud. Straffeloven §§ 267 a og 311 er særlig relevante. Straffeloven § 267 a rammer den som uberettiget gjør tilgjengelig for en annen bilde, film eller lydopptak av krenkende eller åpenbart privat karakter, for eksempel av noens seksualliv eller intime kroppsdeler. I lovforarbeidene er det presisert at det ikke er et krav at bildene eller opptakene er reelle, og også manipulasjoner kan etter omstendighetene omfattes. Bestemmelsen rammer både forsettlige og grovt uaktsomme handlinger. Straffeloven § 311 rammer ulike former for forsettlig eller uaktsom befatning med fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn og fremstillinger som seksualiserer barn, blant annet produksjon, utgivelse, tilgjengeliggjøring og besittelse av slike fremstillinger. Bestemmelsen rammer ikke bare reelle fremstillinger, men også fremstillinger som er animert, manipulert eller på andre måter kunstig fremstilt, og er anvendt på fremstillinger generert ved bruk av kunstig intelligens. Når noen deler KI-generert materiale som rammes av §§ 267 a eller 311, enten det skjer via tjenester på internett eller på annen måte, vil vedkommende kunne straffes for overtredelse av disse bestemmelsene. I tillegg vil PCer, mobiltelefoner og andre ting som har vært brukt ved overtredelsen kunne inndras etter straffeloven § 69 første ledd. Dersom tilbyderen av en tjeneste som har vært brukt ved handlingen skal kunne straffes, må flere ytterligere forutsetninger være på plass. Hvordan dette forholder seg i enkeltsaker, vil jeg som statsråd ikke uttale meg om. Dette er det eventuelt opp til påtalemyndigheten og i neste instans domstolene å vurdere. Slik jeg forstår det, vil imidlertid tjenestetilbydere på nettet ofte være omfattet av ansvarsbegrensningene og lovvalgsreglene i e-handelsloven, som gjennomfører e-handelsdirektivet i norsk rett. I tillegg må straffelovens regler om jurisdiksjon mv. gi norsk straffelov anvendelse.

Jeg understreker at seksualforbrytelser prioriteres høyt av politiet. Dette fremgår klart av de årlige tildelingsbrevene fra mitt departement. Tross høy prioritet er det likevel ingen tvil om at mengden saker utfordrer politiets etterforskningskapasitet, noe som blant annet er bakgrunnen for øremerkingene av midler til internettrelaterte overgrep i 2024-budsjettet, og investeringene i teknologi i etaten for å bedre og effektivisere identifisering og etterforskning av saker. Omfanget av saker understreker viktigheten av forebyggende tiltak, herunder at teknologiselskapene tar mer ansvar. Dette er viktig, fordi overgrepsmateriale og annet ulovlig bildemateriale ofte blir lagt på servere i land som enten har dårlig, eller helt mangler, lovverk mot deling av overgrepsmateriale. I slike tilfeller vil det derfor være vanskelig for politiet å gå etter gjerningspersoner i utlandet. Derfor er det viktig at vi allerede i dag stopper store mengder materiale som viser overgrep mot barn fra å være tilgjengelig for brukere i Norge, ved at flere internettleverandører i samarbeid med Kripos har tatt i bruk et filter som blokkerer nettsider som sprer slikt materiale. Dersom nettleseren din har forsøkt å kontakte et nettsted som benyttes i forbindelse med deling av overgrepsmateriale, vil du få en «stopp-side» fra politiet som forteller at nettleseren din kontakter en ulovlig nettside, og at det er straffbart etter norsk straffelov § 311. Det blir ikke startet straffesaker hos politiet på grunn av «stopp-siden». På denne måten sørger blokkeringsfilteret for å avverge en straffbar handling. Hvilke nettsider og tjenester som omfattes av filteret, er ikke opp til meg som statsråd å ta stilling til. Som digitaliserings- og forvaltningsministeren fremhever i sitt svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1060 (2025–2026) er det helt avgjørende med internasjonalt samarbeid for å lykkes med regulering av tilbydere av digitale tjenester. Derfor arbeider regjeringen for å få gjennomført KI-forordningen og forordningen om digitale tjenester (DSA) i norsk rett, begge deler regelverk som skal bidra til tryggere tjenester for brukerne på internett.

Avslutningsvis nevner jeg at jeg forstår det slik at Europakommisjonen i januar 2026 offentliggjorde at den hadde iverksatt en ny formell etterforskning av om X overholder sine DSA-forpliktelser i EU. Saken handler om spredning av ulovlig innhold i EU, som manipulerte seksuelt eksplisitte bilder, generert ved hjelp av KI-tjenesten Grok, inkludert innhold som kan utgjøre materiale med seksuelle overgrep mot barn.

Svar fra klima- og miljøministeren · 14.01.2026

Årsaken til den negative utviklingen for sjøfuglene er sammensatt. Det er likevel åpenbart at forstyrrelser fra mennesker i hekketiden er en negativ faktor.

Jeg er opptatt av å snu den negative utviklingen for sjøfuglbestanden, og jeg har forståelse for representantens spørsmål. Jeg ønsker likevel å foreta en helhetlig vurdering og se alle verneområdene i sammenheng, og ikke trekke ut enkeltområder i forkant. Dette handler også om forutsigbarhet og hensynet til enkel forvaltning. Jeg gjentar derfor mitt svar 6. januar 2026 på skriftlig spørsmål nr. 865 fra representanten Une Bastholm om at jeg tar sikte på å vurdere direktoratets tilråding og gjennomføre aktuelle endringer i løpet av 2026. Jeg tar sikte på at eventuelle endringer trer i kraft så snart det er mulig.

Svar fra digitaliserings- og forvaltningsministeren · 15.01.2026

De siste årene har vi sett en rask utvikling av KI, og det kommer stadig nye tjenester og produkter som tar i bruk denne teknologien på måter som for få år siden fremstod som virkelighetsfjernt. Utbredelsen av KI åpner for mange muligheter. Regjeringen mener at KI kan løse flere utfordringer dagens samfunn står overfor, blant annet ved å skape bedre vilkår for effektivisering, innovasjon og forskning.

Dessverre ser vi samtidig eksempler på misbruk av teknologien, også ulovlig bruk. Dette er helt uakseptabelt. Det er viktig for meg å understreke at vi allerede i dag har teknologinøytrale regelverk som også gjelder for utvikling, testing og bruk av KI. Noen eksempler er menneskerettsloven, personopplysningsloven, åndsverkloven, likestillings- og diskrimineringsloven og straffeloven. Hvis noe er ulovlig etter gjeldende regelverk, blir det ikke lovlig ved bruk av KI. Regjeringen er tydelig på at det er uakseptabelt å kunne bruke KI til å generere ulovlig seksualisert innhold, herunder materiale som viser overgrep mot barn. Norge, EU og flere andre land har gitt klart uttrykk for at dette er misbruk av teknologien som vi ikke kan akseptere.

Vår jobb er å sikre gode rammevilkår for trygg og ansvarlig bruk av KI. EUs KI-forordning er den første helhetlige reguleringen av denne teknologien. Det er helt avgjørende at vi styrer og regulerer utviklingen politisk, og at vi legger til rette for felles rammebetingelser og innovasjon. KI-forordningen er kanskje det fremste eksempelet globalt på hvordan dette kan gjøres i praksis. Forordningen stiller blant annet krav til leverandører om reduksjon av risiko. Videre inneholder digitaltjenesteforordningen (DSA) prosedyrer for fjerning av ulovlig innhold, slik at store nettbaserte plattformer skal være tryggere å bruke. Dette innebærer at plattformene skal etablere egne løsninger som gjør det enkelt for brukerne å rapportere om ulovlig innhold. Plattformene må ha prosedyrer på plass for å håndtere slike rapporter, og skal gi melding til brukeren om hvordan rapporten er behandlet. Vi ser allerede at nærmest alle tjenester med funksjonalitet for generativ KI har gode innebygde tiltak for å hindre at brukere lager ulovlig innhold, og at eventuelle feil i de aller fleste tilfeller blir håndtert raskt. Jeg ser også i media at xAI, selskapet bak Grok, nå tar ansvar ved å endre tjenesten. Det mener jeg er helt nødvendig.

Jeg mener at utfordringene bør løses med harmonisert regulering, ikke blokkering av enkelte tjenester. Vi må samarbeide internasjonalt. Derfor følger jeg utviklingen i EU tett, og er godt i gang med å gjennomføre KI-forordningen og DSA i norsk rett. Høringene ble avsluttet høsten 2025, og vi jobber nå med lovproposisjonene til Stortinget. Regjeringen jobber også på høygir med vårt forslag om aldersgrense på sosiale medier for å styrke beskyttelsen av barn ytterligere. Dette er en sentral del av vårt mål om at alle skal være like godt beskyttet i den digitale verden som i den fysiske.

Svar fra samferdselsministeren · 12.01.2026

Forstyrringar på satellittbaserte navigasjonssystem, såkalla GNSS-forstyrringar (Global Navigation Satellite System), har blitt eit globalt problem, og det er nå stor internasjonal merksemd for å redusere sårbarheit som slike forstyrringar medfører. I Noreg er slike forstyrringar i dag avgrensa til Aust-Finnmark, i grenseområdet mot Russland. Avinor har difor allereie revidert utfasingsplanar for dette området, og vurderer i tillegg ytterlegare tiltak for å auke robustheita her.

Nasjonal navigasjonsplan

Mykje av dagens plan- og regelverk for overgangen til satellittbasert innflygingsteknologi blei utforma i ei tid då vi hadde ei anna tryggingspolitisk røynd. I dagens tryggingspolitiske situasjon er det naturleg å revidere gjeldande planar, noko Avinor har starta arbeidet med. Avinor har utarbeidd ein plan for gradvis overgang frå tradisjonelle navigasjonsanlegg til GNSS-baserte system innan 2030 i tråd med felleseuropeiske krav. Av dei same felleseuropeiske krava følgjer det at alternative prosedyrar og navigasjonskjelder skal vere tilgjengelege i tilstrekkeleg grad, basert på risikovurderingar.

Det er Luftfartstilsynet, som har hovudansvaret for å føre tilsyn med norsk luftfart, som skal godkjenne denne planen. Samferdselsdepartementet følgjer utviklinga på området i tett dialog med Luftfartstilsynet og Avinor.

I arbeidet med den nasjonale navigasjonsplanen (PBN-transisjonsplan) har Avinor gjennomført heilskaplege risikovurderingar for alle lufthamnene sine kor navigasjonsutstyr skal fasast ut. Vurderingane er gjort i samarbeid med flyselskapa. Konklusjonen er at tryggleiken vil vere like god, også når ein har fasa ut enkelte konvensjonelle anlegg. Tidspunkt for nedstenging heng saman med forventa levetid på anlegga, samt implementeringstidspunkt for nye prosedyrar for meir effektive landingsprosedyrar, såkalla kurva innflyging. Tidsplanen koordinerast i tett dialog med flyselskapa – i hovudsak Widerøe.

PBN transisjonsplanen blir revidert av Avinor annakvart år, basert på gjeldande regelverk og forskrifter, og det blir gjort i samarbeid med flyselskap og luftromsbrukarar. Når utkastet til ny revisjon er utarbeidd, blir dette sendt for kommentarar og innspel frå Eurocontrol og frå nabo-statar. Eventuelle innspel blir vurdert og innarbeidd i planen, før den går til Luftfartstilsynet for godkjenning. Neste revisjon er forventa utarbeidd våren 2026, og Avinor ser det er store endringar i verdsbiletet samanlikna med førre versjon. Dei arbeidar med å avklare strategi og rammefaktorar med SD og Luftfartstilsynet med tanke på forventningar til robustheitsnivået Avinor skal betene, herunder kostnadsdekning for eventuelle tiltak.

Økonomi

Til no er det få anlegg som er fasa ut, og dei fleste utfasingane er planlagt nærmare 2030. Avinor har i sine økonomiske langtidsplanar kalkulert med ei innsparing på om lag 500 millionar kroner over ein 10-års periode. Ein eventuell stopp i arbeidet med å førebu avviklinga av bakkebasert navigasjonsutstyr ved dei lufthamnene dette er planlagt vil difor ha liten praktisk konsekvens på kort sikt. Dersom prosessane blir vesentleg trekt ut i tid eller det blir bestemt at Avinor skal vidareføre bakkebasert navigasjonsutstyr på fleire lufthamner, vil dei gå glipp av heile eller delar av den planlagde innsparinga. Det må ein i så fall sjå nærare på når reviderte planer er utarbeidd.

Beredskap

Det er jamleg dialog mellom Avinor, flyselskapa og Luftfartstilsynet om tilhøva på dei ulike lufthamnene. Situasjonen ved lufthamnene i landet elles skil seg klart frå Aust-Finnmark, mellom anna ved at det finns fleire alternative lufthamner innan relativt få minutts flygetid. Det gir gode operative marginar og tek ned behovet for ekstra drivstoff. Moderne, satellittbaserte innflygingssystem gir dessutan betre presisjon og yting enn dagens konvensjonelle løysingar, særleg ved krevjande innflygingstilhøve grunna terreng. Dei konvensjonelle anlegga som blir vidareført nasjonalt fungerer som ein robust reserveløysing der dette er naudsynt.

Tryggleik er Avinor sin høgste prioritet. Avinor følgjer europeiske krav og gjennomfører eigne risikovurderingar før navigasjonsutstyr blir fasa ut. Dei overvakar mellom anna navigasjonsdekning, at alle system er tilgjengelege og at operasjonelle tilhøve er gode, for å sikre at alle flytryggingskrava er oppfylt. Nasjonal Kommunikasjonsmyndigheit (Nkom) overvakar frekvensane for eventuelle forstyrringar, og Avinor følgjer opp alle hendingar i avvikssystemet sitt. Avinor har ingen døme på at GNSS-forstyrringar har skapt betydelege problem ved andre lufthamner enn i Finnmark.

Flytryggleik

I tillegg gjer flyselskapa risikoanalysar av korleis flytryggleiken kan ivaretakast i ein situasjon med GNSS-forstyrringar. Ved dei fleste kontrollerte lufthamnene er det etablert bakkebaserte 3D-innflygingshjelpemiddel som ILS, i tillegg til overvakingsteneste (surveillance). Flygeleiarar nyttar surveillance til å overvake luftfartøyas vertikale og horisontale posisjon og sikrar skilje mellom luftfartøya. Ansvar for skilje mot terreng ligg alltid hos pilot, med unntak av når luftfartøyet blir vektorisert av flygeleiar. Surveillance generelt bidreg til å auke flytryggleiken og er ein bidragsytar for å hindre CFIT (Controlled Flight Into Terrain).

På dei ikkje-kontrollerte kortbaneplassane (AFIS-einingar) gir lufttrafikktenesta trafikkinformasjon, og pilotane har her ansvar både for skilje til terreng og til annan trafikk. På alle AFIS-einingane som er tilknytte Remote Tower Centre (RTC) i Bodø blir det ytt AFIS-overvakingsteneste. Det byggjast også ut ein slik kapabilitet for lokalt bemanna AFIS-einingar, og dette arbeidet sluttførast ved utløpet av inneverande år.

Det blir arbeidd kontinuerleg både på nasjonalt, europeisk og globalt nivå med GNSS-problematikken. I tillegg blir det sett nærare på utvikling av system som er mindre sårbare og beste praksis med omsyn til å fly i område med GNSS-forstyrringar.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 23.12.2025

Det som etterspørres er en omfattende analyse. Departementet har vært i kontakt med Helsedirektoratet og forhørt seg om hvilke muligheter som foreligger for å sammenstille de etterspurte opplysningene. Det foreligger ikke godt nok datagrunnlag til å kunne gjøre en slik analyse. Det foreligger blant annet ikke informasjon om reisetid.

Ut fra ISF-grunnlaget for somatisk aktivitet, hvor avtalespesialister ikke er inkludert, ser vi at elektive polikliniske konsultasjoner i høy grad gjennomføres ved pasientens tilhørende lokalsykehus. Ulik tilgang til kompetanse og funksjonsfordeling mellom sykehus gjør at det er variasjon. Hvor pasienten behandles avgjøres av ulike forhold. Det kan ha med funksjonsfordeling å gjøre, og det kan være behov for å søke spesialistkompetanse ved andre sykehus. Pasienten kan også velge å bli behandlet ved andre sykehus av praktiske årsaker. Videre kan pasienter anvende fritt sykehusvalg.

For polikliniske konsultasjoner vil digitale tjenester kunne kompensere for reiseavstand. Det er f.eks. mulighet for at leger ved lokalsykehuset gjennomfører konsultasjon med støtte fra mer spesialisert kompetanse ved et annet sykehus. Reiseavstand kan også gjøre at pasienten får helsehjelp gjennom telefon eller videokonsultasjoner.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 18.12.2025

Kommunen har gjennom kommuneplanen hovedansvaret for helhetlig arealplanlegging i sjø. Alle kystkommuner bør derfor vurdere arealbruken i kystnære sjøområder, inntil én nautisk mil utenfor grunnlinjene. Ankringsplasser dekker nasjonale og regionale behov for trygg oppankring, og må sikres i planleggingen.

I kommuneplanen kan arealformålet «bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone» benyttes, med bestemmelser som regulerer utlegging av sjøledninger. Ankringsområder kan vises med formålet «ankringsområde» både i kommune- og reguleringsplaner. Utlegging av sjøledninger er ikke tillatt innenfor dette formålet. Arealplaner er derfor svært viktige for å verne om ankringsområder. Kommunal- og distriktsdepartementet har utarbeidet veilederen Planlegging i sjøområdene og rundskriv H-6/18, som gir nærmere veiledning om planlegging i sjø.

Å legge vann- og avløpsledninger i sjø er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Bygningsmyndighetene skal samordne søknaden med berørte sektormyndigheter, herunder Kystverket, som blant annet gir faglige innspill til arealplanlegging i sjø når hensyn til navigasjon og trygg skipstrafikk berøres. Dersom sjøledninger er etablert uten nødvendige tillatelser, har kommunen som hovedregel plikt til å følge opp saken. Tiltakshaver skal få mulighet til å søke om etterfølgende tillatelse. Dersom tillatelse gis, kan kommunen stille krav om endret plassering. Hvis tiltaket ikke kan godkjennes, skal saken følges opp med sanksjoner, som pålegg om retting og tvangsmulkt.