Marthe Hammer

Svar fra finansministeren · 05.08.2026

Jeg viser til svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 2826 og nr. 2902 fra representanten Hammer, der det på usikkert grunnlag er anslått et proveny av å innføre en minimumsskatt på rike med formue over hhv. 100 mill. kroner og 1 mrd. kroner. Anslagene er beregnet ved hjelp av SSBs skattemodell LOTTE-Skatt.

Departementet har ikke anledning til å besvare spørsmål nr. 3323, da gruppen med beregnet nettoformue over 10 mrd. kroner er under 200 personer, som er minstegrense for å gjøre beregninger på en gruppe personer i SSBs Skattemodell LOTTE-Skatt.

Svar fra finansministeren · 07.08.2026

Jeg mottok NOU 2026: 9 Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem fra Skattekommisjonen 24. juni 2026. Kommisjonens rapport er nå sendt på høring, med høringsfrist 24. september 2026. Regjeringen vil lytte til innspillene som kommer i høringsrunden og deretter komme tilbake til Stortinget med forslag til oppfølging av kommisjonens rapport. Mens dette arbeidet pågår, vil jeg være tilbakeholden med å gi mine vurderinger av enkeltforslag fra kommisjonen.

Provenyvirkninger av flertallets forslag til realisasjonsbeskatning

Skattekommisjonen mener at det er behov for å utrede regler om realisasjonsbeskatning ved arv eller gaveoverføring av eiendeler til upersonlige skattytere, se punkt 5.3.4 i kommisjonens rapport. Kommisjonens flertall mener at en slik eventuell realisasjonsbeskatning bør avgrenses til tilfeller der latente skatteforpliktelser ellers ville falt bort. I rapporten vises det til at negative inngangsverdier på aksjer kan gi insentiv til å tilpasse seg slik at latente skatteforpliktelser knyttet til aksjen kan bortfalle ved at personlige aksjonærer gir aksjer i gave til et aksjeselskap som er omfattet av fritaksmetoden. Det vises også til at gaver til veldedige organisasjoner kan gis i form av eiendeler som har latente skatteforpliktelser knyttet til seg, og at mottakerorganisasjonen senere kan realisere eiendelene skattefritt. Å gi slike eiendeler i gaver kan dermed være skattemessig fordelaktig fremfor å gi gaver i form av beskattede midler.

Kommisjonen skriver følgende om forslaget til realisasjonsbeskatning ved arv og gaveoverføringer som flertallet mener bør utredes:

«Realisasjonsbeskatning ved arv- og gaveoverføringer til veldedige organisasjoner antas å ha nokså begrensede provenyvirkninger. Derimot vil forslaget om realisasjonsbeskatning ved arv- og gaveoverføring til andre upersonlige skattytere kunne få en midlertidig provenyvirkning ved at det blant annet begrenser muligheten til å eliminere latent skattepliktig aksjeinntekt ved gave til aksjeselskaper eid av givers nærstående, typisk barnas holdingselskaper. Denne typen tilpasninger fremover i tid vil imidlertid bli motvirket gjennom [kommisjonens forslag til] endringer i reglene for innbetalt kapital (…).»

I begrunnelsen for sitt spørsmål viser representant Hammer til SSB-rapport 2026/26. Denne rapporten belyser omfanget av latente gevinster knyttet til aksjer som overføres fra fysiske personer gjennom arv og gave. Rapporten gir imidlertid ikke tilstrekkelig grunnlag for å vurdere provenyvirkninger av realisasjonsbeskatning ved overføringer av alle typer eiendeler, eller overføring i tilfeller der latente skatteforpliktelser ellers ville falt bort. Provenyvirkninger av flertallets forslag vil videre i stor grad avhenge av i hvilken grad skattytere vil tilpasse seg et slikt forslag ved å avstå fra overføringer som med forslaget vil utløse realisasjonsbeskatning, og istedenfor overføre eiendelene til fysiske personer, som iht. flertallets forslag ikke skal utløse realisasjonsbeskatning.

Departementet har ikke anledning til å anslå provenyvirkninger av flertallets forslag innenfor tidsrammen for spørsmål til skriftlig besvarelse.

Provenyvirkninger av mindretallets forslag til realisasjonsbeskatning

Skattekommisjonens mindretall foreslår å innføre en generell realisasjonsbeskatning ved arv og gaveoverføring av aksjer. Dette innebærer blant annet at beskatningen av aksjegevinst utløses når aksjer overføres ved arv eller gaver også til fysiske personer, i motsetning til flertallets forslag. Mindretallet uttrykker at den konkrete utformingen og eventuelle avgrensninger må utredes nærmere.

SSB-rapporten som representanten viser til i det skriftlige spørsmålet, gir et tallgrunnlag som kan benyttes som et utgangspunkt for beregninger av provenyvirkninger av mindretallets forslag. Rapporten viser at for perioden som undersøkes (2015–2023) har det i gjennomsnitt per år blitt overført aksjer fra personlige aksjonærer med samlede, latente gevinster på 32–55 mrd. kroner, avhengig av målemetode for de latente gevinstene. Tallene er oppgitt i faste 2025-kroner. De latente gevinstene er beregnet som anslått verdi av aksjer som er overført, fratrukket aksjonærens inngangsverdi og skjermingsfradrag for de overførte aksjene.

Med utgangspunkt i disse tallene kan en, som en illustrasjon, vise at dersom disse overføringene hadde utløst realisasjonsbeskatning, så ville overføringene i snitt per år gitt økte skatteinntekter på 12–21 mrd. 2025-kroner, forutsatt den någjeldende, effektive skattesatsen på aksjeinntekter på 37,8 pst., og forutsatt at overføringene hadde funnet sted selv om de hadde medført realisasjonsbeskatning. Dette må imidlertid bare anses som en regneøvelse for illustrative formål, og et eventuelt første steg i en eventuell beregning for anslag på provenyvirkninger fremover i tid.

En slik beregning ville krevd at den konkrete utformingen og eventuelle avgrensinger hadde blitt nærmere vurdert og angitt. Videre måtte det vurderes nærmere hva som ville vært rimelig å forvente om skattegrunnlaget fremover i tid, herunder eventuelle tilpasninger i forkant av en eventuell implementering av forslaget. Det er rimelig å forvente at en del skattytere ville tilpasset seg forslaget ved å overføre aksjer med latente gevinster i forkant av ikrafttredelse, noe som ville ha redusert provenyvirkningene på kort sikt.

Videre vises det til at realisasjonsbeskatning ved arv og gaveoverføringer først vil kunne gi økte skatteinntekter over en periode, men at økningene senere vil motsvares av lavere skatteinntekter, fordi mottakerne av aksjene vil få økte inngangsverdier og skjermingsgrunnlag. Som kommisjonen skriver, vil realisasjonsbeskatning ved arv og gave til personlige skattytere fremskynde beskatningen, men ikke gi et økt proveny målt i nåverdi, gitt at aksjonærmodellen er såkalt periodiseringsnøytral.

Anslag på provenyvirkningene av mindretallets forslag om realisasjonsbeskatning på kort, mellomlang og lang sikt vil altså avhenge av en rekke forutsetninger, samt den konkrete utformingen av forslaget. Departementet har ikke anledning til å anslå provenyvirkninger av mindretallets forslag innenfor tidsrammen for spørsmål til skriftlig besvarelse.

Svar fra finansministeren · 08.06.2026

Departementet har lagt til grunn at skatten vil omfatte bosatte personer som er alminnelig skattepliktig til Norge etter skatteloven § 2-1 med beregnet nettoformue over 1 000 mill. kroner, og at beskatningen kun vil gjelde den delen av formuen som overstiger dette beløpet. Beregnet nettoformue er beregnet bruttoformue fratrukket samlet bruttogjeld. Beregnet bruttoformue inkluderer formue uten formelle verdsettingsrabatter for primærbolig, sekundærbolig, næringseiendom og aksjer og driftsmidler. For øvrig benyttes formuesverdier.

På usikkert grunnlag anslås det at om lag 200 bosatte personer 17 år og eldre i 2026 vil ha en nettoformue over 1 000 mill. kroner. I svar på skriftlig spørsmål nr. 2826 fra representanten Hammer oppga departementet at det anslås at om lag 4 300 bosatte personer 17 år og eldre i 2026 vil ha en formue over 100 mill. kroner.

Mekanisk anslås provenyet av en skatt på 2 pst. for den delen av beregnet nettoformue over 1 000 mill. kroner til om lag 5 mrd. kroner. Det understrekes at beregningen ikke tar hensyn til tilpasninger som følge av endringen. Tilpasningene til en slik skatt vil kunne bli betydelige, for eksempel i form av endringer i formuessammensetning mot lavt verdsatte eiendeler og oppdeling av formuer. En slik skatt ville også gi insentiver til utflytting.

Beregningene tar heller ikke høyde for at en person kan være bosatt i et annet land etter skatteavtale. Dersom skatteavtalen omfatter formuesskatt, vil formuesobjekter som kan skattlegges i Norge være begrenset til enkelte formuesobjekter som fysisk befinner seg i Norge.

Svar fra finansministeren · 04.06.2026

I begrunnelsen for spørsmålet sies det at «selve målet og målene for inflasjonen i Norge har vært gjenstand for politisk behandling tidligere. Dagens mål for kjerneinflasjon (KPI-JAE) ble nettopp bestilt av regjeringen i forskriften for pengepolitikk da inflasjonsmålet ble innført i 2001.» Det kan være hensiktsmessig å innledningsvis å kommentere denne fremstillingen. I forskrift om pengepolitikken, slik den ble fastsatt i 2001, ble det operative målet for pengepolitikken knyttet til årsveksten i konsumprisene. Det ble videre presisert at det skulle i utgangspunktet ikke tas hensyn til direkte effekter på konsumprisene som skyldes endringer i rentenivået, skatter, avgifter og særskilte, midlertidige forstyrrelser. Regjeringen ga ikke nærmere retningslinjer for hvordan disse forholdene skulle hensyntas eller hvordan en kunne utvikle målemetoder for underliggende inflasjon. Mål for vekst i konsumprisene justert for endringer i avgifter og energipriser (KPI-JAE) ble publisert av Statistisk sentralbyrå (SSB) fra 10. oktober 2001, etter initiativ fra Norges Bank, men uten medvirkning eller initiativ fra regjeringen. Norges Bank hadde da en tid publisert en egen beregnet indeks KPIXE (konsumprisveksten korrigert for direkte effekter av endringer i avgifter og energipriser), men varslet i Inflasjonsrapport 3/2001 at de fra da av ville basere seg på den nye KPI-JAE fra SSB.

Stortinget ble orientert om forskriften i St.meld. nr. 29 (2000-2001) Retningslinjer for den økonomiske politikken. I omtalen står det forklart at rentesettingen skal være fremoverskuende, og at den bør se bort fra forstyrrelser av midlertidig karakter som ikke vurderes å påvirke den underliggende pris- og kostnadsveksten.

I 2018 ble en ny forskrift for pengepolitikken fastsatt. Stortinget ble orientert i Meld. St. 8 (2017-2018) Ny forskrift for pengepolitikken. Under omtalen av hvilken indeks det skal styres etter, er det presisert at inflasjonsmålet er knyttet til konsumprisindeksen, og at valg av indeks er uendret fra den tidligere forskriften. Videre er det påpekt at når inflasjonsstyringen er fremoverskuende, vil virkninger av mer midlertidige forhold stort sett vil ha utspilt sin rolle når perspektivet er tilstrekkelig langt. Det ble også påpekt at en svakhet ved den tidligere forskriften fra 2001 var at inflasjonsmålets fremoverskuende karakter ikke kom så tydelig frem i selve forskriftsteksten. I den nye forskriften ble det eksplisitt understreket at inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel. For ordens skyld, da forskriften om pengepolitikken i 2019 ble hjemlet i den nye sentralbankloven, endret den navn til «Bestemmelse om pengepolitikken» uten andre endringer i teksten.

Regjeringen har ansvar for formuleringene i bestemmelsen om pengepolitikken. Norges Bank gjør en uavhengig vurdering av inflasjonsutsiktene i sin utøvelse av pengepolitikken. I de pengepolitiske vurderingene benytter Norges Bank en rekke indikatorer for underliggende inflasjon, først og fremst for å få et bilde av hvordan den faktiske inflasjonen er sammenliknet med målet og utsiktene den nærmeste tiden. I Norge er det energiprisene som oftest bidrar til store kortsiktige svingninger i KPI. KPI-JAE er derfor en viktig indikator i de løpende vurderingene av prisveksten. KPI og KPI-JAE utarbeides av SSB, som har faglig uavhengighet i produksjon og formidling av offisiell statistikk.

Regjeringen vil gjøre en helhetlig evaluering av bestemmelsen om pengepolitikken, hvor blant annet inflasjonsmålet inngår, men regjeringen verken vil eller kan legge føringer på hvordan SSB måler konsumprisene. Jeg mener videre at Norges Bank selv må vurdere hva som er de beste analysemetodene for å nå inflasjonsmålet over tid, herunder hvilke målemetoder som best kan si noe om kjerneinflasjonen og utviklingen i konsumprisene til enhver tid.

Svar fra finansministeren · 29.05.2026

I beregningen har departementet lagt til grunn at en slik minimumsskatt vil omfatte bosatte personer som er alminnelig skattepliktig til Norge etter skatteloven § 2-1 med beregnet nettoformue over 100 mill. kroner, og at beskatningen kun vil gjelde den delen av formuen som overstiger dette beløpet. Det anslås at om lag 4 300 bosatte personer 17 år og eldre i 2026 vil ha en nettoformue over 100 mill. kroner.

På usikkert grunnlag anslås provenyet av en slik skatt på 2 pst. til om lag 18 mrd. kroner, uten at det er tatt hensyn til eventuelle tilpasninger.

Tilpasningene til en slik skatt vil kunne bli betydelige, for eksempel i form av endringer i formuessammensetning mot lavt verdsatte eiendeler og oppdeling av formuer. En slik skatt på de rikeste kan også gi insentiver til utflytting.

Svar fra samferdselsministeren · 18.05.2026

Dei aller fleste togavgangane i Noreg i dag er kjøp frå staten ved Jernbanedirektoratet. Trafikkavtalane inneheld krav til kva som skal leverast, mellom anna krav til togmateriell og krav om alternativ transport. Utfordringa er at det finst lite tilgjengeleg togmateriell som er eigna for bruk i Noreg.

Jernbanedirektoratet har difor lagt til rette for at det i dag er mogleg å omdisponere togmateriell mellom trafikkpakkane. Vy tog har mellom anna kunne leigd inn ein ekstra togstamme frå SJ Norge i perioden desember 2025 til mai 2026 sidan Nordlandsbanen har vore stengd grunna raset ved Nesvatnet i Levanger. Jernbanedirektoratet vil føre vidare praksisen med omdisponering av køyretøy mellom trafikkpakkar i særskilde tilfelle, der dette samla sett gir det beste kundetilbodet i jernbanesektoren.

Svar fra klima- og miljøministeren · 07.05.2026

Regjeringen ønsker flere modne CO₂-håndteringsprosjekter etter Langskip. I den sammenheng har jeg tatt initiativ til et møte med Bergen kommune og BIR om prosjektet stortingsrepresentanten viser til.

I oppdragsbrevet til Enova for 2026 er det spesifisert at 700 millioner kroner av Enovas bevilgning for 2026 er øremerket til reduksjon av blandede og biogene klimagassutslipp fra industri og avfallshåndtering. De øremerkede midlene skal sees i sammenheng med Enovas øvrige satsinger innenfor rammen av styringsavtalen.

Som en oppfølging av dette jobber Enova med å utvikle et konkurransebasert virkemiddel, og vil dele detaljert informasjon om gjennomføringen til markedet før sommeren. Enova jobber for å lansere virkemiddelet så raskt som praktisk mulig, og innen rammene regjeringen har bestemt i sin oppfølging av Stortingets vedtak. Endelig tidspunkt for lansering er avhengig av notifiseringsprosessen hos ESA. Enova vurderer også å opprette et virkemiddel som tar ned barrierer mellom fangstleddet og lagringsleddet. Enova har under 2026 hatt en aktiv dialog med markedsaktørene for å få innspill på behovene hos aktørene og utformingen av virkemidlene.

I tillegg til Enovas virkemidler varsles det i Prop. 1 S (2025–2026) at regjeringen tar sikte på å legge fram forslag i statsbudsjettet for 2027 om en ordning som gir rett til et fast tilskudd per tonn CO₂ for negative utslipp, det vil si fangst av biogene utslipp eller fangst av CO2 direkte fra atmosfæren.

Svar fra næringsministeren · 04.05.2026

Det er full openheit om godtgjersla til leiande tilsette i selskap med statleg eigardel. Noterte selskap, både med og utan statleg eigardel, skal etter allmennaksjelova årleg utarbeide ein detaljert rapport (leiarlønsrapport) som gjer greie for godtgjersla til alle leiande tilsette i føregåande rekneskapsår. Staten som eigar har òg gjort desse føresegnene gjeldande for dei aller fleste unoterte selskap med statleg eigardel gjennom eigne vedtektsføresegner.

Innhaldskrava til leiarlønsrapporten følgjer av allmennaksjelova og tilhøyrande forskrift. Styret gjer mellom anna greie for lønsjusteringar og bonusoppnåing for det føregåande rekneskapsåret. Staten ventar i tillegg at det i denne rapporteringa òg blir gjeve grunngjevingar dersom leiande tilsette får ein høgare lønsvekst, i kroner eller i prosent, enn det som gjeld for dei andre tilsette i selskapet. På denne måten får staten som eigar òg innsyn i kvifor styra meiner at lønsjusteringane er nødvendige.

Eg les grunngjevinga frå stortingsrepresentant Hammer som at ho meiner at selskapa med statleg eigardel, i tillegg til desse krava, også bør ha kontinuerleg informasjonsplikt om årlege lønsjusteringar for leiinga. Dette bryt både med lovgjevars krav til informasjons- og rekneskapsrapportering, samt med aksjelovgjevingas rollefordeling mellom styre og eigar som eigarskapsmeldinga bygg på. Staten får i lønsrapporten til selskapa innsyn i godtgjeringa til leiande tilsette. Som ein ansvarleg eigar vil staten, saman med andre aksjeeigarar, vurdere godtgjeringa når selskapa årleg legg fram lønsrapportane for den ordinære generalforsamlinga.

Svar fra finansministeren · 06.05.2026

Avgifter er indirekte skatter som til forskjell fra direkte skatter normalt ikke ilegges forbruker direkte, men indirekte via avgiftspliktige produsenter og importører. I hvor stor grad avgiftsendringer veltes over i prisene til forbrukerne avhenger blant annet av tilbud og etterspørsel etter varene og tjenestene som omfattes av avgiften. Det foreligger ikke sikre tall for hvor mye av en avgiftsendring som belastes privatpersoner eller næringsdrivende.

Ettersom det er usikkert hvem som egentlig belastes avgiften, er det heller ikke klart hvordan avgiftslettelsen fordeler seg etter husholdningenes årsinntekt eller formue. Det innebærer at det vil være usikkert både hvor stor andel av en avgiftsendring som berører norske privatpersoner i form av endrede priser på varer/tjenester som omfattes av avgiftsendringer, og hvordan endringer treffer enkeltpersoner etter inntekts- eller formuesintervaller.

Tabellen det vises til i spørsmålet, er basert på Statistisk sentralbyrås modell Lotte-Konsum. Modellen bruker data fra blant annet forbruksundersøkelsen til å anslå sammensetningen av forbruket til husholdninger med ulik inntekt og sammensetning. Forbruksundersøkelsen, som sist ble gjennomført i 2022, er en utvalgsundersøkelse og er preget av betydelig måleusikkerhet. Informasjonen fra forbruksundersøkelsen er derfor kalibrert mot forbrukstall fra nasjonalregnskapet og resultater fra annen forskningslitteratur om sammenhengen mellom forbruk og husholdningers inntekt og sammensetning. Resultatene i modellen er derfor beheftet med betydelig usikkerhet, spesielt for enkelte godegrupper. Dette ble også påpekt i vedlegg 4 til NOU 2007:8. Departementet rangerer derfor ikke godegruppene i Lotte-Konsum slik som i tabell 4.2 i NOU 2007:8.

Departementet benytter hovedsakelig modellen til å anslå samlede fordelingsvirkninger av indirekte skatter og fordelingsvirkninger av avgifter på godegrupper der sammenhengene mellom forbruk og inntekt er relativt sikre og stabile over tid. For et eksempel på fordelings-virkninger av avgiftsendringer for en spesifikk varegruppe, se figur 2.27 og punkt 27.2.3 i Prop. 1 LS (2025–2026) om redusert merverdiavgift på næringsmidler. Et annet eksempel finnes i svar av 14. april 2026 på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 2224 fra stortings-representant Arild Hermstad om fordelingsvirkninger av avgiftslettelser for drivstoff.

En ytterligere grunn til å tolke resultater fra Lotte-Konsum med varsomhet er at modellens velegnethet avhenger av den konkrete utformingen av ulike avgifter. Modellen er best egnet til å analysere fordelingsvirkninger av endringer i avgifter som utgjør en relativt fast andel av forbruket på godet, uavhengig av forbruksnivå. Det er tilfellet for merverdiavgiften, men kan også gjelde enkelte særavgifter dersom det avgiftsbelagte godet er relativt homogent, det vil si at det er liten variasjon i pris og kvalitet.

Modellen er mindre egnet til å analysere endringer i særavgifter på goder der pris og kvalitet varierer mye, såkalte heterogene goder. Utgifter til slike goder gjenspeiler ikke nødvendigvis avgiftsbelastningen på en realistisk måte. Et eksempel er flypassasjeravgiften, som beregnes som en flat avgift per flyreise. Når rikere husholdninger bruker flere kroner på flyreiser, er det usikkert om dette skyldes at de flyr oftere (og dermed betaler mer avgift) eller kjøper dyrere flybilletter (som ikke påvirker avgiftsberegningen). Dersom et høyt forbruk i hovedsak skyldes kjøp av dyrere flybilletter, gir utgifter til flyreiser et upresist bilde av avgiftsbelastningen.

Departementet vurderer i hvert enkelt tilfelle hvorvidt Lotte-Konsum kan benyttes til å vurdere fordelingsvirkninger av endringer i enkeltavgifter.

Lotte-Konsum og fordelingsvirkninger av indirekte skatter er nærmere omtalt i Finansdepartementets Beregningskonvensjoner 2025, punkt 5.3.

Svar fra klima- og miljøministeren · 20.04.2026

Det har i perioden vært nedsatt en rekke offentlige utvalg med svært ulike mandater, kompleksitet og tidsrammer som har avlagt sine rapporter til Klima- og miljødepartementet. Noen utvalg har hatt avgrensede og kortvarige oppdrag, mens andre har hatt brede og tverrsektorielle mandater over lengre tid. Størrelsen på sekretariatene har følgelig variert betydelig, og et gjennomsnitt gir derfor et forenklet bilde av ressursbruken.

Det vil være mest hensiktsmessig å oppgi størrelsen på gjennomsnittssekretariatet i årsverk, ettersom sekretariatsmedlemmene har deltatt i ulikt omfang og over ulike tidsperioder.

Departementet har ikke registrert årsverk knyttet til den enkelte sekretariatsdeltaker. Det finnes imidlertid oversikt over antall sekretariatsmedlemmer per utvalg. Ettersom sekretariatsdeltakelsen har variert betydelig i både varighet og omfang, er det nødvendig å basere seg på et anslag for samlet sekretariatsinnsats. Anslaget er utarbeidet på grunnlag av utvalgenes totale arbeidsperiode og kjennskap til sekretariatets rolle i det enkelte utvalg, og gir derfor kun et omtrentlig mål på ressursbruken.

For de 13 utvalgene som har avlagt rapport til Klima- og miljødepartementet, varierer sekretariatsinnsatsen fra null årsverk i det minst ressurskrevende utvalget til om lag fem årsverk i det mest ressurskrevende.

På et overordnet nivå kan det anslås at et offentlig utvalg i gjennomsnitt har behov for sekretariatsressurser tilsvarende om lag i overkant av tre årsverk. Ressursbehovet vil imidlertid variere betydelig avhengig av utvalgets mandat, kompleksitet, varighet og arbeidsform, og det konkrete behovet kan derfor ligge både vesentlig lavere og høyere enn dette gjennomsnittet.

Finansdepartementet jobber med å etablere sekretariatet for Omstillingskommisjonen, og størrelsen på sekretariatet er ikke endelig avklart.

Svar fra finansministeren · 10.04.2026

Stortinget ble varslet i Finansmarkedsmeldingen 2025 om at det ble satt i gang en evaluering av bestemmelsen om pengepolitikken fastsatt ved kongelig resolusjon 13. desember 2019. I svar på skriftlig spørsmål fra Marie Sneve Martinussen (R) i februar 2025 ble det varslet at Finansdepartementet ville fastsette et tidspunkt for en slik gjennomgang.

I Finansmarkedsmeldingen 2025 ble det opplyst at departementet la opp til å gjennomføre en evaluering av bestemmelsen for pengepolitikken på samme måte som i 2018. Blant annet ville Norges Bank bli bedt om å komme med en vurdering av erfaringene med bestemmelsen og at departementet la opp til å arrangere en konferanse i forbindelse med evalueringen. Stortinget ble igjen orientert om prosessen i Nasjonalbudsjettet 2026.

Finansdepartementet har lagt vekt på å ha en bred og åpen prosess med tidlig involvering. I august 2025 ble alle interesserte invitert til å komme med skriftlige innspill med vurderinger av erfaringen med den nåværende bestemmelsen om pengepolitikken. Invitasjonen ble publisert på regjeringen.no og var tilgjengelig for alle som måtte ønske å komme med innspill. Brevet ble i tillegg sendt direkte til økonomer i akademia, finansmarkedene og arbeidslivsorganisasjonene. Det var tre måneders svarfrist. Departementet mottok innspill fra seks av partene i arbeidslivet, én finansmarkedsaktør, to akademikere, to interesseorganisasjoner i eiendomsbransjen og en norsk borger. Alle innspillene kan leses på regjeringen.no.

I mars arrangerte Finansdepartementet og Norges Bank i fellesskap en todagers konferanse om evalueringen av bestemmelsen. Representanten ble sammen med resten av Finanskomiteen invitert til å delta på konferansen, som ble avholdt i Norges Banks lokaler. Konferansen kan ses i opptak på norges-bank.no.

Norges Bank leverte som forespurt sin skriftlige vurdering før påske. Den kan leses på deres nettsider.

Det tas sikte på å sluttføre evalueringen av den pengepolitiske bestemmelsen og annonsere eventuelle endringer senere i år. Eventuelle endringer i bestemmelsen følger Lov 21. juni 2019 nr. 31 om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven). I henhold til lovens § 1-4 første ledd kan Kongen i statsråd treffe vedtak om målene for sentralbankvirksomheten, jf. § 1-2 og § 1-3. Banken skal gis anledning til å uttale seg før vedtak treffes. Slike vedtak skal meddeles Stortinget.

Representanten viser for øvrig til utøvelsen av pengepolitikken i sitt spørsmål. Departementet vurderer dette årlig i finansmarkedsmeldingene og vil komme med sin vurdering av utøvelsen av pengepolitikken i 2025 i den kommende Finansmarkedsmeldingen 2026, som legges frem for Stortinget nå i april.

Svar fra finansministeren · 10.04.2026

Stortinget fattet 4. november 2025 følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Statens pensjonsfond utland fortsatt skal være et bredt diversifisert, globalt fond. Formålet skal fortsatt være å oppnå høyest mulig avkastning til akseptabel risiko, for å legge til rette for at formuen vokser og varer, Stortinget ber regjeringen gjennomgå det etiske rammeverket og andre deler av den ansvarlige forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Etikkrådet stiller i bero tilrådinger om observasjon og utelukkelse, og at Norges Bank ikke tar beslutninger etter "retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland", inntil et nytt etisk rammeverk er besluttet. Oppfølging av selskaper vil skje gjennom Norges Banks ordinære eierskapsutøvelse, innenfor mandatet fra Finansdepartementet. I påvente av nytt rammeverk bes regjeringen sørge for styrket aktsomhet og raskere reaksjon i situasjoner der forutsetningene for fondets investeringer i et land endres vesentlig i løpet av kort tid, for eksempel som følge av krig.

Stortinget ber regjeringen fortsatt sikre at Norge gjennom investeringene i Statens pensjonsfond utland ikke bryter med sine folkerettslige forpliktelser.»

Regjeringen fulgte opp Stortingets vedtak den 7. november 2025 ved å sette ned et utvalg som skal gjennomgå det etiske rammeverket for pensjonsfondet. Det ble videre fastsatt midlertidige etiske retningslinjer som skal gjelde inntil et nytt etisk rammeverk er på plass.

De midlertidige retningslinjene innebærer at Etikkrådet ikke skal avgi tilrådinger om observasjon eller utelukkelse, kun tilrådinger om opphevelse. Det er tilsiktet i de midlertidige retningslinjene at rådet ikke skal offentliggjøre tilrådinger om utelukkelse eller observasjon, noe som må ses i sammenheng med at utvalget som skal vurdere det etiske rammeverket, er bedt om å vurdere om det bør gjøres endringer i dagens praksis for offentliggjøring av tilrådinger og beslutninger.

Norges Bank skal etter de midlertidige retningslinjene holde en oppdatert liste over selskaper som er utelukket fra fondet. Det er opp til banken når oppdateringen gjøres. Norges Bank la frem sin årlige rapport om den ansvarlige forvaltningen av Statens pensjonsfond utland torsdag 26. februar. Samtidig med fremleggelsen ble listen over utelukkede selskaper etter de etiske retningslinjene oppdatert.

Listen viser at fem nye selskaper er blitt utelukket. Dette var beslutninger som var foretatt før de midlertidige etiske retningslinjene ble fastsatt 7. november 2025, men hvor nedsalg ikke var gjennomført. For to av de fem selskapene ble tilrådingene offentliggjort i 2024. Norges Bank besluttet da å utøve eierskapsutøvelse fremfor å utelukke dem. Etter å ha utøvd eierskapsutøvelse en periode, besluttet hovedstyret i 2025 å utelukke selskapene. Det vil i tråd med de midlertidige retningslinjene ikke publiseres tilrådinger for de tre resterende selskapene. Det ligger til Etikkrådet og Norges Bank å vurdere innsyn i medhold av offentleglova.

Utvalget som skal vurdere det etiske rammeverket, skal levere sin utredning innen 15. oktober 2026. Rapporten vil deretter bli sendt på bred høring i Stortinget.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.

Svar fra finansministeren · 25.03.2026

Stortinget vedtok 4. november 2025 å be regjeringen om å gjennomgå det etiske rammeverket for Statens pensjonsfond utland. Finansdepartementet fulgte opp Stortingets vedtak den 7. november 2025 ved å fastsette midlertidige etiske retningslinjer, som erstattet retningslinjene for observasjon og utelukkelse av selskaper fra fondet. I påvente av nytt rammeverk skal det være styrket aktsomhet og raskere reaksjon i situasjoner der forutsetningene for fondets investeringer i et land endres vesentlig i løpet av kort tid, for eksempel som følge av krig.

Videre nedsatte regjeringen et utvalg som skal vurdere det etiske rammeverket for fondet. Utvalget er blant annet bedt om å se på om organisering, retningslinjer eller mandat bør endres slik at det kan handles raskere i situasjoner der omstendighetene endres raskt.

Norges Bank har styrket sine prosesser og styringsdokumenter og lagt til ytterligere krav for sitt arbeid i situasjoner som krig og konflikt. Oppfølgingen av interne og eksterne forvaltere er også styrket, og dialogen med Etikkrådet er tettere. I perioden de midlertidige retningslinjene gjelder, skal Norges Bank fortsette sitt arbeid med ansvarlig forvaltning, herunder eierskapsutøvelse, som omfatter blant annet dialog med selskaper, stemmegivning og eventuelle nedsalg innenfor bankens forvaltningsmandat. Videre er krig og konflikt et prioritert område for Etikkrådet.

Selv om det er lite sannsynlig at Norge gjennom sine investeringer i pensjonsfondet bryter sine folkerettslige forpliktelser, så skal Norges Bank, i likhet med hva som gjelder for statlige virksomheter for øvrig, påse at Norge ikke bryter med sine folkerettslige forpliktelser. Dersom Norges Bank vurderer det som usikkert om en investering i et selskap trår Norges folkerettslige forpliktelser for nær, vil banken måtte innhente råd og veiledning og, om nødvendig, foreta nedsalg.

Utenriksdepartementet bidrar med relevant folkerettslig veiledning, og det er en etablert dialog mellom Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Norges Bank og Etikkrådet for dette formålet.