Monica Molvær

Svar fra Eileen Fugelsnes · 30.09.2026

Mandag 21. september sendte regjeringen på høring forslag om to felles rammeplaner: én felles rammeplan for alle lærerutdanningene, og én felles rammeplan for alle de samiske lærerutdanningene. De nye rammeplanene skal erstatte dagens elleve rammeplaner. Et viktig formål med felles rammeplaner for lærerutdanningene er å bidra til å utvikle kvaliteten i barnehagen og skolen. Forslaget skal gi universiteter og høyskoler bedre muligheter til å utvikle kvaliteten i utdanningene, drive innovasjon og utvikle nye modeller. Institusjonene får nå større handlefrihet til å utforme studietilbud som bedre møter kompetansebehovet i barnehagen og skolen, og i samfunnet ellers.

Oppbygging av rammeplanen er basert på et såkalt byggeklossprinsipp med en fellesdel for alle lærerutdanningene, og underkapitler relevant for de delene av utdanningsløpet som lærerutdanningene er rettet mot, fra barnehage til videregående opplæring. Fellesdelen skal kombineres med et eller flere underkapitler i rammeplanen, avhengig av hvilken del av utdanningsløpet utdanningen er rettet mot. Byggeklossprinsippet gjør at institusjonene som ønsker det, kan utforme studietilbud som kombinerer underkapitler rettet mot barnehage og grunnskole trinn 1-4. En utdanning som er bygget på flere underkapitler med ulike krav, skal ivareta det høyeste kravet hvis ikke annet er presisert. For grunnskolen gjelder kravet om mastergrad og for barnehagelærer kreves bachelorgrad.

Regjeringen har sendt på høring forslag til ny organisering av skoledagen på 1. og 2. trinn. Detter hører inn under kunnskapsminister Kari Nessa Nordtuns ansvarsområde. Regjeringen foreslår ikke, slik representanten antyder, at fag i skolen skal erstattes med tverrfaglige temaer med pålagt lek. Snarere foreslår vi bredere fagområder som kan legge til rette for en helhetlig tilnærming til de yngste elevenes læring og utvikling uten for mange fagskifter i løpet av dagen. Slike fagområder ligner mer på hvordan rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver er organisert, og kan bidra til en enda bedre sammenheng mellom barnehage og skole. Hvilke fagområder og hvilket innhold de ulike fagområdene eventuelt skal ha, er foreløpig ikke utredet. Det skal fortsatt være læreplaner som gir tydelige beskrivelser av det faglige innholdet.

I høringsforslaget om felles rammeplaner for lærerutdanningene slås det tydelig fast i formålet med utdanningene, at lærerutdanning rettet mot barnehage skal bygge på barnehagens innhold og oppgaver, mens lærerutdanninger rettet mot grunnskolen og videregående opplæring skal bygge på læreplanverket i grunnopplæringen. I dette forslaget skal det bli tydeligere og mer definerte krav til hva alle lærere må kunne. Vi har derfor løftet frem et sett kjernekompetanser som beskriver hva som skal være felles for alle lærere innen flere viktige og grunnleggende områder. Blant annet har ledelse av lek og læringsprosesser fått en tydeligere plass.

Svar fra Jan Christian Vestre · 26.06.2026

Jeg viser til mitt svar på spørsmål nr. 3107 fra representanten Molvær om situasjonen i Møre- og Romsdal og vil igjen slå fast at det er reelle økonomiske utfordringer i Helse Møre og Romsdal HF. Dette følges opp på en konstruktiv måte med vurderinger og tiltak både i helseforetaket og hos deres eier Helse Midt-Norge RHF.

Jeg oppfatter også at Helse Midt-Norge RHF tar på alvor de bekymringer man har i Møre og Romsdal om den interne inntektsfordelingen i regionen og balansen mellom regional og lokal økonomi. Jeg merker meg at det er igangsatt en evaluering av inntektsmodellen i regionen. I styremøte 18. juni fremkommer det videre at Helse Midt-Norge RHF vurderer ulike grep for å redusere trykket fra den totale lånebelastningen til helseforetaket.

Det er imidlertid reelle økonomiske utfordringer i helseforetaket, og jeg har merket meg at Helse Møre og Romsdal HF har vedtatt å gå videre med sitt utredningsarbeid knyttet til fremtidig struktur for sykehusene, og vurdering av mulige kutt. Dette ble enstemmig vedtatt i styremøtet 17. juni 2026. Det er styrets ansvar å se på ulike tiltak for å tilpasse driften til de tilgjengelige økonomiske ressursene, og det er viktig at tiltakene man setter inn får reell effekt på økonomien. Samtidig har jeg vært tydelig på at det ligger noen krav fra min side til pasienttilbudet i fylket. Jeg har i flere foretaksmøter stilt krav om at SNR Kristiansund skal videreutvikles, og at lokalsykehuset i Volda skal bestå. Styret forutsetter at omstillingsarbeidet gjennomføres i tråd med gjeldende lovkrav og rammer, og med god involvering av ansatte, tillitsvalgte, vernetjeneste, brukerutvalg og relevante samarbeidspartnere.

Svar fra Kari Nessa Nordtun · 25.06.2026

I 2025 og 2026 innføres et nytt system for kompetanse- og karriereutvikling for ansatte i barnehage og skole. I ny videreutdanningsordning har ikke lenger Utdanningsdirektoratet en rolle i søknadsprosessen. Det er eierne selv etter dialog med ansatte, som skal vurdere hvor mange, hvem og innenfor hvilke fagområder ansatte skal få videreutdanning. Ansatte søker direkte til universiteter og høyskoler.

Fra 2026 vil Kunnskapsdepartementet få informasjon om hvor mange ansatte som tar videreutdanning i ulike fag/fagområder gjennom Database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Tall for hvor mange som har søkt om videreutdanning og antall registrerte studenter ved studiestart for studieåret 2026-2027 vil foreligge høsten 2026. Disse tallene vil ikke være direkte sammenlignbare med tallene vi tidligere har fått gjennom Utdanningsdirektoratets søknads- og oppfølgingssystem.

Nedenfor ligger en tabell med oversikt over antall lærere som har søkt og fått godkjent søknaden sin om videreutdanning i norsk, lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring, matematikk, naturfag og spesialpedagogikk for årene 2023, 2024 og 2025. Tallene er hentet fra Utdanningsdirektoratets søknads- og oppfølgingssystem for videreutdanning.

Svar fra Jan Christian Vestre · 23.06.2026

Jeg har som representanten Molvær sikkert har fått med seg, nettopp kommet hjem etter to dager i Møre og Romsdal. Formålet med dette besøket var nettopp å få et klarere bilde av situasjonen i fylket, gjennom samtaler med både ledelse, ansatte og tillitsvalgte i helseforetaket, men også med representanter for kommunene og ledelsen i det regionale helseforetaket. Jeg er glad for at situasjonen tas på alvor lokalt, og ser også at enkelte indikatorer peker i positiv retning allerede for noen av de tiltakene som allerede er gjennomført.

Det er imidlertid reelle økonomiske utfordringer i helseforetaket, og jeg har merket meg at Helse Møre og Romsdal HF har vedtatt å gå videre med sitt utredningsarbeid knyttet til fremtidig struktur for sykehusene, og vurdering av mulige kutt. Dette ble enstemmig vedtatt i styremøtet 17. juni 2026.

Det er styrets ansvar å se på ulike tiltak for å tilpasse driften til de tilgjengelige økonomiske ressursene, og det er viktig at tiltakene man setter inn får reell effekt på økonomien. Samtidig har jeg under mitt nevnte besøk vært tydelig på at det ligger noen krav fra min side til pasienttilbudet i fylket. Jeg har i to foretaksmøter stilt klare krav om at SNR Kristiansund skal videreutvikles. Det er også uaktuelt å svekke føde- og akutt-tilbudet i Volda.

Jeg oppfatter at også Helse Midt-Norge RHF følger situasjonen i Møre og Romsdal tett, og at de tar høyde for at sykehuset kan gå med underskudd i flere år framover, innenfor regionens samlede økonomiske rammer. Dette for å legge til rette for en forsvarlig drift. Selv om situasjonen oppleves som krevende, så må selvfølgelig også Helse Midt-Norge RHF forholde seg til de vedtatte økonomiske rammer i statsbudsjettet.

Helse Midt-Norge RHF har tidligere gjort en rekke økonomiske tiltak for å tilrettelegge for det nye sykehuset på Hjelset, og for å sikre forsvarlig drift i Helse Møre og Romsdal HF. Helse Midt-Norge RHF har gitt helseforetaket lån til å dekke egenkapitalandelen på Hjelset, de har tilført likviditet i flere omganger og de har gitt ekstraordinær inntektsstøtte utover fordelingen i regionens inntektsmodell.

Helse Midt-Norge RHF vurderer fortsatt ulike grep for å redusere trykket fra den totale lånebelastningen til helseforetaket. Dette kom frem i deres styremøte 18. juni. Jeg oppfatter også at Helse Midt-Norge RHF tar på alvor de bekymringer man har i Møre og Romsdal om den interne inntektsfordelingen i regionen, og merker meg at det er igangsatt en evaluering av inntektsmodellen i regionen.

Oppsummeringsvis vil jeg igjen bare slå fast at det er reelle økonomiske utfordringer i Helse Møre og Romsdal HF, og dette følges opp på en konstruktiv måte med tiltak både i helseforetaket og hos deres eier Helse Midt-Norge RHF. Dette er imidlertid tiltak som fortsatt er i prosess, og det er for tidlig å konkludere. Jeg forutsetter imidlertid at pasientsikkerhet, beredskap, kvaliteten på helsetjenesten og ansattes arbeidsvilkår er sentrale tema i de videre vurderinger som gjøres både lokalt og regionalt.

Avslutningsvis vil jeg nevne at den bebudede gjennomgangen av spesialisthelsetjenestens

finansieringsmodell for store investeringer, som kjent, vil skje i forbindelse med helsereformen.

Svar fra Jon-Ivar Nygård · 19.06.2026

Prosjektene på E39 Breivika–Ørskogfjellet og Ørskogfjellet–Vik og E39 Vik–Molde er en del av Statens vegvesens utviklingsportefølje. I Nasjonal transportplan 2025–2036 varslet regjeringen at Statens vegvesen ville få et eget oppdrag om å vurdere gjennomføringsrekkefølgen for delprosjektene. Samferdselsdepartementet ga Statens vegvesen i oppdrag å utrede en annen gjennomføringsrekkefølge for E39 mellom Ålesund og Molde i Supplerende tildelingsbrev nr. 5 av 2. mars 2026.

Oppdraget gjelder særlig strekningen Ørskogfjellet–Molde, men skal også ses i sammenheng med resten av prosjektet og med utviklingen av ferjekaier og ferjetilbudet på sambandet Vestnes–Molde. Dette er i tråd med Nasjonal transportplan 2025–2036 der det står at «Regjeringen vil gi Statens vegvesen et oppdrag om å vurdere en annen gjennomføringsrekkefølge der E39 Molde–Julbøen, samt også ev. hengebrua mellom Otrøya og Molde i delprosjektet E39 Vik–Julbøen, realiseres først.»

På Statens vegvesens nettsider er det beskrevet hvordan de vil løse oppdraget. De fem alternativene som skal utredes på strekninga Ørskogfjellet–Molde, er ulike kombinasjoner av vei, tunnel, bru og ferjesamband. Alternativene bygger på det planarbeidet som er gjort tidligere, men krever ulike supplerende vurderinger:

1. Ferje Vestnes–Mordalsvågen og tunnel Mordal–Molde.

2. Ferje Vestnes–Mordalsvågen, bru over Julsundet og tunnel Julbøen–Molde.

3. Tunnel Vik–Otrøya, ferje Solholmen–Mordalsvågen og tunnel Mordal–Molde.

4. Tunnel Ørskogfjellet–Vik, tunnel Vik–Otrøya, ferje Solholmen–Mordalsvågen og tunnel Mordal–Molde.

5. Ørskogfjellet–Vik–Molde, uten ferje.

Min vurdering er at dette er i tråd med oppdraget som ble gitt i supplerende tildelingsbrev nr. 5. Statens vegvesen har frist 30. november for å svare ut oppdraget. Dette vil gi grunnlag for en fornyet vurdering av prosjektet ved neste fremlegg av Nasjonal transportplan, i arbeidet med ny Nasjonal transportplan 2029–2040 vil også andre prosjekter vurderes og ses i sammenheng.

Svar fra Astri Aas-Hansen · 04.06.2026

Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som avgjør saker og klager etter utlendingsloven. Et endelig avslag fra klageinstansen UNE kan bringes inn for domstolene for å få prøvd gyldigheten av vedtaket. Verken jeg eller departementet har myndighet til å gripe inn i eller påvirke utfallet av enkeltsaker, med mindre de gjelder hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Jeg kan derfor ikke kommentere den konkrete saken som representanten viser til.

Etter utlendingsloven har utlendinger med endelig avslag på søknad om beskyttelse (asyl) en selvstendig plikt til å forlate Norge. Det er sentralt for tilliten til asylinstituttet at plikten til å rette seg etter lovlig fattede vedtak fastholdes.

Svar fra Jon-Ivar Nygård · 21.04.2026

Prosjektet E39 Volda–Furene ligger i Statens vegvesens planportefølje i Nasjonal transportplan 2025–2036, jf. Meld. St. 14 (2023–2024). Prosjektet vil gi ny E39 i tunnel mellom Volda sentrum og knutepunktet Furene. I Statens vegvesens forslag til porteføljeprioritering av mai 2025 ligger prosjektet som nr. 22 av 29. Porteføljeprioritering blir gjennomgått og vurdert årlig, og ny vurdering vil være klar i mai 2026.

Statens vegvesen vurderer gjennom budsjettåret hvilke mindre tiltak som gjennomføres, f.eks. for framkommelighet og trafikksikkerhet. I 2026 skal Statens vegvesen arbeide videre med å konkretisere prioriteringene med sikte på effektiv utnyttelse av ressursene og best mulig måloppnåelse. Det er viktig at etaten har fleksibilitet gjennom budsjettåret til å gjøre nødvendige prioriteringer, for å sikre effektiv ressursbruk og for å håndtere uforutsette hendelser.

Ved stenging av E39 går lokal omkjøring i dag via fv. 655 og fv. 5894. Langtransporten blir anbefalt omrutet via fv. 60 (trafikkmeldinger og skilting). Møre og Romsdal fylkeskommune som er veimyndighet på fylkesveier prioriterer eventuelle tiltak på disse strekningene.

Justis- og beredskapsdepartementet stiller krav til responstid til brann- og redningsvesen og til politiet. Helse- og omsorgsdepartementet stiller krav til ambulansetjenesten. Nødetatene planlegger sin innsats og tar høyde for sårbare punkter lokalt, og skal være godt forberedt på å håndtere ulike situasjoner.

Svar fra Jon-Ivar Nygård · 05.02.2026

I Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036 ligger prosjektet E39 Vik–Molde (Møreaksen) i Statens vegvesens utviklingsportefølje.

Det er vedtatt reguleringsplan og gjennomført ekstern kvalitetssikring (KS2) for Møreaksen. Det innebærer at det foreligger en plan for gjennomføringsrekkefølgen i prosjektet. Det kan imidlertid være grunnlag for en annen gjennomføringsrekkefølge, der deler av prosjektet realiseres tidligere for å gjøre det mulig å realisere noe nytte for trafikantene selv om det ikke er midler til å bygge hele prosjektet slik det er planlagt.

For at prosjektet skal kunne få en fornyet vurdering ved neste fremlegg av Nasjonal transportplan vil regjeringen gi Statens vegvesen i oppdrag å vurdere en annen gjennomføringsrekkefølge der E39 Molde–Julbøen, samt også ev. hengebrua mellom Otrøya og Molde i delprosjektet E39 Vik–Julbøen, realiseres først. Vurderingen skal gjøres med tanke på gjennomførbarhet, kostnader og nytte. Jeg legger opp til å gi oppdraget i tide til at prosjektet kan få en fornyet vurdering ved neste fremlegg av Nasjonal transportplan.