Nora Jungeilges Heyerdahl

Svar fra Anniken Huitfeldt · 22.12.2021

Det er beklagelig at forholdet mellom Kina og Litauen blir stadig mer anspent en siste tiden. Litauen fremhever at «ett Kina»-politikken ligger fast. Norge, i likhet med de fleste andre stater, fører også en ett-Kina-politikk. Dette innebærer at vi ikke anerkjenner Taiwan.

Vi har stor forståelse for at konflikten med Kina er krevende for Litauen. Vi har uttrykt vår støtte til Litauen både bilateralt og i rammen av NB8-samarbeidet.

Det er uakseptabelt at Kina benytter utilbørlig politisk press og straffetiltak mot Litauen. Jeg forstår at EU-kommisjonen nå kartlegger de faktiske handelshindringene og å bakgrunn av dette vil vurdere å bringe saken inn for WTOs organer. Norge vil følge saken nøye.

Det er også svært beklagelig at kinesiske myndigheter har pålagt den litauiske ambassaden i Beijing store begrensninger Vi forventer at Kina etterlever sine forpliktelser under Wien-konvensjonen om diplomatiske samkvem.

En åpen og regelbasert verdenshandel er en grunninteresse for en liten, eksportrettet økonomi som Norge. Kina er Norges største handelspartner i Asia, både på eksport- og importsiden. En frihandelsavtale vil bidra til bedre betingelser for norsk næringsliv. Vi må fremme norske interesser på en helhetlig måte. En stans i frihandelsavtaleforhandlingene med Kina vil ikke bidra til å bedre forholdet mellom Kina og Litauen, men snarere bidra til en ytterligere polarisering i internasjonal politikk. For at vi skal klare å løse de store utfordringene verdenssamfunnet står overfor, trenger vi engasjement og samarbeid, også med Kina.

Svar fra Jan Christian Vestre · 22.12.2021

Pandemien krever fortsatt strenge tiltak for å begrense smittespredning av korona, og disse rammer dessverre både næringsliv og den enkelte hardt. Regjeringen har derfor valgt å innføre flere tiltak for å dempe de negative konsekvensene av de smittevernrestriksjoner som er iverksatt, herunder å gjeninnføre ordningen for dekning av tapt varelager som gjaldt for perioden fra november 2020 t.o.m. april 2021.

Ordningen ble i sin tid etablert til dels lang tid etter at den aktuelle støtteperioden var tilbakelagt. Nå vil vi få den på plass før varene er tapt. Det gir oss en mulighet til også å vurdere alternativer mht. hva som skal skje med disse varene. Regjeringen mener at bedrifter bør kunne gi bort varer til veldedige formål dersom de ikke kan benytte seg av eller selge før varene går ut på dato.

Jeg har stor tillit til at Norge har et næringsliv som vil merke seg denne oppfordringen og som vil bidra der de ser de kan.

Ordningen med dekning av kostnader for tapt varelager er per i dag ikke godkjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Ordningen kan ikke tre formelt i kraft før denne godkjennelsen foreligger.