Ola Svenneby

Svar fra Kari Nessa Nordtun · 05.06.2026

Faget religion og etikk i videregående skal blant annet bidra til å gi elevene kunnskap om mangfoldet av religioner og livssyn. Opplæringen skal ifølge læreplanen blant annet bidra til forståelse av kulturelt mangfold og identitet gjennom kjennskap til ulike religioner og livssyn og til de ulike tradisjonenes indre mangfold.

Det er ingen godkjenningsordning for lærebøker i Norge. Utvelgelse av innhold i en lærebok gjøres av forfatter, redaktør og forlag. Opplæringen i norsk skole skal følge læreplanene og målene disse har. Det opereres ikke med noe fast pensum og ingen lærebøker er obligatoriske. Lærere velger selv hvordan de legger opp undervisningen og hvilke lærebøker eller læremidler de benytter, så lenge målene i læreplanene følges.

Læreplanen i religion og etikk nevner ikke jødedommen særskilt, men den nevner heller ikke flere av de andre store verdensreligionene særskilt. Et av læreplanmålene legger opp til at «eleven skal kunne presentere og sammenligne noen sentrale trekk ved østlige og vestlige religions- og livssynstradisjoner, inkludert kristendom og islam». La meg benytte anledningen til å understreke at denne formuleringen ikke kan leses slik at opplæringen knyttet til dette målet er begrenset til disse to religionene. Jeg mener faktisk at det i opplæringen vil være vanskelig å ikke inkludere jødedommen dersom elevene skal kunne nå både dette og andre mål i læreplanen.

Jødedommen er, som representanten Svenneby er inne på, historisk nært knyttet til utvikling av kristendommen som egen religion. Jeg er opptatt av at alle elever i norsk skole får god kunnskap om kristendommen. Dette innebærer også kristendommens nære bånd og likheter med andre store verdensreligioner. I denne sammenhengen er det nærliggende å særlig tenke på religioner som for eksempel jødedommen. I Norge har vi som innbyggere ulik bakgrunn og ulik tilknytning til religion og livssyn. Å bevare og videreutvikle et fritt samfunn gjør vi best gjennom å bygge videre på å ha gjensidig respekt og forståelse for hverandre. Både gjennom å bygge på felles verdier, men også kunne glede seg over mangfoldet Norge består av. Dette er en viktig del av skolens virksomhet og har derfor også en bred omtale i den overordnede delen av læreplanverket for Kunnskapsløftet, men også i spesifikke fag som blant annet historie, samfunnskunnskap og religion, livssyn og etikk.

Jeg er trygg på at lærere i religion og etikk har kompetanse og erfaring nok til å ikke utelate en verdensreligion som jødedommen fra undervisningen. Dette selv om den eksplisitt ikke nevnes i den omtalte læreboken. Læreplanene er som kjent bygget opp slik at de må tolkes og undervises i ut fra både historisk kontekst og samfunnsmessig kontekst.

Svar fra Kari Nessa Nordtun · 15.05.2026

Representanten spør om ikke jeg føler for å delta i debatter som er en del av mitt samfunnsoppdrag. Det enkle svaret på det er at jeg selvsagt ønsker å delta i debatter som ligger til mitt ansvarsområde. Jeg deltar da også i mange debatter og på mange arenaer for å drøfte faglig og politisk hvordan vi kan sørge for at alle barn får mulighet til å lære, delta og utvikle seg.

Jeg får mange henvendelse til enhver tid, og noen ganger er det ikke mulig å stille på kort varsel. Jeg ser fram til flere debatter framover både med representanten Svenneby og andre medpolitikere.

Svar fra Kari Nessa Nordtun · 15.05.2026

Regjeringen har tatt flere viktige grep for å begrense ukritisk bruk av KI i grunnskolen. Jeg har hele tiden vært tydelig på et føre var-standpunkt og på at elevers bruk av digitale enheter og kunstig intelligens skal være læringsfremmende. Elever på barnetrinnet er i en fase der de skal lære å lese, skrive og regne, utvikle konsentrasjon, kritisk tenkning og kreativitet. Da er det avgjørende at de bruker tid på å jobbe med læringen, fremfor å be KI om å gjøre jobben for dem. Det er derfor særskilt viktig med en restriktiv tilnærming til hvordan KI brukes.

Utfordringene vi har med styring av digitalisering, skjermbruk og KI i skolen er ikke knyttet til teknologien alene. Det er skoleeierne og skolene selv som bestemmer hvilke læremidler og læringsressurser som skal brukes i undervisningen. Dette gjelder i utgangspunktet også for skjermer og KI. Siden de fleste elever i norsk skole i dag har tilgang til en egen digital enhet gjennom skolen, og siden skolene har begrensede muligheter til å styre elevenes nettbruk på skolen, så vil også elevene i stor grad ha tilgang til KI når de ikke skal ha det.

Derfor er jeg overbevist om at det er nødvendig å tenke annerledes om hvordan elevene jobber med digitale enheter enn vi har gjort tidligere. Elevene må bli gode i bruk av digitale teknologier når den tid kommer, men nyere kunnskap tyder på at vi må tenke annerledes om rekkefølgen på læringen og når ulike teknologier introduseres. Som jeg tidligere har vært tydelig på, mener jeg det betyr at vi må være mer bevisste på ulempene ved bruk av digitale enheter, særlig for yngre elever. Eksempelvis finner studier av én-til-én-ordninger med digitale enheter ingen effekter eller negative effekter på læringsresultater. I tillegg viser mange undersøkelser negative sammenhenger mellom mye skjermbruk, distraksjon og dårligere læringsresultater.

Både gjennom oppfølging av Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og grunnopplæringen, og som følge av direkte oppdrag fra meg, gir Utdanningsdirektoratet nå støtte og veiledning om KI. Eksempler er at de har publisert KI-råd i skolen og laget en kompetansepakke om KI for undervisning og prøver, som de oppdaterer fortløpende. Kompetansepakken om KI skal støtte lærere, skoleledere og skoleeiere i å håndtere fremveksten av kunstig intelligens (KI). Den skal gi grunnleggende innsikt i KI, og hvordan KI bør ses i sammenheng med læreplanene og pedagogisk praksis. Kompetansepakken har nå tre moduler. Modul 1 gir lederstøtte til skoleledere- og eiere og omhandler vurdering av tjenester som benytter kunstig intelligens, med tanke på personvern, informasjonssikkerhet og alderstilpasning. Modul 2 er orientert rundt læring og underveisvurdering, læreplanforståelse og reflektert bruk av KI i undervisningssituasjoner. I modul 3 finner skolene støtte til hvordan de kan ta i bruk KI-verktøy i undervisningen og kjennskap til hvilken rolle og påvirkning KI-verktøy kan ha for elevenes opplæring.

De aller fleste skoleledere og lærere rapporterer om balansert bruk av digital teknologi i grunnskolen. Vi ser likevel at det kan være formålstjenlig å tydeliggjøre at bruken av digital teknologi skal begrenses i opplæringen av de yngste elevene. I august 2025 sendte derfor Utdanningsdirektoratet, på oppdrag fra meg, to forslag til endringer i læreplanverket på høring. Forslagene omhandlet å presisere at digitale enheter skal brukes med særskilt varsomhet og ikke dominere undervisningen for elever på 1.-4. trinn. Å være føre-var og unngå ukritisk bruk av KI var blant mange underliggende hensyn i denne presiseringen. Høringen vil bli fulgt opp med endringer i læreplanene for fag og overordnet del og nye forskrifter vil være gjeldende fra skoleåret 2026-2027.

Som jeg nevnte i mitt svar til representantforslag 241 S (2025-2025) om å forhindre juks med kunstig intelligens i skolen, er det igangsatt en prosess med å gi et ytterligere oppdrag til Utdanningsdirektoratet om bruk av KI i skolen. Teknologi og KI får stadig større betydning i samfunns- og arbeidsliv, og elevene må derfor også utvikle forståelse for teknologiens muligheter, begrensninger og etiske sider. Sannsynligheten for at elever på 5.-10. trinn bruker KI utenfor skolen er også svært høy. KI-bruk i undervisningen må gjennomføres med varsomhet, men elevene må også få en gradvis trygg, god og hensiktsmessig innføring i KI-bruk. Derfor er det viktig at skoleeiere, skoleledere og lærere har relevant kompetanse og tilgang til gode KI-verktøy.

I forbindelse med utviklingen av oppdraget inviterte jeg partene til et uformelt diskusjonsmøte om bruk av kunstig intelligens i grunnopplæringen i mars 2026, der vi også var inne på betydningen av tydelig innramming og retningslinjer for bruk.

Utdanningsdirektoratet bruker løsningen Safe Exam Browser til eksamensgjennomføring. Dette medfører at tilgangen til andre ressurser på elevenes maskiner stenges. Denne nettleseren er en spesialtilpasset løsning som er bygget inn i administrasjonssystemet for eksamen, og kan derfor ikke direkte tas i bruk til andre formål i sektor. For å bruke denne nettleseren lokalt, til undervisnings- og prøvesituasjoner som tentamen, vil det i mange tilfeller kreve en løsning for administrasjon og kontroll for å sikre at elevene bruker løsningen på en riktig måte. Safe Exam Browser er basert på åpen kildekode og er derfor tilgjengelig for skoler som ønsker å benytte denne. Dette er dermed en lokal vurdering som den enkelte skoleeier må gjøre.

Jeg vil også vise til Prop. 1 S (2025-2026), Innst. 12 S (2025-2026), Vedtak 260, der Stortinget har bedt regjeringen utrede behovet for en nasjonal ordning for å gjøre låste nettlesere tilgjengelig for alle skoler for bruk i undervisning. Kunnskapsdepartementet jobber med å følge opp anmodningsvedtaket i oppdraget til Utdanningsdirektoratet om bruk av KI i skolen. Det er viktig at oppdraget klargjør formålet med å utrede sikker nettleser, men ikke låser oppdraget til denne ene spesifikke teknologien. De økonomiske og administrative kostnadene ved forslaget må også utredes.